‹ Back to podcasts ‹ Snakk med Silje

2/1/2026

SmS#91 Elias Omberg om abort, adopsjon, maskulinitet, dating og psykisk helse

Silje Snævig samtaler med Elias Omberg om abort, adopsjon, maskulinitet, dating, ytringsfrihet og psykisk helse. Elias, selv adoptert fra Colombia, deler sine syn, opplever kritikk og sammenlignes med Andrew Tate, noe han avviser.

00:00

Podkasten tar opp den komplekse problemstillingen rundt abort, med en personlig refleksjon om nødvendighet versus moralsk tvil.

06:19

Taleren oppfordrer unge menn til å ta ansvar, knytte seriøse relasjoner og utvikle seg selv i stedet for å leve uutviklet.

10:34

Taleren argumenterer for at både menn og kvinner bør oppmuntre hverandre til ansvarlig seksualitet for å unngå polarisering i samfunnet.

14:25

Dehumanisering av andre for midlertidig tilfredsstillelse kan også føre til selvdehumanisering og usunne relasjoner.

26:57

Taleren ønsker å oppfordre folk til å følge dokumenterte metoder for suksess, men opplever kritikk og beskyldninger om narsisme for sin selvsikkerhet.

Transcript

Mentioned in the episode

Elias Omberg

Gjest i podkasten, influenser og foredragsholder, adoptert fra Colombia.

Silje Snævig

Vert og psykologspesialist som leder samtalen.

Vixen Awards

Influenserprisutdeling hvor Elias er finalist i kategorien årets sterke mening.

Andrew Tate

Elias kritiseres for å lignes med ham, men avviser sammenligningen.

Jordan Peterson

Elias uttrykker sympati og støtte for Petersons budskap.

TV 2

Elias deltok i debattprogrammet Versus på TV 2.

Candice Owens

Nevnt som modig debattant Elias beundrer.

Niccolo Machiavelli

Nevnt i forbindelse med diskusjon om manipulasjon og dating.

Colombia

Elias ble adoptert derfra; diskuteres i forbindelse med etiske adopsjonsproblemer.

Down syndrom

Diskuteres i forbindelse med abort av barn med spesielle behov.

Hanna Martine

Lagde en kritisk video om Elias.

MDG

Nevnt i anekdote om valg og politisk diskusjon.

Venstre

Nevnt i samme anekdote om valg.

PayPal

Betalingsmetode nevnt for økonomisk støtte til podkasten.

Bitcoin

Nevnt som støttemetode for podkasten.

Bibelen

Diskuteres i forbindelse med ekteskap og religiøse perspektiver.

Kardashian

Nevnt i diskusjon om samfunnsideal.

Participants

host

Silje Snævig

guest

Elias Omberg

Points

Jeg skulle egentlig dø. Min biologiske mor ville egentlig abortere meg.

Elias innleder samtalen med sin egen adopsjonshistorie.

Jeg synes det er mye flere argumenter å hente på pro-life-siden enn på pro-choice-siden.

Elias beskriver et indre moralsk dilemma som kristen og abort-forsvarer.

Hvis du vil være en gutt, kan du drikke deg drita og ligge rundt. Men hvis du vil være en mann, bruker du tiden på å studere, trene og ta ansvar.

Elias' budskap fra et foredrag om unge menn.

Konklusjoner betyr ikke at noe er sant. Du må kunne argumentere for det.

Elias om folk som ikke klarer å skille mellom argumenter og konklusjoner i debatter.

Det er jo basically samme logikk som rasisme – at du er feil bare fordi du er en gutt.

Kontroversielt utsagn om demonisering av maskulinitet.

Unge gutter gikk til Andrew Tate fordi han fylte et tomrom som lenge har blitt oversett.

Elias forklarer appellene til kontroversielle mannlige forbilder.

Det å ta farvel er kanskje min største vanske her i livet. Separasjonsangsten har dominert store deler av livet mitt.

Elias knytter sin frykt for forlatelse til adopsjonen.

Ekteskap handler ikke om lykke – det handler om barnet.

Elias' religiøst begrunnede syn på ekteskapets formål.

Hvis du blir irritert av en statistikk, er det et deg-problem – jeg formidler bare et budskap fra pensumbøkene mine.

Elias om kritikken han møter.

Claims

Elias Amberg ble adoptert fra Colombia som tre måneder gammel.

Presentert av Elias selv i programmet.

Elias tok kontakt med sin biologiske mor i 2022 mens han satt i militæret.

Selvopplysning.

Det står i adoptionspapirene at Elias ble til som resultat av et overgrep.

Som han sier han leste i dokumentene.

Elias var finalist i Vixen Awards i kategorien «årets sterke mening».

Nevnt av Silje i programmet.

I noen delstater i USA er det lov å ta abort i tredje trimester, etter at fosteret er levedyktig utenfor mors liv.

Påstått av Elias; kan sjekkes mot USAs abortlover.

Barn med to trygge foreldre som står sammen presterer bedre i livet generelt enn skilsmissebarn.

Påstått med henvisning til utviklingspsykologi og statistikk.

Gutter som ikke har en tilstedeværende far, gjør det dårligst på nesten alle kriminalitetsstatistikker.

Påstått av Elias; kan sjekkes mot kriminalitetsstatistikk.

Det finnes statistikk som viser at religiøse par som ikke har hatt sex før ekteskapet har best suksessrate for ekteskap som varer.

Påstått av Elias; Silje påpeker at legitimiteten kan diskuteres.

Studier i personlighetspsykologi viser at hvis man plukker ut en tilfeldig mann og kvinne, er sannsynligheten omtrent 6–7 av 10 for at mannen er mer aggressiv.

Elias' gjengivelse av pensumbok; tallet er usikkert i transkriptet («6-10 ganger»).

Menn er i gjennomsnitt mer direkte og fysisk aggressive, mens kvinner i gjennomsnitt er mer relasjonelt og indirekte aggressive.

Kjent forskningsfunn som gjengis i programmet.

Silje Skjevig er psykologspesialist og driver podcasten «Snakk med Silje».

Presenteres i episoden.

Elias holdt foredrag der han oppfordret unge menn til å ikke gå ut og drikke, men heller fokusere på studier, trening og ansvar.

Gjengitt av Elias selv.

Da Elias' foreldre skulle hente ham i Colombia, fikk faren tilbud om å betale ekstra for å gå fram i køen, men moren takket nei.

Selvopplysning om adopsjonsforløpet.

Elias reiser rundt og holder foredrag om psykisk helse for unge.

Selvopplysning.

Elias har blitt sammenlignet med Andrew Tate og kalt narsisist i kommentarfeltet.

Gjengitt i programmet.

Kvinner tar i gjennomsnitt høyere utdanning enn menn og dater oppover i sosioøkonomisk status.

Påstått av Elias; kan sjekkes mot utdannings- og datingforskning.

Adopsjonsbransjen internasjonalt er preget av menneskehandel, og kvinner i noen tilfeller fratas barna sine mot sin vilje.

Påstått av Elias, med henvisning til at han har satt seg inn i temaet.

Loading

Jeg skulle egentlig dø. Ja, du skulle egentlig aborteres. Men hva tenker du om abort? På en side synes jeg det er nødvendig for et samfunn å kunne ha mulighet til, men samtidig synes jeg det er moralsk veldig feil. Jeg tror det er vanskelig å forsvare det moralsk i den forstand at du ikke hadde ønsket å gi deg i gave til noen. Ikke sånn på julaften, for en abort, det er ikke noe du vil ha, det er ikke noe du vil gjøre. Jeg synes det er for lite informasjon om hva en abort egentlig er. Jeg synes at vi bør gjøre både menn og kvinner mye mer på hva en abort faktisk er og hva som skjer i kroppen når man gjennomfører det. Jeg tror at jeg hadde 100% aldri stilt meg i en debatt hvor jeg skulle debattert abort. Fordi selv om jeg mener at det burde være ok å gjennomføre det, og at det kanskje er en nødvendighet for kvinner å ha den muligheten her i Norge, så hadde jeg aldri klart å forsvare det argumentvis. Jeg synes det er mye flere argumenter å hente på pro-life-siden enn det er på pro-choice. Så der bryter jeg veldig med meg selv, og det er kanskje den problemstillingen jeg også synes har vært veldig vanskelig med som kristen også. At ja, jeg synes det burde være lov, jeg synes det burde være nødvendig, men jeg klarer ikke å forsvare det argumentvis. Se på mitt liv, jeg... Reiser rundt hele tiden og holder foredrag om psykisk helse for unge, og veldig mange som sier at videoene mine hjelper, hadde min biologiske mor gjort som hun opprinnelig tenkte, så hadde det ikke vært det. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen! Elias Amberg. Mange takk. Tilbake igjen. Da var vi her igjen. Det var veldig hyggelig å snakke med deg sist. Hva var det vi snakket om da? Vi snakket om mye. Vi snakket om narkosisme, vi snakket om dating, vi snakket om traumer og det papiret ved siden av jeg fikk kjørt seg. Jeg grinte jo som damer lang. For å se hvordan det går i dag. Men jeg vil gjerne først høre litt med deg. Nå har du blitt finalist i Vixen Awards. Hva er det egentlig, for meg som ikke er så inne i det influenseropplegget? Det er jo egentlig ikke jeg heller. Jeg føler meg veldig outsider av hele greia. Så Vixen Awards, det er jo en influenserprisutdeling, kan man si, hvor man har mulighet til å vinne en pris som influenser innenfor ulike kategorier. Og den kategorien jeg er i er da årets sterke mening. Så jeg er tydeligvis en som ytrer mye rart. Så hva er meningen som er sterk? Er det en konkret ting? Har du fått noen forklaring på hvilken sterke mening du har? Det vet ikke jeg. Men du har jo sterke meninger da. Ja, folk mener jo det. Personlig så synes jo ikke jeg at mine meninger er så veldig usødvanlige, men det er jo fordi jeg rasjonaliserer dem i mitt eget hode. Men personlig så synes jeg jo at... Det er ganske så fornuftig og vanlig, egentlig. Men jeg forstår at kanskje ikke alle andre deler det. Nei, fordi du har jo blitt anklaget for mye. Du har jo blitt angrepet for å være mannsjovinistisk. Du har blitt sammenlignet med Andrew Tate av alle, og har jo vært i noen debatter. Var det med dørum? Da snakket du om ytringsfrihet og sånne ting. Det er jo ting som jeg også er litt opptatt av, akkurat det med debattklima og ytringsfrihet og de tingene der, så hvordan har det vært for deg i det siste? Hvis du skal fortelle litt om dine erfaringer knyttet til det? Jeg synes jo det er egentlig ganske sånn pussy, for jeg forstår ikke egentlig hvorfor, og nå høres det ut som om jeg er kjempenars, men jeg forstår ikke hvorfor det alltid går så gærlig, holdt på å si med meg, jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir skurken hver gang jeg er i en debatt. Jeg var jo i Versus-programmet til TV 2, og da snakket vi om skjønn. Jeg holdt meg veldig rolig. Jeg snakket om mine perspektiver fra et sted av statistikk, forskning, og det jeg leste i pensumbøkene mine. Jeg hadde jo også det emnet, det samme... som jeg faktisk hadde den debatten om personlighetspsykologi, så det var mye som lå friskt i minnet. Det var akkurat det jeg henviste til. Jeg brukte ikke noen personangrep eller noen ting. Jeg brukte heller ikke noen hersketeknikker, så jeg prøvde å holde meg ganske redelig. Likevel var det jeg som fikk kjørt meg etterpå, og ble anklagt for å være grusom og stå i debatt mot. Jeg var den som gjorde de andre ukomfortable. og så videre. Men så skjønner jeg ikke helt det, for når du ser de andre, eventuelt også på mitt eget lag, så har vi jo de mer stemmende enn meg, pekte kanskje litt mer aggressivt, Og så videre, og det var vel også minst like mye av det på venstre siden der også, så jeg synes jo ikke personlig at jeg var så ille. Så jeg var sånn, hvorfor meg? Det måtte jeg spørre om etterpå. Ja, det virker som at folk blir litt provosert av deg. Det merker jeg. Og jeg vet ikke hva det er som trigges her, men det er jo noe som trigges i folk som gjør at man blir så provosert av de tingene du sier. Ja. En ting du har blitt veldig anklaget for er jo det å mene at unge menn burde slutte å ligge rundt. Vil du si litt om hva du tenker, hva som gjør at du mener man skal slutte med det? Vel, vi kan jo starte med at kvinner har jo lenge nå snakket om at de er lei av at de ikke finner noe seriøst hos mannfolk fordi ingen menn gidder å knytte seg, sier de. Så naturligvis hvis vi skal ønske å få partner i de livet her, så bør kanskje menn slutt å være umodne og bare følge sine midlertidige lyster, men heller begynne å gjøre noe som er litt større enn dem selv, ansvar. Så jeg vil jo kanskje si at det er der budskapet ligger. Jeg tenker ikke at vi tjener noen ting på å tenke meg, meg, meg til en hvertid. Jeg tror vi tjener mer på å ta ansvar for de vi er glad i, knytte oss og bygge en relasjon og bygge en familie. Det er til syvende og siste sånn det er det vi er her for. Så ideen om å kaste vekt i ansvaret kun fordi Du plutselig, som enkeltindivid, vet mye bedre enn hele verdenshistorien har oppmuntret til. Det blir for meg noe sånn egoistisk, egocentrisk, å putte seg selv såpass i sentrum for eget liv. Jeg tror ikke at man tjener noe på det. Så... Det jeg har sagt er egentlig bare at jeg oppfordrer unge menn til å ikke, jeg åpner egentlig med å ikke gå ut og drikke, det var jo det jeg egentlig snakket om. Ja, for det var et foredrag du holdt. Det var et foredrag jeg holdt, og jeg sa det at hvis du vil være en gutt, så kan du gå ut, drikke deg drita, ta masse rus og ligge rundt og gjøre det du vil her og nå, supert. Da er du en gutt. Men hvis du vil være en mann, Da vil jeg heller bruke tiden på å studere, da vil jeg heller bruke tiden på å trene, fokusere på noe som kan utvikle meg som menneske, som kan ta vare på de rundt meg igjen, ikke sant? og jeg vil heller ikke misbrukt kvinner for min midlertidige nytelse. Jeg vil heller bygge den relasjonen og skap noe litt mer vakkert og hensiktsmessig som faktisk kan bringe generasjonen videre, etc. Så jeg synes jo ikke egentlig at det budskapet egentlig er så kontroversielt, og jeg tror også i følge responset som jeg har fått på den videoen, Det er jo majoriteten av støtte, og det kommer jo også fra jenter. Så jeg synes ikke det er så halvgjerlig budskap. Jeg tenker at hvis kvinner ønsker seg en stabil partner, noe vi vet at de gjør, De fleste, ikke alle. Nei, naturligvis, men vi ser jo det også at datingmarkedet i dag er vanskeligere enn før. Fordi igjen, kvinner tar høyere utdanning. Vi ser jo det at kvinner dater oppover i gjennomsnitt i sosioekonomisk status. Så hvis de vil det, så er jo menn nødt til å steppe opp gamet sitt. Det sier jo seg selv. Så hvis du er mann og ligger på bunn og har ingen utdanning, du klarer ikke å dra deg selv i nakken og få deg selv til å ta noe ansvar. Det eneste du gjør er å ligge hjemme og runke eller game hele natten lang. Du bor hjemme hos mora di, du har ikke noe økonomi, ikke noe ansvar, nada. Hvorfor skal en dame ønske å velge deg? Og disse mannfolka her blir jo veldig bittre til slutt, for de føler ikke at de evner, og de føler ikke at de strekker til. Forstår det, men det er jo ikke jentene som da har problemet. Det er jo de mannfolka som ikke strekker til. Det er jo der problemet ligger. Så i stedet for å sparke nedover, som jeg opplever at veldig mange bittre damer gjør, ved å sparke og spytte på disse inselsa som ikke klarer å løfte seg selv opp, så vil jeg heller møtte den latskapen og tidligvis ondskapen med godhet, og heller oppmuntre dem til å vise de stakkars mannfolka der at du er kapabel, du er verdig. Hvis du tar deg så er du litt i nakken. For det eneste det kan gjøre er å oppmuntre dem litt, og faktisk også... hjelpe kvinner i samme slengen til å kunne få nye partnere. For hvis vi hele tiden sparker dem nedover, ja, da kommer de til å bli bittere, det kommer til å bli mer polarisert, og da blir det bare sånn menn versus kvinner- samfunn som vi lever i, og jeg tror ikke noen tjener på det. Så jeg tror heller på det at vi skal oppmuntre hverandre, stelle hverandre til ansvar på en hensiktsmessig måte. For det er jo også det som gjør at mannfolkene kan få lov til å løfte seg selv opp og bli verdige partnere. Ja, men når du sier at at ikke menn skal utnytte kvinner ved å ligge rundt, så ligger du litt sånn undertonet der av at kvinner ikke er samtykkekompetente partnere. Fordi de mennene som ligger rundt, de kvinnene som har seg med disse mennene, de er jo jo med på det de også, så er det bare, er det ikke litt å, hva skal jeg si, undervurdere kvinners evne til å ta selvstendig gode valg? Altså at man sier at det er menneskansvar, menn må slutte å ligge rundt, men de ligger jo ikke med kvinner som ikke har lyst til å ligge med dem. Absolutt, og Og det må vi håpe at de ikke gjør. Nei, ikke sant? Men er det ikke noe litt sånn, det kritikerne dine mener da, at det er litt sånn kvinnefintlig å si det? Ja, man kan jo dreie det alle mulige veier. Man kan også si at det er mannefintlig om man vil. Man kan dreie det alle veier man vil, men jeg tror heller på det at hvorfor kan ikke jeg gjøre hva jeg vil, når jeg vil, med hvem jeg vil til enhver tid? Altså, Hvis du skal ligge med noen bare for å ligge med dem, så er du faktisk nødt til å dehumanisere hele mennesket. Selv om begge samtykker til det, Det du gjør er jo at du knytter et bånd med dem ved å være så nær og så intim med det. Til syvende og sist så er det jo faktisk det samleiet er at vi skal kunne lage barn ut av det. Stifte en familie. Det er det det egentlig er, men bare fordi vi har prevensjon den dag i dag, så skjer kanskje ikke det i alle de tilfellene. Men til syvende og sist så er det det det er. Så jeg tror man ikke skal undervurdere det ansvaret, og jeg tror heller ikke at menn, for eksempel da, jeg tror ikke menn bør, kvinner også for så vidt, jeg tror ikke menn bør ligge med noen som de ikke er villige til å ha barn med. For vi ser jo også det at flere mannfolker rømmer fra ansvaret når plutselig damer blir gravid. ikke ha sex da, hvis du ikke er villig til å faktisk få barn med dette mennesket. Det blir jo igjen veldig idioti. Så kan du si, nei, men det var ikke det jeg signet opp for. Jo, det var akkurat det du signet opp for. Du bare belaga deg på en hva skal man si, en tredjepartskrykke av en prevasjon, i håp om at det skulle beskytte deg mot ansvaret som du egentlig byr opp til. Så om at kvinner ikke er samtykkekompetente. Jo, det tror jeg absolutt at de er, men jeg tror ikke nødvendigvis at det tjener dem på lang sikt. Vi vet jo også det, og det er en legitim sak at veldig mange menn ønsker ikke en partner som har lugget med veldig mange. Og så kan man si hva man vil om det, men det er sannheten. Veldig mange menn dokumenterer at de vil ikke ha partner. Så hvis det er tilfelle, så tjener jo heller ikke det kvinner å ligge rundt med veldig mange, hvis de ønsker seg en fremtidig partner i fremtiden. Og så kan man si, ja, men det er sjalusi for fortiden, ikke sant? Det er jo flere som kritiserer for det også. Er det det? Altså, fra et evolutionært perspektiv også, så kommer jo det fra at en mann ønsker faktisk å være sikker på at barnet er sitt. Så ideen om at dama til en mann har loggerum med veldig mange, det truer mannens idé om, er dette barnet mitt, og er det sånn at jeg egentlig sprer mitt frø videre her til verden, ikke sant? Så fra et evolusjonært perspektiv så gir det helt mening, og vi er til syvende og sist dyr som er her for å, hva skal man si, utvikle oss videre og forene oss videre, så det er jo hva det er. Og så kan man synes hva man vil om det, men jeg tror også det at Ideen om at du skal dehumanisere et menneske, og du må avskille den fra kropp, du må avskille den fra sjel, du må avskille den fra følelser, verdier, familie, drømmer, alt, kun for at du skal kunne få det du vil her og nå, du kjenner ikke mennesket, så den blir et objekt for din subjektive og midlertidige tilfredsstilse her og nå, en kveld, og så skal det gå en etterpå. Ok, du kan si at det er ikke noe problem med det, men hva om du gjør det hundrevis av ganger? Og du gjør det mange, mange ganger, da er det ingen i verdenshistorien som ikke har blitt en meste på det de øver på. Og hvis du gjør det nok ganger, problemet er ikke bare det at du dehumaniserer andre mennesker og at du øver på det, men du dehumaniserer jo deg selv i samme slengen, fordi du også blir et objekt for noen andre sin midlertidige tilfredsstilse. Så det blir litt sånn, hvis man ser også på, det er min hypotese, hvis man ser på narsisisme og psykopati sadisme, makrovilisme, og så videre. Vi snakket litt om det i den forrige podcasten også. Vi vet jo også at det at narsisisme kan oppnå oss, det er ikke nødvendigvis noe som bare er medfødt. Psykopati derimot kan være noe annet, det er jo ofte noe som er feil med hjernen, men så kan man jo også se på narsisisme som en følelse av at du er berettiget, ufortjent og merksomhet. Det er jo gjerne sånn man definerer narsisisme isolert. Ok, hvis vi vet det da. Du har ikke egentlig fortjent dette menneskets aller mest intime ved å møte dem ute en kveld. Så det er litt som jeg sa i den forrige podcasten vår, at hvis du går ut på byen, du har en intensjon og en plan om at du nå er nødt til å, eller du ønsker å finne deg en partner for kvelden, da er du jo Machiavellisk i den forstanden at du er utspekulert. Du har en plan, og du har et mål, og the end justifies the means, det var jo kvoten til Niccolo Machiavelli. Så Du har en mål, og du skal få til det målet, uavhengig hvilken pris det koster. Så det er fravær fra moral. Så det er Machiavelli. Så går du ut, og du finner deg en dame, og du føler litt at du har krav på et ligg i kveld, uten å egentlig kjenne mennesket, uten å bygge opp en relasjon med dem. Det er jo en noe narsisistisk, spør du meg, fordi det er jo ufortjent avmerksomhet, og du setter deg selv også litt sånn over noen andre, fordi nå leter du bare etter noen som du skal kunne bruke for din ene midlertidige tilfredsstilte, så det er jo egentlig ikke en Du bryr deg jo ikke om dem, og hvis du ikke bryr deg om dem, og du skal dehumanisere dem kun for din midlertidige nytelse, så er det også noe psykopatisk, for det er fraveg fra empati. Og så igjen, så må du jo, la oss si da, at du er en støgg jævel også, så du ønsker å være noe dominant på soverommet, ok, da er du sadistisk også da, for du ønsker å ha dem under deg, så du nyter å se at de er underleggende deg. Ok, da har du fullført hele triaden da, da er du fire, du trenger ikke bare tre av dem, så... Jeg vil si at det er ikke kort vei til helvete der, hvis du ønsker å trene på å opparbeide ganske stygge personlighetstrekk. Jo mer du gjør det og øver på det i praksis, jo mer lærer du triks, manipulative evner. Du må jo også være manipulativ og makiavelis for å kunne skjarmere en dame i senk ute på byen og kunne forføre henne, igjen kun for ditt midlertidige mål. Ja, og så er det jo damer også som synes at det er spennende og gøy for en kveld. Men tjener det dem i det lange løpet? Nei, det er det jeg ikke tror da. Nei, hvis jeg spør deg da. Ja, for jeg tenker jo det at det er litt sånn selvdestruktivt at kvinner og menn for den del at man blir litt sånn... Jeg vil jo merke det her, at jeg bare skyter under. Jeg vil jo merke det her, at jeg setter ikke noe forskjell på skjønn der. Nei, for det er jo noe med å... Ja, den selvrespekten, at noe er ganske intimt, og så kan man jo tenke midlertidig at dette her er noe som tjener meg, dette er noe jeg får noe ut av. Men jeg tenker jo at på sikt så kan det bli litt selvdestruktivt, for jeg tror kanskje man blir litt sånn nummen ved å ha sex med mange partner som man ikke kjenner. at det kan jo også gjøre det vanskelig å knytte seg til en person senere da. Uten at jeg vet det sikkert, så har jo jeg vært vittne til en del som er ganske utflytende seksuelt, som har mange partner og sånn, og det er jo et uttrykk for noe som kanskje ikke er så sunt da, for den psykiske helsen til de som holder på med det, både menn og kvinner egentlig. Og så er det det med, du sa om at kvinner som har hatt mange partnere, at de blir mindre attraktive for mennene. Det er jo en annen komponent der også, som ikke bare handler om det evolusjonære, men også det at tidligere adferd predikerer også ganske godt fremtidig adferd. Så hvis du lenge har hatt deg med veldig mange, og du er vant til at man kan ha seg uten at det er noe nært relasjonelt der, på det emosjonelle planen, så er det jo ikke rart om man blir litt utrygg på om partneren din kan begynne å fortsette med dette, eller at den tilknytningen dere har ikke blir så viktig, eller at man kan bli litt usikker om fremtiden. Ikke nødvendigvis at man er så lue på det som har vært, men at man er redd for at man skal gå i det mønstret videre. Ja, men det er akkurat det som du sier, at den beste måten å predikte fremtiden, viktig fremtidig adferd, som du sier, er jo å se på fortiden. Det er den beste indikatoren. Så det er jo ikke bare for mannens usikkerhet for å vite, ok, hvor har jeg det egentlig igjen, men det er jo også for da, hvis vi skal snakke om kvinner og bruke det som eksempel her, så er det jo vel så mye for henne også. Ofte de menneskene som også ligger mye rundt, de gjør det jo egentlig ikke nødvendigvis bare for noe å si, jeg koser meg, men det kommer jo faktisk fra et bekreftelsesbehov, at de ønsker eksterne bekreftelser for å tilfredsstille noe internt, og det stammer jo heller, det hører, altså, Det er ofte ikke så sunt, og det kan man jo si med en gang. Det er jo veldig mange måter å tilfredsstille sitt selvbilde, sitt selvverd og sin trygghet, men det minner jo også veldig mye om for eksempel en desorientert tilknytning. For hvis du ikke er sikker i deg selv, da er du mest sannsynlig ute etter ekstern validering, og hvis det er hele din trygghet baserer seg på ekstern validering, Da er det lett å havne i et dårlig mønster, og hvis du havner i det type mønstre, at du ligger med veldig mange, og så plutselig er du i et stabilt forhold, la oss si at dere har en dårlig periode, og dere ikke har hatt sex på veldig lenge, dine bo kanskje ikke blir møtt, og så sitter du igjen der, og virkelig føler at du ikke er validert, fordi hele din trygghet baserer seg på ekstern validering, Hva gjør du da? Og hvis ditt mønster er, da kan jeg hoppe videre. Jeg tror ikke den veien er så veldig kort. Vi ser jo også det. Det finnes statistikk som viser til at de parrene som har beste suksessrate for å kunne gjentene omføre et godt ekteskap, det er jo ofte enten religiøse som ikke har hatt sex med noen andre før de gifter seg. Så de har jo da en partner for livet. Det er ofte de som har best suksessrate når det kommer til ekteskap, for at det skal vare. Og så kan man stille spørsmål om hvor legitim disse statistikkene er. Ja, og også hva det kommer av, for da kan det være religiøse årsaker til at de holder seg til en partner som de kanskje ikke trives så godt med. Jo, men det er også interessant, for hvis man ser det fra et religiøst perspektiv, så er jo heller ikke ekteskap, det handler jo ikke egentlig om lykke. Og det er også veldig lei av at folk snakker hele tiden om at jeg vil gifte meg og bli lykkelig. Det var en drit i den lange i å bli lykkelig. Fordi ekteskap det handler ikke om lykke, det handler ikke om parre fra et religiøst perspektiv. Fordi ekteskap er egentlig et religiøst konsept. Ekteskap det handler om, altså det er jo for barnet. Ekteskap det er et rammeverk som to parter skaper som skal være hensiktsmessig og bærekraftig for barnets utvikling. Det er det ekteskap egentlig er, det er for barnet. Fordi at barnet skal kunne vite, og vi ser jo også det i utviklingspsykologi, statistikken der, at de barna som har det best og presterer best i livet generelt, det er ofte de barna som har to trygge foreldre som står sammen og ikke går fra hverandre. Skilsmissebarn, de gjør det gjennomsnittlig dårligere, både sosialt, på skolen, etc. Og spesielt de som ikke har en tilstedeværende far, gutt. som ikke har en tilstedeværende far det er de det går dårligst med det er jo så absolutt på nesten alle kriminaliteter og da er det litt sånn ekteskap og det religiøse perspektivet der det handler om at du og jeg skal stå sammen ikke bare for vår del men det handler om at vi skal ta vare på det barnet så det er noe høyere enn oss selv det er at vi gir et løfte til oss selv vi gir et løfte for alle vi er glad i og for Gud for at vi skal ta ansvaret for det barnet som vi nå skal sette til verden For at dette barnet skal kunne ha best mulig utgangspunkt og mulighet til å kunne vokse og blomstre i den verden her. For hvis du og jeg jonglerer og sliter og går fra hverandre, så kommer det til å påvirke barnet. Så ekteskap, det er jo egentlig til døden skiller oss av. Og hele poenget med det er igjen bare for at barnet skal kunne få en god utvikling. Og så vil man jo alltid argumentere for at det er dårlig forhold der ute. Ja, det er derfor man har skilsmisse. at det er jo naturligvis noen som ikke burde være sammen, det finnes voldelige partnere, et cetera. Absolutt. Men jeg tror også på det at, og det er liksom bare å legge en og en sammen, når man ser på de statistikkene, at Så ideen da om å vente til ekteskap, det vil absolutt være det ideelle å vente med å ligge til ekteskap, fordi det er det som viser seg til å ha best suksess i rate for å kunne ivareta ekteskapet. Mest sannsynlig ikke fordi det handler om ligginga, men jeg tror det handler noe mer om tryggheten du har inni deg til å kunne holde deg reservert, til å kunne ha en selvverdi og ikke ønske å... Og hva skal man si? Til å ikke ønske å basere hele din trygghet og verdi på eksterne variabler. Det sier noe mer om din selvfølelse og din selvverdi enn det sier om ligginga i seg selv, det tror jeg. Ja, men står det i Bibelen da, at ekteskapet er av hensyn til barnet? Ja. At det er for den utvidete familien og sånne rammer. Absolutt, og det snakkes jo mye om i Bibelen på en måte dette, hvilken rekkefølge du skal sette, hva heter det, du skal sette familien i også. Det er Gud øverst, og så er det mann, kone, og så er det barn. De kommer nederst, og det er det indikerer der, og det de på en måte prøver å formidle, er det at hvis ikke dere to som foreldre er flinke til å ta vare på hverandre, så kommer det til å gå ut over barn igjen. Så dere er nødt til å pleie det forholdet her. Så hvor bra dere har det som par, det kommer til å speile over til hvor bra dette barnet kommer til å få det. Og det er en feil veldig mange gjør i dag, at de fokuserer mye mer på bare å ta vare på barnet, at de glemmer hverandre. Men jeg tenker det er veldig så viktig å pleie forholdet, og ha en date night to ganger i uka. Det trenger ikke være mye, Dere må ikke gjøre noe veldig stort ut av det, men lag en fin middag, ha det hyggelig, snakk sammen. Jeg tenker at det er også viktig å lytte til hverandre i 90 minutter i uka, minst. Ja, det er jeg jo helt enig med deg i, fordi barn merker jo om foreldrene ikke har det bra sammen. Og barn blir jo glad når de ser at foreldrene viser hverandre kjærlighet. Det er jo en trygghet de får av det. Veldig mange anklager meg for å være stygg og mene ene og det andre om at du som enkeltindivid mister verdi. Greia her handler ikke om å være stygg eller dømme noen. Det jeg gjør, og det mange ofte misforstår, er at det ikke er sånn at jeg nyter alle meningene som jeg ytrer, men det er det at jeg ytrer det jeg leser og ser er til å være sant, og jeg tenker at den opplysningen, den er grei for alle mennesker å ha, uavhengig hvor kul den er, uavhengig hvor mye den treffer eller trigger, eller hva enn det måtte være. Jeg tenker at... Du kan jo stille deg selv spørsmål. Hvis du ser at en statistikk viser til at dette har bedre suksessrate enn dette, så kan du spørre deg selv, blir du irritert eller blir du motivert? Blir du irritert? Ja, da er det faktisk et deg-problem. Det speiler ikke over til meg, jeg bare formidler et budskap fra det jeg leser i pensumbøkene mine. Hvis det provoserer deg, da får du ta en runde med deg selv. det er hva det er så det er ikke sånn at jeg nyter alle det her og gjør det her for å være en stygg pekefinger som trykker andre ned og for å skjeme noen som helst men jeg ønsker at folk flest skal kunne ha muligheten til å orientere livet sitt og orientere seg selv til best mulig suksess rate og hvis de skal gjøre det da er det kanskje lurt å følge den oppskriften som viser seg til å være best dokumentert og ideen om å da bare prøve å finne på sin egen og tro at det skal gå mye mye bedre jo jo, lykke til, men det er også noe naivt Jeg kan spørre deg da, Silje. Hvorfor er det så mange som mener at jeg er en narsisist? Er det mange som mener det? Det er jævlig mange i kommentarfeltet på venstre sida som mener Elias er en narsisist, og grunnen til at han snakker så mye om narsisme er fordi han projekter sin egen drit. Det er veldig mange som mener det. Og da får jeg så mye likes også, de der kommentarene der. Hvor kommer det fra? Du som er psykologspesialist, hvorfor tror du de oppfatter meg som narsisist? Først og fremst så skjønner jeg at de vet jo ikke hva en narkotikk egentlig er. Det skjønner jeg jo. Nei, altså det jeg får litt inntrykk av, det er jo blitt et veldig lorslitt begrep egentlig da. Fordi man... Man hele tiden bruker det litt som en hersketeknikk, at alle som egentlig har litt selvtillit, ikke hører på janteloven og stikker seg frem, blir jo anklaget for å ha narkotiske tendenser. Så jeg vil jo tro at det handler mest om det, at man forsøker å delegitimere eller illegitimere andre som har en selvtillit, tør å stå for meningen sine. Noen synes jo det er veldig provoserende, og dermed forsøker å finne måter å henge ut eller ta den andre på. Så jeg mistenker litt at når man diagnostiserer andre på den måten der, så handler det om det. Fordi det er veldig mange som mener det at det er så irriterende at jeg liksom tror at jeg vet alt. Altså jeg tror det er det de henger seg opp i. At jeg virker litt som du sier, så selvsikker når jeg preker. Så det er sikkert noe med det. Ja, jeg lurer på det. Altså Men du er jo litt bastant noen ganger, og det blir jo litt sånn svart-hvit, så jeg kan jo forstå at noen reagerer litt på akkurat det. Men så er det jo også det å forstå, altså det er jo et spill, alt det her, og man må forstå også hvordan industrien fungerer. Jeg har mange roller på en gang. Jeg er en businessfyr, jeg er en influencer som da skal skape engasjement og skal skape klipp. Du gjør ikke det ved å være nyansert og ta for deg alle millioner faktorer, som jeg liker å si. Så må jeg skape litt engasjement da, være litt på stand tidligvis, det gjør jeg bevisst for å kunne skape litt engasjement. Men så rorer jeg meg inn etterpå med å kunne være litt mer nyansert og begrunne litt senere i videoen. Men jeg starter ofte litt på stand med vilje, det gjør jeg. Ja, for det kan jo noen ganger virke som at folk bare får med seg starten av budskapet ditt, og så når du forklarer litt mer i dybden etterpå, at man ikke egentlig tar det inn, fordi man kanskje har blitt litt følelsesmessig trigget av den starten, fordi det vekker noe. Men jeg tenker jo det at det å være for forsiktig hele tiden, det er jo ikke hensiktsmessig det heller. For Det å få være grense for hvor mye hensyn man til enhver tid skal ta til andres følelser, og hele tiden komme med sånne, hva skal jeg si, disclaimers på alle mulige nivåer. For det er jo litt sånn som jeg merket også når jeg ble gjest i en podcast, jeg var vel usivilisert i sivilisasjonen, og da snakket vi om det med kvinnekampen, og det med tradwife-trenden og litt sånne ting. Og da må man hele tiden veie sine ord og ta forbehold. For ja, selvfølgelig, det finnes jo også det, og det finnes jo også det, og det finnes unntak her, og det finnes unntak der, ikke sant? Men det er jo veldig slitsomt å alltid skulle se ting på den ene siden og på den andre siden og da ikke holde seg til det sporet og det poenget man egentlig har sånn at jeg opplever jo det at folk også leter etter ting å ta en på og så har man kanskje sagt en liten ting i en lang video og så blir det tatt ut av kontekst den lille tingen Og så spinner man videre på det og gjør seg... Altså, man driver og fantaserer da om hva personen egentlig mente med det man sa, og så kommer man med kritikk basert på den... fantasien man har, og om hva personen egentlig mente med det. Så det provoserer meg litt, og det er en sånn uredelighet i debatten, synes jeg, når man tenker at, åja, han sier dette, da mener han sikkert også dette og dette og dette, og han føler nok mest sannsynlig også dette og dette, og så begynner man å kritisere det. Det har jeg blitt utsatt for mange ganger. Det er jo en hersketeknikk, det å plukke ut noe av det motparten sier for å spinne videre på det, og bruke det til å Malet til bildet, det er jo en kjent hersketeknikk. Masse stråmen hele tiden. Men så tenker jeg også at den ideen om å være for tolerant, for hensynsfull, og vis hensyn, vær snill, tilpass deg meg, og så videre og så videre. Det er jo ofte setninger som har blitt brukt opp gjennom verdenshistorien for å kontrollere andres munn, og det tenker jeg ikke heller er hensiktsmessig. Nei, det er litt sånn at ting skal ikke være lov å si, fordi noen kan bli støtet, eller føle seg mindre verdig, eller whatever. Altså, Livet er hardt foran hjelm. Er ikke det hva Candice Owens sa? Jo, jo, hun er kul. Det er noe som har sagt det. Silje, du er et svar på, Norges svar på Candice Owens. Så dette er virkelig som et komplement. Men samtidig, det er jo ikke så vi er enige med henne i alt det hun kommer med. For hun kommer jo med mye spesielt, men jeg synes hun er kul og modig. Som tør å si hva hun mener om alt mulig. Så kan jo folk... bevise de tingene som de mener du tar feil av? Det er jeg lei av når jeg ser folk i debatter. Det er folk som ikke klarer å skille mellom konklusjoner og argumenter. Det er veldig mange som lager videoer og bare kommer konklusjon på konklusjon på konklusjon, men de argumenterer ikke for det. Og folk bare hører masse konklusjoner, og så er de litt flinke til å snakke for seg, så de bare binder A til B. Og for veldig mange er det sånn, ja, det hørtes logisk ut, det er jeg enig med. Fordi de bare kommer igjen med masse konklusjoner. Men konklusjoner betyr ikke at det er sant. Du må jo kunne argumentere for det. Det er litt som når vi snakker om den trans-debatten også. Hvis man hele tiden sier en kvinne er en... Eller en kvinne er en som identifiserer seg som en kvinne. Det er en sirkulær definisjon. Det er som å si at... Hvordan definerer du en spade? En spade er noe som ser ut som en spade. Ja, men hva er det da? Så man må jo kunne argumentere for det. Og det er leia når folk ikke klarer å skille mellom argument og konklusjon. For det er så veldig mange publikum også som ikke skjønner det her og ikke ser det skille. Så de bare biter på det som bare var enklest sikkert å fordøye. Fremfor å prøve å høre argumenten og følge den, hva skal man si, logiske tankerekka da, som eksisterer der. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Jeg synes jo også det er litt skummelt hvordan veldig mange identifiserer seg med meningene sine. For det er det som om hvis noen er uenige med deg, så er det et angrepp på deg som person. At man ikke kan være uenig om sak, og så kan man fortsatt være venn eller respektere personen man er uenig med. Men det synes jeg er veldig spesielt, for det er som om du er nesten en ond person, fordi vi ikke er enige om alt. Og det synes jeg er litt skummelt. Jeg har endret meninger om så mange ting etter hvert som jeg får ny informasjon, etter hvert som jeg setter meg inn i ting, og ikke bare blir styrt av følelsene mine knyttet til et tema. Jeg husker veldig godt at jeg var på et arrangement Og jeg går inn der, og så møter jeg på en dame og en mann, så to voksne mennesker da. Og jeg skulle ha en samtale med dem da jeg var rett for valget. Det var på et event. Og så tenker jeg, vi kan jo snakke om det som er på dagsorden, ikke sant? Det er sikkert hyggelig det. Så jeg spør, ja, hva tenker dere om valget? Nei, altså, vi gleder oss, svarer de. Det blir veldig spennende. Ja, ikke sant? Jeg spør hva dere stemmer, sier jeg. Skal aldri snakke. Jeg spør hva dere stemmer. Nei, jo, dama stemte MDG, og han stemte Venstre. Ja, ikke sant? Så gøy. Jeg, vet du hva? Jeg er bare glad folk bruker stemmeretten sine. Jeg kunne ikke bry meg mindre. Men dem vil jo da spørre meg om, ja, hva tenker du da? Hva kommer du til å stemme? Så begynte de å stille meg spørsmål om mine politiske ståsteder rundt diverse temaer, blant annet innvandring. Og da sier jeg det at, Nei, jeg sier jeg får innvandring, men det må jo være under kontrollerte forhold. Vi må jo kunne ha kontroll på innvandringen vår, og vi må jo integrere dem som kommer inn der. Hvis ikke så blir det jo litt hensiktsmessig. Så du er rasist du da? Så jeg husker jeg var sånn, det skal du kunne argumentere veldig godt for, for at du mener det der. Og så sier hun, nei, men det er bare sånn jeg føler det, svarer dama. Da sier jeg, ok, hvordan du subjektivt føler det? Det er bare null substans, svarte jeg her. til om jeg faktisk er det ene eller det andre. Så det må du igjen kunne argumentere for. Da smelter det fra en mann ved siden av. Jeg er enig med henne. Det er bare heller ingen relevans. Så igjen, kan du argumentere for det. Nei, jeg bare føler at du har bedritende holdninger. Ja, kan du argumentere for det da? Får ikke noe svar ut av dem. Det er ingenting å hente. Så bare sier hun en dame at det hadde vært opp til henne, og henne mener at vi i Norge som sitter her på vår høye hest og er så privilegierte, vi burde ta inn alle mennesker som er i krig over hele verden over til Norge, så de ikke er i krig lenger. Bare flytte alle menneskene fra A til B. Og så burde vi ha en plikt om å sette dem inn i vårt eget hus. Så vi burde bosette. flyktninger, og ønske dem velkommen inn i vårt eget hus, da. Og da sa jeg, ja, det er jo en veldig idealistisk fin tanke, men den er jo ikke realistisk. Hvis du tror alle mennesker i Norge har lyst til å ta inn folk inn i sitt hus, så kommer de ikke til det. Det er en ting. Nei, men det er jo et kjempestort problem, da, sier hun. Og så svarer jeg, men Du kan jo heller ikke, uten å integrere dem, så vil du heller ikke fungere. Du kan jo ikke bare flytte krigen i Afghanistan fra A til B. Det funker jo ikke. Da bare flytter du konflikten hit, da. Du må integrere dem, ikke sant? Det er derfor vi har integrering. Nei, igjen, da var jeg rasistisk, hadde bedrit noen holdninger, og så gikk jeg opp. Nei, men det er jo sånn man møter ganske ofte, egentlig. Jeg tror at hun sa til meg, hun sa så til meg, ja, han mannen så på meg sånn, ja, hvit, ung mann, selvfølgelig mener du det. Men er du en hvit ung mann? Du er adoptert fra Kolumbia, så jeg er ikke mye hvit, men sure. Men... Der kom fordommen igjen, ikke sant? Ja, ikke sant? Det var så deilig, jeg bare... Men kanskje vi skal snakke litt om det da, Elias? Det å være adoptert. Å faen. Ja. Hvor gammel var du? Tre måneder. Tre måneder, så du var veldig liten da? Jeg var veldig liten. Det var veldig vanskelig å være så liten, for jeg kunne ikke gå en gang. Jeg klarte ikke en gang å spise for meg selv. Jeg måtte ha hjulpet av alt. Kan du se for deg å ha det så tungt? Ja, nei, alle har vi vært der da, Elias. Men ja, det... Jeg kunne ikke even walk. Nei, altså... Det å være adoptert, vil jeg jo si, er min største gave, men også min største byrde, i den forstanden av at, ja, jeg fikk et fantastisk liv her i Norge, og jeg har muligheten til å sitte her og snakke med deg, Sille, og det er jo en drøm som kommer i oppfyllelse. Så på en side er jeg jo overlykkelig for å sitte her med deg, på en annen side er det jo naturligvis sånn, Jeg var jo naturligvis i en av et helt svangerskap med min biologiske mor. Hun fødte meg, hun ombestemte seg da fra å adoptere meg og ville egentlig beholde meg, så hun beholdte meg en måneds tid. For hun så i generaliteten kikka hun har ikke råd til å ha barn, så hun adopterte meg likevel. Så jeg fikk jo sikkert mye mammas nærhet en viss periode før hun takket for seg. Og jeg har jo merket det i senere år at denne separasjonsangsten min som jeg lever med hver eneste dag, den kommer jo garantert derfra, det er jeg ganske sikker på. Fordi jeg tror det at det da å gå fra å ha mammas fysiske nærhet til å ha ingenting som barn, altså vi har jo kanskje ikke noe språk å feste de følelsene til, men nervesystemet merker du jo uansett. Jeg tror at det har gjort at for eksempel måten jeg regulerer meg helst i dag, det er jo helst vi har fysisk kontakt, og det er jo helst da fra en partner, ikke sant? Partneren min. Så den ideen om å stå alene, det er jo noe jeg synes er veldig skummelt i den forstanden av å bli forlatt, da. Så min frykt for å bli forlatt, den har jo dominert veldig store deler av livet mitt. Jeg husker da, jeg og mamma og pappa, vi var på ferie da jeg var liten, Mamma har fortalt meg det så mange ganger, litt for mange ganger, at jeg ble så glad i den ene mannen som jobbet på hotellet. Så da vi skulle dra fra ferien, så hylgråt jeg. Jeg var jo lite barn da, men jeg hylgråt. Jeg gikk jo for å jobbe ferdig på ferie. Og jeg samlet han. Jeg ville ikke si at jeg hadde han. Kjente du ikke for noe? Så jeg knytter meg sikkert lett til folk, og jeg synes den ideen om å ta farvel, det er vel kanskje min største vanske her i livet. Det å bryte bånd. Så... Det er vel min største frykt en dag i dag, som adoptert. At separasjonsangst, det er noe jeg bærer mye med meg. Det var litt det vi snakket om sist gang også. Ja, og jeg tror det er veldig vanlig blant barn som blir adoptert. Det første leveåret, man har jo ikke bevisste minner, men følelsene våre husker. Så det er jo en del som er adoptert fra uansett hvor i verden, som strever mye med nettopp det. Man kan få litt relasjonelle vansker som man ikke helt vet hvor kommer fra, som handler om at man veldig tidlig fikk et brudd da i en viktig nær relasjon men hva vet du om mammaen din den biologiske mammaen din nå har du møtt henne? Nei, ikke møtt henne, men jeg tok kontakt med henne i 2022 mens jeg satt i militæret Så jeg har kontakt. Det har jeg i stedet ikke så mye, men jeg har kontakt med henne på Facebook. Hvordan har det vært for deg da? Det var veldig greit, egentlig. Men kontakten har minsket med tiden. Jeg tror det tettet litt et hull inni meg å få kontakt, så det har hjulpet litt. Det har besvart mange spørsmål, for min del. Så det har vært fint, men det er naturligvis vondt å se hvor fattig og dårlig hun lever. Jeg skulle jo naturligvis ønske et bedre utfall for henne. Så det har vært vondt, men det har vært også veldig fint å få kontakt. Absolutt. Hva jeg vet om henne? Vi vet at det står i adoptionspapirene at det var et overgrep. Så vi vet bare at jeg vet ingenting om faren min, min biologiske far. Han er ikke i bildet. Så det var et overgrep, og hun kom fra en veldig konservativ grisen familie som støtte henne ut som et resultat av sex utenfor ekteskap. Så hun reiste til Bogotá for seg selv, eller sammen med søstren sin, for å egentlig ta abort, men ombestemte seg da og ville adopteret. Så jeg skulle egentlig dø. Ja, du skulle egentlig aborteres. Ja. Hvordan er det for deg da? Hva tenker du? Det har jeg egentlig ikke så mye forhold til. Jeg tror egentlig jeg aldri har tenkt så mye på det. Men samtidig så er jeg glad for at det ikke skjedde. Naturligvis får jeg muligheten til å oppleve livet jeg også. Så på en side er jeg glad for det, men egentlig har jeg aldri tenkt så mye på og gjort opp så mye mening om Men hva tenker du om abort? Hva jeg tenker om abort? Ikke vær sånn da! Nei, du kan ha det spørsmålet kanskje. Jeg synes abort er en veldig vanskelig problemstilling, fordi på en side så synes jeg, jeg bryter veldig mellom det spørsmålet, og det har jeg gjort lenge. På en side så synes jeg at det er nødvendig for et samfunn å kunne ha mulighet til, men samtidig så synes jeg det er moralsk veldig feil. Jeg tror det er vanskelig å forsvare det moralsk i den forstand av at du hadde ikke ønsket å gi det i gave til noen. Ikke sånn på julaften, ha da for en abort, det er ikke noe du vil ha, det er jo ikke noe du vil gjøre. Så jeg synes det er for lite informasjon ute om hva en abort egentlig er. Og jeg synes at vi bør bevisst gjøre både menn og kvinner mye mer på hva en abort faktisk er og hva som skjer inni kroppen når man gjennomfører det. Så på en side synes jeg at moralsk sett, det er vanskelig å forsvare det moralskt. Og jeg tror at jeg hadde 100% aldri stilt meg i en debatt hvor jeg skulle debattert abort- Fordi selv om jeg mener at det burde være ok å gjennomføre det, og at det kanskje er en nødvendighet for kvinner å ha den muligheten her i Norge, så hadde jeg aldri klart å forsvare det argumentvis. Jeg synes det er mye flere argumenter å hente på pro-life-siden enn det er på pro-choice. Så der bryter jeg veldig med meg selv og det er kanskje den problemstillingen jeg også synes har vært veldig vanskelig med som kristen også at ja, jeg synes det burde være lov, jeg synes det burde være nødvendig men jeg klarer ikke å forsvare det argumentvis, så der føler jeg meg kanskje veldig hypokrit, det er det eneste problemet jeg virkelig sliter med, jeg kan ikke forsvare det det klarer jeg ikke Jeg vet at det hadde blitt plukket fra hverandre av en i et debatt som hadde vært pro-life. Jeg hadde ikke klart å argumentere for det. Jeg synes det er mye flere argumenter å hente på den pro-life-siden. Ja, fordi det jeg har tenkt litt på er jo selvfølgelig for selvbestemte abort, og I Norge så har vi jo ganske strenge regler når det kommer til det. I USA så er det jo i noen stater lov å ta abort i tredje trimester, hvor barnet er for lenge siden levedyktig utenfor magen til mor, og da blir det jo mye nærmere det man kaller et drap, fordi det barnet ville overleve fint om det fødte det. Så Men det jeg opplever at er litt synd, er at det blir sett på som nesten hatefullt, og i det hele tatt bringer frem noen nyanser i debatten rundt det. Spesielt som mann. Ja, fordi det er jo det at man trekker frem problematiske sider ved abort det blir litt sånn da blir du ofte sett på som en som ønsker å skjeme de som har utført en abort på et eller annet vis at jeg ønsker ikke at folk som ikke ser noen annen mulighet eller valg for seg skal få dårlig samvittighet eller at det skal bli tyngre for dem å ta en abort Men på en annen side så vet jeg jo som psykolog at for noen så er det en veldig stor sorg å utføre en abort, og at man kanskje ikke er forberedt på de følelsene som kan komme i etterkant av en abort. At man kanskje ikke helt vet hva man begir seg ut på. At man tenker at nei, det er jo et enkelt inngrep, man kan bare ta noen piller, og det er litt sånn ... Spesielt da kvinner som kanskje utførte en abort tidlig, da de var unge, og som ender med å aldri få et barn. At den sorgen da over det barnet som egentlig var på vei da du var ganske ung, kan bli ganske stor da. At det er mange sånne type problemstillinger som det kan være at en del får gode samtaler rundt det og skulle vurdere å ta en abort med fagpersoner. Det håper jeg virkelig. At man adresserer disse tingene. At man er forberedt på hva man gjør. Se på mitt liv. Jeg reiser rundt hele tiden og holder foredrag om psykisk helse for unge, og veldig mange som sier at videoene mine hjelper, hadde min biologiske mor gjort som hun opprinnelig tenkte, så hadde ikke jeg vært det. Nei, det er litt det da, at de som faktisk, og statistikk viser jo at de som faktisk beholder barnet sitt, selv om de egentlig ønsket å ta han av bort, er jo glad for det. Ja. Men i min alder så kunne jeg aldri klart å gjennomføre en abort, men jeg kunne godt ha gjort det sikkert da jeg var mye yngre. Det er jo vanskelig å vite, for jeg har aldri vært i en sånn situasjon hvor jeg har måttet stå overfor et sånt valg. Det tenker jeg at det må være veldig vanskelig, og det må være opp til hver enkelt. Men samtidig så... Ikke sant? Du er jo resultat av et overgrep til og med. Og det synes jeg var kanskje tidligvis litt sånn sårende, når folk snakker så veldig æsj om at en kvinne skal bære frem et slikt barn. Men er jeg æsj, liksom? For det? Så det synes jeg er litt sånn... Så det har jeg aldri tenkt så mye på. Jeg fikk jo ikke vite det før jeg var litt eldre, da jeg fikk lest dokumentene, men... Nei, jeg synes vi skal på en måte ha litt mer forståelse og litt mer varme og møte hverandre med litt mer sånn rett og slett medmenneskelighet på alle mulige måter. Og vi må slutte å bare tenke meg, meg, meg, men prøve å se litt nyanser. Det tror jeg også er nødvendig. Fordi det jeg også blir litt sånn forundret over er når det kommer til det å skulle ta en abort på grunn av at babyen har et danssyndrom for eksempel. Det er jo en del som ser veldig ned på de mødrene som aborterer et barn som har det. Men så tenker jeg, er det verre enn å ta en abort fordi man merker at det passer litt dårlig for barn nå? Det er jo noen som aborterer på grunn av det, at det passer ikke i min livssituasjon, eller jeg er ikke sammen med den pappaen, eller andre begrunnelser for det. Ja, jeg blir litt sånn, men det å ta vare på et barn som har spesielle behov, kan jo være veldig, veldig krevende. Er det etisk sett mer betenkelig, eller mindre moralsk når man kan ta bort for det går utover karrieren min, eller jeg skal være med på reality, eller whatever. Det er litt sånn, jeg synes det er litt interessante problemstillinger. Det er jo et liv det er snakk om. Jeg tenker at alle barn er vakre og perfekte og skapte i Guds øye uansett. Så jeg tenker ikke at ideen om å Se ned på et barn som har Down-syndrom, det synes jeg ikke man skal gjøre. Jeg tenker det er veldig så unikt som alle andre barn. Det er mitt perspektiv på det. Ja, og det er jo veldig mange som er enige med deg. Jeg har ikke satt meg inn i det der, så nå vet ikke jeg om jeg er utforsiktlig som farvann. Nei, men jeg ser den. Ja. Jeg synes jo det skal være lov å snakke om, og det er det jo heldigvis i Norge i dag, selv om man fort kan bli sett på som hatefull for det ene og det andre, hvis man er uenig. Jeg kan ikke spille litt dass en gang uten å bli kalt for hatefull heller. Hva da? Jeg kan ikke spille litt dass en gang uten å bli kalt for hatefull. Så ikke så mye til alltid. Jeg ønsker jo nyanser i debattene. Jeg ønsker at vi skal snakke om alt som er vanskelig, alt som er krevende, det må man kunne snakke om. Jeg husker jeg snakket i en video eller noe sånt en gang om jeg tror det var vold i parfølgen eller noe sånt jeg husker det gjeldt, og så sa jeg også i videoen at vi menn har et ansvar om å behandle kvinner som en skatt Da fikk jeg juling for at jeg hadde dehumanisert og, hva var det? Objektivisert kvinner til en skatt som da er en ting. Og at de ikke er et verdig menneske. Jeg husker jeg svarte på den kommentaren og var sånn, det skal ikke mer til deg. Nei, det var litt det da. Man tolker alt i verste mening, liksom. Det å ha respekt for kvinner, det betyr at du ser ned på kvinner. Alt blir jo snudd på hodet. Ja. Men tilbake til det der med abort og sånn, så har jeg tenkt litt over det. Nei, bare en liten, en siste refleksjon fra meg, når det kommer til akkurat det der, er at jeg får litt inntrykk av at vi snakker ikke så mye om det med adopsjon internt i Norge. At det er et alternativ, da. At det er jo kanskje bedre, tenker jeg, å adopteret barn fra en annen plass i landet, eller i Skandinavia, at man har samarbeid eller noe sånt. Fordi jeg har jo satt meg litt inn i det med adopsjon fra utlandet, hvor kynisk bransje det er, hvor mye menneskehandel det er, hvordan kvinner blir fratatt barna sine mot sin vilje, og så nærmest kjøper vi de hit til Norge. At det er... Vi kan være tryggere på at det kanskje er etisk godt gjennomført hvis man faktisk gjør det internt i Skandinavia. Da foreldrene mine skulle hente meg i Kolumbia, så fikk faren min tilbud om man ville betale litt ekstra for å kunne skippe frem i køen, så de kunne hente et annet barn. Få et annet barn i stedet, men komme litt raskere frem til å få et barn enn hvis de måtte vente helt på sin tur mens de satt der og ventet. Så du kunne betale deg fram, men moren min var sånn, nei, vi skal ha han som jeg mente at vi skal ha, da. Så de kjøpte seg ikke fram. Men da vet du det, folkens. Det er bare å adoptere sjekke barn fra Kolumbia, så kan dere få en sånn vakker gutt sånn som meg. Nei, men det er jo... Det er ganske mange etiske problemstillinger når det kommer til adopsjon også, som kommer til å bli adressert i min podcast. Vi får se litt akkurat når det blir, om det kanskje blir lagt ut før denne episoden her også. Ja, vi får se. Men jeg tenker jo at dette her er vanskelige problemstillinger å diskutere, så nå kommer du sikkert til å bli angrepet i etterkant av denne episoden. Men ja, det er jo mange etiske betraktninger, moralske betraktninger, rundt en del av disse temaene som ikke er så lett å snakke om. Men jeg synes det er veldig fint, Elias, at du forteller litt om din bakgrunn og hvordan det har påvirket deg? Det er trivelig. Har du noen andre spørsmål å grille meg på, eller? Hvordan er det å bli sammenlignet med Andrew Tate? Nei, faen. Det var det jo... Åh, altså jeg er ikke kvitt i røgnet der enda. Herregud, jeg har aldri sammenlignet meg selv med han. Det har aldri vært et ønske for meg. Det har aldri vært poenget mitt. Jeg synes at Andrew Tate har veldig mange destruktive utsang som byr opp til ren undertrykkelse. Så jeg synes ikke han er et godt forbilde. Han har veldig mange enkle konklusjoner på komplekse diagnoser som han ikke har peiling på. Depresjon blant annet, snakket mye om det, men han har ikke peiling på egentlig hvordan det neurobiologisk fungerer, så det blir veldig feil mye av det han sier. Så jeg synes ikke han er et godt forbilde å se opp til for unge gutter og menn. Han mener jo også det at menn ikke skal gråte. I så fall så har jeg feilhet betraktelig mange ganger. Jeg griner hele tiden jeg. Jeg er en griner. Jeg mener jo at det er mange bedre forbilder der ute, og nå ble jeg sikkert kanslert igjen. Jordan Peterson synes jo jeg er veldig fin. Så det er jo mange... Det er mange som mener at bare fordi du er en mann og snakker om ansvar og psykisk helse og mentalitet til unge gutter, så er du automatisk en Andrew Tate-figur. Men det mener jeg er så idiotisk, og dere klager så mye over at vi ikke har bedre mannlige forbilder. Vel, her prøver vi å være her da. Vi prøver. Jeg prøver å oppfordre unge gutter til å være sårbare. Jeg prøver å oppfordre unge gutter til å... vise følelser, jeg prøver å gi dem verktøy til hvordan de validerer følelser, jeg ber dem ta ansvar, ta seg selv i nakken, trene, studere. Jeg ber dem være en bedre partner, og gir dem verktøyene de måtte trenge, ikke noe jeg drar ut av revva mi, men noe jeg leser fra pensumbøkene mine og som jeg har rektamen i. Så jeg synes jo da det er rart å hele tiden bli sammenlignet med en sånn agitate-fans, figur som, altså vi så jo Hanna Martine sin podcast hun lagde jo en ganske krass video om meg, hvor hun virkelig satt meg sammen med boss som Tate og mener at menn overhodet ikke kan være feminine, det kan ikke være sårbare, og hun skjønner ikke hvorfor jeg går i tog for undertrykte menn. Nei, kanskje fordi de tar liv av seg, jeg vet ikke, hva med det? Altså, unge menn er jo de som, altså, menn generelt da, de topper alle de styggeste statistikkene, så hvorfor er det feil at noen taler menn sin sak? Jeg trodde at de marginaliserte gruppene også skulle ha en stemme, så... Det å klage over at menn blir fortalt at de ikke skal gråte, og så tar dere og kaster meg under bussen, som gjør det dere ønsker. Så spør jeg henne, hvor har du alt det her fra? Hun svarer i kommentarfeltet, nei, det er sånn jeg føler og opplever ditt budskap. Ja, men igjen, hvis du føler at 2 pluss 2 er 16, så betyr ikke det at det er riktig på matteprøva. Herregud, du må høre hva ordet jeg sier. Ordet jeg sier er respekt. Respekter damer. Ha respekt for deg selv. Studer, tren, vis følelser, kom i kontakt med følelsene dine, valider andres følelser, lytt, våg å lytte, slutt å snakke så mye, lytt, og så videre. Da å prøve å male meg til noe annet bare fordi du kanskje synes at jeg som mann med litt selvsikkerhet snakker litt bestemt, da må du gå en runde i deg selv. Ja, og jeg synes det er veldig merkelig også at, for å si det sånn, Jordan Peterson og Andrew Tate, du får ikke to menn som er mer forskjellige enn det. Altså, jeg forstår ikke sammenligningen en gang. Jeg Jeg ser jo ikke den. Altså, Jordan Peterson kommer veldig mye fornuftig. En utrolig sympatisk kar som selvfølgelig er ikke enig med han i alt han sier, eller noe sånt, men samtidig så ser jeg jo at han mye av det han sier har mye for seg. Og Andrew Tate er en helt annen type. Ja. Det går jo ikke an å sammenligne de to, for det er det jo folk som gjør. Du er både like Jordan Peterson og Andrew Tate. Det er motsatt, da. Ja, nettopp. De er jo ikke like det hele tatt. Hvor mye har du sett av dem? De har bare hørt om at disse menneskene er grusomme. Det virker veldig som at så fort en mann nevner ordet maskulinitet, eller bare... appellerer til unge menn og er litt bestemt i måneden han snakker på, da er det jo Andrew Tate. Ja, det kan jo nesten virke sånn. Fordi jeg ser ingenting. Jeg klarer ikke å forstå den sammenligningen jeg har da når jeg ser på dine videoer og ditt budskap. Det er ingenting feil. Det finnes maskuline menn, det finnes feminine menn, det finnes maskuline kvinner, det finnes feminine kvinner, menn Vi må også kunne adressere det at det er faktisk et ideal som både unge gutter og unge jenter ser opp til. Det er en grunn til at de der kardasjensfolka som jeg kan peile på meg, kardasjensfolka har så mye følgere, jeg har hørt at det er noen jentegreier, ikke sant? De ser jo opp til det greiene her, sikkert fordi det er et eller annet slags ideal, sammen med Beyoncé og alle disse andre kvinnelige artisterne, de ser jo opp til det, for det er et slags ideal. Ok, på samme måte da, så er det sånn, I stedet for å klage og angripe unge gutter for at de finner seg forbilder som snakker om maskulinitet, så heller spør dere selv hvorfor appellerer dette budskapet til dem, og hvordan kan vi faktisk se verdien i det budskapet og se om det er noe vi overser her, for åpenbart er det det. Fordi det er en grunn til at unge gutter garantert gikk til Andrew Tate. Det er jo fordi han fylte et tomrom som lenge har blitt oversett. Og så er det jo sånn, Jeg mener at det finnes helt klart bedre forbilder enn Andrew Tate, jeg liker jo ikke han og jeg, men det er ikke rart at unge gutter gikk dit. Så ved å avvise gutter, ikke tillate dem å være gutter, og snakke så demoniserende om maskulinitet som begrep generelt, og si at gutter må være mer feminine, og gutter må være mer som jentene. Det er jo... Det er basically samme logikk som rasisme. At du er feil bare fordi du er et skjønn, en hudfarge, hva enn det måtte være. Du er bare feil bare fordi du er rasist. Men det er ikke noe feil å være en gutt, det er ingenting feil å være en mann, og det er ingenting feil å ønske å gå og løfte vekter, det er ingenting feil å ønske å leke med bil og traktor, interessere seg for kampsport, eller ønske å ta ansvar, det er ingenting feil å ønske seg en familie, det er ingenting feil å ønske å ta vare på noen man er glad i, for det er det maskulinitet handler om. Maskulinitet er ikke sånn som driver og braser inn døra, smelter med døra, nei, det er bare... Det er aggressivitet. Og det finnes jo både på den feminine versjonen av og den maskuline versjonen av. Det har jo skrevet om også i innjetter i spalten min der, at hvis det finnes toksisk maskulinitet, så finnes det også toksisk Ja, ja. Men så er det jo sånn, det er jo selvfølgelig kjent at menn skårer i en oppsnitt litt høyere på aggressivitet enn det kvinner gjør, men det er ikke store forskjellene, altså. Jo, men det kommer jo litt an på hvordan man definerer aggressivitet her, fordi vi ser jo fra... fra vi er barn, så er menn og kvinner forskjellige i aggressivitet, men ikke nødvendigvis i hvor aggressiv man er, men måten man er aggressiv på. Riktig, absolutt. Fordi du har jo fysisk aggressivitet, og du har direkte aggressivitet, og mobbing. og sånn, ikke sant? At menn er mye mer sånn direkte, de sier direkte til folk de ikke liker at de ikke liker dem. De er mye mer fysiske, altså i hvert fall hvis du ser fra du er gutt til du blir voksen, så er det liksom et mønster. Mens jenter er mye mer relasjonelt aggressive og indirekte aggressive. Det er mer sånn passiv aggressivitet, det er baksnakking, det er blikking, det er litt mer sånn andre måter egentlig å være litt sånn toksiske på da. Sånn at, ja, det er, jeg vet ikke. Det er jo ikke så rart, egentlig. Nei, det er bare sånn det er. Vi er jo forskjellige. Det er ikke bare sånn det er. Det er jo en god grunn til det. Det er jo fordi menn er gjennomsnittlig sterkere og mer fysisk anlagt. Så det er jo en kanal de kan uttrykke aggressivitet gjennom. B. bedre enn det gjennomsnittet kvinner kan. Men kvinner har høyere emosjonell intelligens i gjennomsnitt, så i den anledning kan de også ta det ut gjennom andre kanaler. Hvilket er ryktespredning og ødelegge andre psykisk. Så det er jo... Det er jo velkjent, men aggressivitet, jeg leste det i personlig psykologiboka, at det er vel sånn at hvis du hadde plukket ut en random person ute i gata, og det hadde vært en mann, og sagt at han er mer aggressiv enn de andre damene som er her, så hadde du hatt rett. 6-10 ganger. Men naturligvis da, når du setter deg på en høyere skala, så er det jo sånn at de mest aggressive i hele verden, det kommer jo... De 100 mest aggressive i hele verden som sitter i fengsel, det er jo bare menn. Det gir jo mening det. Men det er jo sånn statistikk fungerer. Ja, men så er det jo også sånn at du kommer jo i fengsel hvis du er fysisk voldelig, men du kommer jo ikke i fengsel ved å være en skikkelig bitch. Ikke sant? Så det er jo noe med det også da. Det var dine ord, jeg sa ikke B-ordet. Men altså, det var jo bare en veldig forenklet måte å si en dame som er emosjonelt aggressiv på da. Du sa B-ordet. Oh my god. Period. Nei, nei. Jeg tenker jo det at det er jo komplekse problemstillinger vi snakker om, og ting er ikke så svart-hvit som ting kanskje blir fremstilt, men det er jo kjønnsforskjeller, det kan du jo være enig i. Den ideen om at det ikke eksisterer, da er man naiv, og da har man ikke satt seg inn i noen ting. Men jeg mistenker at grunnen til at veldig mange blir... sure, fordi jeg snakker om kanskje skjønnsforskjeller, eller snakker om kvinners sine unike ferdigheter og menn sine, og at det er ulikheter og så videre. Jeg tror, også når jeg snakker om dating og så videre, jeg tror grunnen til at det provoserer mange kvinner kanskje på venstre siden, er vel fordi at mange av dem kanskje aldri har hatt et fint forhold med noen maskuline, og da er det sånn, ok, ideen da om at de kommer til å ønske å finne seg en partner som sikkert da er sosioekonomisk høyere enn dem også, som er der de vil finne dem maksattraktive. Jeg kan skjønne at det er skummelt. Det er jo forståelig det, hvis du hadde hatt noe fint forhold med noen maskuline, og du da vil på en måte være noe underlegende denne mannen, det vil være naturligvis skummelt. Jeg kan forstå at det da provoserer når jeg kanskje snakker om at... kvinner ikke er like fysisk anlagt til for eksempel fysisk slossing enn det menn for eksempel er og at jeg avdekker ulikheter som de kanskje gjør at de føler seg noe underleggende på, men jeg tror også at Det er disse ulikhetene her som faktisk gjør oss unike. Jeg tror det er det som også komplementerer oss. Jeg tror ikke vi skal se på hverandre som motstandere. Jeg tror heller vi hadde tjent mer på å se på hverandre som noen som skal spille på lag og skape og drive dette samfunnet her videre. Ja, og utfylle hverandre. Ja! Sleie! Yes! Nei, men jeg tenker kanskje det er en bra avslutning på denne praten, Elias. Det har vært veldig fint å... Fikk jeg vist litt mer personlighet i dag og tullet litt. Jeg tenker jo at hvis noen føler seg veldig truffet eller ønsker å få sitt perspektiv fram, så er det hjertelig velkommen i podcasten min. Jeg ønsker å snakke med alle. Folk jeg er enig med og folk jeg er uenig med. Sånn det skal være. Ja, så det er bare å... Illebra. Bare å ta kontakt, ja. Så tusen takk for at du ville komme til Snakk med Silje. Tusen takk for at du ville ha meg her. Meget koselig.