Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at fiken også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. Fiken. Superenkelt regnskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift da. Velkommen til høstens store eventyr. Vokteren. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetinn.
Det blir bål, svette og tårer. Og vokteren, ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren, se nå på TV2 Play. Med Svea på laget er det enklere og raskere å lykkes. Få bedre likviditet, friskmelde økonomien eller samle dine lån.
Svea. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring, og skaper finansielt handlingsrom. Velkommen til en ny episode av Ukraina-podden. Jeg heter Anders Lone Frosse, og jeg er journalist i Nettavisen. Jeg sitter her, som vanlig, med Ukraina-spaltist i Nettavisen, og leder av Norsk-Ukrainsk Venneforening, Jørn Sund Henriksen.
I dag er det 929 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014. Vi har besøk av sjef for seksjon landmakt på krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Oberstleitnant Palle Ytstøbe. Velkommen til Ukraina-podden. Takk skal du ha.
Den siste måneden har de som har fulgt med på krigen i Ukraina fått med seg at russene har rykket sakte, men sikkert fremover i nærheten av Pokrovsk i Donetsk. Så skal det sies at ukrainske styrker i samme tidsperiode har rykket inn og tatt enda større områder i Kursk inne i Russland.
Men så har det kanskje vært litt sånn rolig den siste uken, hvis vi kan bruke sånt ord i en krig da. Men fronten har ikke beveget seg så mye. Er det ditt inntrykk også?
Ja, altså rolig er det jo aldri for de som er med frontene. De store bevegelsene sluttet egentlig 11. november 2022, når russene ble drevet ut og trakk seg ut av Nordfodd-Nipro-elva med Herson. Etter det så har det vært små seige bevegelser, der da russene typisk har brukt et halvt år på å styrke frem en mil, et halvt år på å ta byer som bak mot.
Og etter de nå i vinter klarte å ta Avdivka og det området der som Ukraina holdt seg med 2014, så har de fortsatt videre og står nå frem mot Pokrovka som vi har sett. Men det har de jo brukt et halvt år på, og så kommer det neste mila der. Så det er jo det som har vært fremvikningstempoet.
senere russene startet offensiven i Donbass i april 2022. Så små bevegelser, ja, men for russerne er det den måten de angriper på. Nå i Russland, i det som foregår i Kursk, Jørn, så har det jo vært en voldsom fremgang for Ukraina. De har reglet at stormet fremover har tatt enorme landområder. Nå har det stoppet helt opp. Hva er dine tanker rundt det?
Ja, altså de har tatt enorme landområder i forhold til hvor lite fronten har beveget seg siden slutten av 2022, som Palle sier. Men det er ikke at når du zoomer ut og ser det ukrainsk-okkuperte området i Kursk, så er det ikke noe superstort i forhold til.
hvor store områder Røsland holder i Ukraina. Men du har helt rett, de hadde rask fremrykking i begynnelsen. De utnyttet overraskelsesmomentet, brukte kjøretøy og tempo, og det vi kaller manøverkrigføring for å ta området. Etter det så har de konsolidert seg, og det er nok for at de ikke vil ta veldig mye mer risiko. Og så har jo det vært uttalt at et av målene deres med den invasjonen har vært å binde opp russiske styrker.
Så nå er vi forberedt i forsvarstillingen og venter på at Russland skal dra mer styrke inn i det området. Så får vi se hva neste trekk er. Jeg tror ikke dette er slutten på Ukraina sine offensive operasjoner. Om de har tenkt å gå inn et annet sted i Russland eller om de har tenkt å gjennomføre noen større motangrep på fronten inne i Ukraina. Vi vet at de siste dagene så har de gjennomført et motangrep ved New York og
plantet det ukrainske flagget der inne. Det er litt uklart hvem som har kontroll der, men det var en bosetting som russerne hadde tatt nylig. Så Ukraina har fortsatt offensiv kraft, og så er det store spørsmål om hvordan de har tenkt å bruke den i de kommende uken og måneden.
det er jo for Ukraina sin del så er det jo situasjonen i Donetsk som er den mest alvorlige, men hvis vi bare henger litt igjen i Kursk aller første pallet jeg har jo hørt dine kolleger Bokvold og Kristian Åtland to Bokvold som har snakket mye om dette med at det er
en krig der det er umulig å overraske fienden. Det er jo derfor kanskje man har sett disse her nesten minimale endringene i frontlinjen. Og mye av dette handler jo om droneteknologien.
Det er droner i luften på begge sider, og man har veldig god kontroll på hva som skjer hos motparten til enhver tid. Men Kursk-offensiven virket som om det kom som en skikkelig overraskelse på de russiske styrkene. Ja, det skal man si. Jeg har sett at det er veldig mange som er fjettet av droner, og det at du har bilder, oversikt, dronbilder og sånt, fra operasjonsområdet over stridsfeltet.
Det minner meg om en debatt som gikk på 1990-tallet i Haipen etter Gulfkrigen og den teknologi du så der. Det var snakk om det helt transparante stridsfeltet på grunn av avansert teknologisk observasjon med radare, satellitter, droner og alt mulig som vil gjøre det umulig med overraskelse og den type ting. Så det er der vi har...
Som historiker har vi kanskje litt blæret ut, men dette har vi sett hele tiden. Og det at Ukraina nå klarte det, å få denne overraskelsen som de klarte, det skyldes jo godt arbeid. Det skyldes at de forstår hvordan flusset på strussene virker. De forstår begrensningene og i denne dronebiten, for det at du ser et bilde betyr ikke nødvendigvis at du har forståelse av hva som skjer nede der.
Det at du ser en soldat med drona, du vet ikke hvilken vek han vil tenke. Han tenker seg fremover og bakover. Det er voldelig mye det du ikke ser.
Og selv med dette stridsfeltet du har nå med mengden droner, så er det mulig å gjøre noe med det. Noe av det ukrainerne gjorde som har vist seg her, det var jo det at de nærmest kjørte en egen antidrone-operasjon parallelt med når de gikk inn. De kombinerte med droner og ødelagde de russiske dronene. De gikk inn med elektronisk krigsføringskapasitet og nærmest la det elektromagnetiske spektrumet flatt.
Og så brukte de dronene til å bekjempe de russiske stillingene før de rykket inn med egne folk, og så rollerte de det fortfallet. Så her har de egentlig brukt droner mot droner for å skape det rommet de trenger for hertetisk overraskelse. Men det mest imponerende var jo at de klarte å dra fram så mange styrker som de gjorde, uten at russene reagerte på det.
Og jeg tviler på at russene ikke fanger opp at Ukraina flytter styrker, selv om de flytter bit for bit og slike ting. Men samtidig så virker det at det har vært en del dysfunksjoner på det russiske kommandosystemet.
som Ukraina nok kjenner til å skille bedre enn vestlige analytikere og generaler og sikkerhetsrådgiver og slike ting, og klarte da også å utnytte den tregheden, den selvtillitbestillelsen og andre dysfunksjoner der. Så jeg vil nok si at det du ellers gjør i krig er fortsatt mulig. Du må bare gjøre det på andre måter. Og det er jo det jeg nå setter etter hvert som ny teknologi har kommet inn.
så blir han litt overvendt over den teknologien. Og så de som er gode får jobbe seg inn til en forståelse av den, og det stedet kan utnyttes faktisk til egen fordel. Til tross for at det er sånn som nå at du sitter med det inntrykket av at du ser hele stressfeltet. Noe du ikke gjør, for det er at dronen har begrenset innsyn.
Du har vært, du har alt mulig. Det er kanskje litt forført av disse dronevideoene du ser på Twitter og andre plasser. Du skal bare legge merke til hvor lite av Ukraina eller hvor lite av kursk fylke du ser i et sånt dronevideo.
Jeg tror det er et veldig godt poeng det du nevner med russisk selvtilfredshet, for jeg tror de også ble smittet av egne misinformasjonskampanjer. De var veldig aggressive på at Ukraina var helt tom for soldater og tom for menn, og de trengte å kidnappe folk fra gata for å hive i skyttegravene.
Og jeg mistenker at i den perioden før den kursk-offensiven så hjalp ukrainerne litt til med å skape det inntrykket, sånn at russerne trodde rett og slett ikke at ukrainerne hadde enhet og et overskudd av folk til å kunne gjøre en offensiv operasjon. Vi får håpe at russerne ikke tar lærdom av det, men jeg tror også at misinformasjonen har vært en del av virkemiddelapparatet til ukrainerne.
Ja, for det har Ukraina vist seg svært gode til den typen viljedning, å skape inntrykk. Og det gjelder ikke bare på russene, men det går om veien via Vesten og er med på å skape dette. Og som sagt, de kjenner jo det russiske systemet. Mange av dem har bokst opp i dette, så de vet hvordan det virker, og de kjenner dysfunksjonene og svakhetene. Og det speiler jo litt av det vi så i forkant av nasjonen i 2022 også. Altså hvordan russene lurt seg selv og forstod overhovedet ikke hva type land de gikk inn i.
Zelensky har jo i ettertid uttalt at ingen visste noe om disse forberedelsene. Altså sier ingen som mener jo først og fremst Vesten at de vestlige samarbeidspartnene ikke var informert.
Du er enig i den? Ja, det er jo kommet frem fra uttalelser fra et veldig høyt hold på spennende amerikansk sida. Og det er nok litt erfaringen de fikk med den etter sommeroffensiven i fjor. Der det var alt for opplagt hva som skulle skje, hva måten det skulle skje på. Og så er det uttalte forventninger fra vestlige ord. Ikke minst at de skulle invadere, men hvor de skulle gjøre det og hvilke metoder de skulle bruke.
Og jeg tror det ligger bak det, pluss det at her har jo Ukraina valgt å jobbe sånn som ukrainene kan jobbe. Altså de har ikke prøvd å lene seg på noen NATO-doktriner eller vestlige tanker, men de kjenner sine egne avdelinger, de kjenner sine styrker og svakhetar. Og de har vært i stand til å konsentrere 5-6 av sine absolutt beste brigader.
I tillegg til de landestyrker når de gikk inn her. Og det er for så godt gjort. Selv om det ikke er nødvendigvis hele brigaden som går inn, men det er i hvert fall tilstrekkelig at det har vært en kampkraft. Kan ta det fulle sitatet fra Zelenski her, for det er egentlig ganske interessant.
For noen måneder siden ville mange sagt at dette var umulig, og at det var å krysse Russlands strengeste røde linje. Derfor visste ingen noe om våre forberedelser, sa Zelenski for det noen uker tilbake. Og han mente videre at mangel på russiske reaksjoner mot kursk-offensiven viser at det ikke finnes noen røde linjer for Russland. For dette var vel...
En av de i hvert fall uttalte virkelig røde linjene, styrker som truer selve territoriet til Russland, det de hadde for ti år siden, altså før 2014. Ja, hva skal man si? Det med røde linjer er jo ikke noe russerne har funnet på, det er jo noe vestene har funnet på.
Jeg vil litt sånn flåte det, så er det røde linjene, det befinner seg i våre hover, og så klarer russerne å utnytte den persepsjonen med sin skamses propaganda. Og jeg tror et viktig poeng for Zelensky var nettopp å demonstrere at de ser røde linjene der i, det er bare en bløff.
Og spesielt i forhold til atomtrusler og slike ting. Og igjen, her kjenner jo Ukraina lyset på gangen, men helt annet enn med på. Her er det best å være maktbar selv, altså det er ekstremt krevende å sette seg inn i den russiske tenkemåten. Militært sett er det ganske greit. Det kjenner jo litt til den doktrine, du ser hvordan de opererer og sånt.
Men da jeg så oppkjøringer her med Putins taler og det offisielle og offisielle tingene som kom og slikt, så i forhold til hva de gjorde, så var det så ufattelig mye som ikke stemte. I hvert fall for en skave av militære. Fordi at ingenting av det, for eksempel den utgrupperingen de gjorde i folket av den invasjonen, det var jo ingen invasjonstyrke mot et land som hadde en stående her på 120 000 soldater og kunne mobilisere 300-400 000 krigsveteraner.
Så det er vanskelig å ta det der altså.
Jeg kan ta noen konkrete eksempler på disse angivelige røde linjene. Dette er i hvert fall det som de som skriver i Wikipedia, de har funnet ut at dette er eksempler på røde linjer. Nå bruker ikke russerne det uttrykket eksplisitt, men de snakker litt sånn, som du er inne på, litt sånn rundt og truer, og så tar vi i vestene på alvor da, i hvert fall til en viss grad. Men...
Ukraina og NATO har jo endt opp med å bryte mange av disse røde linjene. Ta noen konkrete eksempler. I mars 2022 forlangte Russland fullstens i våpenleveransene fra vestlige land til Ukraina og meldte at slike vestlige våpentransporter ville bli ansett som legitime mål. Den røde linjen ble jo bruttet nærmest i middelvart.
I juni 2022 sa Putin at hvis Vesten ga langtrekkende våpen til Ukraina, så ville Russland angripe mål de tidligere ikke hadde angrepet. Veldig diffust, den røde linjen ble også brutt.
Også er vi inne på dette med territorier som blir, hvis russiske territorier blir truet, det sa Putin i en TV-samtale september 2022, da ville Russland bruke alle tilgjengelige forsvarsmetoder, inkludert masse ødeleggelsesvåpen. Og en av de aller siste her som har blitt brutt,
Det var da i mai 2023, da sa Russlands vise utenriksminister at hvis Ukraina fikk F-16-fly, ville det innebære enorme risikoer for vestlige land. Så de bruker jo ikke dette uttrykket røde linjer eksplisitt, men de bruker truende ord.
Og så er det mange i Vesten som kanskje blir litt bekymret for at nå kommer det atomangrepet snart, hvis vi ikke er litt forsiktige. Ja, russerne har jo alltid, og tilbake til Sovjetunionen, sitt tid kommet med denne typen trusler. De hadde jo knapt fått atomvåpen før de begynte å trua med det politisk. Og du hadde jo i forkant av...
Atemi Yeltsin og senere også hadde kommet opp. Jeg så en logg på dette her i våres, som hadde logga 440 direkte, indirekte eller hint med bruker av atomvåpen siden invasjonen i 24. februar 2022. Så dette er jo en emolus oppe rundt i terroriststallet, der de da pusher dette hele tiden, og spesielt når de ser det virke, så fortsetter de å pushe.
Og jeg tror det er den avsløret eller utfordret den der har vært et av hensikten med denne invasjonen til Ukraina. Og igjen, hvis man ser på det rent sånn doktrinelt, så er ikke Russland i krig i Ukraina. Det har en spesiell militær operasjon.
Og den er ganske langt unna det russerne, eller som konfliktspektrermessig, så det er et hakk unna det som er folkrig. Altså krig som truer Russlands eksistens. Der det doktrinelt sett er vurdert atomvåpen. Så det i seg selv, det at Russland da ikke
har en krig i Ukraina, men det er noe annet på samme måten som de ikke behandler invasjonen i Kursk som en krig, men som et innranliggende som det ansvaret gitt til sikkerhetstjenesten FSB for å håndtere det. Og så bor det jo militære styrker for all del, men her er det ikke en militær invasjon, for det ville vært ekstremt pinlig å innrømme. I stedet for så er det håndtert som en antiterroroperasjon.
Og da av noen som er svært dårlig egnet til å håndtere en militær invasjon som det i realiteten er, nemlig FSB. De er best på å terrorisere sin egen befolkning. Og samarbeidsklimamiddel av FSB og det vil si at styrkene ikke er nødvendigvis det beste heller. Hvis vi skal ta Russland på alvor, altså en invasjon av russisk territorium, så er det en del av hverdagen. For at Russland har jo erklært
flere opplastet i Ukraina som russisk territorium, også deler av det som de ikke kontrollerer selv en gang. Så en vær fremrykking av ukrainske styrker langs fronten vil jo hvis vi tar russerne på alvor være en innovasjon av russene. Så ja, de har ikke veldig stor troverdighet hverken når det gjelder sine røde linjer eller konsekvensene de snakker om hvis de blir brøtt.
Nå begynner de nesten å nærme seg et slags metanivå med disse røde linjene, fordi at Sergei Lavrov sa jo i et ganske fest intervju at de som tuller med våre røde linjer bør ikke spøke med de røde linjene våre. De vet utmerket godt hvor de er.
Det var vel først og fremst en melding til USA. Det var i forbindelse med at Reuters meldte at USA vurderte å levere langtrekkende F-16-missiler til Ukraina, og de har jo en rekke ved det til å nå langt inn i Russland. En god journalist vil kanskje ha spurt Lavrov om de røde linjene i rommet med han når han snakker om dem.
Det var den russiske journalisten Pavel Sarubin som fikk de uttalesene der. Så skal ikke vi gå i dybden på om han er en god journalist eller ikke. Det kan vi sparte en annen gang. Det kan du si, men det mest konkrete i det intervjuet der var jo at du fikk bekreftet at Lavrov var i livet. Det hadde du godt røykt om her i våre døde i strunnen.
Men samtidig som måten han snakker på, måten det vinkles på, det er egentlig et svært godt eksempel på denne russiske måten å virke brusk og truende på.
Og de har vel sett suksessen med å hindre amerikanene i å tillate bruk av lønbrekkende missiler inn på russisk territorium. Altså amerikanene nekter Ukraina der og bruker det og prøver å pushe den linja videre. Og de får følge suksessen på trusselen sin som de gjør. Og i forhold til alternativen de har og hva de vil angripe dersom røde linjer brytes, så er det nok se på de reelle russiske kapasitetene. Og mest av det de har er stå fast i Ukraina.
som ble merket med landstyrker for eksempel, så finnes det ikke lenger russiske landstyrker opp mot NATO-territoriet. De to brigadene som var i Pesenga ble jo sendt og gårde før inn nasjonen i russak, og har der et studerende tungt for kampstyrker. Det samme gjelder Finland, Mogdesland, Litauen, Latvia, Polen, Kaliningrad-enheten har blitt tømpt opp til flere ganger.
syst nå for å håndtere nasjonen i Kursk. Sånn at hvis Russland virkelig hadde fryktet et aggressivt offensivt NATO, så ville de nok ikke tømt grønsene til NATO for landstyrker. Så her er det jo sånn, her må jeg noe, en ting å høre på hva russene sier, men og i krig så teller handling mer enn tusen ord, og her må jeg noe vurdere det litt nøkternt i så måte.
Det så jo også at de første styrkene som møtte ukrainerne i Kursk var jo mernepliktige, og også noen sammenraska infanteristyrker bestående av flyteknikere og andre som ikke lenger hadde oppgaver som passet til deres kompetanse og fikk delt ut i rifler og var noen infanterister. Så det er klart at russene har...
veldig store styrker i Ukraina, men har ikke noe overskudd og har en mangel på styrker når de blir utfordret et nytt sted. Men ofte når jeg hører spesielt kan du si vestlige ledere, men også Stoltenberg da, har snakket om denne krigen her,
Så er det det ene hovedmålet, at Ukraina skal bli en selvstendig stat og få sine landområder tilbake. Det virker jo per nå som at det kan ta lang tid. Og så sier man at vi skal stå med Ukraina så lang tid det tar.
Men det andre her, som jeg i hvert fall kan lese mellom linjene, er at dette handler om at Russland skal svekkes til en posisjon der de ikke kan fortsette å bølle med sine naboland. Begynner vi egentlig ikke på et tidspunkt å nærme oss det stadiet Russland i sin posisjon i dag har?
Hvis det ble fred i Ukraina i dag, så vil jeg anta at de ikke vil gå inn i et nytt naboland de neste fem årene, hvis vi skal bare slenge ut et tall der. I alle fall ikke et vestlig naboland. Det er jo relativt umulig, som sagt, på grunn av at de har styrker langs våre grenser, og resten av den russiske herren som står i Ukraina må jo bruke en del tid på å komme seg opp og gå igjen.
Men det kan gå til at man vil se
de vil prøve å se på Georgia igjen. Det har vel noen høner å plukke av med det fortsatt, og de har jo begynt å etablere en marinebase i den Georgisk okkuperte havnebyen Oshamkire i Abkhazia. Blant annet for å huse resten av svartavslåten etter de nå har evakuert Sebastopol og Krimhalaya. Så det at Russland ikke vil finne på noe i etterkant, kanskje for å reise kjerringer på et vis, det kan vi ikke se vekk for, men i forhold til NATO-landet,
Og vestgrenser der, så vil de ikke være i stand til det. Og da har de jo i tillegg NATO som allianse, som da bruker seg å samle opp mot dem. Og som nå begynner etter hvert å forberede seg litt på noe slik kan skje. Og så er det jo en diskusjon om hvor lang tid vil Russland bruke for å bygge seg opp igjen. Og det er jo en litt annen diskusjon.
Apropos Georgia, der er det jo valget 26. oktober, rett før USA-valget. Så hvis vi fortsetter å se den utviklingen, så var det noe i våre med demonstrasjoner og så videre. Så hvis det blir, hva skal man si, med Russlands øyne feil regjering som blir valgt inn der nå, så er det noe som Russland har råd til å ta seg bry med og måtte...
håndterer eller gjør noe mer, eller er de alt for opptatt med Ukraina nå? Av styrker i alle fall så tror jeg de er litt forbundet opp i Ukraina. Det de utdanner for å erstatte taper sine er egentlig kun dårlig og lite utdannet soldater som sendes inn stykkevis og delt. Det settes ikke opp større avdelinger som går inn. De har nok noen avdelinger som sikrer regime, altså i tillegg til
til Roskardia og sånt, men å friere deg eventuelt til Georgi i forhold til Georgia, det er usikkert. Så spørsmålet er hva Russland eventuelt kan få til der. Og det kommer jo ganske litt på tilstand på georgisk sida og sånt. Men som rent militær sett så har de ikke all verden å komme med per nå.
Jeg kan skifte litt fokus her, fordi vi hadde besøk av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen for noen måneder siden. Han brukte ganske mye tid av podcasten på å klargjøre dette for lytterne våre, at dette handler ikke om bare Putin og Kreml. Dette er et helt folk, russisk folk, som...
som er apatiske, som ikke gjør noe med denne måten å, hva skal man si, denne bølleoppførselen, hvis jeg skal bruke litt hullete ord på det, men måten Russland har opptredd på de siste 20-25 årene spesielt, men at det alltid har vært en del av den russiske, jeg husker ikke naktig hvilket ord Sverre brukte, men at det er en del av kulturen en måte å være på.
Du har jo tidligere pratet til blant andre Dagbladet om de sterke inntrykkene som dessverre følger med denne krigen når det gjelder ukrainske sivile som blir bombet. Det blir lemlestet, man har funnet torturkamre i flere mindre byer etter hvert som de har blitt frigjort. Har du fått et nytt syn på russere som følger av denne krigen?
Han vil kanskje få bekreftet den nærmeste politiske partien som finnes. Du har et Russland, hvis den nye historien går tilbake til revolusjonen og Bolshevik-kuppet i 1917 og påfølgende bogavkrig og
- og sovjetterror mot egen befolkning, som på mange måter er kommet til en form for øvelevelsesmodus. I forhold til styrsmaktene, de betraktes nærmest som en naturkatastrofe på nivå med skogbrand og flom og meteoritter. Noe du bare må forholde deg til. Og det har jo blitt forstarket og mye mer styrt under Putin sitt styre tilbake til i 2000-tallet.
med en nærmeste formatering av hele befolkningen på at dette handler om Russlands storhet på mange måter. Det som er bedre på, det snakker vi om en sånn uformell samfunnskontrakt, der Kreml sørger for velstand og stabilitet, og så blander ikke folk seg inn i politikken. Og det har jo blitt praktisert i den forstanden. Når noen har prøvd å blande seg inn i politikken, så blir de håndtert på måter som
skremmer andre for å gjøre det samme. Og det gjelder alltid for store demonstrasjoner i 2012, eller til håndtering av valgene og andre opposisjonelle. Sånn sett så har du en form for sosialt apati, og det har ikke blitt utviklet noe skikkelig sivilsamfunn slik som vi kjenner det. Og det går enda lenger tilbake. Så det virker ikke som
russerne i seg selv på bakken da har noe forhold til hva staten driver på med inntil at nå de treffer de. Og det begynner jo etter hvert å gjøre. Det så vi jo på den mobiliseringen som ble igangsatt i september 2022
Den møtte jo en god del motstand. Og såpass mye at den ble etter hvert tonet ganske kraftig ned. En begynte å slutte å mobilisere folk med å tilby kontrakter i stedet for. Så en endret mobiliseringen til å bli et kontraktregime. Slik at folk fikk tilbud med svært god lønn og gode bonuser til å varve seg.
rett og slett fordi det ble for sosialt eller politisk uhåndterbart selv for Kreml. Og det sier jo litt at det ikke er en sånn helt svak-hvitt greie her. At Kreml ser at det er begrensninger på hvor langt de kan gå. Og igjen det er fordi det er jo en militær spesialoperasjon, det er ikke en eksistensiell krig for Russland, som nærmest er det du trenger, må ha for at du kan mobilisere. Og da vil jo russere akseptere det.
Men i og med at Kreml har hele tiden holdt denne krigen i forhold til det russiske samfunnet på et sparebliss, i alle fall forsøkt å gjøre det, så er det ingenting som til seg at det vekker det som vondelig stor patriotisme på å offre seg selv. Og deretter har Russlands rekruttering av soldater vært
kontakter med hemmelingsløse lønninger og bonuser som i alle fall er ti ganger over det du ellers kan tjene for en fattig russer på landsbygda. Og da er det et absolutt greit alternativ å være vass. Så jeg tror russerne står denne av som du står av en orkan på Vestlandet.
Ja, for et konkret eksempel på dette er jo helt fesketall fra det uavhengige instituttet Levada. Nå smiler Jørn fordi han vet at jeg er veldig glad i disse her tale. Som vi må ta med en klype salt. Vi må bare være ærlige om det. Det er et land som kanskje ikke selv uttaler at det er krig så veldig ofte, men det er jo noe en gang det. Og de har myndigheter som følger med på befolkningen. Men vi har Levada som har ført de siste 30 årene
og metodologien deres er ikke noe vi altså det er ingenting som tyder på at det er noe feil. De gjør personlige intervjuer med den russiske befolkningen
Og det er jo en god del av de som nå mener at landet beveger seg i feil retning. Det vil si at i sommer så var tallet på de som mener at landet beveger seg i riktig retning alt er flott. Det var 75% i juni. Nå er det nedi 67% etter at Kursk ble invadert. Så det har falt med 8% poeng. Men samtidig
Putins popularitet, den har bare falt med 2% på veien fra 87 til 85. Så om det betyr at folk ønsker å bare stå bak Putin i denne vanskelige tiden, eller at de vil ikke skylle på han for at Kursk, eller deler av Kursk i hvert fall, faller. De samler seg om Putin uansett hva som skjer der. Ja, metodologi og...
På hva premisser svarer du på sånne type offisielle spørsmål i et sånt land? Det er en annen sak. Men jeg tror det er litt av poengen... Det har litt med den gamle russiske... Altså, de... Adalreg... Tsaren... Det er noe galt med det. Det er hans rådgiver, dårlige rådgiver, dårlige veiledere og sånt. Det er litt som å si gamle Norge, når man var en del av danske tida. Det var futen som du var sur på. Og hvis bare kongen visste hvor dårlig det stod til, så ville kongen gjøre noe.
Så glemmer du at huden er satt der av kongen nettopp i den hensikt. Så jeg tror du har kanskje litt den nostalgien der på et vis, men så tror jeg det er
Det bildet som skapes av Kreml og russiske medier, altså statskontrollerte medier som alt er, er av en sånn art at folk flest som har kun tilgang til de medier som ikke er aggressivt oppsøkende på sosiale medier på ulovlig vis,
så er det de bilder du har, og så blir du klart spurt av noen som har en offisiell framtoning, så rekner du med de FSB. Du risikerer ikke halsen din på å svare på et spørsmål som kan sende deg feil retning. Andre tallfallet var at det er veldig mange russerne som faktisk har fått med seg det som skjer i Kursk til tross for propaganda-maskinen som ligger der.
Men kanskje man bare ser det på som er dette bare bevis på at Ukraina og Vesten faktisk er en skikkelig feil fiende. At de velger å gå inn i Russland. Ja, men jeg tror det er et godt poeng det Palle sier. Jeg kan tolke nedgangen i antallet som synes at Russland går i riktig retning på to måter. Det ene er at det faktisk er en nedgang i antall folk som synes det går i riktig retning. Det stemmer nok sannsynligvis. Men kanskje også at...
at denne situasjonen fører til en slags svakhet for regimen at flere faktisk tør å si det, selv om de er nok bekymret for hvem det er som ringer og hvem det er som lytter på denne telefonsamtalen.
og da, i det lyset så tenker jeg også at vi har deler av forklaringen for de tør å si at landet går i feil retning men Putin er fortsatt en skikkelig god leder. Bare for å skyte inn det, det står at det er personlig intervju, så jeg regner med at de faktisk er hjemme i stuen til folk, men uten at det kanskje gjør ting så veldig mye bedre da at du får folk på døren nyaktig hvordan det var da jeg gjennomførte undersøkelsen sine, det hadde vært veldig interessant å vite. Jeg håper at hvis jeg hadde vært en russer så hadde jeg hatt et mot
til å gjøre et eller annet med å svekke regimen, men jeg tror kanskje ikke det intervjuet er der jeg har valgt å utøve det motet mitt. Palle, du skal få nå et skikkelig svært spørsmål, og her kommer det oppfølgingsspørsmål at det er verdt, men du skal få et stort og vanskelig spørsmål som vi skal bruke litt tid på nå, og det er, når tar denne krigen slutt?
Ja, spørsmålet er vanskelig, det skal vi ha. Men jeg må se på hva type krig det snakker om. Vi snakker her om en industriell utmattelseskrig. Det vil si at det er hele samfunnsressurser som settes inn i dette. Det var ikke det som var planen til russene når de gikk inn. Det var tydelig så avviklet det her, uten at det skulle skape av de helt store bølgene.
Men ifra, jeg vil si, når Russland mislykkes med det de tenkte å gjøre, altså få tatt kontroll på Ukraina rimelig radikt, så endret krigens karakter seg til å bli nettopp denne industrielle utmattelseskrigen. Og dermed så handler det om å få mobilisert ressurser, både folk og økonomi og industri, til å bygge så stor kampkraft at du kan nedkjempe motstanderen.
For Ukraina er den kraften bak her i Vesten. Vestlige økonomier, vestlig industri. Også har Ukraina strengt tatt folk nok selv. De må bare få materiell så de kan bemanne avdelingene sine. Og der kan vi se siste mobiliseringen de hadde, eller justeringen og oppsettingen, så hadde de vel satt opp en tall på 12-15 brigader.
som de mangler tunge våpen til for å få utrustet sykkelikt. Så denne her krigen i likhet med Første verdenskrig, i likhet med Andre verdenskrig, den vil avgjøres i fabrikkhandlene i de to respektive partene. Og da er du inne på økonomisk-industrielt kapasitet som Russland og de russiske støttespillere kan bidra med, og for Ukraina, Vesten og Vestlige støttespillere.
Gitt at Ukraina har to av verdens tre sterkeste økonomier i ryggen, ganske solide, amerikanske og EU, pluss land utenfor EU som Norge, Storbritannia og sørkåret Japan, så er det et rått parti i forhold til den russiske økonomien som er på nivå med Italia. På en god dag, og som i tillegg plages av ymstedysfunksjoner, korrupsjon og nå sanksjonene som
spesielt i forhold til den russiske industrien, begynner etter hvert å virke og slite denne her. Så hvis Vesten nå klarer å holde trøkket oppe, og hvis det er produksjonstaller som nå begynner å komme fra en del vestlige land som har investert litt skikkelig, spesielt USA, Tyskland er håpløst bakpå, men også andre land som både har startet produksjon selv, som har fellesproduksjon med Ukraina og sånt,
så vil den kanskje i løpet av neste år klare å forsyne Ukraina med nok mer våpen til at de kan på ny ta initiativ i krigen her og begynne en offensiv på land. Hvis Russland ikke går fullstendig i frø her og du får en form for kollaps som du har sett tidligere, så vil det russiske styrkene på land måtte drives ut rent fysisk ifra de okkuperte ukrainske områdene.
Det vil si at der tror jeg at Ukraina klarer å mobilisere og trene opp nok og gode nok avdelinger. De må bare settes opp med maskinell kampkraft fra Vesten. Mens Russland på sin side, industrien der har jo allerede spunnet seg opp. Om de har passert eller er i farge med å passere toppen sin, det vet vi ikke.
Der er det en veldig liten kompetens for den gamle sovjetiske industrien og til dagens russisk. Den kollapset i stor grad når Sovjetunionen kollapset, og så har det begynt å bygge opp igjen i etterkant. Det russerne gjorde med en god del fabrikker var å kjøpe fergefabrikker for Vesten, spesielt for de store europeiske industrilandene, som bygde fabrikkerne og fulgte dem med maskiner.
Maskiner som må vedlikeholdes og repareres av teknikere fra de fabrikkene. Og de tingene der er nå underlagt det saksjonsregime. Så når det er kvar som ting slites ut, så er det ikke så enkelt å erstatte det. Og det er enklere å smogle inn databrikker og den typen deler via tre land som russene var veldig gode på, der de alltid bodde.
NDE og smuggelendetekniker og store slittedeler og slike ting til maskinene dine. I tillegg så vet du om industrikollaps. Når det skjedde så kollapset både utdanninger av fagfolk på russisiden som kan betjene maskiner.
De som kunne det begynte å kjøre dross selv og prøve å skaffe seg å leve i en annen måte, og det har ikke bygd opp en tilsvarende utdanningsstruktur igjen. Sånn sett er Russland litt innhult når det gjelder industrikapasiteten sin. Kina klarer ikke å erstatte dette på samme måte med den kvaliteten de hadde. Et annet eksempel er noe så banalt som kuledager.
De som kan produsere kulager, hun sa at det er svenske og tyske, amerikaner og sånt. Og Russland levde av svenske og tyske kulager. Det ble sanksjonert allerede i april 2022. Og kinesere klarer ikke å produsere kulager med den kvaliteten som trengs. Og jeg har sett flere analytikere som følger russisk logistikk, og sånn mener blant annet at jeg begynner å se en slittasje på hjembanen som ser ut til å skyldes at
at russene må prioritere det de får tak i av kullager, for eksempel til det militære. Så det er en del sånne usikkerhetsaspekter knyttet til den russiske evnen til å produsere og velike å forsyne herren sin med frøten. Og jeg tror det er de feltene her som til syvende og sist vil avgjøre denne krigen. Og gitt da russlands jugaspunkt dårlig stilling her, så
så handler det om tid og veien, altså hvis besten bare klarer å holde trøkket oppe og få volym og kvalitet på produksjonen sin. Dette er veldig interessant, fordi jeg hørte jo på Forsvarets forskningsinstitutt sin podcast ugradert tidligere i år, og da refererte jeg, jeg nevnte Thor Bokvold, han refererte til den britiske tankesmien RUSI, altså det Royal United Services Institute,
Der de i en fersk analyse mente nettopp at dette er at Russlands offensive kraft ville nå et toppunkt mot slutten av 2024. Og da regner du inn alle mulige faktorer, blant annet masse av det som du har nevnt nå. Du har stridsmållagre, industrikapasitet, personelltap, rekrutteringstempo, handel, våpenstøtte fra allierte.
Og så videre. Og at med dagens tempo, så vil krigen begynne å ta kraftig på for Russland i 2025, med vedlikehold, mangler og så videre. Og at i løpet av 2026 så begynner det virkelig å bli støtt på lagene av stridsvogna, som russene hvertfall på det tidspunktet kjørte frem i stor grad. Men
Har vi begynt å se en endring i denne taktikken allerede fra husene sine? Kjører de fremdeles på med stridsvogner, eller har de begynt å endre litt der?
Det har vært endringer i taktikken og måten vi angriper på. Det var Vagner som var pionerende der til å gå mømer over i infanteribaserte stormgrupper, støttet av artilleri. Og det du brukte stridsvogner og stormpasservogner mer som ildstøtte. Så det ble litt tilbake til skyttergasskrig eller førstevannskrig i tillegg til droner og litt slike ting. Ellers har det gått en del opp og ned. Nå er det siste, så har vel de russiske angreper i Donbass
Hvor en lite materiell tunge, det er mye mer stormløper av infanteri som rykker frem. Typisk sprett på motorcykler eller golfbiler og sånne ting for å unngå å bli ødelagt av droner. Så har du golfbiler? Ja, kjennelsesproduserte letteste golfbiler, ja. De går fort, de er små, og de er vanskelig å treffe med droner i forhold til stridsvånd.
eller stormpassavogn, og at de tydeligvis har fått et mål i huset, eller noe sånt de skal ta. Kommer det frem to russere der, så følger resten på etter hvert. De biter seg fast, og må deretter drive seg helt ut. Det er den typen av agresformasjoner vi har sett der.
Om det er skyldes at de begynner å få mindre tilgang til tomt materiell, eller at det er så risikabelt å bruke det, for det blir skåten opp fortløpende, det vet vi ikke helt enda. Men det som er tydelig er at det nye materiellet, eller det materiellet som ikke forsynes på russesiden til fronten, er i hovedsak ikke nyprodusert. Det er renovert materiell for lager, og da snakker vi om lager som har
Mye gammelt på stående. En del av det har rimelig god kvalitet, og mesteparten av det ser ut til å ha blitt brukt opp. Etter hvert som tapet har gått og tiden har gått, så har de begynt å hente fram kaliber som ble utrangert og satt på lager på 1970-tallet.
der Sovjetunionen hadde en sånn enorm standardiserings runde på på hele herren sin. Der du standardiserte artilleriet til tri-kaliber typer. Det du også begynte å se allerede i fjor, når uføringene virkelig begynte å gå i det russiske artilleriet, var jo det at det begynte å komme opp eldre utgaver av artilleriet, både spilt taua da, i stedet for kjølgårdene og panser. Også har du også kaliber som da
gikk ut av bruk på 1970-tallet begynte å komme opp. Og... Tøyet artilleri, da snakker vi nå var det i bruk. Det brukes jo fortsatt. Men fram til den russiske strukturen som ble satt opp i det reformarbeidet som gikk i forhold
Startet i 2008, og var det i alle fall til 2012 og litt videre, så hadde den russiske herren ikke tøgge atleri. Da var det kun kjøvgårdene atleri som følte styrkene, altså panserene, som Norge har brukt og har sendt til Ukraina.
En ting er at de har tatt inn tøyvateri, de har mye det som er bra og i nye kaliber, men i tillegg så har du fått inn kaniber som ble utrangert på 70-tallet, og du har fått inn skyts som produserte andre vannskrik opp igjen i 1950-tallet. Ikke spesielt store mengder, men det er sånn som dere fanger opp med billedevis.
Det at stormarkedet i tillegg må handle ammunition fra Nordkorea tyder på at alt ikke er like bra som det skal være. Da hadde de nok også fått en god del kalibre og ammunition som Nordkorea fikk av Sovjetunionen før 1992. Så det er litt hånda kanarie her altså.
Og gitt at kanskje så mye som 80% av det som kjøres fram for russiske fabrikker er renovert materiell. Det er ikke nyprodusert. Det er litt usikre detaljer der, men brorparten kommer i alle fall fra lager og ikke fra nyprodusert. Selv nyproduserte er jo litt plaget av mangel på tilgang til høy teknologi innenfor optikk, innenfor datakraft og sikter og slike ting.
Så det er jo en indikator på den materielle dimensjonen. Og det jeg har hørt fra Ukraina er at det viktigere å ødelegge materiell enn å drepe folk. Fordi at de mener at russerne alltid vil klare å rekruttere tilstrekkelig mengde folk til å holde trøkket gående. Men etter hvert så
så vil de gå tomme for materiell, fordi de tærer opp lager, og de har tatt det beste fra lager allerede antakelig, og så spørs det hva som er igjen. Så det er et industrikap, det er jo det som moderne krig handler om, det er å industriell produsere kampkraft, og med vestens støtte så har Ukraina egentlig alle fordeler der på sikt.
Et eksempel er jo den mest produserte russiske stormpanzervogn BNP-1, som Sovjetunionen vel produserte rundt 20 000 av. Og visst nok så begynte det å skrante på lagrene av det. De har jo neppe hatt 20 000 på lager, de har sikkert solgt mye til...
Vendelig sine land og mye som har blitt ødelagt også. Men når de begynner å gå tom for BNP1, så har de ikke så veldig mye lenger bak i skapet å dra fram. Det er en av grunnene til at Russland har hatt en produksjonskapasitet, for eksempel på Slitsvang på den siste utgaven her til 1990, er at våpeneksporten til Russland er halvert.
Jeg har ikke sett bekreftet det, men jeg har vært høvda fra relativt politiske kilder at Russland og Ungard drev å handle til bars våpen fra land som de har eksportert det. Så det er litt flere ting der. Og igjen, den russiske økonomien på nivå med Italia,
Og italienske økonomien er bra og drever at de libererer den russiske. Og når man ser på det enorme militærvesenet de har, som de finansierer med en så tynn økonomi, som nå begynner å svekkes fordi at inntektene har gått ned, spilt på eksport av gass og olje. Og den ukrainske offensiven mot russene,
russisk oljeinfrastruktur som startet i januar i år, klarte i løpet av et par måneder å kutte rafferikapasiteten med 25%, så førte til at Russland trakk diesel fra verdensmarkedet, for de måtte bruke det selv. Men hvis Russland nå sin kampkraft er verdt øyeblikk kraftig på vei nedover, hvorfor er det flere og flere både i Ukraina og Vesten som begynner å snakke om fredsforhandlinger? Er dette tidspunktet
Å begynne med det på? Nei, det tror jeg nok ikke er et tidspunkt for å begynne med fredsforhandlinger. Det er et grunnlag for fredsforhandlinger, det vil si når Ukrainas territorielle integritet er gjennomrettet for å se på den måten der. Det vil si at når Ukraina har klart å drive Russland ut,
Og når du får fredsforhandlinger, så er det enten fordi du har den type grunnlag for fredsforhandlinger, eller tror jeg at begge parter er så utmattet at ingen av de stande fortsetter videre. Det tror jeg ikke vi kommer til. I alle fall ikke hvis Ukraina får den støtten de trenger for Vesten.
Folkets kampvilje har jo veldig mye å si. Altså ikke bare den militære, men at folk har politisk støtte til lederskapet om å fortsette krigen. Og der ser vi at det skjedde et
betydelig skifte i Ukraina etter at Ukraina eridert kursk. Og at det nok også var, kanskje ikke overmotivasjon, men en del av grunnen til at Zelenski ønsket å gjøre det, var at det var på vei til å bli en slags krigstretthet i de ukrainske befolkningene. Jeg så noen målinger i sommer der jeg tror det var 59% som støttet Zelenski, men nå er hans støtt på vei opp igjen.
Ja, altså i normal tid så er det et ganske høyt tal. Men han har jo det vi kaller for en rally to the flag. Samme som i Russland? Ja, ikke sant. Så at det er en slitage på han og generelt til politisk lederskap i Ukraina er helt naturlig. Men det var også meningsmåling som visste at antallet ukrainere som var villige til å begynne å diskutere og avgjøre territoriet for å oppnå fred var på vei opp.
Og det har nu falt igjen. For det at invasjonen av Kursk har endret persepsjonen av krigen og endret Ukraina sin tanke om at de kan være i stand til å vinne krigen militært.
Det blir veldig spennende å se tilbake igjen på denne tiden her om la oss si fem år. Da håper jeg og måtte tro at vi har fått en avklaring over at Ukraina har fått tilbake igjen sin opprinnelige landegrense. Det må hvertfall være lov å håpe på. Vi må jo bare avslutte denne podcasten her med en trist...
Nyhet som jeg tipper mange har fått med seg allerede, i alle fall av våre lyttere. For, ja, hva har skjedd? Jeg vil like å forandre til engelsk i de siste minutterne av episodeen, fordi vi vil like å slutte denne episodeen med en tribut til noen vi her på Ukraina-podden synes er både en kollega, og selv om vi aldri har møtt ham, også en venn.
I går hadde jeg en utrolig treneride hjemme fra arbeid, da jeg lyttet til den nærmeste ukrainske podkasten, og hans kollegaer, og de annonserte at David Knowles døde. Og som Dominic Nichols sa i denne episodeen, når du lytter til noen, nærmest hver dag i over to og et halvt år, begynner du å føle at du kjenner dem. Og...
David Knowles og Ukraine the Latest var inspirasjonen for Tormund Malvin Sæter og jeg da vi skapet denne podcasten. Nå har vi vært rundt i over en år og skapet over 100 episoder. Det er veldig imponerende hva David Knowles, selv om han bare var 32 år gammel, har oppnådd. Inspirasjonen han har vært, denne podcasten, er en av dem.
Han ble kanskje den mest ledende stemningen på kriget i Ukraina og i Russland. Og for å tilføye noe som har blitt sagt mange ganger om Ukraina, om ressursene er gode nok for Adam Kinzinger, så er det godt nok for meg. Så fra alle her på Ukraina Podden, vil vi bare like å si til
Everyone at Ukraine the Latest and David Knowles family, we are thinking of you. And on behalf of the thousands of listeners all over Norway that listen to Ukraine the Latest every day, we like to thank David Knowles. Thank you for letting us listen.
Se Chappers lik på TV2 Play fra 17. september.
Sånn, da skal alt være klart for å rulle ut det nye tiketsystemet deres. Og alle de ansatte har tilgang? Har du ansatte? Det blir 50 000 ekstra. Altså, det er jo de som må logge inn når de har problemer med PC-en sin. Har de hver sin PC? 10 000 ekstra. 10 000? Per PC. Men hvis du legger til en pluss diamant superbruker, så får du de første til halvpris, de neste til kvartpris og 7% rabatt dersom du har færre enn 13 saker i måneden. Er ikke det veldig... Hvis du har plantet på kontoret...
100 000 ekstra. Nei, prøv Pure Service i stedet du. Ticketsystemet uten skjultekostnader og egen rådgiver inkludert i prisen. Pure Service. Saken er løst. Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Noe som er trygt og enkelt liksom. Fortum. Ok, hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden.