Jan Moberg har tidligere kollega Odd Richard Valmot i studio til en julespesial. De ser i krystallkula på fremtidens teknologi: personifisert medisin og kreftvaksiner, AI som endrer yrker og journalistikk, humanoide roboter, satellittbasert telekomi, samt energi med sol, fjerde generasjons kjernekraft (thorium) og fusjonskraft.
00:00
I denne episoden snakker Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått om teknologi, helse, og fremtidige trender som kunstig intelligens.
07:44
Diskusjonen om AI tar for seg dens potensial til å revolusjonere journalistikk, helse og samfunn, samtidig som den reiser spørsmål om fremtiden.
17:37
Fremtiden for energiproduksjon ligger i kjernekraft, spesielt fjerde generasjons reaktorer og fusjonskraft, ifølge podkasten.
Transkript
Nevnt i episoden
Teknisk Sett
Podcasten fra TU der Jan Moberg er vert.
TU
Teknisk Ukeblad, utgiver av podcasten.
ChatGPT
AI-verktøy som ifølge Valmot gir bedre søkesvar enn Google.
Google
Nevnt som søkemotor som AI utfordrer.
Simula Research Lab
Forskningsinstitutt med AI til koloskopi som avslører tarmkreft.
Tesla
Nevnt for humanoide roboter og tabless-batteripatent.
Starlink
Elon Musks satellittnett, potensiell konkurrent i mobilmarkedet.
Telenor
Var spurt om Starlink som konkurrent; svarte nei.
Blue Origin
Nevnt som ny satellittkonkurrent.
Elon Musk
Stor aksjonær i Starlink; nevnt med Trump om teknologi og politikk.
Donald Trump
Spøkefullt nevnt som mulig stemme for dominerende AI.
Tom Cruise
Eksempel på skuespillere som kan 'leve evig' via AI-genererte filmer.
Elvis Presley
Valmot husker gammelt intervju om hvorvidt vi hadde sett hans siste film.
Hercules
Selskap som laget innsiktskort med grafikk før GPU-æraen.
Norway
Norsk helse, kjernekraftregulering og havvind diskuteres.
Denmark
Danske selskaper langt fremme med saltbasert kjernekraft.
Kina
Stor solcelleproduksjon og fjerde generasjons kjernekraftverk.
Thorium
Kule for 100 dollar skal gi livslang energi; fremtidsrettet kilde.
Equinor
Har investert i Kamenlof Fusion Systems utenfor Boston.
Kamenlof Fusion Systems
Fusjonsselskap med testreaktor neste år.
Stortinget
Valmot foreslår humoristisk et AI-basert storting for nøytrale beslutninger.
Post/Bodily Dynamics (Boston Dynamics)
Imponerende robotvideoer; nevnt som Post-on-dynamics i transkriptet.
St. døvehavrullene
Dødehavsrullene: AI kan sette sammen fragmentene som et puslespill.
Stort PC-selskap
Dessverre ikke navngitt; teknologisjef spår AI-genererte spillefilmer om to år.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Odd Richard Valmot
Sponsorer
Delta (fagforening)
Poeng
AI er ikke en trussel mot menneskeheten, det er en redder for menneskeheten.
Kontroversiell og positiv vurdering av AI, brukt om bl.a. ny antibiotika.
Veldig mange yrkesgrupper kommer til å forsvinne de neste fem–ti årene.
Mellomledere og saksbehandlere nevnes spesifikt.
Smartklokken vil bli en slags fastlege på armen som sender data til skyen.
Om fremtidig helseovervåking via sensorer.
En kule med thorium til 100 dollar gir all energien en person trenger hele livet.
Om thoriums enorme energitetthet.
En personlig robot til 2–300 000 kroner som jobber 24 timer i døgnet vil være en god investering i forhold til en bil.
Om fremtidens humanoide roboter som nytt programvaremarked.
Sol er blitt så billig at det slår ut absolutt alt.
Om fornybar energi og kinesisk produksjonskapasitet.
Det som står mer og mer klart er at kjernekraft er fremtiden.
Presentert delt i fjerde generasjons fisjon og fusjon.
Det er bare et par år til spillefilmer genereres rett fra tekstmanus.
Med henvisning til teknologisjefen i et stort PC-selskap.
Påstander
Første gang Odd-Rikard var med på en AI-konferanse var på 80-tallet.
Kunstig intelligens er et begrep fra 40-tallet.
Simula Research Lab har vært involvert i koloskopi der AI kan avsløre tarmkreft tidligere, på nivå med en dreven koloskopilege.
Det finnes lenge applikasjoner som kan avsløre Alzheimer på stemme.
Norge har stakes i kreftvaksiner, med et miljø startet delvis av Gustav Gaudernack.
Navnet kan være feiltranskribert i transcript.
AI har hatt en rolle i å finne nye antibiotika, med to kandidater foreslått.
Telenor svarte for et år siden nei til at de ser Starlink som en potensiell konkurrent i mobilmarkedet.
Starlink har begynt i USA, og konkurrenter som Blue Origin er på gang.
Når en satellitt flyr over, har du kontakt i bare 90 sekunder.
Kineserne har startet opp et fjerde generasjons kjernekraftverk, gasskjølt.
I dagens reaktorer tas bare 4–5 prosent av brennstoffet ut før det byttes.
Danskene har to selskaper som jobber med fjerde generasjons saltbasert kjernekraft.
Dansker bygger små modulære reaktorer inn i 40-fots kontainere som gir 100 megawatt.
Det er mellom 30 og 40 selskaper som utvikler kommersiell fusjon.
Statlig eide Equinor har investert i Commonwealth Fusion Systems utenfor Boston, som skal i gang med sin testreaktor neste år.
I en kommersiell fusjonsreaktor er det bare 2–3 gram hydrogenisotoper inni om gangen.
Temperaturen i en fusjonsreaktor er rundt 100 millioner grader.
Superledende magneter har vært særlig viktig for å holde plasmaet svevende.
Tabless-batterier har mye mindre indre motstand fordi strømmen går kortere vei.
Tabless-teknologien stammer fra et Tesla-patent knyttet til 46-80-cellene.
Kinesernes produksjonskapasitet for solceller er dobbelt så stor som markedet.
Montering av solceller på næringsbygg har blitt like rimelig å kjøpe med sol som uten.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU, og mitt navn er Jan Moberg. I dag har jeg rett og slett tenkt å gi lytterne en liten julegave. Jeg vet at det er mange som...
som savner min makker fra tidligere, Odd-Rikard Valmått. Så jeg har invitert han inn i studio. Hei, Odd-Rikard. Hei, Jan. Hyggelig å være her. Hva er du julegaven til lytterne? Julenissen. Det ser jo sånn ut, da. Vi har jo snakket mye sammen, Odd-Rikard, selv om du ikke har vært med på en stund. Ja. Men
Men det jeg merker meg er jo at du sitter nå mye foran YouTube og mange andre kilder, og du får masse input. Du bruker masse tid på input. Ja, og det skyldes at jeg bruker desto mindre tid på output, ikke sant? Det er helt riktig. Men interessene mine har ikke forandret seg. Jeg er jo interessert i teknologi. Det er helt riktig. Og da tenkte jeg, hva er vel bedre?
enn å få deg inn her og snakke litt om hva du har fokusert på, hva du har vært mest interessert i, og hva du ser. Nå kan du se litt i kristallkula fremover. Ja, det er spennende. Jeg ser mye rart der. Skal vi begynne på helse? Vi kan begynne på helse, ja. Og det blir jo mer og mer aktuelt for meg, som etter hvert nærmer meg stupet. Så helse er jo veldig interessant, og jeg ser jo den utviklingen som vi får nå,
Det er jo bare helt mindboggling, altså. Hvis du lever i et bra land, det må jo føie til det, ja. Ja. Og det gjør jo stort sett nordmenn, selv om vi klager mye vi også. Mye syke. Ja, syk og syk.
Men det er i hvert fall sykemeldt. Ja. Men det vil jo skje veldig mye. Mye av det er jo ikke nytt, men vi nærmer oss til et sted hvor vi får personifisert medisin, ikke sant? For det her må jo bli billigere. I starten er det jo bare noen få som har råd til, og så blir det etter hvert metoden alle blir behandlet med. Og da kan du se på alle mulige årsaker, spesielt når vi kobler til AI da.
Om det gjelder analyse av svulster, rønkenbilder, assistanse i operasjoner, etc. Det blir en fantastisk fremtid med det. Kommer de amerikanske forsikringsselskapene til å bli billigere også, sånn at ferger blir skutt på en gate? Det må du tro. Nei, men det er jo litt fleimt å ha sagt, men dette har jo dimensjoner som har utfordringer.
utrolig innvirkning på samfunnet. Det er jo mange borter som mener at det var fortjent, ikke sant? Ja, jeg har skjønt det. Og her er jo litt av utfordringen, men din hypotese er at dette kommer til å bli mye mer allmenn tilgjengelig og rimeligere. Det gjør det. Selvfølgelig vil det bli det. Det er startet i labben, ikke sant? Og så er det fryktelig dyrt, og så er det genanalyser og så videre. Men det vil jo skje mye mer også, ikke sant? Du får, jeg tror jo at kreftvaksiner,
vil komme for fullt. Der har jo Norge en del stakes i det. Vi hadde et veldig godt miljø som startet delvis av Gustav Gaudernak i Norge, og det begynner å kaste av seg. Og kreftvaksiner, kanskje om noen år, så kan vi få i sprøyter, og så vil ikke kreften utvikle seg i oss. Nei, vi mistet jo nettopp en kollega her i
Rest in peace, Beate. Det var kjært å se. Veldig trist. Men selvfølgelig, om ti år så hadde hun kanskje kunnet blitt reddet. Ja, vi har mistet venner før vi har en som kunne vært reddet i dag. Som det i dag finnes medisin for. Du, jeg vet du har en tanke om hva vi har på håndleddet. Ja, jeg tror at smart klokka har vi hatt nå i ganske mange år.
Og det er jo sensor i smartklokken, jeg bruker den jo hele tiden, men jeg er jo ikke dypt imponert om at jeg ser pulsen min og at det flimmer og mye sånt på klokka. Men det er klart at etter hvert som sensorene utvikler seg, så vil det her bli mye mer av det. Og jeg tror at etter hvert så vil det være en slags fastlege på armene.
Som sender data til skyen og behandler det med de andre helsedata som ligger der, ikke sant? Og best practice. Personlig Alzheimer-indeks. Ja.
Ja, for den lytter jo også. Den gjør det, ja. Det har lenge vært applikasjoner som avslør Alzheimer på stemme, for eksempel. Nettopp. Ja da, så her vil det skje mye. Her skal mye skje, og da er vi jo over på den kunstige intelligensen, og jeg tenkte vi kunne like godt hoppe inn i det, for det kommer et par andre temaer som jo
Selve grunnplattformen tidligere var jo datakraften en grunnsten i nesten alt som ble utviklet. Nå kommer jo kunstig intelligens i tillegg. Det er jo et gammelt begrep, ikke sant? Det er jo fra 40-tallet. Og første gangen jeg var med på en AI-konferanse, det var jo på 80-tallet.
og man hadde jo ikke peiling på hva det her var, og hvordan det skulle gjøres, og så skjedde det her med de her nye modellene. Og nå ser jeg jo at min egen bruk av
å søke på nettet, har jo vært å stille direkte spørsmål til chat-GDP. Da får vi mye bedre svar der enn hos Google, ikke sant? Nå henger det sammen da. Selvfølgelig, men du får jo mye bedre svar. Og, ikke sant, det blir jo stadig vanskeligere å avsløre, tenker på eksamener og alt mulig
Det er jo et fantastisk produkt. Og det er jo igjen den fremtiden vi går inn i når vi har slike ting på mobilen i dag. Hva er det som vil skje de neste fem-ti årene? Jeg tror at veldig mange yrkesgrupper kommer til å forsvinne.
Så mellomledere, saksbehandlere, alt dette vil jo gjøres mye bedre av en AI. Altså om krever regelverk eller kotyme? Tenk på jurister. Det er utrolig spennende. Jeg tenker også på vår egen rolle her som publisist og redaktørrollen. Siste eksempelet jeg hadde en prat med Simula Research Lab. De har blant annet vært involvert nå i koloskopi.
hvor de kan avsløre tarmkreft tidligere. Og nå har den teknologien blitt så god at den er på nivå med en dreven koloskopilege. Ikke sant? Det er jo ingen grunn til at ikke også redaktørstanden skal bli utfordret her, at
Norske redaktørstanden har jo vært mye rart. Nei, du kan jo liksom bare stille inn en panelbrytere, hvordan du vil ha det. Vil du ha mye, våk lite, våk, et cetera. Så får du skrevet saker av dere, og det brukes jo i noen av norsk presser i dag. Alle sammedrag gjøres jo av. Selvfølgelig, og leses gjennom hos mennesker. Og jeg kan jo tenke meg at veldig mange journalister, de spør jo...
De får i hvert fall hjelp av deg. Det er jo en annen trøst her, som vi har snakket om, det er bare et par år til, ifølge teknologisjefen i Stort PC-selskap, om at om to år så kommer spillefilmer til å bli generert rett fra tekstmanus.
Ja. Det vil si at Tom Cruise kommer til å leve evig, men dette betyr jo også at du kommer til å leve evig, for folk kan jo få podcaster med deg når de lever. Vet du hva, Jan? Jeg husker et intervju jeg gjorde med et selskap. Husker du Hercules? De laget sånn innsiktskort, vet du, med grafikk. Det var jo før GPU'en også. Ja. Men de var veldig hot, og jeg hadde sjefen før jeg var i Norge. Og jeg intervjuet han, og da spurte jeg faktisk, har vi sett den siste spillefilmen med Elvis Presley, sier jeg. Ja.
Nei, kanskje han kommer tilbake. Kanskje han kommer tilbake. Så skjer det jo. Ja, det er riktig. Nei, jeg tror journalistikken vil bli utfordret på veldig mange måter. Ikke minst vil folk få en personlig tidsskrift på telefonen. Men det er jo så utrolig mye mer AI kan gjøre. Det er jo bare fantasien som begrenser det. Noe av det som fascinerer meg er hvordan vi kan bruke AI
til å desifrere dyrespråk. Endelig kan vi skjønne hva delfinene piper om. Ja, og bikkja, hva sier den? Når den bjeffer, hva er det? Han roper til at han er ikke glad, og sier du er en jævla idiot. Det er jo fantastisk. Nå må jeg ut. Og den er jo noe gamle nok i reklamen, som du husker hvor telefonen simultanoversatte. Det finnes jo. Det er jo bare starten.
Men ikke minst det å finne nye antibiotika. Der har jo AI hatt en rolle allerede. Og det vi går imot en antibiotikakrise, hadde det ikke vært for AI. Ja. Som kanskje drar oss ut av det her. Det hadde blitt resistente mot alt mulig. Vi har jo ikke funnet en ny antibiotikastamme på Tredborg. Nå har AI foreslått to dier.
Ellers hadde det vært kroken på døra. Så AI er ikke en trussel mot menneskeheten, det er en redder enn menneskeheten. Ja, og en annen ting, jeg så et TV-program om dødehavsrullning. Det er jo så mange småbiter at det ikke grenser. Du kan bruke det her til å sette sammen
Alt dette i et mønster, det er jo et gigantisk puslespill. Det er jo også parten om, når de ramler sammen etter at tyrkerne har skjøtt på. Hvor står steinveien?
Hvordan så det ut en gang i tiden? Hvordan skal vi stable det for å få det til å se ut sånn? Alt sånn kan gjøre utrolig mye bedre enn oss, altså. Ja, det er jo helt utrolig hva som skal skje. Og jeg tenker jo også, vi må forstå også at humanoide roboter kan få varme hender. Altså, det kommer ikke til å begrense seg til...
Til det digitale. Ja, det tror jeg. Vi har bare sett starten, men vi går jo også mot det her med generell kunstig intelligens, ikke sant? Og det har jo vært kalt for singulariteten før. Det er jo punkter vi ikke klarer å se gjennom. Hva skjedde før Big Bang? Hva skjer etter singulariteten? Når vi har en intelligens med større menneskets...
Hva vil skje da? Vi aner ikke. Vi er jo i en banbrytende tid nå, hvor ting går utrolig fort. Jeg tror ikke på det scenariet at AI overtar verden, for at
Da ser jeg for meg der helten løper frem og kapper kabelen til strømkrevende... Hvilke stemmer tror du den dominerende AI-kraften vil få i så fall, hvis den styrer verden? Trump, kanskje? Ja, Donald Trump. Ja, litt mer sammenhengende av hva han prater. Du, men for å binde alt dette sammen, det har jo også vært en utrolig utvikling innen Telekom. Ja. Og hva skjer der da?
tenker du? Jeg spurte jo Telenor om det her, det er et spørsmål for et år siden. Ser dere på Starlink som en potensiell konkurrent i mobilmarkedet? Nei. Altså det er lavt, fordi hun har satt litt nettverket til Elon Musk. Eller ikke av hans da, men han er en stor aksjonær. Og da var svaret nei.
Nå har de begynt i USA. Nå kommer det konkurrenter også. Ja, ja, det kommer Blue Origin er på gang, og det er flere som har, og det kommer til å være ti tusen av flyvende satellitter rundt omkring. Når en sånn satellitt flyr over, så har du kontakt med bare i 90 sekunder, vet du.
Ja, men med speil på oppsiden kanskje det kan hindre oppvarming fra sola da, det blir tett nettverk. Ja, vi får se. Vi må sende dem opp med paraply. Men en utfordring her er jo sikkerheten da. Ja, datasikkerheten, det er ikke bare optimist der altså. Kunstig intelligensen er jo også et... Det er et verdier på begge sider. Ja, ikke sant? Ja.
Så det blir en sånn rustningskamp som ingen vinner. Og innovasjonskraften er jo stor for de som har mye penger å tjene av.
Ja, og vi ser jo nå, du nevnte USA og Trump og Musk, vi ser jo hvordan teknologi og politikk smelter sammen og kreftene forenes. Ja, altså er det noe jeg ønsker meg, og det er ikke en spøk altså, av AI, så er det rett og slett at vi får et AI-basert storting.
som kan se en sak fra alle sider og veie absolutt alle sånne elementer som påvirker denne saken.
Men skulle du da hatt en type AI-profil for hvert representant? Nei, jeg tror det holder. Man skal jo ta en beslutning. Så hvordan skal vi komme frem til den riktige? Nei, da må du ha en litt sånn rabulist AI-profil.
Ja, og en annen veldig rasjonell og en konservativ. Men det med politikere, ingen har det komplette bildet, ikke sant? Og de er påvirket av en eller annen sånn isme. Her kan vi få noe som er på en måte helt nøytralt, og så kan vi få den beste avgjørelsen. Og så kan politikerne komme inn og si at den tar vi, eller vi må gjøre sånn på grunn av det. Ja, jeg tror ikke det roer gemyttene, men vi får se. Vi får se.
Det er mye å snakke om her, men jeg tenkte vi skulle avslutte med et tema som... Du, vi må ta robotikk også. Ja, var vi ikke innom det? Vær med hender på humanoide roboter. Jo, men her, vet du hva? Jeg tror det jobbes jo med roboter, Tesla-roboter, ikke sant? Og det jobbes med roboter i Norge, Neoroboten, som ChatGPT har...
En robot er jo, altså det de setter sammen nå, er jo bare mekaniske greier som kan gå på to bein og ha balanse og gjøre alt det der. Post-on-dynamics, de videoene ble jo veldig spennende en periode. Det får de til. De blir bedre og bedre, men jeg tror det her er det nye programvaremarkedet.
For når du kjøper en sånn robot, vil den koste 2-300 000 kroner. Og den jobber for deg 24 timer i døgnet. Altså det er en trolig god investering i forhold til en bil. Og da vil de selge programvaret den. Hva er du villig til å betale for å få den til å ta seg av all matlaging, servering, ryddingen i oppvaskmaskina og sånn?
Middagen står ferdig. Den kommuniserer med klokka. Den vet når du er hjemme. Da har den din favorittrett klar. Kan gå på jobb for meg også. Ja, det er en annen gang du gjør det. Så jeg tror at dette er en ny marked, og alle vil få en sånn personlig bøttler.
Det kan være en veldig fascinerende tanke, og litt skremmende innimellom, men det er det som er interessant. Vi vet jo ikke helt hvor dette går, bare at utviklingen nå er inne i en helt utrolig fart. Ja, det er overridsende at det her vil skje. Men over til det siste området i denne omgang. Vi befinner oss i en tid igjen hvor strømprisene fluktuerer noe helt avsindig. Ja, det er det.
Og energiområdet er fullt av diskusjoner, er politikk og teknologi virkelig smelter sammen. Og innenfor energiområdet da, hva ser du kristallkull av der? Altså hvis du ser på fornybar energi da, så er jo sol blitt så billig at det slår ut absolutt alt nå. Og kineserne har jo en produksjonskapital som er dobbelt så stor som markedet.
Og det er jo bonanza for land som har mye sol. De kan hoppe bok over alt annet. Og du slipper mye distribusjon, du kan plassere det der kraften trengs. Ja, men det kan vi i Norge også, ikke sant? Solcellene koster jo nesten ingenting, de som skal på taket og produsere, ikke sant?
Nei, og klening på næringsbygd har jo nå blitt like rimelig å kjøpe med sol som uten. Ja, det er rett og slett en installasjon som koster penger, men det må jo nybygd ta hensyn til. Når de installerer, da må du ha inverter, likeretter, trafo, det vil bli en del av utvidet sikringskapet.
Men det som står mer og mer klart for meg er at det er kjernekraft som er fremtiden. Og da deler jeg det i to. Det er fjerde generasjons fysjon og fusjonskraft.
Ja, og ta den første først da. Skal vi avslutte med fusion? Ja, altså der er det jo kineserne de har jo startet opp et fjerde generasjons kjernekraftverk nå. Gasskjølt. Nå har vi 60 år holdt på å kjøle med
med vann, ikke sant? Vi varmer opp vann til 320 grader, og så vermer vi vekslet ved det, og så holder vi på. Så tar vi jo ut bare 4-5 prosent av brennstoffet før vi bytter det. Sånn så har vi et jævla problem.
Et fjerde generasjons kraftvek kan brenne videre på det høyre avfaldet. Noe som betyr at vi kan bruke en del av det som ligger lagret i dag. Ja, det er rett og slett fjul i fremtiden. Så den kubikmeteren vi har i Norge med sånt, den kan vi bruke opp i fremtiden med sånne kraftvek. Og så kommer thorium inn fra sidelinja også. En kule med thorium til 100 dollar
Det gir all energien en person trenger hele livet. Inklusive husen, bord, transport, you name it. Det er fantastisk. Skal du ha den i armhulen da? Nei, du skal ikke ha den der. Men det er jo ikke så ille som uran. Neida, det er riktig. Da bruker vi i stedet for å kjøle med vann, så kjøler vi med gass, metall eller salt. Dansken er kommet langt av
Det erger meg at danskene har to selskaper som jobber med fjerde generasjons saltbasert kjernekraft. I Norge har vi en regimenister som sier at dette skal vi ikke ha. Nei, vi skal flyte den av havvinn. Vi svirer så mange milliarder at jeg får helt utslett. Men det er noe sånn også at det kommer en veldig
kraft nå fra teknologiselskapene som trenger datacenter og altså disse populært kalt det som er småmodellære reaktorerne da, de kan jo bygges mange steder og maritim
Industri er interessert for skip, og det er utrolig mange anvendelsesområder hvor du slipper å koble opp nettverk, men bare bruker det der energitreffet. Det vi sparer på utbygging av nettverk er jo en veselig faktor. Vi kan jo egentlig stoppe utbygging av nettverk hvis vi bare plasserer en del sånne
Danskene bygger det her inn i 40-fots-konteinere. Da gir de 100 megawatt. Ja, vi kan bruke kunstig intelligens til å lage en optimal plassering på dagens kraftbehov. Men avslutningsvis i denne omgang, Odd Rikardt, som en ordentlig julegave til lytterne, vi må snakke om fusjonskraft. Ja, betød
Det har alltid vært sånn at fusjon er fremtiden, men det er om 20 år. Vi trenger 20 år. Og jeg husker jeg møtte en sånn fusjons... Det var sånn som det har jeg i Krishna. Det var sånne fusjonsfriker på en flyplass i USA på 70-tallet. Og jeg kjøpte en sånn fusjonsstensilert avis, ikke sant? Om hvor fantastisk det er. Om 20 år så er vi der. Bare støtte opp om fusjon. Nå skjer det.
Og det skjer neste år. Det er et ratteres nå. Det er mellom 30 og 40 selskaper som utvikler på harde livet. Og de satser på kommersiell fusjon alle sammen, og de er mye billigere. De har kjørt på innsida av dette svære IT-prosjektet, og kommer i mål mye, mye tidligere. Det store dilemma, eller utfordringen som måtte løses, var å klare å holde dette
svært, svært høye temperatur plasma svevende. Så her har magnet teknologien vært viktig.
Ja, altså superledende magneter har vært særlig viktig. Ja, for hvis det kommer i kontakt med, så bare brenner det. Ja, altså du kan ikke ha plasma inntil metall. Noe som er 100 millioner grader kan ikke komme i nærheten av metall. Men det er jo vakuum inni et sånt. Men du har de her atomkjerna som fyker rundt med en temperatur på 100 millioner grader i år.
Inni en sånn reaktor, kommersiell reaktor, så er det jo bare 2-3 gram med hydrogeniske toper. Det er nesten ingenting. Men det er da gjennombrud på magnetteknologien som har ført dette fram nå. Ja.
Plus selvfølgelig veldig mye annen forskning og hodet i bløt leggning og sånn. Svenskene har jo et eget unikt konsept som de påstår er en fantastisk måte å stabilisere plasma på. De som stat Equinor har investert i, Kamenlof Fusion Systems utenfor Boston, de skal i gang med sin testreaktor i neste år. Og de er ikke alene altså. Holder i skjemaen.
Ja, det ser sånn ut. Jeg følger jo med. Ja, jeg følger med på de. Det er veldig spennende. Og Rikard, avslutningsvis, du må gi meg et julegavetips. Et julegavetips?
Ja, det må jo bli verktøy det, Jan. Ja. Det er jo, eller ny TV. Du har jo bare 580 tommer, snakker jeg. Det er TV eller verktøy. Hva er på verktøyfronten da, som er hot? Nei, det skjer jo ikke mye nytt på verktøyfronten, men det skjer store forbedringer hele tiden. Det blir bedre og bedre. Og det siste nå er jo at vi har fått nye batterier. Vi har fått såkalt Tabless-batterier.
som er mye mer effektive. De har så mye mindre indre motstand, for strømmen går mye kortere vei. Og det er jo egentlig et Tesla-patent, når de utgiver det svære rullende 40... Cellene? Ja, 46-80 cellene.
så måtte de finne en måte å få ut strømmen før den har gått hele runden, ikke sant, så mange meter. Og da bare viklet de elektrodene, de splitt dem opp, og så bøyde jeg mine over. Så går strømmen bare noen centimeter, i stedet for å gå hele runden. Og du får mye mindre indre motstand når du tar ut mye effekt.
Det er det nye. Nye batterier igjen på verktøyet ditt. Ja, jeg skal bruke juleferien på ladebatterier, så det henger jo sammen. Hvis du er rå da, med de stømprisene som er nå. Odd-Rikard, det var fantastisk at du kom innom, og at vi kunne gi denne julegaven til lytterne, og for bare ønske deg og lytterne god jul. Takk for det. Så høres vi på nyår. Ja, det blir hyggelig.
Episode 104 - Kan vi miste kontrollen over den kunstige intelligensen?
Fremskrittene for kunstig intelligens har vært betydelige de siste årene, men hvor langt har vi egentlig kommet? Kan vi miste kontrollen? Det er en lang vei fra datamaskiner som spiller sjakk og datamaskiner med egne følelser og drifter. Ofte er den kunstige intelligensen i dag knyttet til veldig konkrete oppgaver. Vi har med oss astrofysiker og fremtidsforsker Eirik Newth for å se nærmere på hva vi kan vente oss framover.