– Stad skipstunnel er en kostbar løsning på et problem som ikke finnes
Tidligere Frp-energiminister Tord Lien, nå i Trønder Energi, gjester podkasten på statsbudsjettdagen. Han roser økt CO2-avgift, kritiserer Stad skipstunnel, og diskuterer nettutbygging, vindkraft, kraftskatt og elektrifisering av sokkelen.
02:28
Podcasten diskuterer regjeringens fremtidige CO2-avgifter, energinettets forbedringer og betydningen av fornybar energi for jobbskaping.
10:46
Taleren fremhever viktigheten av kompetanseheving, samfunnsinvesteringer og stabilitet i politiske rammer for å støtte næringslivet.
18:58
Industrien opplever utfordringer med kostnader og teknologi, men har gjort betydelige fremskritt innen grønn energiutvikling.
Transkript
Nævnt i episoden
Tord Lien
Tidligere Frp-energiminister, nå direktør for eksterne relasjoner i Trønder Energi. Hovedgjest.
Ellen Wiseth
Programleder, vikar for Jan Moberg.
Jan Moberg
Ordinær programleder, på ferie.
Frp
Liens tidligere parti; tema om skipstunnel og offentlige subsidier.
Trønder Energi
Liens arbeidsgiver.
Statsbudsjettet
Hovedtema for episoden.
CO2-avgift
Regjeringen øker avgiften; Lien er fornøyd.
Stad skipstunnel
Lien mener det er en kostbar løsning på et problem som ikke finnes.
NVE
Regjeringen vil styrke NVE for raskere nettutvikling.
Fornybar Norge
Bård Vegar Solhjells uttalelse om kraftbransjen diskuteres.
Bård Vegar Solhjell
Leder i Fornybar Norge, sitert om næringslivet.
Stortinget
Nevnes om beslutninger, elektrifisering og budsjett.
Senterpartiet
Antas å kjempe for endringer i budsjettet.
Finansdepartementet
Vurderer samfunnsøkonomi og kommunekompensasjon.
E6
Delt i to etter kvikkleireskred; eksempel på infrastrukturbehov i Trøndelag.
Delta
Fagforening; nevnt i sponsoravsnittet.
Elektrifisering av sokkelen
Diskuteres; Lien kritisk til politisk vingling og krav om 100 % elektrifisering.
Karbonfangst og -lagring (Longship)
Liens store statsbudsjettssak som statsråd; mener den håndteres godt.
Trøndelag
Der Lien bor og Trønder Energi opererer.
Deltagere
host
Ellen Wiseth
guest
Tord Lien
Sponsorer
Delta
Point
Den viktigste bremseklossen for energiomstillingen i Norge i dag er ikke statsbudsjettet – det er at konsumentene ikke får tak i strømmen fordi det ikke er nok nett.
Tidligere energiminister peker på nettutbygging som den reelle flaskehalsen.
Det tar rundt 15 år fra man vet at det er behov for nytt nett til det faktisk er bygget – selve byggingen tar bare to-tre år.
Avdekker at mesteparten av tiden går med til planlegging og konsesjonsprosesser.
Hver gang man skal diskutere noe skatte- og avgiftspolitisk med Finansdepartementet, er det fare for at hvis du gir dem lillefingeren, tar de hele armen.
Humoristisk advarsel om å være forsiktig i skatteforhandlinger.
For vannkraft i stort er kjedelig bra – vi må slutte å hoppe fra grøft til grøft i skattesystemet.
Oppfordring om forutsigbare rammer for kraftsektoren.
Politikere som sier «jeg har alltid hatt rett» er det verste som finnes.
Kritikk av politikere som ikke innrømmer endrede synspunkter i lys av nye rammer.
Statskipstunnelen er en veldig kostbar løsning på et problem som ikke finnes.
Kontroversiell vurdering av et omdiskutert infrastrukturprosjekt.
Næringslivet skal primært tjene penger, ikke be om penger – kraftbransjen har bedt om for mye og snakket for lite om hvor mye penger de putter inn i statskassa.
Referanse til utsagnet fra Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.
Påstande
Tor Blien var energiminister for FRP i litt over tre år.
Biografisk opplysning om intervjuobjektet.
Tor Blien er nå direktør for eksterne relasjoner i Trønder Energi.
Nåværende stilling.
Regjeringen står fast ved at CO2-avgiftene skal økes i årene fremover, og planen er forlenget frem til 2035.
Om budsjettforslaget.
Regjeringen ønsker å styrke NVE, både for mer effektiv bruk av dagens nettinfrastruktur og for å få raskere frem nettutviklingen.
Budsjettforslag nevnt i transkriptet.
Det tar rundt 15 år fra et prosjekt er identifisert til en ny kraftlinje er bygget, mens selve byggingen tar to-tre år.
Påstand om prosjektgjennomføringstid for nettutbygging.
Trønder Energi og Aneo mottar til sammen nærmere 100 millioner kroner, og 7-8 kommuner i Trøndelag får i størrelsesorden 10-15 millioner kroner hvert år i kraftkommunepenger.
Tall oppgitt av intervjuobjektet.
Regjeringen foreslår å senke terskelen for grunnrenteskatt på vannkraft fra 10 megawatt til 1,5 megawatt.
Budsjettforslag som berører småkraftbransjen.
Vannkraftverk mindre enn 10 megawatt har til nå ikke måttet betale grunnrenteskatt.
Nåværende regelverk ifølge intervjuobjektet.
Både FRP og Høyre kommer til å bli invitert inn i budsjettforhandlingene med Stortinget igjen.
Vurdering om kommende forhandlinger.
Summen av klimakvoter og CO2-avgift vil komme på plassering 4 og kanskje telle med opp mot 5 500 kroner per tonn.
Tall for kostnader ved utslipp ifølge intervjuobjektet (tallet er noe uklart i transkriptet).
Avskrivningstiden på vindkraft ble redusert til seks år under den daværende regjeringen, noe som førte til betydelig vindkraftutbygging i Norge.
Skatteendring som skal ha vært avgjørende for utbyggingen.
Vindkraft gikk fra å trenge subsidier til å bli lønnsomt rundt 2017-18.
Beskrevet som et vippepunkt for vindkraftøkonomien.
Stortinget satte mål om 30 prosent kutt i utslipp fra sokkelen, senere 40 prosent, og til slutt 50 prosent kutt med føring om at ordene skal følges.
Beskriver utviklingen i politiske mål for elektrifisering.
Et selskap Trønder Energi er med i har brukt titals millioner kroner på å modne en elektrifiseringsforbindelse utover mot ytre Namdal.
Opplysning om investering i et prosjekt som nå trolig må tas nytt.
Det som i dag heter Longship-prosjektet (karbonfangst og -lagring) var den budsjettsaken man brukte suverent mest tid på som energiminister.
Om prioriteringer i statsrådstiden.
Kvikkleireskredet ved Levanger var med på å gjøre E6 i Trøndelag vanskelig farbar for transport.
Opplysning om infrastruktursituasjonen i Trøndelag.
NVE er kompetent og handlekraftig nok, ifølge Tor Blien.
Vurdering av forvaltningsorganet.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Mitt navn er Ellen Wiseth, jeg er vikar for Jan Moberg, som er på ferie på Sjøløvaste statsbudsjettdagen.
Og i anledning den dagen så har jeg med meg en tidligere energiminister som så vidt har fått tid til å kikke litt på budsjettet. Velkommen hit, Tor Blien. Takk for det, det er jo glad jeg er her. Du var jo energiminister for FRP i litt over tre år, og nå så er du direktør for eksterne relasjoner i Trønder Energi.
Først, hva gjør en direktør for eksterne relasjoner? Det innehører seg at mine kolleger på jobben kaller meg for sirkusdirektør også, så det er også en titel jeg lever greit med, men jeg jobber mye med kommunikasjon og samfunnskontakt og oppfølging av verkskommunene i Søndberg.
Hvordan var statsbudsjettdagen da du var energiminister? Det var jo på mange måter en annerledes høytidsdag enn åpningen av Stortinget som var på en måte en høytidsdag. Også var det jo statsbudsjettfremleggelsen som satte fart på høstjakten og høstsemester i Stortinget. Så det var en stor og viktig dag. Og selvfølgelig også på mange måter på det ene siden av kulmineringen av mange måneder som vi startet med. Det har jobbet sånn ordentlig i mars allerede.
som får lagt frem det vi jobber med så lenge, det markerer jo på en måte et endepunkt, men også et startpunkt til startpunkt på en offentlig samtale om det man har lagt frem til. Så kommer jo en del av rosen første dagen, og så er det vel mye av en risse som kommer. Ja, for da får du en bedre tid til å lese det som ikke står i pressemeldingen, som er borte i hånd. Det er riktig at folk også leser det som ikke står i pressemeldingen, det er riktig. Ja, hva har du selv lest i dag da? Hva er det første du sjekker i selvprosjektet?
Nei, jeg må gjøre meg at jeg skulle komme ned hit for å møte deg, så jeg rakk ikke å se veldig mye på dette, for jeg måtte gi meg i bilen. Men jeg sjekker jo først og fremst skatteavgiftsproposisjonen. Der har jo dessverre vårdelsenæringen fått noen ordentlige stygge ord, det skal jeg si, i de senere årene. Og så sjekker jeg jo energidepartementet sitt bort. Ja, hva fant du der i år?
Nei, det er jo mye interessantere greier. Det ene som jeg har lyst til å si at jeg er glad for, som jeg fant i skatteproposisjonene, som jeg også ser står i Grønn bok som klimadepartementet legger frem, det er jo at regjeringen står fast ved at man skal øke CO2-avgifter i årene fremover. Sånn planlagt, det merker vi at det har vært noen diskusjoner om i landet avløpte oss.
Det jeg er glad for, det er sånn at alle bedrifter i Norge er et stengst av biler for sykbare rammekår av parlamentet og Stortinget som hopper fra grøft til grøft, er i sånn måte ikke raskere hvis du har skapt en sattforsøkonomisk effektiv måte å nå de målene som jeg har satt før.
Da er det vekstenergi og styrning, men også klimakutt. Det sier jeg at den forlenger den planen nå da, frem til 2035 i alle fall. Ja, det tenker jeg er fornuftig, og at man står i det man i stort har sagt. Så ser jeg jo også at de sier at på en del områder så går kryptoen ikke fort nok. Det er enig i. Samtidig så tror jeg at så lenge man står fast ved de store, viktige, bakkenforliggende virkemidlene som CO2 er jo yftet av,
Så tenker jeg at man bærer i retning. Så kan jeg jo komme til det som jeg tror er den viktigste årsaken til at energiomstillingen er en stor del både klimaomstillingen og hele energiomstillingen som handler også om å skape nye jobber basert på fornybar energi.
ikke går fort nok, så har ikke det så mye med statsbudsjettet å gjøre. Men jeg merker meg jo at noe av det regjeringen sier, Anders Lindeparten mange sier i dag, er at vi ønsker å styrke NVE. Både for og uten at det er dagens nettinfrastrukturen som flytter strømmen fra oss som produsenter ut til brukeren,
som bruker det nettet mer effektivt, men også for å få sett enda mer fort nettutviklingen. Det er helt avgjørende. For den viktigste bremseklossingen for energionomstillingen i Norge i dag,
Det er ikke statsbudsjettet. Det er at konsumentene som ønsker å bruke mer strøm, de får ikke tak i den strømmen, fordi det ikke er nett. Og det er noe som vi har sett i Norge, og i midten av Norge, der vi opererer nå, så er det heller ikke lønnsomt å bygge ny kraftproduksjon, fordi priserne er sånne. Og så tar det 15 år å bygge en ny kraftlinje. Ja, det er jo ikke det mange som sier det, at det tar så lang tid å bygge nett i Norge. Det er jo ikke sant. Det som er sant, er at det tar synsingelang tid for
fra at du har et prosjekt hvor du vet at her er det behov for å bygge ut et nytt nett, til du faktisk klarer å bygge det. Ja, for sånn byggingen tar sånn tre år. Byggingen tar sånn to-tre år avhengig av hvor stort det er. Men det er noe for å få fart på den nettutviklingen. Både å bruke nettet mer effektivt. Nettet vi allerede har investert i, det er gode samfunnsøkninger vi. Det er bra for energimotstillingen. Det må vi gjøre. Og så må vi også bygge mer nett raskere. Vi må få lov til å bygge nettet raskere. Og så må vi selvfølgelig bygge ut ny kraftproduksjon
for våre steder, vannkraft, men også vindkraft, må også komme raskere frem til. Kommer du nå på det beskjedet? Ja, det gjør jeg. Og det er jo at man ønsker nå å gi kommunene tidligere kompensasjon. Kommunene som ønsker å legge til rette for vindkraft, at de skal få kompensert også før kraftverkene er i gang. Ja, for de får jo betalt i dag...
Vi har en av våre, både Trøndelag Energi som er en kraftproducent, og Aneos som er en stor del av, som er en kraftproducent, som er en top-off. Mest i Norge får de 100 millioner kroner, men vi har også 7-8 kommuner i Trøndelag som får i størrelsesorden 10-15 millioner kroner hvert år, før det har vært hvert kommune for kraftproduksjon. Og hva blir...
endringer med dette forskningen? Nei, altså det, nå har de sagt at de skal sende det til utredning, og det er jo veldig åpent hvordan man skal kompensere kommunene selv før produksjonen er i gang. Den utredningen kommer vi til å følge nøye med på. Jeg kan skjønne at for kommunene som kanskje har sagt ja til konsertsjonen,
Og så ser de at pengene kommer 10-15 år senere. Det kan være litt vanskelig å gå til velgerne og si at vi har sagt ja til Vinkstra for at vi skal få penger alle 15 år. Så vi ser veldig frem til å følge denne diskusjonen. Så du er positiv til forslaget, eller? Jeg vet jo at hver gang man skal diskutere noe som er skatte- og avgiftspolitisk med Finansdepartementet, så er det jo en fare for at hvis du gir dem lillefinger, så tar de hele armen med deg.
Det skal passe meg godt for også i denne diskusjonen, men vi ser frem til å diskutere dette med finansspartementet. Det er viktig å ha med seg at Winkraft er i mange, mange tilfeller marginale prosjekter med veldig begrænset rådsomhet. Derfor har vi på en måte en interesse for å være med og diskutere det her. Så får vi se om vi da kan finne løsninger som gjør at kostnaderne
ikke andres utbygger på en sånn måte at prosjekter som ellers ville vært løse, blir løse. Det kan vi, det er like langt. Det er like langt, og vi kommer en
Sett vindkraft inn i taket tilbake. Hva med vannkraft? Har du sett noe om det i budsjettet? Ja, altså der det gjelder vannkraft, så vil det jo være i stort si at det aller riktigste med vannkraft er at vi nå slutter å oppe der også fra grøft til grøft. Og som grunnleitingsskattesystemet, for vannkraft er jo kanskje punktet bra, men det er forutsetninger til at det ligger fast. Det har vi jo sett nå i senere år, at også på grunnleitingssida så har vi jo fått en kraftig utskjelping
Så når det gjelder i våre kraft i stort, kjedelig er bra. Og det tar jo kjedelig budsjett. Det må være kjedelig, og på sånn sett er det veldig bra budsjett for oss. Så kommer det jo en særpleisere for en del av de mindre verken som nå da blir en betydelig andel av småkraftene og de blir underlagt med stedene for flertall. Og det er jeg ikke så sikker på om det gjør. Jeg tror ikke Senterpartiet kommer til å
jubler for det forslaget som nok må være en del av et parlamentarisk ruller for budsjettet men det forslaget må jo også senke i slags punktet for grunnighet fra 10 megawatt altså cirka 10 megawatt
til 1,5. Ja, for til nå så har det vært sånn at vannkraftverk som er mindre enn 10 megawatt, den har ikke måtte betalt grunneren til. De har heller ikke fått grunneren til inntektet fra staten, men de har heller ikke betalt grunneren til. Så det er en ganske stor endring da for smartkraftbransjen.
Altså, nå har ikke jeg regnet på det. Vi har nok muligens et eller to verk som kan komme ned og bli omfattet der, men for oss er det en veldig liten del av vår business. Dette har jeg ikke regnet veldig nøye på, men jeg vil jo tro at
For mange verksomheter betyr at staten vil innbra opp mot en halvpart av inntektene, altså 20-30% utover selskapsskap. Det kan jo ikke bli kjæremer som hanterer det for mange år til. Ja, Senterpartiet har jo veldig mye å kjempe inn igjen i dette budsjettet, så vi får se om de prioriterer det. Når
For en ukes tid siden sa jo Bård Vegard Solhjelm, leder i Fornybar Norge, at næringslivet skal primært tjene penger, ikke be om penger. Men at det etterlattet inntrykket har kanskje vært at kraftbransjen de siste årene har vært dum for næringslivet.
for mye. Hva mener du om det utsagene? Jeg tror vel Bård Bega sa på det en del av NO-familien for øvrig i stort, men også fornybar Norge spesielt, som han jo nå er leder for, har bedt å følge mye penger ut av statskassa og snakket for lite om hvor mye penger vi putter inn i statskassa. Vi betaler også flere hundre millioner kroner til kommunene og staten hvert eneste år. Det er man glad for, det liker jeg å snakke om.
Jeg skulle ønske at flere i NO-familien gjorde det. Sånn går det jeg ganger når vi prøver på det. Jeg er veldig glad for det. Jeg tror det er helt rett. Vi trenger jo å ha en mening om hvordan statsbudsjettet prioriteres. For eksempel så mener jeg at vi trenger å sørge for at det blir utdannet folk som kan
Vastraksteknikk, som kan turbiner, som kan digital sikkerhet som blir viktigere nå, det må staten sørge for. Vi har et NVE som er kompetent og handelskraftig nok,
De tingene i statsbudsjettet mener vi skal diskutere. Skatt, ikke minst. Men så mener jeg at vår egen virksomhet, den må være lønnsom, den må bidra til statskasset, den må skape en lønnsom jobb. I Stekstaviet, hvor de fleste av våre arbeidsplasser ligger i Stekstaviet,
Som er bra, men vi må snakke om hva vi kan få til for å skape mer verdiforskjell for det. Og så må jeg be deg om å ta på FRP-hatten, som tidligere er FRP-statsråd, fordi en sak som har vært veldig mye diskutert nå de siste dagerne er jo statskipstunnel.
Og det må jo være en litt vanskelig sak for FRP, som både har snakket hele valgkampen om offentlig subsidie og offentlig sløsning. Samtidig så har partiet mange velgere og ordførere på Sundmøre der skipstunnel er veldig populært. Hva mener du om den saken?
Jeg mener jo om den saken at så lenge nasjonale myndigheter, og jeg tror jeg er en plass under at vi er blitt flertatt av de stortingene bak seg, har valgt å si at vi skal bruke en veldig stor andel av statsbudsjettet på gjennomdannet, så blir det mye ordstol av selgen som er lekt til grunn av at det skal være god samfunnsøkonomi, vurdert av Finansdepartementet i alle disse prosjektene.
så at bestlendinger og trøndelag, nordlendinger og sørlendinger kan være frustrerte og ønske å få mer til sine ansteller, da har jeg betydelig syk på tid med. Da kan vi jo nevne at du selv bor i Trøndelag. Jeg bor i Trøndelag, og der tror jeg jeg nevnte for deg med en tidligere anledning at det er ikke noe E6. E6 er delt i to. Vi må ha
alle transporter, fisk, og trevvare, og alt mulig går nå på mer eller mindre kjeldre ved å nesten oppås feskegressen. Det er kvikklæreskredet i levingen. Det er kvikklæreskredet, som staten jo selv utløste etter alle solen har vært. Så ja, jeg har en dyp sympati med folk på Baleferp, og andre steder i Norge, som ønsker flere samfunnsinvesteringer i sine ord, det tror jeg er helt klart.
Men? Men en av, som da var statsminister i min tid, har også blitt å si at vi må passe på at vi ikke løser problemer som ikke finnes. Jeg oppfatter på mange måter at stalt skipsen der til slutt er en veldig, veldig kostbar løsning på et problem som ikke finnes. Ja.
Man kommer seg forbi staten de fleste dagerne i året, både med høyteluta og flottpartier og større feskepartier. Jeg tror kanskje at vi har, både på svungmøller og andre steder i landet, har mer skjønnuftige formål om bruk av de feskepartiene.
Tror du ditt gamle parti og gamle regjeringspartnere vil bruke den politiske kapitalen sin til å kjempe denne saken inn igjen? Ja, det er jo ingenting som turer på at FN og Høyde kommer til å bli invitert inn igjen om beskjedssforhandlingen med Stortinget. Nei, så dette skjer i Stortinget i så fall. Så det er
Det måtte jo være at Senterpartiet gjør det igjen. At SV kommer til å prioritere det her med Miljøpartiet, det har det veldig vanskelig for å tro på. Også med Senterpartiet kan jeg leve med at det er ryks og riktig vel. Det tenker jeg vi kan leve med, men nå er jeg ikke partipolitiker lenger, så vi får se.
En annen sak som er i spill nå er jo elektrifisering av sokkelen. Og da er det jo flere partier, blant dem FRP, som har lyst til å streke noe og si at nå er det slutt. Inkludert for prosjektet Baldergrane, som ikke vi nå selv vil gå videre med. Så hva synes dere i næringslivet om politikere som vingler på denne måten?
Nei, vinglingen er jo ikke bra for bedriftene i Norge. Det er i hvert fall helt sikkert. Stabilen for sikkerhetsvillkår er helt avgjørende for langsiktig effektiv økonomi, god samfunnskommunikasjon, høy verdiskaping og så videre. Jeg tror på en måte det er slutt, så er alle som gidder å sette seg inn i det her enige.
Og så er det det verste som finnes. Det er jo politikere som sier at jeg har alltid hatt rett. Og mennesker liker å si at jeg har alltid hatt rett. For jeg prøvde, jeg var stålstående, å si til flertallet i Stortinget at elektrifisering er et kjempebra tiltak. Når det er et bra tiltak, og så er det et dårlig tiltak når det er et dårlig tiltak. Så det å diskutere ja eller nei, for det er det vi egentlig har gjort nå. Vi har diskutert ja eller nei til elektrifisering som prinsipp. Myndighetene har rammet til selskapene som har vært at «ok»,
Dere får dobbelt virkemiddelbruk, dere får klimakvote, og dere får CO2-avgift. Den skal etter hvert økes, nå som vi snakker om det, 3-12 000 kroner. Altså summen av kostnaderne kommer til å være en plassning 4, og kanskje telt med opp mot 5500 kroner. Og det er det dere må betale hvis dere ikke reduserer klimakvoten, så slipper dere. Det er et virkemiddel som er legitimt, gjort rett, du skal jo overvurdere om naturen tåler det, om kraftsystemet tåler det, men også hva er økonomisk forsvar innenfor den landa.
Det prøvde jeg å si til Stortinget i 2014, at i risiko, dette arbeiderpartiet er kukket ihop, det er et godt forslag, vi gjør det sånn. Da var Stortinget imot, alt skal elektrifiseres for en verdpris. Senere, i forbindelse med å gjøre skattepakker, som jo ble skapt nok, til slutt, så sa man at vi skal ha mål om å elektrifisere, først var det 30, som industriens har, så vi lanserer 30 prosent kvitt som er et mål,
Så sa Stortinget 40 på et tidspunkt, og med føring som ordet skal til å pakke, så sa man 50 prosent kutt. Og det er klart at da har du forlatt ideen om at du lager en ramme som er stabil og forutsigbar, som driver frem elektrisering når det er for luftig. Ja, så lanser man bedriftsøkonomisk lønnsomt videre for det. For da har jo Stortinget sagt for et måned til året, hva skal vi legge til grunn på en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering? Når man er Stortinget, for det er Stortinget som må være samfunnsøkonomisk, så når de har satt det i rammen, så må de kunne stå i den rammen.
Og så er jeg glad for at det fremstår for meg som at det er et betydelig flertall i stort det som vekter grunnen til at, og det er jo selvfølgelig helt ærlig, at lisenser og beslutninger som er fattet, som er pudda, som er godkjent, konsertsjoner, plan for utbygging av drift, plan for utbygging av ursel, plan for utbygging av drift,
de må stå. Det opplever jeg at det er et stort fløyepunkt. Ikke flere melkehjelsaker? Nei, ikke flere melkehjelsaker som vi selv hadde, hvor det var folk i Stortinget som diskuterte å fjerne en konsertsjon. Sånn kan vi ikke operere i Norge. Vi har et svært grunnig system for å gi konsertsjoner i Norge. Det skal vi være glad for. Det kan jeg at det kan telle med lenteslitt på.
Vi kan ikke ha det sånn at vi begynner å endre på prosessjonene som er gitt. Det bør selvfølgelig også gjøres for ordene siden. Og så tror jeg jo at noen av de prosjektene som du beskriver, som jeg ikke ved noen år har sagt at de ønsker å skrive, det er jo ikke sånn at det er en beslutning som...
som jeg mener at selskapene skal ta, som det blir norsk vegeverk i dag, at dette skal innenfor de ramme stortinget. Ja, for da har vi ikke noe regnet ut at det er billigere for dem å slippe ut CO2 og betale for det enn å elektrifisere. Ja, og det er mye billigere. Det er liksom ikke marginalt. Det er mye billigere, og det er langt ut fra denne heighten bak, som vi her snakker om. Og så tenker jeg at når vi er prosjekter lenger så, så
Så håper jeg at sorteksfortallet kommer til å stå i det man har sagt historisk. Og det som vil medføre at industrien får den stabiliteten og forutsigbarheten enn kjeng,
At hvis industrien finner innanfor i landet som er sannsettet lønnskjent, så vil de også få lov til å gjøre det. Og du sier at her er det jo tatt noen kostnader allerede. Det har blitt jobbet med det her i Trondelag? Altså, en av de andre selskapene vi er med i, som tenker å ha brukt tiotals millioner kroner på å modne frem en ny forbindelse utover mot ytre Namndal, der landfallet for det gjør det...
Kraftløsningen til haltenmarkedet skulle være. For meg fremstår det, det tenns jo på en måte sikkert for lov å bruke litt tid på å fyre det der, men for meg fremstår det som at den løsningen som man har jobbet med er nok alt for stor til at den vil være mulig å få konsentrasjon til i dag. Og den sikkert må tas betydelig mer. Konflikterende at jeg har brukt noen tidsasjoner av kroner som jeg har tatt.
Hvis du kan få lov å skryte litt rundt på slutten da, hvordan er budsjettendringen som du gjør som statsråd, er du særlig fornøyd med? Nei, det jeg tror jeg vil trekke fram er enkeltsaker. Det er klart at jobben for å få til karbonfaring står lagringen på.
Og så det som i dag heter Morning Lights-prosjektet, var jo den budsjettssaken vi brukte suverent mest tid på, som nå kanskje også på lang sikt kan bety mest for Norges bidrag til globale versjonstid. Hvordan føles det da at partiet ditt sitter nå og bruker det som et eksempel på en offentlig løsning? Ja, det må de få minne hva de vil om. Og det må vi være sikre at det kan fortsatt hende at det ender med det.
Men så langt som det er, så mener jeg at det har gjort veldig mye rett. Vi gjorde mye rett. Jeg oppfatter at de som har følgt opp prosjektet etterpå har gjort mye rett. Vi liker det som et industriekt prosjekt, men innenfor de rammels og finansdepartementet har for beslutningsprosesser, nettopp for å holde kontroll på kostnader. Og det har vi jo
i betydelig grad. Så store prosjekter går aldri helt på budsjett, hvertfall ikke når de har en så lav grad av technology readiness, teknologisk mål.
Men så langt som mener jeg at det er gjort veldig mye rett, og så har vi alltid vært klare over at dette er et element av gremlig involvert her. Det er det fortsatt. Men i det minste er det en grønn industri som man ikke enkelt kan flytte til Kina. Nei, og det tror jeg kan bli. Av de store, tunge prosessene så tror jeg at det kanskje var
var en av de bra. Vi reduserte jo skattetrykket på noen, altså gassinfrastruktur for å gjøre mulig å polarde, det gjorde mye spørsmål, men jeg tror det enkeltgrepet som betydde mest, og som har betyddet veldig, veldig, veldig mye, både for norsk energionstilling,
Men også for inntektene til Norske kommuner, det er jo at vi reduserte avskrivningstida på vindkraft etter seks år. Og det gjorde jo at vi fikk bygd ut veldig mye vindkraft i Norge. Og kraftforsyningssituasjonen i Norge
I NO2 for eksempel ville det vært veldig mye mer klævhold, spesielt i situasjonen i NO3. I Midt-Norge ville det vært veldig mye mer klævhold, hvis ikke den kløftproduksjonen hadde vært på plass i dag. Det tror jeg vi kan slå for oss. Det ene er at det var artig når det skjedde, vi fikk veldig mye utbygging. Det var en sånn vippepunkt der i 2017-18, der vindkraft gikk fra å trengs subsidier til å bli lønnsomt. Det var ingen av vindkraftene som fikk subsidier til å bli lønnsomt. Det står deg rett i det.
men vi reduserte avslutningstiden til 6, og en låning fra Aspartamanget, vi vil si at det er et lite element av subsidieret, men det handler på en måte om å, for penger i kassa i morgen betyr veldig lite for stat. Statskassa var smekkfullere, den er enda mer smekkfullere, så det at staten får en større del av skatteinngangen i år sju,
Mens aktuærene betaler litt mindre skatt i år igjen, det tenker jeg er en mening. Det er åpenbart at det fungerer etterfor det blir bygd ut veldig mye mer kraft til det tidspunktet, som jeg mener er bra, og som i dag sørger for at vi har en litt overkant solid kraftbalanse i nord, og som sørger for at kraftbalansen i sør i hvert fall er håndterbar.
Da setter vi strek der. Tusen takk for at du kom. Og så må du ha god fornøyelse på NVS energidager som starter i morgen. Så takker vi for oss herifra.
I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, snakker vi med Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO. Vi snakker om klimaproblemet og klimaløsninger, og hva ZERO gjør i samarbeid med næringslivet for å fremme det grønne skiftet. Vi spør oss om hva individer kan gjøre og hva som er bedriftenes jobb i det grønne skiftet, vi konstaterer at vi snakker som om vi var tre økonomer som snakker om bærekraft (nettopp fordi vi er tre økonomer som snakker om bærekraft), og vi konkluderer med at Sveinung er bedre enn den jevne oligark. Vi snakker om hvordan krigen i Ukraina påvirker energiomstilling, diskuterer grunner til pessismisme og til optimisme, og vi diskuterer grunnene til at det grønne skiftet har et imageproblem. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.