SmS #124 Juno Andrea Paulsen: «Mektige mennesker får styre narrativet»
Silje Skjevig samtaler med Juno Andrea Paulsen om medias makt, kjendiskultur, hjemmefødsel, generasjonsforskjeller, sosiale medier, kvinnefellesskap, manns- og kvinnehelse og å tørre å si fra mot mektige mennesker som styrer narrativet.
00:00
I denne episoden diskuteres medienes makt over narrativer og hvordan vanlige mennesker får liten mulighet til å sitere sin versjon av historien.
05:27
Generasjonsforskjeller diskuteres, med fokus på teknologisk utvikling og hvordan det påvirker læring og sosial interaksjon.
08:30
Generasjonen vår deler mer om fødsel og helse på sosiale medier og finner støtte i erfaringer fra andre.
27:20
Talen fokuserer på viktigheten av ansvar, støtte og fellesskap mellom kvinner og menn i kampen mot urettferdighet.
33:33
Podkasten diskuterer viktigheten av å støtte hverandre i vanskelige forhold og hvordan man kan håndtere samfunnsproblemer.
Transkript
Nævnt i episoden
Juno Andrea Paulsen
Gjest i episoden, ung kvinne og influencer som deler erfaringer med media, fødsel og sosiale medier.
Silje Skjevig
Vert og psykologspesialist som leder podcasten Snakk med Silje.
Se og Hør
Ukeblad som angivelig nektet Juno å gi sin versjon i en kjendissak.
Elias Omberg
Tidligere gjest og influencer, nevnt som motvekt og samtaleemne.
Barbro Paulsen
Junos mor, jurist og tidligere gjest i podkasten.
Jordan Peterson
Forbilde for Elias Omberg; omtales som både god og kontroversiell.
TikTok
Sosial medieplattform Juno lærer av, men også opplever hat og anonyme kontoer på.
Instagram
Juno deler fødselsvideoer og ammebilder her, med blandet respons.
Facebook
Nevnt i samtale om generasjonsforskjeller og bruk av sosiale medier.
NRK
Kritiseres for ukritisk narrativ om demonstrasjoner i England.
Dagsrevyen
Nevnt som eksempel på etablert nyhetsdekning Juno er skeptisk til.
ABC-klinikken, Ullevål
Jordmorstyrt fødested som ble lagt ned; grunnen til Junos hjemmefødsel.
Ullevål sykehus
Skal stenges og erstattes av effektivisert sykehus med maks 24 timers fødselsopphold.
Danmark
Nevnt som land som tilbyr offentlig hjemmefødsel, i motsetning til Norge.
England
Nevnt i diskusjon om demonstrasjoner, integrering og medienarrativer.
Mimosa Collective
Arrangement Juno deltok på om destruktive forhold og kvinner som støtter hverandre.
Tina Grahn
Tidligere gjest med podkast om kvinner utsatt for vold.
Ragnhild Haugset
Tidligere gjest som snakket om menns psykiske helse.
Jimmy Vesterheim
Tidligere gjest som diskuterte likestilling og ulike behov mellom kjønnene.
Gen Z
Junos generasjon, tema om generasjonsforskjeller.
Wikipedia
Nevnt i samtale om skole, kildesøk og kritisk tenkning.
PayPal
Betalingsmåte for støtte til podkasten.
Bitcoin
Betalingsmåte for støtte til podkasten.
Vipps
Betalingsmåte (806513) for støtte til podkasten.
YouTube
Plattform der podkasten publiseres med spillelister.
Deltagere
host
Silje Skjevig
guest
Juno Andrea Paulsen
Point
Vi kommer ikke til å legge ut det, fordi vi fokuserer på kjendisen.
Gjestens gjengivelse av Se og Hørs begrunnelse for ikke å publisere hennes versjon av historien.
Hvorfor publisere en versjon og så nekte den andre å komme til ordet? Det er ganske uredelig.
Gjestens hovedkritikk mot mediene.
En kamp for kvinners rett til å være lenger hjemme med barna sine burde være en feministisk kamp.
Gjesten reflekterer over definisjonen av feminisme og valgfrihet.
Hvis du og baby er frisk, så er det faktisk tryggere, eller like trygt å føde hjemme som på sykehus.
Gjestens påstand basert på forskning hun viser til.
Vi er jo en av de få landene i verden som ikke praktiserer hjemmefødsel offentlig. Danmark for eksempel gjør det.
Om norsk fødselomsorg sammenlignet med andre land.
Sannheten setter deg fri. Hvis du tør å stå opp mot urett, er det ofte veldig mye støtte å få fra andre som kjenner seg igjen.
Gjestens oppfordring om å si fra.
Det finnes nesten ingen unike opplevelser. Hvis du føler deg helt alene om noe, er det sikkert mange der ute som har opplevd akkurat det samme.
Om verdien av å dele vanskelige erfaringer.
Man kan ha likestilling uten at vi trenger å gjøre alt likt – vi har forskjellige behov, og det må vi anerkjenne.
Om likestilling mellom kjønnene.
Det er ikke lov å si disse tingene uansett. Det er rasist, vet du.
Om stempling i debatten om integrering.
Du får ikke gjort noe til noen som ikke vil hjelpes. Det er den personen som må gjøre det selv.
Om å ville redde partnere i destruktive forhold.
Påstande
Se og Hør nektet å legge ut gjestens versjon av historien om hvorfor forholdet med kjendisen tok slutt, med begrunnelsen at de fokuserer på kjendisen, og dette har hun i meldinger.
Gjestens beskrivelse av sin medieopplevelse.
Gjestens mor er Barbro Paulsen, som er jurist.
Nevnt i innledningen.
Gen Z omfatter fødselsår fra rundt 1997 til 2012.
Vanlig definisjon omtalt i samtalen.
ABC-klinikken på Ullevål, en jordmorstyrt fødselsenhet, ble lagt ned.
Gjestens opplysning om fødselsomsorg i Norge.
Det var over 20 jordmorstyrte enheter i Norge før, og nå er det rundt fire igjen.
Gjestens estimat.
Norge har ingen dødstall på hjemmefødsler.
Gjestens påstand om statistikk for hjemmefødsler i Norge.
Norge er et av få land i verden som ikke praktiserer hjemmefødsel offentlig, mens Danmark gjør det.
Sammenligning av fødselomsorg mellom land.
Hvis mor og baby er friske, er det like trygt eller tryggere å føde hjemme som på sykehus, og det finnes forskning som viser dette.
Gjestens påstand med henvisning til en studie.
Man kan ikke produsere oksytocin og adrenalin samtidig, og stress kan få fødselen til å stoppe opp.
Gjestens påstand om fødselsfysiologi.
Planen for den nye sykehuset som erstatter Ullevål inkluderer maksimal liggetid på 24 timer etter fødsel.
Gjestens fremstilling av planene for ny fødeavdeling.
Gjesten har født tre barn, har delt to av fødselene på Instagram, og har delt ammebilder.
Gjestens egne opplysninger.
Gjesten deler aldri personlig informasjon om barna sine på sosiale medier.
Gjestens praksis rundt deling av barn.
Menn tar sitt eget liv i høyere grad enn kvinner, men søker helsehjelp i langt mindre grad.
Påstand om menns psykiske helse.
Det finnes en rapport fra England om at mange institusjonaliserte unge jenter er blitt systematisk misbrukt, der politiet skal ha sett en annen vei.
Referert i samtalen om England.
Gjesten gikk nylig gjennom en abort og har fått hatefulle kommentarer, blant annet «du er en morder», på TikTok.
Gjestens egne erfaringer.
Gjesten har jevnlig kontakt med faren sin bare én gang i året.
Gjestens personlige opplysning.
Gjestens mor er advokat.
Gjesten sier hun har en advokatmor, som hjelper henne med å tenke gjennom det hun legger ut.
Silje Skjevig er psykologspesialist og driver podcasten Snakk med Silje.
Presentasjon i programmet.
Loader
Jeg var sammen kjendis. Og når vi gjorde slutt, så kom jo det ut selvfølgelig i media. Men jeg fikk ikke lov til å ha noe jeg skulle ha sagt da, på det som ble lagt ut. I dette tilfellet var det se og hør, der vi har en meldingschat.
i lag, der de skal skrive noe han jeg var sammen med har sagt, som jeg er uenig i. Jeg bare: "Dette er min versjon av historien. Det er sant her. Det faktisk skjedde." Og så bare sier de nei. Vi kommer ikke til å legge ut det, fordi vi fokuserer på kjendisen.
Og det har jeg på melding. Og så vet mediene da at nei, her er det noen andre som er uenige i det. Her er det noen som har en annen versjon av det som blir fortalt. Men vi velger likevel å publisere det denne kjendisen sier uten å egentlig la
motparten da, få noen mulighet til å svare og si at dette stemmer ikke. Og det er veldig farlig. For det er jo mange kjendiser og politikere og store folk med mye makt og mye ansvar. Og når de da er med folk som er vanlige, sånn som meg, og så kan de gjøre hva de vil egentlig med de folkene. For de tar ikke ansvar. De får jo ikke noen konsekvenser heller. De får jo bare styre narrativet. Så det er sikkert mange der ute, sånn som meg,
Så sitter jeg nå og føler seg ganske dritt eller dårlig behandlet, eller uansett. Og så får de ikke si noe om det. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen. Takk. Juno Andrea Paulsen.
Jeg har ikke hatt så mange unge folk hos meg. Jeg har hatt Elias Omberg her på besøk, og det er jo veldig mange som blir trygget av ting han sier og gjør. Han er jo kanskje, ja, noen vil vel kanskje ikke kalle han en feminist, men det er jo du. Ja. Ja. Ja. Ja. Det kan det sikkert være. Nei, jeg vet ikke. Jeg vet ikke definisjonen på det. Nei, for det er det. Det blir sånn rotete. Det er nesten sånn at du blir en...
antifeminist om du skal ønske å være hjemme med barna dine og ikke i barnehagen og jeg tenker jo at en kamp for kvinners rett til å være lenger hjemme med barna sine burde jo være en feministisk kamp sånn som jeg ser det eller i hvert fall en mulighet til å velge hva du har lyst til noen vil jo være hjemme, noen vil ikke det burde være et valg nettopp
Ja, men du er jo generasjon, hva er det man kaller deg da? Generasjonsett? Yes, Gen Z. Ja, Gen Z, og jeg er vel en millennial, som også blir kalt Y, men det er millennial de fleste kjenner til. Og så er jo mammaen din, Barbro Paulsen, den er jo jurist og har jo vært her i podcasten min. Den blir vel generasjon...
X da. Midt på der, ja. Det er jo sånn ulike aldersspenn fra når man er født om hvilken generasjon man er, og vi er jo litt sånn forskjellige i ulike generasjoner. Den nye generasjonen er det iPad-generasjonen. Mine barn er jo Gen Alpha. Dine barn blir Gen Alpha, ja. De iPad-kids, som de kalles. Men i
Men ikke dine. Nei, ikke mine. De har ikke iPad. Nei, nei. Nei, men det er, ja, altså det vokser jo opp i veldig forskjellige tider med veldig forskjellige utfordringer. Absolutt. Dere er jo mye mer på sosiale medier. Eller, dere har liksom vokst opp med det. Jeg fikk
jo sosiale medier først da jeg var ferdig russ, egentlig. Eller jeg tror jeg hadde Facebook. Men det var jo på datamaskinen, ikke sant? Vi hadde jo ikke smarttelefoner, så vi tok jo ikke bilder. Jeg hadde ingen bilder fra russefeiringa. Seriøst? Seriøst. Vi hadde jo sånne digitalkameraer da.
Men det er koselig da. Men det er litt forskjell på gen-side også da. Fordi jeg vokste heller ikke opp med smarttelefon. Jeg fikk Instagram når jeg var 15. Ja. Med søstra mi som er 10 år yngre. Hun fikk det hele veien på en måte. Så mye tidligere.
Så Facebook var jo bare på datamaskiner da jeg var liten. Så jeg liksom hadde en sånn, jeg vet ikke, litt av begge opplevelser. Litt av millennial-generasjonen også liksom. Ja, folk skjønner kanskje litt hva slags aldersspenn eller de ulike generasjonene er i, for at man skal tenke litt hvilken generasjon er jeg. Men vi har jo kommet med gode eksempler på
Fordi det er vel frem til 29 år så er vel din generasjon, eller? Ja, jeg er 27, så det er fra 1997, tror jeg. 1997 til 2012. Ja, da du er født, liksom. Ja, så det er et veldig stort spenn. Og det har skjedd veldig mye fra 1997 til 2012, for eksempel. Ja, ikke sant? Så deres generasjon er jo kanskje en større variasjon i hva man har vært med på
når man har vokst opp da. For min generasjon, altså vi fikk internett når jeg gikk på barneskolen, slutten av barneskolen tror jeg, og da var det sånn at man ikke kunne snakke i telefonen samtidig som man var på internett. Og så fikk vel jeg en mobiltelefon, vanlig mobiltelefon da, som man kunne sende tekstmeldinger med. Det fikk jeg vel på ungdomsskolen.
Før ungdomsskolen, men likevel. Det var sånn at du måtte ringe hustelefonen og spørre om noen var hjemme, hvis du skulle leke med noen. Ja, det er litt koselig da. Det er jo mye bedre enn sånn som det er nå. Ja, for det tenker jeg litt på da. Dere blir jo eksponert for så mye hele tiden. Ja, vi blir jo egentlig bare dummere på hver generasjon nå.
At vi sitter bare og scroller, scroller, scroller. Møtes vi mindre, og så ja. Det er liksom det vi gjør. Og når da den yngste generasjonen sitter med iPads, fra da vi er ett år gammel. iPad kids, liksom. Det er jo ikke bra. Nei. Det må jo forskeren hjelpe på, at vi mister jo faktisk IQ av det. For hver generasjon.
Det er jo ikke bra. Nei, fordi du slutter jo også å diskutere ting, kanskje, fordi du kan bare gå på 6GPT, og så finner du svaret. Før så drev vi og resonerte oss frem til ting, diskuterte ting, sjekket opp litt noe her og der, kanskje, men du kunne jo ikke bare spørre en datamaskin «Kan du finne svaret på dette?»
Og da slutter man kanskje å lære seg ting også, for man trenger det jo ikke, for man kan bare sjekke det opp. Ja, på skolen også. Tenk hvor enkelt de har det. Jeg vet ikke hva dere måtte bruke, men vi hadde Wikipedia, eller bøkene. Og det var liksom, gamlingene sa at «Åh, dere blir dumme av det». Men den nye generasjonen nå, de kan jo bare søke det og fortsette å skrive egentlig hele oppgaven. Ja.
Hvordan blir utdanningssystemet da? Jeg husker jo det med Wikipedia. Vi fikk jo beskjed om at vi må være forsiktige med å bruke Wikipedia, for der kunne det også stå mye feil. Så vi måtte jo sjekke kilden Wikipedia hadde brukt eller vist det til. Sånn er det vel sikkert fortsatt, men jeg tror kanskje det er litt mer troverdig nå enn det det var, eller i hvert fall det jeg gikk på ungdomsskolen og sånn. Men dere er jo også mye mer på sosiale medier. Vi er jo litt mer klønte, vi i generasjonen.
millennial, kanskje på det, fordi vi har ikke vokst opp med det, så vi er kanskje ikke like, altså, og i hvert fall generasjonen over meg, de tror jeg kanskje er litt vanskeligere for å se om noe er AI-generert, eller kunstig på en måte, og også litt sånn, virker denne mailen litt suspekt? At man kan kanskje se det litt lettere enn de eldre?
Men da jeg først fikk Facebook, så delte vi jo mye mer ukritisk. Jeg bare går tilbake og ser på noen av de statusoppdateringene jeg hadde da, hvor utrolig teite de var. Hvorfor skal jeg dele dette med noen som bryr seg om dette? Og dere kunne dra ut på byen en kveld, og så la dere ut bilder fra hele kvelden? Ja, vi hadde jo digitalkamera, så vi bare lastet opp alle bildene fra kvelden, og så la vi de ut.
Helt kritisk. Jeg synes det er veldig gøy, det. Men jeg synes det er også noe positivt med sosiale medier, i det at jeg føler, selv om vi kanskje blir ikke mest dummere, I don't know, så lærer vi også veldig mye, som vi ikke lærer på skolen. Jeg har lært veldig mye på TikTok, for eksempel.
Ikke at man skal høre på alt som står på TikTok. Du må jo søke om det faktisk er sant. Men jeg har lært veldig mye. Jeg har lært mye mer om kvinnehelse og fødsel og hvordan man skal betale regn. Jeg har lært mye mer om voksenlivet og info jeg trenger i dagen. Jeg har lært på skolen. Det har også bidratt til veldig mye positivt. Og det at man ikke er alene om ting. Hvis du sitter og har det kjipt, så kan du dele det. Og så finner du alltid folk som har det likt. Det er jo også veldig fint. Mamma sa det også når hun fikk meg veldig ung.
Hun var veldig alene, og hadde ingen hun kunne dele det med, eller få kontakt med. Vennene hennes fikk ikke barnet like tidlig. Men jeg kan jo det. Jeg kan jo dele på sosiale medier også. Når jeg møter det, så er det veldig enkelt. Så det er jo veldig fint med sosiale medier. Ja, og du hadde jo også siste barna du fikk, så hadde du en hjemmefødsel. Ja. Hvorfor valgte du det, og hvordan var det? Jeg valgte det fordi jeg fødte tidligere på ABC-klinikken på Ullevål, som er en jordmorstyrt enhet.
De ble lagt ned, dessverre. Jeg vet ikke. Min teori er kanskje at de ikke vil fokusere på ting som kanskje ikke bidrar til så mye penger i sykehuset. Det er jo naturlig ukomplisert fødsel. De hadde bare tre fødderom. Og så blir de lagt ned, selv om vi går i utallige demonstrasjoner og alt mulig. Så da bestemmer de jordmødrene seg for å lage en hjemmeklinikk, eller en klinikksjåle for hjemmefødsel.
Så da vil jeg heller føde med dem. Og liksom gi trygghet og folk jeg kjenner. Og gjøre det som man egentlig gjorde det før i tida da.
Men noen vil jo si at det er jo uttrykt, hva om det skjer noen komplikasjoner, et eller annet, da burde man jo være i nærheten av sykehuset, sånn at man får en lege, eller må ta hastekaisersnitt, eller sånne ting. Var du ikke litt redd for det da? Nei, det der har jeg svart mye på, og det finnes mye forskning på det. Og hvis du og baby er frisk, så er det faktisk tryggere, eller like trygt å føde hjemme, som på sykehus.
Så det er mindre risiko for komplikasjoner når du er hjemme. Så i Norge for eksempel, vi har ingen dødstal på hjemmefødsela. Og vi har også jordmødre som har erfaring mye lengre enn jeg har levd også. Som vet akkurat hva de skal gjøre, og kan se om jeg må til sykehus. De har så utrolig kontroll på det. Ja, så så lenge du har...
fagkyndige mennesker som kommer hjem til deg når du skal føde, så er det egentlig like greit som å være på sykehuset. Ja, eller tryggere, faktisk. Men hvordan kan det være tryggere da? Det skjønner jeg ikke helt. Nei, det skjønner jeg veldig godt. Det var en studie for noen år siden der de gjorde det.
der de hadde følt hjemmefødsel over flere år. Det kan jeg gi deg linken på også, hvis du har lyst til å lese på det. Gjerne det, sikkert de som hører på også blir sikkert nysgjerrig på det. Ja, men det er akkurat det. Det er mindre fare for komplikasjoner, som det å bli klippt, eller å bruke tang, eller det er også mindre sannsynlig for casesnitt også. Du får jo oksytosin av å være trygg. Det er jo det hormonet du trenger. Og hvis du gjør det,
Men før et ja, da fødte vi jo i hulet. Det er mørkt, og det er trangt, og det er trygt. Mens på sykehuset blir det veldig fort sånn...
lyst og lite og masse lyder og nye folk, ikke sant? Ja, altså nervesystemet er mer trigget og stresset da, sikkert når du skal inn på et sykehus, og det er masse inntrykk og mye som skjer, og man kjenner ikke de som er der, og kan kanskje ikke klare å ta det så mye med ro som det man gjør, hvis man tenker at her er jeg hjemme hos meg selv, her er det trygge, gode mennesker som jeg stoler på, og nå skal vi egentlig gjøre noe som er veldig fint.
og vakkert og naturlig å gjøre da. Ja, 100%. Og vi kan ikke produsere oksytiosin og adrenalin samtidig. Hvis du er stresset, så kan fødselen din stoppe opp. Men her er det jordmødre som har hatt meg i graviditeten, som jeg kjenner veldig godt, som jeg vet har kontroll. Så jeg føler meg liksom bare helt trygg og kan sleppe all kontroll og bare la kroppen gjøre det den er laget til å gjøre, på en måte.
Jeg hadde vanlig sykehusforskjell med første, og det er en enorm forskjell, i hvert fall for min del. Jeg kan jo ikke snakke for alle, selvfølgelig. Noen synes at det er tryggere på sykehus. Det er helt fint. Det gjør jo akkurat det som er trygt for deg. Men jeg bare følte det var en helt annen ro, og jeg følte alt gikk mye bedre og fortere, og mindre smerte, rett og slett. Selv om det var naturlig.
Så det kan jeg bare anbefale til alle. Vi er jo en av de få landene i verden som ikke praktiserer hjemmefødsel offentlig. Danmark for eksempel gjør jo det. Så egentlig så burde man jo på når man går i tog på kvinnedagen
Det krevde at vi ønsker hjelp fra det offentlige til å kunne føde hjemme. Ja, for det er jo det de vil nå. De vil kunne få støtte slik at folk ikke trenger å betale masse penger for å få hjemmefødsel. De vil jo det. For det er noe med det å ha et valg, hvordan du har lyst til å føde. Og når de legger ned alle jordmorstyret enheter i Norge, som de gjør og har gjort, det var vel over 20 stykker før. Nå er det vel fire kanskje igjen.
Hva er begrunnelsen for det da? Har du noen peiling? Jeg vet ikke, men utenfor det jeg har hørt av sykepleiere og jordmødre, så er det fordi det ikke penger i naturlige, ukompliserte fødseler, rett og slett. Og vi fokuserer mer på effektivitet nå. For eksempel det nye sykehuset, Ullevål skal stenge, de skal lage nytt sykehus. Planen deres for fødeavdelingen er å effektivisere det enda mer. Du skal ha makslig tid på 24 timer.
Det skal gå kjempefort. Du skal bare bli sendt inn for det rett ut igjen. Så vi mistet litt av det vi hadde før, der vi kunne være på sykehuset flere dager etterpå, på hjelp og avlastning. Vi mistet det. Det er jo en så viktig ting, altså starten på livet, at mor og barn og pappaen også har det bra sammen, kjenner seg trygg, kan ta det med ro sammen.
Og så driver de og maser om at vi får få unger, og så legger de jo ikke til rette for at når du faktisk får et barn, så skal du kjenne deg trygg og ha det bra, og kanskje få lov til å være såpass lenge hjemme med barnet som det du som barn
mor ønsker for ditt barn da, ikke sant? Det der barnehagedebatten, jeg merker at jeg blir litt personlig engasjert. Ja, ja, hundre prosent. Det er helt hullet at de sier, ja, dere får så få barn, dere må få barn, men så bare ta dem fra oss, alle rettigheter og muligheter og det som gjør at vi har lyst til å få barn.
Vi har ikke engang penger til å få barn i dag. Nei, før kunne man jo faktisk klare seg greit på en inntekt. Det er kanskje ganske lenge siden. Men mer og mer må jo begge foreldre rett ut i jobb med en gang du har en barnehageplass. Selv da, med to inntekter. Så er det trengt.
Så jeg tror det er mange som vil ha flere barn, men de har ikke råd til det. Og de har ikke mulighet til det. Nei, altså de har ikke stor nok leilighet kanskje til et ekstra barnerom. Jeg har faktisk hørt folk snakke om det. Nei, det er ikke plass, vi orker ikke. Men egentlig så hadde man hatt det, så hadde man kanskje fått et barn til. Ja, og når man ser på fødeavdelingen, hva som skjer der at jordmennene er så overarbeidet, de har ikke tid til det. Du må hjem, og så blir du satt i gang, og så glemmer de det. Altså det er så mye sånn
For å gjøre historier, så jeg skjønner at folk blir skremt. Men fødsel skal jo egentlig være en helt fantastisk opplevelse. Og jeg har jo vært så heldig at det har skjedd. Det har jeg opplevd tre ganger. En helt fantastisk opplevelse. Jeg skulle gjerne gjort det igjen. Jeg vil ikke ha flere barn. Men jeg elsker fødsel. Jeg synes det er så fint. Det å amme og alt det der. Jeg har delt mye av det på sosiale medier. Jeg har delt to av fødselene mine på Instagram.
Det synes jeg er veldig fint. For å også vise folk at det går an til å ha en fin fødselsopplevelse. Ja, det finnes mulig. Det er ikke så skummelt som alle skal ha det til på film og TV. Det er sånn skremseloppleg jeg ikke synes noe om, egentlig. Nei, for jeg har også hørt at man skremmer folk med at babyen kan dø, liksom. Ja. Hvis man gjør det hjemme. Det er mye, og så er det ofte de som har type fødselshistorie som deler det mer enn de som har fine fødselshistorie.
Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har i hvert fall fått kritikk også for at jeg har delt fødselene mine. De er bare sånn, det kan ikke være så her fint. Det kan ikke. Jeg skjønner ikke kritikken av det. Men vi må jo kunne dele de fine tingene også. Det er veldig viktig. Og det å liksom promotere litt hjemmefødsel også, sånn at folk skal vite at de har valg. De trenger ikke bare å dra på sykehuset. De kan gjøre det hjemme også. Hvis de føler at det er bra for dem. Men vi snakker jo ikke om det.
Det må vi gjøre. Ja, og dere, generasjonsett, dere deler jo mye mer. Generelt, på sosiale medier, ikke sant? Vi gjør det. Min generasjon var sånn, dele fødsel, det er jo en fysisk ting å gjøre. Er ikke det helt sykt? For de andre som har det med det, det er jo kjempeprivat, ikke sant? Ja, ja, 100%. Det er også amming. Ja, men vi deler absolutt mye mer. Men jeg synes det er fint.
Fordi hvis jeg ser på tidligere generasjoner som har delt veldig lite, så sitter man jo ofte alene med ting. Jeg synes det er kjipt. Og så kan noen sikkert synes det er fint, men jeg synes ikke det. Jeg synes ikke det har funket. Nei, og det er det. Og så hører man andres historier, og folk har også muligheten til å selv kunne fortelle sitt perspektiv på sine opplevelser om ting. Men samtidig så har man jo...
Ingen garanti for at det som blir fortalt er sant. Da må man jo gjøre seg på en egen mening. Virker dette troverdig? Og så har du jo også folk som deler forskning, eller sier at forskning viser, og så er det jo ikke sikkert at forskning faktisk viser det. Da må man jo også bli mer kildekritisk på et vis. Og det lærer jo sikkert dere mye om. Ja, vi gjør det. Men så er jo spørsmålet...
Stoler dere da veldig på hovedstrømspressen, altså de etablerte mediene? Har dere tillit til de da? Noen har det. Jeg føler vi er veldig delt i min generasjon. Og det er liksom politisk også. For det høyre siden er kanskje mer kritisk, føler jeg, enn venstre siden, utenfor mine venner. Nå snakker jeg ikke for alle. Men det inntrykk jeg har fått. Så vi er veldig, veldig delt der.
Men jeg tror vi er mer kildekritisk enn for eksempel den eldste generasjonen, boomers. Jeg husker ikke hva de heter. Er det generasjonen ekste, kanskje? Nei, det er over ekste igjen. Altså de som er de eldste nå. Baby boomers, heter de. Ja, de tror jo ofte på alt de leser, ikke sant? Mens min generasjon blir mer og mer kildekritisk. Liksom stiller spørsmål, og vi...
Det er ikke så mange som bare hører blindt på ting. Jeg ser i kommentarfeltet om hva som skjer. Hva hører du sier? Hvor er linken? Hvor er kilden til det? La la la. Da tror vi blir mer kildekritisk også. At vi også merker selv at ting vi hører stemmer ikke med det som står i media. På grunn av TikTok da, for eksempel. Og det gjør jo min generasjon, og i hvert fall de over meg, altså generasjon X og en del millennials, er
er jo veldig sånn at man ukritisk stoler på hovedstrømsmediene. Har de sagt det på NRK, da er det fakta. Selv om det egentlig er en meningsytring, kanskje, eller en ekspert som har stått og sagt det, ikke sant? En ekspert kan være uenig med en annen ekspert. Og så...
er jo ikke en ekspert en beskyttet titel heller. Det synes jeg er veldig interessant. Du er ekspert på det, men hva er det? Jeg tenker at det er en diskusjon på det, men dere er jo også litt mer skeptisk til NRK, for eksempel. Ja, det er et eksempel i nyhetene. Da sto det på
på NRK eller under Dagsrevyen eller noe. At i England nå er det 200 høyere ekstreme folk som går i demonstrasjoner nå. De er rasister hele gjengen, basically da, sier de. Men de er høyere ekstrem, sier de. Men så lærer man jo på TikTok at det er langt flere enn det. De er ikke høyere ekstrem. De har bare lyst til å endre enkelte ting som landet deres holder på med, som de er uenige i.
Og i dette tilfellet var det for dårlig integrering i de innvandrere som kom. Og det bør jo folk få lov til å ha mening om. Og så jeg tror det var rundt en million mennesker, de er mye høyere ekstrem. Og så står det der på nyheten, høyere ekstrem er 200 000 folk. Bare for å liksom, jeg vet ikke,
Hva har den drivd med? Nei, altså det som skjer i England nå er jo helt sinnssykt. Nå har de jo laget, de har skrevet en rapport hvor det, altså det er så mange jenter som har blitt brukt nærmest i prostitusjon i da det britiske barnevernet, eller i hvert fall institusjonaliserte unge jenter som blir misbrukt av, altså systematisk, altså hvor politiet bare har
sett en annen vei. Nå skal ikke vi gå inn i den diskusjonen nå, det må vi kanskje komme tilbake til for å på en måte forstå, fordi når det skjer der borte, hvor ellers kan det skje kanskje? Det er et vestlig samfunn med veldig, i noen områder, veldig
Mange innvandrere som ikke nødvendigvis er så godt integrert, sånn som en del reagerer på, og det skal være rasistisk. Så blir det høyere ekstrem, bare fordi du mener det. Ja, alle må ha interesse av at det ikke blir sånne parallellsamfunn i et land som ikke er sunt eller bra. Ja, 100%. Men det er ikke lov å si disse tingene helt uansett.
Det er rasist, vet du. Ja, ja, nå kommer jeg til å bli stemplet som det. Ikke sant? Men sånn er det. Det skal ikke så mye til å få sånne ord mot seg om dagen. For å si det sånn. Nei, ikke sant? Og det er jo noe deres generasjon legger litt mer merke til, som jeg tenker kanskje kan være litt positivt også.
Men ja, altså... Og det er jo et narrativ ofte som får plass i mediene, og så er det kanskje noen perspektiver som ikke slipper like godt til da. Ja, det er et godt eksempel på. Ja, jeg burde... Det er fra egen erfaring. Ja. Jeg var sammen med en kjendis. Og når vi gjorde slutt, så kom jo det ut selvfølgelig i media. Ja.
Men jeg fikk ikke lov til å ha noe jeg skulle ha sagt da, på det som ble lagt ut. Nei. I dette tilfellet var det se og hør, der vi har en meldingschat i lag, der de skal skrive noe jeg var sammen med har sagt, som jeg er uenig i. Jeg bare, dette er min versjon av historien. Det er sånn det faktisk skjedde.
Og så bare sier de nei, vi kommer ikke til å legge ut det, for vi fokuserer på kjendisen. Og det har jeg på melding. Så da fikk jeg ikke ha noe jeg skulle ha sagt i den saken der. Og så i tillegg så kom det ut løgnet om når det ble slutt. Så jeg fikk ikke sagt noen ting. For du ser jo hvem som har makten, hvem som styrer narrativet. Og så får vanlige personer som meg ingenting jeg skulle ha sagt. Nei.
Så det er det perspektivet som man fremmer, og så vet mediene da at nei, her er det noen andre som er uenige i det, her er det noen som er en annen versjon av det som blir fortalt, men vi velger likevel å publisere det denne kjendisen sier, uten å egentlig la
motparten da, få noen mulighet til å svare og si at dette stemmer ikke. Ja, og det er veldig farlig. For det er jo mange kjendiser og politikere og store folk, ikke sant, med mye makt og mye ansvar. Og når de da er med folk som er vanlige, sånn som meg, og så kan de gjøre hva de vil egentlig med de folkene. De tar jo ikke ansvar, men de får jo ikke noen konsekvenser heller. De får jo bare styre narrativet. Så det er sikkert mange der ute, sånn som meg,
så sitter jeg nå og føler seg ganske dritt eller dårlig behandlet, eller uansett, og så får de ikke si noe om det.
Jeg tenker jo at det normale da ville kanskje vært å ikke publisere noe om det. Hvorfor publisere en versjon og så nekte den andre å komme til ordet? Det er jo, sånn jeg ser på det, ganske uredelig. Hvertfall når de har fått beskjed om at dette her, dette er ikke virkeligheten. Da kanskje man bare ikke sier noe da. Ja, heller det. Eller ikke skriver noe. Så tenker jeg at dette her er en privat versjon.
ting som ikke nødvendigvis trenger å bli fortalt i offentligheten. I hvert fall de som har vist hva folk legger ut på sine egne sosiale medier og sånn, det får vi være opp til hver enkelt. Ja, det kan de gjøre, men du trenger ikke å gå til seg og høre og fortelle om alt sammen. Du trenger ikke å gjøre det. Det er jo bare, men det er dessverre for mange folk som har makt som misbruker den makten.
Og da blir jeg egentlig bare skjønn hvis du skal misbruke den makten på den måten her, og ikke ta ansvar for noe, eller ikke bruke stemmen din til noe bra. Hvorfor får du lov til å ha en plass i rampelyset? Hvorfor får du lov til å stå på TV? Det skjønner jeg ikke. Jeg skjønner ikke det. For det som skjer er jo bare at flere mennesker blir såret, har det kjipt, og de bare går videre, som om ingenting. Det er ikke greit.
Jeg ser at mange av dere ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, klikk gjerne på abonner-knappen på YouTube, eller følge knappen på podcast-plattformene. Jeg setter også pris på stjernevurderinger.
På YouTube har jeg opprøyd ut ulike spillelister hvor episoden er kategorisert inn i temaer, slik at dere kan få høre mer av det som opptar dere. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller Vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte!
Nei, jeg skjønner at det er provocerende å se på, og sitte og ha en annen fortelling, og ikke få lov til å si sin versjon av det, og så er det noen som slipper unna med å komme frem med sin oppfatning av hva som har skjedd. Ja, og det er sikkert ikke den siste med den personen jeg var sammen med. Og det er kjipt, og da tenker jeg på dem.
I'm a girl's girl. Jeg vil jo at jenten skal ha det bra, damen skal ha det bra. Jeg synes det er kjipt at det er sånn her. At det liksom... Det er ikke bare min situasjon heller. Det handler ikke bare om kjendiser eller politikere heller. Dette skjer liksom i hele verden nå. Mann og kvinner sammen. Det er bare...
Jeg vet ikke, kviger noe mellom oss? Ja, kan vi ikke bare... Vi trenger jo både den feminine og den maskuline kraften, og vi må bygge hverandre opp og støtte hverandre. Vi kvinner må stå sammen, men samtidig så må vi spille på lag med bra menn. For det finnes...
idioter der ute som vi må egentlig prøve å advare hverandre mot. Å kunne si at jeg vil ikke anbefalt å bli sammen med den personen der. Og at mannfolk også. Ikke bare...
er buddies med mannfolk som ikke oppfører seg. Ja, virkelig. For selv om du ikke sier noe høyt som er feilt, hvis du er sammen med sånne mennesker, så er du også et problem. Hvis du ikke sier det fra å gjøre noe, når du er vittne til at andre menn, eller kvinner, ikke oppfører seg. Vi må jo på en måte...
Hva skal jeg si? Bidra til at vi skal ha et bedre samfunn å si fra når noen gjør urettferdig ting. Jeg fikk melding av en jente når jeg var sammen med han. Som er Girls Girls. De sier ifra om ting som ikke jeg vet noe om.
Så sier de ifra til meg, og da får jeg vite hva som skjer, eller hva han har gjort. Hva andre har opplevd, ja. Ja, rett og slett bare funnet ut av ting. Ja, uten å gå i detaljer. Ja, uten å gå i detaljer der. Men da blir jeg også veldig glad for å se at vi kan støtte hverandre der, og liksom advare litt. Ikke for å være en drittsekk, liksom, men for å være sånn «Det her er ikke greit, liksom, jeg ville bare at du skulle vite det». Det synes jeg er veldig bra.
Jeg synes vi bør gjøre det. Det er det jeg også vil med å være åpen på TikTok om han har vært sammen med meg. Jeg bare synes det er så viktig at vi tar vare på hverandre. Virkelig. Og så synes jeg det er trist, uavhengig om du er kvinne eller mann, når du går i et destruktivt mønster og så hverandre. Da har du det åpenbart ikke bra selv.
Og det er jo veldig trist. Jeg går ikke rundt og hater på mennesker som har gjort meg ondt. Det gjør jeg ikke. Dessverre. Jeg skulle ønske det. Det er jo nesten lettere. Ja, bare være sånn, fuck det liksom. Men jeg klarer ikke det. Da begynner jeg å analysere. Hvorfor har du det sånn? Hva har du gått gjennom? Så begynner jeg å ha forståelse for det. Hva er det trist at du har det sånn? Hvordan skal du komme deg ut av den der greia der? I don't know. Jeg synes det er trist. Nei.
Ja, men det er jo det vi kvinner kanskje kan ha en tendens til å gjøre også, at vi skal liksom redde. Ja, morsynsting. Ja, ikke sant? Og de som kanskje ikke behandler oss så bra, så unnskylder vi dem for å ikke behandle oss så bra, fordi vi tenker at «Nei, men det er jo synd på den andre».
Men så er det jo litt det, hvor går grensen for hvor mye man skal tåle selv da, før man skal sette noen grenser for seg selv. Det er jo veldig sånn fort gjort å unnskylde den andre for ting vi selv blir utsatt for, og det kom veldig tydelig frem i den episoden jeg hadde med Tina Grahn, som har en egen podcast også om det med kvinner som blir utsatt for vold av menn, og hvor hun...
Jeg har snakket med veldig mange andre, også kvinner som har blitt drept, hvor hun snakker med de etterlatte etter et drap. Sånn at det er jo ganske sånn,
typisk kanskje oss kvinner å finne oss i litt mye enten fordi vi er redde, men også noe som er veldig viktig som vi ikke må glemme, det er ikke bare det å være redd det er også det at du syns synd på den andre som utsetter deg for alt mulig drit og unnskylder det og så kan man begynne å tvile litt på sin egen virkelighetsoppfatning
Hvis den andre har en helt annen oppfatning av hva som faktisk er virkeligheten, og manipulerer og driver med litt sånn gaslighting, nå skal jeg være veldig forsiktig, for nå aner jo ikke jeg hvordan det har vært i ditt forhold, men bare sånn generelt i forhold som er destruktive, så er det veldig typisk. Det er veldig typisk. Det kan skje, ja. Man går rundt og bare undrer.
Er de tankene her, er det mistanke noe? Er det ekte, eller er det bare jeg som overtenker det? Man blir jo veldig sånn, uten å google, jeg bare sånn, hva har jeg tenkt på det? Ja, ikke sant? Ja, du føler deg litt gal, men vi har jo også en tendens til å
Ikke bare det mors instinktet, men også tenke sånn, ok, kanskje jeg annerledes. Kanskje jeg er den som kan redde denne personen, eller forandre denne personen, kanskje. Ja, riktig. Og så skjønner man bare til slutt at, nei, du kan ikke gjøre noe. Det er den personen som må gjøre det selv.
Du får ikke gjort noe til noen som ikke har lyst på hjelp. Du får ikke gjort noe til noen som ikke vil hjelpes, på en måte. Nei, men da er det jo også bra å bruke TikTok og sånne ting, så man kan høre andres fortellinger, så kan man jo se, kjenner jeg meg igjen i dette? Er det noe av det noe lignende jeg opplever? Men så kan man jo også gå i den fella og tro at alt den andre gjør er å manipulere, og så kan det være at det ikke stemmer i det hele tatt, ikke sant? At man tolker alt i retning av at, å, stakkars meg, og
å gå i offerrollen som kanskje ikke er så sunt det heller, så det er jo viktig å finne en balanse der, men jeg tenker jo likevel at det fellesskapet kvinner kan ha er veldig bra og viktig. Ja, og det er det jeg ser de etterkant av det jeg har lagt ut og alt, og det har vært et veldig bra nettverk, eller folk liksom. Veldig bra dame. Så det setter jeg veldig pris på. Også veldig kjipt selvfølgelig at jeg har fått meldinger av folk som har gått gjennom det samme.
Men det er vel i hvert fall sammen om det. Det står man ikke der alene. Jeg var på et arrangement, Mimosa Collective, som var veldig fint, hvor vi snakket om disse tingene. Hvordan det er å bli utsatt for menn som ikke er ordlete, og hvor det er veldig destruktive forhold, og hvordan håndtere det. Men også litt sånn,
hvordan man blir møtt også i hjelpeapparat og sånne ting at man må ha kanskje litt mer kunnskap om det men jeg tenker jo at vi må være forsiktige med å snakke for mye om det her nå sånn at ikke folk tolker ting feil eller misforstår det vi snakker om men det er jo ting som man må være litt forsiktig med også sånn at man ikke sprer
ubegrunnet anklager og sånne ting uten å liksom Ja, man skal tenke nøye gjennom hva man legger ut, og det skal ikke være ting som ikke stemmer. Det er jo skadelig uansett. Når man legger ting på sosiale medier så må man være forsiktig. Man har jo et ansvar også, ikke sant? For måten
altså, til dels hvordan det kan bli tolket og sånn, men samtidig så har jo hver enkelt også rett til å fortelle sin historie, sine opplevelser, så kan folk tenke hva de vil om det, men man kan tenke at hun er en sjalu ekskjæring som bare
skaper problemer for meg, og som egentlig bare ønsker hevn. Det finnes sikkert kvinner som holder på sånn også, ikke sant? Ja, hundre prosent. Selvfølgelig gjør det det. Ja, så man må være litt forsiktig med å blindt bare stole på alt, men samtidig så tror jeg ikke det er så...
Hva skal jeg si? Jeg tenker at det er ganske stor terskel å tørre også å si noe, tenker jeg. Ja, for det er ikke en behagelig posisjon å være i, for min del. Å legge ut det her, legge ut. Det er det ikke. Det er ikke gøy å være kjent for ho som har gått gjennom det. Absolutt ikke.
Jeg vil ikke være kjent for det. Jeg vil ikke være kjendis uansett. Men hvis du skjønner hva jeg mener. Så det er ikke en gøy posisjon. Men jeg tenker det er viktig. Jeg har jo tre jenter selv. Jeg vil være et forbilde for dem. Og jeg synes det da er viktig å være åpen om disse tingene her. For å kanskje liksom...
Gi dem en bedre sjanse til å være med bedre menn eller andre da. Ja, altså vi vil jo at vi skal leve i et samfunn som er bra for barna å vokse opp i. Et samfunn som er trygt og det å snakke åpent om vanskelige ting, sånn at vi kan få gjort noe med et samfunnsproblem
Vi lever jo i et samfunn hvor kvinner er mer fri enn veldig mange andre land, og hvor vi har rettigheter, og hvor vi kan stå opp for oss selv. Men vi skal jo ikke stikke under en stol at vi som kvinner likevel er mer utsatt, fordi vi er fysisk svakere.
Vi kan sitte og være i destruktive forhold, og det kan menn også. Menn kan jo være i veldig destruktive forhold som de ikke kommer seg ut av, fordi en kvinne kan ta på seg offerrollen og være kjempetoksisk, og komme med falske anklager og sånne ting. Det finnes jo de også, men likevel må man jo kunne klare å ha to tanker i hodet samtidig.
å høre på de som har fortellinger som ikke er så ordentlige, og at vi kvinner støtter hverandre. Ja, og så er det ikke det litt på sosiale medier med sånne der jeg mener kvinner er bedre enn menn. Ja, da bidrar du til mannehatt, og det er heller ikke bra. Nei, det er ikke bra. Det er litt humor da, fordi vi har så mange podkaster der ute nå, der mannfolk sitter, spesielt i USA, sitter og snakker. Hele podkasten handler om hvordan
dårlig og dum i dame og liksom det er så drøyt liksom jeg vet ikke om noen podcaster der dame sitter og snakker bare drit om menn på en måte så jeg føler at sånn, ok, en vits i nyene er greit men jeg skjønner jo, men samtidig så bryr jeg meg masse om mannsykiske helse også, liksom på mannedagen det er jo kvinner som regel som bryr seg mer om mannedagen enn dem for eksempel, vi bryr oss jo masse vi gjør jo det
Men det er også vanskelig å hjelpe noen som også skader oss, eller ikke vil ha hjelp, eller tar imot hjelp. Det er også det med at menn tar livet sitt i høyere grad enn det vi gjør, men de søker jo heller ikke helsehjelp i nærheten av like mye som vi gjør. Så det er liksom, jeg vet ikke hvordan man skal endre på det, men demmes frustrasjon for demmes plassering i samfunnet nå, det går mye utover oss også. Og det er jo vanskelig da for oss å skulle stå på demmes side og støtte dem.
Det er jo det, selv om vi vil. Ja, og vi har faktisk, jeg har hatt en annen gjest, hvor vi har snakket om mannfolk, og hvordan hjelpe mannfolk til å få det bedre, kanskje også uten disse helsetjenestene, for det passer kanskje ikke helt for en del menn, det er kanskje ikke der man får den hjelpen man trenger for å ha det bra.
Hun heter jo Ragnhild Haugset, hun som var her og snakket om det. Så jeg tenker jo alt er viktig samtidig da, ikke sant? Det er viktig å hjelpe menn, og det er viktig å hjelpe kvinner. Og vi må komme nærmere hverandre, vi må utfylle hverandres maskuline og feminine kraft. Vi må støtte hverandre, mannfolk må bidra til å si fra når andre mannfolk er idioter. Vi kvinner må også støtte kvinner.
hverandre, men samtidig si fra når en kvinne oppfører seg toksisk og manpulerer og er skikkelig kjerring det må vi også ta på alvor sånn at det er ikke enten eller ja takk begge deler, tenker jeg Ja, hundre prosent, det er like viktig og så funker sikkert forskjellige hjelpemidler til forskjellige kjønn, ikke sant? Kanskje guttene trenger retreat i skogen Ja
Bare gå ut og fiske litt, så kanskje ting ordner seg. Jakte litt, liksom. Gjøre det de gjør. Bare få kjenne på sin maskuline kraft også. For jeg tror at vi blir fratatt litt av det. Tenk på oppveksten oppå skolen og sånt. Oppfølge deg mer som jentene. Hvis du får beskjed om det hele tiden, så er jo ikke det noe ålreit for en mann, tenker jeg. Da kan man jo bli bitter når man blir eldre. Det er akkurat det som vi må på en måte... Ja, vi må ha like stilling, for vi er like mye verdt.
Men vi må også anerkjenne at vi er to forskjellige kjønn, med to forskjellige verdier, eller sånn
behov, liksom. Vi er ikke like. Nei, det er ikke det. Vi har forskjellige behov. Ja, vi må forstå det, liksom. Du kan da like stilling uten at vi trenger å gjøre alt likt. Helt enig med deg. Og det har jo også jeg snakket med Jimmy Vesterheim om. For det er litt det vi har ulike behov, og det må vi jo anerkjenne, og det er det som egentlig er lik stilling, tenker jeg. At vi bygger på hverandres styrker, egentlig. Ja, og som
Men samtidig må vi også slutte å la drittsekene av både kvinner og menn ha en plass i media. Ja, ja. Ja, for jeg synes bare sånn det er bare, man må bare undersøke hvor mye makt man har. Bare til og med jeg med min lille følgerskade har liksom en stemme.
Og jeg har lyst til å bruke den til noe bra. Ja. Virkelig. Det synes jeg alle som har en stemme bør ha som verdi. Virkelig. Gjør noe bra der ute. Og det er det jeg også ønsker, selv om jeg blir anklaget for å ikke ha det som intensjon å ønske. Jeg ønsker at vi skal leve i et trygt og bra samfunn hvor
Hvor vi hører på hverandre, hvor vi støtter hverandre, videre på min måte til at samfunnet blir bedre, og at barna som vokser opp i dag får en bra verden å leve i. Du kan jo ikke vinne uansett. Ja.
Det er alltid noe som er hatt på deg. Ja, ja, ja. Herregud. Uansett. Jeg er jo sånn, hvis du er i det offentlige rampelyset, så må du jo også tåle at folk blir irritert på deg og forbanna og tillegger deg holdninger og meninger og intensjoner som du ikke har. Er du med på leken, så må du tåle steken. Så jeg sitter ikke her og
ta på meg off-rollen, liksom. Jeg tåler det, men... Folk tror de kjenner det, bare at de ser, ikke sant? Det du legger ut, de er bare sånn, ja, jeg vet hvordan hun er. Ja, ja. Typisk sånn kjæring hun er. Ja, den er typisk. Typisk. Ja. Vi var sånn sammen med folk, jeg har brukt mye mot meg, typisk, hun har lyst til å bli kjendis. Jeg var sånn, nei.
Herregud. Nei, altså jeg har ikke noe mot å bli kjendis, men det er ikke det som er liksom hovedmotivasjonen. Men da jeg var barn, så skulle jeg bli superstjerne. Sånn at det er ikke helt fjernt for meg å tenke det at det hadde vært gøy å være på reality. Nei, men det er jo ikke noe galt heller. Når folk bruker det som en insult, at du vil bli kjendis, så får du forstå at jeg vil ikke det, men hvorfor er det en insult? Ok.
Ok, la oss si at jeg hadde lyst til det da. Hvorfor er det galt? Det kan jo ikke være galt med det. Men man får jo kritikk for alt. Jeg har fått kritikk for at jeg har lagt ut ammebilder for eksempel. For det ville få bort det tabuet med å amme i offentlighet. For det er så mange som kommenterer på det. Og går inn på do og gjør det.
Det er en pupp, liksom. Det er seriøst bare en fett klump med melk. Sånn, ro det ned. Det går bra. Ja, ikke sant? Og hvorfor skulle det? Altså, det er jo det mest nydelige i hele verden, er jo en baby og en mamma, på en måte. Det er akkurat det. Altså, den spiser jo bare. Det er jo... Jeg har fått masse kommentarer på det der. Altså, det er sånn, wow, så fantastisk. Men også sånn, gud, hvorfor legget du det ut? Det der skal du gjøre alene. Hvorfor sånn? Hvorfor vet ikke vi laget det her? Samme for fødevideoen. Så folk har
Jeg har liksom kommet med kommentarer som «Hon er obsessed med fødsel og amming». Ja, men det er det nydeligste i hele verden, så hvorfor ikke? Det må være lov. Og så bare sånn «Ok, jeg vil heller bruke den stemmen jeg har på å snakke om fødsel og amming da». Så det er min kjerneverdi. Og det synes jeg er fint. Det er kjempebra at vi har forskjellige ting vi kan bruke stemmen vår på.
Hvis folk ikke er interessert i å se det, så får de la være å følge deg da. Hvis noe er dypt, liksom. Bare scroll videre. Bare scroll videre. Ja, men det må jo dere, din generasjon, bli flink til da. Men man blir jo trigget sikkert hvis det er noe som er ubehagelig for andre. Så sitter han på sånn anonyme kontoer på TikTok, men uten profilbilde. Ja, og hater.
Og nå er det jo store diskusjoner i mine TikTok-videoer av det jeg har lagt ut. Jeg kan vel si det her. Jeg gikk nylig gjennom en abort.
Og du skal se hvor trygge folk blir av det også. Det er de anklager deg for de sykeste ting. Du er en morder, liksom. Sånne type ting. Ja, det er mye følelser i den debatten der. Ja, men uansett. Så det å gå på nettet og skrive sånne ting til folk, det synes jeg er ganske sykt. Du er en morder. Uansett så er det jo vanskelig å gjennomføre noe sånt, og så skal man få kastet mot seg sånne
hva skal jeg si, altså at du er en ond person, at du har drept noen liksom, det er klart at det må være helt forferdelig. Ja, men man må ha som du sier, er du med på leken? Må du tåle sneken? Ja, det er det. Når man går ut med noe sånt offentlig, så er det jo selvfølgelig noen som skal ha meninger om det. Folk har jo meninger om alt, aldri legger ut. Så det må man jo også tenke på før man legger ut noe, at ok, det kommer tok
Du kommer til å trygge noen, noen kommer ikke til å like det, og ha meninger om det. Og det er jo baksiden da, ved å ta ting offentlig da. Ja, hundre prosent. Men det hjelper i hvert fall å legge ut ting etter det er vel gjennomtenkt.
Jeg legger jo ikke noe ut i hast, eller i affekt. Nei, og det er jo noen som gjør også. Og angriper veldig etterpå. Så det er jo kanskje lurt også å tenke litt over hva man legger ut. Ja, man har jo selvfølgelig lyst til å legge ut ting i affekt, for hvis du er sint eller noe.
Det er ikke lurt. Jeg har jo en advokatmor, vet du. Så jeg har lagt en ting eller to. Jeg husker å legge ut sånne usakelige greier. Så det hjelper jo på en måte å tenke gjennom ting. Ja, for det er jo noen som mener at dere deler jo alt for mye personlige ting og sårbare ting og at det også kan være negativt da. Ja, og det kan det helt sikkert. Altså, ja, selvfølgelig. Du har jo de som snapper alt de gjør hele tiden.
alle datene de er med på, alt i detalj jeg vet ikke hvor bra det er jeg vet ikke, jeg aner ikke, jeg kunne ikke gjort det selv på en måte folk mener jo for eksempel at jeg kjenner meg fordi det jeg legger ut på sosiale medier, men keep in mind jeg legger ut noen få innlegg i måneden ja det er noen i måneden i det hele tatt liksom
Så, nei, jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvor bra det er. Nei, ikke heller. Nei, jeg tror det var en periode hvor jeg snappa veldig mye, men det var jo til mine nærmeste venner, ikke sant? Så det var jo på en litt annen måte, men
Jeg lurer jo på om det, for noen da, så tror jeg det kan handle om et sånt behov for bekreftelse, ikke sant? At det er noe sånn dopamin også ved at man får likes og tilbakemeldinger på ting man sier og gjør og legger ut og sånne ting, og det også kan jo kanskje være litt destruktivt. Så kommer det liksom an på motivasjonen som ligger bak at man gjør det da. Ja, jeg tror bare man blir mindre og mindre kritisk på hva man legger ut selv ved tida. Hvis du ser at du forfølger deg, eller du liksom, du har en makt da,
Så slutter du bare å bry deg kanskje. På et tidspunkt. Det er litt sånn med penger også. Og kjendestatus. Du liksom har all den makten her. Da slutter du å liksom. Kanskje du blir mer kynisk da. Eller du blir jo det. Rett og slett. Ja, da blir du nummen rett og slett. Og ikke, ja. Og det er nok ikke så veldig sunt, nei. Nei, det er ikke det. Det går utover alle rundt deg. Og deg selv.
Ja, for det er noen som deler veldig mye om barna sine og sånt også, og det merker jeg at det blir litt sånn ...
For barna er jo ikke gamle nok til å egentlig selv bestemme hva som legges ut om dem til hele verden. Ja, det er også en stor debatt. Jeg deler jo ungene mine på sosiale medier. Men jeg deler aldri info om dem. Ever. Om noe. Om de er syke, eller hvordan barnehagen den går i, eller hvordan skal... Ingenting. Ingen vet noe om ungene mine. Jeg legger ut videoer der vi...
Det er fiks og varidemis. Eller vi har nok hatt tullet. Men jeg vil ikke at folk skal kjenne ungene mine. Nei, for det er en balanse der, ikke sant? For når det blir for mye å...
Og kanskje litt for privat. Folk som liksom... Nei, de er styrt narre av barna sine. Skremmer dem og pranker. Og så kan de ikke legge et bilde av ansiktet. Men likevel fortelle all info. Om det. Om ungen. Men bare fordi de ikke viser ansiktet. Så er det greit. Så jeg skjønner ikke helt. Nei. Hva som er greit og ikke, på en måte. Jeg gjør det som føler det er riktig for meg. På en måte. Ja, og det er jo dine barn også, ikke sant? Så du har jo på en måte... Det er jo du som bestemmer over dem. Sånn at du...
Frem til de 18 år, så er det jo du som tar beslutninger på vegne av barna dine. Ja, men så vil jeg jo være forsiktig. Det er derfor jeg ikke vil dele personlig info om dem, for eksempel. Men artige videoer, eller bilder der de smiler, ja, det synes jeg er greit. Vi bor i lille Norge, liksom. Ikke noen bilder av dem i bleie, eller noe sånt. Nei, ikke sant. Det gjør jeg ikke.
Med unntak av når de var baby-baby. Baby-baby. For de fikk ansiktsstrekk av det sine. Sånn liksom. Men også når de blir større, så påstår de mindre og mindre. Her har jeg gjort det bare helt naturlig også. Ja. Så man beskytter dem jo også, på en måte. Ja, det er jo selvfølgelig mange som tjener penger på de unge.
Selvfølgelig. Jeg vet jo det når jeg er gravid også, at du får en høye vis med folk som har lyst til å gi deg ting som du skal reklamere for. Ja, sånn ja. Influenser. Gud, det er mye penger å bare påbudde unger. Ja, ikke sant? Så det er liksom det. Hva er også intensjonen med det? Er det for å tjene penger på at man har barn? Ja, men jeg tror man bare fokuserer på unger. Jeg vokste opp uten en pappa i stedet.
Og jeg tror det viktigste du kan gjøre er å bare være en god forelder. Og hvis det er din første pri, så går det bra. Men så har du jo folk som bare
ikke bry seg på den måten som min pappa for eksempel sorry dad ja, det er det i skjutsen det er litt kjipt å tøyse med sånt men det er jo man må faktisk ha litt humor på det i hvert fall jeg har humor på litt sånn mye ting jeg må det to get through the day jo jo, men det er greit det ja, nei nei, jeg har jo kontakt med faren min en gang i året så det går bra ja
Ja, nei, men det har jo vært interessant å snakke med deg i dag. Så har vi jo liksom fått snakket om litt andre temaer
På en litt annen, hva skal jeg si, litt sånn motvekt til Elias Omberg sine perspektiver. Ikke direkte, for jeg vet at han er en veldig fin fyr og ikke har noe, altså, mener alt det han ble anklaget for, da. Ikke sant? Men jeg har hørt at han, altså, han snakker jo igjennom Jordan Peterson.
Ja, ikke sant? Jeg er jo et av hans forbilder. Ja, jeg vet det. Han sa det. Og jeg også synes jo at Jordan Peterson kommer med mange bra perspektiver og sånt, og så kan han gjøre og si ting som jeg ikke synes er så bra. Sånn er det i dagens samfunn. Men det er noe bra om man kan ha lov til å si ting da, synes jeg. Det synes jeg er veldig viktig.
Nå har du lov til å si og mene som man vil. Ja, det er veldig viktig. Så lenge det er gode folk som har en stemme
Så synes jeg det er best, på en måte. Ja, men selvfølgelig, idioter har jo også ytterliggjort frihet, så de kan jo si hva de vil det også. Så må vi jo bare si imot, da. Og være saklig, ikke sant? Ja, og tørre å stå opp mot dem. Selv om man bare er vanlige folk. Det er viktig. Veldig tøft. Være ærlig, autentisk, genuin, ekte. Si fra når noen...
gjør noe ugreit og samtidig
og respekt for at vi er uenige om ting. Ja. 100 prosent. Helt enig. Ja, er det noe mer du vil si nå, før vi runder av denne praten, Andrea? Nei, ikke egentlig. Det har vært veldig koselig å være her. Det er jo veldig bra å ha en podcast der folk kan dele mye forskjellig. Det er veldig viktig. Vi har for lite av det, føler jeg. Det er jo skummelt.
å si ting som ikke er større for eksempel historiemedier det er jo skummelt det er jo det du blir jo også
Det blir jo angrepet da. Sånn er det bare. Det skummelt å stå imot folk med makt, rett og slett. Det er det. Det er ikke gøy, men det er viktig. Jeg synes det er bra at folk gjør det. Så nei, people be good. They're good people, rett og slett. Støtt hverandre. Ja. A girl's girl. Ja, vi må være det, vi damer. 100%. Vi må det, med mindre vi er dritsekke.
Of course. Vi må avsløre de damene som ikke fortjener den fetten. Ja, hundre procent. Vi må begynne å se litt dypere enn bare overflaten. Det må vi. Men ja, ikke vær redd for å si fra.
Det er utrolig. Du kan være livredd for å gjøre det, og så sier du det høyt, og så kommer det ufattelig mange som er enige med deg. Ja, for det er liksom sannheten setter deg litt fri da. Det gjør det. Hvis du tør å stå opp mot urett, hvis du tør å si fra om ting, så er det også ofte veldig mye støtte å få fra andre som kan kjenne seg igjen. Og det er jo veldig, veldig fint da, synes jeg. Ja, og jeg har lært at det finnes nesten ingen unike opplevelser.
Så hvis du sitter med en opplevelse du føler deg helt alene om, skal jeg love deg, er så mange der ute som har sikkert opplevd akkurat det samme. Så bare del det, snakk høyt om det. Don't be afraid. Nei, for hvordan kan du tro at det bare er jeg som opplever dette? Og så er det jo litt sånn at andre tør jo kanskje ikke si noe før noen allerede har sagt det. Og så spørs man, åja, shit, jeg også føler det sånn.
Og så føler man seg jo, kommer man jo nærmere andre mennesker, man kan dele erfaringer og kan støtte hverandre. Det er så viktig og så bra. Ja, det er det. For ellers er det sånn, den eneste måten jeg tror du kommer deg gjennom livet uten hat, det er hvis du er helt nøytral til alt, ikke sier noen meninger. Men en gang du har en mening og tør å si det høyt, da får du liksom også litt stempel på det. Men jeg tror det er bra. Det er bra at du går litt inn i dypet og inn i deg selv. Liksom, ja, gå litt dypt da.
Da utvikler det deg som menneske. Kanskje du plutselig klarer å sette grenser mer. Utvikler deg selv som person. Så kommer du gjøre det veldig godt. Og alle rundt deg godt. Tusen takk for det. Og så får du tusen takk for at du ville komme hit til å snakke med Silje. Ja, det var koselig.