Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no Nei, da er det helg. Hvis du kan tørre å spise bare igjen, det er helg.
Du, jeg lurer på, hva er den beste investeringen du har gjort? Jeg tror det må være at jeg har kjøpt min egen leilighet. Jeg har kjøpt noen kryptovaluta og håper jo at det vil være en god investering på sikt. Det må faktisk helt klart være utdanningen min fra BEI. Jeg har fått en kompetanse av noen verktøy som virkelig er nyttig for meg i alt jeg gjør på jobb.
En god investering handler ikke bare om økonomisk vinst, men også hva du gjør for å gi deg selv et enda bedre utgangspunkt. Utdanning er nemlig en av de største investeringene du kan gjøre for fremtiden din. På BI møter du kunnskapen og nettverket du trenger for å oppnå det du vil. Gå inn på bi.no for å finne kurs og programmer som tar deg videre. BI. Make it your business. Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lundefosse, og jeg er journalist i Nettavisen.
Jeg heter Jørgen Sjøne Henriksen, jeg er ukrainisk politist i Netavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vendeforening. Vi er samlet her i dag for å, det hørtes religiøst ut. Alvorst tyngre i hvert fall. Ja, men det er jo, vi er jo her for det du er litt provosert faktisk for noe som, det startet jo med statsbudsjettet og så eskalerte det litt i går kveld med
Ja, det startet egentlig i april. For at de som hører på podcasten vet at jeg har vært provosert før. Men det er jo en trend da, at denne regjeringen ikke tar denne konflikten på alvor. Og i april så la de frem en veldig liten økning, og siden da så har de pekt fremover i tid at ja, ja, men vi skal gjøre mer. Og så kommer de med statsbudsjettet, og det er en halvering.
eller sånn her tror jeg halveringen må komme fra 27 milliarder til 15 milliarder. Og det som skjedde i går, onsdag, var jo at Peter Frølich, venn av podcasten, leder av Fritt Ukraina, i tillegg til å være stortingssubstant for Høyre, tok opp det her i spørretimen og utfordret statsministeren på det. Han stilte spørsmålet hvilken type analyse er det som ligger bak at regjeringen halverer fra
eller omtrent halverer fra 27 milliarder til 15 milliarder. Større er egentlig, jeg vil si, latterliggjør spørsmålet med tanke på at det er budsjetteteknisk, fordi 15 milliarder er det nye gulvet, så da bevilger man gulvet og skal man vurdere senere i hvor stor grad det er et behov for å øke det.
Og han går enda lengre i en sak i alltinget, som vi kan dele i show notes, der han blir stilt spørsmål om Peter Frølichets spørsmål, og hvor han på en måte latterliggjør at ja, Høyre må jo stokke bena sine, for at når han la frem det her for Stortinget, så virker Høyre positiv til økninger, og så kommer Peter Frølich å kritisere det. Og det er litt noen
Det er nok en gang, og det er en trend med større, vi har sett det tidligere, han vil ikke kommentere mageplask uttales til Møtepartiet i Grønne i april. Han har ikke ville svart ordentlig på utfordringer fra venstre og går tilbake til angrep på venstre. Og det her svaret til Peter Frøl, ja, men høyre må stå opp igjen. Det er litt noen skoledebattnivå over det. Og
Det tenker jeg at jevnt over så burde en statsminister holde seg for god til skoledødbattnivå nesten uansett sak. Men i en sak om krig og fred og industriell fullskala krig i Europa og Norges sikkerhetssituasjon, så blir det uverdig å svare på en sånn måte. Så det...
Jeg synes det er litt krise rett og slett at på et sånt spørsmål som dette så virker det ikke som at, altså han peker hele tiden på at ja, men jeg har tatt opp dette med de parlamentariske lederne og der har jo nettavisen med han Tormod en veldig god sak.
Jeg kan bare ta litt fra denne saken her som jeg sitter oppe med nå. Det var jo et lukket møte med de parlamentariske lederne, og da skal Støre ha sagt at penger er ikke problemet når det gjelder oljefond og Ukraina og
handlingsregler og alt dette her. Men han skal ha sagt, dette er da ifølge Rasmus Hansson som var til stede på dette her møtet med de parlamentariske lederne, at det kan bli for mye penger med henvisning til at det kan bli vanskelig å bruke de ansvarlige for Ukraina.
Og at hvis Norge gir for mye til Ukraina, så kan det få andre land til å gi mindre. Så det virker at ifølge Hansson skal Støre ha sagt at de vet ikke helt. Altså Ukraina kan få problemer med å bruke disse pengene. Men sånn som jeg forstod det, jeg fikk jo melding fra Tomod om det Frølik sa på denne spørretimen tidligere.
og da skal Følelse ha kommet med et forslag om at Norge for eksempel skal finansiere ukrainsk våpenproduksjon. Ja, og det er jo noe også som tas opp i denne nettavisensaken, og nå setter jeg i et studio hos nettavisen, så det er ikke derfor jeg sier det, men det er en strålende bit med journalistikk fra nettavisen, en sak som jeg synes folk kan
Læs gjerne på nytt i lys av diskusjonen som var i Stortinget i går. Det statsministeren sier, og det er ikke bare Rasmus Hansen som sier at han har sagt det, han har blitt sitert av flere til meg på siden her, så det har høy troverdighet. Det statsministeren sier er direkte feil.
Og om han feilinformerer med vilje, eller om han bare rett og slett ikke har kunnskap om det han snakker om, det vet jeg ikke, men begge de to alternativene synes jeg er veldig ille. At Ukraina ikke skulle kunne klare å bruke opp pengene, eller ikke kan bruke det på en ansvarlig vis, det er positivt feil. Det er uriktig informasjon. Det er ingen tvil om at det Ukraina har aller mest behov for nå er penger. Og det har vært situasjonen lenge. Det var også situasjonen i april.
De har øka kapasiteten i egen forsvarsindustri betydelig. Og der har jeg og Tormod vært på møte med demmes daværende rustningsminister, Alexander Kamyshin, i Kiev, og snakket med han direkte. Han har også uttalt dette til internasjonale medier gjentatte ganger. Og vi har også, eller Tormod sjekket med han i forbindelse med at han skrev denne saken også.
Ukraina trenger flere tittals milliarder dollar, altså flere hundretals milliarder kroner for å fullfinansiere sin forsvarsindustri. De har folken, de har kompetansen, de har ressursene, de har fabrikken, de har produksjonskapasiteten. Det de mangler er finansiering. De kan i større grad enn tidligere
produserer sin egen seier hvis de får finansiering. Og det bidrar ikke Norge til. Men dette argumentet med at hvis Norge gir for mye, så kan det for andre land ty mindre. Hva tenker du om det? Det tenker jeg at det er en av de mest bekymringsverdige uttalesene fra en norsk statsminister siden 2. verdenskrig. Altså, er det et sånt nivå vi tar avgjørelse om krig og fred i Norge?
Altså, analysen bak en sånn vurdering er jo helt katastrofal. For det første så er det direkte usolidarisk. Jeg anser meg selv til å være sosialdemokrat. Jeg var medlem av Arbeiderpartiet i 15 år. Jeg lurer på hvilken type sosialdemokratisk ideologi som ligger bak å si noe sånt. At en av...
Altså vi har ikke den største økonomien i verden, men objektivt sett så har vi det største pensjonsfondet, sovereign wealth fund, i verden. Vi er sammen med USA kanskje det eneste landet i verden som har tjent penger på krigen i Ukraina.
Vi har brukt omtrent 1% av de mer inntektene vi har hatt fra krigen på Ukraina. Da har vi forsikt til å si noe sånn at vi burde ikke gi for mye, for da kan det være at andre ikke gir nok utenfor.
Det er direkte usolidarisk, men det er også feil. Det er mer sannsynlig at når vi gjør så lite med den økonomiske situasjonen vi har, så vil jo i hvert fall ikke andre land gidde å gi mer. Det har jo sannsynligvis en mye større negativ smitteeffekt enn positiv smitteeffekt. Så det sitatet der, det gjør meg ikke bare provoser, det gjør meg nervøs. Altså,
hvordan er det vi styrer landet ved statsministeren? Altså den personen som er øverste lederen for å styre landet får sikkert til å si noe sånt. Det har jo også begynt å komme litt reaksjoner fra blant annet Sverige, altså flere av våre naboland, men Sverige der har jo den den har fått litt fart i ukrainske
den siste tiden. Men han, Klaas Arvidsson, lederskribent for Svenske Dagbladet, som kaller dette for et PR-tricks, det større regjeringen driver med, med at de
på en måte at nå skal vi gi mer, og den totale summen øker, men det som i praksis skjer er jo at de forlenger det med et par-tre år. Ja, de kommer med lovnad om noe som skal skje mange år frem i tid på et tidspunkt der sannsynligvis hvis vi skal tro på meningsmålinget, og det må vi jo til en viss grad gjøre, at Støre ikke kommer til å være statsminister.
Så politisk sett så er det ikke noe vanskelig for han å gjøre det. Og det er også noe jeg synes er problematisk i denne saken, at det er en stor avstand mellom retorikk og handling. Flott med støtte i 2030, det er ingen som er imot det. Men
Vi skal ta en liten runde gjennom slagfeltet i denne episoden, men det er ikke noen gode nyheter for Ukraina der. For situasjonen i krigen er akkurat nå. Og det er mer enn nok artikler og vitnesbyrd på at ting går veldig dårlig for Ukraina. Og det gjør det jo, for det er en utmattelseskrig. Ting går veldig dårlig for russerne også. For at nå er...
I det stadiet av denne krigen er det en utmattelse krig. Begge sider sliter seg ut. Også er det et spørsmål om hvem som sliter seg ut først. Hvis vi ser på første verdenskrig så hadde tysklaren fremgang på vestfronten gjennom hele 2018 før de kollapsa. De hadde ingenting mer å gi. Fronten kollapsa og de tatt til krigen. Det kan fortsatt skje i Ukraina.
Jeg tror du sa 2018. Nei, 1918. Beklager. Men det kan fortsatt skje i Ukraina. Vi ser en del tegn på russisk side at det står veldig dårlig til, men i og med at russerne har en høytåle evne for...
Dårlig økonomi, store mannskapstap, så vet vi ikke om det kommer en kollaps eller om den kommer i nærmeste fremtid. Men det som i alle fall er helt sikkert er at situasjonen for Ukraina hadde vært bedre i dag hvis Norge hadde gitt substansiell støtte i april i 2024 da statsministeren og utenriksministeren hadde en retorikk på forhånd som om vi skulle gjøre det.
Og penger gitt tidlig har en mye større effekt enn penger som kommer sent. Hvis vi hadde gitt 20 milliarder i april, så hadde det hatt veldig mye større effekt enn om vi hadde gitt 100 milliarder nå.
Men vi gjør jo ingen av det land. Tvert imot, så på Frølix et spørsmål, så har statsministeren en lengre utgredning om at ja, men nå er vi ansvarlige, nå går vi bort fra den situasjonen at vi låner penger fra fremtidige år i Nansen-programmet og sånn, så nå blir det et gulv, og vi vet at vi skal gi 15 milliarder. Og det er sånn regnskaps...
teknisk, byråkratisk svar på et spørsmål som er det der.
det har ikke noen innvirkning på krigen om vi gir 15 milliarder eller 17 milliarder. Det vi burde gi er 100 milliarder eller 150 milliarder, for at det har vi økonomisk rom til, og det kan faktisk påvirke krigen. Og vi burde ha gjort det for et halvt år siden, eller et år siden, sånn at Ukraina faktisk hadde en bedre situasjon langs fronten nå. Og det ville ha vært, og det må vi ta inn over oss, at
at det ville vært ukrainske soldater som nå er døde, som ville vært i livet hvis Norge hadde gitt større finansiell hjelp til Ukraina. Så vi er på feil banehalvdel i diskusjonen, og de regnskapstekniske budsjettplanlengdene til statsministeren
viser bare at han ikke har et adekvat forhold til alvorlighetsgraden i situasjonen, og så sier de også ja, men vi skal øke på, og det skal vi gjøre med en revidert nasjonalbudsjett. Hvis vi tar inn over oss hvor beklagelig det er for Ukraina at vi ikke ga mer støtte i april når vi øka revidert sist, så kan vi tenke oss hvor egentlig liten effekt det har at vi kanskje skal øke støtten
revidert neste år, sånn at Ukraina får mer potensielt, hvis regjeringen velger å gjøre det, finansielt støtte på slutten av 2025. Det er nå krigen kjempes. Og bare for å illustrere litt det der at Norge faktisk har tjent
store penger på de økte energiprisene som følger av krigen. Oljefondet i 2014, så passerte det 6000 milliarder. Så 2014, 6000 milliarder. Og så rett før krigen, i juli 2021, så hadde det passert 12 000 milliarder. Så det har brukt syv år på å doble seg opp til 600.
6.000 milliarder opp til 12.000. Og nå i, var det vel i går, passerte det 19.000. Så da er det 7.000 milliarder på tre år, faktisk.
Da tidligere Arbeiderparti-finansminister Gunnar Berge foreslo å gi 1000 milliarder til Ukraina, så var oljefondet, eller ja, statspersonsfondet utlært på 17 000 milliarder. Så fra han lanserte den ideen til nå, så har fondet steget med 2000 milliarder. Så det er ikke sånn at vi ikke har råd til det hvis vi skulle ønske å gjøre det.
Og så er jeg helt åpen på at folk er uenige med meg om at det er en god idé at vi skal ikke bruke så mye penger på krigen. Men da forventer jeg reelle...
Og argumentet og en seriøs debatt i god tro om hvorfor vi ikke skal gjøre det, statsministeren stiller ikke opp på det. Han avviste blank enten det er Miljøpartiet i Grønne Venstre eller også nå Peter Frølich som fremmer et forslag. Og det blir sånn uverdig å svare han på den måten at nå må jeg høre stokkbena. Peter Frølich er et nedlandet nasjonalforsamling, han er en valgt stortingsrepresentant som stiller et veldig adekvat og
reelt spørsmål til statsministeren om en av de viktigste politiske sakene i vår tid. Han har også ganske stor troverdighet med tanke på det han har gjort med fritt Ukraina. Så jeg forventer egentlig litt mer av en statsminister enn den typen svar. Og det synes jeg, det er ikke bare en krise for Norge, det er litt krise for Arbeiderpartiet også. Et parti som har hatt en sterk sikkerhetspolitisk tradisjon siden 2. verdenskrig med folk med både
Ja, vi har vært admirale og generale og med ulike roller innenfor sikkerhetstjenesten som har hatt politiske karriere etterpå. At vi har en, nå er han statsminister. Forrige partileder ble generalsekretær i NATO, og nå er vi en partileder som ikke seriøst svarer på den type spørsmål.
Det minner litt om igjen en av mine favorittepisoder fra egen podcast, når vi hadde Justein Moen inne og snakket om bakgrunnen for, eller debatten i Vesten om støtte til republikken i Spanske Borg-krigen. Da hadde vi en opphetet debatt her i Norge. De som ville ha støtte, militær støtte til republikanene ble ledet av...
av AUF, faktisk Trygve Bratteli, var de som gikk til kamp i det politiske Norge for å gi militær støtte. Og utenriksminister Haltan Kot stemmer imot med å si at det er trist at det går dårlig i Spania, men heldigvis så står ikke hele Europa i brand. Og vi vet hvordan det gikk. Jeg ser klare paralleller mellom utenriksminister Haltan Kot og den måten
statsminister Støre argumenterer på. Vi kan... Skal vi hoppe videre til fonden? Ja, det kan vi gjøre. Det blir ikke noe mer lyst i der. Nei, det er... Men det er jo en... Jeg har klart å vise en... Hva skal vi si? Positiv nyhet, eller ikke nyhet. Det er jo en...
Et værfenomen som vi har blitt godt kjent med etter hvert i løpet av denne krigen her, og det er jo dette høstregnet i Ukraina, som da tvinger pansrede kjøretøy til å bruke asfalterte veier, og det gjør jo da offensive operasjoner mye vanskeligere. Og jeg snakket med Tom Røset her tidligere i denne uken om dette her, den saken er ikke ute sannsynligvis når du hører denne podcasten, eller kommer jeg til å anpå når du hører på,
Men han sier det at nå er det bare å håpe på en så vårt og bløt periode som overhodet mulig, fortest mulig, og en vinter uten fast frost, for da får ukrainerne seg en tiltrengt pustepause. Spesielt i Donetsk, der det har vært en negativ utvikling i en god stund nå. Ja.
Det er et godt poeng, for ukrainerne trenger en pustepause. Samtidig så får jo russerne også en pustepause. Og da fortsetter jo det her kappløpet om ressurser og produksjon. Og dessverre så har jo russerne ganske gode allierte når det gjelder det å få en del forsyninger fra Iran, Nordkorea og til dels også Kina. Så da må jo vi ta opp
vår side og gjør vår del av jobben sånn at Ukraina er forberedt når de kommer ut av den hjørnesesongen. For trenden langs fronten nå de siste uka har gjemt over vært negativ for Ukraina. De presses tilbake både i nord og i øst langs donetsk fronten. Og
Apropos støtte, en av de tingene som jeg tok opp med Røset er jo dette med F-16. Det er nesten en slags paradoks at etter at Ukraina fikk F-16 så har det gått ganske dårlig. Det har blitt forverret situasjon for dem. Kan vi bare lese det Røset sa til meg?
om dette, og han svarte at de ønsker ikke, altså Ukraina, å ta for stor risiko med F-16 langs frontlinjen, for flyene styrker det ukrainske forsvaret generelt, men man skal være litt forsiktig med å nærme seg russisk luftvenn og russisk jagerfly, der flere av disse flyene er jo tidligvis femte generasjon på russisk side.
Så håpte man at flyene kunne presse de russiske flyene og deres glidebomber tilbake, men den avstrikkende effekten kommer også an på hvilke radiosystemer og hvilke missiler F-16-flyene har, sa Røset. Og la til, man har nok ikke sett ordentlig effekt av flyene enda, og det kan være fordi Ukraina fremdeles har ganske få fly tilgjengelig.
og fordi at de mistet jo et fly ganske tidlig på det. Men nå er blant annet Nederland lovd at både droner og F-16, og dette er droner som de kan bruke på russes territorium hvis de ønsker det. Ja, også er det mye vi ikke vet om flysituasjonen i Ukraina. Den svært interessante debatten som jeg har nevnt flere ganger, samsendingen mellom NRK og deres...
likeverdige i Sverige, Danmark og Finland fra København. Der sier den danske utenriksminister Rasmussen tre ganger ganske eksplisitt frustrasjon over amerikanerne om at de bremset dansk donasjon av seisen til Ukraina, at de ikke fikk lov av amerikanerne til å gi det raskere. Han var ganske tydelig på at de kunne ha
sørge for at Ukraina var i stand til å operere FCS-en raskere om amerikanerne har gitt de lov til det.
Det som Røset sier også er uklart om de her F-16 har fått en radaroppgradering eller ikke. Vi har hørt rykter om begge deler. At de ikke utgjør en større trussel mot russiske fly kan kanskje tyde på at de ikke har fått det. De har kanskje i alle fall ikke fått den siste versjonen av Amram-missiler som har lengst rekkevidde, for det er det en global mangel på. Da hadde NRK også en sak om at Norge ikke har mange nok av de.
selv om Ukraina trenger de veldig mye mer enn Norge trenger de. Og så vet vi heller ikke hvilken type restriksjoner som er gitt på FCS-en, får de lov til å skyte inn missiler inn i russisk territorium og angrep russiske jagefly i russisk territorium. Vi vet at Biden-administrasjonen ble rasende da Ukraina tok et Patriot-system til fronten og skjøt ned russiske fly inne i Russland.
Så det er masse x-faktorer her der vi ikke vet hvilke restriksjoner som er gitt
Også en av de tingene som snakkes mye om hvordan Ukraina av sine allierte blir bedt om å kjempe med halvandre arm på ryggen for at de får ikke lov til å bruke våkne systemene til det fulle, samtidig som russerne driver henrettet av krigsfanger og ikke har noen restriksjoner fra sine allierte som er Nordkorea, Iran og Kina. Så det er en ganske desperat
Vi håper at de får flere fly. De skal også få Mirage 2000 fra Frankrike. Det er en prosess som har gått veldig mye fortere. Frankrike har også sagt at de oppdaterer radarsystemene på de Mirage-flyene, så de kan også levere luft til bakkevåpen.
Svenske har sagt at de vil levere Gripen, men de har fått tilbakemelding fra andre i Jagerflyalliansen at de må bremse det for å ikke forstyrre innfasingen av F-16. Et åpenbart spørsmål om det er amerikanerne som ikke vil at Ukraina skal få den kapasiteten som Gripen har, for at Gripen kan skyte missiler med veldig lang rekkevidde. Så det er et paradoks.
vi kanskje ikke får et svar på før folk begynner å forske og skrive bøker om 10-15 år om denne krigen. Røset spår i hvert fall at etter hvert som Ukraina får flere fly og pilotene ikke minst blir mer erfarne, så kan vi begynne å se en forskjell på dette. Kanskje i løpet av vinteren når denne her gjørmene setter inn, så er
kan man få til begge deler
Jeg håper det, og det er ingen grunn til at de ikke skal kunne gjøre ganske bra ting med F-16, for de gjør veldig imponerende ting med sine gamle sovjetiske jagerfly allerede. De har angrepet bakkemål inne i Russland med de flyene, og de F-16-ene de har fått selv uten en radaropptettering er bedre enn deres gamle MiG-29 og Su-27 og Su-25 fly.
Så det bør være en oppgradering, men det bekymrer meg litt hvis de ikke har fått denne radaropdateringen som helt klart hadde vært nyttig for å kunne beskytte F-16 mer fra russiske jagerfly. Og så ser jeg jo for så vidt også opp med noe altså at på yr.no så står det at regn er delvis på vei i hvert fall i Ukraina. Så det tar vi med oss. Liten værmelding på slutten her. Da er det bare å
Kjør i gang produksjonen i ukrainske fabrikkhaller, sånn at de er klare på andre siden når det tørker opp. Og med de ordene så takker vi for at du lyttet til denne episoden av Ukraina-podden.
Nå er EA Sports FC25 ute. FC25 er fotballspillet som gir deg den beste og mest autentiske fotballopplevelsen. Spillet har fått enda flere måter hvor du kan sette ditt taktiske preg på ditt favorittlag. Nå kan du lede klubben din til seier. Ellers kan du spille sammen med venner dine i den nye 5 mot 5-rush. EA Sports FC25 har de beste spillerne fra de aller største klubbene i verden, i tillegg til noen av de største ikonene fra hele fotballhistorien.
EA Sports FC25 er ute nå, så nå kan du spille for å vinne. Nei, da er det helg! Hei, jeg lurte på hva er egenkapital for deg?
Det er jo den kapitalen som Eira selv spytter inn i selskapet sitt. Egenkapital, det vet jeg godt, for det er de 15 prosentene som jeg må ha for å få lån til å kjøpe bolig. For meg er egenkapital de ferdighetene, kunnskapen og den tryggheten som jeg har fått gjennom studiene på BEI. Det er jo en egenkapital jeg får brukt for hver eneste dag.
Egenkapital handler ikke bare om økonomiske midler, men også om verdien av det du har lært deg. På be.no finner du kurs og programmer som tar deg videre. Be. Make it your business.