8/29/2019

Episode 217 - Kommunene trenger teknisk ekspertise

Podkasten Teknisk Sett diskuterer mangelen på ingeniører i kommunene. Gjestene, Kjetil Lein (NITO) og Poul Enger (Tekna), peker på utfordringer med rekruttering, spesielt innen bygg og IT. De mener at kommunene må bli flinkere til å selge seg selv til unge talenter, og at det er viktig med etter- og videreutdanning. Teknisk sett er en viktig del av velferden, og politikerne må forstå at det er nødvendig å satse på dette området.

00:00

Podkasten diskuterer utfordringer med å rekruttere ingeniører i kommunal sektor og viktigheten av kompetanse for fremtidig utvikling.

14:34

Det er økende behov for høy kompetanse i kommunene for å tiltrekke ingeniører og håndtere fremtidige utfordringer.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her med Odd-Rikard Valmått. Jan.

Og Rikard, nå er det nok mange lyttere som er litt mer fornøyde enn før. Jeg håper det. Vi har investert en del i studio her nå. Jeg tror det er bedre lyd enn vi har hatt før også. Ja, det tror jeg også. Vi har jo headset på nå, og så har vi skumgummi på veggene, og så har vi ny forforsterker. Ja, at du trenger forforsterker, det har jeg egentlig aldri tenkt på. Nei. Jeg har aldri falt meg enn. Ikke effektforsterker heller, for den saks skyld. Nei, jeg kommer gjennom...

Lyddemping derimot, det har jo vært bra. Men jeg vet at du har jo mottatt e-poster fra lyttere som sier at nå må vi forbedre lyden. Ja, det får vi fra tidene, og det gjør vi nå med kontinuerlig. Vi håper det er bedre nå da. Hvis ikke så er det bare å sende en e-post til orv1tv nå.

Takk for det, Jan. Nå ser jeg boksen bli full. Du, Andrik Art, i dag skal vi egentlig innom et tema som kommer til å pense innom mange av de 683 favorittområdene dine. Ja, og vi skal legge oss litt, ikke helt opp på valgkampen, men vi skal legge oss opp på den ingeniørmessige utfordringen som...

Som også er en del av valgkampen som ofte ikke kommer så godt fram. Ja da, det er viktig å følge med, og dette er av Kalle, det er jo litt sånn forsøk på valgstending fra oss. Vi skal snakke om ingeniørkompetanse i kommunen Norge. Der fikk du en telefon, Rikard. Kanskje var det en lytter allerede som tenkte at...

Nå må han roe seg. Men for å snakke om dette så har vi jo fått med to som står i det og har stått i det lenge, nemlig vicepresident i NITO, Kjetil Lein. Velkommen. Takk for det. Du har jo seks år bak deg som leder i NITO-kommunen.

Ja. Og der har det vært mye kompetansediskusjoner, tenker jeg. Det har det. Ja. Kommunesektoren, ja, spennende sted å jobbe, men vi har noen utfordringer. Hvor er det skoen trykker spesielt nå? Nei, det er både det med å rekruttere ingeniører generelt, men også spesiell kompetanse som teknisk sektor trenger. Og da er det spesielt innenfor byggsektor og IT-sektor som det kanskje peker seg litt ut.

Ja, men bygg og IT, er det fordi det er vanskeligere fag nå enn før, eller er det fordi det er mer trøkk enn før? Det er mer trøkk, og det har vel alltid vært et behov for den type kompetanse.

Med de spørsmålene vi ser nå framover, så innenfor villere, våtere klima og vann- og avløpsproblematikker, så er det vel også bevis nå at man trenger kompetanse innenfor den sektoren. Ja, du er jo selv ansatt i en kommune, så du har jo erfaring her. Jeg har det. Jeg bruker å si at jeg har vært heldig og vært alltid fra grøfta til teknisk sjef, så jeg har prøvd det meste innen teknisk sektor.

Og nå er det Kongsvinge kommune som nyter godt av din kompetanse. Akkurat nå er det jo en dag i uka. Ja, ikke i grefta. Dessverre på kontor, men resten er for NITO i en periode nå da. Ja, vi får introdusere...

Den andre gjesten, som jo da selvsagt er fra Tekna, når vi har deg fra NITO, Kjetil, det er Poul Enger, hovedtilsvalt i Tekna Oslo kommune. Velkommen, Poul. Takk for det. Du har noen kjeppester du også om dette temaet. Ja, vi sliter jo innimellom med å få tak i senurkompetanse. Det er jo en gjennomgangsutfordring i flere kommuner. Vi ser...

spesielt i Oslo kommune. Skal han overta at Rikard noen uker, hvis du vil? Nei, jeg er nok for gammel der, prøver jeg. Men det er jo litt rart at selv Oslo kommune, hvor det er så stor ingeniørtettet i Oslo, også sliter. Men det er jo det private som tenker da. Det er jo det. Vi har jo mange, men vi har også veldig mye behov for teknisk tung kompetanse. Vi har jo veldig mange spennende oppgaver og veldig spennende utfordringer.

krever mye utdannelse og mye kompetanse og mye erfaring. Og vi har jo mange som driver med det, men vi skulle jo hatt mange flere. Men de forsvinner jo ut i det private. Men dere er jo, etter hva jeg forstår, borti 500 ansatte i ...

Plan- og byggetaten. Det stemmer, jeg jobber da i plan- og byggetaten. Ja, det er der hvor du jobber. Det er jo kjempestort å være i en norsk kommune. Ja, ja. Men likevel mangler dere kompetanse. Ja, det er lett å få inn nyheterne. Fordi det er, spesielt for eksempel på plan, det er jo det største planmiljøet i landet. Så det trekker jo faktisk en del. Men likevel er det jo, og vi har mange forskjellige fagmiljøer hos oss,

Og det er jo lett å få inn de utdannede, og så er de noen år, og så forsvinner de ut til det private næringslivet. Ja, for det er ikke dumt å ha på CV når man har jobbet i kommunen. Nei, det tror jeg er veldig bra for CV. Er det til konsulentene de fleste går? Ja, det er mange som går til de profesjonelle aktørene som forholder seg til oss næringslivet.

De ser jo de som de har som saksbehandlere som de er godt fornøyde med. De blir headhentet ut til da. Og ledd inn igjen. Ja, hos oss ikke fullt så utstort grad som andre etater skjer, men det skjer jo veldig stor grad rundt omkring.

Når Oslo kommune har også problemen her, hva skjer da med de knøtt små kommunene rundt omkring i landet? Det er jo mange kommuner som sliter med å få dekka posisjonen sine i det helt tatt. Det er jo en utfordring.

Kjetil, hva er din erfaring? Her snakker vi om et kjempemiljø som fortsatt har utfordringen med å skaffe kompetanse. Superinteressant å høre, og vi har jo sagt at hvis man skaffer bredere miljø, så vil det bli lettere å skaffe den kompetansen, så det er jo litt interessant å se at man sliter der også. Nå har man jo de store miljøene, og jeg tenker at da har man også en viss kompetanse. Det er jo verre for de kommunene, for Norge består jo av små og mellomstore kommuner.

små fagmiljøer, så det er klart at totalkompetansen der er nok betydelig lavere enn i de store kommunene. Og den store faren med å mangle den kompetansen, det er at vi er usikre på om kommunen rett og slett har nødvendig kunnskap for å gi varetak om kommunens arbeidsoppgaver, og derav også fellesskapets interesser innenfor det

teknisk område. Men hva med disse interkommunale samarbeidene da? Det kan jo løse kanskje noe. Ja, noen sier at kan du ha interkommunale samarbeid, kan du like godt slå sammen kommunene. Ja, det er kanskje ikke så vondt det. Men det er noen som heller vil sånn midt i mellom, og da blir det interkommunale selskap. Men det som er litt interessant å legge merke til med de interkommunale selskapene,

at de sliter mindre med å rekruttere ingeniørene, men når kommunen selv dreier med det, så var det vanskelig å få tak i en vann- og avløpsingeniør, for eksempel. Men er det for at det større miljøet, eller? Det blir et bra, mer tettere miljø, og så har de høyere lønninger. Selvkostområdet, vet du. Lønn er jo et klassisk tema på disse tingene. Det er jo...

Kanskje ikke så mange som vet, men det er jo faktisk ofte høyere lønn, startlønn for helt nyutdannet i kommunalsektor. Men det akselererer fortere i det private? Ja, det tar ikke mange år før det private har tatt igjen og har mye høyere lønn. Så derfor, nyutdannet er, i hvert fall i Oslo kommune, det får man. Det er ikke vanskelig å få tak i. Men det hender at man må bruke nyutdannet til...

Ting man helst skulle hatt. Vi kunne spørsmålet blitt da, hvor gode er kommunen på å beholde ingeniørene? Hvor legger man inn krutter på etter- og videreutdanning, trivselstiltak, ting som gjør at ingeniøren velger å bli og være ordentlig? Hva er din erfaring med det?

Der er det jo en fordel i de litt mindre kommunene. Der er det mer stabile. Har du fått det minst, så er det en ting kommunene skal vi ikke gjøre. For de er gode på en ting, og det er involvering, at du føler at du får eieforhold til det du er med på. Det er særlig de mindre kommunene gode på. Du er med i råd med teknisk sjef, rådmann, du får stor innflytelse på hverdagen din, og det er spennende. Og det gjør at mennesker føler at de har en viktig jobb.

og gjerne blir i lengre grad enn kanskje i de store kommunene, hvor det er mer gjennomtrykk. Det har vært et tema som har kommet opp her, og det er ikke alt. Vi lagde jo en podcast med Raimond Johansen her i Arndalsuka, og han var jo opptatt av dette med modige politikere, at også politikerne har et ansvar her for å heve kanskje litt ambisjonen og gjøre det spennende å jobbe i kommunen. Jeg vet ikke hva erfaringen er med det på. Dere liker vel utfordringer? Det gjør vi, og

Jeg vil jo faktisk anbefale, hvis man er en ung, fremmedstormende og ambisjøs teknolog med tro på seg selv, byen i en liten kommune. Ingen annen sted får så mye ansvar og så mye varierte utfordringer. Du blir kastet etter dypt vann, og du får ansvar for veldig mye, veldig tidlig. Nå er det jo på en måte dumt å si at vi snakker om CV-bygging og at det skal videre, men ja.

Ja, folk er jo opptatt av det da. Kommunen Norge stedvis skriker jo etter kompetansen, og hvis du da tar sjansen og reiser ut og begynner å jobbe i distriktene, så den erfaringen du får der er gull verdt. Men er kommunene gode nok til å si det? Og det tror jeg ikke altså. Vi ser i stillingsannonser så er det høye fjell og jaktmuligheter og fiske og...

Altså det må man slutte med, man må få inn og beskrive kompleksiteten i arbeidsoppgavene, utviklingsmulighetene der og være der, det trigger unge mennesker, ikke minst klimaspørsmål, bærekraften, hvordan skal nå kommunen legge opp for å få god sirkulær økonomi, god bærekraft i kommunen, dette kan unge mennesker tenke seg å være med på, vet du.

Det må man selge ut. Bli litt mer nær dette, kanskje? Ja, kanskje det. Kanskje man blir litt for rund. Men er kommuneøkonomien også et hinder? For det er mye fattige kommuner som ikke har råd til så mye av de her ambisjøse målene som kanskje ungdommen setter seg. Det er det. Og selv om det er trist, så har jo sånn som Askøy-skandalen og det som også skjedde i Oslo kommune,

vært med og bevisstgjort behovet for gode vann- og avløpssystemer, og at det trygte å drikke vannet vårt,

Så det har nok økt bevisstheten både hos vanlige innbyggere, men også politikerne. En liten spark bak til politikerne er at jeg tror nok de synes det er litt kulere å åpne en ny vei og et nytt sykehjem, enn å satse på infrastruktur som vann og avløp og nye veier. Som ikke er synlige. Ja, og der tar de kanskje litt feil, for ønsker vi lykkelig innbyggere, så må de tekniske velferdstjenestene være tipptopp. Jo, men vi har jo et dilemma, nemlig at vi som innbyggere tar jo mange ting for gitt, da.

Det er jo en ting, Odd-Rikard, som vi har snakket om. Du kan jo fortsatt gå og glede deg over oppvaskmaskinen. Absolutt. Folk gjør ikke det lenger. Nei, vi tar alt for mye for gitt. Alt for mye for gitt. Så det er jo litt tilbake til oss som innbygger også, at vi stiller jo fantastisk høye krav og legger liksom dette. Vi bare forventer at det skal virke.

Det er jo mye ting som trenger teknologi hele tiden, og det er jo viktig at man får på plass. Det er jo veldig viktige oppgaver overalt.

Men når vi nå står i 2019, hvordan ser dere på, dere sitter jo begge i store organisasjoner som organiserer den arbeidskraften, hvordan ser dere på utviklingen, altså hvilke typer kompetanse vil det være behov for nå da, fremover? Er det tydelige spor i dreining, eller hvis det nå sitter en student og hører på, hva bør en student gjøre for å få en av disse jobbene? Ja.

Og kommunene må ut på banen og si noe for at unge mennesker i dag ønsker å utgjøre en forskjell. Og det er klart at når hører du en kommune si noe om at hvis du kommer til oss så kan du være med å sette preg på hvordan det skal se ut i vår kommune om 1, 3, 10, 15, 30 og 50 år frem i tid. Hvor veier skal bygges, hvor den nye skolen skal legges.

Alle de der interessante tingene som er, alle bor jo i en kommune, og kunne være med og bygge den kommunen og få den til å bli en bra kommune for innbyggerne, det må vi bli flinkere til å si noe om, og det vil kanskje lokke unge dit.

Ja, det er jo akkurat som jeg sa i sted, som ung teknolog i distrikts-Norge, så får du jo muligheten for å jobbe med plan, for eksempel. Så kan planlegger være kommuneplanlegger. Sette spor for mange år fremover. Du får veldig mye ansvar med en gang. Et annet tema er jo, du, Paul, jobber jo som senior rekrutterer og driver. Digitaliseringen av eksisterende materiale og annet, det er jo noe med å

Få litt fart på prosessene, kanskje? Her skjer det mye. Bare de siste fem årene har det skjedd enormt mye. Folk forventer jo at ting skal være tilgjengelig hele tiden, døgnet rundt, hjemmefra. Og det er kommunen Norge, i hvert fall i Oslo kommune, så gjør vi mye spennende her.

Det er jo motiverende for dere som jobber også å se at ting går fort. Det er veldig gøy. Og riktig. Ikke fort og galt, men fort og riktig. Nei, det er veldig gøy. Det er en ting jeg har lurt på. Oslo kommune har jo et virkelig stort miljø, ledende miljø. Men skjer det noen kompetanseoverføring til småkommuner? Blir det oppringt av folk i mindre kommuner for å få råd? Det skjer jo selvsagt, men jeg har ikke oversikt til det.

Har dere sånn avslutningsvis her noe syn på dette med politikere og ingeniørkompetanse? Vår erfaring, Madrik Art, er jo at det er få politikere, hvertfall på riksnivå, som har teknologiutdannelseskompetanse. Sånn på papiret. Veldig få. Og

Hva er status der? Som vi var inne på, det har skjedd veldig mye de siste årene, og det her kommer til å bare øke mer i samtiden. Så det blir behov for mer og mer tung kompetanse til å lage alle de nye tingene. Da trenger man folk med høy kompetanse, og det må kommunene skjønne at de må satse på. Og skal de tiltekke seg de gode hodene for det, så må de også kunne tilby rammevilkårene som gjør at folk kommer til å

For det er jo en av de tingene som man snakker om med senere kompetanse, det er jo, man får jo interessante oppgaver, så det er ikke derfor folk går til det private, men det er fordi at man ser for eksempel, har jeg råd til å jobbe med disse spennende oppgavene ved fagmiljøet i Oslo for eksempel, eller når man tjener kanskje 100 000 i år og mer i privatsektor, eller kanskje mer.

Nei, der har vel dere en jobb å gjøre, Kjetil? Ja, det er klart. Innlønn og tariff, det er et evig spørsmål, og det er lønn medlemmene våre, både i Tekna og NITO, lever av. Så vi kjemper en daglig kamp for de tingene. Men de er ikke helt uinteresserte i oppgaven, eller? Nei, vet du, vi er jo litt fagidioter og nerder alle mann. Men tilbake til kommunene, så sier jo studentene at de er helt fraværende på utdanningsinstitusjonene.

Og der er det private bedrifter og huker tak i dem først. De store, sånn som Oslo og Bergen, hører jeg dukker opp. Men de små og mellomstore er jo fraværende. Men har utdanningsinstitusjonene, burde de hatt litt mer fokus på det større ansvaret? Jeg er veldig usikker på om ansvaret ligger der, men...

Med den nye regionreformen, kanskje kommunene kunne gjort noe spennende der sammen. Det er ikke sikkert hver enkelt kommune trenger å reise ut, men at man i sitt distrikt kanskje signaliserer noen behov for kompetanse. Og Rikard, her kunne vi holdt på lenge. Ja, det er et stort område, ja. Hva er din oppsummering?

Vi har vel generelt litt for lite output av ingeniører, tror jeg. Sånn at det blir mangelvære. Det er jo litt av forklaringen. Det er ikke bare kommunen Norge som mangler ingeniører. Og fremtiden ser jo ikke ut til å bli mindre ingeniørtung, snarere tvertimot. Det er noen som har gått en liten omvei og fikset ting selv.

finne bra folk med høy kompetanse og så må man omskolere dem internt det går også an ja, der er kanskje kommunen en bra mulighet de er litt mer fleksible til intern opplæring tror jeg enn andre

Kjetil Lein, vicepresident i NITO, og Paul Enger, hovedtilsvart i Tekna Oslo kommune. Takk. Dette var interessant, men vi får jo bare ønske at resultatet av valgkampen i Norge blir sånn at dere får fora opp under en del av ønskene deres. Takk. Hvilke politikere går til valg på rør? Ja, det er ikke rør noen ganger. Takk.

Undertekster av Ai-Media

Nævnt i episoden

Teknisk Sett

Podkastens navn, fra TU

Podkastens utgiver

Jan Moberg

Podkastens vert

Odd-Rikard Valmått

Podkastens medvert

NITO

Norske Ingeniørers og Teknologforbund

Kjetil Lein

Vicepresident i NITO

Tekna

Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forening

Poul Enger

Hovedtilsvart i Tekna Oslo kommune

Kongsvinger kommune

Kommunen der Kjetil Lein jobber

Oslo kommune

Kommunen der Poul Enger jobber

Plan- og byggetaten

En etat i Oslo kommune

Askøy-skandalen

En skandale som involverte vann- og avløpssystemer

Arndalsuka

En årlig festival i Arendal

Raimond Johansen

En person nevnt i en annen podcast

Klimaspørsmål

Et tema som er viktig i kommunene

Bærekraft

Et tema som er viktig i kommunene

Sirkulær økonomi

Et tema som er viktig i kommunene

Regionreformen

En reform som endrer kommunestrukturen i Norge

Valgkampen

Politisk kampanje

Distrikts-Norge

Områdene utenfor de største byene i Norge

Digitalisering

Prosessen med å gjøre ting digitale

Kompetanseoverføring

Deling av kunnskap og erfaringer

Riksnivå

Nasjonal nivå

Teknologiutdannelseskompetanse

Utdannelse innen teknologi

Tariff

Avtale om lønn og arbeidsvilkår

Utdanningsinstitusjonene

Skoler og universiteter

Kommunen Norge

Samlet betegnelse på alle kommuner i Norge

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Kjetil Lein

Guest

Poul Enger

Lignende

9/17/2020

Teknisk sett

Episode 291: Utfordringene for Norge framover

Se mer

9/5/2019

Teknisk sett

Episode 219 - VALG: Vi må ha orden på infrastrukturen

Behovet for vann og kloakk i bakken, bredbånd, veier, digitale tjenester og mye annet som kommuner har ansvaret for drukner i krangelen om bompenger og rikspolitiske fanesaker når politikerne sloss om oppmerksomheten. Vi fortsetter der vi slapp i forrige uke, og snakker med kommuneingeniør og teamleder for trafikk og vegdrift i Kongsvinger, Kjetil E. Lein. Han er også visepresident i Nito, og vet litt om de kommunale behovene for moderne infrastruktur og hva det koster. Cand Scient Pål Enger er seniorrådgiver i Oslo Kommune i Plan- og Bygningsetaten. Han er også hovedtillitsvalgt i Tekna, og vet godt at selv landets mest folkerike kommune må ha orden på infrastrukturen.

Se mer

9/28/2017

Teknisk sett

Episode 89 - Jakten på bedre inneklima

Noen fryser, andre er for varme. Det virker umulig å gjøre alle fornøyde med inneklimaet. Men hvordan kan vi løse disse utfordringene ved hjelp av avansert sensorteknologi og fjernstyring? Og kan Odd Richard sette bort driften av sitt eget hus? Vi har fått med oss konsernsjef Jon Valen-Sendstad i GK-gruppen for å fortelle mer om mulighetene.

Se mer

10/1/2021

Teknisk sett

Episode 383 – Bodø-spesial IV: Nils Kristian Nakstad i Enova

Se mer

11/29/2021

Teknisk sett

Episode 398 – Administrerende direktør i Norkart Bent Brugård

Se mer

9/1/2016

Teknisk sett

Episode 33 - TU Talk - Digitaliseringsbaromenteret.

Denne uka byr vi rett og slett på en gjestepodcast fra TU Talk - med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på besøk. Hun er også professor i biomedisinsk optikk og fotonikk, og ikke minst gründer! Denne podcasten er en del av TU Talk - serien. Temaet er digitalisering i arbeidslivet, og Tekna har akkurat publisert sitt digitaliseringsbarometer. Ligger Norge lang fram i digitaliseringen, og er vi i det minste bedre enn svenskene? Svaret er et soleklart «Njaaa». – Vi er halvflinke. Det store bildet er OK, men vi ligger etter på digital kompetanse. Overraskende mange bedrifter er digitalt uerfarne, forteller Lise Lyngsnes Randeberg. I dagens samtale får vi høre mer om hva som er bra, og hva som mangler i den norske digitaliseringen. For nå nytter det ikke lenger å tro at man skal slippe unna digitaliseringen av sin egen arbeidsplass. Rapporten kan du lese her (PDF): http://ikt.tekna.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknas-digitaliseringsbarometer.pdf

Se mer

3/2/2017

Teknisk sett

Episode 59 -Framtiden trenger ingeniører

Ingeniøryrket er under press, spesielt innen oljesektoren. Men ingeniørene i ukens podcast er ikke i tvil: – Når jeg ser inn i krystallkulen min, så ser jeg at dette er et av de yrkene som vil vare lengst, sier Odd-Richard Valmot. Han endte opp som mangeårig journalist i TU, men har bakgrunn som bergverksingeniør. TU-sjef Jan Moberg er også ingeniør, og denne gangen har de hentet med seg Nito-president Trond Markussen for å snakke om framtiden for ingeniøryrket. Når ingeniøryrket har lavere rekruttering enn tidligere, skyldes det både oljenedtur, statistikk og hvilke råd elevene får på videregående skole. Men det er ingen grunn til pessimisme for dette yrket, mener Nito-presidenten. – Ingeniøryrket har framtiden foran seg, og vil se en utrolig vekst, sier Markussen. Behovet er stort i kommunal sektor framover, spesielt vann og avløp. Men også innen IKT, helse og bankvesen. I framtida vil vi se en hel rekke nye yrkesmuligheter. – Nå kommer den kognitive teknologien, kunstig intelligens. Det framtidige samfunnet trenger noen slags vaktmestere til å ta seg av teknologien, og det er hva ingeniørene gjør. De vil spille en veldig viktig rolle, mye lenger enn andre yrker, sier Odd Richard. (Nito eier 50 prosent av TU Media AS og Trond Markussen er, som president i Nito, styremedlem i TU Media AS.)

Se mer

10/11/2018

Teknisk sett

Episode 149 - Ivar Horneland Kristensen logger ut fra Tekna og hyller kreative teknologer

Avtroppende generalsekretær i Tekna, Ivar Horneland Kristensen, er nå blitt administrerende direktør i Virke. Det betyr også at han ikke lenger er styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Vi ønsker Ivar lykke til i den nye jobben, og benytter anledningen til å snakke om hans erfaringer i rollen han forlater. Det han først og fremst understreker er at teknologer trenger vi flere av. De er etterspurt i alle sektorer av samfunnet, og når han titter inn i krystallkula ser han at dette behovet kommer til å øke i årene fremover. Også i den organisasjonen han nå skal lede. Det å bli ingeniør betyr ikke at du ikke trenger å være kreativ. Tvert imot. Ungdom med interesse for realfag kan glede seg til en karriere hvor de får utfoldet alt de har av kreativitet.

Se mer

Loader