Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift, da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er med kvitteringer og bilag i fiken, så vi gir oss hervid. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Fosse, og jeg er journalist i Nettavisen.
Jeg heter Jørgen Sjøen Henriksen, jeg er ukrainaskribent i Netavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vendeforening. Det er 642 dager siden Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014.
Gjesteløs i dag, Jørn, men krigen fortsetter likevel. Hva har skjedd siden sist? Det er jo fem dager siden vi snakket med far og mann. Som sist er det hovedsakelig to steder ved fronten det skjer mye. Det ene er Avdivka, og det andre er Hersonfronten.
Vi kan begynne med Avdivka. Der pågår det nå angrep fra røsland på tre sider. Mahmoud forklarte jo det her med at de prøver å lukke sekken i denne lommen som Avdivka ligger i. Så de angrep både nord og sør for byen i en slags knipetangsmanøver, men også i bunnen av sekken, helt sør i Avdivka. Og der har
Det er et lite industriområde akkurat ved den grensa som har vært her siden 2014-2015, der Ukraina har satt opp forsvarsposisjoner i de industribyggene. De er som regel ganske store, og du kan ha gode stillinger der uten at de er lett å oppdage fra dronene. Men de ble utsatt for så mye artilleri-ild fra russerne at dette industriområdet ble redusert til grus omtrent.
Så i den prosessen bestemte ukrainerne seg for å gjennomføre en taktisk tilbaketrekning og skapte en lomme som Russland gikk inn i.
Men det som ikke funket så bra for russerne er at når de hadde redusert hele det industriumrådet til grus, så hadde de ikke noen enkel måte å ta opp stillingen der. Så de ble utsatt for ild fra tre retninger i den lommen som de hadde skapt og fikk enorme tap. Så russerne hadde tatt et veldig lite område helt utenfor.
sør-øst i denne lommen som Avdika ligger i, men Ukraina skapte på en måte en slags killzone der de rett og slett decimerte en ganske stor russisk styrke.
Det er en av de russiske militærbloggerne som du kan lese en oversettelse av det han har skrevet hos denne Twitterkonten WarTranslated i et ord på Twitter eller X, så det nå heter. Og der skriver han altså
Hva skal man si? Det er lenge siden, altså jeg leser ganske ofte disse prorussiske militærbloggene for å se, for å skape et inntrykk av hva foregår i det russiske informasjonsrommet, hvordan ser de på det som skjer ved krigen der. Og jeg kan ikke huske å ha sett så mye sinne som det som foregår nå. Det er veldig mye mot måten man angriper på i Avdivka.
som utløser et sine blant disse her som har kontakter ofte ved frontlinjen. Og nå klarer de da på at russiske styrker ikke klarer å gi god nok artilleristøtte til infanteristyrkene som er der, og at de blir eksponert og havner i denne killzone som du snakker om. Og i tillegg til de russiske kildene til at ting går...
veldig sakte fremover og at det koster mye så har vi også ukrainske og britiske kilder som nå har regnet seg frem til at november 2023 har vært den blodigste måneden for russiske tropper så langt i krigen det er det britiske forsvarsdebattementet som har brukt de ukrainske tale på casualties som det blir oversatt til på engelsk
om det som foregår i Avdivka og der er det et snitt på 931 soldater per dag i november det er en rekord i mangel på et
bedre ord, det er jo en utrolig dystert tall. Men det forrige piket var jo i mars 2023, da russene snittet på 776 personelltap per dag. Dette var jo da når angrepet mot bak mot var på sitt mest intense. Noe av det som på en måte har blitt en slags
Og det går så sakte frem, og hvis du vil se en slags Fatimans tidslinje på dette, så kan du søke på Blodigste morgen for Russland og nettavisen, og da kommer du inn til to kartus ditt. Det ene er fra 12. oktober 2023, det er første gangen jeg skrev om denne avdivka offensiven. Da ser du hvordan fronten ser ut da, og så blar du rett under det.
Så er det et kartus ned fra 27. november, altså i går, når vi tar opp dette her. Og det er så liten framgang, i hvert fall hvis man ser det på kartmessig. Så har du snakket tidligere i en tidligere episode om at det ikke er så mye som gjenstår før...
av det hva effektivt eller praktisk sett er omringet, for det er ikke så mange veier inn og ut av den byen. Nei, og det er nok derfor russerne prøver så hardt. Hadde det ikke vært for at de i utgangspunktet når de startet dette slaget er veldig nært og tvinger ukrainerne ut, så tror jeg de hadde gitt opp nå, for det er en enorm etap. Og for å kjøre en sammenligning, altså hvis det
Hvis de tapstallene, hvis vi sier at det er cirka halvt om halvt med drepte og sårere, så vil de bruke 22 dager på å få like mange drepte som Sovjetunionen hadde på 10 år i Afghanistan. Så det er virkelig enorme tapstall. Men det virker jo ikke sånn at...
For i ukes tidssida var jeg litt mer pessimistisk på ukrainerne sin vegne. Det virker som de har kontroll. De har gjennomført noen motangrep, og når ukrainerne går til motangrep, så tar de like mye område som russerene har klart på flere dager. Så vi snakket litt om det i forrige episode, men da gjennomførte...
Ukraina er et motangrep med en kombinasjon av infanteri og mekaniserte styrker, og tok tilbake en seksjon av den jernbanen som har utgjort frontlinja i nord. Så pusher russene tilbake, og så går det litt frem og tilbake, men akkurat nå er det ikke noe som tyder på at ukrainerne er rett ved å tape byen. Og
Jeg er enig med deg, det er veldig interessant å følge med på de her russiske milbloggerne, for de er overraskende ærlige. Det er en ganske god informasjonskilde, og når både russiske og ukrainske kilder sier det samme, så kan man tenke at det har ganske høy troverdighet.
Stoltenberg var jo også innom disse tapene her når han holdt pressekonferanse i anledning av NATOs toppmøte som starter i dag. I går sa han at han var imponert over mote og kompetansen til de ukrainske styrkene og evnen til å slå bak russiske linjer. Han la til at militær suksess, for han fikk spørsmål om hva NATO tenkte å gjøre med at fronten er så fastlåst
Jeg vet ikke hva nyaktig journalistens sikte til, men det kanskje var en sånn hint om at det går ikke så bra fordi at fronten er fastlåst. Da svarte Stoltenberg at militær suksess kan delvis måles i kvadratmeter, men også i tapene. Du klarer å påføre motstanderen din, og selv om fronten ikke har flyttet seg så mye,
så har Ukraina klart å påføre den russiske invasjonstyrken enorme tap. Det er jo som å høre deg her gjøre. Ja, du vet, jeg og Jens. Ja, nei, men det er et veldig godt poeng. Og samtidig så er det sånn, ja, det kan du si, men samtidig så var hele teorien til amerikanerne om hvordan de skulle vinne Vietnamkrigen, var at de skulle drepe nok nordvietnamesere til at de skulle gi opp
Og det skjedde jo aldri. Og altså, nazi-tyskland de mistet åtte millioner, men de ga aldri opp. De måtte bekjempes helt inn i bunkeren til Hitler i Berlin. Det kollapset aldri, selv om du drepte veldig mange. Sånn at, det er et poeng. Det å påføre Russland tap er et poeng. Det bidrar til at Russland kanskje kan få en kollaps, men det vet vi ikke. Kanskje
Jeg trodde for et år siden at krigen gikk mot slutten, for jeg trodde ikke at Russland kunne absorber så enorme tap at det ville få en politisk konsekvens. Men om det drepte og såret, eller bare drepte, det vet vi ikke. Men det er et tal på 300.000 nå, og det er voksende, som du sier, med ca. 1000 om dagen. For alt vi vet, kanskje Russland tåler 600.000-700.000.
Men det er likevel en viktig del av den ukrainske strategien. Det virker ikke som at Ukraina klarer å påføre russene et gjennombrud militært. Altså at ukrainerne bruker militær styrke for å slå gjennom fronten og bare jage dem ut.
Så hvis Ukraina skal få tatt tilbake alle sine territorier nå, så er de avhengig av en russisk kollaps. At Russland ikke har vilje til å slåss lenger, det er masse desertering, at de venter seg mot sine egne offisere eller noe sånt. Det driver jo å murre litt også den enkelte plassen i Russland med mødre som ønsker å demonstrere mot regimen før russene.
for at de tar så dårlig vare på søndagen deres som er ved fronten. Sånne ting kan jo skje. Og Ukraina jobber jo særlig ved Avdivka-fronten veldig systematisk for å påfølge mest mulig tap. Det er også på russene, som du nevnte, få forsyningslinjer inn til Avdivka. Men...
Det er også få veier for russerne å få inn styrka til fronten ved Avdivka. For ukrainerne har ødelagt de broene som er i området, så det er noen få asfalterte veier som går inn mot fronten. Og de har Ukraina full artillerikontroll på. Så jeg har sett noen russiske kilder som hevder at de har omtrent 50 prosent tap før de når fronten.
De samler styrker på den nordlige delen av Avdivka slaget, så samler russerne styrker i Hordlivka, som er en stor by. For å få styrkene derifra til Avdivka, så må de snirkle seg langs en vei som er svinget og tar tid, der de er under ild fra artilleri, highmars, drone, alt mulig greier som gjør det til en svært dårlig dag, fordi hver gang de har tenkt å gjennomføre et angrepp.
Dette var jo det Marmod var inn på forrige gang Når han snakket om kanaliserende lende Som jo jeg måtte ha forklart For det var et begrep jeg ikke kjente til Men dette med å liksom tvinge tropper gjennom Et lite område Og så konsentrere artilleri i det Og så dro du paralleller til
Til tidligere kriger var det Vietnam du så vidt nevnte. Ja, og der hadde jo særlig i begynnelsen av krigen og McNamara og sånn, hadde veldig sånne utregninger om hvor strategien deres var bare at ja, så lenge vi opprettholdt antallet at de drept nok fientlige soldater, så kom de til å gi opp til slutt. Men
Ja, så Vietnam er ikke der mer, for å si det sånn. Nei, den svenske økonomen og ukrainerkjenneren for så vidt også, Anders Åslund, hadde jo et meningsinnlegg i Q-post her i går.
hvor han nevnte at han dro paralleller til andre kriger, blant annet Vietnamkrigen, der du har en sånn svær militær makt mot en liten sånn, håper å si, fillestat da. Og ikke at Ukraina er en fillestat, men det er litt det samme, sant? Du har hans David Motgoliats situasjon, hvor det faktisk er ikke alltid så...
negativt å være den lille staten, spesielt når målet er erobring. Så lenge, for da har du også det som Marmot var inne om forrige gang, motivasjon, kampvilje, at det spiller veldig inn, og Anders Holstun er jo overvist om at Ukraina kommer til å vinne av de hovedårsakene
Så har du jo Lavrov i dag som raser mot Vesten. En ny artikkel på Nettavisen som du også kan lese om. Faren mener jo at Russland hadde ingen planer om erobring, sier han i en uttale. Det var i forbindelse med en konferanse i Moskva.
hvor han sier at først og fremst så advarer han mot at det må fryse konflikten, for det er det han mener Vesten forsøker å gjøre nå, kjøpe seg tid, at Vesten ønsker å bevepne naziregime, som han kaller det for i Kiev, og...
fortsatt aggresjon mot Russland, og skal finne den nøyaktige sitatet her. Russland har ingen, hadde ingen, og kan ikke ha noen aggressive planer eller planer om erobring, sa Lavrov på konferansen. Og en av de som biter merke i denne uttalesen er jo han Anton Herashenko, altså rådgiver til det ukrainske innriksdepartementet, som jo sier at, jeg bemerker veldig tørt på Twitter her i ettermiddag, at
fire dager før fullskadeinvasjonen av Ukraina startet, så nektet russiske myndigheter for at den ville finne sted. Så det er jo en, ja. Det ser det noen i kommentarfeltet som sammenligner Lavrov med komisk Ali. Jeg skal ikke ta stilling til det, men... Jo, men det blir jo det. Og det er jo det som er, hver gang jeg kommer med en påstand om Røstland som høres helt spinnvillig ut, så forstår jeg jo at folk har problemer med å tro på det.
Men da ber jeg de å lese sånne kommentarer, sånn som det er. Absurditeten i det er jo enorm. Ok, hvis russerne ikke har noen eroblingsambisjoner, så må de jo jobbe mer med psykisk helse i sine styrker, for de har jo enorme selvmordstaler av hjemmet at de mister 300 000 mann uten å drive med noen angrepskrig. Det blir jo bare rett og slett for dumt.
Det er noen i kommentarfeltet som skriver at det tar 9-1 fordel for hver russiske soldat som dør, så dør det 9 ukrainske soldater. Og da er det jo merkelig at fronten ikke har flyttet seg en senkt meter. Da hadde jo Ukraina kollapset for lenge siden. Og det er jo absolutt folk i Norge, ikke bare russiske nettroll, men helt ekte mennesker som tror på den
som tar russiske informasjonskilde for god fisk og tror på deres virkelighetsforståelse. Men det er klart, det er sagt, ukrainerne har store tap. De mister folk hver eneste dag. Så det er jo blitt en helt klar utholdelseskrig det her. Hvem tåler her lengst, hvem holder ut lengst. Og i og med at
Ukrainerne har en mindre her, en mindre befolkning, men først og fremst en helt annen tilnærming til verdien av liv, så tåler de færre tap enn russere gjør. De vil bli utslitt for russere hvis de har like tap.
Vi har fått et lyttespørsmål som går litt i den retningen av det fra Karl Martin. Han refererer jo til dette med at det er anslagsvis tusen russiske personellstyrketropper som blir drept og eller såret hver eneste dag i Ukraina nord om dagen. Og så spør han seg selv hvor lenge kan dette egentlig pågå før selv russene begynner å innsette at nå begynner det å bli problematisk. Og så har han regnet litt, og det regnestykket han har gjort, det er at han har tatt...
i utgangspunktet demografin i Russland og funnet ut hvor mange menn er det mellom 18 og 44 år er det vel. Og så har han funnet ut at det er da 24,2 millioner. Så kan man jo spørre seg selv, er det så enkelt at Russland har 24,2 millioner tropper å ta av?
Nei, de har jo selvfølgelig ikke det, men det er et veldig interessant spørsmål han stiller. Jeg har prøvd å regne litt på lignende ting selv. Jeg har sett på fødselstallene for de generasjonene som blir 18 nå, og på den tiden ble det født, eller i den perioden lå det på mellom 1,1 og 1,2 millioner fødseler i Russland. Hvis vi antar at halvparten av de er damer som ikke blir mobilisert,
Så, ja, 600 000 i året. En del av dem vil ha medisinske greier som gjør at de ikke er mobiliserbare. En del av dem har rømt til utlandet. Men det er i hvert fall, la oss si vi står igjen ved 400 000 i året da. Så det er jo, de har jo mange å mobilisere. De vil ikke gå tom for folk. Men samtidig, du skal ha et velfungerende samfunn. Altså, det her er arbeidstakere inne i det her. Det er...
Ja... Russland vil ikke gå tom for folk. Men samtidig så hører vi om at fengslen er i ferd med å tømmes. Det er... De sliter med produksjon, for de har ikke en god ordning for å verne de som er i kritisk viktig produksjon fra mobilisering. De har ikke et godt system for det. Så...
Den russiske evnen til mobilisering og krigsmaskineriet deres virker å bli mer og mer porøst. Men det er jo ulike kilder vi har på det, og så er det litt vanskelig å si om dette er enkelt historie, om det er svogelforskning eller om det er systemisk eller ikke. Men både den måten han regner på og den måten jeg regner på viser jo at de ikke er ferdige med å gå tomt for folk. Russland er ikke tomt for mobiliserbare menn.
Akkurat det med at fengslet tømmes, det leste jo, han nevnte Åslund sin kommentar i Kyopost hvor han skrev at Russlands fengselsbefolkning har gått ned fra 420 000 til 260 000, altså ned 160 000 fanger russisk.
Ikke halvert, men ikke så altfor langt ifra heller, siden krigens start. Og når han skrev det så tenkte jeg, det hørtes jo utrolig ut, det tallet der. Og så måtte jeg dobbeltsjekke det, og jo da, det viser justisminister i Russland, Vesovolod Vukolov, som har...
Gått ut med disse talene. Jeg vet ikke om han mente at det var positivt at det har gått ned så mye, men det er jo helt utrolig at det har gått så langt ned. Det russiske fengselet tømmes. Ikke sant? Og det som er interessant, og det ser vi med måten de slåss på i Avdivka også, vi er inne i den tredje store angrepsbølgen på Avdivka.
Den første brukte de mye stridsvogne og pansret kjøretøy, men både i den andre og den tredje bølgen er det først og fremst infanteri. Når vi ser på stridseventerhusene, så har de mistet enormt mye materiell.
Vi har ikke sett mye T-55-stridsvogne i kamp enda, men stadig flere T-62. Det dukker opp en og annen T-90 fra tidalene, og minner gjennom at de tallene som lusserne bruker, det er når denne stridsvognen startet serieproduksjon. Så en T-90 startet serieproduksjon i 1990, en T-55 startet serieproduksjon i 1955, designet på slutten av 40-tallet.
De mangler panser og kjøretøy. De sliter med artilleri, ikke fordi de har få artillerisystemer, men fordi de taper så fort at de sliter med å være statte ved fronten. De sliter med logistikk for å få frem drivstoff og artillerigranater og ammunisjon. De sliter med logistikk knyttet til sår. Det er veldig mange historier om at folk dør unødvendig fordi de har ikke noe ordentlig sanitetsystem, og det de har er overveldet.
Så det er veldig mye som tyder på at de blir mer og mer porøs. De blir mer og mer avhengige av rene infanterieangrep, og selv om de ikke går tom for folk, så blir jo gjennomsnittsoldaten som russer han selv mot fronten mer og mer uerfaren og har mindre og mindre trening. Det er færre og færre overlevende igjen av de som startet krigen som hadde en militærkarriere bak seg.
Det er en Twitter-konto som jeg ikke husker akkurat nå hva det heter, men som dokumenterer dødsfall blant russiske offisere. De bruker dødsannonser, sosiale medier og liknande, så det er bekreftet russiske offisere. Når vi ser på de enorme tapstallene av russiske karriereoffisere, så sier det noe om hvor utarmet den russiske styrken blir for kompetanse.
Likevel, som jeg sa litt tidligere, det kan godt være at de klarer fortsatt likevel. Kanskje vi har nådd bunn-nivået på hvordan den russiske styrken vil være nå, og de vil bare mate på med flere og flere kropper og holdstamme.
Den største trussel som vi har vært inn på i podcasten tidligere er jo denne krigstrettheten. Hvis den sprer seg i NATO, hva vil da skje med støtten til Ukraina? Og disse...
rykten om krigstratet innad i alliansen. Vi har jo noen sånne konkrete eksempler på land som har sluttet å støtte Slovakia for eksempel, har sluttet å gi militær støtte. Ungerns statsminister Viktor Orbán har tatt ordet for umiddelbar stans i krigføringen. Men
Ellers i alliansen så hadde det vært mye rykter om at nå begynner landet å gå trøtt. De fikk næring disse ryktene da italiens statsminister Giorgia Meloni ble rundlurt av det som skal være to russiske komikere som utgav seg for å være tjenestemenn i den afrikanske union. For i en telefonsamtale med de to så sa Meloni at hun ser mye trettet og at
Vi er nær øyeblikket, og alle skjønner at vi trenger en vei ut. Dette er da ifølge nettsiden Politico. Ja, det er bekymringsfullt. Men det er forskjellige årsaker til de her tretthetene. Altså, Melania er en interessant karakter i seg selv. Hun
tilhører jo et russiskvennlig parti og mange forventet at hun skulle være ganske russiskvennlig når hun kom til makten, så visste seg at hun både ga en del våpen rett etter hun kom til makten og hadde en veldig tydelig prorussisk retorikk men så har utviklingen etter det vært at Italia har nesten ikke gitt noe våpen siden da. Når det gjelder Slovakia og Ungarn så har jo de rett og slett nu prorussiske regimer så det er
Jeg vil ikke klassifisere det som krigstretthet nødvendigvis. Det er jo mer en politisk situasjon. Samme med USA. Biden-administrasjon og befolkningen og et stort flertall av velgerne bak begge de politiske partiene støtter å gi mer våpen til Ukraina. Men på grunn av det politiske systemet har en liten minoritet i det republikanske partiet klart å sperre det rent administrativt på en måte.
Men det er klart at krigstretthet er et tema. Mange viktige nasjoner, særlig i Østeuropa, er motivert for å kjøre på videre. Men det foregår jo en russisk informasjonskampanje som prøver å bygge opp under den krigstrettheten som eksisterer og selge et narrativ om at det er umulig for Ukraina å vinne. Og det er flere som tror på det, og det er flere...
Flere runder i pressen vi har på at det ser vanskelig ut for Ukraina. Dess nærmere er vi et punkt der Vesten begynner å snakke med Ukraina og si at nå må vi gå over i en politisk løsning. Men dette er jo også linket til det som skjer på slagfeltet. Jeg tror det er grunn til at Ukraina har valgt å flytte reserva østover for å beskytte Avdivka. Det er...
vil ikke være en militær stor katastrofe for dem å miste Avdivka, men politisk vil det være veldig belastende for dem å miste Avdivka. Du nevnte USA kjapt her. Jeg så faktisk i dag at spikeren, han nye spikeren som vi har snakket om tidligere, som er jo republikansk, han ble sitert på at du kan ikke bare la Russland vandre gjennom Europa. Det er jo litt selvfølgelig, selvfølgelig, men...
Han sa det likevel, så det er jo en positiv retning da. Jo, men det som er med han, at han har jo sagt, han har jo vært ukrainerkritisk tidligere, og så hadde han veldig positive retninger,
i forbindelse med spikervalget. Og så har det vært en avstand mellom hans retorikk og de handlingene han faktisk gjør. Så det vil jo vise seg om dette er bare ny retorikk og prater folk etter munnen, eller om han faktisk har tenkt å la representantenes hus stemme over finansiering til Ukraina. Så veldig spennende. Selvfølgelig er det bedre at han sier de tingene enn at han ikke sier det. Men så er det med fugler på taket versus i handa og sånn.
Noen som er veldig friske i retorikken sin er jo disse prorussiske militærbloggerne som vi har vært innom. Jeg skriver også om det i den Lavrov-artikkel som er publisert i Nettavisen i dag, 28. november. For de er jo ikke bare kritiske til det som foregår, de er også veldig på at
Man skal ikke fryse konflikten nå, du skal ikke ha en våpenhvile. De støtter på en måte opp om det Lavrov sier. Og grunnen til at de ikke ville ha en våpenhvile er at de mener det vil tjene Ukraina. Det er en militærblåge som heter Dva Majors, som da er to majorer hvis du oversetter det til norsk. Halv million følger på Telegram skriver at det er åpenbart at man må oppnå en total nedkjempelse av fienden.
Jeg legger til, vi vet at selv om fienden vakler, så er de fortsatt veldig sterke, altså Ukraina. Det som skjer ved fronten er bare begynnelsen på et vendepunkt. Det er fortsatt mange måneder med kamp og bitt og tap foran oss. Legger til litt senere at de som, nå snakker han om folk som snakker om fred, folk som snakker om våpevilje. De som tømmer falskt fredselskende gift inn i ørene til sine landsmenn er enten forredere eller idioter.
Enten bevisst eller ubevisst ønsker de å redde det ukrainske døende monsteret, skriver Dvarmayors om en eventuell våpenvile. Avslutter med, så lenge den ukrainske staten eksisterer, vil den være en kilde til krig og trussel mot vårt morsomhet.
Modaland, skriver de militærbloggerne. Det er klart, de har en propaganderolle i å piske opp kampvilje, som Mod også snakker stert om viktigheten av. Så det er deres jobb å piske opp stemninga og mobilisere folk til kamp. Men så ser vi at
I Kremlen eller blant russiske myndigheter så virker det mer som at for dem kan det passe fint med en våpenhvile nå. Og vi vet jo hvor godt vi kan stole på russerne med minsk avtaler og liknende. Så sannsynligvis vil jo en fredslutning nå være en utsettelse av krigen. At når russerne føler seg tilstrekkelig styrka igjen så er de klare til å sette i gang på nytt.
Så, men...
det er jo en frykt på russerens side også, for at ja, kanskje klarer de å stå nå, men de er under press, ikke bare ved fronten, men de blir også angrepet i dypet, som det heter. Det snakker også Mahmoud om i forrige episode, hvor ekstremt utmattet det er for en herr å ikke bare være utsatt av angrep ved fronten, men langt tilbake i forsyningslinjen, så du er ikke trygg noen plass, og
De sliter med å få frem forsyninger. Da er det kanskje greit å gå til det andre frontavsnittet der det skjer ting, i Herson. For det som Ukraina virkelig trenger nå for å motvirke krigstretthet blant sine allierte og fortsatt få den støtte de trenger til å slåss, det er gode nyheter. Det kan være at de gode nyheterne kommer fra Hersonfronten.
De utvider stadig de brohodene som de har etablert på sørsida av Nipper elva.
De flytter stadig flere styrker over, og de russiske uttalelsene er veldig kritiske til sine offisere. De taper både mye folk og utstyr, men også territoriet der. De blir pushet tilbake.
Russland sparket nylig han som hadde kommandoen på det frontavsnittet, men det tyder ikke på at det blir noe bedre. Og det er russiske styrkene der klager på at deres offisere har lyg oppover i systemet om at det står bra til der. De forteller ikke sannhetene om de tilbaketrekningene de gjør, og dermed så får de ikke de forsterkningene som de trenger. Det som er spesielt interessant er jo at...
Ukraina nå nærmer seg veldig. De står ikke noen få kilometer fra den eneste asfalterte veien som går, som binder sammen øst og vest, eller binder sammen Krim med forsyningslinjen nordover. Så hvis Ukraina krysser den veien og sprenger Kertsbroa,
så går Krimhaløya en veldig kald og vond vinter i møte. Det kan bli en situasjon som russerne ikke er i stand til å håndtere. De vil ikke få inn tilstrekkelig forsyning til Krim. Hvis de skal bruke skip, så er de veldig sårbare for ukrainske overflatedrone som de bruker. De har også en god del sjømålsmissil.
Og de har, russene har også mistet en del langgangsfortøy de siste. Så selv om det ser frastlåst ut ved fronten nå, så kan det være at vi har en sånn «it's always darkest before the dawn» situasjon, med at selv om de ikke har fått et gjennombrud ved fronten, så kan de likevel få til et slags kveldertak på Krimhalløya.