8/11/2016

Episode 31 - Frekvensspleising gir raskere 4G-rutere

Odd-Rikard Halmånd deler sine erfaringer med å bruke en ny 4G-ruter på hytta. Han sammenligner den med sin gamle ruter og forklarer hvordan frekvensspleising og 800 MHz-båndet gir betydelig bedre dekning. Ruteren med frekvensspleising gir god dekning selv innendørs, uten behov for eksterne antenner. Odd-Rikard tester også eksterne antenner og oppnår imponerende hastigheter. Han konkluderer med at 4G-rutere med frekvensspleising er en god løsning for hyttebruk, men at prisene kan være høye. Han ser også frem til fremtidige forbedringer med 700 MHz-båndet og 5G.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Halmånd. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Det er fortsatt sommer.

Ja, nå vi ser ut nå, så kan vi ta litt forvån. Ja, men det er fortsatt sommer. Og det er jo sånn med sommeren at da kommer det opp noen temaer som er viktige for oss. Og det hender at de temaene vi er opptatt av også faller i smak hos lytterne. Ja.

Nå har vi hatt en liten frekvens-binging her tidligere, og du er ikke fri fra det sporet enda. Nei da. Fordi at i sommer så har du testet 4G-ruter på hytta di. Ja.

Kan du fortelle oss, for nå snakker vi om det nye, nemlig at de har byttet frekvensbånd. Ja, det er vel strengt tatt operatørene som har lagt til et frekvensbånd. Men på hytta så har jeg en ruter fra Telia, og jeg hadde forgjengelse til denne ruteren også for fire år siden.

Når 4G kom, aktiviserte de først 1800 MHz-banene. Det var ikke spesielt langtrekkende. Nei, for det er høy frekvens. Men, husker du iPhone, når det kom med 4G? Den kom med 1800 MHz. Bare det. Det var så mye iPhone ute i det norske markedet at de fant ut at vi aktiviserte det først. Ikke sant?

Og så har jo 800-megersen latt vente på seg Norge da, på grunn av forrige regjeringssommel. Bytta ned her til å pryle nok en gang for det. Senterpartiet nok en gang. Senterpartiet, det er i tre år, det er helt utrolig. Men nå er det aktivisert da, og du verden får en forskjell.

For fire år siden gjorde jeg egentlig akkurat samme test. Jeg tok ruten og satte den inn i stua. Nå snakker vi om en øy i Øykommun Valer, der det er noen kilometer til nærmeste basestasjon. Ja, fra 2 til 4,5 kilometer. Det er ulike basestasjoner. Flatt terreng, men med litt furevegetasjon og sånt. Masse skjelv. Håpløst, vet jeg.

Og spesielt når vi regner og alle barnehårene blir bløtte. Det er ikke noe for 1800 bonde. Men i hvert fall det jeg gjorde sist da, det var å sette ruten i stua. Og det kom ikke inn noe som helst. Jeg fikk et svagt 2G-signal, og i websiden brukte jeg et minutt på å materialisere seg. Det var helt håpløst.

Det som var poenget foran er forskjellen på det å ha ruteren i stua og det å ha direktive antenner på taket.

Så poenget den gangen var å ta ut de øreantennene som følger med ruttøy og sette på direktive antenner som peker mot plassasjonen. Eksterne utendørs antenner. Ja, og da brukte jeg to sånne multielement pointing antenner i sånn MIMO-konfigurasjon, vertikal-horizontal. Sånn sagfisk-antenne? Ja, sånn jage-antenne, faktisk, det er på fagspråket. Og de forsterker veldig godt, spesielt i lavere frekvenser.

Og den gangen, altså på fire år siden, så klarte jeg å få en akseptabel hastighet på 800-båndet. Og tross at de pekte gjennom skogen, så fikk jeg 8-10 megabit. Fra egentlig en veldig, veldig treg inndørs opplevelse til en akseptabel opplevelse når du fikk de to utendørs antenner. Ja, riktig.

Også fire år etterpå, nå. Ny router? Ny router, og egentlig den eneste forskjellen på denne routeren, det var at denne støttet det som er feil til A, altså frekvensplacing. Som man har valgt å kalle... Litt fra 1800 og litt fra 1800? Ja. Akkurat. Det man kaller 4G+ da, på reklamespråket.

Gjorde den samme testen, satte den inn i stua og BANG! Kjempe mottak altså! Uten eksterne antenner. Helt fantastisk! Og det viser seg effekten, gjennomslagseffekten av 800 MHz. Det kommer inn gjennom skog og over topper og overalt. Men du kan jo forvente at de på disse bassestasjonene også kanskje har kraftigere senderutstyr enn for fire år siden.

Det er neppe kraftigere, men det sender på en lavere frekvens, og lavere frekvenser har mye lengre rekkevidde. Slår gjennom vegger, det er helt annen ballgame. Håndterer våte barneholder bedre.

- Hyppelig på hytte. Det skal sies at Telenor har en basstasjon som er mye nærmere, mye mer direkte i luftlinjen. Så den har jo kommet inn veldig bra hele tiden. Men det er ikke like morsomt å teste det.

For det er jo bra. Det betyr ikke at Telenor er bedre. Det betyr at Telenor er bedre på hytta mi. Men de som ligger nærmere Nettcom har bedre forhold. Vi tar ikke her noen stilling til hvem som er best av Nettcom og Telia på dette produktet. Men for deg, på din fritidsbolig, så er det mest spennende å teste Nettcom. Definitivt.

Men får jeg da høre, når du nå har vært der i sommer og brukt denne routeren, har du da ikke brukt de eksterne antennene? Er du ferdig med det? Jeg har selvfølgelig testet de. Det var det jeg tenkte. Du måtte jo det. Ja, for de står jo der. Så det var jo bare å skru av det, ikke sant? Og skru på antennene. Men i utgangspunktet så ga ikke de noe særlig bedre resultat.

Det var interessant. Så jeg var oppe på taket da, og fant meg en ny basestasjon, og da fikk jeg et fantastisk resultat på en basestasjon for langt unna, for der var det minst skav. Ja.

Og da snakker vi om 800 MHz. Da snakker vi om 800 MHz, og da fikk jeg den 4,5 km unna den basasjonen, men med litt friere sikt da. Altså fri sikt er det ikke, men litt bedre sikt enn den som er under 3 km unna.

Da peaket signalet helt opp i 43 megabit/sekund, men det lå jevnt på rundt 30. Det er jo imponerende. Fantastisk altså. Hvilken opplastingshastighet får du på dette her? Opplastingshastigheten var litt lavere, men veldig akseptabel. Typisk rundt 15. Man trenger jo valdigvis mer ned. Ja, det er jo det som er viktig. Nettet blir jo bare mer og mer asynkront, ikke sant?

Men det betyr da at vi har nå fått produkter, og nå omfavner vi også Telenor og andre leverandører som har godt utbyggd nett, hvor du kan ta med deg ruter med de fastmonterte antennene, og ta dem med deg på hytta, og du slipper å tenke. Menigmann slipper å tenke på

Utendørs antenner, selv om du selvsagt alltid kommer til å være finne på taket med nye antennekonfigurasjoner. Men det har blitt bra nok. Det har blitt bra nok. Og akkurat den testen gjorde jeg nemlig oppe på fjellet i Rondane, på Hyttevei. Satte meg opp i stua. Perfekt mottak. Der er det enda vanskeligere forhold. Der ligger Nettkom, der er Telenormastan noen hundre meter unna til og med.

og nettkomastet mange kilometer over noen fjelltopper og sånt, og det smalt inn. Det var helt fantastisk. Og der har du ikke utenørsantenne? Det var ikke utenørsantenne, nei. Så det her med utenørsantenne, det blir litt mer for de spesielt vanskelige forholdene, med 800 MHz og frekvensplacing da.

Jeg fikk litt bidrag fra 1800-megahertzene også, så holder det med små enkle rutere. Nå har det sikkert mange som har vært både i båt og på hytte, tørrvann og på fjellet i sommer, og som har sånne trådløse rutere, 4G-rutere. Men det produktet vi snakker om nå, når kom det?

Denne routeren kom vel for et halvt år siden. Nettopp. Så hvis du har noe som er eldre, så er sannsynligheten høy for at du bør oppgradere og få en helt annen frelse? Nei, jeg vil ikke si det faktisk. For jeg testet den gamle routeren også. Den er over fire år gammel. Den har også 800 MHz, men den har ikke frekvensplacing. Det er det som er nytt. Det er det som er nytt, ja.

1800 fikk jeg sannsynligvis lite bidrag for, men du vil stort sett få litt vassere forbindelse med en ny rute med frekvensplacing. Litt avhengig av hvor langt unna det er og sånt. Disse får du både fra Telia og Telenor? Ja, og AIS. AIS har jo fyrt opp 4G på 450 MHz, så de har ekssepsjonell rekkevidde.

Men dette med eksterne antenner, er det noe vi normale trenger å tenke så mye på, kanskje? De fleste trenger ikke å tenke på det lenger, men det er en del som ligger i grenselag.

Og de bør definitivt tenke eksternt. Det er mye å hente. Ja, enormt. For det første får de forbindelse. Og de som har svak ytelse, de får mye bedre bitrate. En sånn antenne er veldig direktiv. Du skal ikke ha mange grader unna basstasjonen før du ser at ytelsen synker. Men det er lett å rette inn. For du står oppe i stigen eller i

på taket og sånn, og så vriger du litt på antennene, da ser du med en gang på speed-testeren på mobiltelefonen, som er koblet til ruten, hvor høy hastighet det var. Det er veldig lett å finne riktig retning. Det er et annet tema da. Når du har dette, selv om du har fantastisk båndbredd og tilgjengelighet, så er det jo også avhengig av hvor mange som bruker det, som er koblet på den basestasjonen du bruker.

Og det er jo viktig at i høysesongen for eksempel på Varders så er det vel mange som har denne type rutere. Ja. Og du må være litt forsiktig med å tro at... Du ser jo i døgnvariasjoner. Nettopp. Når alle skrur på Netflix så går jo utrustningen litt ned. Men har du godt mottak så får du likevel ganske akseptabel hastighet. Du hører det.

Så det er stor kapasitet i mobilen etter. Så er det det med pris også. Ja, jeg skulle til å si det. Nå kan vi da konkludere med at dette er gode løsninger, gode produkter. Du må være litt var for når på døgnet du feller dommen, fordi det er flere som er på. Og hvis det er litt dårlig, så kan du trå til med utendørs antenne, men du er inne på det, Rikard. Pris. Dette er jo ikke som brevbålene i veggen hjemme.

Nei, det koster veldig mye mer. Men Telia, som jeg har tittet på, har noen ganske brukbare abonnementer for de som virkelig skal konsumere Netflix. Du får 200 GB i måneden. Det begynner å bli ganske brukbart. Telenor er litt dyrere. Prisene varierer jo hele tiden. Men det finnes abonnementer for de som virkelig skal konsumere. Skal vi da avslutningsvis...

Ikke vi tenker høyt, men du tenker høyt. Og hva kommer nå da på disse produktområdene? Altså nå er det jo akseptabelt faktisk å bruke Netflix. Ja, prisen er høy hvis du bruker mye. Men hva skjer nå de neste par-tre årene? Nei, det skjer ikke så mye de neste par-tre årene. Du får litt mer frekvensbracing.

Det ligger i løpet. Det skjer ikke så mye mer før du får 700 MHz frekvensen. Nå snakker vi om 5G. Nei, ikke nødvendigvis 5G, men mye større frekvensområder tilgjengelig for sannsynligvis 4G første gang, og så vil 5G-fasen sin etter 2020. Det er litt lenger til å bli tid av.

Vi er i hvert fall inne på yndlingsfrekvensområdene dine. Ja, nå er jeg hjemme. Og vi kan i hvert fall konkludere med at du må lenger enn 4,5 kilometer unna for å gjemme deg for å bli kartallmatt. Kan vi vel alltid stå på et tak og søke? Helt klart.

Nævnt i episoden

Frekvensspleising

En teknologi som kombinerer flere frekvensbånd for å gi bedre dekning

800 MHz-båndet

Et lavfrekvent bånd som gir bedre dekning enn høyere frekvenser

4G-ruter

En trådløs ruter som bruker 4G-nettverk for å gi internett-tilgang

Telia

En mobiloperatør

Telenor

En mobiloperatør

AIS

En mobiloperatør

Netflix

En streamingtjeneste

MIMO-konfigurasjon

En antenneteknologi som bruker flere antenner for å gi bedre dekning

Vardø

En kommune i Finnmark

Rondane

En fjellkjede i Innlandet

Hyttevei

En vei som går forbi hytter

Nettcom

En mobiloperatør

iPhone

En smarttelefon

Senterpartiet

Et norsk politisk parti

Teknisk Ukeblad, et norsk teknologi-magasin

Øykommun Valer

En kommune med øyer

4G+

En markedsføringsbetegnelse for 4G-nettverk med frekvensspleising

450 MHz

En frekvens som brukes av AIS for 4G

basestasjon

En sender som gir dekning for mobilnettverk

direktive antenner

Antenner som sender signalet i en bestemt retning

speed-tester

En app eller nettside som måler internett-hastighet

brevbåler

En type internett-tilkobling som bruker kabel

200 GB

En datamengde

700 MHz frekvensen

En frekvens som kan brukes til 5G

Den neste generasjonen mobilnettverk

Deltagere

host

Jan Moberg

guest

Se mer

6/9/2016

Teknisk sett

Episode 22 - Kampen om 700 MHz

Mobiloperatørene trenger nye frekvenser for å få tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde i årene som kommer. Frekvensen de ønsker seg nå er 700 MHz, som strekker seg fra 694 til 790 MHz. Den har lengre rekkevidde enn 800 MHz-frekvensen, og er allerede internasjonalt harmonisert til dette formålet. Problemet? TV har allerede førsteretten på denne frekvensen fram til juni 2021. Så mye tid har ikke mobilbransjen, og dermed må partene snakke sammen. 700 MHz er også favorittfrekvensen til vår mann Odd Richard Valmot, som forteller mer i ukens podcast.

Se mer

7/27/2016

Teknisk sett

Episode 28 - Frekvensbåndene

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

Se mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

Loader