2/18/2021

Episode 322 - Moberg & Valmot: Mye å være begeistret over i kriseåret, sier Innovasjon Norge-sjefen

Jan Moberg og Odd-Rikard Valmot intervjuer Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, om hvordan teknologi og innovasjon har utviklet seg i Norge under pandemien. Haugli er optimistisk om fremtiden og mener at Norge har gode forutsetninger for å lykkes i internasjonale markeder, spesielt innenfor grønne løsninger. Han mener at Norge har mye å lære av andre nordiske land og at vi bør investere mer i forskning og utvikling. Haugli ser også for seg en hybrid fremtid der digitale løsninger kombineres med fysiske møter.

00:00

Podcasten diskuterer innovasjon og teknologiutvikling i Norge under lockdown, med fokus på utfordringer og muligheter for næringslivet.

07:00

Norge har muligheter for å utvikle grønn innovasjon og eksport gjennom EUs ambisiøse grønne initiativer.

10:36

Nordiske selskaper må bedre investere i kommersiell kompetanse for å fremme teknologi og samarbeid på internasjonale markeder.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan!

Rodrik Art, vi skal ha en, vi får kalle det en gjenganger på besøk i dag, eller vi har en gjenganger på besøk i dag. Ja, det er hyggelig det. Det er absolutt hyggelig, og vi er jo nysgjerrig på hvordan det har gått med Norge i lockdown, og hvordan det har gått med teknologibedriftene som skal ut i verden. Og alt det nye næringslivet vi må skape for å fylle etter etterhvert som oljen trekker seg tilbake, nye arbeidsplasser, sånn

Det kreves av ny teknologi, etc. Vi har jo vært i kontakt med denne institusjonen mange ganger. Når var du første gang i kontakt med Innovasjon Norge? Det er lenge siden. Da heter det noe annet. Det heter noe annet, ja. Og det var vel faktisk, tror jeg...

i utlandet med industriattasjer. Riktig, de var jo hotten per år. Jeg fikk en sånn jobb en gang, men jeg takket meg, husker jeg. Men det er lenge siden. Men mange av dere sikkert skjønte, vi skal snakke om innovasjon i Norge, og selveste administrerende direktør Håkon Haugli, velkommen. Tusen takk. Det er lenge siden, det er et eller annet år eller noe sånt. Alt for lenge siden. Dere må invitere ofte, men veldig hyggelig å være her. Ja, og Håkon, før vi går videre, må skryte av deres egen podcast innoppholden,

Så om du er med og dere kjører og har med gjester,

Den er veldig god å høre på. Det må jeg bare si til lytterne, at hvis de vil ha litt avslappning fra min og Rikards stemme, så kan de høre på innopphåden fra Innovasjon Norge. Det er så hyggelig. Ja, vi tenker vi er komplementære tilbud. Ja, ja, veldig, veldig. Men som du hører, vi er opptatt av hvordan det har gått. Det har vært et Norge-lockdown, og dere i Innovasjon Norge fikk jo noe av oppgaven for å holde landene og satsingene i gang. Hvordan har det gått med teknologi i Norge?

Det er veldig sammensatt bilde. På den ene siden så

har vi sett en kraftig økning i vår portefølje av alt som slutter på tech. Helse, tech, medtech åpenbart. You name it. Det har nå ført til at i vår kundeportefølje er IKT vår største sektor. Oi, er det første gang? Ja, det er historisk. Det har aldri vært sånn før.

Det med et bakteppe hvor vi som du er inne på fikk tilført veldig mye mer kapital i 2020 enn i 2019 for å bidra til langsiktig næringsutvikling, men også krisehjelp til bedrifter. Når det er sagt så har det også vært et veldig krevende år for mange virksomheter, så vi har også sett en nedbremsning på andre områder. Noe av det jeg har vært glad for i år er blant annet at vi

Siden 2007 har vi ikke hatt så mange børsnoteringer noen år som vi hadde i 2020. Og blant dem er jo noen veldig spennende teknologiselskaper, sånn som Pexip. Ja, det er sant. Videokonferanser, og som jo har fått et enormt løft. Og ikke minst eksportrettede bedrifter. Det er veldig viktig. Og det er klart at et område som har vært veldig krevende i 2020 er jo eksport. Fordi verden har bremset ned. Det innebærer jo en nedbremsning.

ute også. Så akkurat nå er det jo, tenker jeg, veldig stor usikkerhet av hva ligger foran oss. Hvor er det dette tar opp igjen? Ja, kanskje en ting tidligere jeg kan nevne er jo når teknologi er jo bredt, men Innovation Norge er jo, som Drantyd, resultat av mange fusjoner. En av dem var den gamle Industribanken.

Det er jo også en rolle vi har, er å bidra til større industrielle løft. Og der har det skjedd veldig mye spennende i 2020, innenfor blant annet batterier og hydrogen og andre områder, hvor jeg opplever at det har vært mange drivere samtidig, blant annet EU som veldig tydelig

peker på behov for grønne løsninger, og hvor Norge har ekssepsjonelt gode forutsetninger for å levere mye av det som EU og verden trenger. Ja, de har jo engasjert seg voldsomt i europeisk etablering av batteriindustri. Du, det her med at IKT nå har blitt størst, merker dere et større push på gode ideer til IT-selskaper?

Jeg tror kvaliteten på de søknadene vi får er bedre enn det var før.

I tillegg har vi fått veldig mange flere søknader. Vi har jo utbetalt i lån og tilskudd omtrent et dobbelt i 2020 som i 2019, men vi har også omtrent dobbelt så mange søknader. Det innebærer at det er de samme kravene som er lagt til grunn. Jeg tror driverne bak dette er to ting. Det ene er kvaliteten på ideene er god. Mange har hentet ting opp fra skuffen som de tidligere ikke hadde tid til å jobbe med.

Men også at behovet for offentlig risikoavlastning har vært større, fordi både kunder og investorer i en periode har opplevd større usikkerhet. Men det er viktig, dere var ikke noe å kalle det snillere med kravene fordi om det var pandemi. Dere fikk rett og slett enda flere søkere, selv om dere hadde mer penger. Det er riktig. Vi gjorde noen tilpassninger, blant annet ga vi flere betalingsutsettelser innledningsvis rundt mars-april, hvor

Mange strevde med å betale, men hovedbildet er det at vi ikke gjorde vesentlige endringer i våre vilkår.

Men hva med utapparatet? Fordi når vi tenker på innovasjonen i Norge, så er jo mye av det dere har å tilby et stort utapparat. Slik at når Rådrik og jeg skal starte TechTech og gjøre det stort, så vil vi gå til der og si Håkon, du må hjelpe oss der og der og der. Hvordan kan vi komme oss ut? Hvordan har dere opplevd aktiviteten til utapparatet? Det er veldig forskjellig. Noen markeder så

har de mer å gjøre enn for lenge, fordi bedriftene ikke selv kan være til stede og treffe kunder og samarbeidspartnere, så kan Innovasjon Norge gjøre en jobb for dem

Andre steder bremses det veldig ned, og utsiktene er usikre fremover. Det er et veldig sammensatt, jeg kan ikke gi ett svar på det, men jeg håper dere etablerer tek-tek og kommer. Det er en veldig viktig del av det vi gjør. Den underordningen vil du ha. Det blir vel digitalt, det tenker jeg. Det må bli et digitalt skalerende selskap. Dette er et kjempepoeng dere tar opp, fordi sammenhengen mellom det som skjer ute og det som skjer hjemme er utrolig viktig.

skal vi lykkes med eksport, så må vi jo ha noe å tilby verden, tilby markedene. Og skal det skje, så må vi drive næringsutvikling hjemme som treffer på internasjonale behov.

Så den jobben vi som organisasjon har er jo i varetatt, eller bidra til den helheten. Både å legge til rette for eksportfremme, men også næringsutvikling. Jeg må binde dette sammen regionalt og nasjonalt. Men nå har jo det skjedd mye også ute i Europa, rundt om i verden, på forskjering av initiativ, blant annet på det grønne, og EU. Hvordan ser dere på dette?

Jeg tenker bare det har gått utrolig fort. EU har jo fått mye kritikk for at det er langsomt og byråkratisk, men i løpet av et år så har det skjedd enormt mye. Så vi tar Green Deal, eller Grønn Giv, som det heter på norsk, som er EUs store løft, hvor man har offensive ambisjoner om å bli karbonneutrale. Så omsettes den politiske ambisjonen inn i alle EUs programmer, blant annet forsknings- og innovasjonsprogrammene som nå heter da Horisont Europa.

Og det innebærer at det gjennomføres målrettede utlysninger som skal være i grønne. Det som var også fantastisk i fjor var jo at den siste av dem da, som er innenfor den innovasjonspillaren som er etablert i programmet, der var Norge nest best etter Frankrike faktisk i utbetalinger.

eller tilsang da, gjennom EIC, European Innovation Council. Og så snakker vi pro-kapita, eller? Nei, dette er faktisk i faktiske kroner. Det høres utrolig ut. Det er helt fantastisk, og det var det sju norske bedrifter som til sammen fikk en halv milliard for å akselerere sin grønne innovasjon. Det er spennende selskaper som er Evoid, som driver med elektriske båtmotorer, med ulike løsninger.

Dette er en bekreftelse på det Norge har av kompetanse og teknologi som vil bli etterspurt fremover, og denne vridningen som du er inne på, Jan, med EU, hvor EU så tydelig omsetter politiske ambisjoner til programmer og initiativer.

Det ser også ut til at landene selv, altså medlemslandene, gjør store grønne investeringer. Og det skjer massivt. Hydrogennasjonen Tyskland, havvinn i Frankrike,

Og så videre. Og dette gir et mulighetsrom for norsk næringsliv til å bygge på det vi har av ledende, vil jeg si, industrielle miljøer, og gripe disse mulighetene i internasjonale markeder. Dette jobber vi mye med nå. Hvordan kan vi være med å tilrettelegge for at det blir enklest mulig? Veldig spennende. Vi snakket også med Otovo, som jo har sitt største vekst i Polen. Polen tar av på sol på takene. Ja.

Litt uventet svar, men spennende. Men du har jo vært både politiker og sjef i Abelia og nå i Innovasjon Norge. Er du mer optimist nå på at vi skal klare å skape de arbeidsplassene vi trenger for fremtiden i eksportmarkedet, eller hvordan har det utviklet seg?

Jeg er som bekymret optimist. Hvor står nåla på? Jeg er så vidt over på optimisme. Jeg tenker Norge har fantastiske forutsetninger. Hvis vi stokker beina rett, så vil vi lykkes. Men det er ingenting som skjer av seg selv. Og det er litt av utfordringen vår, er å få parret av beina og tatt de riktige initiativene og ha...

tilstrekkelig tydelige ambisjoner og jeg tror også det som kulturelt er kjennet at vi konkurrerer i internasjonale markeder, det er tøft vi må være bevisste både den merkevaren vi er da som Norge som gir mer verdi

Ja, for det har jeg også skjønt. Den er jo best etter Sveits. Det er riktig. Det er veldig morsomt. Men vi omsetter ikke den i stor nok grad til kommersiell verdi. Nei, altså vi har den uten å bruke den. Det er riktig. Og vi underinvesterer. Selskapene underinvesterer i kommersiell kompetanse. Klassisk. Det kommer relativt sent i selskapsfasen at man investerer i de første menneskene som skal snakke med kundene.

Ja. Man bruker tiden på ideen og produktet. Er det et norsk fenomen? Jeg tror ikke svenskene er så bakpå der. Nei, nå har jeg ikke noen gode benchmark-tall, men det er i hvert fall min observasjon, og jeg forstår for min regning, og jeg er berett på kritikk, men jeg tror det, at vi ligger litt bak der. Vi har ikke hatt en kultur for merkevarebygging,

på samme måte som svenskene og danskene har. Og det har gjort at vi har frembrakt veldig mye god teknologi, men vi har ikke vært gode nok til å bringe den ut i internasjonale markeder. Men Aakon, her må du arrestere meg hvis jeg sier noe feil, men har jeg hørt deg si «Ansett en danske»?

Jeg tror aldri jeg har sagt det, men det kan gå til ennå. Det er et godt råd. Altså som selger? Ja, vi har åpenbart mye å lære da. En ting er at vi fra Norden kan lære av de andre nordiske landene, men vi kan også gjøre mye mer sammen. Jeg tenker også koronakrisen har vært en påminnelse om hvor

robuste de samfunnsmodellene og de verdiene som ligger i bunn i Norden er. Og det har ført til at vi for eksempel er i mye tettere dialog med Business Sweden og Business Finland enn tidligere. Og ambisjonen i det samarbeidet er ikke å øke norsk-svensk handel eller finsk-norsk handel, men å sammen kunne møte verdens behov gjennom å trekke vekslene på det vi kaller komplementaritet.

Altså noen ting er vi gode på i Norge, noen ting er vi gode på i Sverige, og noen ting er vi gode på i Finland. Tilsammen er vi gode på veldig mye mer. Hvordan kan vi bruke det som en base for å

for å ta posisjoner internasjonalt og være en slags Nordic Green Valley. Ja, for det er jo veldig mange som er nysgjerrig på den nordiske samfunnsmodellen, som lykkes både industrielt og politisk, og med medbestemmelse og tillit og alt det der. Absolutt. Så jeg tror vi har mye å gå ut i verden med sammen. Jeg opplever at mange selskaper også er veldig bevisste at dette er et konkurransefortrinn. Vestre som leverer utemøbler. Ja.

Deres visjon er jo ikke å levere utemøbler. De bygger demokrati og lager åpne plasser hvor folk møter hverandre. Og det bygger på den nordiske modellen, det åpne samfunnet, tillitsbasert.

allemannsretten. Som blant annet har levert til Times Square i New York. Bare så vi skjønner hva vi snakker om. Interessant om ferdigvarerindustrien er ved siden av sjømaten, det området som vokser i eksportandeler i Norge. UAM-en burde ha satt seg ned gjennom Vestermøbler. Ja, der er det en ledig plass i Norge, Rikard. Du får få deg noen horn og le deg på kroppen og gå og danse litt. Ender ikke godt. Nei, det gjør ikke det. Men Håkon, når det nå vokser så bra som det gjør på IKT-siden, og

og også på grønne prosjekter. Er det sånn at dere sitter i Innovasjon Norge og tenker «Åh, der mangler vi noe, her er tull å fylle, det skulle fått mer». Sitter dere og savner noe, eller er det mer sånn at dere er imponerte på hvor mye som kommer?

Jeg tror mest det siste, faktisk. Vi er jo på en måte mer en katalysator enn en arkitekt av dette. Jo, men du kan jo ikke la være å ta den betraktningen. Ja, men kanskje jeg nevner et område da. Jeg har jo i mange år vært personlig frustrert, og det tror jeg næringsaktørene brett har vært over, hvor

lang tid det har tatt å ta i bruk helseteknologi. Det er et åpenbart potensiale for å gjøre dialogen mellom pasient og lege bedre på en rekke områder. Så kommer korona. Det det gjør, det akselererer den utviklingen. Det så vi i 2020 at veldig mange av bedrifter som har brukt lang tid på å komme i en reell skaleringsposisjon, plutselig var det.

Og hva er det å lære av det? Selvfølgelig lærer en naken kvinne å spinne, men jeg tror det er noe mer, og det er at

vår evne til å få bitene av økosystemet til å finne hverandre, den er overførbar. Det som skjer der, offentlige innkjøpere har et behov, raske på det, vi som katalysator kan bidra til å koble opp mot leverandører, den metodikken er overførbar. Så fremfor å være frustrert over det som ikke kommer, så kan vi ta konkrete initiativer. Veldig godt poeng. Vi andre sitter og følger med på den store aksjondebatten og er frustrert, men så skjer masse rundt om ellers i skyggen. Og mye dypere.

og mye mer endrende enn bare type ansiktsmasker og visirer. Dette har nå tatt oss de avstandsoppfølgingssystemene i bruk, for eksempel. Det er jo en sånn battle of the nations utover gård også. Jeg så noen kurver i Economist sist, hvor de ulike landene investerer i forskning.

og det er vel Israel som ligger på topp nå. De bytter jo nærmest 5% av BNP. Det er jo helt fantastisk. De ligger langt foran USA, og det er mange land som har stigning. I Norge så ligger vi ganske godt nede på den statistikken. Burde vi putte mye mer penger i det her?

Det har heldigvis vært en positiv utvikling i Norge også, og det 1 prosentsmålet av offentlige midler er jo nådd. Dette er jo drevet også av næringsstruktur, så våre miljøer har ikke hatt...

Jeg har ikke vært rigget for det. Jeg tror svaret er ja, åpenbart. Vi bør investere mer i det, og alle bør investere mer i det. Det at næringslivet blir mer kunnskapsbasert, og det blir det, innebærer også at dette blir en veldig viktig del av det å lykkes i internasjonal konkurranse. Så må vi ta en tur til Tel Aviv og lære litt. Rikard, der tror jeg det er en del å hente.

Veldig mye teknologiutvikling, ikke minst investeringer og hvordan de tenker rundt det. Vi ser også til Israel og andre steder, på Palo Alto har vi snakket om i mange år, eller Silicon Valley, fortsatt mye å hente der. London. Det er jo på flyttefotet også, det har jeg skjønt. Ja, men det er liksom ikke enten eller. Fortatt er det 40 prosent av alle venture-investeringer i USA gjøres i Silicon Valley.

Det er jo helt formidabelt. Det er ikke rart å tyte litt over. Håkon, vi er nødt til å stille deg også følgende spørsmål, fordi dere har jo alltid vært veldig aktive på messer og delegasjoner og fysiske treff, og dere har kontorer og greier, og

Hvordan har dette fungert? Hva er fremtiden? Kommer vi til å møtes igjen? Fremtiden er hybrid, tror jeg. Jeg tror ikke at vi kommer til å gå tilbake. Vi kommer til å gjøre veldig mye mer av det vi har gjort fysisk digitalt, men vi kommer ikke til å slutte å ha behov for å møte hverandre i fysiske settinger. Jeg tror håndtrykk og relasjoner fortsatt vil bety veldig mye fremover, men vi kommer til å se, tror jeg, mye mer blanding. Jeg gjør det heller.

Vi har nå gjort oss noen erfaringer gjennom dette året som er spennende. Jeg vil gi dere et eksempel. I april skulle vi ha vår årlige store internasjonale reislivsmesse. Den ble avlyst av naturlige grunner.

Da kastet våre reislivsfolk seg rundt og lagde i stedet for en messe med 300-400 deltakere, så satte de opp 5 000 1-1-møter mellom potensielle norske reislivsleverandører og potensielle kunder. Det viser at digitale løsninger er skalerbare på en helt annen måte. Er det enten eller? Jeg tror det blir begge deler.

Jeg er helt enig. Jeg tror det er mye mer effektivt. Jeg hadde litt tidlig på sommeren, jeg startet dagen i Kina, og så var jeg i Norge og hadde digitale møter, og så flyttet jeg i Boston. Det var en lang dag. Ja, det var ikke så mye lenger. Det var bare tidszoner, og det klaffa sånn. Det var utrolig effektivt, men

Det blir ikke noe småltåk over kaffen. Nei. Du mangler det. Du får ikke den dimensjonen der. Du får saken og sånt. Du blir ikke kjent med folk som du blir når du møter dem. Så ...

Og jeg tror at det blir hybrid, men... Må ikke glemme den fysiske dimensjonen. Nei, det der med å ta folk til siden, gi et møte og si du... Det skjer ikke. Og veldig mye verdien ligger der. Og det må vi passe på, for det blir veldig linjert. Det gjør det, og det ser vi ikke minst som nå, når vi kan møtes riktig nok med god avstand i et studio, er det noe helt annet enn å sitte på hvervåren sted og lage en podcast. Det er mye vanskeligere.

Håkon, vi må bare ønske lykke til videre. Dere har fått enda litt mer penger i 2021, så vi skal følge opp den store aktiviteten som ble initiert i fjor. Og så får vi ikke la det gå så lang tid neste gang. Det var veldig hyggelig å være her, og jeg kommer veldig gjerne rast tilbake. Takk til deg, Håkon Haugli. Takk til Odd-Rikard Valmått, vår produsent Sebastian Hagemo, og mitt navn er Jan Moberg.

Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.

Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.

Nævnt i episoden

Innovasjon Norge

En norsk statlig etat som skal bidra til å fremme innovasjon og næringsutvikling i Norge.

Håkon Haugli

Administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Teknisk Sett

En podcast fra Teknisk Ukeblad (TU).

Pexip

Et norsk teknologiselskap som tilbyr videokonferanseløsninger, som har hatt en sterk vekst under pandemien.

Green Deal

EUs ambisiøse plan for å gjøre Europa karbonnøytralt innen 2050.

Grønn Giv

Norsk betegnelse på Green Deal.

Horisont Europa

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2021-2027.

European Innovation Council (EIC)

En del av Horisont Europa som støtter banebrytende innovasjoner.

Evoid

Et norsk selskap som utvikler elektriske båtmotorer.

Otovo

Et norsk selskap som installerer solcellepaneler, som har hatt sterk vekst i Polen.

Vestre

Et norsk møbelselskap som leverer utemøbler, og som er kjent for sin etiske og bærekraftige produksjon.

Times Square

En kjent plass i New York, hvor Vestre har levert utemøbler.

Silicon Valley

Et område i California som er kjent for sin teknologi- og investeringsindustri.

Palo Alto

En by i Silicon Valley, som er kjent for sine mange teknologiselskaper.

London

En by i Storbritannia som er i ferd med å bli et viktig senter for teknologi og investeringer.

Tel Aviv

En by i Israel som er kjent for sin teknologi- og investeringsindustri.

Israel

Et land i Midtøsten som er kjent for sin teknologi- og investeringsindustri, og som investerer mye i forskning og utvikling.

Business Sweden

En statlig organisasjon som skal fremme svensk næringsliv internasjonalt.

Business Finland

En statlig organisasjon som skal fremme finsk næringsliv internasjonalt.

Nordic Green Valley

En idé om å skape et grønt og bærekraftig teknologiklynge i Norden.

Teknisk Ukeblad, et norsk magasin som skriver om teknologi, forskning og innovasjon.

DIGI.no

Et norsk nettsted som skriver om teknologi og IT.

NITO

Norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon.

Tekna

Norsk forening for teknologi og naturvitenskap.

TechTech

Et fiktivt selskap nevnt i intervjuet.

Abelia

En norsk arbeidsgiverforening for næringslivet.

Industribanken

En tidligere norsk bank som ble fusjonert med Innovasjon Norge.

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmot

Guest

Håkon Haugli

Lignende

5/25/2017

Teknisk sett

Episode 71 - Digital Norway og Toppindustrisenteret

Hvordan skal små og mellomstore bedrifter i Norge kunne takle og ikke minst være i forkant av digitaliseringsrevolusjonen vi er midt inne i? Digital Norway og Toppindustrisenteret vil nå kunne hjelpe til - Digital Norway som et nettverk av bedrifter, og Toppindustrisenteret som et solid nav i midten. Vi har fått med oss styreleder Walter Qvam i ukens podcast, som kan fortelle mer om initiativet og de første tjenestene som tilbys.

Se mer

5/10/2018

Teknisk sett

Episode 122 - Hvordan få bedre lyd?

Børge Strand-Bergensen driver med mye rart, men en av de mange spesialitetene hans er lyd. God lyd, for å være mer presis. Han lot seg forbløffe over at folk tok til takke med dårlig strømmelyd, når de var vant med CD-er og andre lydkilder med høy kvalitet på stereoanlegget. De koblet mobilen eller PC-en til anlegget og kjørte i vei. Vi har byttet kvalitet mot nytteverdi, men det går an å få begge deler. Det er ikke noe galt med den digitale strømmelyden, men den analoge lyden som kommer ut av datamaskiner eller mobiler er ikke bra. Derfor har lydgründeren bygget sin egen digital til analogomformer som han selger over hele verden og høster mye ros for. I stedet for å overlate jobben med å produsere analog lyd fra ettall og nuller til dingsene våre overtar hans lille boks oppgaven. Og den gjør det mye bedre. Det har vi selv hørt. I dag snakker vi med lydspesialisten om hvordan det er mulig å få topp lyd i gamle stereoanlegg selv om vi foretrekker strømmetjenester.

Se mer

12/22/2016

Shifter

Wasim Rashid og Christoffer Hernæs om hvorfor det er vanskelig å drive med innovasjon i etablerte selskaper, og hvordan Rashid gikk frem for å opprette en IOT-plattform i Telia. Hvorfor det er uunngåelig at banker og telekom-selskaper må bli åpne p

For å drive reell innovasjon, er man helt avhengig av å ha eierne med på laget. De ulike eierkonstellasjonene har ulik motivasjon for hva de vil med selskapet. Det er dem som vil ha utbytte og har et veldig kvartalsvis fokus. Det finnes de som vil ha vekst og vil reinvestere midler i utvikling. Og du har kanskje ansatteiere som vil ha en trygg arbeidsplass. Ofte er dette uuttalt. Man har aldri satt seg ned med eiergruppene og blitt enige om hvor de vil. De har sine agendaer som drar i hver sin retning. Da blir det vekselvise satsninger. Det ene året får innovasjonsgjengen litt penger, neste året er det fullt fokus på utbytte. Resultatet på sikt er du hverken får vekst, utbyttet blir gradvis mindre og til slutt har du ikke en veldig trygg arbeidsplass, mener Christoffer Hernæs, påtroppende leder for innovasjon og utvikling i Skandiabanken. Han og Wasim Rashid, som er edringsagent i Telia, deler sine erfaringer med å drive med innovasjon i etablerte bedrifter, plattformiseringen som utfordrer etablerte forretningsmodeller, trusselen, men også muligheten, som Facebook, Google og Apple representerer. Tusen takk til alle våre lyttere. Hvis du liker våre podcaster, så setter vi utrolig stor pris på om dere kan rate oss i iTunes. Dette hjelper andre å finne podcasten og gjør at vi kan fortsette å lage flere. Vi vet det er litt hassle å gjøre det, derfor setter vi ekstra stor pris på om nettopp du kan gjøre det. Ukens sponsor er Kolonial.no som søker etter en performance marketing manager til å hjelpe dem med å bygge en "kickass" markedsføringsplattform. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/12/2021

Shifter

Inzpire.me: Produkt, kultur, ledelse og vekst

Marie Mostad er medgründer og COO i Inzpire.me, en markedsplass hvor influensere møter annonsører.I episoden deler hun hvordan selskapet startet, hva som er forretningsmodellen, ulike utfordringer underveis.Tema:Effekten av å havne på BBC worldHvordan jobber Inzpire.me med kulturRekrutteringOrganisasjonsutvikling under vekst+ mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/19/2021

Shifter

Entrepedia med Geir Førre og Håkon Nyhus: Alt du må vite for å hente penger fra Innovasjon Norge

Seriegründer og investor Geir Førre intervjuer en av Innovasjon Norges mest rutinerte rådgivere, Håkon Nyhus, om hvordan du bør tenke hvis du skal lykkes med din søknad om støtte. Punkt for punkt om:MarkedsavklaringsmidlerKommersialiseringstilskuddOppstartslånEkstraordinært InnovasjonstilskuddInnovasjonskontrakt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/21/2023

Teknisk sett

Vil ha både olje og fornybart | #510

Styreleder Ståle Kyllingstad i Norsk Industri har ingen tro på at vi setter kroken på oljeindustridøra. Men han vil også at Norge skal satse mye på grønn industri. – Vi må tørre å bruke penger på havvind, slår Kyllingstad fast.

Se mer

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

Se mer

4/18/2019

Teknisk sett

Episode 188 - Tinder for det nye næringslivet

«The Explorer» er et av Innovasjon Norges verktøy for å få blest og interesse for norske løsninger og selskaper som grønne og bærekraftige. Målet er å spre det glade budskap og øke eksporten, men er utformet som en slags selvbetjeningsløsning hvor bedriftene selv gjør seg synlige i det utstillingsvinduet som Innovasjon Norge har bygget opp. Dessuten vil de inspirere andre norske selskaper til å utvikle nye løsninger og bli mer synlige. Her kan selskaper fra hele verden flippe igjennom et vell av ulike løsninger og produkter, og knytte kontakter. Vi har snakket med Helene Friis, som har sluttet i Telenor for å være Kirsten Giftekniv for grønne produkter og ideer i The Explorer.

Se mer

Loader