SmS#76 Sløseriombudsmannen Are Søberg om klimasløsing, bistandskorrupsjon og palmeolje-skandalen
Silje Skjevig samtaler med sløseriombudsmannen Are Søberg om klimapenger, palmeolje- og frityroljefusk fra Kina, klimakvoter fra Usbekistan, byråkratisering i helsevesenet, absurde regler (strutstransport, garasjer i Tromsø) og Debatten-episoden om Danby Choi, ytringsfrihet og drapet på Charlie Kirk.
00:00
Regler for dyretransport er strengere enn for mennesker, noe som illustrerer absurd byråkrati i politikken.
00:52
Podcasten diskuterer strutsers rettigheter og på humoristisk vis utfordrer bruken av ressurser i samfunnet.
05:59
Podcasten diskuterer hvordan klimakvoter og alternative drivstoff som frityrolje kan påvirke Norges klimaregnskap, med utfordringer i effektivitet og troverdighet.
14:49
Norsk klimapolitikk omhandler kostnader og effektivitet, med diskusjon om metanhemmere og globalt ansvar for utslipp.
31:06
I Norge er høy pengebruk i krisetider kontroversielt, da det kan oppfattes som korrupsjon til tross for offentlig legitimitet.
Transkript
Nævnt i episoden
Are Søberg
Sløseriombudsmannen og gjest i podkasten, tidligere innom.
Silje Skjevig
Programleder og psykologspesialist.
Danby Choi
Ytringsfrihetsforkjemper omtalt i debatt om Subjekt og trans-debatt.
Subjekt
Nettavis omtalt som viktig for ytringsfrihet.
Debatten (NRK)
TV-debatt ledet av Fredrik Solvang, hvor Søberg ble avbrutt.
Fredrik Solvang
Programleder for Debatten.
Eivind Trædal
MdG-politiker som kritiserte Søberg i Debatten.
Mads Marsdal
Forfatter, redningsaksjon for Manifest, anklaget for medieoppslag mot Choi.
Charlie Kirk
Amerikansk konservativ aktivist skutt og drept i Utah.
Utah
Fylke i USA hvor Kirk ble drept; Silje bodde der.
Elon Musk
Omtalt for kutt i USAID; Søberg sammenlignet humoristisk med ham.
USAID
Amerikansk bistandsorganisasjon som ble vingeklippet av Musk.
Jens Stoltenberg
Omtalt for kritikk av klimaindustrielt kompleks og biodrivstoff.
Palmeolje
Biodrivstoff-skandale som ødela regnskog, nevnt som klimasløsing.
Kina
Eksporterte 'frityrolje' som egentlig var palmeolje; svindel avdekket i EU.
Usbekistan
Norge kjøper klimakvoter av usbekisk diktator.
Nasjonalfondet for klima
Klimafond som delte ut 9 milliarder, omtalt som ineffektivt.
Øystein Sjøli
Økonom som anslår klimakostnader til 175 milliarder årlig.
Marielle Dahlin
MdG-stortingsrepresentant, tidligere kirurg, kritiserte byråkratisering.
Helseplattformen
Journalsystem som skapte store problemer på St. Olavs hospital.
St. Olavs hospital
Sykehus i Trondheim, direktør opplevde maktløshet ved systeminnføring.
Tromsø kommune
Bygde garasjer til 5,5 millioner med porter for smale til kommunens biler.
EU
Kilde til 600 regler i kø, regulering av vifter og prydfisk.
E24
Skrev om besvimelser på overfylte tog.
Anders Breivik
Nevnt i diskusjon om ytringsansvar etter 22. juli.
Michael Moore
Innviteres foredrag ved universitetet i Utah i 2005.
NHO/LO
Omtalt for å ha overkjørt politikere i biodrivstoff-saken.
Dagsavisen
Avis omtalt i diskusjon om medier og holdningsforskjeller.
Filter Nyheter
Mediehus med redningsaksjon, omtalt i mediekritikk.
Deltagere
host
Silje Skjevig
guest
Are Søberg
Point
Korrupsjon betyr egentlig at noe er ulovlig, men i Norge er de tingene som kalles korrupsjon i andre land lov å gjøre åpent.
Et provoserende og interessant perspektiv på hvorfor Norge regnes som lite korrumpert.
I dagens samfunn virker det som om folk mindre og mindre klarer å tenke selv – vi har en regel for alt fordi toppen ikke har tillit til bunnen.
Kjernebudskapet i episoden om regelstyring og tillit.
Hvis målet er å spare mest mulig penger, kan vi ende opp med å bruke mye mer fordi det skjer flere feil.
Gjestens poeng om at billigst mulig ofte blir dyrest.
Uansett hvor mange milliarder vi bruker, tror jeg ikke vi får gjort en dritt med klima – Norge står for 0,11 prosent av de globale utslippene.
Kontroversiell påstand fra gjesten om nytten av norsk klimapolitikk.
Jeg tror behandling av barn med kjønnsdysfori og måten vi snakker om kjønn i dag, vil bli et mørkt kapittel i vår historie, sammenlignbart med lobotomien.
Sterkt og omstridt utsagn fra verten Silje.
Debattredaktører og medier har også en slags algoritme – noen bestemmer hva som skal prioriteres opp og ned, også i gammelmedia.
Godt poeng om at klaging på algoritmer ikke bare gjelder sosiale medier.
Det er færre som dør av klima nå enn før, og det må vi bare glede oss over.
Referanse til statistikk presentert av Ole Øystli om klimarelaterte dødsfall.
Hver gang det er en krise, eskalerer pengebruken – og vi går aldri ned igjen i den etterpå.
Om statsbudsjettets vekst gjennom finanskrisen, flyktningkrisen, koronakrisen og Ukraina.
Påstande
E24 skrev om at det har vært mye besvimelser på tog i sommer, knyttet til dårlig luft og varme.
Referanse til en mediesak som kan sjekkes.
Det finnes i norsk lov egen paragraf om transport av strutser, som blant annet gir strutsen rett til å ha med seg en venn, og som begrenser hvilke kjønn vennen kan ha.
Lovhenvisning som kan kontrolleres mot regelverket.
USAID, den amerikanske bistandsorganisasjonen, har blitt kraftig redusert under Elon Musk.
Kan sjekkes mot nyhetsdekning fra 2025.
Jens Stoltenberg nevnte obligatorisk biodrivstoff og det klimaindustrielle komplekset i sin selvbiografi etter at han gikk av som statsminister.
Kan sjekkes mot Stoltenbergs bok.
Etterforskere i EU har funnet ut at brukt frityrolje importert fra Kina til Europa i noen tilfeller har vært vanlig palmolje med nytt etikett.
Refererer til en EU-etterforskning som kan sjekkes.
Norge har begynt å kjøpe klimakvoter fra Usbekistan som de første kjøpene fra en pott på rundt 8 milliarder kroner.
Kan sjekkes mot regjeringsvedtak og klimafondsdokumenter.
Usbekistan har blitt anklaget for slaveri i statlig jordbruk, og den usbekiske diktatoren skal ha bygget seg en hytte for rundt en milliard kroner.
Påstander som kan sjekkes mot dokumentasjonsprosjekter og mediedekning.
Forskning viser at metanhemmere i dyrefor virker dårligere enn antatt, at kuene spiser mindre og produserer mindre melk, ifølge en dansk studie.
Vitenskapelig påstand som kan sjekkes mot publiserte studier.
Øystein Sjøli har beregnet at det å nå klimamålene vil koste minst 175 milliarder kroner årlig, som tilsvarer rundt 8 prosent av statsbudsjettet på 2200 milliarder.
Kan sjekkes mot Sjølis offentliggjorte regnestykker.
En økonom på en debatt med miljøministeren anslo kostnaden ved klimamålene til 45 milliarder kroner årlig.
Kan sjekkes mot debattreferater.
Norge kuttet rundt 12 prosent av utslippene fra 1990 til 2025, og målet er 70 prosent kutting innen 2035.
Kan sjekkes mot SSB og klimamåldokumenter.
Norge og EU til sammen står for rundt 7 prosent av de globale utslippene, og Norge alene for rundt 0,11 prosent.
Kan sjekkes mot globale utslippsdata.
Norge har i dag rundt 5,5 millioner innbyggere og bruker 579 milliarder kroner fra oljefondet.
Klima- og miljødepartementet med underliggende ordninger koster over 20 milliarder, og i 2025 ble 9 milliarder overført til et klimafond, redusert til 7 milliarder i 2026.
Budsjettall som kan sjekkes mot statsbudsjettet.
Stoltenberg har kuttet overføringene til klimafondet og sagt at det ikke er politikernes jobb å velge vinnernæringer.
Kan sjekkes mot uttalelser fra statsministeren.
Tromsø kommune brukte 5,5 millioner kroner på fire garasjer med garasjeporter på 223 centimeter, mens hjemmetjenestens biler er 225 centimeter brede.
Lokal sak som kan sjekkes mot mediedekning.
Marius Dahlin fra MDG, en tidligere kirurg, spurte helseministeren fra Stortingets talerstol om overbyråkratisering i helsevesenet, og helseministeren svarte at alle fagfolk han møter sier det samme.
Kan sjekkes mot stortingsoverføringen.
Direktøren ved St. Olavs hospital i Trondheim fortalte at hun ble pålagt å implementere helseplattformen uten å kunne si noe om det, og systemet hadde skapt lignende problemer i Danmark og Finland.
Kan sjekkes mot NRK-debatten og dekningen av helseplattformen.
Høyre hadde før valget et forslag om at hver ny regel skal innføres skal to regler kastes ut, og det lå over 600 EU-regler i kø for innføring i Norge, inkludert 60 regler på én dag.
Kan sjekkes mot Høyres program og EØS-notiser.
Norge har blant de aller laveste antall dødsfall i trafikken i verden, og norske trafikklærere er blant de best utdannede, men må jevnlig på langvarig videreutdanning.
Kan sjekkes mot trafikksikkerhetsstatistikk og regelverk for trafikklærere.
Forskning viser at gutter i gjennomsnitt er bedre enn jenter på mentalt rotasjon av gjenstander og på å finne frem i labyrinter uten landemerker, mens jenter er like gode når de kjenner igjen steder.
Vitenskapelige påstander om kjønnsforskjeller som kan sjekkes mot publiserte studier.
Silje var gjest i Dagsnytt Atten etter at programmet hadde en hel episode om Danby Choi, og hun mener motstandere avbrøt henne omkring 10–20 ganger.
Debatten kan ses og antall avbrytelser kan telles.
Marius Marsdal og Manifest har hatt en redningsaksjon for å skaffe penger, og Filter Nyheter har hatt lignende aksjon.
Kan sjekkes mot dekningen av disse organisasjonenes økonomi.
Charlie Kirk ble skutt og drept ved et universitet i Utah, hvor gjesten tidligere bodde i nærheten og hvor Michael Moore fikk snakke i 2005.
Kan sjekkes mot nyhetsdekning; Micheal Moores besøk kan kontrolleres.
Mistenkte for drapet på Charlie Kirk har vært tatt, og det antas at handlingen var godt planlagt.
Kan sjekkes mot nyhetsdekning og politiuttalelser.
Silje bodde i Utah og har vært på det universitetet hvor Charlie Kirk ble skutt, som var naboskolen til der hun bodde.
Biografisk opplysning fra gjesten.
Norge står for 0,11 prosent av de globale CO2-utslippene, og rundt 140 land i Parisavtalen har ikke forpliktet seg til kutteutslipp i samme grad.
Tolkning av Parisavtalen som kan sjekkes mot avtaleteksten.
Det finnes ventelister over hele Norge for å få kjøretimer.
Kan sjekkes mot rapporter om kjøreskolekapasitet.
I det private trenger man ikke sertifikater for å bruke enkelte bygningsmaskiner, men i firma må man være sertifisert og gå på kurs.
Kan sjekkes mot norske sertifikatsregler.
Loader
Det var E24 som skrev om at det har vært mye besvimelser på tog. Da har jeg vært ganske tett med folk på tog i det siste. Mange som har besvimt av dårlig luft og varme på tog i sommer. Så var det en morsom journalist som skulle sjekke om det var noen regler for dette. Nei, det er det ikke. Du kan bare mose så mye folk inn som mulig.
Men hvis du skulle transportere dyr, dyrene har mye sterkere rettigheter. Og det leste jeg loven for det. Det var til og med egen paragraf for «transport av struts har vi mye». Er det en stor business i Norge å transportere struts? Jeg vet ikke, men det har vi da egen paragraf for.
Det er ikke min hjertestak at strutsen skal ha det vondt, og det er fint at noen tenker på strutsen, men er det her noe jurister og politikere skal bruke tid på da? Og da var det da regel om at hvis du som syskastran supporterer en struts i Norge, da er strutsen rett til å ha med seg en venn. Den skal ikke reise alene. Det er kjekt det da, at strutsen ikke skal være ensom. Ja, ja, ja.
Jeg er helt enig, jeg synes jo ikke strutser skal leie seg alene. Men det er jo ikke noen egen regel på det da. Det er en paragraf på det. Punkt B i den paragrafen, det var at den ene vennen som strusen skulle ha med seg, altså hvis den strusen er en kvinne, så skal den vennen ikke være en kjønnsmåten mann. Fordi...
Da kan jo den vedkommende være ganske innpåsliten og kjip, ikke sant? Ja, jeg skjønner det. Så vi skjønner jo prinsippet her, at det er kjekt at strutsen har det best mulig. Men jeg tenkte det her illustrerte regel... Jeg gråter sildelig noen tårer på veien av. Beklager for å få leve i hjelm.
Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike tema innen helse, politikk, psykologi og samfunn.
Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med.
Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte.
Velkommen tilbake da, Are Søberg. Takk for det. Du har jo vært her tidligere, og da har vi snakket litt om bistand og sånne ting. Vi kan godt snakke litt om det i dag også, men jeg tenker at vi også kanskje bør snakke litt om pengebruk for klima og ikke minst korrupsjon. Det er jo mye rart vi bruker penger på her i landet.
Så jeg tenkte vi kunne snakke litt om det. Ja, la oss gjøre det. Du har jo gjort av erfaringer gjennom sløseriombudsmannen. Du er jo vår elandmøsk her i Norge. Bortsett fra litt mindre makt og ikke milliardær ennå. Så det er noen forskjeller. Men ja, det her var jo litt moro å dreie en historie før vi drar ordentlig i gang. Jeg var jo i Stevanger her forrige uke.
Og så var det en amerikaner som kom bort der jeg var på Coco-nomics, økonomifestivalen, så det var veldig moro. Så var det en amerikaner som stod i noen øllekø med, begynte å snakke med han.
Og så viste det at han hadde vært en av topplederne i USAID, som er den amerikanske bistandsorganisasjonen, som har blitt vingeklippet ganske heftig nå av Musk. Det er jo ikke bare bistandet driver med den organisasjonen der, da. Nei, det har jo noen for å tråde hit og dit. Men han var jo der for å snakke om hvor ille det var at han hadde blitt mistet jobben, eller sagt opp. Det var en gråson der. Mhm.
Og da var det jo litt morsomt. Han var veldig hyggelig og spørte, ja, hva er det du driver med? Han sa, ja, jeg vet ikke. Da var jo jeg det nærmeste Elon Musk her i Norge. Tilfeldig fyr han møtte på ølke.
Men han tok det med en spil, så det var bare moro. Ja, han tenkte ikke... Ja, men du har jo ikke begynt å si opp noen, du, for å kutte sløsing i byråkratiet. Ikke ennå, ikke ennå. Nei, jeg har jo ikke det. Så det er jo en del forskjeller. Jeg har ikke noen bilfirma, jeg har ikke et eget rakettfirma. Nei, det er ganske langt ut av det der, ja. Ja.
Men ja, hva er det vi... Du nevnte før vi startet, så nevnte du noe om at vi kanskje har blitt syndlet av kineserne på
når det kommer til å skulle spare noen klimakroner? Ja, for det ene er jo hva vi bruker alt i alt på klima. Det er også veldig uklart, men du kan ta det etterpå. Men det dukker opp min sånn morsomme sidehistorie, som jeg er litt fascinert av. Jeg kan gå tilbake til Jens Stoltenberg. Etter at han gikk av som statsminister sist, så skrev han en sånn selvbiografi,
Hvor han klagde veldig på det klimaindustrielle kompleks som nærmest klarte å overkjøre politikerne og innføre veldig mye rart. Og en av de tingene han nevnte da, det var biodrivstoff. Obligatorisk det at man måtte tilsette biodrivstoff i bensin og diesel. Er det sånn EU-direktiv det, eller?
Hvor det kommer fra, det er vel ikke nødvendigvis det, men poenget med det er at det tar seg veldig bra ut på klimaregnskapet i Norge. Fordi hvis du fyller på med kanskje 20 prosent palmolje på tanken, så blir det jo 20 prosent mindre olje. Og da plantolje telles bedre i klimaregnskapet.
Så da gjorde vi det en stund, og det var en av de tingene som stolt meg, synes jeg var veldig fascinerende at LO, NHO og industrien klarte å overkjøre politikerne med, men det har jo fortsatt. Så da var det jo en stund vi fylte veldig mye palmeolje på tanken, og så klarte liksom offentligheten å skjønne at det er jo ikke helt bra det her heller. Nå hogger vi regnskogen for å putte den på tanken. Vi har jo råolje rett utenfor kysten vår, kunne vi ikke bare brukt det?
Og så da går jo det her videre. Byråkratiet setter høyere terskler for hva man skal bruke. For en stund brukte vi veldig mye rapsolje. Og så er det sånn, det legger jo litt press på regnskogen det også, ikke sant? Ikke bare det, det legger jo press på matressursene våre, altså landbruksarealer som kunne vært brukt til å dyrke mat, skal nå bli brukt til å dyrke rapsolje som vi skal putte på tanken. Det er noe av det snålt det også. Så nå har jo på en måte byråkratiet...
tatt det enda et steg videre og fått den ideen om at hvis vi bruker brukt frityrolje på tanken, det må jo være greit, fordi her er jo olje som allerede blir brukt, du skaper ikke noe mer press på jordbruksarealer eller noen ting. Dette er jo gjenbruk og alt er bare bra, ikke sant? Så det er jo en god intensjon, en god tanke. Da ble det bestemt at det skal telle veldig bra, veldig positivt i klimaregnskapet.
Det slipper jo ut like mye CO2 når det brenner, men dette er jo en sånn regnark øvelse. Det sitter noen i Excel og koder inn hva som skal telle positivt og hva som skal telle negativt. Men bare tenk hvor mye bensin vi bruker. Tenk hvor mye bensin et fly bruker.
Det er ganske store mengder, og hvor mye frityrolje er det vi bruker egentlig? Det er liksom ikke... Dessverre litt for mye, tenker jeg, på takk for helsa, men det er jo noe annet igjen. Ja, det kan du si. Men jeg prøver å få perspektiv. Jeg har alltid lurt på, friterer vi så jævlig mye pomfri at vi kan drifte bilparken vår på det? Jeg synes det er veldig rart. Og nå er det noen som har gravd litt i det. Vi har importert frityrolje fra Kina, blant annet.
så er det noen som har finnet ut at vi har blitt svindlet av kineserne. Det de har gjort, for det har skapt en veldig merkelig situasjon, hvor brukt frityrolje plutselig er mer verdt enn bare vanlig rapsolje. Og da er det jo noen luringer som kan ta noen snarveier, så da har det jo vært noen kinesere som har bare tatt helt vanlig palmolje, bare satt på et klistermerke og sagt at dette er brukt frityrolje, sendt den til Europa.
Det har vi nå kjørt rundt på i noen år. Det er etterforskere i EU som har finnet ut det her. Det jeg har å si for oss er at da har vi ikke klart å kutte så mye CO2 som vi trodde. Da må vi endre det tilbake i tid i regnearkene. Nå har vi brukt den slemme oljen i stedet for den snille oljen.
og da er vi mye lenger unna å nå klimamålene enn det vi trodde. Så da blir det enda vanskeligere. Og det var jo egentlig nærmest umulig i utgangspunkt, og nå blir det enda mer umulig. Ja, og så tenker jeg det å importere olje fra Kina. Ja, det var det du nevnte i sted. Hvordan er det bedre for klima enn å ta olje som vi produserer selv? Det er en veldig rar tanke. Se for deg...
Se for deg at i Beijing skal noen reise rundt og samle inn brukt frityrolje. Tenk på det transportbehovet. Noen skal surre rundt der i sentrum og samle inn frityrolje, rense det for pomfri rester og hva enn som er der.
frakte det greiene fra Kina til Norge, og det skal være miljøvennlig. Det er veldig underlig, fascinerende greier. Ja, for alt handler jo om utslipp av CO2. Altså her i Norge, hvor mye som slippes ut ellers, det er ikke så mye for vårt klimaregnskap. Nei, og det er jo en veldig viktig poeng, at politikerne i Norge er jo opptatt av klimaregnskapet i Norge.
Det at noen kjører rundt med en liten skuter i Beijing for å samle inn frityr, det slipper jo ut CO2 også. Men det er jo kineserne sitt regnskap. Det er ikke vårt problem. Men er det mer regnskapet den kostnaden å frakte det fra Kina til Norge? Jeg vet ikke akkurat hvor den grensa settes. Jeg kan ikke svare akkurat på det. Nei, for du får jo inntrykk av at landbruk i Norge slipper ut mer CO2 enn noe annet.
Altså at kua og det er liksom fienden er på en måte egentlig noe av det mest det jeg tenker naturvennlige med kortreist mat og at vi produserer vår egen mat og at kua raper og fiser at det liksom
det skal vi endre på men det blir jo noe annet enn når det kommer til kostnadene for det er jo det du er mest opptatt av å se på, hvor mye har vi tenkt å bruke da på klimakvoter og altså, og skulle nå det der grønne skiftet eller de målene vi har i forbindelse med det grønne skiftet
Ja, altså for å følge opp, det var jo på en måte konklusjonen ut fra den artikken som kom for ikke så lenge siden nå i Nettavisen, med at nå er vi enda lenger unna nå målene. Hva skal vi gjøre? Vi har jo noen planer, men vi har jo ikke sjans. Men vi kan jo alltid kjøpe klimakvoter.
Og så synes jeg det er litt vanskelig å se for meg hvilket land er det som både skal klare å kutte sine egne klimamål og også tilby oss klimakvoter. Det er litt vanskelig å forstå, men nå har vi blant annet begynt å kjøpe klimakvoter fra Uzbekistan. Det var det første vi har brukt penger på.
Og poenget der er at da gir vi de noen hundre millioner kroner, og så har vi da en avtale oss imellom med den usbekistanske diktatoren om at nå skal han innføre norsk grønn politikk i Usbekistan da. Ja.
Så da må vi stole på at han gjør det. Ja, det tror du det. Jeg tror det at vi kan stole på at han sørger for at det slippes ut mindre CO2 i Usbekistan. Jeg vet ikke helt hvilke kontrollmekanismer vi skal ha for det, altså. Hvilke sanksjoner skal vi ha mot diktatoren i Usbekistan hvis han ikke gjør som vi sier? Jeg tipper det blir litt vanskelig. Er...
Er slike folk til å stole på? Jeg vet ikke helt. Det er jo litt tvilsom praksis de har der fra før. De har blitt ankerlaget for slaveri, at de fortsatt har slaveri, men da svarte de at nei, det fikk vi kuttet ut for tre år siden. Ja, men det er bra. Det er fortsatt litt bra hvis det stemmer. Ja, det kan hende det stemmer, men det sier likevel litt. Inntil ganske nylig hadde slaver i statlig jordbruk og sånn. Og en annen ting som
Det er nok dokumentert at han diktatoren bygde seg hytte for ikke så lenge siden, for en milliard. Ja, nå er det veldig fin hytte. Ja, fin hytte sikkert. Men det er altså sånne ting som krydrer denne historien litt. Stoler vi virkelig på hans engasjement for...
Norsk grønn klimapolitikk, jeg vet ikke helt, men vi får jo kjøpt de der kvotene da. Hvor mye bruker vi på kvotet, sa du? Det var satt av et sånt program hvor vi kunne bruke 8 milliarder kroner. Jeg tror ikke det har brukt alle pengene enda, men de første pengebrukene som kom ut av den potten da, var til Usbekistan. Men nå kan det hende vi må bruke veldig mye mer, for alt jeg vet, siden vi nå har
Siden denne frityre-olje-episoden. Og det nevnte kuene, for det er interessant, for det kom også fram i den samme analysen, med at nå har noen forskere finnet ut at de metanhemmerne, som er tilsatt i dyrefor, fungerte litt dårligere enn det man trodde, sånn at kuene fiser ganske mye likevel. Ja, og så spiser de mindre også. I hvert fall har jeg funnet ut at det er Danmark som igjen gjør at de produserer mindre melk,
Så det er jo, og det er jo, jeg synes jo det er urovekkende, for det er jo også et tegn på at kanskje ikke de dyrene trives så godt med det foret, hvis de spiser mindre når de har metanemri i foret. Det er mulig, og jeg kan ikke så mye om, jeg har ikke kastet meg, noen diskusjoner må jeg holde meg unna, men om det gir mening eller ikke, jeg vet ikke, men selv den aksepterte vitenskapen har nå kommet frem til at det var nok, det funket litt mindre enn det man trodde,
Sånn at da må de justere regnarkene sine da. Så er vi enda lenger unna klimamål. Ja, ja. Og så spurte du jo egentlig hva skal dette koste alt i alt? Ja. Og det er det ingen som vet. Nei. Det er jo en egen diskusjon som går nå. Det var jo også på debatten her i forrige uke. Det er jo spesielt en økonom, han Øystein Sjøli, han har prøvd å pirke litt på det her. Prøvd å spørre det at...
Det er jo egentlig et prinsipp om at hvis du innfører en politikk, så skal du prøve å utrede det her litt. Prøve å ha en plan for cirka hvor mye det skal koste. Det har du jo ikke hatt i det hele tatt med det å nå klimamålene. Og så har jo han Øystein hatt sine egne regnestykker på hva det skal koste. Litt basert på hva, for vi kutter jo litt allerede, hva koster det per tonn CO2?
Og hva skal det da koste hvis du ekstrapolerer det da? Så han kom frem til at det var minst 175 milliarder kroner årlig. Det er jo en ganske greit sum. Så nå er jo til sammenligning med statsprosjektet er 2200 milliarder nå. Så det blir da 8 prosent av statsprosjektet årlig. Tenk hvor mye vi kunne brukt de pengene på i stedet. Ja, det er...
Det kan du si. Det kunne fått mye moro ut av det, altså. Hvor mye er det per person, da? 175 milliarder. Vi er 5,5 millioner. Ja, nå har vi ikke forberedt mer på det. Det hadde aldri jeg klart, i hvert fall. Jeg er ikke så god på hodereiding. Det blir vel en 30 000 kroner per pers, da. I hvert fall. Og det er ikke per skattebetaler, det er per innbygger, altså inkludert gamle og barne og...
Det er ganske vesentlig. Kunne fått gratis tannbehandling da? Det vil jeg tro. Jeg vet ikke hva det skal koste, men det er nok en brøk. De fleste bruker ikke så mange, 30 000 i året. Man bruker vel noen tusenlapper i året kanskje, per pers. Noen bruker nok vesentlig mer da, som har store problemer med tennene sine, og det er jo helt forferdelig. De som går rundt og har masse smerter og tannlege angst, får man jo ha mindre. Jeg har litt forståelse for det jeg også. Ja.
Men hvor var vi igjen? Jo, Øystein selv mente at det var et nøkterende estimat med 175 milliarder årlig. Fått veldig mye kritikk for det, men det har på en måte ikke vært noen som har klart å komme opp med et bedre tall ennå. Men han fikk med seg miljøministeren på debatten, og Solvang klarte å nærmest
skvise tall ut av en sånn økonom som var der. Han mente det var et bedre estimat at det skulle koste 45 milliarder i året. 45 milliarder. Det var veldig mye mindre. Veldig mye mindre. Men fortsatt mye. Fortsatt ganske mye penger, ja. Jeg tror det er mer enn vi bruker på politiet i året, for eksempel. Men 45 milliarder, det er det han hevde, at det er det beste tallet vi har nå, 45 milliarder i året.
Men jeg har litt lyst til å snakke med Nøystein om det. Måske vi skal ha en egen episode om det. Hvis sløseprat, så følg den også. Men jeg tviler veldig på det tallet. Fordi hvis du ser hva vi bruker her og nå, så er vi kanskje over det allerede, sånn jeg ser det. Og nå har vi jo bare klart å kutte en liten brøkdel av det vi skal gjøre innen 2035. Så...
Målet er jo at vi skal kutte så mange prosent i forhold til hva vi slapp ut i 1990. Og nå, fra 1990 til 2025, så har vi klart å kutte 12 prosent cirka, og så skal vi jo kutte 70 prosent. Så vi har bare gjort litt igjen.
Ja, og så var det jo ikke så mye å kutte fra utgangspunktet, for vi har jo aldri burde slippet ut veldig mye CO2, sånn 1990 også, i og med at strømmen vår er jo stort sett vannkraft, som ikke nødvendigvis er så klimafintlig. Jeg sjekket litt på det, altså i Norge og EU, de sammen,
så er det vel 7% av verdens globale utslipp som vi slipper ut. Det er jo egentlig bare EU og Kanada og Australia, kanskje noen få andre land,
Som faktisk, også Europa da, som har tenkt å kutte. Altså alle restene, 140 andre land som er med i denne Parisavtalen har jo ikke tenkt å kutte noe som helst. Så det er jo egentlig bare vits at vi skal bruke så sinnssykt mye av våre penger på dette her, når Norge står for 0,11 prosent av det globale. Altså,
Uansett hvor mange milliarder vi bruker, så tror jeg ikke vi får gjort en dritt med klima, for å være helt ærlig. Kan ikke vi bare forberede oss på at klima endrer seg? Kan ikke vi bare sørge for en god infrastruktur? Sørge for at vi har god krisekapasitet når det kommer ekstremvær i den ene eller andre formen?
Jeg blir litt sånn oppgitt, faktisk. Ja, nå vet jeg hva dine kritikere ville svart på det. Det der argumentet om at Norge er et lite land, jeg tenker det er delvis et poeng, men delvis så...
La oss si at du kaster fra deg søppel ut på gata utenfor her, så ville du også kunne si at jeg er bare en liten del av befolkningen. Det er et litt dårlig argument, litt feikt argument, for da trenger jo ingen å ta ansvar for noen ting. Men samtidig er det jo også et poeng at det er jo grenser for hvor mye ressurser du skal bruke for å være flink når alle andre ikke bryr seg enn helt at.
Og vi som er rike, vi kan jo ta et ansvar, men det er jo en gradsforskjell her. Hvor mye skal vi bare legge ned, skal vi bare offre oss og stoppe opp alt? Det går jo ikke. Tyskland har offret veldig mye, og det går jo til helvete med økonomien deres. Så jeg blir jo litt oppgitt av at EU skal redde hele verden, da.
Og så tror jeg ikke det kommer til å skje. Og jeg tror ikke vi kommer til å stoppe eller endre på... Altså, de har jo ikke gjort noen gode estimater på, ok, hvis vi kutter så og så mye, hvor mye vil det faktisk ha å si for klimaet i verden, egentlig? Sånn, vi kan bremse utviklingen litt, men...
Ja, nei, jeg vet ikke. Men det har jeg snakket med andre om, som ser litt mer på diregne stykkene. Hva er det egentlig vi får gjort med klima? Hva kan mennesket gjøre med klima i det hele tatt? Hvor stor innflytelse har vi? Hvor stor del av de endringene kan egentlig forklares av det som er menneskeskapt?
Det er jo andre spørsmål som er veldig store, det driver ikke du med, så vi kan gå tilbake til hva vi faktisk bruker penger på, og hvordan vi skal redde verden. Ja, det er så mange sånne nyanser, det er mye å ta tak i. Og så vil jo noen si at dette er en eksistensiell trussel. Ja.
Det ordet, det betyr jo at nå er vi i far for å dø ut alle sammen. Med det utgangspunktet, da skjønner jeg jo, da må vi bare pøse på å gjøre alt, absolutt alt du kan. Og noen er jo der. Men akkurat det er jo egentlig ikke så veldig belegg for den påstanden, altså.
Det er ikke det. Folk refererer til FNs klimapanel, men hvis du leser hva som faktisk står der, så er det ikke så ekstreme spådommer, eller? Nei, og det er jo hvis du leser oppsummeringen av det, som er laget for politikere, av politikere. Men det er jo flere også som påstår at det selve rapporten, alle disse sidene faktisk...
står jo ikke en gang i stil med oppsummeringen. Men det er jo da han greier. Så hvis du faktisk tror på den oppsummeringen, så står du kanskje ikke så dårlig til. Nei, du går an å mene en liten mellomting her. Du går an å mene at det er et problem, men det er ikke en eksistensiell trussel som skal gå foran alle ting. Fordi politikk handler jo om å ta hundre forskjellige hensyn. Det er jo veldig mye vi har lyst til å utrede, få til her i verden.
Vi har lyst til å ha et ordentlig helsevesen, og vi har lyst til å ha energi, ikke sant? Det å ha tilgang på energi, det er også en del av FNs bærekraftsmål, det. Vi blir jo glemt det. Ja, det med sult også, ikke sant? Ja. Det vil jo også utrydde. Ja, så nå føler jeg vi snakker om det her fra alle mulige vinkler samtidig, men...
Men tilbake til det etiske da, det med å kaste søpelt på gata, det er litt dårlig unnskyldning at vi ikke skal bry oss fordi vi er små, men samtidig, det kommer jo ikke til å funke hvis ikke Kina og India er med. Det er det jo ikke, de bryr seg jo ikke. Nei, USA er vel heller ikke med nå. Nei, ok, Kina, India og USA bryr seg ikke. Sorry, da går jo ikke det her. Og det har jo ikke nok skrivhundet på Parisavtalen da, men...
Men avtalen er en vits da. Det er litt sånn Saudi-Arabia har skrivet under på avtaler de om kvinners rettigheter. Det bryr seg jo ikke. Du sitter i FN, hva som skrives under på der, det er mye rart altså. Og ja, de pumper ut med kullkraftverk. Så kvinnerne bruker jo det her som en mulighet til å dra fra Europa da.
Så om vi legger oss ned for å dø, det kan jo Europa gjøre, og så føler jeg at vi er veldig flinke. Men det, til og med det, kommer nok ikke til å redde kloden. Så da tenker jeg at det er ikke et offer som er verdt å ta. Og så, det er jo kuss. Det er mye positivt med klima også. Det er jo statistikk. Det er ganske noen grunnig statistikk på hvor mange som dør av klima hvert år, egentlig. Det er jo folk som dør av klima, og det
Det er nok sant at det blir kanskje litt sterkere stormer, kanskje litt mer flommer, men vi klarer å verne oss om det, ikke sant? Det er
Det er færre som dør av klima nå enn før, og det må vi bare glede oss over. Tenk hvor fantastisk det er, selv om det blir så mange flere av oss. Og det er jo på grunn av god teknologi og alt mulig sånn. Ole Østli har jo vært der og gått gjennom mye sånn statistikk, og sett litt på det, værstatistikk og sånne ting, og
Det er jo også en del overskrifter i mediene som kanskje ikke er helt i tråd med virkeligheten. Så klimaforskylden er for mye også. Det er jo interessant.
Hvis du skal prøve å oppriktig sette deg inn i det der, så virker det helt utfilsomt at hvis målet ditt er å redde liv til fattige folk i Pakistan og India, som er utsatt for naturkassatrofer, det at de kan ha økonomisk vekst. Sett opp noen sterkere hus, sett opp noen demninger så du kan kontrollere naturen litt mer. Helt utfilsomt at det funker.
Men det er det mange som ikke vil da. Nei, de må heller bruke penger på å slippe ut mindre CO2. Ja. Men tilbake til det norske statsbudsjettet da, eller til hva vi bruker penger på her i Norge. Har du noen eksempler på andre ting som vi bruker veldig mye penger på for å redde klima? Altså det var jo et åpent spørsmål. Vi kan gå litt tilbake til det tallet hvor det var noen som mente at det skulle koste 45 milliarder
Årlig, i fremtiden. Og det virker jo som vi bruker mer enn det allerede nå, egentlig. En av tingene er jo det med elbiler.
Og så, riktig nok da, elbiler får jo ikke støtte og sånn sett. Det er ikke sånn at staten gir penger til elbiler. Men mange vil jo likevel kalle det en subsidie, fordi at det ikke beskattes på samme måte som bensin- og dieselbiler ble beskattet før. Før betalte vi jo mange tittals milliarder i bilavgifter, mens elbilene slipper unna det da. Så om ikke det er en subsidie, så ja, det er jo noe lignende.
Og hvor mye koster det da i tapp til skatteindekter? Det er ca. 30 milliarder nå allerede. Så den ene tingen nærmer seg jo allerede de 45 milliardene som ekspertene sier at det skal koste i fremtiden. Så vi er jo ganske tett på å bruke de pengene allerede nå. Men det er jo bare en av elementene her.
Altså klima- og miljødepartementet, de koster over 20 milliarder. Bare departementet? Ja, og underliggende støtteordninger. Her er det jo ikke bare klima, det er jo miljøsaker som ikke går på klima også, men en veldig stor del av det er klima. Inkludert i det tallet så er det, altså i 2025 så ble det overført 9 milliarder inn i et klimafond som skal prøve å investere
klimatiltak, og det er på en måte med å finansiere alle de der hydrogenfabrikkene, ammoniakfabrikkene, som stadig popper opp, og som legges ned ganske kort etterpå, for det går ikke rundt. Kan man kalle det korrupsjon? Hvis de faktisk ikke gjør så mye, men de klarer å grebbe til seg penger fra sånne fond som liksom skal...
Jeg blir litt skeptisk til sånt, ja. Det er jo litt vanskelig å kalle det korrupsjon. Korrupsjon betyr jo egentlig at noe er ulovlig, men alt det her er jo lovlig, på en måte. Ja, for det er jo lov å si at man skal starte en fabrikk og så bare gå konkurs. Ja, det er lov å ta ut ganske heftige lønninger og bonuser til seg selv i mellomtida, så
Det er litt komplisert det med korrupsjon i Norge. Vi sier jo at vi har veldig lite korrupsjon, men det kan være det er fordi at de tingene som kalles korrupsjon i andre land, de er lov å gjøre her. Så da er det ikke korrupsjon, det gjøres åpent.
Da kan du liksom ikke ta noen på deg, for det at du tar ut så store lønninger, overskudd, det er greit. Altså i andre land, hvis noen har delt ut milliarder til noen i næringslivet skjult, så er jo det en form for korrupsjon. Men så lenge det gjøres helt åpent og lovlig i Norge gjennom vedtak, så er det ikke så mye.
strengt tatt er det jo ikke riktig å kalle det korrupsjon, men det er jo det samme fenomenet egentlig. Så ja, så det er liksom paradoks da. Så lenge noen har holdt, ikke sant? Dette skjer ved at noen kommer på Arndals i uka og tigger om penger, og det gjøres gjennom åpne vedtak, så ja, det er, er det korrupsjon eller ikke? Det er jo litt mer språklig språklig greie for eksempel, og så
Nå setter vi opp hydrogenfabrikker, så kommer Støre og holder tale hvor han sier at jeg er en hydrogennerd. Skal vi basere næringslivet ut fra personlige interessene til politikere? Det er noe veldig usundt med. Jeg tenker generelt at det at det er så mye penger å tjene på klima, det gjør jo også at noen er veldig tjent med at det er en eksistensiell krise.
Ja, for det skaper jo en frykt. Hvis man klarer å skape et bilde av at nå er du på vei til å dø, da er du jo villig til å gjøre hva som helst. Og da senker du alle mulige, da kaster du fra deg din kritiske sans. Ja, og slenger om deg med penger. Er du politiker og tenker at nå er vi i krise, da må vi jo bare kaste penger på det for å fikse det. Ja, og det er jo så statsprosjektet eser ut hver gang det er en krise.
2008 var det finanskrisen, og da, ikke sant, nå må vi bruke mer penger for å stoppe denne krisen. Så har det vært, det er jævlig mange kriser egentlig. Flyktningekrisen, når var det? 2014. Så var det en krise med at oljeprisen falt i 2016. Da var det en krise for næringen.
Så var det jo koronakrisen da, så jeg har sikkert glemt noe, ja, Ukraina, da har vi fem kriser på 15 år. Hver gang det er en krise, så eskalerer pengebruken, går vi aldri ned i den etterpå. Så, ja.
Vi har mange kriser. Vi klarer aldri å ta oss inn igjen etter disse krisene. Nei, og så er det jo mange som tjener på disse krisene, som liker å formidle at dette her er så farlig at nå må vi gjøre noen tiltak her. Ja, litt skremsel. Det åpnes pengeboka.
Men nå føler jeg delvis at den vinner snu litt rundt klima og støtten til næringslever, som jeg vet ikke akkurat om man er i ferd med å vinne, men det er jo blitt veldig mye mer skepsis om de støtteordningene her. Høyre og FRP er jo ganske mot, og jeg vet ikke om Arbeiderpartiet er like komfortable med å
å dele ut de milliardene her heller. Og så Stoltenberg kutta faktisk overføringene til det klimafondet her nå. Delte ut 9 milliarder i 2025 og 7 milliarder i 2026. Jeg tenker jeg er fortsatt veldig generøs å dele ut 7 milliarder til noe som ser ut å fungere helt katastrofalt dårlig. Men jeg tenker det er kanskje hans måte å markere litt skepsis på. Ja.
Så skal man ta det som en seier eller ikke? Det synes jeg fortsatt er helt horribelt, ja. Men prøv å ta alle små seier man kan få. Stoltenberg har jo også vært ute og kommet med noe kritikk til karingsindustrien. Sagt at det ikke er vår jobb som politiker å prøve å velge vinneraksjer eller vinnernæringer.
Hver gang han sier det, så blir han overkjørt dagen etter av næringsministeren og Støre, som ikke har lyst til å gi seg på det. Men ja, så konklusjonen da, hva er konklusjonen? Det er vel at vi allerede bruker veldig mye mer enn de 45 milliardene, som ekspertene sier at man skal bruke i fremtiden. Og jeg tror det tallet i Øystein selv i
Om at det koster i hvert fall 3 siffra milliarder, 175 eller hva han sa, det tror jeg står seg ganske bra da. Hvorfor tror du at folk mener at det skal koste mindre da, egentlig? Er det liksom flaut at vi skal bruke så mye penger? Eller tenker du at det må gradvis økes i stedet for at folk skal begynne å reagere på at de bruker så mye penger?
Ja, er det den der kokefrosken sakte, men sikkert? Ja. Ja, hvis du hadde lagt frem et forslag, nå skal vi gjøre dette, dette vil koste 200 milliarder, da ville jo det blitt møtt med massiv kritikk. For det er jo helt umulig å finne noen inndekningsforslag for det, ikke sant? Hvordan skal du klare å finansiere det? Det er jo helt umulig å skrape sammen en plan for det. Da må du kutte ganske heftig noen andre steder, da.
Så det ville jo satt politikerne i en helt umulig situasjon. Og det er jo jævlig mange andre hensyn som kommer også. Vi snakker om at vi skal eskalere pengebruken til forsvaret, som eldre bølgen gjør at kommunen og staten får massivt økte utgifter til sykehjem og sånn. Alt som går gjennom NAV, det øker jo kostnadene til det. Det øker jo med...
6-7 prosent hvert eneste år. Det er jo et sånn tog som ikke klarer å stoppes det også. Så ja, det er en umulig situasjon nå. Nå skal de prøve å respektere handlingsreglene og ikke bruke mer enn 2-3 prosent av oljefondet. Det kommer til å bli utsatt til veldig mye press det også.
Kommer vi nok snart til å si, tenker jeg neste år, at nå er det en eller annen krise, nå kan vi ikke bry oss om den regelen lenger. Nå må vi bruke mer. Vi bruker jo 579 milliarder kroner fra oljefondet. Føler jeg liksom ikke vi nordmenn blir så veldig lykkeligere av det.
Det er veldig fascinerende å se reaksjonene hver gang statsbudsjettet kommer. For hvert år så blir det kylergårde verre og verre. Vi bruker mer og mer penger. Folk blir bare mer og mer fortvilet. Det er kanskje noen som gjør seg til litt også. Er det egentlig så sint, eller er det bare litt sånn skuespill for å tigge om mer penger? Du får 7 milliarder kroner, og så gråter du på TV for at du vil gjerne ha 10-15. Ja.
Så ja, de burde føle på. Jeg vil gjerne bli ikke så veldig glad i offentligheten. Bare kastes ut i mer og mer gråting og syting rundt der. Jo mer penger som brukes. Paradox. Det er jo absolutt det. Og så tenker jeg jo at... Men hvis du går tilbake igjen til den sløseri-ombudsrollen
din da? Hva er det du har du merket til at vi sløser penger på nå? Ikke bare i en klima, men generelt som du tenker at folk burde vite om? Du avslør jo ganske mye litt sånn absurde ting som vi bruker penger på. Ja,
På en måte ikke sånn en stor sak. Og så vil jeg ikke ta så veldig æren for avsløringer, for stort sett så deler jeg jo ting journalister allerede har skrivet om. Ja, du har liksom den store oversikten heller, mer enn at du er så detektiv. Kan heller løfte fram ting som ikke får så mye oppmerksomhet, som fortjener mer oppmerksomhet. Ja, en liten ting først, som jeg synes er litt morsomt. En liten sånn søt sak som jeg føler viser en del ting.
Jeg så i Tromsø nå, så hadde kommunen bygd noen garasjer. Det er ikke her de store pengene går. Dette kostet da 5,5 millioner kroner å bygge fire garasjer. Allerede litt dyrt, det hadde ikke trengt å være så dyrt. Men her har de da bestilt garasjeporter som er 223 centimeter bred. De bilene de bruker, de er 225 centimeter brede.
Ja. Ta det en gang til da. De brukte 5 millioner på å sette opp fire garasjer, hvor garasjeportene er smalere enn det bilene som hjemmetjenesten bruker. Ja, godt jobba. Og, ikke sant, sånne ting, vi er jo overbyråkratisert, og
og ting blir lagt på anbud, det er så mange ledd som et sånt kjøp skal gå gjennom. Likevel så kommer ikke den der sunne fornuften gjennom. Jeg blir så fascinert over det. Jeg tenker at hvis du, hvis alt hadde stått på deg, du hadde fått det eneste ansvaret med å bygge en garasje, så hadde jo du sjekket om den garasjen er bred nok for bilen. Åpenbart. Men i vår verden, hvor det er...
kommitter og utredninger og masse folk involvert, så er det sånn den sunne fornuften, den slår ikke inn da. Journalisten hadde til og med fått med seg at da disse garasjene var under bygging, så var det en av de der hjelpepleierne, det var rett et sykehjem der da, en av de hjelpepleierne hadde gått ut og sett på bygningens arbeid og sett at er ikke den
Er ikke den åpningen jævlig smal? Du hadde jo gått og spurt... Du kunne se det på bygget, liksom. Du hadde gått og spurt snekkerne, da dette var på vei til å bli satt opp, hvordan skal vi klare å få inn den bilen vår her? Og så hadde snekkeren sagt, haha, nei, vi vet da søren. Det er jo ikke vi noe med, liksom. Det er noe med sånn ansvars...
pulverisering i det offentlige og var litt sånn oppgittet. Jeg tenkte, de som jobber med å bygge det greiene der, de skjønner jo at det ikke funker, men de klarer ikke å si fra. Det er et stort monster. Det er...
Ja, hvem skal de si fra til når det er så langt fra de som jobber på gulvet til beslutningstakerne lenger opp da? Ettersvarende er det sju rapporteringsledd, og da gir de opp, og de bare, ja, jeg bare gjør jobben min, jeg får lønna med jeg. Ja, det er noe med det. Står der da, med en garasje som... Som er for spalt? Ja. Visst nok da, så kunne du slå inn speilene på bilene, da var det mulig da, hvis du var ganske god til å rygge og tre denne bilen inn, kom ut og blykkes og skrapes det her så klart.
Du kunne få bilen din, du får ikke opp døra, så klatrer du ut av bakluka da, kanskje, sånn.
Disse sykepleierne har jo utgangspunktet ganske dårlig tid på jobb. Og det å skulle bruke veldig lang tid på å parkere, det er jo stort sett damer dette er også. Jeg er i hvert fall ekstremt dårlig til å parkere, som klassisk mange er. Jeg skulle ikke, jeg tenkte mitt, men jeg skulle ikke si noe om det. Du får ikke lov til å si noe om det, det var bare at jeg sa det selv. Det er fint at du tar det opp. Det er mange kvinner som er flinke til å parkere og kjøre bil, det er det helt klart.
Men det er faktisk en liten kjønnsfortell der, tror jeg. Ja, det er jo om det. Nå ble jeg sikkert angrepet av feministene. Er det det her Silje skal bli kanslert for etter alt du har vært igjennom? Ja, det er forskning som viser det. Det er hva de kaller hvitsuspatiallige ferdigheter som kommer hvordan snu mentalt roterer faktisk.
gjenstander da at de er litt dårligere på akkurat det og det er jo noe med det når du skal da bevege en bil og så liksom se for deg hvordan du skal få plass til inni den luka jeg er i hvert fall ikke god på det jeg tror kanskje du er inne på noe med et eller annet retningsanser omførelse, kanskje noen vil si at vi gutter har spilt mer tv-spill litt hånd-øye-koordinasjon kanskje det er det da, så vi har gamet mer kanskje det
Det vet jeg ikke, men de har faktisk forsket på gutter og jenter som skal finne frem i sånne labyrinter. Og det er gutter, hvis du ikke har noen landemerker, eller noen skulpturer, eller busker eller noe sånt som ser annerledes ut, så er gutter mye flinkere enn jentene. For de har mye bedre det man kaller kognitive kart. Og dette er barn, jenter og gutter. Mens jentene kan være like gode som gutter til å finne frem hvis de kan kjenne seg i en steder.
Så de er ikke så gode på å danne seg en sånn indre bilde av det, men de kjenner seg igjen og husker da hvor de gikk forrige gang da. Så da er de like gode til å finne frem. Det er riktig. Ja, så det er kjønnsforskjellig, det er det ingen tvil om. Spørsmålet er jo hvor politisk korrekt det er å nevne at det kan være kjønnsforskjellig mellom menn og kvinner. Ja, ja. Ja, men sorry, nå beveger jeg meg ut her. Ja.
Det er lov med, det er en sånn avspåringspodd. Ja, det er det. Avspår så mye som du vil, for jeg tenker jo det at folk synes det er mest ok å høre på ting du engasjerer deg, ikke sant? Og ting du er opptatt av å snakke om. Så det at jeg kommer her og skal, jeg har litt lyst til å snakke om hva vi bruker på CO2-reduksjon, det er
Det skal du ikke bry deg for mye om. Du hadde et bra spørsmål. Hva er det vi bruker mye penger på? Og så synes jeg den der garasjesaken er litt morsom, for jeg prøver å tenke på deg som psykolog. Hvordan er det vi tenker, og hvordan er det vi tenker i grupper? Jeg tenker den garasjesaken sier litt om det.
med gruppetenkning da er det ingen som tenker på en måte det er ingen som tar ansvar hvis det er for mange som skal være med på det her så er det litt sånn vi må bare få ting gjort liksom og når penger når målet er å spare mest mulig penger så tror jeg vi kan ende opp med å bruke mye mer
Fordi hvis du skal gjøre alt så billig, så tror jeg det skjer flere feil. Det blir mindre kvalitet på mye av det. Og så må det kanskje rettes oppi. Eller så...
Og så er det så mange, vi skal ta litt derfra og litt derfra og kjøpe litt derfra, fordi i sum da så blir det billigere, men så bruker man kanskje mer tid på å faktisk finne ut av og byråkratisere hvordan få det billigst mulig. Altså, jeg vet ikke. Ja, også nå vet jeg ikke helt hva, hvorfor valgte de å bygge så smale garasjer? Var det for å spare penger kanskje? Kan denne garasjeporten være litt billigere hvis den er alt for liten? Jeg vet ikke. De kom ikke til bunns i det da. Nei.
Men hvis jeg skal ikke, hva heter det, hva er det motsatte avsporet? Innsporet. En ting som også jeg har med helsevesenet å gjøre, som jeg synes er kjempeinteressant, det er at nå har vi jo hatt et stortingsvalg, og det har vi byttet ut nesten halvparten, tror jeg, av representantene. Så kom det en en som, det er mye snakk om broilere på stortinget, kom det en en med yrkeserfaring, en som har vært kirurg på Vestlandet, for MDG, som heter Marius Dahlin.
Han tror jeg kan være friskt pust, så første gang han fikk muligheten til å stå på talesolen, så spurte han helseministeren, sånn at er du klar over at alle vi i helsevesenet synes at det er noe forferdelig overbyråkratisering nå, at vi bruker uanvittig mye tid på å fylle ut skjemaer som ingen leser?
Det synes jeg er litt kult at det kommer fra, du forventer kanskje at det kommer fra FRP'ere, men her kommer det fra en MBG. Det er på det han valgte å bruke tiden sin på. Det synes jeg var jo veldig sprekt og bra. Og det stemmer jo også med det veldig mange sier. Det stemmer jo også med det inntrykket man fikk fra hvor blir det da penger? Filmen til Sindrevik Norge. Det var det også veldig gode eksempler på det. Han snakket jo med Anna Moldberg fra Høyre
Det var den ene historien med de som måtte dokumentere innholdet i håndsåpen på toalettet i tilfelle noen av arbeiderne skulle drikke den såpen og bli forgiftet. Det er gode intensjoner om at ingen skal forgiftes, men det er jo idiotisk, og det bidrar jo til en byråkratisering om at folk har gjort noen ting.
til slutt. Det var også det han Marius opplevde, som han sa fra talerstolen. Og så skulle han vestere helseminister svare på det, og da forventet jeg kanskje at jeg prøvde å gjatte litt med å avblåse det, men så sa han da at ja, nå har jeg vært helseminister i snart to år. Absolutt alle fagfolk i møter i helsevesenet sier akkurat det samme.
Da tenker jeg at det er et sinnssykt stort problem, og det er ikke bare noe tøyseproblem som vi sløse-influensere snakker om. Helseministeren sier absolutt alle han møter det samme. Da ble jeg litt frustrert. Hva er det du har gjort med dette? Du har vært helseminister i to år.
Det høres jo ikke om tiltak eller reformer for å avbrukratisere. Det kommer jo hele tiden bare nye regler. Så det, tenker jeg, er den veldig store tingen vi bruker penger på, som er en bremsekloss overalt. Og så har du et problem, for det er jo
Ja, hvor mye bruker vi på det da? Det er jo veldig vanskelig å snakke om det, for det er jo ikke sånn, det her er jo ikke en budsjettpost. Det er ikke sånn, byråkratisering er en post i statsbudsjettet. Det er jo noe som glir inn overalt, med at her er det smart utdannet folk som skal planlegge disse lovene og reglene, politikere skal behandle dem, og folk overalt i samfunnet skal tilpasse seg.
Skal du være en håndverker, så må du nærmest ha en jurist på kontoret som skal passe på at du ikke bryter noen lover. Og så blir jo...
Kostnadene for det blir jo spredt i alle retninger. Det blir jo delvis over på oss forbrukere. Så hva det koster, det er jo umulig å få noe svar på. Ja, det er det. Og så lurer jeg på hvem som kan rydde opp i det. Hvem kan rydde opp i byråkratiet i helsevesenet? Hvordan skal vi gjøre det i praksis? Da trenger du en... Så kan vi høre det, da. Ja, og du må jo nesten...
Du må nesten ha noen som er ordentlig fagfolke, så du må jo gå ordentlig inn i dybden og se hva de reglene er, og det å klare å si at en regel er unødvendig, da må du ha ganske god fagkunnskap, så du må nesten ha en sånn massiv dugnad i alle mulige
Ja, du må snakke med folka på gulvet da, som irriterer seg over sånne små ting som gjør at jobben dem tar mye lenger tid, fordi de er nødt til å håndtere masse ekstra ledd som egentlig ikke har noe med faget å gjøre i det hele tatt.
Jeg husker også det når vi, og ofte så har jeg inntrykk av at det er mye datasystemer og sånt, hvor det blir mye kål og tull og vanskelig. Fordi systemene ikke snakker sammen, og fordi du er nødt til å dokumentere disse og disse og disse tingene, så må du putte inn noen koder og sånt. Jeg husker når jeg jobbet på DPS, altså spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helseværen,
for voksne, da ble det innført pakkeforløp for alle mulige psykiske lidelser. Og jeg tenker, pakkeforløp gir veldig mening hvis du har en kreftdiagnose. For innen da skal du ha fått
den og den utredningen, og innen da skal du ha begynt på den og den type behandling og sånne ting. Det er litt vanskeligere innenfor psykisk helse, tenker jeg, for der skal du møte folk, og folk er sjelden en diagnose, og det er veldig varierende egentlig hva den enkelte trenger, og hvilken rekkefølge ting skal gjøres i, og hvor kjapt du får gjort ting og sånt, og jeg tenker jo det er dumt at vi forhaster oss i å diagnosesere masse før du har blitt ordentlig godt kjent med personen og alt sånt, men uansett, poenget
var at vi fikk masse koder vi skulle putte inn i et eller annet system. Men systemet var ikke rigget sånn at det var veldig enkelt hvordan putte inn disse kodene og hvor. Og så er det jo en del mennesker som ikke er så god datakyndig. Altså når det er helsepersonell og innen psykisk helse, så er det jo ikke egentlig datateknologi du er best på og har utdanning innen. Hahaha.
Så vi skal gjøre veldig mange ting som for en del blir veldig kremende i løpet av en arbeidshverdag.
Og jeg husker jo det at det ga jo ikke mening. Veldig mange av disse kodene og mange av disse tingene vi skulle gjøre utifra... Altså jeg brukte jo masse tid på å dokumentere hvorfor jeg ikke fulgte anbefalingene. For anbefalingene kom jo fra helsedirektoratet som hadde sett på forskningen og alt mulig sånt. Og hvor det er noen byråkrater som har satt sitt i der og valgt ut hvordan vi skal gjøre jobben vår. Vi som da...
ulike fagbakgrunner og møte folk på den måten vi tenker er best da. Så jeg brukte masse tid for å forklare hvorfor jeg ikke fulgte de prosedyrene og retningslinjene. Og det kan jo jeg gjøre, for du kan gjøre masse unntak der, så lenge det er gode faglige vurderinger som ligger bak disse unntakene. Og du dokumenterer det på et vis da? Ja, det er nettopp det, ikke sant? Så jeg måtte hele tiden forklare faglig hvorfor jeg valgte å gjøre sånn som jeg gjorde utenfor min faglige forståelse av de problemene vedkommende hadde da.
Så det brukte jeg masse, masse tid på, i stedet for å da bruke den tiden på
å ha pasienter inne og faktisk hjelpe. Ja, og da noen vil jo kanskje trenge å ansette en sekretær for å gjøre den jobben, som kanskje ikke ellers ville trengt det. Da blir det en kostnad som går delvis utover deg, og delvis utover pasienten, eller de som skal betale for det. Så ja, det er igjen en sånn kostnad som er veldig sånn diffus. Ja, vi måtte jo ha en egen person som måtte gå ut og hjelpe folk med hvordan vi skulle...
gjort dette her i praksis. Det var jo noen som brukte ganske mye tid på det, for at vi måtte implementere disse endringene, disse pakkeforløpene. Som jeg tenkte at det... Jeg tror jeg hjelper folk bedre i det private. Da slipper jeg å bruke tid på det. Det er jo ikke helt standardiserte pasienter i din bransje der, psykiatri. Det er litt vanskelig å putte det inn i en sånn boks.
Folk sliter med masse forskjellig, og det å bare ha det der diagnosefokus også innen psykisk helse, jeg er jo ikke så fan av det heller egentlig. Men det er noe av min personlige mening, og det var jo ikke det denne episoden skulle handle om egentlig. Men det med datasystemer, det var også noe helseministeren sa på eget initiativ, og det var også noe alle sa. At man måtte kjempe med datasystemer som ikke snakket med hverandre.
Og der kan vi jo snakke om en annen debatten. Nå blir det mye å snakke om forskjellige debattenepisoder her, men det var jo en episode om helse nord og litt så forskjellig helsebyråkrati også. Og det mest interessante der, synes jeg, det var jo hun som var direktør på St. Olavs hospital i Trondheim.
Hun sa at hun var direktør på et sykehus, og så fikk hun beskjed om å implementere helseplattformen, en helt nytt journalsystem. Hun er direktør på sykehuset, og hadde ingen makt til å si noe på det. Det er jo litt underlig. Det skapte et forferdelig styr, masse problemer. Det var varslene fra før, for det hadde skapt akkurat like mye problemer i Danmark og Finland. Alle sa at det kom til å bli et helvete, og det ble det igjen.
Da hadde hun måttet ansette flere folk for å løpe etter og skrive gule lapper, noe som journalsystemet ikke fungerte, og skapte masse trøbbel. Det var en del leger som sa opp, for de hadde jo heller lyst til å behandle pasienter enn å kjempe mot et datasystem. Nå vet ikke jeg helt hvor vi skal videre med det her, men det var en fascinerende greie, for hun hadde jo også prøvd å
prøv å anke det her, prøv å snakke med noen i helsedepartementet. Vi har et gigantisk helsedepartement, et helsedirektorat.
Men hun sa det at det var ikke mulig for henne som direktør i sykehuset å snakke med noen av de. Nei, du får ting litt tredd over hodet. Da er det mange som opplever at nå skal dere innføre det, og dette skal gjøres på landsbasis, så alt skal være likt. Og jeg forstår jo hvorfor det skal være det, for det er jo for å sikre at alle får lik behandling, likeverdig behandling, at det ikke skal være opp til hvilket sykehus du tilfeldigvis hamner på, hva slags type behandling du får.
Men så tenker jeg på en annen side også at jo, men så lenge de som jobber der er kompetente i det de holder på med, så trenger jo ikke den behandlingen på et et psykisk helsetilbud være helt likt et annet sted i landet nødvendigvis da.
Men når det er offentlig så må man jo sikre kvalitet, men jeg tror kanskje ikke det er kvalitet i sikkerhet. Det er egentlig bare å skape mer stress for de som jobber der. Ja, akkurat det systemet her, det ble bare innført i trøndelag, delvis i Møre og Romsda, så det var ikke nasjonalt en gang. Men kanskje det er noe sunt med det at ikke alt blir innført nasjonalt en gang, så kan man se hva som fungerer og kan man lære litt av hverandre. En slags kalde konkurranse da. Men ja, for det her.
Det blir jo ikke likt overalt, uansett. Så kan man heller se hvordan ting utvikler seg, og se hva som prøver å lære av hverandre, kanskje. Ja, men jeg synes jo faktisk at det er noe positivt da. Hvis vi skal trekke frem det innenfor det med helse, så synes jeg jo helsenorgeplattformen fungerer ganske greit. Der tror jeg jo flere og flere kan
kan bruke den da i det offentlige, sånn at du faktisk har ting samlet litt på et sted, at du kan få liksom både resepter og timbestilling og e-konsultasjoner og alt via den samme plattformen. Så det virker jo som at det faktisk er noe som kan i hvert fall være til hjelp for både behandlere og pasienter da.
Så noen ting får vi jo til også. Det er jo fint å digitalisere en del ting, men samtidig så synes jeg at det kan være litt skummelt også, fordi når alt er digitalt, og alt er liksom i en sky der ute, så er det jo hvem er det som kan få tak på denne kunnskapen, eller denne informasjonen. Men det blir da en diskusjon, jeg babler meg ut i ord som helst. Og så, du spørte jo hva skal vi gjøre med de reglene egentlig?
Og det er jo et litt vanskelig spørsmål, fordi nå hadde jo Høyre her en plan før valget om at hver nye regel som skal inn, så skal de kaste to ut. Og jeg liker jo den ideen, for da har du en sånn her renselsesprosess, hvor noen må se på kvittsermeting. Men et veldig stort problem da, det er jo EU. Fordi
EU pumper jo regler inn i det norske lovverket. Jeg så en artikkel her for en stund siden om at nå var det en sånn backlog med over 600 EU-regler som bare sto i kø. De må jo bare tres inn. Og så på en dag, da måtte man innføre 60 EU-regler. Og da blir det litt vanskelig å klare å få ned byråkratiet når det glir inn så voldsomt mye derfra.
Jeg prøvde å se på hva er disse reglene som kommer, og det var ganske mye morsomt. På en dag skulle vi innføre 60 regler fra EU. Tror du politikerne leser veldig nøye gjennom hva de innfører da? Det tviler jeg på. Og igjen, det er mye gode intensjoner rundt omkring, men jeg måtte lese hva disse reglene var. Det ene var nye regler for å regulere vifter.
Ja, det er sånne vifter som det må ha et gitter foran, så ikke barn skal stikke fingrene inn for eksempel. Nå var det litt detaljert i reguleringen for hvor store de klippene i gitteret skulle være, og hvor mange watt viften skulle blåse med, og så videre. Ja, det er kanskje noen god intensjon der. Det er noen luringer jobbet med det i mange år, sitte i Bryssel og hatt møter og sånn. Det var den ene tingen.
La meg merke en annen regel nå. Hvis du har prydfisk i et akvarie, nå er det nye regler for fargestoffer som du kan ha i de pelletsene som de gir til fiskene dine.
Så nå er det lov å ha blå farge på de pelletsene, ja. Det er noen i EU forsket på. Ok, ja, kjekt det liksom. Men er det det her vi skal bruke tida vår på? Men jeg tror det bare var på dyrefor til hund, katt og prydfisk, da er det nå lov med blå farge. Så vi får se, kanskje det kommer til søvefor da, om noen år. Dette jobber også noen med.
Så det her er noe politikerne skal håndtere da. Hva skal de gjøre med det? Jeg vet ikke. Du kan jo eventuelt bare si nei. Sorry, vi gidder ikke å ta imot deg denne her. Da er jo problemet, da blir det kanskje et problem med EØS-avtalen. Så da vanker det jo en sånn pisk med at vi ikke er innenfor EUs indre marked, og kanskje vi får noen tolmurer på oss og sånn. Så det er et kjempe dilemma. Mhm.
Så det å få forståelse for det her, det har jeg prøvd å bruke litt tid på, snakke om det. Så var det en sak jeg fikk kjeft fra mine følgere, egentlig. Jeg trodde jeg hadde kommet over en sånn morsom sak med...
Det var E24 som skrev om at det har vært mye besvimelser på tog. Du tar jo tog litt her mellom Oslo og Sandvika og så videre. Det har vært ganske tett med folk på tog i det siste. Mange som har besvimt bare av dårlig luft og varme inn på tog i sommer.
Så var det en morsom journalist, han skulle sjekke om det var noen regler for det her. Nei, det er det ikke. Du kan bare måse så mye folk inn som mulig. Men hvis du skulle transportere dyr, dyrene har mye sterkere rettigheter. Det leste jeg loven for det. Det var til og med egen paragraf for transport av struts. Har vi mye? Er det en stor...
Er det en stor business i Norge å transportere struts? Jeg vet ikke, men det har vi da egen paragraf for. Og igjen da, har jeg sagt det mange ganger, det er en god intensjon liksom. Det er kjekt at strutsen har det bra. Det er ikke min hjertestak at strutsen skal ha det vondt, så det er fint at noen tenker på strutsen, men er det her noe jurister og politikere skal bruke tid på da?
Og da var det da regel om at hvis du som syskastran supporterer en struts i Norge, da er strutsen rett til å ha med seg en venn. Den skal ikke reise alene.
Det er kjekt det da, at strutsen ikke skal være ensom. Jeg er helt enig, jeg synes jo ikke strutser skal leie seg alene. Men det er jo ikke noe regel på det da. Det er en paragraf på det. Punkt B i den paragrafen, det var at den ene vennen som strutsen skulle ha med seg,
Hvis den strutsen er en kvinne, så skal den vennen ikke være en kjønnsmåten mann. Da kan jo den vedkommende være ganske innpåsliten og kjip. Ja, jeg skjønner det. Så vi skjønner jo prinsippet her. Det er kjekt at strutsen har det best mulig. Jeg tenkte det her illustrerte regel...
Jeg gråter sildelig noen tårer på veien. Beklager for å polere meg her. Men jeg skjønner jo at det ikke er lurt å trakte dyr sammen som kan... Ja, men jeg tenkte at mine følgere forstod det her, at det er en god tanke bak det, men er det nødvendig da? Da ble jeg ganske hard kritikk om at nå var jeg...
Nå hater jeg dyr. Ja, ikke sant? Man møter jo en motstand hvis man skal fjerne regler. Ja.
Ja, og det er jo ikke nødvendig å fjerne de når det først er innført. Jeg tenker jo det er jo helt greit at de har en regel om at man skal ikke at det ikke er et strutsmål her i seg ledet, fordi det er jo sikkert veldig ensomt. Ja, det er greit. Og kanskje bli veldig redde og sånn. Og så tenker jeg jo at det er jo dumt også at de blir kjempekåte på veien liksom, og skal begynne å parre seg
Men så samtidig hadde det vært et problem om de parret seg Kanskje de egentlig burde ha rett til å få lov til det også hvis de vil De fleste dyr vil jo det Det er jo å dokumentere samtykke da Det er veldig komplisert Jeg vet ikke, de har jo sikkert noen mekanismer de får å sparke fra seg Jeg vet ikke Nei, de blir jo fanget med dem De kan ikke stikke av hvis de ikke vil, det er sant Nei
Det er jo ikke bra med overgrep uansett om det er dyr eller menneske. Nei, jeg skal ikke ha det på meg altså. Men det var jo helt spesifikt at jeg nå var en enabler for strutsevoldtekt faktisk. Det var noe sånt jeg fikk på meg.
Jeg vil ikke det, ikke sant? Nei, men det er jo faktisk... Jeg tenker jo at dyrevelferd er jo viktig. Fordi de kan jo faktisk ikke, som du sier, de kan jo ikke si fra hvis de blir utsatt for ting de ikke liker. Og de kan ikke si fra hvis de synes det er for trangt på toget, sånn som vi mennesker kan. Vi kan jo velge å la være å gå inn på det toget hvis det er for fullt. Det kan jo ikke strutser. Det er et poeng. Jeg tar det til meg. Men...
Poenget var ikke å vise at dette var verdens mest dødete ting, det var på å vise at det illustrerer nivået av regler som vi innfører, som gjør livet vanskelig for oss. Ja, det er jeg helt enig med deg, for det er jo mer sånne regler du innfører. Jeg tenker jo
At man kan jo på en måte sørge for godt dyrevern og dyrevelferd uten å skulle ha spesifikke regler for hver ting. For man kan jo håpe at mennesker klarer å bruke sund fornuft og behandle dyra greit. Men i dagens samfunn virker det som om folk mindre og mindre en gang klarer å tenke selv.
Å legge sammen to og to, kanskje vi ikke skal ha en mann og en kvinne struts, holdt jeg på å si, på samme reise alene, på samme greie, fordi det kan by på problemer. Og jeg tror jo faktisk at de som eier dyr skjønner disse tingene. Men så er det kanskje noen som plutselig ikke gjør det, og da er det vanskelig å ta de. For eksempel hvis du er...
Det er vel matilsynet som sørger for dyrevelferd i Norge, er det ikke det? Så hvis de kommer på besøk, og de ser at dette er dårlig gjort, men de ikke har en regel som sier at det er dårlig gjort, så kanskje de ikke kan gjøre noen tiltak, eller kan gi de noen... Altså, de kan gjøre noe, da. Ja, da har de ingen sanksjoner, ja. Nei, ikke sant? Da har de ikke mulighet til å sanksjonere på det, hvis det ikke er en regel som sier at «Nei, sånn kan du ikke behandle dyra dine».
Jeg vet ikke. Det må jo være noe sånt. Det vittner jo om at man har lite tillit til folk. Bønder er jo stort sett glad i dyrene sine. Det vil jo alltid være noen syndere, noen som ikke klarer å følge opp dyrene. Ja, det er et problem det. Men litt av det samme, la oss snakke om skole for eksempel. Det var en artikkel for noen år siden om hvor vanvittig
de mange og detaljerte læringsmål der i skolen og det er jo ikke bare fra staten, det var jo Oslo kommune sin utdanningsetat jeg husker ikke om det var 10 000 forskjellige mål og det var så spesifikt og da må noen rapportere og bekrefte tilbake at man har følt opp det
Og ja, da tenker jo de på toppen at det må vi finne på for at barnet skal lære, men da sier du jo samtidig at du ikke har tillit til at rektor klarer å holde dette, du har ikke tillit til at lærerne gjør sitt beste. Så det, tenker jeg, er jo en sånn underliggende sak med det regelsamfunnet som vi har fått, at de på toppen har ingen tillit til at de på bunnen
gjør jobben sin. Nei, du må liksom ha et direktiv for alt for at folk skal kunne faktisk skjønne hva som er hensiktsmessig å lære bort til elevene, eller hvordan man skal ta vare på dyra sine. Ja, samtidig som at de folkene vi har i skolen er jo mer utdannet enn noensinne. Tenk på for hundre år siden så hadde man jo, en lærer hadde mindre utdannelse, hadde mye mer status. Der var lærerne, hadde
Vi hadde kjempetillit til den lærer. Hadde en tillit av de vi vet best, ikke sant? Men nå er det jo... Nei, nå skal man bli utsatt for et regelvelde uten like, da. Ja, det hører du det, at det er jo innen alle sektorer, både helsesektoren, utdanningssektoren, når det kommer til dyrevelferd, altså... Ja, at det er...
Man ikke har tillit til at hvis ikke du har en regel for alt, så kommer ikke du til å kunne gjøre en god jobb, da. Ja, og så er jo tankegangen at det vil jo alltid være noen som sklir ut. For eksempel en av bondene som ikke følger opp dyra sine, da. Det skjer jo hele tiden, men
På et eller annet nivå må man nesten akseptere at verden ikke er perfekt. Vi kommer aldri til å nå denne perfeksjonen. Med alt vi gjør er det en balanse mellom frihet og regler. Uansett om du drar målene helt over på at alt skal være kontrollert, så blir verden ikke perfekt likevel. Vi må finne en balanse.
En annen eksempel som jeg synes var litt morsomt, som jeg skrev om for litt lenger siden, som er fra... Altså, jeg liker å prøve å finne de helt konkrete, banale eksemplene. Det er veldig lett å si overordnet at det er alt for mange regler. Også hvis vi ikke har en spesifikk regel, så klarer vi ikke helt å stå det innerst inne. Jeg satt meg litt inn i det å være trafikklærer. Og her er det jo...
Vi i Norge har kanskje det landet i verden som er minst dødsfall i trafikken nå. Om ikke vi er på toppen av lista, så er vi en av de aller beste. Våre trafikklærere er de best utdannet i verden. Kanskje danskene er like bra, men her er vi også veldig langt over på denne trygghetssikkerhetsregelstyring allerede.
Det her fungerer veldig bra, det er fagfolk som gjør en god jobb, men igjen da, regjeringen eller Stortinget har ikke nok tillit til at dette er bra, og man har mer og mer regler. Og selv etter at du da er verdens best utdannet trafikklærer, så må du nå inn til veldig jevnlige kurs og oppdateringer,
hvor alle trafikklærere må innom for å få videreutdanning med jevne mellomrom. Og det er langvarig kurs hvor det går ganske mange arbeidsdager. Kostnaden på det, det er allerede ventelist over hele Norge for å få kjøretimer. Og de blir jo enda lenger fordi at trafikklærere, de er ikke på jobb, de er på et kurs et eller annet sted.
Ja, kostnad, ikke sant? Og da kan man jo prise tjenestene deretter, ikke sant? Det er jo køer overalt, så da kan du jo bare ta 1000-2000 kroner for en kjøretid med etter hvert. Det blir dyrere og dyrere. Og hvis man ikke har tillit, da, så kunne du i hvert fall kanskje pekt ut, i stedet for at absolutt alle skal på jævnlig videreutdanning, kanskje en person på den der...
Trafikkskolen. Trafikkskolen. Skulle kommet inn og fått et slags faglig ansvar, så kunne heller han spredde kunnskapen videre. Det som er litt morsomt er at et sånt regelverk er det allerede, så de har jo det. Men likevel må alle da inn til videreutdanning.
Men kommer det masse nye trafikkregler som de har nødt til å lære seg, eller hva lærer de på den videreutdanningen? Nei, det vet jeg ikke. Det er jo ikke så mye som skjer. Så jeg har jo snakket med, jeg kom jo inn på det fordi jeg fikk et innspill fra en som hadde sittet på en sånn type videreutdanning og bare følte det var meningsløst. Så det er sikkert noen nye regler da, ganske perifert, men man kunne jo i det minste hatt en person med et faglig ansvar som
som fikk en sånn oppdatering med gjennomgjørende rom. Og jeg har tillit til at de...
jeg kjenner noen trafikklærere, det er ambisjøse folk som har stolthet for faget sitt, som har veldig lyst til å forstå det her, gjør en god jobb uansett, og da blir man frustrert over å ikke ha noe til ut fra staten. Ja, det er jo sånn godt. Og det har jeg hørt også innenfor bygningsbransjen, og en del håndverker og sånn, og
og folk som bruker en del sånne maskiner og sånt, at du må ha sånn sertifikater for alt mulig også. Du må ha sertifikater for å få lov til å bruke en sånn, ja, en eller annen bygningsmaskin eller et eller annet. Og, og,
I det private så trenger man jo ikke sertifikater for å bruke kanskje en del ting, altså hvis du bare leier inn en maskin og bruker den hjemme. Men når du da har et firma da, hvor du skal gjøre en del oppgaver, så må du jo være sertifisert inn alt mulig rart. Og det koster jo penger, og da må du gå på kurs for å få den sertifiseringen
Så det er jo, jeg tror det skjer på hele linja. Ja, det var veldig morsomt. Jeg likte også det eksempelet da, som kom fram. Det tror jeg var i samme moment som den der håndsåpen, hvor det var noen som fant ut at, for jeg, jeg kan jo bare gå og kjøpe meg en drill og begynne å borre akkurat som jeg vil. Men hvis jeg gjør det gjennom jobb, så måtte jeg dokumentere
At det var en drill fra et merke, og så kunne jeg kjøpe en helt lik drill fra en annen merkevar, så måtte det være ny dokumentasjon rundt det. Å? Ja, ja. Ikke bare et nytt typeverktøy, det var et annet merke. Det måtte dokumenteres at jeg da kunne bruke den. At du kunne bruke den drillen? Ja, jeg vet ikke hva de merkene heter engang, så jeg skal ikke bruke meg inn på det. Nei, nei, nei.
Så ja, det er helt sprøtt. Hvis jeg skal ha et prosjekt nå fremover, da, jeg prøver å grave frem mye flere av de historiene der, så det tror jeg trengs for å få litt mer forståelse for det. Men det å få stoppet det, det tror jeg er helt umulig, for hva skal du gjøre da, hvis du kommer hvis du står 600 EU-regler i kø for å komme inn? Du får
Du får ikke fjerne av noe fortløpende. Nei, og alle disse reglene skal jo håndheves. Det er jo det som også blir dyrt. Du må jo ha folk som skal implementere alt mulig rart, og også sjekke at folk faktisk følger disse reglene. Ja, og det må du ha. Du må ha noen til å følge opp. Noen vil kanskje si at vi kan innføre regler, så er det bare for å signalisere at det er det...
staten vil at du skal gjøre, men jeg synes jo det er en uting å innføre lover som er der av symbolsaker. Det må jo tas seriøst. Det skaper en verden hvor det er en gråson, hvor noen regler er bare
bare et nudge, liksom, mens andre skal håndheves. Du kan ikke ha det sånn her. Ja, hvordan skal du skille mellom hva som er hva? Altså, du har jo allerede skilt mellom det som er regler og det som er retningslinjer. Og retningslinjer er for så vidt greit, hvis det er liksom, det er dette vi anbefaler dere, men det er ikke noen, dere blir ikke sanksjonert hvis dere velger å ikke gjøre det, liksom. Sånn som, jeg tror jo også det var retningslinjer innenfor den behandlingen jeg snakket om i stad, ikke sant? At det
Så lenge du begrunner hvorfor du gjør som du gjør, så er det greit. Jeg har en samtale på gang nå med en politiker som jeg har lyst til å prøve å... Jeg har ikke fått det ut på podden, eller fått så mye ut av det enda, men han snakket om at... Han ga meg noen eksempler på offentlig pålegg. Så du følger aldri med noen penger der, men plutselig får noen en tanke om at nå må du i kommunen ha en...
Du må ha en person som skal håndtere beredskapet i kommunen. Så ja, det er jo kjekt. Beredskap er bra det. Så er du en liten kommune da, hva skal du gjøre med det? Det å ansette en ekstra person, det er jo ikke så enkelt det, liksom. Men da gjør de det da.
og kutte et eller annet sted. Litt, for det er jo litt sånn buzzword som kommer. Så er det andre kommuner som er veldig flinke til å lyre seg rundt systemet. De har kanskje en person som har ti forskjellige roller, eller kanskje...
beredskapssjef og miljøsjef og sånn, så gjør man egentlig ikke noe med det da. Men jeg tenker interkommunalt samarbeid kan jo være greit da i sånne sammenhenger, at hvis man har en liten kommune og skal sikre beredskap, så er det lurt å samarbeide med nabokommunene, men da er det hvor skal den personen være ansatt da? Jeg har liksom 20% i den ene kommunen, 20% i den andre, og 20% i den siste liksom, for å sikre i alle kommunene der. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min.
Hvis det gjelder deg, hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube, eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser, kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret.
Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Er dette den første diskusjonen vi har hatt der etter du var på debatten, eller? Ja. Jeg tenkte ikke se om hjernen hadde falt ut, men... Ja, jeg tror den er på plass. Jeg har jo et for åpent sinn, har jeg skjønt. Det er visst farlig det, å ha et åpent sinn. Ja. Ja, da kan vi... Det er ikke trygt. Nei. Vi trenger ikke å ha en sånn full gjennomgang av den, men jeg så jo på, jeg synes jo det var litt fascinerende...
Det første jeg tenkte var egentlig at det var litt snårt å ha en hel episode som egentlig var sånn, nå skal vi bare snakke generelt om Danby Choi. Ja, vi skal egentlig bare ta Danby Choi, egentlig. Vi skal ha litt alle mulige forskjellige retninger. Det var jo litt spesielt. Har du noensinne gjort sånn med noen annen person eller noen annen ...
tidsskrift noen gang. De hadde vel en debatt om Steigand også, på Steigand. Men da var ikke Steigand invitert da. Så var det mer om Rødt sitt forhold til Steigand.
Men nei, jeg tror ikke det. Ikke på det nivået der i hvert fall. De prøvde jo å ta charter-sveien veldig her også, hvor han heller ikke fikk noen på sin side når det kom til disse restriksjonene og reglene under pandemien og sånn. Men nei, jeg tror ikke det. Jeg synes det er litt sånn holdningsforskjell her, fordi mange...
Nå var det jo Eif fra Dagsavisen her, og jeg er helt sikker på at jeg kunne klart å lage en drittpakke med Dagsavisen, synes det står jævlig mye tøys der. Men vi som er på den andre siden der, ville jo på en måte aldri tatt initiativ til
Nå skal jeg bruke masse tid på disse dagsavisen og fortelle hvorfor de er problematiske, og fortelle hvorfor folk ikke bør være intervjuet der. Jeg synes det er så mye tull der, men da løser jeg det problemet med å rett og slett ikke lese dagsavisen så ofte. Mens da den andre siden, de klarer liksom ikke helt å la være hvis det står noe et annet sted
som de ikke liker, da må man innføre en eller annen sanksjon mot det. De kan ikke sitte stille og se på det at det er
når de er ukomfortable med noen ting. Så der føler jeg det er en holdningsforskjell. Ja, jeg er enig med deg. Fordi det er sånn, man kan jo, hvis man synes noe er problematisk, da kan man argumentere imot, og man kan selvfølgelig forklare hvorfor man synes det er problematisk. Men jeg synes det er litt rart å ha en hel debatt om Dambi Choice-metode, og subjekt, og
og ja jeg synes det ble helt sånn merkelig opplegg og jeg fikk jo, det var jo så mange ting jeg hadde lyst til å si, altså fikk jeg så lite taletid det var liksom når det kommer til det der med den trans-debatten og diskusjoner rundt det også, så er det litt sånn det er jo så mange ting som er så problematisk og der er det jeg tror jo jeg opplever jo at det som står i subjekt øhm
Det er jo ikke hatefullt. Vi må jo få lov til å ha en diskusjon rundt disse tingene. Jeg tror i hvert fall behandling av barn med kjønnsdysfori, måten vi snakker om kjønn i dag, og måten vi forholder oss til kjønn. Jeg tror dette er et mørkt kapittel i vår historie. Jeg er stykt redd for det. Og at vi kommer til å se tilbake på det måten vi holder på nå.
som nærmest den behandlingen at det kan sammenlignes med sånn vi ser tilbake på lobotomien. Og jeg tenker jo at Danby og Subjekt er en veldig viktig jobb i å slippe til alle stemmer der da.
Men det er noe min mening. Jeg er jo veldig liberal. Jeg tenker jo at alle må få lov til å si hva de mener. Og så kan man argumentere imot. Man kan si at dette her synes jeg ikke noe om. Det er helt greit. Hvis noen blir sintet på deg nå med referansen til lobotomi, så de får sikkert noe på trykt i subjekt. Ja, ja. Åpenbart. Så ja, her er det en holdningsforskjell.
Ja, man skal bruke litt sånn triks for å... Jeg sliter litt på å få tak på det her. En ting jeg føler er forskjell i holdningen her. Jeg mistenker at du har en side som tenker at nå skal vi bruke argumenter for å komme frem til sannheten på et eller annet vis, og så har du en annen side som tenker litt mer på det som en kamp. Litt som en fotballkamp, da.
Hvis du da har en side som bare tenker på at vi skal bare vinne kampen, så er det jo greit med litt sånn filming og stygge taklinger og kjuvetriks, ikke sant? For det gjør jo og gir jo deg større sjanse til å vinne kampen. Og det der liksom moralske rett og galt, det er jo egentlig ikke tema i en fotballkamp. Hvis du klarer å filme og lure dommeren, så er jo det bra. Da har du kommet et steg nærmere å vinne kampen da. Så hvis du har en side som har den holdningen, så har jo det en slags fordel
og for de som tenker at nå skal jeg bare komme med argumenter og prøve å vinne, komme frem til sannheten. Ja, for det er ikke sånn å ha fair play da, men hvis du tenker at nei, jeg skal bare vinne for enhver pris, så skal du bruke alle skittende triks i boka da, for å komme dit. Fordi du står på den riktige siden, du er den som fortjener å vinne.
Det er interessant å se hvem som avbryter hvem, for eksempel, i debatten. Det er jo ganske skjevhet der. Hvis du skal se det igjen, så tipper jeg det er 10-0 i hvert fall, eller 20-0. Og det er ikke det at du tåler sikkert det, det er ikke det at du blir krenka eller gråter over det, men jeg tenker det likevel viser noe. Ja, for de som avbryter meg, de hadde fått ganske mye talletid allerede. Ja, ja, ja. Og så...
En annen ting som er litt rart med det her, for det henger seg veldig opp i noe Danvi har sagt om Trump. Han har sagt at Trump er kul, for eksempel. Og jeg synes at det var en merkelig ting å si, og kanskje fortjene litt kritikk for det, men det er jo noe han har sagt for ganske lenge siden. Hvorfor er det aktuelt nå, liksom?
Så hvis jeg kan komme med en liten konspirasjonstanke her, er at jeg tenker det er litt sånn medieøkonomi-tricks i det her også, hvor jeg vet jo at Marsdal og Manifest, de sliter jo litt nå. De har jo en sånn redningsaksjon for å prøve å få litt penger og greier, så...
Jeg får en følelse av at jeg vet ikke om egentlig han Marsdal og Trædal egentlig er så veldig sinte på Danby eller, men for de så er jo det kan være en markeringsgreie, for det å stå opp mot Danby gjør jo at de blir litt mer aktuelle, og kanskje Marsdal får litt mer oppmerksomhet for den der redningsmanns
aksjonen sin da. Nå har jo Filter Nyheter gått til litt samme greia. Hele denne gjengen der går jo med underskudd hele tiden. De får jo masse penger, men de går jo med underskudd alt sammen. Filter hadde jo en sånn redningsaksjon hvor de fikk en del penger. Nå er jo dette en måte å gjøre seg litt mer aktuell. Kanskje blir de også redda. Nå er det noen som føler at
Nå er det noen som står opp mot Danby, da må vi støtte det. Ja, det kan godt være. Så nå kom det en konspirasjonsteori her også? Nei, da fikk han rett da, Trædal, at jeg bare inviterer konspirasjonsteoretikere, så da er du blitt den også. Så nå kommer du til å bli stemt fra all fremtid.
Og så, nå skal jeg dra en parallell da, fordi det er mange som snakker om sosiale medier. Jeg er så bekymret for sosiale medier, algoritmene. Hva er det algoritmene gjør med oss? Snakker om clickbait og sånn. Men jeg tenker at det er ikke nytt for fenomenen. Nei. Det her i debatten, det er på en måte den gamle medias inversjon av clickbait, fordi
Jeg tror det er Marstall sin måte å blåse seg opp og komme med stygge karakteristikker, som egentlig ikke nødvendigvis er så veldig sint, men da blåser han opp oppmerksomhet, skaper oppmerksomhet, og kanskje får en penger til seg selv. Det er jo en slags algoritme det også. En algoritme handler jo om egentlig bare utvelgelse. Facebook sin algoritme er jo Facebook sin plan for utvalg,
hva som skal prioriteres opp og ned. Og Fredrik Solvang i debatten har jo en algoritme han også, på en måte. Det er en utvelgelse, hva skal jeg prioritere? Her har jo Marsdal klart å gjøre noe som har trigget algoritmen, på en måte, trigget algoritmen til Solvang, og tjener penger på det. Så ja, det å klage på algoritmen, det er ikke noe som bare er knyttet til sosiale medier altså.
Det er ikke sikkert NRK har en bedre algoritme enn Facebook her. Nei, det er et godt poeng. Det er jo ikke egentlig en algoritme, der er det noen som sitter og bestemmer egentlig.
Ja, du kommer ikke rundt det. Uansett hva slags medier vi skal ha, så er det jo noen som styrer hva som skal prioriteres opp og ned. Det var jo sånn i gamle dager da. Noen måtte velge hva som skal være på forsiden av avisa, og hva som skal være på dagsrevyen. Ikke sant? Og da styrer jo de narrativet, men nå er det også andre aktører som er med og styrer narrativet. Nå kan hvem som helst lage seg en podcast, og så er det faktisk tilbud og etterspørsel også.
Ikke sant? Nå er det podcastenes tid. Nå er det veldig mange som ser på meg. De ser på Ness. Jeg var jo der som gjest for ikke lenge siden. Og da er det jo litt sånn at det er jo provocerende for gammelmedia å se at flere og flere ikke gidder å se på. De vil kanskje høre litt lengre samtaler med litt flere...
nyanser inn, kanskje det ikke bare er de der korte, konsise diskusjonene som du får på NRK, hvor folk får mulighet til å fullføre resonemangene sine. Jeg fikk jo ikke fullført de resonemangene jeg egentlig hadde, følte jeg. Det var litt sånn, ja, men det fikk ikke komme til poenget før han begynte å komme med et eller annet om at ja, du unnskylder folk fordi det er folk som er mer
mer kontrære og mer ekstreme. Ja, det kan man jo si om Hitler også nærmest. Jeg husker ikke akkurat hva han sa der, men det var jo litt sånn at poenget mitt var jo det at Charlie Kirks stemme er jo
egentlig ikke så ekstrem i USA, og det er faktisk folk i Norge som har et kristenkonservativt syn, sånn som Charlie Kirk. Det var jo spørsmålet om hvordan han ville bli håndtert i en norsk kontekst. Ja, det ser vi her ganske tydelig. Og kristenkonservativ i dag blir jo sett på som om de skulle vært høyere ekstreme.
Hvis du er skikkelig kristen i dag, så er du nærmest høyerekstrem og en ond person. Og det synes jeg er ganske alvorlig, egentlig. At vi forholder oss til et livssyn. Skal vi forholde oss til islam også? De kristne i Norge, de er det lov til å bare delje løs på. Men med en gang du stiller et kritisk spørsmål til for eksempel islam, da er du rasist da.
da er du også høyere ekstrem. Så det er noe med de tingene jeg ikke fikk fått frem på debatten, men det er jo faktisk ganske alvorlig, tenker jeg, at vi skal ha så lav toleranse for folks ulike livssyn, som om det skulle være farlig å være kristen.
Ja, det er jo det verste man kan si det, på noen arbeidsplasser, at man er personlig kristen og står for det. Det var jo en fyr, han ble jo kalt inn på rektorskontoret her, han var jo under en lærerutdanning, og da hagla jo det bekymringsmeldingene, og tanken var at han kunne være kristen, og kunne henne, han kunne snakke om denne kristendommen med fremtidige elever. Det hagla jo den bekymringsmeldingen, og han ble kalt inn til rektor, og det var jo, ja.
Men ja, jeg skjønner jo at du var i en litt vanskelig situasjon, for det å stå og forsvare på en måte en person i USA, det er jo nærmest umulig. Det å forsvare en person, altså man kan finne drittbakker på alle, og det er jo ting man kan kritiseres for, så klart. Utvilsomt. Men det kunne man gjort mot Eivind Tradal, sine forbilder, også. Men da...
Man ville aldri hatt en debatten episode om det da. Så ja. Jeg var jo, jeg bodde jo i Utah. Charlie Kirk ble jo jeg følte litt på det, han ble jo skutt i Utah. Jeg bodde jo rett i nærheten der, så jeg har jo vært på det universitetet
hvor han ble skutt og drept. Det var naboskolen til der jeg bodde. Det betyr ikke at jeg har veldig spesielle innsikter i det, men jeg følte litt på det, fordi det universitetet hadde en veldig bra ytringskultur med å invitere litt sånne raringer, at de skulle få komme og snakke
Så jeg var jo der blant annet i 2005, tror jeg. Michael Moore, husker du han? Michael Moore ble invitert der, fikk snakke der. Så jeg har vært akkurat der det skjedde. Og han også var kontroversiell litt på en annen retning. Og det var mange som ble sure for at han skulle komme der og snakke. Men skolen, de brydde seg ikke om det. Jeg tenkte, ja klart han skal få komme her og snakke. For det prøver å møte han med argumenter da. Det ble en debatt om det, og han...
Han fikk jo snakke. Jeg var der i salen. Han ble da ikke skutt da, heldigvis. Nei. Men det er jo en person som kunne blitt skutt hvis folk hadde vært ganske forbanna på han. Eller, folk var jo det. Folk var jo det. Folk er jo sikkert fortsatt der som ikke han er like aktuell da. Men det er altså fortsatt det da. Å ha et
tilby sånne forum. Nå blir jo det litt vanskeligere. Det er veldig trist det for det amerikanske demokratiet. At man ikke skal tørre kanskje nå å ytre seg på måten han gjør det. Ja, og det ene er jo bare selv de som
tør å tillate det, hva det krever av sikkerhetssikkerhet rundt et sånt arrangement. Så det kan være mange som gjerne vil ha et bra tilbud, men de kan rett og slett ikke gjøre det, for det er jo forferdelig krevende å sette opp et arrangement som skal ha... Masse sikkerhetsvakter. Det blir dyrt. Så det er jo forferdelig synd det. Og
Synes jo det er litt sånn skremmende. Folk er totalt respektløse. Hvis vi skal tørre å sammenligne med 22. juli i Norge, da. Det var...
Ingen som da skulle bruke de neste dagene til å grave i «nå skal vi ta et oppgjør med...» Du kunne finne noe som AUF-ra har gjort som har vært dumt også, men bruker ikke den muligheten til å grave i det. Nå får vi bare respektere at det var helt forferdelig ting som skjedde. Det var jo en felles oppfatning blant alle i Norge da.
Da så man jo det som et angrep mot demokratiet. Det at man faktisk gikk så hardt ut mot et politisk parti og ungdom og barn i
tillegg da, ikke sant? Det er jo helt grusomt, men... Det er liksom ikke noen anledning for at nå skal vi rett etterpå begynne å si sånn, men det var visse problemer. Det var ting som var problematiske, så det var jo grunn til å, ikke sant? Det kan man, nei. Og det er det som er problemet her, for det er jo faktisk en trussel mot demokratiet når en politisk skikkelse som Charlie Kirk blir skutt og drept. Og det var jo et annet poeng som jeg aldri kom til også, at
Det kan jo faktisk være radikalisering på den andre siden som årsakte at han døde. For han var jo ikke radikal, sånn som jeg ser det, utenfor andre krefter i USA som er enda mer radikale enn det Charlie Kirk var. Og det var jo ikke et forsøk på å unnskylde han nødvendigvis, men bare se det at radikalisering
finnes på begge sider, og nå var det jo faktisk han som ble drept, og da er det jo kanskje den andre siden som har blitt veldig radikal, og som kommer med de samme argumentene som egentlig de står der og serverer på debatten.
Ja, nå er det jo sånn at han er et mistenkte da. Han vil jo ikke uttale seg til politiet, så vi vet jo, kan han liksom ikke si nøyaktig hva han tenker, men det sier seg jo nærmest selv at hvis noen forbereder noe veldig grunnig for å ta livet av en sånn person, så er det jo en type radikalisering. Det er jo noen han har blitt veldig forbannet på åpenbart, som har fått han til å gjøre det. Det er ikke noe sånn
psykotisk gjerningsøyeblikke der, det er jo tydeligvis godt planlagt. Det må jo ha vært godt planlagt, for det var jo sikkerhetsvakter der. Det er jo veldig merkelig at han fikk det til det, helt tatt. Men ja, det er en vanskelig dilemma der, hvor så lenge du ikke vet akkurat hva motivasjonen er, så er det på en måte ikke pent å spekulere så veldig videre i det. Og jeg har ikke et ansvar
Vi liker jo heller ikke å snakke så mye om ytringsansvar, ikke sant? Nei, og jeg er jo personlig veldig imot det, ikke sant? Derfor jeg blir så provosert også i debatten. For det er jo litt sånn, ja, hvorfor skal vi stå her og
ja, innskyldende ene eller andre liksom. For vi kunne jo, du kunne jo vært mer offensiv og begynt å snakke om ja, nå må du huske på ditt ytringsansvar Eivind Trada, det er du som har snakket om disse tingene, og dine ord har blitt til blitt til vold her, ikke sant? Men vi gjør jo ikke det, for vi tenker at det ytringsansvar fører ikke til vold da.
Men det vet vi jo at hadde rollene vært snudd der, så ville man jo fått det.
ansvar for at noen blir så radikalisert at de utfører politisk vold. Ikke sant? Det er jo det som kanskje er forskjellen her, for jeg opplever jo det litt sånn på andre siden igjen, at
at andre fikk ansvar for at for eksempel Anders Breivik ble radikalisert. Det er deres retorikk som er grunnen til at han jo utførte dette. Og det argumentet kan man også bruke
Andre veien. Men så opplever jeg at høyresiden ikke er like opptatt av det på den måten, og heller tenker at her bør vi alle få lov til å si hva de mener, uten at man skal stå ansvarlig for at noen da kan finne på å være voldelig.
Ikke sant? Ja, det er jo en litt vanskelig diskusjon, for noen kan jo bli opphissa og gå over en grense, men jeg vet, jeg har Danby snakket litt om det her, at det må si at det er veldig tydelig skille mellom ord og handlinger. Det er på en måte, provoserende ord kan aldri være en sånn, ja, det er et skarpt skille der da. Og det synes jeg er riktig å tenke, sånn at vi ikke skal bruke denne unnskyldningen.
skylde på det, hvertfall ikke når han ikke har uttalt seg. Nei, ikke sant? Men skal vi begynne å runde av? Ja, nå har vi vært innom litt av hvert. Første samtalen etter debatten, og kanskje du har fått inn noen flere seere her nå som lurer på hva de forferdelige greiene er. Ja, dere får bare se og høre episoden min, og få gjøre opp en egen mening. Det er jo litt det jeg...
opplever det at folk kommer og sier at ja, dyre talerød, stiller ingen kritiske spørsmål, du sprer feil informasjon i podcasten din. Og så svarer jeg og spør da, ja, har du noe konkret som har blitt sagt i min podcast som er beviselig feil? Får du eller sjelden noe ordentlig svar på det, altså? Det er ofte litt sånn, ja, det var noen prosent der som ble litt feil, og så var det noen tall som ble utrenet litt feil. Det har jeg fått litt tilbakemelding på.
Men sånn gjemt over så er det litt sånn, nei, men han har ikke kompetanse på å uttale seg om det. Nei, men er det noe konkret han sier feil? Nei, det kan det ofte ikke komme med da.
Nei, altså, nå ser jeg og treder veldig på at dette ikke er det samme som et redaksjonsstyrt medie og sånn. Det er jo sant det, men sånn har det jo alltid vært. Vi har jo alltid hatt forskjellige måter å snakke på. Det er jo ikke alle måter man kommuniserer på som er et redaktørstyrt medie. Kunstnere som presenterer en eller annen mening gjennom et kunstverk,
Det er jo ikke hver som plakaten der heller. Det er jo et mangfold av måter. Det å ha en personlig samtale, det har vi alltid hatt, så det er jo det vi driver med her. Folk får bare ta det på det der. Du hevder vel ikke nødvendigvis at dette er journalistikk
Nei, altså jeg tenker jo folk må jo da vurdere selv, er dette en person som det er rimelig å lytte til da? Ikke sant? Så jeg kan jo sjekke ut hva slags bakgrunnpersonen her er. Jeg kommer jo ikke her og sier at folk har noen annen bakgrunn enn det de faktisk har. Og de utdaler seg på bakgrunn av ulike ting. Så jeg har jo tillit til folk da. Jeg har jo tillit til at folk kan...
Ta disse vurderingene, og så kan de jo sjekke opp da, virker det rimelig det han sier? Er det ting som ikke stemmer her? Folk må jo gjerne da, de kommenterer jo kommentarfeltet mitt, jeg svarer så godt jeg kan, og så er det veldig ofte sånn at de som er virkelig kritiske, de vil ikke være fornøyde med de svarene jeg kommer med, og de
De fagfølgevurderte studiene viser til uansett, ikke sant? Så det er jo litt sånn, ja ja, det er du om det, liksom. Og det er helt greit, det er sånn det skal være. Blokkerer ikke meningsmotsandere som kommer med ting i kommentarfeltene mine heller, men blir for mye kvalm, og du helt åpenbart ikke uttaler deg med en ekte konto,
som har følgere og som hvor du sier ting med fullt navn så er det vel et par stykker da som du ser at bare vil ha kvarn med og som ikke er saklige i det hele tatt og det aksepterer jeg ikke men ellers stort sett ikke noe problem med at folk er kritiske til det jeg sier og gjør det er helt greit. Mm.
Det er en sånn tanke da internett kom, at da så de frem med tid, ja, internett og teknologi, dette kommer til å gjøre det mulig for alle å snakke sammen og nå informasjon og
Dette er en bra greie, demokratiseringen. Drømte man om da. Da tenker jeg, ja, men det er jo det vi gjør nå. Det er jo lettere å nå ut og lettere å få informasjon og lettere å snakke sammen. Men da er plutselig det gærent også. Ja, det er ikke det. Nei, denne personen er ikke en professor. Han er ikke blitt godkjent av Universitetet i Oslo. Da er det gærent også. Så ja, man finner alltid noe å klage på. Men takk for praten. Jeg synes det er morsomt å være innom her, ja.
Wolfgang Wee Uncut #197: Simen Sandelien er samfunnsdebattant, medlem av Asker Høyre og utdannet sivilingeniør.
00:00 Start
04:30 Post George Floyd / Rasismedebatten
25:00 Grupper, stereotypier...