Ole Kvåle (UFC) om manglende politisk handlekraft, rapport fra fronten og umettelige behov
Ole Kvåle fra Ukrainian Freedom Convoys (UFC) diskuterer organisasjonens leveranser av over 425 biler til ukrainske soldater. Han beskriver behovene ved fronten, utfordringene med synkende nyhetsinteresse og Norges manglende offervilje. Kvåle deler innsikt fra nylige turer til Ukraina og UFCs fremtidige prosjekter for å støtte kampen.
01:30
Markedsprisen for pick-up biler har steget i Norge på grunn av høy etterspørsel og donasjoner til Ukraina.
09:58
Ukrainske soldater holder stand i harde kamper, men situasjonen er kritisk og behovet for støtte er enormt.
11:01
Ukraina må øke støtten for å håndtere Russlands fremgang, til tross for optimistiske rapporter om russiske tap.
17:13
Det er stort behov for ATV-er og strømaggregater i Ukraina på grunn av akutte forhold etter russiske angrep på energisystemet.
21:22
Podkasten diskuterer Ukrainas prekære vinter og behovet for biler til soldater som står overfor stor slitasje i krigen.
Transcript
Mentioned in the episode
Ukrainian Freedom Convoys (UFC)
Norsk frivillig organisasjon som donerer biler og annet materiell direkte til ukrainske soldater.
Ukraina
Landet som er utsatt for Russlands angrep, mottaker av hjelp fra UFC.
Ole Kvåle
Leder og grunnlegger av Ukrainian Freedom Convoys (UFC).
Tormod Malvin Seter
Journalist og programleder for Ukrainapodden.
Nettavisen
Mediehus som produserer Ukrainapodden.
Mitsubishi L200
Ukrainske soldaters favoritt-pickup, ettertraktet for sin robusthet og firehjulsdrift.
Finn.no
Norsk markedsplass hvor UFC stort sett kjøper biler til Ukraina.
Fritt Ukraina
Annen norsk frivillig organisasjon som støtter Ukraina.
Veteran of Ukraine
Norsk frivillig organisasjon som støtter Ukraina.
H&M Helsehjelp i Bergen
Lokal norsk frivillig organisasjon som donerer til Ukraina.
Kyiv
Ukrainas hovedstad, rammet av strøm- og varmebrudd.
Den ukrainske ambassaden i Oslo
Diplomatisk stasjon, initial kontaktpunkt for UFCs første bil.
Lars Petter Solås
Sjåfør og 'malesjef' i UFC, ansvarlig for å male bilene.
Dnipro
Ukrainsk by, viktig logistikkpunkt nevnt i forbindelse med reise.
Pokrovsk
Område ved fronten med harde kamper, nevnt av Ole Kvåle.
Sloviansk
Ukrainsk by nær fronten, UFC har verksted/logistikkområde vest for den.
82. brigade
Ukrainsk militær brigade som mottok en bil fra UFC.
Russland
Aggressor i krigen, presser på med mannskapsintensiv krigføring.
Andrew Perpetua
OSINT-analytiker som analyserer videodata fra krigen i Ukraina og dokumenterer tapstall.
Bogdan
Dronepilot som dro hjem fra Polen for å kjempe, skadet etter bil ble sprengt.
Norge
Land med stor økonomisk handlekraft, oppfordres til økt støtte til Ukraina.
Skatteetaten
Norsk skattemyndighet som avslo UFCs søknad om skattefritak, mente krig ikke var katastrofehjelp.
Guri Melby
Politiker som tok opp UFCs sak med Skatteetaten i Stortinget.
Signal
Meldingsapp brukt av Maria Duschenko for dialog med ukrainske soldater.
Asov
Ukrainsk militærenhet som har et droneprosjekt UFC vurderer å støtte.
DJI Mavic
Merke og modell av termiske droner etterspurt for informasjonsinnhenting.
Toyota Hiace
Varebilmodell brukt i UFCs ambulanseprosjekt (Medevac), ombygget i Lviv.
Lviv
By i Ukraina hvor frivillige bygger om varebiler til ambulanser.
Marius Mørk Larsen
Medlem av UFCs styre, medansvarlig for innkjøp av biler.
Maria Duschenko
UFCs primære kontakt på ukrainsk side, håndterer soldatdialog.
Participants
Host
Tormod Malvin Seter
Guest
Ole Kvåle
Points
Den store stjernen i Ukraina, L200, har jeg skjønt.
Om Mitsubishi L200 pickupens popularitet blant ukrainske soldater.
Det økte overlevelsesgraden hvis de kjørte rundt i britiske biler, fordi det her var vel før dronen for alvor tok over da, hvor det fortsatt var farlig også med tanke på geværskudd som er mindre utbredt nå, hvor det var flere soldater som mente at de hadde overlevd fordi de sitter på høyre side kjørt, mens russerne hadde skuttet til venstre side av bil.
En fun fact om uventet fordel med høyrerattbiler i tidlig fase av krigen.
Jeg har ikke tro på en sånn kannibalisering at alle skal innordne seg under en struktur. Men det er nettopp å finne en form som passer den enkeltes engasjement.
Om bredden og viktigheten av ulike frivillige initiativer, fremfor en sentralisert struktur.
Vi kan ikke involvere oss i alle mulige konflikter og kriger, så det gjelder å holde 'eyes on target'.
Om viktigheten av å holde fokus på ett mål; en lett korrigert talemåte.
Når en er opptatt av Ukraina, og hvis en donerer eller bidrar praktisk, så gir en en forskjell for noen direkte.
Om den direkte og målbare effekten av å bidra til Ukraina.
Den ukrainske hæren ser på mannskapssituasjonen og verdien av et menneskeliv som veldig høy. Og det preger måten de utfører krigen på.
Kontrast til den russiske krigføringen, som er mer mannskapsintensiv.
Vi skal ikke lulle oss inn i en sånn boble kanskje om at neste uke, eller kanskje om en måned, eller kanskje om et halvt år, så vil Russland kollapse uansett da, fordi det er ingenting som tyder på det, og de rykker jo sakte men sikkert og helt tydelig fremover.
En advarsel mot å undervurdere Russland og overoptimisme.
Hvis Ukraina skulle tape denne her, så er det jo fordi at vi i Vest ikke har gjort nok.
En sterk påstand om Vestens ansvar for krigens utfall.
Vi har i realiteten, i alle fall i Norge, ikke ofret noe. Vi har ikke hatt noen nedgang i levestandarden på grunn av krigen i Ukraina, eller tvert imot, på grunn av de økte gassinntektene.
Kritikk av Norges manglende offervilje i møte med krigen, gitt økte gassinntekter.
En bil for en soldat har enormt mye å si. For de som ikke har bil, eller som akkurat har fått en ny bil, så er det fort forskjellen på liv og død.
Understreker den kritiske betydningen av kjøretøy for soldater.
Du drar ned som sjåfør og kommer hjem som ambassadør.
Målet med å få nye sjåfører til å kjøre biler til Ukraina, for å spre engasjement.
Skatteetaten mente at krig ikke var katastrofe.
En tidligere kontroversiell uttalelse fra Skatteetaten angående UFCs søknad om skattefritak.
De russiske soldatene har meldt seg frivillig. De får godt betalt og vet stort sett hva de går til. Mens de ukrainske soldatene er jo folk som i går eller i fjor eller for fire år siden ikke var soldater i det hele tatt. De fleste av de, eller kanskje ikke de fleste, jeg vet ikke om det er de fleste, men veldig, veldig, veldig mange av de har jo ingen militær erfaring fra før av heller, men de har ikke noe valg. De må kjempe.
Kontrast mellom motivasjonen og bakgrunnen til russiske og ukrainske soldater.
Hver gang man dreper en ukrainsk soldat, så er det jo i utgangspunktet en ingeniør, eller en advokat, eller en snekker, eller ja, det er jo helt vanlige mennesker som har gått inn for å forsvare landet sitt.
Fremhever at ukrainske soldater er sivile som er tvunget i krig, og tapet av hver enkelt representerer et tap for sivilsamfunnet.
Det som var oppslaget i avisen er jo når det er sivile menneskeliv som har gått tapt, men hver dag dør det mange ukrainske soldater ved fronten som... i hermetegn i går var sivile.
Kritikk av medienes fokus på sivile tap fremfor soldater, som også var sivile før krigen.
Claims
Ukrainian Freedom Convoys (UFC) har hittil levert 425 biler til ukrainske soldater.
Organisasjonens totale leveranser til dags dato.
Mitsubishi L200 er ukrainske soldaters favorittpickup.
En spesifikk modell er spesielt ettertraktet.
Pickup-prisene i Storbritannia og Norge har gått opp på grunn av krigen i Ukraina og det store antallet biler som kjøres dit.
Krigens innvirkning på markedet for brukte kjøretøy.
Antall donasjoner til UFC fra privatpersoner har økt med 50% i 2023, mens bedriftsdonasjoner har gått ned.
Endring i donasjonsmønsteret for UFC.
Engasjementet for Ukraina er fremdeles veldig sterkt, selv om andre globale hendelser har tatt oppmerksomhet i nyhetsbildet.
Vurdering av det vedvarende engasjementet.
Den ukrainske hæren holder stand, men Russland presser på og tar areal med mannskapsintensiv krigføring, noe som fører til mange ukrainske menneskeliv.
Situasjonsbeskrivelse fra fronten.
Norge har en mye større økonomisk handlekraft enn nesten alle andre land det er naturlig å sammenligne seg med, på grunn av enorme olje- og gassinntekter.
Kritikk av Norges bidrag i forhold til landets kapasitet.
UFC måtte stenge sin forespørselsliste for biler i fjor sommer, og igjen etter 7-8 dager ved nyttår grunnet enorme og økende behov, med 75 forespørsler på kort tid.
Illustrerer det umettelige behovet for biler.
Ukraina mister cirka 4000 kjøretøy i måneden, ifølge en OSINT-analytiker.
Understreker det enorme behovet for nye kjøretøy.
De aller fleste soldatene i Ukraina har ikke pansrede kjøretøy, men bruker gamle, utrangerte sivile biler som knapt ville gått gjennom en norsk EU-kontroll.
Beskrivelse av soldatenes utstyrssituasjon.
UFC har rundt 1000 betalende medlemmer og ca. 350 unike sjåfører som har bidratt til å kjøre biler ned.
Tall på organisasjonens størrelse og aktivitet.
Skatteetaten avslo tidligere UFCs søknad om skattefritak med begrunnelsen at krig ikke var en katastrofe.
En tidligere, kontroversiell avgjørelse fra Skatteetaten.
Energisituasjonen i Kyiv er katastrofal, med hundrevis av boligblokker uten varme og strøm i minusgrader.
Beskrivelse av den humanitære situasjonen i Kyiv.
Denne vinteren har Russland tatt ledelsen og klart å ødelegge ukrainsk energiinfrastruktur raskere enn Ukraina klarer å bygge opp igjen.
Vurdering av den pågående energikrigen.
500 000 ukrainere som bodde i utlandet, vendte hjem for å melde seg til tjeneste da fullskala invasjonen brøt ut.
Et betydelig tall som viser mobiliseringen i starten av krigen.
Det har vært kritikk mot militærledelsen i Ukraina for for lite rotasjon av soldater, med mange som har kjempet siden 2022 uten mulighet til å trekke seg ut.
Utfordringer med personellsituasjonen og soldatenes slitasje.
Morale blant ukrainske soldater er nå mer preget av 'business as usual' og en lang, uoversiktlig periode, sammenlignet med den sterke optimismen sommeren 2022.
Endring i stemningen ved fronten over tid.
Det er ingen store, 'game-changer' våpenleveranser i sikte som kan endre krigens dynamikk i Ukrainas favør.
Vurdering av utsiktene for militær støtte.
Similar
Loading
Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Det er en stor ære og glede å ønske velkommen tilbake til deg, Ole Kvåle. Velkommen tilbake til Ukrinapodden.
Tusen takk, veldig fint å komme hit igjen. Dere som ser det på YouTube ser det også kanskje at du sitter her i en ukrainian freedom convoys genser, og det er jo håpentlig kraft av det embeddet vi har invitert deg hit. Du er leder og grunnlegger av den organisasjonen som er, dere har litt spesialisert dere på å donere biler til Ukraina.
Ja, det stemmer. Som har hittil levert 425 biler til ukrainske soldater. Så det er jo biler vi kjøper på Finn, stort sett. Noen får vi donert.
Vi kjøper det for gjennomsnitt sin kjøpspris ligger rundt 30 000. Og så leverer vi det da nede i Ukraina direkte til soldaterne. Og hva er drømmebilen deres da? Hvilke behov har ukrainerne som dere prøver å levere? Jeg vil tro det er få kaboler, men mer større biler. Det er jo SUV-er og pick-up-er og varebiler det går i. Så av SUV-er er det typen sånn Mitsubishi, Pajero,
Suzuki Gran Vitara XL7, for å nevne noen. Og pick-up-basert er jo denne Mitsubishi L200, som er ukrainske soldater sin favoritt. Ja, for den store stjernen i Ukraina, L200, har jeg skjønt.
Det er ofte den jeg vil ha, altså igjen med fire dører. Men av avgiftsmessige grunner har det blitt kjøpt veldig få biler av den typen inn til Norge. Det vet jeg er et problem for flere andre. Fritukerina har også snakket om det samme, at de klarer ikke å levere på akkurat fire dørs pickup. Fordi det har vi få av her i Norge. Og så tror jeg det var Equine The Latest som for et par år
par år siden snakket om at de L200 pick-upene fra Storbritannia var ekstra ettertraktet, fordi de har jo da høyere ratt, altså ratt på feil side. De kjører jo på feil side av veien sammenlignet med oss. Og det var det flere soldater som mente at det økte overlevelsesgraven hvis de kjørte rundt i brittiske biler, fordi det her var vel før dronen for alvor tok
tok over da, hvor det fortsatt var farlig også med tanke på geværskudd som er mindre utbredt nå, hvor det var flere soldater som mente at de hadde overlevd fordi det sitter på høyre side kjørt, mens russerne hadde skuttet til venstre side av bil. Det synes jeg var en slags fun fact.
Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men den episoden som jeg lyttet til om de brittiske L200-bilene, der snakket de også om at pick-up-prisene i Storbritannia hadde gått opp på grunn av krigen i Ukraina, og det store antallet biler som er kjørt fra både Storbritannia, men også tror det gjelder fra Norge til Ukraina. Hvordan er markedet for brukte eldre fyrhjulstrekkere?
Ja, for det jeg kan legge til er at de bilerne vi kjøper er jo dieseldrevne og firullstrekkere. Men så hender det også at hvis vi får donert ukurante biler, så er det ofte et stort spekter i biler som blir etterspurt. Ellers så hender det også at vi selger biler for å få kjøpe de mer egne bilerne. Men i del prismessig så har vi sett litt økning, men det er kanskje mest på pickup. Der må en litt høyere pris for å få en ok kvalitet.
Så det er definitivt at markedet har blitt påvirket av alle som kjøper biler til Ukraina. Og det er jo noen organisasjoner som sier
Sånn som oss og Fritt Ukraina og en rekke andre organisasjoner, men du har jo også veldig mange enkelte personer som kommer for å kjøpe det. Enten med norsk innsamlet penger eller penger fra Ukraina. Ja, for det er jo bredden i de norske frivillige donasjonene til Ukraina er veldig, veldig stor. Du har store organisasjoner som Ukraina Freedom, Convoice, Fritt Ukraina, Veteran of Ukraine,
Og så har du vel H&M helsehjelp i Bergen. Du har flere andre mindre lokale organisasjoner som også donerer en del. Så det er et stort nettverk av frivillig Norge som bidrar på den ene eller andre måten. Ja, og det tenker jeg er kjempeviktig. Fordi det handler jo nå om å kanalisere engasjementet på en god måte. Så jeg har ikke tro på en sånn kanibalisering at alle skal innordne seg under en struktur. Men det er nettopp å
Å finne en form som passer den enkeltes engasjement. Og det gjør det også veldig enkelt for de som har lyst å bidra på ulike måter, og finnes det alltid en gruppering eller organisasjon som en kan ta plass i. Ja, og det kartet av forskjellige organisasjoner og initiativer, det er vel en del som også gjør det uten å ha noen organisasjoner i ryggen, er jo blitt veldig, veldig stort. Og nå er det siste par...
Spesielt ukene, spesielt etter USAs angrep på Venezuela, så har Ukraina forsvunnet litt fra nyhetsbildet. Det merker jeg selv også som journalist. Jeg har skrevet mer om Grønland og Venezuela de siste par ukene nå, eller så langt i år da, enn jeg har skrevet om Ukraina faktisk. Det er første gang siden 2022 jeg har opplevd det, tror jeg, kanskje bortsett fra
enkeltperioder hvor det sto på som verst i Midtøsten mellom Israel og Palestina. Men merker dere noe forskjell i engasjementet blant deres frivillige og engasjementet for Ukraina som nå sammenligner med for eksempel sommeren i fjor? Kan jeg dra litt lengre tidsperspektiv? Vi ble jo formelt registrert som organisasjon høsten 2023. Så 2023 leverte vi en god del biler, og så leverte vi vel
godt over 100 biler i 2024, og vi runder vel over 200 biler nå i fjor. Og sånn donasjonsmessig så hadde vi en økning fra cirka 10 millioner til, jeg tror vi havnet på 11 millioner i fjor. Og så ser vi også at
at antallet av donasjoner har gått opp med 50 prosent, og så har man litt nedgang på bedriftsdonasjoner. Så store bilder er at privatpersoner har engasjert seg mye mer, og det ser ut som en veldig positivt base. Akkurat nå i det siste, så det er jo også litt sånn, økonomien til folk er kanskje litt magrere på begynnelsen av året, men jeg vil si at engasjementet for Ukraina er fremdeles veldig sterkt.
og at folk ser både behovet og nytten ved å bidra. Og så tenker jeg litt som Israel-Palestina-konflikten, at vi kan ikke involvere oss i alle mulige konflikter og kriger, så det gjelder å holde ice under target. Det tenker jeg er viktig. Så å se litt hva jeg kan gjøre noe med, at jeg kan lese veldig mye om for eksempel om Trump og Grønland, men
Jeg vet ikke om den lesingen og all den tidsbruken, om det bedre verden. Når en er opptatt av Ukraina, og hvis en donerer eller bidrar praktisk, så gir en en forskjell for noen direkte. Jeg tror ikke, hvis dere hadde begynt å donere pick-up'er til enten Midtøsten, eller spesielt Grønland eller Venezuela, så hadde ikke det gjort all verden med forskjell, tror jeg. Det er de behovene de har, tror jeg vi kan si.
Men hvordan er det egentlig Det har jeg aldri blitt klok på Hvordan er den donasjonsprosessen deres Hvordan kommer Står det i telefonkatalogen I Ukraina Hvordan kommer ukrainske soldater I kontakt med dere for å si at Nå trenger vi en bil For det er jo Dere har donert godt over 400 biler Så det er jo mange som har fått biler Hvordan kommer dere i kontakt med alle disse menneskene
I starten var det via den ukrainske ambassaden i Oslo. Det var den aller første bilen i 2022. Og så i begynnelsen av 2023 så ble jeg kjent med noen frivillige i Kyiv og deres soldatkontakter. Og så har det egentlig bredt seg ut derifra. Og så er det mye at vi maler alle bilene. Eller stort sett alle bilene. Med mindre det er operasjonelle behov hos soldaterne der det ber om at det ikke skal bli malt. Og det er jo som jeg i og for seg...
reklameplakater når en kjører rundt eller når de bilene våre blir kjørt rundt ved fronten så når jeg senest var nede der nå ved nyttår så møtte vi på blant annet en av UFC sine leverte biler så det er jo veldig mange nå, de som har fått bil så er det gjerne fra deres enhet eller andre enheter som etterspør og så har vi med 5000 følgere på Facebook og mange når det er jo ukrainske folk og ukrainske soldater som følger oss
Det er jungeltelegraffen stort sett. Og den turen du var nede på nå i årsskiftet, hvordan foregikk den? Hvor dro du? Det startet med at vi hadde litt maløkt i garasjen hjemme hos meg. Vi måtte gjøre en liten PR-greie. For det handler jo veldig mye om å synliggjøre aktivitet for å få inn donasjoner. Så da...
var med noen som malt bil 423 og kalte den for riktig god jul, i og med at det var i romhjula. Og så kjørte jeg den rett før nyttår. Første nyttårsdag så satte jeg en som heter Lars Petter Solås. Vi satte kursen da østover mot Nipro. Og andre nyttårsdag så kjørte vi fra Nipro til møtestedet vi skulle møte en soldat fra 82. brigade.
Så til andre brigader, de er jo med i kampene ved Pokrovsk, men så har vi da blant annet et verksteologistikkområde som er vest for sloviensk.
Så der møtte vi deg på et møtepunkt, og så følte vi med der hans andre bil inn i et skogsområde der de hadde gravt seg ned og hadde verkstedfasilitetet. Ja, og hvordan sto det? Så Krøfske har jo vært det siden 2024, et av de hetteste eller verste stedene langs fronten. Hva slags situasjonsreporter fikk du fra de soldatene som faktisk er der?
Ja, det er jo veldig harde kamper. Det er det. Men det virker som at i stor grad at ukrainerne holder stand, og det er jo som vi vet, det er jo det russerne som presser på, og det er jo veldig mannskapsintensive i sin krigføring på russisk side. På ukrainsk side så handler det også mye om å trekke
posisjoner lengre bak, eller funksjoner lengre bak, slik at du i større grad har droneoperatører sitt flere kilometer lengre bak, mens du har noen operatører som fysisk på bakken og setter frem dronene. Så det er veldig tydelig at den ukrainske herren ser på mannskapssituasjonen og verdiene av et menneskeliv som veldig høy. Og det preger måten de utfører krigen på.
De har jo ikke så mye valg heller, for som du er inne på, Russland har jo en mye større tilgang til mennesker, i hvert fall enn så lenge. Nå har det igjen kommet noen rapporter om at de nå mister flere enn de klarer å rekruttere, men jeg tror vi skal ta det med en klype. Altså,
Jeg kan godt tenne at de tallene stemmer sånn cirka, men jeg tror ikke det vil ha så mye å si med det aller første. Sånn var det også i desember for to år siden, eller for desember i 2024, så kom de samme rapportene da. De klarte å stabilisere rekrutteringssituasjonen, russerne. Så jeg tror ikke vi vil se noen voldsom nedgang i Russlands krigskapasitet med det første, for det er ikke noen tegn jeg klarer å se til det.
Jeg vet ikke hva du tenker. Det har jeg ikke så mye jeg kan si om akkurat det, men det jeg tenker er viktig er jo at den ikke lar seg berolige for mye av sånne dårlige rapporter som gjelder Russland. Det den må se på er jo hva er situasjonen på bakken og hva er tendensen der, og den er jo dessverre slik at det er Russland som tar areal, og det går med mange ukrainske menneskeliv.
Så en kan alltid latterliggjøre at russerne bruker hest til afrikanske leiesoldater som de har lurt og ulike tilstander rundt omkring Russland, men faktum er jo at Russland er en
er en aktør som jeg ikke kan undervurdere, og det vet jo ukrainerne veldig godt. Ja, og det tror jeg er veldig, veldig viktig. Vi også, både i Ukraina-podden, men også i kanskje pressen generelt og samfunnet generelt, er veldig glad i nyheter som er dårlig nytt for Russland. Altså en overskrift vi alltid vet leses bra er dårlig nytt for Putin. Og så et eller annet snikker om hva det handler om. Og jeg tror inne på det her uten skakke,
Vi skal ikke lulle oss inn i en sånn boble kanskje om at neste uke, eller kanskje om en måned, eller kanskje om et halvt år, så vil Russland kollapse uansett da, fordi det er ingenting som tyder på det, og de rykker jo sakte men sikkert og helt tydelig fremover. Siste par
Par måneder, det er vel Ukraina har ikke hatt noen gode nyheter fra slagmarken siden de gikk inn igjen i Kupiansk og fikk kontroll på den byen igjen i oktober en gang. Og etter det så har jo Russland rykket frem stort sett langs hele fronten hver eneste dag siden det. Så det går jo ikke spesielt bra for Ukraina, selv om det går veldig sakte frem og for USA-en.
Jeg tenker at det en må ta med seg av den situasjonsbetrivelsen er at vi må øke støtten til Ukraina. Det er jo ikke sånn at det er nyttig ikke Ukraina å klare å likevel. Jo, det er ikke umulig å slå Russland. Russland har tapt mange kriger opp gjennom årene, og det er ikke...
Hvis Ukraina skulle tape denne her, så er det jo fordi at vi i Vest ikke har gjort nok. Så både på politikernivåene, snakk om de store bevilgningene, og på oss vanlige dødelige folk, så må vi trå til å offre noe. For som jeg ser det, så har vi i realiteten, i alle fall i Norge, ikke offret noe. Vi har ikke hatt noen nedgang i levestandarden på grunn av krigen i Ukraina, eller tvert imot, på grunn av
De økte gassinntektene som er velkjent og Statistisk sentralbyrå har bekreftet er godt over 1000 milliarder. Jeg tror ikke de som eventuelt...
Du snakker om at folk har litt dårligere råd nå, rett etter jul, men jeg tror ikke det er på grunn av krigen i Ukraina. Jeg tror ikke det kan spore tilbake dit, og Norge er jo uansett hvordan vi vrider og vender på det, så er jo Norge i en særstilling når det gjelder økonomisk handlekraft på grunn av
de enorme olje- og gassintektene vi har, som jeg tror alle land i, i hvert fall Europa og verden, missunder oss. Så vi har en helt egen handle
Vi har en mye større handelskraft enn nesten alle andre land vi kan oppsi. Det vil være det naturlige å sammenligne seg med. Men ser du noen mangler der ute blant soldatene? Hva er det de sier at de... De trenger biler, men hva slags behov har de? Jeg kan godt si det om biler. Det er jo naturlig at det er henvendelsene vi får i stor grad om biler. Så når vi får henvendelser om andre ting sammen, så
Så pleier vi å si nei til det for å kunne være spissa i det vi driver med. Og forespørselen til biler er jo enorm og økende i og med at jo flere biler vi leverer, jo flere blir kjent med oss og de biler vi leverer. Så vi hadde jo i fjor sommer så måtte vi stenge den forespørselisten vår på forsommeren. Så åpnet vi opp igjen rett ved nyttår. Men etter allerede 7-8 dager så hadde vi 75 forespørseler. Så da har vi stengt den listen.
Fordi det vi har kapasitet til er det kommende konvoiene før vi åpner opp igjen. Så biler er det veldig stor rett og slett spørsmål. Strategien vår er å kjøpe så mange biler som vi har kapasitet til. Det ligger litt kapasitetsbegrensninger i de som hos oss kjøper biler, og selvsagt i markedet. Tanken er at for å få inn mye mer donasjoner vil vi kjøpe andre typer ting.
Noe i forbindelse med at jeg leverte den bil 423 vest for Sloviansk så hadde vi noen gode samtaler med blant annet en som heter Alex som er neste kommanderende for en enhet på cirka 100 mann der ved Pokrovsk og han fortalte jo og viste oss rundt på det verkste området og det er jo helt sånn banale behovet egentlig med at de trengte en semiautomatisk sveisemaskin så det hadde vi med til det
Koster ikke all verden. Og så hadde de en god del ATV-er som var skadde mens de hadde klart å redde. Og som man fortalte at de hadde repressjonsbehov på et par hundre tusen for å få det i stand. Så ATV-er er jo det veldig store etterspørsel for. Det er jo også blant annet hvordan de bruker bilene. Det er jo ikke sånn at de kjører rundt akkurat på Zero Line. Og frontområdet er jo også sånn at russerne er inne på ukrainsk område og ukrainerne er inne på russisk kontrollert område.
Så bilene blir jo litt avhengig av hva type bil det er, så blir jo noen brukt lengre bak til logistikk for eksempel, og personell transport. Men så kan det jo være at du skal ha leveranser til soldatposisjoner som er veldig langt fremme, og da kanskje bruker du ATV for eksempel. Så ATV er det stort behov for, og så er det også behov for...
altså aggregat, men som leverer strøm som du kan koble teknisk utstyr til, som PC og alt som du trenger for å drive droneoperasjoner.
Ja, for strømstasjonen også langs fronten er jo problematisk. Den er jo helt krise i de store byene. Du har jo snakket om Nipro allerede. Der er det Nipropokroff, skal jeg vel det det heter. Der er det situasjonen ille. Kyiv er det katastrofalt. Der er det fortsatt flere hundre boligblokker nå som er ut.
varme og strøm. Det har vært det i snart en ukes tid, og der er det rundt minus 20, så det ligger og varierer. Jeg tror varmestarten siste uka var cirka minus 10 grader, og jeg tenker det er bo i en
40 kvm leilighet i syvende etasje på syvende dag uten varme og strøm i minus 12 eller 15 eller 17. Det høres helt grusomt ut. Ja, det er helt ekstremt. Og så er jo litt tanken for oss i UFC da, er jo at måten vi håndterer situasjonen i QV på er jo å bidra ved fronten. Det er de som håndterer rotårsaken. Så måten vi får slutt på angrepene mot QV er jo å
er jo å få generelt den russiske herren til å gi seg. Men det er klart at det er jo en stor prøvelse for sivilbefolkningen det som skjer nå, og som har skjedd egentlig.
egentlig her siden 2014. Det er et godt poeng. Dette startet jo i 2014, som du sier, og så har jo Russland angrepet ukrainske energisystemer, både varme... De har jo sentraliserte varmeanlegg i stor grad i Ukraina, som på en måte er en arv fra Sovjetunionen. De hadde sentralvarmeanlegg, hvor veldig mye av varmen kommer... Det er gass, rett og slett, som varmer opp radiatorne.
Og så har du Strøm i tillegg, som Russland har angrepet siden høsten 2022. Jeg tror faktisk jeg husker første gang jeg så at Russland angrep et kraftverk i Arkiv. Det var like etter
etter at Ukraina hadde hatt en harkiv og friurt veldig mye land. En uke etter det kom det første russiske angrepet på et varmekraftverk som jeg kan huske. Jeg tenkte at det var en
en develsk ting å gjøre. Ting bare eskalerte noe voldsomt etter det. Vi hadde to ukrainere i podcasten i sommer, som blant annet har en politiker som har jobbet mye med energisituasjonen i Ukraina, og også en som tidligere var
styreleder i et av de største ukrainske energiselskapene. Han har forresten noe sikt for korrupsjon. Han mener selv at han er uskyldig. Det er en annen sak, men det han sa til oss da var at de hadde hatt en slags skatt og muslekk da, hvor Russland prøvde å ødelegge fortere enn Ukraina klarte å bygge opp igjen energien etter sitt. Og det hadde Ukraina vunnet så langt. Men den vinteren her så har på en måte Russland tatt ledelsen og klart å ødelegge
og mer enn det Ukraina klarer å bygge opp. Det er det som har gjort at det har blitt så prekært denne vinteren, sammenlignet med at det er, eller i tillegg så er det den kaldeste vinteren i manns minne, sier de som er i Ukraina. For vinteren i fjor for eksempel var jo relativt mild, så hadde det vært...
like mye energimangel i fjor, så hadde ikke konsekvensene vært like store, kan man si. Og kan du også si noe om hva disse bilene, du snakket om hva de brukes til, at de brukes i personell transport, men også hvor utsatt de er. Har dere noen statistikk på hvor mange av de 430 bilene dere har levert
som fortsatt kjører rundt? Hva er levetiden på en UFC-bil? Du, det er et veldig godt spørsmål. Skulle gjerne ha visst det. Vi får jo en del tilbakemeldinger når noen har fått utlagt bilerne sine. Da spør det kanskje om en ny, eller bare for å fortelle hvordan det har gått. Så det er ikke godt å si, men vi vet jo at i ekstreme tilfeller at biler har blitt troffet av droner bare et par dager, men som også, det gledelige historien er den andre enden at
Biler har vært i flere år. Det var for eksempel en bil som var bil nummer åtte, som heter Viking fra Voss. Oppkalt etter en barnomsvenn av meg som hadde donert familiebilen en Mitsubishi Outlander. Den hadde jeg egentlig hørt om at var ute av striden, men nå fikk jeg en melding av en soldat som hadde den bilen, og som går uttrykk for at den bilen hadde reddet livet hans flere ganger, og han skulle aldri avskille seg fra den bilen.
for den bilen. Den Facebook-kosten tror jeg jeg så, den var veldig fin og varm, og det viser jo hvor mye de bilene betyr. Og jeg tror det er Andrew Perpetua som er en osint analytiker, han bor i USA, og egentlig
Han var veldig kjent i USA for å være baseball-analytiker. Han var en sånn tallknuser når det kom til baseball, og folk som drev med betting fulgte han, fordi han kom med veldig gode analyser, og det var mye penger å tjene på tipsene hans.
Han har nå skiftet helt beite, og nå bruker hele livet sitt, hver eneste våkne time, på å analysere videoer fra krigen i Ukraina, og dokumenterer tapestall på begge sider. Og han skrev omtrent da jeg og Thomas var i Ukraina i månedskiftet oktober-november, og da traff vi jo en delegasjon fra dere som leverte over biler. Og han skrev at, nå husker jeg ikke akkurat alt, men jeg tror da at han hadde teltt
at Ukraina mister ca. 4000 kjøretøy i måneden. La oss si det var 2000, så er det fortsatt det behovet er jo helt enormt. Det er nærmest et umettelig behov dere prøver å mette. Jeg kan bli litt matt av å tenke på det, altså hvor mange biler som
Hvor mange biler har vi levert i fjor, og hvor mange som blir ødelagt. Altså hvor raskt det statistisk sett blir behov for nye. Men da må vi bare tenke på det med faktisk hjelpe. Altså at de som får bil, de får løst et operasjonelt behov. For dem er det forskjell på liv og død fort.
fort, og da, jeg var også i Kurina for et års tid siden i Sumi-regionen og fikk være med en drone ennå der, som kjempet, de valgte posisjonen deres var på ukrainsk side av grensen, men de angrep mål inne i Russland, ikke så langt unna kursk-operasjonen deres.
Og den bilen vi kjørte inn og ut av, da vi fikk beskjed om at vi skulle være med nesten ute i posisjonen, vi fikk beskjed om at dere får lov til å bli med et godt stykke, men en kilometer under posisjonen, der er det for farlig, så der må vi på en måte bytte bil, så får dere kjøre tilbake. Da kjørte jeg og trodde
Da vi fikk det hvite første gang, så trodde jeg at vi skulle inn i et panserkjøretøy, eller et eller annet fancy, en CV90, eller en gammel sovjetisk panserpersonell kjøretøy. Det var noe gammelt sovjetisk, men det var en gammelt sovjetisk, det man kaller en lov, en kassebil som ser ut som en gammel folkevognbuss.
Og det var, selv om jeg har jo dekket denne krigen nærmest på fulltidssiden 2022, og det var en slags vekker for meg da, for å vise at de aller fleste soldatene i Ukraina har jo ikke panser og kjøretøy som de kan kjøre frem og tilbake til posisjonene med. Det er gamle, utransjerte biler som knappt nok kanskje hadde gått gjennom en norsk EU-kontroll i hvert fall.
Og den bilen ble jo da sprengt i fjor sommer, så Bogdan, som var den dronepiloten vi fulgte, han ble skadd og gikk på krykker, hvertfall et halvt år. Jeg fikk et siste bilde av han, det var rett før jul, og da gikk han fortsatt på krykker etter den eksplosjonen. Og det gjorde inntrykk på
Og meg og de var veldig klare på at de trengte en ny bil helst i går. Det vet jeg, bilstasjonen for dem har ordnet seg til slutt. Men det tok lang tid, og det viser hvor prekært en mangel på bil er. Fordi hvis ikke de har de bilene, så må de gå på en måte. De skal gå langt, og de skal gå lenge, og de skal bære tungt.
Så det er et helt enormt behov, og for de soldater som får det, så er det ekstremt viktig. Men dere, kan du si også litt mer om UFC, hva slags
organisasjonen deres er, fordi det som slo meg da jeg traff dere, jeg traff ikke deg, men jeg traff Lars Petter, som vi har snakket om allerede i Kyiv i månedskiftet oktober-november, og at det var en svær kolonne av mange relativt store organisasjoner som har blitt sånn i antall personer som bidrar. Har du noe oversikt over stort og smått som er med i UFC? Altså, vi har vært litt trege med å
og starte med formell registrering av medlemmer. Men vi åpnet opp for det var vel i oktober, og nå er vi oppe i rundt 1000 betalende medlemmer. Antall donasjoner har jeg ikke helt i hodet, men som jeg var inne på i sted, så har det vært en veldig økning i antall donasjoner. Av sjåfører vil jeg anslå at det er ca. 350 unike sjåfører som har vært med, og så er det enkelte som har vært med flere ganger.
Det er litt av modellen vår at vi prøver å prioritere de som har bidratt mye, enten med penger eller praktisk bistand for å få det til å gå rundt. Også er det veldig viktig for oss å få med nye sjåfører for å få nye ambassadører. Vi pleier å si at en drar ned som sjåfør og kommer hjem som ambassadør. Det er i hvert fall målet vårt. Vi som sitter i styret kan ikke dra hele det. Lasse selv er en ganske grasrot, nepp på organisasjonen.
Ja, og du snakket om at dere har begynt å åpne for offisielt medlemskap. Jeg så dere hadde en kampanje rett i romhjula spesielt, rett før jul, for å få medlemmer fra hele landet for å kunne søke om skattefritak hos Skatteetaten. Der har vi snakket om før, for du fikk jo et blankt nei for et par år siden da du prøvde å gjøre det samme, men hva er situasjonen der nå?
Ja, nå prøver jeg på nytt. Så det er jo ulike vilkår som jeg må oppfylle. Et av dem er at den må være landsomfattende. Og det tenker jeg skal være i mål på. Dere er landsomfattende nå? Ja, vi er landsomfattende. Så håper jeg at skatteetaten er enig i det. Men det var ikke det vilkåret vi røykte på. Det var jo at formålet vårt ikke gjaldt krig og katastrofihjelp. Eller katastrofihjelp er vel vilkåret. Ja.
Og det var jo en artig uttalelse fra skatteetaten at jeg mente at krig ikke var katastrofe. Og så var jeg en runde i spørretimen med Guri Melby, der hun stilte doverende finansminister spørsmål om saken. Og så hadde hun en klagerunde med direktoratet. Så nå håper jeg at vi har gjort litt endringer kan vi drive på med, og endret litt formål og sånt. Så...
Vi gjør et nytt forsøk, og Skatteetaten skal få en ny anledning til å gjøre det riktige i en turbulent tid.
Er det noen steder i landet dere har litt manko på medlemmer? Hvis det er noen lytter som føler seg kallet, eller hvilke landsteder er dere som er ekstra ettertraktete som medlemmer i Green and Freedom Converse? Det vil si at alle er hjertelig velkommen, og vi har en medlem som har gitt på kun 100 kroner, så det skal ikke stå... Jeg tror de fleste har råd til å avse 100 kroner for å bli medlem av organisasjonen. Så det vilkåret om landsomfattende skal være oppfølt 31.12.
Så det påvirker ikke akkurat den vurderingen som Skatteetaten skal gjøre. Men vi ønsker jo å bli en større og bredere organisasjon, fordi at både sjåfører og medlemmer er fundamentet i organisasjonen vår, med veldig bottom-up-drevene.
Ja, fordi du er ikke med på alle turene ned til Ukraina. Det virker som det er ganske bredt ansvarsfordeling. Det er ikke sånn at, som jeg forstår i organisasjonen, alt hviler 100% bare på deg. Hvordan er det dere har organisert det der for å fordele arbeidsbyrtene og ansvaret?
Det er jo kjempebra alle som har blitt med. Vi har jo organisert oss sånn at Marius Mørk Larsen og Gald Setzås, de har ansvar for å kjøpe inn biler. Og så har vi jo nå Las Petra Solås, den som har rollen som malesjef. Så når bilene er teknisk klargjort, så er det hans ansvar å få dem malt. Og så er det en Øystein Klingeberg Hansen, han er leveransesjef, så det er han som...
organisere konvoier, utpeke, finne konvoileder og rekruttere sjåfører. Så når folk vil være med å kjøre, så kan de sende til post1ufconvois.no. Så blir det en plukk opp av Øystein. Og så har vi Maria Duschenko, som er den som er primærkontakt på ukrainsk side, så det er hun som håndterer veldig mye av den soldatdialogen som vi har med soldaterne via Signal-kontakt.
Og så har vi også Terje Tuur-Rolland som er med i styret, og han har et ansvar for logistikk her hjemme. Og så har vi jo mange andre som har enkelt rolle. Det er Darius som bestiller ferie, og det er Erik Danske som håndterer en del av det tingene vi har med i bilene til ukrainske soldater. Og så har vi jo det vel av folk som henter biler. Det er jo veldig mange som henger seg på når det blir lagt ut et biloppdrag på Facebook-gruppa vår. Så da.
Så det er summen av alle bidrag som gjør at vi utgjør en kraft, ikke en stor og markant kraft som er målbar på slagmarkedet, men for den enkelte soldat og den enkelte enhet så utgjør vi en forskjell. Ja, og som sagt, den forskjellen er, en bil for altid har enormt mye å si. For de som ikke har bil, eller som akkurat har fått en ny bil, så er det fort forskjellen på kraft.
på liv og død, men hvordan nå har det vært? Ukraina har lagt bak seg et tungt år, både på slagmarken og politisk. Vi har Donald Trump i det hvite hus, som noen sier han stadig skifter side, andre mener at han kanskje aldri har vært på Europa og Ukrainas side. Russland har tatt store jaffs på slagmarken i 2025, og det ser ikke ut til å
at tremden snur i 2026 heller, selv om det har gått saktere de siste par ukene, så tror jeg ikke det er nok til å si friskmelde situasjonen. Hvordan opplever du at moralen er blant ukrainerne, både de soldatene dere treffer, men også de sivile samarbeidspartnerne dere har, både ukrainere i Ukraina, men ukrainere i Norge?
For å starte i Ukraina da, så opplever jeg at de ukrainske soldaterne som jeg snakker med, at det er litt sånn business as usual. Det er jobben deres. Og at jeg opplever som at det er ganske nøytrale, kanskje svagt positive.
Men så er det jo det, sånn jeg nok ser, at enkelte frivillige som har gjort veldig mye i veldig lang tid, at det er en viss slitage på frivillige. Det er jo naturlig også i sivilsamfunnet, for det er jo store prøvelser det blir utsatt for, som du nevnte for eksempel det med alle angrepene på kraftforsyning og alt. Så det er vel en viss form for slitage, men så vil det alltid være nye folk som tror til. Men jeg kan si det at med soldaterne så er kanskje den største...
Altså, sommeren 2022, da husker jeg det var, i hvert fall i Kyiv, var en veldig lett og positiv stemning at dette her skal vi klare. Nå er det kanskje mer preget av at den er i en lang periode som man ikke ser helt slutten på. Fordi jeg tror ikke vi skal underdrive den positiviteten som var i 2022, da hadde man snakket om at krigen kunne være ferdig allerede før året var omme, og det er på en måte noe man har hørt. Det hører man kanskje fra politiske ledelsen i Kyiv,
Neste år kan kanskje krigen slutte. Jeg har vel sjeldent hatt helt tro på det. Jeg tror egentlig ikke på det i år heller. For det er litt som tyder på at Russland er villig til å gi seg. Og så er det litt som tyder på at ukrainerne er så utslitt at de...
er villige til å gi seg de heller. Sånn sett er det ingen MD i sikte med det første, dessverre. Men jeg tror i 2022, rundt sommeren 2022, så tror jeg man oppriktig trodde at man skulle klare å rett og slett vinne krigen og slå Russland militært, og kanskje spesielt etter arkivoffensiven høsten 2022, som også er
ta med her sånn offensiven som ikke var like stor geografisk men også en viktig seier på slagmarken men ikke minst et enormt moralske boost, tror jeg vi skal kunne kalle det så den er vel, situasjonen ser mørkere ut nå enn i 2022 dessverre kan man kanskje si
Ja, det tenker jeg. Og så er det kanskje litt sånn, hva er det som ligger lenger fremme i løypa? Er det noen store våpen, leveranse av noen nye fantastiske våpen, eller hva er det som ligger der? Jeg kan ikke se at det ligger noe der. Stadig vekker det europeiske politikere som har møtt og gir støtteerklæringer at vi skal stå ved Ukraina så lenge det tar. Men samtidig er det jo veldig mye snakk om situasjonen etter at det er blitt fred i
Jeg tenker det er litt prematurt at den burde hatt fullt fokus på hvordan en kunne få Ukraina til å gjenvinne territoriet og befolkningen sin. Og hatt det som det overveiende fokuset nå. Og det handler jo om å allokere midler og øke produksjonskapasiteten i Vesten, eller da Europa, for å bidra Ukraina på materiell sida.
For Europa slipper jo egentlig ganske billig unna når en ikke må offre menneskeliv. Så det er kanskje det også som de ukrainske soldatene jeg snakker med, det er ikke mange av de som, de bruker ikke mye av tiden sitt å snakke om fred og fredsforhandling, og hva tid er det slutt. De har fokus på de operasjonelle oppgavene de har, og på meg virker det som at de har evnen og motivasjonen til å stå i dette veldig lenge.
Men jeg tror at det en trenger er jo å få et eller annet dreie moment i deres favor, og det initiativet må nødvendigvis komme fra vestlige politikere og vestlige hold. Ser du noen håp for det da? Nei, jeg ser ikke nok tydelige... Det er jo litt med kanskje problemet til Europa at det mangler en tydelig leder på der. Norge kunne ha tatt en mye større lederrolle.
Norge har allokert mye midler, men ikke utifra hvor mye kapasitet vi har. Og det er jo det historiske spørsmålet. Skal vi egentlig sitte og se på situasjonen og hvor mange ukrainske menneskeliv skal gå med før en
Før en hjelper det tilstrekkelig på materiellfronten. Fordi det er gjerne sånn at en mål, eller det som var oppslaget i avisen er jo når det er sivile menneskeliv som har gått tapt, men hver dag dør det mange ukrainske soldater ved fronten som...
I hermetegn i går var sivile. For det tenker jeg er viktig å ha med når vi snakker om de ukrainske soldatene til forskjell fra sine russiske motstandere. De russiske soldatene har meldt seg frivillig. De får godt betalt og vet stort sett hva de går til. Hvertfall de som er etniske russere eller som har et russisk statsborgerskap. Så har vi snakket litt om de afrikanske.
afrikanske og andre nasjonalitetene som kjemper på russeside, hvor det er større tvil da, ved hva de visste at de gikk til. Mens de ukrainske soldatene er jo folk som i går eller i fjor eller for fire år siden ikke var soldater i det hele tatt. De fleste av de, eller kanskje ikke de fleste, jeg vet ikke om det er de fleste, men veldig, veldig, veldig mange av de har jo ingen militær erfaring fra før av heller, men de har ikke
ikke noe valg. De må kjempe. De kommer seg ikke unna militærtjenesten. Hver gang man dreper en ukrainsk soldat, så er det jo i utgangspunktet en
eller en advokat, eller en snekker, eller ja, det er jo helt vanlige mennesker som har gått inn for å forsvare landet sitt, både fordi de må, de hadde ikke så mye valg, men også er det jo fortsatt sånn i Ukraina at de fleste soldatene er vel, i 2022 så hadde man så mange som meldte seg frivillig at man måtte sende dem på dør. Nå vet jeg ikke hvor mange av de som fortsatt tjenestegjør, mange av de som er
er i livet fortsatt og ikke har blitt skabb de tjenester gjør fortsatt for det er ikke noen mulighet til å komme seg ut og det har vært en stor kritikk mot militærledelsen i Ukraina fra egenfolkning at det har vært for lite rotasjon på soldatene det er mange der som har kjempet siden 2022 og trodde at de meldte seg til en tre måneders eller seks måneders tjeneste men så har det vært nå i fire år om en liten måned
Men hvordan merker du den slitasjen der på de soldatene du prater med? Ja, det er jo krevende å holde seg ved fronten. Det området som jeg besøkte etter Vestforsloviansk var jo, som jeg nevnte, et verksteologistikkområde. Så de som var der er kanskje ikke utsatt for den største slitasjen, men de er jo nødt til å være der og kanskje drive og dra hjem til hjembyene sine. Men det er jo
Det virker som det står den av det, ja. Og det er også inntrykket mitt, bare så det er sagt.
Jeg kan bare si kort det om noe som var nytt for meg, men det var et foredrag her der det ble fortalt at i det fullskalige krigen brøtt ut, så var det 500 000 ukrainere som var bussatt i utlandet, altså som dro til Ukraina for å melde seg. Så det har vært veldig mye fokus på at det er folk som deserterer og undrer seg militært gjenestemmende og
Den historien har noen nyanse. Men det er klart at personelsituasjonen er ekstremt krevende. Og der tenker jeg at vi i Norge og oss som vanlige sivilister, vi kan ikke gjøre noe med den personelsituasjonen til den ukrainske herren og måten de håndterer det på. Det får være der han spår. Men det vi kan gjøre er å hjelpe de soldaterne som faktisk er der. For du kan si at
De som har undret seg militært gjenesteder, ser det som beklagelig, og jeg tenker at det er et tankekorskoles vi i Norge vil ha opptrådt i en sånn situasjon. Men da kan vi minst ta oss og hjelpe deg, enda mer de som er ved fronten, og ta den store støyten og risikoen og slitasjen med å hjelpe dem med behov, sånn som biler og materiell. Jeg kan jo legge til det med materiell situasjon, så er jo det...
Det er jo, som er sikkert kjent for Ukraina-poddens lyttere, at i Ukraina er det veldig stor del av sivilsamfunnet som bistår direkte inn mot det militære. Og det så jeg mer konkret nå, at det er det sveisapparatet som de ønsker seg. Det er ikke lett for dem hvis de skal få spørre om det, for da kan det hende at det står at den avdelingen ikke er oppsatt med at de skal ha det.
Eller det kan være at de hadde fått ATV-a for eksempel, men de får ikke noe budsjett til å kjøpe inn dekk. Sånn som når ATV-a hadde blitt truffet av FPV-droner, og så trengte de nye dekk, eller stadig vekk, så er det noe de må skape samme midler selv, enten bruke egne soldatlønninger, eller at de driver med innsamlingsaksjoner. Og der tenker vi at vi som er egentlig på samme nivå, kan du si, altså vi på Grasrota, at vi kan...
kan bidra med å dekke av noen sånne behov. Og jeg vil tenke at det behovet som
Kom til uttrykk der vi var og besøkte nå ved nyttår. Det er ganske representativt for hvor det er veldig mange plasser ved fronten. Ja, sånn tror jeg det er overalt. Og spesielt i de vanskeligste områdene, som på Kravsk og Kupiansk og de aller verste områdene. Og når det gjelder ukrainere som kom hjem for å kjempe, Bogdan, som jeg har redd å prate om, den dronepiloten, han var en av dem. Han jobbet som...
betongarbeider i Polen og dro hjem 24. februar 2022 og meldte seg til tjeneste. Han var vel en slags forbas eller arbeidsleder for en gruppe ukrainere på Polen
Jeg tror han hadde litt over 20 ukrainere som var i hans team på den byggeplassen. Og noe sånt som mellom 15-18 av de dro hjem for å slåss. Det er en historie som blir litt glemt, og som jeg ikke har fokusert noe på heller. Men det var en slags aha-opplevelse for meg da, når du nevnte det tallet på en halv million ukrainere som faktisk dro hjem for å slåss.
Og det finnes det flere eksempler på under kursk-offensiven i, hva var det, det var 2024? Nei, det var 2024. August 2024, de gikk inn i kursk.
I januar 2025 så var det en ukrinsk soldat som ble drept inne i Kursk, som vi snakket litt om på Ukrina-podden. Det var Lovia Zygazpå, en søskenbarn til Ukraina Freedom Convoys som holder til i Lviv, en
veldig ideologisk diskusjon. De har spesialisert seg mer på tekkeutstyr og ikke så mye på biler. Det var de som brakte den historien til. Og forlaten han var også en ukrainsk, skal vi kalle det en fremmedarbeider i Polen som dro hjem for å krige og som mistet livet sitt i krigen. Så det finnes ekstremt mange eksempler på det dessverre.
Jeg bare legger til at det er jo noen norske som også har meldt seg, og det består utrolig stor respekt av. Vi har litt dialog med noen av de som har, noen av de har mytt biler, og andre fikk en melding i går fra en som er medic ved fronten om hva time vi skulle ned neste gang, om vi kunne ta med snus, så det...
Det er jo en forespørsel som jeg har tenkt å levere på. Det er i hvert fall mulig å oppfylle, og heller ikke så kapitalintensivt. Hvordan går det med de norske dere har kontakt med? Hvordan går det med dem? Hva slags motivasjon har de for å reise ned, og hvordan er ståa deres?
Vi har ikke noen systematiske oppfølginger av det, men det blir litt sporadisk at vi kommer i kontakt med deg. Også er det vel litt preget av at enkelte er kanskje litt mer inn og ut på oppdrag. Jeg vet ikke om jeg kan si så mye mer. Nei, du skal slippe det. Jeg lurer på om vi nærmer oss slutten. Vi har snart prøvd dette i en time, men veien videre for UFC nå, hva bringer 2026 for dere?
Vi har jo ambisjon om å levere mange biler, så vi trenger jo donasjoner til det. Men så har vi også tanke om å lansere noen flere prosjekt. Vi har jo allerede et prosjekt som er et ambulanseprosjekt, eller Medevac. Vi kjøper jo med varebiler, sånn type Toyota Hiace, som er ombygget av frivillige i Lviv. Så det er jo et kapitalbord på 75 000 per leverte Medevac, og det er jo definitivt å redde liv. Så det er et prosjekt vi har gående.
Så må vi også muligens starte et prosjekt, eller bli med på et prosjekt som Asov har med sånn drone interceptors. Så hvis vi får inn en del kapital, så blir det å hive seg på det. Og så har vi også tanker om et ATV-prosjekt for å få inn midler til å kjøpe ATV, for det er sånn at det er veldig stort behov for. Så tanken er også litt å kunne bredde oss og
Ikke bare å levere biler, men det primære med ytterligere kapital, med stor pipeline av prosjekter og droneprosjekter vi ønsker å starte opp. Type FPV-droneprosjekt? Ikke FPV-droner, men droner som vi kjøper på det sivile markedet og som det er stor etterspørsel etter. For eksempel DJI Mavic sine termiske droner, for de
Det blir jo brukt veldig mye til å innhente informasjon i forbindelse med målplasseringen. Bare for å spinne litt videre på de firehjulingene, sånn som jeg skjønner det, så fordelen med firehjulingene er at de er mye mer mobile enn biler. De kan kjøre på veier biler ikke kan kjøre på. De er litt...
mer manøvrerbare og har større sjanse for å komme seg helt ut dit du skal da enn en bil, hvis jeg skjønte det riktig. Det er en grein å lyse. Og så er vi nødt på biler, sånn som den bilen Alex gjør til andre brigade kjører rundt med. Han hadde montert på en vinsj, så han sa at han hadde et par anledninger å kjøre seg fast i et uheldig område, og da hadde han brukt vinsjen til å komme seg ut. Så vinsj og biler er
Vinsj og biler og alt mulig. Er det noe mer da du vil, er det noe vi ikke har fått snakket om som du vil få sagt før vi takker av? Jeg tenker bare jeg vil si en stor takk til alle som har donert til UFC og som donerer til andre organisasjoner. Og alle frivillige som har hjulpet. Også uansett hva som skjer i det store nyhetsbildet, så har vi en forpliktelse til å holde fokus på å hjelpe soldaterne ved fronten. Det er de som
bærer den største byrden og som kan gjøre noe med problemene her. Ole Kåle, tusen takk for at du tok deg tid til å komme tilbake til Ukraina.no. Så håper jeg at vi får prates igjen snart.