Norge er jo det tryggeste land i verden omtrent, og likevel så får vi lett panikk her på Berge. Vi er jo også det landet som tvangsinlegger flest i psykiatrien, blant land vi kan sammenligne oss med, som beltelegger flest i psykiatrien, som tvangsmedisinerer flest folk, og som tar flest unger vekk fra familien sine gjennom barnevernet.
Så det virker som om vi har et veldig avslappet forhold til at staten skal gripe inn og krenke enkeltindivid til sitt eget beste, eller til fellesskapets beste. Og det er for meg et kulturelt trekk som sjokkerer meg. Vi har skapt en veldig oss-dem i forhold til psykiatri, og vi godtar overgrep mot mennesker i psykiatrien som
Jeg føler på mange måter at Norge er Auschwitz-baktene som ser en annen vei, for det foregår så mye der, som bryter med FN-konvensjonen, altså menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Emnes de alle har jo klaget på Norge for måten de behandler både barnevernsbarn og psykisk syke på. Du lytter til Snakk med Silje.
Grete Bø, både forfatter og nå, eller du har jo resursert en del filmer, mest barnefilmer egentlig. Ja, begge deler, barnefilmer, tv-serier, og så har man jo alltid kommersielle ben å stå på hvor jeg har laget mye konsernfilm, reklamefilm og informasjonsfilm.
arkitekturvisualiseringsfilm, film for VR og AR. Ja, så du har mye erfaring. Ja, det er film som har vært min nisje opprinnelig. Men du, ja, men vil du kanskje bare fortelle litt om din bakgrunn, hvordan du kom inn i det og sånt? Film og...
Og forfatterskap. Ja, forfatterskap er ganske nytt. Jeg er så heldig jeg kommer fra Kristiansund, som er en liten øygruppe langt ut i havgapet på Nordvestlandet. Og til tross for at det er langt fra folk og en liten by egentlig, så har vi opera der.
Vi hadde en revy der, og det var et rikt kulturmiljø som gjorde at jeg som danser og artist fikk komme på scenen alt som barn. Det er superheldig, fordi man får en eksponering, og det var semi-profesjonelt. Man leide inn profesjonelle hovedtrådere helt fra Oslo som kom, og det var utrolig lærerikt.
Og fordi jeg holdt på med det, så var jeg jo tidlig utenfor nær radio og lokal TV og du vet, sånn var det. Sånn ungdom burde jeg bare holdt på med det da.
Så når jeg begynte å skulle studere, så var jeg litt usikker på hva jeg skulle bli. Jeg jobbet litt som modell og litt som skuespiller mens jeg tenkte meg om, men jeg fant ut at mens jeg tenkte meg om, så var jeg med å grunnlegge en hjelpeorganisasjon også. Normørsaksjonen for Romania, og reiste noen ganger ned til Romania og jobbet frivillig på barnehjem en periode, et par perioder. Men så til slutt falt valget på å studere regi og filosofi.
Da gjorde jeg det i New York. Hvor gammel var du da? Jeg var 18 når jeg dro til Romania, og så var jeg vel 20 når jeg dro til New York. Jeg begynte å studere.
Så bodde jeg noen år i New York, og det var en fantastisk lærerik, flott tid. Jeg var veldig, veldig heldig. Jeg fikk jobbe på Actor Studio, American Theatre of Actors, Playwrights Horizon, jobbet med Spielberg og Arts and Entertainment Television. Fikk jobbe med de beste. Jeg var super, super heldig. Det er virkelig sånn...
plutselig treffer du den rette personen som sier ja, men snakk med den. Man er veldig heldig sånn. Amerikanere er utrolig greie sånn. Ah, you went to theater? Oh, I know someone. My aunt's cousin had a brother who knew someone. Og så blir det liksom bare koblet, så jeg var heldig. Så
Så jeg fikk jobbet veldig mye da, og da jobbet jeg også et år med å intervjue Holocaust-overlevende på Spillberg. Det var ganske hevig egentlig. Men jeg fikk også spilt hovedroll i amerikansk spillefilm, og jeg fikk gjort småroller i spillefilm. Men så når jeg ble gravid, så flyttet jeg hjem til Norge og fortsatte å jobbe som spillerfilm.
Litt som skuespillere, men mest regissør her. Så forfatter og regissør for film og TV. Gjør masse TV-serier og fire spillefilmer. Veldig mye sånn kommersk som vi snakket om før opptaket. Det er jo sånn. Man må jo leve an noe mellom de store prosjektene, og da er det ofte reklamefilm og konsernfilm og
Og den type prosjekt man jobber med da. Og så var det faktisk først under koronaen at jeg og min kjære flotte datter plutselig var stengt inn i leiligheten, og to filmjobber forsvann for meg, to inntektskilder, så måtte jeg jo bare gjøre noe. Og da gjorde jeg med et spillefilm manneske hadde liggende til bok. Så da ble det den boka som heter Mayday, og den kom ut under koronaen, så jeg fikk brukt koronaen til noe fornuftig.
Ja, og det er den som også nå skal bli spillefilm. Ja. For det var det det egentlig startet med da, så det var først et manus, og så gjorde du den om til bok. Det pleier å være andre veien. Det pleier å være andre veien, og det er utrolig corny, for det var det morsomste med det da, for jeg fortsetter der at jeg synes det er vanskelig å skrive bøker, for jeg tenker som en filmregissør. Ja. Hmm.
tenker, nei, den scenen her blir for dyr hvordan skal jeg løse dette teknisk fremfor å bare leve meg inn i boka så jeg driver litt av å slåss litt med meg selv men jeg begynner å få tak i på det nå nå er jo tredje bok som kommer ut til høsten så nå begynner jeg å få tak i på det kanskje ta litt tid
Ja, men hva er det som opptar deg nå da? Du skriver nå tredje boken, er det det, på den serien? Det er jo mye som skjer i verden, og de bøkene handler jo litt om da kriget og ellendighet, konflikter, NATO, Russland. Altså, ja, og...
Det jeg kan se nok i temavalg er, jeg tror nok at de rundene i Romania og det året med å intervjue holocaustoverlevende gjorde et sterkt inntrykk på meg. For jeg har blitt veldig var for og er veldig opptatt av, kan dette skje igjen? Kan andre verdenskrig skje igjen? Kan Norge eller...
andre land bli som Romania, bli et autokrati hvor vi mennesker gjør det grusomste mot hverandre, med den største selvfølgelighet. Jeg tror nok at man kan si på en måte at jeg var nok traumatisert, men bare på den måten at dette har blitt viktig for meg, at dette er noe jeg veldig har lært på. Så jeg er vel mer opptatt av hva som skjer i nyheter og mer opptatt av tendenser i samfunnet enn kanskje mange er på grunn av dette.
og når jeg studerte filosofi fra en master i filosofi også, så var faktisk det litt tematikken. Jeg studerte jo philosophy of mind, som er bevissthetsfilosofi, men da handlet det litt for meg om det. Hvordan blir vi mennesker som vi blir? Hvordan er det våre tanker formes? Jeg er nok veldig interessert i hvordan vi mennesker ender opp med å gjøre som vi gjør, og bli som vi blir.
Og kanskje nysgjerrig også på hvis vi hadde blitt satt i den samme situasjonen som kulturnasjonen i Tyskland ble i 1936, ville Norge handle annerledes i dag. Eller USA for den saks skyld som vi ser nå. Ja, det er litt sånn hvordan totalitære tendenser...
kan oppstå uten at man merker det. At man blir med på ting uten å forstå at man blir påvirket fra et høyreplan, på et vis. Vi blir jo påvirket både i vår indre krets, i vår familie, og så har du noe utenfor der, og så er det noe utenfor der igjen. Det er på så mange nivåer at det kan skje, den påvirkningen.
Ja, og vi er jo biosykososiale dyr. Vi har jo selvfølgelig en biologisk predisposisjon, lynnemessig, men det meste av påvirkningen skjer jo i de relasjonene man befinner seg i, og i den sosiale konteksten, de historiene man får inn. Dette er det feltet jeg interesserer meg mest for, og jeg skriver alltid fra nordområdene, for det er bare det.
Det liker jeg liksom. Men tematikken egentlig i alle bøkene, og egentlig i filmene også, er hvordan reagerer mennesker under press? Hvordan reagerer vi under press? Gjør vi det gode, eller gjør vi det onde? Ja, og så er det litt sånn at man ...
kan gjøre onde handlinger i det gode hensikt, på et eller annet vis. Og det blir veldig sånn moralfilosofisk, veldig sånn krevende, vanskelig terreng å bevege seg i, da. At, ja, tenke på de under Holocaust, som hadde familier og koste seg hjemme, og var kanskje en bra familiefar, og så
følger man bare ordre da og gir det gode tennsikt på et eller annet sykt nivå og tenker at det er helt greit liksom, ja jeg følger jo bare regler og men det sier jo loven at man skal gjøre og så er det liksom det er liksom greit da det er jo galskap, egentlig for det er en film som heter Zone of No Interest som handler om akkurat det om en sånn
rett ved siden av Auschwitz konsentrasjonsleir så bor liksom han som er sjef for alle vaktene der i et nydelig familiehus og det er liksom muren til huset er muren inn til konsentrasjonsleiren og der lever han og familien sitt gode familieliv og de er jo veldig frodige for de har mye aske de har god tilgang til aske fra ovnet der og av og til så blåser det litt så kommer aske og så regner det liksom
grå aske ned, og det synes jeg er litt ekkelt da. Men om man ser hvordan de normaliserer å høre skrik og høre desperasjon på lydstida, vi ser aldri fangene. Vi hører skrik og rop, og så er det denne asken vi ser, og en og annen som jobber der i hagen som tydeligvis er en slave da.
Og jeg synes det var så godt bildet på litt sånn som vi i Vesten også har blitt. Vi lever veldig, veldig godt. Vi, veldig mange av de tingene vi kjøper billig, og
Mye av vår komfort fordrer at vi er villige til å tåle så indelig vel den urett som ikke rammer oss selv. Skal alt kjempebillig, skal alt hennes som er urett, vi skjønner jo at det er på bekostning av naturen og arbeidskraftslønnsforhold.
Det skjønner vi, men så gjør vi det allikevel. Ja, fordi alle andre gjør det, og så ser man det ikke da. Du ser ikke de som lider direkte. Og jeg synes den der, denne mekanismen i oss mennesker er veldig, veldig rar. Den er...
Det er interessant, synes jeg. Du har med deg, du sier jo at du har blitt påvirket av det i Romania og intervjuet Holocaust overlever og sånn, men før det da, hva tenker du, er det noe i din oppvekst som du tror har noe å si for måten du ser verden på? Ja, jeg var overgrepsutsatt som barn.
Det tror jeg har gjort meg veldig var på hvor indelig vel folk tåler den uredd som ikke rammer seg selv. Fordi folk skjer jo vekk, og det er jo ikke noe... Folk har ikke lyst til å ta stilling til det. Det er et tabu og vanskelig tema, og ingen vil snakke om det, og ingen vil ta i det. Så da blir man jo på en måte avkrevet å ikke vise smerte, og ikke vise hvor lei seg man er, og
Ja, for andre tåler ikke din smerte, på en måte. Så man bare skygger banen. Ja, man må fornekte den delen av seg selv, bare ta den bort, og så være ekstra flink og bli. Ja, sånn inn i deg. Jeg tror nok jeg har det sånn, og det gjør at når jeg ser mennesker som har det vondt, så blir jeg ekstra opptatt av dem. Eller hvis jeg ser urett, så blir jeg ekstra aktivert, fordi ...
Det er ikke bare noe jeg forstår teoretisk, det er jo noe jeg har følt på kroppen. Og da er det vanskeligere for meg, tror jeg, å ignorere det jeg tenker i overtramt mot andre. Så har jeg jo ikke valgt et yrke hvor jeg jobber med det, jeg har jo valgt storytelling, film og bøker og sånt.
Så jeg prøver å bruke det formatet for å italesette det. Men hva er det du ser nå?
Som kanskje ikke alle andre ser, for man blir jo litt blind. Man lever livet sitt og tenker at her er alt bra, jeg bor i Norge og det er trygt og godt. Her har vi ikke sensur og totalitære tendenser har vi ikke sett. Det er litt sånn ... Jeg begynte å legge mer merke til ting i 2020 faktisk.
når det var så mange ting som bare ikke ga mening, sånne logiske brister, som ble litt sånn, som at jeg bare, hæ? Vent nå litt, hva er dette for noe? Ja, det var en interessant tid. Der fikk jo vi frihetselskede nordmenn første gang føle en smakebytt av hva et autoritært regime kan gjøre.
Selvfølgelig var det gjort i det anforselstengsgodeste tjeneste, men det har jo hatt store konsekvenser psykisk og for mange mennesker, og overdødelighet blant eldre i etterkant. Så det har jo ikke nødvendigvis vært den beste reaksjonen, men samtidig kan jeg også si at politikerne er litt i panikk.
å overreagere, så er det jo fint, greit, da kan vi ta læring av det, og neste pandemi skal vi kanskje være mer restriktive og sånne ting. Ikke full panikk med en gang, men jeg synes det vi lærte var hvor kjapt vi går inn i den rollen som vi skulle passe på hverandre, hvor mye angiver vi som plutselig skulle bli,
hvor sterkt dømmende mange ble. Og så har jeg jo også en god del venner som var helt sånn nei. Jeg var litt sånn lunken. Jeg tok den første vaksinen og gikk den med munnen min hvis noen ba meg om det. Men var veldig relaxed for øvrig. Ja...
Det ble litt regler, men ikke voldsomt. Litt sånn smal. Men jeg hadde venner som var veldig prinsipielle, som ikke gikk med munnbind, ikke tok vaksine og tok veldig moralsk standpunkt. Og de fantastiske folk, veldig, veldig stolt av måten de bar seg gjennom den fasen. Og så virket...
Det var skremende å se aggresjonen de ble møtt med. Wow, det gikk fort. Ja, for det er så skummelt. Propaganda fungerer jo sånn at du sørger for at folk blir redde, men du sørger også for å ha en form for syndebok. Så det er liksom frykt og skam som er de store elementene i det. Og når folk er redde,
så blir man gjerne sinte på de man tenker at er årsak til at vi har en eller annen fare. Og skam er jo også en følelse som er veldig ødeleggende i oss mennesker. Jeg tok jo to doser av den vaksinen. Jeg fikk den jo veldig tidlig, for jeg var jo samfunnskritisk helsepersonell, som de kalte det. Og så...
Men da tenkte jeg ikke noe særlig over at det var veldig moralsk feil å ikke ta den, fordi helsepersonellen fikk tilbud om den, men det var aldri noe tvang eller noe sånt. Men når jeg begynte å legge merke til den retorikken de brukte, dette er en samfunnsplikt, så blir jo folk påvirket av det. Det å bestemme mellom hva du ønsker å putte i din egen kropp,
som egentlig handler om autonomi og å være selvhevdende overfor sine grenser. Du måtte velge mellom det eller å bli utstøtt av gruppen. Du ble utstøtt av gruppen hvis du valgte det.
Men hvis du faktisk da lot folk trokke over dine grenser, da var du del av gruppen. Det er to ganske grunnleggende behov i deg som står i konflikt med hverandre. Så det må ha vært utrolig krevende å oppleve det. Jeg møtte jo en del som
opplevde det, og en del som tok kontakt med meg også fordi jeg var litt sånn kritisk til vent nå litt vet vi at dette er det riktige å gjøre hvertfall når det kommer til unge og friske folk som ikke hadde noe behov for den vaksinen for sin egen del da Vi har altså samfunnet gjennom massemedier og kanskje gjennom andre sosiale element også, så
Norge er jo det tryggeste land i verden omtrent, og likevel så får vi lett panikk her på Berge. Vi er jo også det landet som tvangsinlegger flest i psykiatrien, blant land vi kan sammenligne oss med, som beltelegger flest i psykiatrien, som tvangsmedisinerer flest folk, og som tar flest unger vekk fra familien sine gjennom barnevernet.
Så det virker som om vi har et veldig avslappet forhold til at staten skal gripe inn og krenke enkeltindivid til sitt eget beste, eller til fellesskapets beste. Og det er for meg et kulturelt trekk som sjokkerer meg. Hvis det er noe som skulle kunne hatt det i seg å være litt mer ...
ser litt mer intelligent på ting og litt mer humant på ting, så er det jo Norge, for vi er tross alt trygge her. Jeg tror omtrent 30 prosent av alle drap som begås, blir begått av noen som har en psykisk sykdom, en diagnose. Det vil si 70 prosent av folk som ikke har noen diagnoser.
Så når folk vil tvangsinlegge fler på bakgrunn av drapstatistikk, så blir det sånn at da må vi jo legge inn de 70 prosentene som er frisk, fordi det er jo flest av dem. Og har du en diagnose, så er du liksom farlig eller annerledes. Vi har skapt en veldig oss-dem i forhold til psykiatri, og vi godtar overgrep mot mennesker i psykiatrien som
Jeg føler på mange måter at Norge er Auschwitz-vaktene som ser en annen vei, for det foregår så mye der, som bryter med FN-konvensjonen, altså menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Emnes de alle har jo klaget på Norge for måten de behandler både barnevernsbarn og psykisk syke på. Så jeg tenker, Norge har jo, vi har jo...
Det er jo akutt behov for debatt her, og jeg forstår ikke hvorfor vi virker så like gyldige. Jeg forstår det ikke. Nei, for det er litt sånn, jeg tror en del tenker litt sånn, ja, men de som jobber med det vet vel best. Litt sånn, nei, nei, men vi må jo beskytte disse barna, vi må jo beskytte.
disse syke og vi må beskytte samfunnet mot disse syke. Ikke sant? Altså det blir jo litt sånn der Ja, da en slått kvinne virker deprimert og litt urolig, vi legger henne i belter så beskytter vi samfunnet mot henne så blir hun rolig og får masse medisin og går hjem og lar seg banke uten å mokke. Ikke sant? Jo, men det er jo litt sånn absurdt fordi folk har det er det fordi folk reagerer jo på ting de opplever
og folk som er alvorlig traumatiserte. Det er jo ofte de som har det tøffest, og som havner også i tungpsykiatrien, som er kanskje fælt å si, men det er de som blir mest syke. Og så fortsetter myndighetene å overgrepe mot folk som i utgangspunktet egentlig bare trenger kjærlighet. Jeg hadde jo mye å tro på her. Ja, du hadde henne. Hun er fantastisk. Ja.
Det er som etter Ellen Uggelstad også, som jeg anbefaler, som er veldig inne på dette. Og jeg tenker jo at det finnes enkeltpasienter som er i en psykose hvor de kan være virkelig til fare for seg selv og andre. Det er klart jeg forstår at i de tilfellene er det fornuftig å kunne gripe inn mer kinestetisk og kanskje skjerme de, men
Vi har laget en idé rundt psykisk smerte, livssmerter, livskriser. For det første sykeliggjøres det å gis masse diagnoser. Det er helt normalt å være leise. Det er helt normalt å trenge litt omsorgenperiode, få noen som hjelper deg litt over kneika. Det ville vi da gjort hvis du hadde brukt ryggen. Man ville ikke...
du har brukt ryggen, han er sånn typisk som har brukt ryggen. Det vil man jo ikke si. Vi vil si at typisk gærne, skikkelig personlighetsforstyrret, det er sjelsor. Men det er jo akkurat samme greie. Man er litt dårlig en periode, man trenger litt healing. Kjærlighet, som Maja snakker om, tror jeg er 90% av terapien. Empati og kjærlighet, og det trenger man jo.
ikke nødvendigvis fagfolk til. Empatisk lyttende, og så dyrke den kulturen tilbake hvor det å lytte og lære hvordan man er til stede for hverandre på en god måte, det tror jeg veldig mye heling skjer der. Det trenger ikke å bli patologi eller
Eller bli en belastning på helsevesenet som sånn. Selvhjelpsgruppa ser jeg er virkelig bra. Jeg har en bekjent som har slitt med rus hele tiden, alltid, og som fikk veldig god hjelp i AA. Og det var jo mest peer, som det heter. Det er sånne grupper, det er ikke terapeuter som sånn, det er andre som har vært gjennom det samme som
bli liksom en mentor da. Det var sånn støtte fra andre som forstår litt hva du går igjennom, fordi de har gått igjennom noe lignende selv da. Det tror jeg er veldig helende. Altså er det kanskje ikke så helende å sitte med en psykiater som du vet sitter med diagnoseblokka og skal gi deg en resept? Altså jeg vet ikke om det er det mest ...
helene du kan gjøre for et menneske som kanskje allerede har vært den ståleste selvfølelse og egenveid og blitt krenket og ikke hørt så mye at det bare blir nok i trøyene. Ja, det tviler jeg ikke på at skjer en del. Jeg har jo jobbet i sikkerhetspsykiatrien selv. Og noen tror jeg faktisk nesten
syntes det var bra når noen grep inn hvis det gir litt mening at man skjønte at ok, nå er jeg på en måte overmannet litt og det er nesten litt trygt fordi jeg vet ikke hva jeg driver med på et eller annet nivå
Men i sikkerhetspsykiatrien blir du godt kjent med pasientene, fordi du er veldig mye med dem. De er der over lang tid, ofte. Hvor lenge? Noen hadde vært der i åresvis, når jeg jobbet der. Noen ønsket jo ikke å bli skrevet ut. Men så hadde noen på litt kortere, hvor det var mer observasjonsperiode, for å forstå hvordan den personen fungerte, og psykiaterne skulle...
Kanskje sett noen diagnoser for å finne ut hva slags hjelp denne personen skulle få videre. Men det var jo også litt sånn at du ble såpass godt kjent med dem at du så tegnene før de fikk en ny dårlig periode på et eller annet vis. Så du kunne forebygge ganske mye, for du forstod litt hva de trengte, hva som funket for dem.
Mens mer sånn i akutt psykiatri for eksempel, så kjenner du jo ingen, og du må bare liksom prøve å holde litt ro og orden. Og da kan man jo fort bli ganske strenge og veldig sånn hva skal jeg si, veldig sånn ovenfra og ned da. Og skulle liksom sette frem pekefingeren og og
Og det gir jo ingen mening å for eksempel bruke straff når det er noen som er veldig syke. For det er en del opplevde av pasienten også, at ja, men skal du straffe meg med å ta fra meg dette fordi jeg gjorde noe dumt da, i et øyeblikk hvor jeg nærmest ikke var meg selv på en måte. Det ble litt sånn der ...
At man behandlet voksne mennesker litt som barn på et eller annet vis da? Jeg tror det er litt en infantilisering og unmyndigjøring av mennesker som er i en fortvilet situasjon. Jeg snakket akkurat med en dame som har fått to barn, og begge gangene havna hun i fødselstykose. Og det som kom opp på grunn av fødselsopplevelsen, så kom det opp overgrep som Stefan hadde begått, og hun gikk i psykose.
Hun ble da umiddelbart tatt fra barnet, lagt på glattselle, og hun lå stort sett på en rom, alene. Hun fikk masse medisiner, så hun fikk ikke amma de. Det hun beskrev for meg var gjentakelse av overgrepene hun har vært gjennom. Når hun da endelig fikk komme ut fordi hun var samarbeidsvillig og normal, så har hun bare undertrykt seg selv enda mer og
helt tydelig kvinne som er preget for livet av dette traumet som både overgrepene var, men også psykiatrien forsterket veldig.
Og det er jo skummelt også når man får manglende tillit til psykiatrien som egentlig skal være der for å hjelpe deg, for da går du jo ikke dit neste gang du har det vanskelig da. Jeg tenker nok at det er sikkert forskjell fra avdeling til avdeling, det er sikkert kulturforskjell på de ulike stedene, og så synes jeg jeg er veldig kritisk til psykiatrien, men det er uhyre viktig å si at jeg har enorm respekt for folk som jobber der. Jeg forstår at dette er veldig, veldig, veldig
veldig følsomt og krevende. Og min mening er at mange av de påleggene de får, alt skal jo være skjema-riktig og gjøres prosessfullt rett, og så skal psykiateren inn og skrive ut reseptene sine og
Jeg tror det er veldig mange pleiere og de som bare jobber med pasienten i det daglige, som ikke føler seg bemyndige til å følge hjertet sitt og sunn fornuft, som er litt om meg, kjærlighetens medisin. Hun taler jo veldig for at det må være lov til det.
De aller fleste trenger en klem og litt ro og trøst fordi det har blitt for mye. Hvis du jobber i et system hvor systemet er problemet, for du må jo følge de reglene og påleggene du må i en arbeidssituasjon, da.
retningslinjer og ting som egentlig kommer mye høyere opp fra enn kanskje akkurat den avdelingen du jobber på da
Sånn at man ikke kan følge magefølelsen sin litt. At det er litt sånn, nei, man er fanget i et system, og man kanskje da også kan gjøre ting mot andre som man selv egentlig kjenner dypt inn i sjela, at dette her er jo egentlig litt feil, men jeg må jo gjøre det, fordi dette er pålagt å gjøre av noen andre som har bestemt. Og da har du SS-vakten i Auschwitz, ikke sant? Ja.
Da har du det problemet, ikke sant? Og så pusher du litt, og så pushes det litt til, og så pushes det litt til, og så har man jo plutselig eksempler på folk som jo jobber enten i barnevern eller psykiatri som begår grove, grove overgrep, som ...
En sivil person, hadde jeg sett det skje, så hadde jeg jo anmeldt det til politiet. Men de selv har blitt immun mot at dette ikke er greit. Fordi de er vant til å kunne gjøre det. Og det gjøres, og det skal fylles ut, og de skal ha levert på skjema, og det skal være sånn, og den skal ha sånn, og den skal ligge så så lenge i remmer, men vi har ingen til å avløse. Det var ikke noen på vakt, sånn at den ble liggende et døgn til. Det er så... Et eksempel er også en...
En mann som hadde flere voldsdommer på seg, inkludert mot ekskona si og barna sine, ringte inn en bekymringsmelding om at hun var gæren og suicidal og sånne ting. Bare punitivt, for hun fikk kjæresten sin på besøk for å straffe henne litt. Og så handler staten på vegne av den bekymringen. For du kan jo ringe en bekymringsmelding om hvem du vil.
Så hun ble jo hentet på tvang, hun ble jo ikke tvangsinlagt endelig, men de hadde jo ikke personell der oppe, så hun måtte bli der et ekstra døgn. Og det i seg selv er jo et overgrep, altså når en person som er farlig for deg, kan få staten til å gripe inn og ta deg og stenge deg inn. Uten rettsverden, uten krav på advokat. Da har vi skapt et angiversystem hvor hvem som helst kan ringe inn og si at noen er psykotisk,
Og hvis du er overbevist om det, så kan du få folk innlagt som ikke er syke. For det går ikke sånn til å ta blodprøve eller hjerneskende. Det er jo ikke noe objektivt måte å måle om et menneske er syk på.
Nei, og hvis man bare egentlig nekter å uttale seg og si noe, så kan man jo ikke vite egentlig noe som helst av den personen. Og da kan man jo, i stedet for å la tvilen komme vedkommet til gode, så kan man jo også bare, jeg har i hvert fall hørt eksempler på det. Ja, og i dette tilfellet så tror jeg det var en person som, hun var veldig høflig å bli, og liksom prøvde å si, men dette er en situasjon som har skjedd før, og dette er min eksmann, og det er sånne og sånne problemer. Hun var verbal og høflig, og det var flere voksne i leiligheten med henne.
Hun var hyggelig å bli og tilbede kaffe og forklarte situasjonen, men legen hadde tolka det som sykdomstildekkende adferd. Da har det gått litt langt, ja. Det har gått litt langt. Hun virker normal, men hun er nok gærne inne der et sted. Sånn,
Beklager, jeg skulle ha gjort det på en annen måte. Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg. Nei, for det er sånn damned if you do, damned if you don't. Og jeg har hørt at det begynner å bli mer og mer sånn, at legene vil bare sikre seg at de ikke har gjort noe gærent. De har ikke lyst til å gå derfra, så var det gærent allikevel. De bare sikrer seg og har press på seg på tid. Og har da liksom disse bruket sine fem minutter i den leiligheten. Og
kanskje var legen overrasket over alt var så rolig at det er voksne folk der som er blid og høflige og den rydder regn leilighet de skal lage middag at det var så overraskende gitt kriseinformasjonen hun hadde fått at hun tenkte at det var tildekken av atferd da mangler sykdomsinsikt var det også sånn sto så liksom ok du vet ikke at du er syk og du dekker over at du er syk kan du dekke over at du er syk hvis du ikke vet at du er syk ja og hvordan kan denne legen vite
noen som helst, utifra bare en bekymringsmelding. Når jeg hører at det er sånne ting som foregår, så skulle jeg ønske at vi tok et oppgjør med den kulturen som er der. Fordi det minner meg veldig om totalitære regimer. Det minner meg veldig om det som jeg hørte alt for mye om i Romania, hvor hemmelig politi kommer og tar noen på mistenke, tar barna fra noen på mistenke om at de er
i opposisjon mot regimet på mistanke om at de er urorement på mistanke av at så bare kommer du og tar de det er jo i virkeligheten sånn psykiatrien holder på i dag den kan faktisk den kan komme hjem til meg og deg
på en melding, en mistanke, en angiveri, å ta det. Og du har ikke krav på advokat, og du har ikke krav på noe. Men vi har vel systemer som skal hjelpe litt der, men det tar kanskje litt tid, altså kontrollkommisjon for eksempel. De skal jo se til at det går bra med pasientene. Ja, det har vært en 3-6 måneder. Og hvis du er innlagt i 3-6 måneder, og blitt satt på tung medisin,
og kanskje oppleve tvang fordi du blir sint og vil ut, og oppleve tvang og medisin, du vet jo medisin i psykiatrien er jo ikke optimal. Det er mye alvorlige bivirkninger av en del av de... Og kan få veldig kognitiv brist, så neste gang de skal sjekke deg, så har du faktisk symptomer på å være syk, fordi du har fått så tung medisin. Så...
I teorien kan du ta en helt frisk person og sette inn og sette på de medisinerne, og de blir jo aktivert, altså sint av å være innlagt når du er frisk, og liksom fratatt dine rettigheter, og blir redd da, for hvor lenge skal dere ha meg her? Nei, det får vi se. Kjenner du Rosenberg-eksperiment? Ja, jeg lurer på det. Var det da det var en person som var helt frisk, som ble...
Som la seg inn, eller ble lagt inn. Og gjorde egentlig ingenting annet enn å svare sånn som han ville gjort, normalt sett. Og så fikk han alt mulig av diagnoser. Ja, det var en gjeng psykiatere som mente, akkurat det jeg sier nå, at det er ingen biologiske tester du kan ta for å påvise psykisk sykdom. Vi vet at det er noen neurobiologiske korrelater i hjernen som korrelerer.
korrelerer med adferd og sinnstilstand, men det går ikke an til å vite sikkert. Så det blir gjetning i beste fall. Og så var det en del psykiatere som mente dette da. Og så kom de på at ja, vi skal prøve å få oss lagt inn på en psykiatrisk for å bevise det da. Så de hadde møtt opp til intervju og sagt det som kanskje trengtes for å bli lagt inn. Og i det øyeblikket de ble lagt inn, så oppførte de seg helt normalt. Her ble problemet.
på disse psykiatriske institusjonene, mente jo at de var de gærneste, for de visste ikke at det var gærent, helt enkelt. For de sa, nei, vi er psykiatere, vi har lagt oss inn med vilje, se her, vi er her egentlig. Åh.
Det er sånn illusioner, virkelighetsbrist, skizofrenepisode, psykotisk. De andre pasientene var bare sånn, du er normal. Det er ikke noe som feiler deg. Nei, ikke det. Vi prøver å være hyggelige så vi slipper ut. Det var nesten umulig for dem å komme ut. Det ble en sånn heftig greie. Fordi de sa...
Når de hadde gjort forskninger, så hadde de bevist at normale folk ble lagt inn og påført medisin og tvang og sånn. Så sa de, ok, nok, nok, time out. Vi bare lurte dere. De slapp ikke ut. Fordi terapeuten møtte at de er ikke sikre. De virker psykotisk. De virker å ha litt sånn virkelighetsbrudd. Så den forskningen har jo faktisk også vært reprodusert i flere varianter og
Ja. Kan du fort gå i bekreftelsesfeilen? Fordi du kan jo alltid tolke alt i lys av den informasjonen du har lest deg opp om den personen da. Ikke sant? Hvis den personen har fremstått
og noen har vurdert at de er alvorlig syke, så kan du jo tolke egentlig helt normale reaksjoner som et sykdomstegn. Og det husker jeg også, jeg la litt merke til innimellom, som jeg reagerte litt på, men jeg var jo bare assistent i sykerhetspsykiatrien. Men da var det også litt sånn at
Hvor jeg ble litt forundret, hvordan ville du reagert da, om du opplevde noe lignende utenfor psykiatrien? Folk må jo få lov til å reagere, men man skal dempe alle sterke reaksjoner som egentlig kanskje var brettiga. Og sunt. Det er sunt å bli sint hvis man får tatt friheten, og det er sunt hvis noen krenker dine grenser. Da er det...
kroppen og sinnet ditt skal reagere med nei. Og det var det første dessverre som fratast deg da, når du kommer inn for det systemet. Men hvordan var det for deg å være pleier der? Følte du selv på den der at du egentlig ville si mot systemet av og til? Eller hadde du det dilemmaet av og til? Ja, det var vel et par situasjoner, ja. Men jeg opplevde
opplevde jeg at det var et veldig godt arbeidsmiljø på jobben. Jeg trivdes faktisk ganske godt med kollegaene mine. Men jeg husker at det var en del tilfeller hvor sykepleierne også var litt sånn, de var ikke enige i psykiaters vurdering da, når det kom til en del ting. Det husker jeg, men det var jo ikke noe jeg fikk gjort med det. Nei.
Men det var noen situasjoner hvor jeg sa litt sånn som jeg sa til deg nå, at jo, men det er jo kanskje ikke så rart. Altså, jeg ville også ha reagert sånn hvis jeg opplevde noe lignende.
Men så var det jo også noen som jeg syntes var veldig ubehagelige av de som var innlagt, som nok hadde noen litt sånne sadistiske tendenser, litt sånn personlighetsforstyrrelse, ikke typ emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men mer litt sånn grenset til psykopati, altså dyst sosial eller antisosial, litt etter hvilken diagnose man aldri bruker.
Og det var jo sånn at jeg kunne kjenne at hårene liksom reiste seg noen ganger, hvor du merket at de liksom kom litt under huden på deg. Så jeg likte ikke så godt å være med de da. Og da var jeg jo litt sånn at, og da kjente jeg jo også litt sånn at, ok, da var det nesten vanskelig å være med.
høflig og årleit hvis du skjønner men jeg var jo litt redd noen ganger også så da var det veldig sånn bare glatt over å bare komme seg videre og bare komme seg ut liksom men så var det jo også de som du bare helt åpenbart bare synes kjempesymp på som du bare skitt tenk så kjipt å være deg og ha det sånn
Og det gjorde jo vondt. Sånn at jeg tror ikke jeg hadde klart å jobbe der. Jeg tror jeg faktisk jobbet der i fem år, altså. Men det var jo sånn bare helger og ferier og sånt. For det var jo mens jeg studerte for å bli psykolog, da.
Det må ha vært veldig interessant. Jeg følte jeg lærte veldig mye. En del av de jeg gikk på studiet med hadde aldri sett en person i aktiv psykose og visste hvor syke noen kunne bli. De var ferdigutdannet psykologer uten å oppleve det. Når du så det underveis, når du lærte litt om psykologer,
diagnosen og sånt, og du faktisk så det, kunne se det da, og oppleve det, de ulike personlighetsforstyrrelsen og sånt også.
Selv om jeg selvfølgelig liker jo ikke det begrep og sånt, men i noen sammenhenger så beskriver det på en måte noe som gjør kommunikasjon lettere. Hva er det vi jobber med her? Det er så lenge man vet at det er et kart. Det er ikke terrenget. Terrenget er der, det er virkeligheten, det er det levde mennesket. Det har veldig mange flere nyanser, men du har et kart med disse diagnosene som gir deg en slags...
hvilken adferd og motiv er det som har manifestert seg i møte med andre. Så man kan få en liten oversikt, for eksempel er det en veldig depressiv person, så er det noen adferder man kan påregne, og man vet noe om hva som kan hjelpe. Og sånn er det jo med andre uttrykk for livssmerter. Og så er det jo inne på, selvfølgelig hvis du står overfor en sociopat eller en psykopat,
De er det heldigvis veldig få, eller en narsisist er krevende nok. Det er interessant med å være, for de er farlige. De er jo litt skumle. Jeg har spennet at du jobbet med dem i fem år, og du har møtt mange ...
Så du følte at du fikk en magefølelse på noen, mer enn at de sa og gjorde ting, du vibet på hvem som... Ja, jeg opplevde det litt, ja. At det var noen som var ubehagelige å være i nærheten av. Det er interessant. Kroppen vet. Ja, det var litt sånn at du merket liksom bare måten de snakket til deg på, at du syntes det var ubehagelig, selv om det de sa egentlig ikke var så ille i seg selv på en eller annen vis. Men, ja...
Hvor de var veldig opptatt av mitt privatliv, på en måte som var litt ubehagelig. Men jeg er veldig åpen og ærlig om det meste, fordi det er jo litt sånn at du vet alt om en person, og så vet de ingenting om deg på en måte. Men det er jo det å finne balansen for hvor privat man skal være i møte med andre. Ja, jeg skjønner at det er tricky.
Den snur du. Alt kan brukes mot deg hvis du møter en person som ønsker det, og vipper deg av pinnen, og synes det er litt spennende og gøy. Det er et spennende felt du jobber med. Ja, men nå jobber jeg jo ikke med psykiatri, for det er jo litt forskjell på det. Nå møter jeg jo vanlige mennesker i krise i jobben min i Bærum.
Også i min private praksis er det jo psykoterapi hos folk som ikke er så alvorlig syke. Men tilbake igjen til det med samfunnet, for nå ble det jo veldig mye på enkelt alvorlig syke. Men det er jo...
Du har vel lest litt Hanna Arendt? Ja, det er en god lese. Med glede. Ja, fordi hun beskriver jo veldig godt egentlig hvordan mennesker kan bli påvirket av samfunnet man lever i og
Og hvordan en hver person egentlig da kan få seg til å gjøre grusomheter. Det er jo gjort litt forskning, det Stanley Milgram eksperimentet, hvor en person med hvit frakk egentlig beordrer til å gjøre ting, og den med hvit frakk tar egentlig også ansvar for konsekvensene av det du gjør, men det er fortsatt du selv som gjør det.
Det er jo litt sånn interessant, de tingene der. Det var jo etterkant av 2. verdenskrig for å forstå hvordan noen mennesker kunne handle som de gjorde da. Både Lucifer- eksperimentet og den der Stanford og Milgram, det er jo... Ja, Stanford Prison-eksperimentet. Hvor du på en måte...
Helt vilkålig tar studenter og deler dem opp i to grupper. Dere er fanger, dere er fangevakter. Og dere skal bare en uke bare øve, bare være et rollespill. Det er bare gøy. Og det gikk jo bare noen få dager før fangevakterne utviklet rent sadistiske trekk. Og hvor det var tydelig at fangene utviklet ganske alvorlige psykiske symptomer på å bli traumatisert. Så de måtte avslutte før tiden.
Og dette er jo en av de tingene jeg interesserer meg mest for i forhold til, ja det er et spørsmål som kommer til meg tilbake, hvis jeg var en vanlig dame i Romania og fikk jobb, det var ikke så mange jobber barnet forsørget, jeg får en jobb og gir barnet hjem.
Og der er det liksom 450 barn, og det er ikke kapasitet til 20 engang. Er jeg villig til å bare spyle dem med kald dusj og sette dem i senga, og la de sitte til senga, eller de som klatrer, lenke de fast i senga, og la de ligge der i sin egen skit før jeg liksom spyler dem neste dag. Jeg er villig til å bidra til det som er grov mishandling av barn, og enda verre så mishandler de de også. Det er en ting jeg har helt ekstremt neglekt, men
Så jeg går helt til å spørre meg selv det spørsmålet. Gjorde jeg noe nå som jeg synes er greit fordi alle andre gjør det, som ikke er greit?
Og jeg synes det er et sånn relevante spørsmål. Vi kanskje kunne øve på å stille oss selv, og når jeg lager denne Ylva-karakteren min for eksempel, jeg satt jo en jobb som egentlig er helt ekstrem og jagerpilot, ikke sant? Og jeg kan ikke forestille meg et yrke hvor du settes i et hardere moralsk dilemma. Fordi at din jobb er å beskytte ditt folk og ditt land, og du setter ditt liv på spill for å beskytte ditt folk og ditt land.
Og det er et yrke som krever enormt av deg og familien din. Så det er et stort offer bare å ha den jobben på mange måter. Men du skal også være villig til å utføre handlinger på ordre som har dødelige konsekvenser for veldig mange andre. Sagao, det yrket, er en grunn for å skape en karakter hvor jeg har satt det spørsmålet jeg selv strev med i veldig små marginer helt på spissen.
Det er klart at der blir det interessant. Det er interessant hvor langt vi er villige til å følge ordret, og hvordan vi kan etterrasjonalisere handlingene vi gjør. Man får en kognitiv dissonans også, hvor du ikke selv handler tråd
i tråd med dine verdier. Da må man jo rettferdiggjøre det. Avferdene er allerede gjort, og den kan du ikke endre på. Da må du jo rasjonalisere det i ettertid, hvorfor du gjorde som du gjorde. Enten må man utvikle en kultur for å se på sine handlinger, erkjenne feil og ha en ærlig brief og gå gjennom det. Altså ha en kultur for å
Narsisisme er jo det der at du begår runde handlinger, du nekter å ta ansvar for det, du legger skyld på de andre. Hadde ikke du vært så irriterende, så hadde ikke jeg slått deg. Hadde ikke du, ja, men du er så rik, du har så mye som er snilt til deg, så har ikke det noe å si. Det er jo det narsisistiske forsvaret, at det de gjør er feil, men de begrunner det med at du var jo sånn og sånn, så derfor gjorde jeg det. Det er et forsvar vi kan ha når vi først har gjort noe gærent. Det andre forsvaret er bare å gå tilbake i seg selv og kjenne
«Åh, jeg var trigget, jeg mistet meg selv, jeg slo deg, jeg gjorde, eller jeg sa noe stygt til deg, jeg sendte deg noen stygge meldinger, jeg beklager.» Situasjonen som oppstod, trigget meg, det oppstod i meg. Jeg skulle ikke handlet sånn, og jeg ber om unnskyldning.
Det er en annen reaksjon. Å ta ansvar for atferden sin. Ja, og virkelig anerkjenne det, og bruke da et tid etterkant på hvordan ble jeg så trigget? Jeg tror alle er i stand til å slå, alle er i stand til å si noe stygt til noen, til å skrive noen stygge meldinger, eller alle er i stand til det. Så det er ikke snakk om at det ene er bedre enn det andre. Heldigvis er det jo ikke alle som kommer i situasjoner hvor de trigges så mye at de slår.
Det kan jo ha vært slått i forsvar, eller at man har vært så redd, eller trigget at man slo. Men for mennesker som havner i den situasjonen, så tror jeg handlingen er en ting. Hvordan du reparerer etterpå. Si alt om hva slags menneske du er, og også hva slags kultur du lever i. Jeg synes dessverre nå i medier at man har en kultur for litt sånn ...
Særlig politikere, de tar ikke ordentlig ansvar for beslutningene sine. De glotter over og bortforklarer. De visste ikke bedre. Ja, men det var på grunn av, og så blir det sånne unnskningsmåter som man vet at treåringer har. Ja, men det var fordi at de sa, eller hvorfor vi har dyrket frem en så umoden kultur blant våre ledere, det vet jeg ikke.
Selv om sin næringsliv er for så vidt. Det er en sånn uansvarlighet. Så jeg håper jo at vi utvikler en kultur hvor det er hot å være mer voksen. Hva tror du må til da for at vi skal bli litt mer voksne?
Jeg kan spørre din mening. Dyrker vi ikke veldig mye det der omdommelige «yeah, joho, yeah», liksom at politikere er det. En som heter Peter Slotterteik, som er en filosof som har skrevet en bok som heter «Masseforakt», som handler om at dagens politikere, men også ledere, de skal smigre sitt subjekt. De
De skal ikke være den strenge far som leder andre, eller den strenge mor som leder andre. De skal være en av gutta, de skal være som alle andre, og de skal være liksom... Du skal smigre folk til å stemme på deg, du skal smigre folk, og da stryker du egentlig de rundt deg med hårs hele tiden, for å holde deg inne med, samtidig som du ordner med ditt på siden. Det er en veldig infantil adferd. Det er jo...
og hvis vi dyrker frem det at det er seleksjonsmekanismen på hva som er en god leder at han er så folkelig og populær han er så morsom da får vi jo sånne ledere og så lurer jeg på om foreldre nå til dags kanskje også er litt der at de skal være kompis med barna sine i stedet for å sette litt tydelige grenser og sånt også at da blir det litt sånn over hele linja kanskje
Jeg må innrømme at jeg var litt sånn som mor. Jeg har jo barn, og hadde veldig sånn, jeg synes det var veldig vanskelig med grenser, for jeg har så vildt så gjerne gitt så masse kjærlighet og kjærlighet, og synes det var vanskelig å sette grenser, og det å skape en sånn kultur for den modenheten det er i å sette kjærlighet med en tydelig grense, kanskje vi skal løfte den frem igjen på en måte? Hmm.
Ja, det som var sunn maskulinitet før. Vi har kastrert den sunne maskuliniteten. Vi vil jo selvfølgelig få bort den negative maskuliniteten, men vi må jo ta vare på den som var god.
Ja, for hva er egentlig toksisk maskulinitet? Du har jo like mye toksisk kvinnelighet eller femininitet. Så det at noe er toksisk, hvorfor skal man... Ja, det at noe er toksisk, det er jo toksisk, men det har jo ikke noe med maskulinitet eller femininitet å gjøre, sånn jeg ser det da. Jeg tror vel det man har tenkt på med toksisk maskulinitet er at når menn er gitt en autoritet i kraft av å være sterkere, i kraft...
kraft av å ha posisjoner i samfunnet, for det har de jo fortsatt. De har flere lederposisjoner. Det endrer seg jo, men det vil jo ta tid. Og at de da misbruker den makten, og det er toksisk. Jeg kan ikke kalle det å være toksisk noe maskulintrekk. Man kan være toksisk som person. Ja, det er det jeg tenker. Det å ta på seg offerrollen, kan kvinner gjøre like mye som menn. Ja, og det er også toksisk. Så det er en...
Hva tror du vi skal til for at vi utvikler oss som en kultur? Tenk om Norge nå. Gitt at jeg går rundt og er en som bekymrer høne og skriver om disse tingene, og ser på det som er i USA, studerte i USA, bodde der, og ser på utviklingen av verden. Jeg tenker, nå er det, hvis det er en tid vi skal trekke pusten dyp og nå må vi bli voksne. Nå var den lalalala-perioden over, og så blir vi voksne.
hvor vi dropper de toksiske hersketeknikkene våre, både kvinner og menn, og hen. Vi er greit. Jeg vet ikke helt hva som skal til. Det jeg tror da, er å lage rollemodeller, altså i kraft av helter og altinner, rollemodeller som du ser opptrer som en rollemodell. Så det er noe mitt bidrag med det lille jeg kan gjøre.
Og så tror jeg faktisk det du gjør med podcast som tør stille kritiske spørsmål. Jeg har jo hørt flere av de du har hatt med folk som virkelig får lov å italesette det de ser er klare enten inkongruens eller ren løgn i byråkrati og offentlig sektor og blant politikere. For ren løgn, hvis vi ikke italesetter det, så har vi et gigantproblem. Og det snakker jo han og Arden om. At det er ikke...
Også Juri Bezmanov, en KGB-agent som hoppet av som advar til Vesten mot Bezmanov-doktrinen, er jo nettopp at hvis du skal knekke Vesten, hvis du ikke gjør det med bomber og granater for Vesten og overlegen der, gjør det med å demoralisere folk.
Og det gjør det bare forvirrende så mye, å miste så respekt for seg selv, sin egen kultur, sine ledere, at hva som er rett og galt, bryr de seg ikke om. Det er liksom, whatever, min trygg, sannhet, din sannhet, ja, det som er ondt for deg er ikke ondt for meg. I den relativismen, hvor man har mistet helt kompasset sitt,
Man har demoralisering fulgt av destabilisering. For når folk først har blitt demoralisert, så går de inn og sjokker de med destabilisering, så mister de fullstendig forfatningen.
Ja, så du tror at det kan være litt det som skjer i Vesten nå, at den polariseringen og sånn kan egentlig være litt sånn, det er en informasjonskrig her, at du blir litt sånn forvirret med egentlig masse sånne tulleting, som hva slags kjønn du er for eksempel, eller, altså det er jo ikke tulleting, men at man lager store saker ut av
egentlig litt sånn trivielle ting? Jeg vet ikke. Jeg tror at for eksempel, jeg synes jo det er utrolig fint at mennesker som opplever seg født i feil kjønn kan få gjøre noe med det. Så gjør det da. Hvorfor lager vi så stor sak ut av det? Hvorfor skal alle i hele samfunnet måtte forholde seg til ...
på en annen måte. Fordi noen få opplever... Så kan man gjøre det ganske udramatisk. Man kan endre den type... Der har vi nok tenkt litt på svart-hvit. Ja, men da skal vi legge inn noen nyanser. Hvilke verdier har du for øvrig? Kunne ta drama ut av mange ting. Så skal vi vite at gjennom sosiale medier, TikTok, Aida Kino og Iran, hvor Iran er en
Vi skal vite at de sosiale mediene våre er ikke nødvendigvis eid og styrt av. Vi tror jo, for det er vi som genererer innholdet, at det er vi som styrer det, men det er det ikke. Så bli flink til å være offline. Være masse offline. Bli bare bevisst på historiene man hører. Ta stilling til kritisk.
Er det riktig, eller er det ikke riktig? Ikke bli så drevet. Jeg husker under MeToo, så var jeg helt i starten, så ble jeg sånn, yes, dette er deilig. Nå føler jeg at det er ganske mange menn som skjønner hvor irriterende det er å bli kløp i rumpa, eller få sånn sex. Altså, professoren som, la det som han er interessert i oppgaven du har skrevet, og så skal han bare prøve å ligge med deg. Nå følte jeg at den MeToo-bevegelsen fikk satt en stopper for det. Men så gikk den jo for langt, liksom. Den ble liksom sånn...
til et punkt hvor professoren tør ikke å se på kvinnelige elever i frykt for å miste jobben. Det blir jo helt kunstig. Så alle disse trendene får et momentum, og de er algoritmepasert, og de er ikke nødvendigvis...
de algoritmene er ikke nødvendigvis laget av folk som vil oss vel? Nei, fordi ekstremisme blir så voldsomt egentlig på begge sider. Sånn at, for
Fordi det er det som skjer i USA nå, at det er så voldsomt polarisert, fordi de får hver sin virkelighet av kanskje en del av disse algoritmene. Sånn at du ser jo ikke den andre siden sine poenger eller perspektiver, fordi du blir ikke servert det.
Og så er det også hovedstrømsmediene har en virkelighetsoppfatning som kanskje også blir litt ekstrem igjen. Ja, helt fjern denne. Vekt fra mye annet og det folk opplever. Jeg tror det mest heroiske vi mennesker kan gjøre i dag, hvis du har lyst til å beskytte Norge, og du ikke er i en militærfunksjon hvor du har en jobb, men du bare er sivil, så tror jeg det er å velge å ikke ha fiender.
Velg å lytte til de du er uenig med, og unngå hysteri. Jeg tror faktisk litt sånn lun humor til livet. Litt sånn, ja, sånn som gamle folk, eller? Ja, ja. Det er sikkert litt sammensatte bilder her. For det øyeblikket vi velger å ha litt sånn ømhet, fordi vi synes det er teipe,
Å være litt nysgjerrig på dem du synes er helt ... Det er det artigste jeg vet, å snakke med folk som jeg synes er helt på tur med meningene sine. Jeg synes det er interessant. Hvordan tenker de? Ofte lærer jeg noe for ... Kanskje skjer ting litt annerledes selv også.
Så for å motvirke den der ekstremisme-kulturen som er redd å ødelegge Amerika, og sånn har vi jo valget om noen dager, er jeg ikke trygg på hvordan det skal gå der, så kan vi vårt indre, Norges indre immunforsvar, våre egne immunceller, må være evnet til å tenke selv og selvstendig, og bare nekt å være noens fiende. Jeg er uenig med det, men nekt å være fienden min.
Jeg refuserer.
Hei kjære seere og lyttere. Tusen takk til alle som støtter meg, enten ved å følge meg via sosiale medier, følge kanalene mine, eller å donere penger via Vips. Det bidrar til at jeg kan holde podcasten åpen og tilgjengelig for alle, og at jeg når ut til flere med budskapet mitt om å utvide ytringsrommet, øke toleransen for ulike meninger i samfunnet, og at vi blir litt mindre dømmende og stigmatiserer hverandre mindre.
Jeg håper at flere ønsker å følge meg i sosiale medier. På Instagram og TikTok heter jeg psykolog Silje. Resten av plassene du kan finne meg, så kan du bare søke opp «Snakk med Silje». Jeg er på YouTube, og jeg er overalt hvor du kan høre på podcaster. Hvis du ønsker å gi donasjoner i VIPS, så kan du bruke VIPS nummer 806513, eller du kan søke opp «Snakk med Silje».
Tusen takk for alt dette. Gi meg gjerne en stjernevurdering hvis du er fornøyd. I bøkene dine så er du jo litt opptatt av litt sånne totalitære trekk, totalitære tendenser, og egentlig hvordan vesten
Bli litt mot resten. Kan du fortelle litt om det? Hva er det du observerer, hva er det du ser som du tenker at folk burde være litt mer bevisst og opptatt av? Da jeg skrev med i dag var jeg nok mest opptatt av nordområdene og at det uavklarte spørsmålet der i forhold til Russland
Og at jeg har observert at forholdet mellom NATO og Russland jo er på bristepunktet. Og dette var jo før krigen i Ukraina. Da krigen i Ukraina kom, så ble det nærmest et bevis på min hypotese der. Men som sagt, det er jo fokus på nordområdene. Og i neste bok, Snøløp-harden, så
Vil jeg gå dypere inn i det ideologiske? Altså, etter 1989 og Berlinmurens fall og Sovjetunionen gikk i oppløsning, Kina begynte også å liberalisere seg selv veldig. Vi tenkte at nå har Vesten og vestlige verdier, demokratiet, markedskapitalismen, nå har det tatt...
sin endelige posisjon, og som Francis Fukuyama sa, the end of history. Dette var historiens mål, og vi var nå kommet til det målet. Og så ser vi at sånn var det tydeligvis ikke.
Etter 1989 har vi hatt en rekke intervensjonskriger, hvor Vesten har intervenert i mange land. Vi har kriget veldig, Afghanistan, Libya, rundt om i verden har vestlige NATO-makten vært, og Amerika mest av alt.
Vi ser også at kapitalismen ikke fordelte ressursene så jevnt som vi hadde trodd, selv om faktisk kapitalisme er et veldig godt system på å fordele ressurser. Det er bedre enn statsstyrte midler. Den der kommunistiske måten å fordele ressurser på har vist seg mindre rettferdig og mindre...
å tjene menneskets interesse i mindre grad enn kapitalismen, men råvdyrskapitalisme er ikke bra. Så vi trodde nå at resten av verden var igjen med oss. Vi trodde at vårt system har feil og mangler, men det er det beste. Og det gjelder da også en mer ateistisk opplysningstidens ideal og
rasjonalisme og universalismen, at alle er vi like, vi er like til han. Vi tenkte at dette var noe akseptert. Og så var kulturelle forskjeller litt eksotiske og koselige. At det var de sang sånne sanger, eller spiste sånn mat, men det var ikke noe konflikt med oss, eller noe reell utfordring. Så tror jeg vi nå har våknet de siste...
Den første advarselen var 11. september. Det er noen som virkelig ikke liker oss, men det kan jo ha vært en enkeltstående terrorselle gærninger. Men vi ser jo nå konturen av at det er en stor del av verdens befolkning som ikke er enige med Vesten, som ønsker en annen måte å leve på.
Og jeg synes jo det blir så fascinerende, for da blir det sånn, jeg er veldig fornøyd med det vestlige demokratiet, jeg er veldig glad jeg bor i Norge, jeg ønsker et land hvor kvinner og menn har
like rettigheter hvor en kvinne kan ha rett til abort hvis hun ønsker det, hun bestemmer over egen kropp, altså de sivile rettighetene vi har kjempet så hardt for, de er under press. Så for meg er det litt sjokkerende at ikke bare merker vi noe
et politisk skisma mellom en del land, gjerne mot øst, sør-øst, som stiller seg mot oss i nordvest. Men vi ser det også internt i våre samfunn. Vi ser noen som, ja, man ser litt totalitære trekk på høyre sida og venstre sida av politiske aktive mennesker.
Manglende villige til å snakke sammen. Og det opplever jeg har kommet i de siste årene. Altså Bering Breivik var jo også sånn sett en advarsel. Det var jo også sjokkerende den gangen at noen kunne være så gæren. Og så var han ikke gæren engang. Han var en del av et nettverk. Så jeg føler vel at det mest interessante spørsmålet nå er hva skjedde, hvordan...
Hvordan ble det liberale Vesten satt opp mot resten? Og hva er veien videre derfra? Det lurer jeg på. Jeg også. Jeg synes det er veldig spennende. For det er jo fascisme og totalitære tendenser
autoritære tendenser, det er jo ikke et fenomen som bare finnes på ytre høyre. Det er jo også på venstre siden. Og det tenker jeg også vi må være litt våkne for da. For hvis vi tenker på tilbake igjen til Hitler og nazismen, så var det jo
Det var jo ikke et statskupp, egentlig. Han kom jo til makten via demokratiske prosesser, og de var jo sosialistiske, men problemet var jo at de var også nasjonalistiske, så det var litt sånn, som man tenker kanskje ikke er en sånn venstreverdi på et eller annet vis, men samtidig så er det jo litt sånn, men det var jo ikke nødvendigvis på høyresiden politisk heller,
Vi må vokte oss litt, og følge litt med på disse politiske partiene nå. Hva er det de gjør i praksis? For en ting er jo den godskapsdiskursen man har, og det man sier. Men en annen ting er jo hva man gjør da, når man først kommer til makten. Om man i ...
i fellesskapets navn kan krenke enkeltindivid. Hvis du kan frata enkeltindivid, rettigheter og økonomi til fellesskapets beste eller eget beste, den moralismen, den der folk i flokk, er ganske farlig, synes jeg. Jeg synes det er skummelt når folk blir veldig enige i flokk, fordi
De kan fort slutte å se på sine motstandere som mennesker. Det blir også dem. Og man ser det jo tiltakene i det politiske bildet. Jeg synes også det skremmer meg veldig med politikere som de tar ganske... Den verdidebatten, altså å ha en dannet verdidebatt, er det vestlige demokrati, det liberale vestlige demokrati, hvor enkeltindividets ukrenkelighet står i sentrum.
det vi skal holde på med nå, eller er det noe annet? Fordi de verdiene jeg nevnte der er ikke bare en festtale. Det krever aktivt engasjement fra oss. Det er en moralsk beslutning. Å kunne være tolerant, å kunne tenke at jeg har ikke lov å krenke deg. Din integritet som menneske er...
Vi har et rettsvesen, de kan gripe inn hvis du bryter loven overfor meg, men for øvrig så er du ukrenkelig. Selv om jeg skulle synes du var en dust, selv om jeg var helt uenig på alle måter, vi har begynt å ha en sånn glidende toleranse for at woke på sitt verste. Du får ikke lov å si det du mener. Jeg kan tilskrive det,
personlige meninger og egenskaper og tanker i kraft av noe du har sagt for ti år siden. Og det er sånn som narsisister gjør. Det er jo det kjennetrekket med narsisisten. Ja, du er jo en sånn, sånn, sånn. Ja, du er jo sånn. Ja, du er sånn, og du tenker sånn. Du mener sånn. Nei, du kan ikke si det.
Du kan ikke si hva folk tenker og mener. Spør dem. Ja, for det er det man stempler folk. Setter de i bås. Fordi du har sagt sånn, så er du en sånn person. Da kan jeg egentlig gjøre hva jeg vil mot deg, fordi du er så grusom. Du er besmittet, du er uren, du tilhører de. I ditt fagfelt burde du hatt en podcast om narsisisme. Kollektiv narsisisme.
Fordi nå er det en viss oppmerksomhet rundt narsisisme i forhold til at han er en narsisist, hun er en narsisist og sånn. Men kollektiv narsisisme, det jeg synes jeg ser i disse ekstreme grupperingene, man kan se det i ekstreme miljøbevegelser, man kan se det i ekstreme høyrebevegelser, venstrebevegelser, hvor den moralske, deilige følelsen av at
er på det gode laget, er bedre enn de, er har rett, og det er viktigere å ha rett enn å kunne fakta. Ja, for det er litt sånn at man egentlig ikke har så veldig mye toleranse for andres meninger. Det er ikke så høy toleranse for å være uenig,
Det er en følelse av at jeg vet best, jeg har rett, og da kan jeg behandle deg som jeg vil, nesten. Fordi jeg er på det gode side, og da er vi jo litt på ville veier. Så kan man jo si at den motsatte siden av det vil jo være sånn akonematatet, alt er greit, vi handler ikke, og samtidig er klima på vei rett vest. Så man skal kunne være proaktiv og samle rundt noen
mål som vi er enige om, uten å demonisere de som ikke er enige med oss. Man kan veta noen handlinger og gå inn for dem, uten å gjøre de som er uenige til finen. Det har vi jo gjort i en rettsstat. Vi har sagt at noen handlinger er ikke lov. Og da har vi politi, og det er rett og dom. Og blir du dømt, så må du
avtjene den straff du får. Og likeledes ser vi, jeg synes det er interessant med AI, for det neste boka mi i Nexus er jo om AI, og ok, her har vi et space som ikke er regulert. Her må vi ha regulering. Hvordan gjør vi det? Det må jo gjøres internasjonalt. Nå råtner jo alle de internasjonale forhåndene på rot, ikke sant? De har jo mistet så mye autoritet og samarbeidsevnen internasjonalt. Nå er vi veldig svake.
Og det som rammes da er jo selvfølgelig regulering av finansmarked og regulering av AI som kommer til å bli viktig, og regulering av miljø, hvordan vi skal opprettholde en bærekraftig produksjon for fremtidige generasjoner. Helt umulig å løse de oppgavene hvis vi skal sitte i skyttegravene og skrike til hverandre.
Jeg tror miljøorganisasjonene, de beste de kan snakke med, er finans- og økonomifolk. Fordi de ser verden ganske ulikt, og de må klare å finne en felles måte å løse de utfordringene på. Det jeg synes er litt skummelt nå også, er jo den der globalistiske holdningen også, at mer makt skal...
være i sånne internasjonale organer, og så ser man at vi i Vesten driver jo med det. Vi har jo en sånn tanke om at vi må samarbeide om kriser i verden. Og så
Men da blir jo makten tatt mer og mer vekk fra lokalsamfunn og de enkelte landene som er del av unioner, EU for eksempel, som vi egentlig ikke er del av, men som vi likevel er del av. Jeg skjønner ikke den greia. Nei, ikke sant? Men så er det jo litt sånn at, ja, men Vesten er jo da...
enige i gåsøyene da, eller late hvertfall som de er det, og så har du jo da brikslandene som egentlig ikke bryr seg om de samme tingene som vi gjør, og da ja, hva skjer da liksom? Og jeg synes jo det er så skummelt når vi sier at vi har en global krise med tanke på
At da hver enkelt kanskje kan bli fratatt en del frihet for det internasjonale, globale målet man har. Som jeg også er litt usikker på
om vi i det hele tatt kan løse på noe som helst vis, om vi kanskje heller bare må forberede oss på at klimaet endrer seg, og at det egentlig ikke, det lille man egentlig kan gjøre, at det er en dråpe i havet uansett på et eller annet vis. For det er jo noen som tenker at nei, nå skal du ha en egen kjøttkvote, og nå har du en egen CO2-kvote, og hvis du har brukt opp den så får du ikke mer, men egentlig de på topp
som har masse penger, de kan egentlig ta så mange privatfly og jetfly de vil. De drar til klimakonferanser med privatfly rundt om i verden. De bor på fine hotell og holder foredrag, fine TED-talks og sånt til hverandre. Da snakker du dobbelt moral, ikke sant? Jeg er ikke så veldig optimistisk når det kommer til de tingene, men
Ja, ikke vet jeg, men jeg tror ikke at å løse... Når de på toppen mener vi har en krise som må løses, så merker jeg at jeg blir litt skeptisk til, ok, hva kan man tjene på dette da? Det er ikke grasrota som kommer med disse...
og da blir jeg litt sånn, ja, alt kan jo misbrukes, alt kan jo man bruker til sin fordel på et eller annet vis, men det blir kanskje litt konspiratorisk å hevde da, men jeg tror vi må være våkne for sånne tendenser også da. Jeg synes det er naturlig at vi tenker sånn, fordi vi har hatt, altså Terje Tvett, har du hatt han her? Nei, men han skal jeg gjerne snakke med egentlig. Han må du ta en, vet du, fordi han snakker veldig godt om det, og han snakker veldig godt om det på den måten at han
Han er ikke sånn skyttegravsretorikk. Han har en veldig balansert syn som er faktabasert og kan diskutere på fakta på en måte. Men man har jo bare sett at det vokste fram et...
velferdsaristokrati med disse hjelpeorganisasjonene, NGO-en og FN og sånn kjempeviktige organisasjoner, også NATO, FN, veldig World Health Organization, kjempeviktig at vi kan samarbeide globalt om globale problemstillinger. Det må vi klare. Men
Men så har det vokst frem litt sånn autokratisk aristokrati der, ikke sant? Man ser jo det til og med folk som tilhører samme familie, altså Stoltenberg-familien er jo godt representert, så man har liksom sånne familier som plutselig sitter jo sentralt i alle disse. Det blir en slags aristokrati som får et overformynderskap, og jeg tror de kan bli blind for konsekvensene av sine handlinger fordi de er beskyttet fra dem.
Så jeg tenker jo litt som deg at det meste av beslutningsprosessen bør skje lokalt. Det meste av når du bidrar til fellesskap med skatt og sånn, så bør det være ting som kommer deg til gode lokalt så godt som mulig.
Og så må vi ha fellessamarbeid globalt, men de bør ikke være bare Vesten. AI får du ikke regulert bare med Vesten. Dette er transnasjonale, dette er globale fenomen, sammen med klima. Jeg vet ikke nok om klima, men jeg vet noe såpass at klima får man ikke gjort så mye med lokalt. Det er en
Da må vi finne noen strategier globalt, egentlig. Og spørsmålet er jo hvor mye man kan få gjort da også, egentlig. Det er jo sånn en sum, jeg vet ikke. Hvor mye påvirkning vi egentlig har. Noe sier de jo at vi har, men ja. Jeg jobbet jo litt med kort engasjement for en miljøorganisasjon og ble litt skuffet over politisk kritisk tilbake til spørrelsenesøkelser og forskning.
Jeg er veldig sånn, ok, her har dere bestemt dere for resultatet før dere startet undersøkelsen. Det er ikke bra, for da mister dere all legitimitet. Dere må faktisk være kritisk til egenforskning og kritisk til spørreundersøkelser som har jo videnskapsteori gjennom filosofistudier, hvor jeg ble sånn, dette holder ikke. Dette er ikke en videnskapelig undersøkelse, og da kan dere ikke bruke det som headlines i media. Fordi da blir folk til slutt
mistet tro på det. Altså demoralisert. Det er litt tilbake til den der demoraliseringsfasen. Ja, det er det som blir litt skummelt. Og så tenker jeg også at det som jeg også synes er litt skummelt, det er jo disse internasjonale organene, som for eksempel World Health Organization. Jeg synes det er veldig fint at de er rådgivende. At du har ekspert
som kommer, for eksempel under pandemien, som kommer med noen retningslinjer for hva de anbefaler. Men så er det veldig skummelt om de faktisk skal kunne bestemme hva folk gjør lokalt, i og med at hvert enkelt land har ulike utfordringer og ulike forutsetninger
og sånne ting. Og i hvert fall når vi vet at Verdens helseorganisasjonen, det er jo stort sett donasjoner fra legemiddelindustrien. Ikke sant? Så vi må ikke glemme den der kapitalistiske kreftene som også kan påvirke da. Og når det kommer til matsikkerhet og de der store globale
matprodusentene i gåsøyene, det er jo ikke mat, for det er jo ikke råvarer de selger, ikke sant? Så vi må jo også vokte oss litt for å ikke legge merke til å se hva slags interesse kan man ha av å innføre disse reglene og disse reglene.
I USA er det helt andre regler for hva man kan akseptere av nærmest giftsoffer i maten, så man vet at det er toksiske hvis man får for mye av det. Det er litt i den matvaren, og det er litt i den matvaren, men når det er litt i alle matvarene, og man kanskje ikke lager så mye fra bånd, så kan folk bli syke av det. Det er gjerne de samme som eier de store...
legemiddelfirmaene, som også er de store matproduksjonsfirmaene. Jeg tenker vi må være litt våkne for sånne ting. Det er jo bra med samarbeid, men hvis veldig mye makt er sentralisert, så er det også veldig lett å påvirke. Jeg tror det er et kjempegodt poeng at de skal være rådgivende. Det er ikke de som skal legge føringene. De må...
Så lokalt som mulig må makten ligge, for vi er forskjellige og vi lever lokalt, og jeg tror veldig sterkt på det der med enkeltindividets ukrenkelighet. Det er så lett å se borti fra det, når vi jager oss opp og hisser oss opp, og det er så deilig å være moralistisk. Det er så deilig å føle seg moralsk overlegen noen. Åh, det er deilig å vite best, og bare derfor skal alle gjøre sånn.
Jeg husker også en som var så bekymret for miljøkrisen, og levde godt på vestkanten med hytter, flere hytter og biler og alt sånt. Men hun mente at det skulle bli forbudt å kjøpe seg nye klær, man kunne få kjøpe seg e-klær. Hun ville ha sånne regler. Da ble det sånn,
ja, men har ikke du fire unger og kanskje du mangler klær så da må du vi lager sånn utenfor sitt perspektiv så var det viktig ja, for hun har jo 50 000 gensere så det er jo ikke noe stress så på en måte blir det litt sånn
Jeg tror veldig på samarbeid og rådgivning. Jeg tror også bare vi må lage sånn knallharde skott mellom profit og disorganisasjon. Det er det der som har vært verst. Militære, industrielle kompleks også. Altså
Stoler du på noen råd lenger? Nei, for å si det sånn, er det noe som ikke er miljøvennlig, så er det vel militær, altså våpenindustrien og krig, det er jo ikke veldig miljøvennlig. Jeg skriver jo mest om det, at jeg mener definitivt at det militære industrielle komplekset står bak mange av de store geopolitiske konfliktene vi ser i dag.
De er satt i gang for profit av en grunn, og at politikere og folk egentlig bare løper etter. Og det skremmer meg veldig, for eksempel i USA. Den der retorikken, det at de blir satt opp mot hverandre, det kan både være da ikke-vennlige stater som går inn i sosiale medier og er med på demoraliseringen, men det skjer jo også veldig innenfra ved at
Det er krefter innenfor det militære industrielle komplekset som tjener på å ha en høyt befolkning med masse våpen, hissige folk med masse våpen. De tjener på lav intensitetskonflikt. I dag blir det ikke en krig mellom to land, så tjener jo ikke det militære industrielle komplekset så mye. Men så lenge det er sånn lav intensitet, sånn Afghanistan var drømmescenario for den industrien.
For da får du kvittet deg med gamle våpen, og du får trent dine styrker der. Det er en businessmodell som er helt vidunderlig. Jeg merket jo da de trakk seg ut av Afghanistan, så fulgte jeg med på børsen på noen av de store våpenindustrielle multinasjonale styrkerne.
Og så ble jeg litt overrasket at ikke, og da var jo covid over det, så jeg også overrasket at deres aksjekurs har ikke bare falt rett til bom, og noen av de steg, og så begynte det å skje på hvor de investerte, guess where? Ukraina. Ja. Så noen visste hva som kom til å skje der. Noen visste hva som kom til å skje. Ja, det er det Olatun Ander også sier, han har jo vært gjest her, og han, ja, det er jo...
Altså Libya-krigen også, noen tjener masse. Det er så tragisk, for jeg er nøyende til å snakke om dette, at jeg er veldig glad i for eksempel norsk forsvar, som jo har bidratt lojalt i NATO-operasjoner. Så man vil på en måte ikke snakke ned den innsatsen de gjør for oss alle,
Men den politiske styringen og de krefter som har fått lov til å påvirke den politiske styringen, mener jeg er galskap. Det er et voldsomt politisk svik. Alt for tett i skott mellom beslutningstagere, politikere og disse industrienene.
Det burde vært mye mer avgrenset. For det er jo klart at hvis du jobber i forsvaret og du blir kaldt ut til å tjene, så gjør du det. Og vi skal være glad i å gjøre det. At vi ikke sitter og vurderer det fra gang til gang. Fordi
Ups, plutselig ikke spalbar. Men jeg tenker litt sånn, eller Ola Tonander i hvert fall, nå er jo ikke jeg noen ekspert på disse tingene, men han er jo egentlig det. Da er det jo litt sånn, jeg tror jo ikke at våpen er veien til fred. Jeg tror ikke det at Norge er så involvert i det som skjer i Ukraina gjør at
Vi er noe tryggere med tanke på hva Russland kan finne på å gjøre når det kommer til Nord-Norge, for eksempel. Det er tricky det, for hvis vi sitter på hendene og ser på at Russland tar seg til rett i Ukraina,
Og det har vi jo for så vidt gjort. De har jo tatt seg til rette. Tjejeni og de tok jo krim, ikke sant? Så hvis vi sitter på hendene og bare sier ja, nei, men det har ikke noe med oss å gjøre. Hvordan skal resten av verden reagere når de kommer og tar nordområdene og Svalbard? Jeg skjønner veldig godt hva du mener, men jeg tenker at den krigen kunne veldig lett vært unngått. I utgangspunktet da. Når du først har kjørt i gang,
Så er det jo ikke godt å vite hva som er lurist. Men jeg tror jo ikke at vi har noen sjans mot Russland. Jeg vet ikke. Vi får nå vente og se hva som skjer. Men Ula Thunander mener i hvert fall at man ikke har så mye sjans mot en så stor makt. I hvert fall ikke i Ukraina. Og da må man ha menn.
For det er jo ikke flere menn igjen. Det er jo mennesker vi må inn med. Nå rekrutterer jo da tydeligvis Russland fra Kina og Nordkorea og Kina og
Ja, de er jo en allianse nå, ikke sant? Så det er jo, BRICS blir jo bare sterkere og sterkere, så vi i Vesten, jeg vet ikke. Det er litt sånn spørsmålet her, om vi egentlig bare gjør motstanderen mer sterkere, fordi målet var jo å svekke Russland. Det var jo hele utgangspunktet for krigen, ettersom jeg forstår på hvert fall ordet av noen andre da. Men
Men det motsatte er jo kanskje det som faktisk skjer nå, at de ruster opp, at de allierer seg med andre land, og at det egentlig bare er vi er mot tredje verdenskrig. Det er veldig skremmende alt jeg kan si om stakkars ukrainere. Det er helt grusomt. Stakkars ukrainere, på samme måte som man har tenkt stakkars afghanere. Det er noen folk som...
Tenk å tilfeldigvis bo der hvor disse stormaktskonfliktene spiller seg ut, for det er jo proksikriger det her mellom Russland og USA, mellom NATO og USA-Kina egentlig. Nei, Russland-Kina egentlig. Så spiller det seg ut lokalt. Ja, de er jo uten tvil egentlig uskyldige offere for stormakter som ypper på et eller annet vis.
Jeg skulle likt å høre en god debatt fra folk på toppen politisk om hva løsningen er, og også jeg tror jo Glenn Disen snakker jo, han klarer i hvert fall å forstå det russiske ståstedet veldig godt, tror jeg. Jeg tror det er veldig fornuftig at man ja, som jeg snakket om innledningsvis, det er noe av det smarteste vi gjør, er å gi taletid til den vi er uenige med, forutsatt at samtalen er sivil og ordentlig, men
Man må til enhver tid prøve å forstå sin meningsmotstander. Jeg kan se hvorfor Russland for eksempel har vært opprørt over vestens håndtering etter 89. Det unnskylder på ingen måte oppførselen, og det kan på ingen måte være en forklaringsmodell på oppførselen. Den handler om noe helt annet. Et regime som er
Ikke bra, men jeg kan godt forstå at de har vært frustrert, at de har følt seg manipulert, overkjørt. Jeg var jo i Romania rett etter Ceausescos fall, og så liksom hvordan ser et totalitært kommunistisk samfunn ut? You don't want to go there. Vi skal ta vare på det vestlige, liberale demokratiet med alt vi har i oss. Men for de som da fikk sinne
kommunistiske totalitære regimer avskatt var fort, og så ble det bare sånn rovdyrskapitalisme, sånn oligarkkapitalisme som kom inn. Det var heller ikke svaret, altså. Folk led like mye under det. Så det er jo en slags å kunne ha empati med folket og se hva deres perspektiver er. Tenkte jeg jo jeg sa det etter 2. verdenskrig med Marshallplanen.
som bygde opp til og med Japan som de kriget mot og slapp atombomber i. I stedet for å la de ligge og råtne og hovere og utnytte deres sårbare posisjon, så bygde de jo, det skal jo faktisk USA ha gjort, at de etter 2. verdenskrig har gjort en enorm innsats. Mitt argument er at så var ikke tilfellet etter 89 da. Nei. Og at det er litt det høstefrukterne av nå. Ja.
Og så tror jeg også at Afrika har følt seg at den paternalistiske uhjelpsgreia har vært feilslått. Faktisk skapt mer problemer enn det har løst. Det er litt det vi ser også. Det er en reelt sinne mot Vesten. Vi har vært kanskje naiv, men også arrogant.
Ja, det er vanskelig å vite nå da, når ting har eskalert og blitt som det har blitt, hvordan man kan se en løsning på det som skjer da. Det er jo både en informasjonskrig og en faktisk krig, og det er så vanskelig også å se nyanser i ting når du blir servert et narrativ da.
Det er jo utvilsomt propaganda, russisk propaganda, men det er jo også noe som kalles vestlig propaganda. Og så det å da...
avfeie alt noen sier som russisk propaganda også, det synes jeg også blir litt skummelt, fordi hvis man er i konflikt med noen, så må man jo forsøke å forstå hvorfor handler dere som dere gjør, og hva er deres opplevelse av det som skjer nå, hvis man skal kunne forstå den andre side å håndtere og agere på. Og der synes jo jeg at Ola Thunander og også Glenn Deisen
bringer inn et perspektiv som kanskje gir mer forståelse av hvorfor de føler seg reelt truet. For det er som om man tenker at dette her er en helt uprovosert krig som handler bare om en eller annen form for imperialisme. Det kan godt hende det, men det er ikke alle som ser det sånn.
Og det er jo kanskje ikke vi to skal sitte her og diskutere akkurat det nå. Det er nesten at Putin må ha noen store komplekser. Han sitter der, stakkars mann, og har verdens største land og føler seg trua overalt. Han er jo mer et kasus for deg. Hvordan kan roene disse...
ja, altså det er jo egentlig patetisk det er jo det som er patetisk at disse krigene om det er vestlig initiert eller østlig det er som regel noen jævlig patetiske mannfolk som står bak og det er vel sånn get a grip
Hvor er mor, liksom? Se på dem, da. Sorges. Se på de gubbene. Men jeg har jo inntrykk av at Trump er jo ikke noen krigshisser, egentlig. Hvertfall med tanke på forrige periode, så stoppet han jo nesten alt av krig, da. Gjør han ikke det, da? Ikke internt. Han sørger for å hisse opp landet sitt på seg selv. Han er jo en wildcard, han. Altså, jeg...
Det beste man kan si om han at vi ikke vet. Og det er også det verste. Vi all betser at om Norge blir beskyttet for om artikkel 5 utløses hvis Russland angriper Norge. Ja, Olatun Ander tenker jo at det kan skje da. Ja, men om den artikkelen utløses da med USA nå i den posisjonen i NATO hvis Trump blir valgt.
Han blir jo spurt direkte om både sin støtte til NATO, men også til Norge. Da blir han sånn, I don't know. Vi får se. Men til syvende og sist, så er det bare... Tenker du også at det er noen som gubber oppi der? Slappa! Nå må dere sette dere ned. De går sånn hissige og...
Ja, men dialog er jo egentlig det som mangler her da. For man bare antar ting, og så tenker man, og når Putin sier noe så tror man ikke på han, han bare bløffer. Ikke sant? Og så er det sånn, det er jo noe uforutsigbarhet her da, når det blir på den måten. Jeg har satt liksom, nå har vi jo Kamala Harris som selger på sånn, men altså, jeg har satt en periode altså hvor det er, man har Xi Jinping, man har Putin, man har Biden og Trump liksom, som er de store lederne vi ser til, og det er bare sånn,
Ingen av de er veldig stort på å passe katten min. Jeg hadde ikke tenkt at noen av de er ansvarsfull nok til å passe...
Ja, så de leder verden nå, liksom. Så nå går jo Biden til sides, men vi sitter fortsatt hjemme. Altså, det er ikke disse jeg ville valgt. Altså, hvordan havner vi her at dette er de vi ser til? Jeg lurer på hvem som egentlig styrer USA, jeg. For å være helt ærlig. Fordi jeg tror ikke det er de som sitter der som egentlig styrer. Men jeg vet nå ikke. Nei, der er jeg enig med deg. Også hvem som styrer Russland. For det er jo noe, det er litt sånn...
hvem er det egentlig når Putin dør, hvem tar over der? Spennende tider, dette er en følgetong. Jeg føler vi kan møtes om et år og bare nøste. Ja, finne ut av hva som skjer. Hvem styrer verden? Ja, nei.
Nei, det er et interessant spørsmål, og det tror jeg ikke vi finner noen svar på her. Det er i hvert fall ikke oss. Nei, det er ikke vi som har svaret ned, det er jeg helt sikker på. Men vi kan jo i hvert fall legge merke til hva som skjer lokalt i vårt eget land, og hvordan vi forholder oss til hverandre, hvordan vi behandler hverandre, det å ta ansvar for hva du faktisk gjør, og det å bli fanget i et system, og
Bli påvirket av ting uten å være så bevisst. Hva er det som påvirker meg nå? Hvorfor reagerer jeg sånn som jeg gjør nå? Hva er egentlig mine verdier? Det å ha en åpen, undrende holdning til flere ting som skjer i samfunnet vårt. At det er litt viktig. Jeg tror det er immunforsvaret. Det bygger opp vårt mentale og kulturelle immunforsvar.
at vi står sterkt, at vi ikke er den massehysteriet som vi så en liten øvelse på under covid, og for så vidt også under noen av disse de verste utslagene av woke da, for jeg mener jo at
Deler av det er jo bra. Dette har jo vært veldig bra deler av det. Det har vært veldig bevisstgjørende på den ting, men så har du disse utslagene i det ekstreme. Det er der det blir negativt, og det gjelder jo også de høyre radikale kreftene vi ser nå. Mange av de er jo makta tilbake til enkeltindivide, tilbake til landet, ikke disse globalistene som holder på uti der og er bare parasittiske for oss, ikke sant? Men
Det er når ting blir til det ekstreme vi har et problem. Så det smarteste nå for folk er å lytte til sånne podcaster som du lager, hvor man kan si på den ene siden og på den andre siden, tenk selv. Tenk selv.
Ja, det er så lett å si. Og jeg tror en del folk tror at de tenker veldig selv, men så blir vi veldig påvirket av det generelle narrativet som vi blir servert i hovedsformsmediene, at det er sannheten. Og så undersøker man kanskje ikke så mye selv for å prøve å avkrefte de hypotesene vi blir servert på et eller annet vis. Jeg snakket med noen ungdommer som hadde hørt på Putins tale, den kommer vel på vår part nå,
Det var ikke tale, det var intervjuet med han der amerikanske talkshow. Ja, hva heter han? Takk, Haraldsen. Han er jo ikke min favoritt, men det intervjuet, for det første, Putin eide jo det intervjuet, det var jo helt klart. Men han fremstår jo langt mer rasjonell enn Biden og Trump som står og skriker i USA. Han fremstår langt mer rasjonell.
intellektuelt på plass. Ja, og jeg synes jo det var veldig det Joe Rogan-intervjuet med Trump også, altså, jeg synes jo han også virker ganske faktisk på plass da. Jeg har ikke sett det hele, men der også hadde jo han bare fri taletid, fikk jo ikke veldig mange kritiske spørsmål. Joe Rogan var jo veldig på lag da. Men, ja, så det er jo
Ja, det er jo litt sånn, for jeg tror kanskje vi i Norge, vi får jo bare servert dritt om Trump, og da kan vi jo ikke forstå hvordan noen kan stemme på han.
Jeg tror jo at ting er mer nyansert enn det bildet vi får av han. Jeg har endret litt syn på han etter å prøvde å avkrefte noen hypoteser, prøvde å leite litt etter, ok, men når er det han har vært rasistisk, da bør han egentlig ha sagt i hvilken sammenheng ble det sagt. Sånn at det er jo noe som kalles Trump derangement syndrome, hvor man kanskje har blitt litt påvirket, hvor man får liksom...
en side av saken hele veien da, så er det veldig lett å tenke at han kanskje er verre enn det han kanskje er. Jeg sier ikke at jeg er noen Trump-supporter eller noe sånt, men at det er jo litt sånn, det er jo ikke rart at vi ikke forstår hvordan amerikanere tenker når vi
I vestlige medier får en side av saken hele tiden. Og man skal ikke undervurdere hvor demoralisert amerikaner er. Altså økonomisk, hvor tøft de har det i storområdet. For Amerika er et veldig rikt land. Altså økonomien der går greit, men den er samlet på veldig få hender. Så den jevne amerikaner opplever en fattigdom og
De har sunket elevstandard, og mulighetsrommet til en ung generasjon nå er mye mindre. Det sier seg selv at de går for opprørske kandidater. Et menneske som sier «business as usual», når det jo beviselig har blitt verre og verre, på så mange parametre. Og som sagt, det er ikke mangel på ressurser. Det er ikke mangel på kapasitet i det landet.
De har blitt sviktet av systemet sitt, av politikerne både høyre og venstre, både republikaner og demokrater har vært for inneforstått. Washington, han sa jo drain the swamp Trump, han gjorde jo ikke det. Men som Gud vet, han virker på meg som en helt wild card. Det virker virkelig som han... Men han får jo støtte fra Tulsi Gabbard, fra...
John F. Kennedy, en del som jeg tenker er ganske fornuftige mennesker, til synlatene, man vet jo aldri. Så spørsmålet er jo litt sånn, er han egentlig et sånt wild card på en måte? Det er inntrykk vi får når du leser norske medier, selvfølgelig. Men jeg får ikke samme inntrykk når jeg faktisk prøver å sjekke litt
hva en del amerikanske medier melder om. Og man må jo være våken for det også, at det kanskje heller ikke er det sanne å fulle bildet på et eller annet vis. Jeg ble skikkelig satt ut når John F. Kennedy Jr. gikk over til Trump. Da ble jeg litt sånn ...
Men jeg synes jo det rasjonale han sa veldig godt. Jeg har sett flere taler han har holdt som virker veldig fornuftig. Jeg vet ikke hva man skal tro og tenke. Jeg digger han nemlig. Jeg vet at folk har mange meninger om ham, men jeg synes han var en lovende kandidat, synes jeg.
Ja, og etter at han begynte å søtte Trump, så ser du jo hvordan han blir fremstilt i norske medier, ikke sant? Som er helt annerledes enn hva... Altså, det var jo ikke så mye om han i norske medier i utgangspunktet da, egentlig. Men etter at han begynte å søtte Trump, så så du jo hvordan han ble nærmest demonisert i mediene. Så jeg synes jo sånne mekanismer er veldig interessante da. Det er jo noe som driver det også, ikke sant? Sånn at...
Vi er imot demonisering, enten det er gjennom kliniske diagnoser på folk, eller om det er å kalle Trump ditt og sånn. Vær åpen og nysgjerrig, og lytte til hva som skjer inni deg selv. Jeg kan være enig med deg at jeg er veldig bekymret for Trump, men han skal ha poeng for at han ikke startet noen krig.
Det var jo sympatisk. Og så er det jo litt sånn da, hvis du tenker deg sterke ledere internasjonalt da, ikke sant? Altså,
Biden, altså Putin har jo null respekt for Biden. Ikke sant? Men du kan jo faktisk ha hatt litt respekt for Trump da, på et eller annet nivå. Jeg vet ikke. I alle fall på det nivået at hvis det er en fyr du virkelig ikke vet hva å finne på, og det er jo faktisk en god hersketeknikk, altså å være skikkelig uberegnelig. Alle blir usikre da. Han der er skikkelig ikke uberegnelig som i Biden, dement, men som i
Han der kan finne på hva som helst. Og så tror jeg han, men når han sier noe, så prøver han jo så godt han kan å faktisk følge det. Han sier ikke en ting og gjør noe annet, på en måte. Eller har han gjort det? Trump? Ja. Han er jo mye frem og tilbake. Apropos Dwayne DeSom, Swamp, og skulle få ut alle disse korrupte folka i posisjon, det har han jo ikke gjort i det hele tatt. Jeg tror han er en mann som...
Som person som liker posisjonen der. Så tror jeg det er grupper rundt han som styrer. Men sånn er det vel med alle presidenter egentlig? Sånn er det nok med alle, ja. Og så kan man jo si at det er et sunnhetstegn at J.F. Kennedy, junior, valgte han. Og det er også interessant at Musk har gått på den siden. Ja.
Jeg har opplevd at han har noen klare tenkninger på noen områder i hvert fall.
God knows. Han har jo også blitt veldig demonisert i norske medier. Og jeg synes jo sånt er veldig interessant da. At med en gang man liksom tar et standpunkt, og det er ikke det standpunktet som flesteparten av norske journalister liker, så får man liksom mye skitt kastet i sin retning da. Journalister er jeg nesten ikke hører på. Nei, altså klikkjournalist med journalistikker, det hører jeg ikke på. Altså det gjør jeg ikke altså. Altså jeg registrerer
Hva som sies går aldri lenger. NRK har jo et veldig enkelt bilde av, men de har dårlig tid på seg på disse små nyhetssendingene sine. De tar det mye på alvor i det hele tatt.
Jeg er virkelig ikke assust. Hvis du går inn på hjemmesiden til nrk.no så er det å pinne meg. Det er virkelig så lavmål. Da ble jeg sur på skattepengene mine går dit. At ikke de heller har sagt at vi skal ha de mest balanserte. Vi skal ha virkelig folk som kan gi oss god forklaring på alle sider av en sak.
Så jeg merker at jeg går bevisst etter podcaster, jeg går bevisst etter foredrag og sånn, og jeg går bevisst etter flere sider fra samme sak. Hvis det er en sak jeg er interessert i, så vil jeg høre begge sider i en konflikt. Jeg vil høre begge sider. Minst, og gjerne noen ekspertuttaleser i tillegg. Jeg har helt gitt opp og
orientere meg i verden etter hovedstrømsmedier. Jeg har ingen respekt. Jeg tror ikke på det.
Og det er så skummelt. Ja, for det er det jeg også merker, og jeg tror det er litt sånn det er i Vesten generelt nå, at det er veldig mange som har mistet tillit til hovedstrømsmediene, men har mistet også tillit til politikere. Og det også synes jeg er veldig skummelt, fordi hva skal man lene seg på da? Da blir det jo så veldig polarisert, og mer konflikt folk imellom. Så jeg tror at alle egentlig burde ta et litt skritt tilbake, puste litt, og prøve å
Være litt mer nysgjerrig på hvorfor mener vi så forskjellig? Hva slags informasjon har du som ikke jeg har? Hvor har du hentet den fra? Og det å være kildekritisk, det er ikke nødvendigvis det samme for meg som for mange andre. Fordi hva er det å være kildekritisk? Å kreve at NRK, som jo er statsfinansiert, kreve at de ...
sett sammen sine panel. Fredrik Solvang gjør jo det forresten. Det er jo flere gode på NRK, men den der hurtigjournalistikken deres, den er langt under pari. Og krever at de hvertfall skjerper seg. Det er liksom ikke sånn klikke morsomt. Det er ikke morsomt når de har gjort seg selv til en tabloid blekke, liksom. Det har vi Dagbladet til. Den kjører den. Det er dem om det, men
Ja, krever mer av NRK. Bare si NRK, dere må skjerpe dere veldig. Dere har lagt dere på den laveste nivåen. Vi forventer at dere blir skjerpet, tar inn alle sider av en sak virkelig, har lange diskusjoner og debatter med begge sider av en sak, fordi vi forventer at dere skal vi kunne se til som en nødvendighet. Vi skal kunne stole på dere.
Og er, i stedet for å gi opp NRK, heller presset til å bli voksen.
nå, på med voksenbuksa. Nå har dere prøvd å være sånn segget til tenåringer lenge nok. Dere er i middelalderen, ja. Og nå er det opp å stå. Nå er det skjerpt, dere. Ja, for det er det. De må faktisk skjerpe seg for å få tilliten tilbake, da. Sånn at de er tillitenverdig. Ja, politikere også. Skjerpt, dere. Nå har det vært morsomt lenge. Dere fikk lov å leke tenåringer, og ja, litt sånn. Politikere som plutselig skal gjøre sånn teite ting på talkshows, og sånn, det blir sånn stopp.
Bare vær politiker, du. Bare vær seriøs. Og tørp være voksen. Og likledes i nyhetsredaksjoner. Det er litt det, den infantiliseringen vi har hatt over en lang tid nå, kommersialisering og infantilisering av både politikere og nyhetskanaler, det må stoppe.
Jeg synes jeg liker å stoppe med. Ja, det er litt for oss å sitte her og si det. Stopp med det, liksom. De er jo også del av et system, der, ikke sant? Hvor kanskje enkeltjournalister ønsker jo å få fram mer nyanser i ting, og så er det kanskje et system som ikke ønsker de nyansene velkommen. Fordi man også kanskje har en eller annen moralsk
tanke der også da, at man tenker at dette er jo det riktige å gjøre her. Vi skal ikke servere russisk propaganda på NRK, ikke sant? At det er noe sånn
Ja, at man tenker at man gjør det riktige da, og så tar man kanskje en rolle man ikke burde ha som journalist da, i å skulle fremstille ting på den måten de mener selv at det er riktig. Men da gjør NRK seg selv irrelevant, fordi da sitter folk og hører på sånn ekstremist, for det finnes jo, la oss være ærlige i podcastverden, masse ekstremist med der også,
Da begynner du å gå inn i det rottehullet der, hvor det er ingen kvalitetssjekk på de som snakker. Og så blir man helt gående, for det har jeg merket i og med at jeg i min research alltid lytter til de jeg er uenig med. Og jeg skriver jo karakterer som skal være bad guys, og jeg skal bygge opp deres... Jeg skal kunne det de kan, og vite det de vet, og være enig med... Altså, jeg skal leve meg inn i å være enig med disse.
Så jeg ser hvor fort jeg går inn i de der spiralene, hvor det eneste som dukker opp i feeden min er sånn, enten det er jihad eller... NRK har plikt til å kunne representere alle syn, fordi de skal ha redaktørrollen på vegne av oss. Og hvis de mister vår tillit til at de tar den på alvor, så begynner vi å gjøre det selv, og så gjør vi det på nett, og så er det algoritmene som fører oss inn i disse...
sorte hullene. Det er også veldig skummelt. Da får man hvertfall forskjellige virkelighetsoppfatninger. Hvis man ser på forskjellige typer podcaster, det er en som er veldig ekstrem på en siden, så er det en som er veldig ekstrem på andre siden. Og så hører man bare på den ene siden, så får man jo ikke... Da blir jo det veldig skummelt, ja. Og så...
Det å være litt kritisk til det også, det er det jeg mener er kildekritikk. Hvor kommer den informasjonen fra? Fordi
Det jeg også synes er skummelt, er jo sånn faktasjekking. Hvem er det som egentlig bestemmer hva som er fakta? Hva slags kilde er det som er troverdig? Det også synes jeg blir litt sånn, for det er noen ganger jeg har lest på faktisk.no, så synes jeg jo på en måte, ja de har faktasjekka nå, så er det bare egentlig en sånn
egentlig det høres ut som at hele artiklen de på en måte har faktasjekka er ikke troverdig i det hele tatt, men så går de inn og ser på så er det bare flisespikkeri av noen ting som en annen ekspert da har sagt at nei, det er ikke sånn men hvorfor skal vi høre mer på den eksperten da enn den andre og hvem er det som fonder forskningen deres?
Hvem er det som bestemmer hva som er fakta? Det er det som jeg synes er skummelt med AI også. Hvem skal regulere det, og hvordan skal det reguleres? Hva slags interesser har de som regulerer det? Hva er det å være uavhengig faktasjekker? Hvor uavhengig er faktisk .no-sikkerheten?
Ja, det er sånne ting som jeg bare, ok, jeg vet ikke hva som er løsningen, jeg vet ikke hvordan man skal kunne gjøre ting objektivt, for ingenting er jo egentlig objektivt, sånn, egentlig. Men samtidig er det jo det, vi vil heller leve i et
demokrati skulle jeg tro enn for eksempel under Stalin. Der har vi to ulike styresett, så kan man jo si at sett fra evighetens perspektiv, så kan man vel være relativistisk om så mye burde menneskeheten ha eksistert. Men hvis når vi først er her, og vi ønsker å optimalisere for menneskelig velferd, så kan man se at det er noen styresett som virker å fremme mennesker
menneskelig velvære, i hvert fall i vår del av verden, og vi ønsker å beskytte det. Jeg tror vi trenger disse store institusjonene til å kunne være arena for felles dialog. Derfor var FN veldig fint. Det har blitt kraftig svekket, og NATO som allianse er jo ikke... Den var nødvendig. Det var Nord-Atlantere som skulle beskytte. Nå har det blitt noe annet, men
Vi trenger World Health Organization, vi trenger dem. De er rådgivende. Også må vi ha medier som representerer, hvis adelsmerket er, og representerer alle syn slik at man kan tenke selv. For du har helt rett i at nå, slik det er i dag, så er det enten klikkbeit underholdningsbonanser,
algoritmestyrt, eller så er det propaganda. Og jeg mener at dette kunne vært en brannfakkel overfor NRK. At dere er med på demoraliseringen av det norske landet og sånn sett undergrave demokratiet. Det at dere er så slette rent som redaktører og at journalistikken deres ligger langt under lavmål.
Det kan være en brannfakel til de at dere må skjerpe dere. For det er ikke bare det at dere gjør en elendig jobb og ikke tar samfunnsoppdraget på alvor. Det er at dere undergraver demokrati og demoraliserer folket. Og det er faktisk alvorlig. Og mitt ønske skulle være at de tok det på alvor.
ha skjerpt dere rett og slett. Ja, nei, men jeg er helt enig. Som folk krever det. Å si, ja, ja, ja, vi skal ha TV 2, og det skal være fotball og sånne gubber og sånne fine damer. For all del, vi skal ha det jo. Men der hvor vi har en statskanal, der hvor skattebetalers penger går inn, så skal vi kunne kreve den høyeste kvalitet. Å starte den prosessen, det hadde vært interessant.
Ja, jeg vet ikke helt hva som må til for å få til det. Men folket må jo da si fra da, i hvert fall. Begynne med å si fra. Og kreve i hvert fall... Jeg mener jo at Disen skulle vært på NRK og vært en kommentator regelmessig. Fordi han er kunnskapsrik, og fordi han helt tydelig og uredd taler
Jeg tror han er en god stemme for å forklare Russlands syn på ting. Ikke til forsvar for dem, men så vi er orientert om hvordan de tenker. Hvis vi ikke vet det en gang. Ja, da skjønner vi jo ingenting. Jeg har opplevd han som veldig nyansert og utrolig flink til å balansere det. Og det er ikke til forsvar.
for de. Det er sånn tenker de. Og det er jo helt nødvendig. Ja, det er jeg helt enig med deg i. Og jeg synes jo det er veldig fascinerende også hvordan NRK kan nesten ha en debatt om steigene uten å invitere han inn for å faktisk fortelle hva han
gjør og sitt syn på ting og så kan man jo stille kritiske spørsmål direkte til han da og så kan man jo si at det du sier der er feil, ja men det stemmer ikke og du sprer feil informasjon så kan jo han svare på det da, i stedet for å ikke liksom
kunne få noe taletid da og det synes jeg er så rart før så jeg trodde jo jeg trodde hvertfall, jeg vet jo ikke kanskje det alltid har vært sånn som det er nå bare at jeg ikke har hatt øynene opp for det men jeg tenker jo at
før så hadde vi bedre debatter om ting at flere litt mer sånn kritiske røster folk som var litt kontroversielle fikk også mulighet til å komme inn og så kunne man jo ha en ordentlig diskusjon så kan jo folk gjøre seg opp en egen mening om hva som blir sagt men nå er det sånn
Når man diskuterte maskebruk og sånne ting, så var det charter-svein som ble stående på NRK og ble hengt ut til spott og spe for alle som stilte litt kritiske spørsmål. Han hadde jo mange som kunne stått på sin side og argumentert for hans syn, men de ble jo ikke invitert inn. Enda han ga flere navn som kunne stå der på siden av han, og de ble ikke kontaktet engang.
Så det også synes jeg er litt sånn, ok, er det god journalistikk av NRK? Det er krise, og det er et svik mot sitt mandat. Man skulle hatt de med sterkest faglig forankring til å tale denne saken, slik at debatten ble reelt opplysende og nyansert.
Ja, stakkars han. Jeg mistenker at de noen ganger inviterer en folk som ikke kan debattere for ting som NRK mener er feil. Det synes jeg er litt skummelt. Noen ganger tenker jeg, hvorfor inviterte de ikke noen andre som kanskje kunne...
litt bedre debattteknikk, for en ting er å ha kunnskap, en annen ting er å kunne formidle den på en måte som blir forståelig for folk flest. Jeg følte meg nesten dummere etter å ha sett den debatten om vindmøller, for eksempel. Det var jo bare... Jeg skjønte ingenting til slutt. Her er det super... Men her er dette dilemmaet vi står i, også det med influensere, sånn...
en eller annen Bertulf eller Berte som er kjent for å være kjent, som nå skal gi oss ekspertuttalelse om alt mellom himmel og ur.
Jesus, kan dere stoppe? Jeg tror rett og slett den der post-89 så tenkte de at alt var bra, og nå kjører vi en sånn god markedslogikk på alt. Den der foretaksmodellen i offentlig sektor, og alt skal bli sånn marked, marked, marked, og det er sånn greit, for det er ikke så farlig lenger. Og så ser vi nå at vi trenger kvalitet, vi trenger
Vi trenger nå en fot i bakken, ikke som en panikkbrå brems, men sånn, vi skal begynne å kreve kvalitet, og da må vi begynne å definere kvalitet, og begynne nå da med folk som er, som har via sitt liv til å kunne noe ordentlig, og sette de opp mot noen som har gjort det samme, og som mener noe motsatt. Da vet vi hvertfall at det er to mennesker som har brukt tid på å sette seg inn i ting, og kommet frem til ulike konklusjoner. Det er interessant. Men ikke sånn, kjenn, altså...
Å herregud, kjendiser på kjendiser inn og skal deputere det ene med det andre, og det er bare sånn... Ja, den der rusdebatten også, når det kommer inn en som egentlig ikke kan så mye om rus, da, som bare...
Ja, nei. Men ja, vi får bare fortsette på vei vårt kamp da, og prøve å nyansere ting. Jeg med podcasten min, og invitere inn ulike stemmer som kanskje har en litt annen holdning til ting enn NRK har, for å få litt andre perspektiver opp. Du må få inn en av redaktørene i NRK, og så si at nå hadde jeg nettopp en gjest her som mener at dere må skjerpe dere. Ja. La meg høre planen for skjerpings. Hahaha.
Ja, få de inn her og grill de. De som sitter ansvarlig der bak kulissene.
Det hadde vært spennende. Det hadde vært noe. Jeg er spent på om noen av dere takker ja til det. Challenge. Dere er hervet utfordret. Av oss. Ja. Men ja, det har vært veldig interessant å snakke med deg om alt mulig rart. Jeg lurer på om vi kanskje er ved veis ende etter hvert. Jeg vet ikke om det er noe
nå kommer jeg på en sted, eller jeg kom på det etterpå, men så ville jeg ikke forstyrre. Jeg lurer på om jeg sa, det er jo Robert Kennedy. Jeg lurer på om jeg sa feil. Ja, det er Robert. Det er RFK, ikke JFK. Ja, riktig. Det er ikke det som blander. Så beklager det. Kennedy junior. RFK. Ja, ja.
Så det er en glipp der, tror jeg. Jeg kom på det, og så glemte jeg det igjen, fordi jeg ikke ville forstyrre i praten. Det er godt mulig jeg som roter det. Det husker jeg ikke, faktisk, hvem som sa det først, men det er fort gjort å bare slenge seg på, ja. Hvis jeg nå sa feil først. Men er det noe mer vi burde... Er det noe mer du...
etter praten nå, er det liksom vi skal vi har snakket innom mange ulike temaer mye om samfunnet vårt om enkeltpersonens ansvar og om system, problemer i systemet problemer i journalistikken i politikken totalitære system opp mot enkeltindividets ukrenkelighet tror jeg, hvis det skulle vært en overskrift som jeg følte og den samtalen er viktig nå
Jeg insisterer på å se enkeltindivid som ukrenkelig og verdig. Ansvarlig? Ansvarlig, ja. Virkelig. Ikke gjør det til offer og heller ikke gjør det til klient. Bare du er ansvarlig. Det å gi folk verdighet og gi de ansvar.
Nuremberg, er det ikke det det heter? Prosessen i etterkant av det som skjedde i 2. verdenskrig. Der ble jo en del satt til ansvar for ting de hadde gjort, som de ikke følte helt ansvar for, fordi de hadde bare fulgt ordre. Så tenker jeg at om lovene også, med tanke på covid da,
At man endret lovene, at man brukte sånne unntaksbestemmelser som egentlig, ja, hvor går grensene her for hva man liksom skal adlyde når det kommer til stykke da? At noen mennesker, altså, tenk om vi hadde nærmest begynt å tvangsvaksinere folk, for eksempel. Hvor går grensen, ikke sant? For hva er greit og ikke å gjøre mot andre
Man kan jo tenke at du utgjør en fare for andre hvis ikke du gjør sånn som vi sier. Folk ble jo fratatt frihet i noen sammenhenger. Det var ikke så ille i Norge som det var i en del andre land. Men det å ikke kunne...
bevege seg fritt fordi man ikke har stemplet noe i vaksinepasset sitt hvor har vi sett det før i historien hvor at du må ha et stempel i passet for å bevege deg, du kan få en liten stjerne på jakken at du er uvaksinert skal vi se hvor langt går vi det er jo egentlig skrekkelig at vi akkurat har opplevd å se at vi har disse trekkene i oss
Ja, for det er liksom det, hver enkelt, jeg tenker at det er jo sånn grunnleggende prinsipp som jeg har, at hver enkelt må få lov til å bestemme over sin egen kropp,
Og jeg synes jo også at det er ulovlig å ta rusmidler selv. Det er jo noe du påfører deg selv. Det koster jo samfunnet litt at du blir rusmiddelavhengig, men det er jo ingen andre sammenhenger. Du straffer noen for noe de gjør mot seg selv. Selvfølgelig bør det være ulovlig å selge rusmidler som ikke er lovlige. Det er jeg helt med på. Men det at man...
for eksempel spiser usunt og dermed koster samfunnet masse ved at du er overvektig, for eksempel. Det er jo ikke ulovlig. Røyker. Røyker. Det er ikke alkohol som er det verste rusmiddelet vel? Ikke sant? Eller tar legemiddel, tar sovepiller som jeg dessverre gjør.
det er jo skikkelig farlig egentlig altså, det er det verste altså, det burde ikke vært lov og sterke sterke medikamenter som hjelper deg mot smerte for eksempel og sånne ting og det å ikke spise for å skade seg selv det å faktisk gi med selvskading altså, vi vet jo at det ikke hjelper å straffe folk for det, vi må jo hjelpe folk, folk som har en rusmiddelavhengighet også
Så det er litt sånn, bare sånn på generell grunnlag da, så synes jeg det er feil, og så skulle straffe folk og frata de frihet for ting de gjør mot seg selv som er destruktivt da. Det er en menneskerett å gå til helvete. Det er en menneskerett å fuck opp livet sitt. Det må være lov, det er ikke noe vakkert å se på, og man kan gjøre hva man vil, men å frata de myndigheten, og frata de den verdighet jeg er, og ta valg.
Det jeg synes jeg skal sitte så langt inn, da må det være ekstremt god bevis for at du på ingen måte er mentalt i stand til å ta en beslutning. Og at de rundt deg har gitt opp den oppgaven og hjelpt deg.
Det er jo det vi snakker om, er det ikke det? At overformynderi... Da må man jo faktisk ha en medisinsk faglig begrunnelse for hvorfor skal vi ta fra deg egentlig selvbestemmelsesretten. Du må jo være på et eller annet nivå, ikke samtykkekompetent, og forstå konsekvensene av ditt eget valg. Men alle de som valgte å ikke ta vaksinen forstod jo hva...
hva de gjorde. Det er jo ikke sånn at de skal bli umyndiggjort av den grunn. Men grunnen til at jeg hengte meg opp i psykiatrien er at det er det siste stedet hvor hekseprosessene fortsatt foregår til fulle uten problem. Hvor vi synes det er helt greit at vi brenner mennesker i virkeligheten med mye av den psykofarmakan og tvangen som vi gjør i Norge, og vi ligger på verdensstoppen. Det er hekseprosessen. Det er jødeforfølgelse.
Vi godtar det. Og kun fordi noen har sagt at de har gjerne. Det kan være til og med at hvis du oppfører deg helt normalt, helt i orden, alt i orden, så kan det kalles mangel på sykdomsinsikt og tildekkende adferd. Ergo kan man i princip i Norge i dag ta hvem som helst, utsette dem for tvang, tvangsmedisinering, beltelegging, isolat. Vil vi ha det sånn? Det er spørsmålet.
Det er veldig bra at du sier det så tydelig. Jeg tenker jo at folk må tenke seg om, ja. Freedom! Jeg vil være fri! Du får ikke ta meg! Hell no! Det er skremmende hvordan vi aksepterer noen ting så lett på et eller annet vis. Vi nekter.
Vi skal ha frihet. Vi står for friheten, så får de andre... Frihet og fred! Frihet og ansvar. Frihet med ansvar. Med frihet, følge ansvar. Og autonomi. Og da skal du ha den friheten og det ansvaret, så kan det være at vi må tåle at noen gjør ting vi ikke er enige med, og ting vi ser er lott.
Rett og slett. Sånn er det. Tusen takk for at du ville komme hit i dag. Veldig, veldig hyggelig. Takk for at du lager en så flott podcast og at jeg fikk komme. Kjekt å ha deg på besøk. Takk for at du ville komme til Snakk med Silje.