‹ Back to podcasts ‹ Ukrainapodden

3/4/2026

Forsvarsministeren om skyggeflåten og Putins krigsøkonomi

Forsvarsminister Tore O. Sandvik diskuterer Norges militære og sivile støtte til Ukraina, inkludert luftvern og artilleri. Han belyser Russlands krigsøkonomi og skyggeflåten, samt Midtøstens påvirkning på Ukraina. Samtalen dekker også atomvåpen, og Ukrainas innovasjon i forsvarsindustrien, som transformerer vestlig våpenproduksjon.

01:03

Norge gir 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina, hvorav 70 milliarder er militær hjelp for å beskytte landet.

11:22

Stigende olje- og gasspriser påvirker Ukraina negativt, samtidig som Norge vurderer tiltak mot skyggeflåten og respekten for havretten.

26:44

Russland gjør fremskritt i Ukraina, men Ukrainas motstand styrkes, og fremtidige fredsforhandlinger kan redefinere konflikten.

34:30

Ukraina demonstrerer økt militær kapasitet mens atomvåpenopp intensiveres i Europa, uten ønske om eskalering fra Norge.

41:57

Ukraina disruptor den vestlige våpenindustrien, og Norge lærer av deres erfaringer for å forbedre egen forsvarsindustri.

Transcript

Mentioned in the episode

Tore O. Sandvik

Norges forsvarsminister og gjest i podcasten, som diskuterer Norges støtte til Ukraina og den geopolitiske situasjonen.

Tormod Malin Seter

Journalist og programleder for Ukrainapodden.

Ukraina

Landet i fokus for podcasten, som mottar norsk støtte og kjemper en forsvarskrig mot Russland.

Norge

Gir betydelig militær og sivil støtte til Ukraina, og er en viktig alliert.

Russland

Aggressor i krigen mot Ukraina; diskusjon om landets krigsøkonomi, tap og globale svekkelse.

Skyggeflåten

Russisk tankflåte som omgår sanksjoner for å finansiere krigen, utgjør en global utfordring.

Putin

Russlands president, som driver en krigsøkonomi og terrorbombing, med imperialistiske ambisjoner.

Folio

Ukens annonsør, en smartere banktjeneste for bedrifter, som havnet på førsteplass i Epsi-rangeringen.

Netavisen

Mediehuset som produserer Ukrainapodden.

Dennis Mygald

Ukrainas forrige forsvarsminister, nevnt i forbindelse med koordinering av militær støtte.

Nasams

Luftvernsystem brukt av Ukraina, donert av Norge og andre, med pågående integrering av missiltyper.

Tyskland

Den største donoren til Ukraina, som jobber med å skaffe Patriot-systemer.

Patriot

Et viktig luftvernsystem for Ukraina, spesielt mot ballistiske missiler.

Pearl-mekanismen

Amerikansk innkjøpsmekanisme for militært utstyr, brukt av Norge for å støtte Ukraina.

USA

Viktig militær donor til Ukraina med uerstattelig utstyr, og sentral for sikkerhetsgarantier.

Ballistiske missiler

Missiltype som Russland øker produksjonen av, en stor trussel for Ukraina.

Droner

Ukraina har utviklet egne evner; brukes i kombinasjon med artilleri for å lage 'killzones'.

Nammo

Norsk forsvarsindustriselskap involvert i lisensiert produksjon av artillerigranater i Ukraina.

Zelensky

Ukrainas president, anerkjent for å holde motstandskraften høy og oppslutning om linjen.

Storbritannia

Nevnt i forbindelse med budsjetter for støtte og felles fregattkjøp med Norge.

Midtøsten

Konfliktene der fjerner oppmerksomhet og ressurser fra Ukraina, og skaper ustabilitet.

Iran

Produserer droner og ballistiske missiler; involvert i sanksjonsomgåelse for Russland.

Flamingo-missilem

Ukrainske langtrekkende våpen, under utvikling for å angripe mål dypt i Russland.

Kina

Leverer teknologi til Russland; vestlig forsvarsindustri er for avhengig av Kina.

NATO

Militærallianse som Norge er en del av; diskusjon om atomvåpenparaply og avskrekking.

Alexander Kamyshin

Zelenskys forsvarsindustrirådgiver, som ser for seg Ukraina som en stor våpeneksportør etter krigen.

FFI (Forsvarets forskningsinstitutt)

Norsk forskningsinstitutt som kan analysere data fra Ukraina for å utvikle doktriner og teknologi.

Kongsberg

Norsk forsvarsindustriselskap som driver utvikling av billigere missiler til luftvernsystemer.

Frankrike

Har tatt grep mot skyggeflåten og tilbudt atomskjold til Sverige og Danmark; Norge vurderer forsvarsavtale.

Shahed-droner

Iranske droner brukt i Midtøsten og Ukraina; Ukraina har lært seg å håndtere dem.

Participants

Host

Tormod Malin Seter

Guest

Tore O. Sandvik

Sponsors

Ekstra

Folio

Kiwi

TripleTex

Fiken

Fin

Points

Ukraina dokumenterer alt de gjør, fordi det er kamera på dronene. Så det kan telles, rett og slett.

Fremhever den nye transparensen og dokumentasjonen av krigføring i moderne tid, som muliggjør telling av tap.

Det er vanskelig å lese ut hva som egentlig lå i denne avtalen mellom Pakistan og Saudi-Arabia. Men det er nok et signal om at det er flere som da sprer risiko og som leter etter garderingsstrategier.

En refleksjon over hvordan land søker nye sikkerhetsgarantier og allianser i en usikker verden.

Du kan ikke endre Putins ambisjon, men du kan endre hans kalkulasjon.

Et strategisk prinsipp for å håndtere Russlands president, med fokus på å gjøre kostnadene for krigføring for høye.

Atomvåpen er den største trusselen mot den samlede menneskeheten.

En sterk uttalelse om den eksistensielle faren ved atomvåpen og viktigheten av å forhindre spredning.

Claims

Norge utgjør nå 20% i år av den militære støtten som da er forpliktet til Ukraina for 2026.

En betydelig andel av den internasjonale militære støtten til Ukraina, ifølge ukrainske kilder.

USA har militært utstyr som ingen kan erstatte. Det er Patriot-systemet og PAK-3 missilene som de trenger mot ballistiske [missiler].

Understreker den unike og uerstattelige kapasiteten til amerikansk militærteknologi for luftvern mot ballistiske missiler.

Norge har bidratt med gass til Ukraina for å holde varmen i dette kontinuerlige bombraid mot sivil infrastruktur som Putin holdt på med. Og det er jo Zelenskij blant annet har vært veldig klar på at uten den gasstilførselen til Norge så hadde det ikke gått like bra som det faktisk har gjort.

Fremhever den avgjørende rollen norsk sivil støtte har spilt for Ukrainas evne til å opprettholde sivil infrastruktur gjennom vinteren.

Russland øker evnen til å produsere ballistiske missiler. De blander flere ballistiske missiler inn i angrepsdoktrinene.

Indikerer en eskalering i Russlands angrepskapasitet og strategi, noe som utgjør en økende trussel.

Den siste måneden nå så er det jo ikke usannsynlig at faktisk det er Russland har nettopp tapt areal i forhold til hva de har vunnet.

Indikerer en potensiell endring i dynamikken på slagmarken, hvor Ukraina kan ha gjenvunnet mer territorium enn Russland har erobret den siste tiden.

Motstandskraften er høy i Ukraina. Den har faktisk steget litt siste månedet. Det er veldig sjeldent at du klarer å bombe folk til å skifte mening om regimet.

Motbeviser Putins strategi med terrorbombing av sivil infrastruktur, da det ikke har brutt ned ukrainernes motstandsvilje.

Uten vestlig teknologi så hadde ikke Russland klart å føre krigen på den måten de gjør nå.

En viktig påstand som understreker Russlands fortsatte avhengighet av vestlig teknologi for sin militærproduksjon, til tross for sanksjoner.

Norge ønsker ikke atomvåpen på norsk jord, og vi har fortsatt gjeldende doktrine om at vi forutsetter at allierte som besøker oss ikke har slike våpen ombord.

Fastslår Norges urokkelige politikk angående atomvåpen på eget territorium, selv i møte med nye sikkerhetsdiskusjoner.

Similar

Loading

Nydelig

Ja, for i middagsdisken hos Ekstra finner du raske gode og billige middager. Og nå er det meksikanske uker. Sammen med Marisol San har vi utviklet oppskrifter på meksikanske klassikere. Og nå finner du alt du trenger for å lage blant annet fisketako med jalapeno-mayonnaise, chili con carne og quesadillas. Gjør det billig hos Ekstra.

Ukens annonsør er Folio. Folio er en smartere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparbank Norge. I årets Epsi-rangering måler hvilke banker som kundene er mest fornøyd med, havnet Folio på en suveren førsteplass blant bedriftskunder. Med Folio får du en utrolig brukvennlig nettbank, du får markedets aller beste sparerente, og du får kundeservice som faktisk ønsker å hjelpe deg.

Du møter også på ekte mennesker i stedet for chatbotter. Og det kanskje aller beste er at du får et varsel i Folio-appen hver eneste gang penger går ut av kontoen din. Appen lar deg også laste opp kvitteringer med det samme, slik at du ikke har sjansen til å rote dem vekk. Dersom du har en bedrift, skal du ikke ha en vanlig bank. Du skal ha Folio.

Du lytter til Ukraina-podden, en podcast fra Netavisen. Mitt navn er Tormod Malin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studiedag har jeg forsvarsminister Tore O. Sandvik. Velkommen tilbake til Ukraina-podden. Tusen takk. Jeg tenker vi går rett på snakksak og starter å snakke om den norske støtten til Ukraina. For i år skal vi gi 85 milliarder kroner i støtte totalt, og 70 av de er militær støtte. Hva får vi for 70 milliarder kroner? Hva betyr det?

Det betyr først og fremst mye for Ukraina, og i følge Ukraina selv så utgjør nå Norge 20% i år av den militære støtten som da er forpliktet til Ukraina for 26. Det går jo inn i flere programmer, og Ukraina er veldig precis på hva de har behov for.

Og vi opplever at den profesjonaliteten har økt opp. Jeg hadde også en samtale med forrige forsvarsminister Dennis Mygald, når han var i Bode, der de ønsket i indre større grad å koordinere det her fra forsvarsdepartementet i Ukraina. Så vi merker at de har tatt grep, også den nye forsvarsministeren, veldig systematisk. Og det er jo luftvern som er det viktige. Norge beskytter Ukraina.

gjennom egne donasjoner, der vi har grept djupt egne lager for å gi dem. De bruker jo Nasams, donert både fra oss og fra flere. Vi jobber også med integrering av flere missiltyper inn i Nasams, sammen med Ukrainerne og sammen med andre industripartnere. Og så har vi da, sammen med spesielt Tyskland, som nå er den største donoren til Ukraina, jobbet veldig mye med å få tak i Patriot-

Norge var jo også i fjor største da innkjøpet fra den såkalte Pearl-mekanismen til amerikanerne, hvor tre fjerdedeler av det antiluftskystet som Ukraina trengte, spesielt mot ballistiske, kommer fra de pakkene.

Vi bidrar også nå i en ny pakke på nyåret fra Pøl. Viktig både for å holde amerikanerne inne, men også fordi amerikanerne har militært utstyr som ingen kan erstatte. Det er paycheck-systemet å pakke tre missilene som de trenger mot ballistiske. Vi ser jo nå at Russland øker evnen til å produsere ballistiske missiler. De blander flere ballistiske missiler inn i angrepsdoktene.

Det har vært økende på missilsiden. Det er semst har krysset missiler, og så har Ukraina utviklet egne evner på droner, antidronemissiler, som vi også er enige om å finansiere teknologiutvikling. Så det er bredt av det. Antiluftvern, altså det luftvernet må vi ha, og så er det da utvikling, innovasjon i ukrainsk forsvarsindustri. Artilleri, fortsatt utrolig viktig ved fronten. Altså dronene,

Det henger sammen med artilleri og droner. Du trenger begge deler. Dronene har god til sitt bruk, og så trenger du artilleriet i tillegg. Ja, for å lage det de kaller, det er jo mye barbarisk uttrykk, killzone. Der har de vært opptatt av å få mer langtjekkende artilleri. Der har vi også samarbeidet med dem, og også der Namo er involvert.

Vi har jo lisensert ut betalt for det fra Nambot og produksjonen av artillerig granata i Ukraina. Vi kjøper fortsatt mye fra det tjekkiske initiativet. Men vi har også noe som ser på for å få enda mer lagtrekkende artilleri, så de kan utvide den her sonen de kan operere i.

Så vi opererer på flere områder, og ikke for å glemme 70 milliarder i militær støtte i år, 15 milliarder sivilt, og noe av det mest kritiske gjennom denne vinteren her, som Norge har bidratt med, er jo gass til Ukraina for å holde varmen i dette kontinuerlige

bomber-aide mot sivil infrastruktur som Putin holdt på med. Og det er jo Selinske blant annet har vært veldig klar på at uten den gastelførsjeren til Norge så hadde det ikke gått like bra som det faktisk har gjort. Og så skal vi pirke litt i de tallene som nevnte i starten om at Norge er borte mot 20% av militære støtten til Ukraina i år. Det stemmer det at det er tall fra Ukraina. Så er det da nesten, det er vel cirka

ca. 16-18% av det som er loftstøttet, så vi vet ikke hvordan det vil se ut mot slutten av året, men det viser at Norge er en enorm... Ja, og jeg håper jo den andelen at den skal gå ned. Nå har jo Storbritannia laget budsjetter senere på året,

De har dere lånet fra Storbritannia. Vi ønsker å engasjere flere sørorepeiske land, og så håper vi også at flere i koalisjonen av både Australia, New Zealand, Japan og andre også bidrar.

Egentlig håper vi også at USA skal komme tilbake. Så vi håper at den andelen går ned for Ukraina, trenger alt støtte de har behov for fremover. Det gjør det, og Norge bruker mye penger på luftvern, og hvis vi skal dra noen paralleller til det vi ser i Midtøsten nå, hvor det er en stor fullskalig luftkrig, om ikke en fullskalig invasjon, så er det en stor krig der nede med Barteidesavl, at det var 11 land involvert i.

i går, men det vi ser Israel og USA gjøre der er at de beskytter seg veldig mye med luftvern, bruker veldig mye de PAK-3-missilene som Ukraina er helt avhengig av for å skyte ned russiske ballistiske missiler, og det er en flaskhals på produksjonen der, men noe vi ser at Iran og USA gjør mye er å ta ut iranske evner til å avfyre disse missilene og droner, og ta ut både munisjonslagre og utskytningsramper

som er vanskelig å erstatte. Men Ukraina har jo ikke den samme muligheten. De har jo bedt om det, og er det ikke på en måte litt rart å pøse på med milliarder til luftvern, men ikke gi de muligheten til å ta ut de fabrikkene som ligger noen tusen kilometer unna grensa, som produserer disse dronene og ballistiske missilene? De driver jo ukraina og utvikler sine egne langtrekkende våpen med...

Flamingo-missilem, det her har jo vært en slags diskusjon eller tida. Europa har jo litt med å bidra med det her. Det er jo amerikanerne som har den langtrekkende prestasjonssilden som går dypt inn som tommehåk. Men det er klart at dette er en evne som Europa, som er en del av utviklingen fremover, nå ønsker også å utvikle.

Det er en del av eskaleringsstigen for å unngå å komme for høyt i eskaleringsstigen og opp imot kjernevåpen. Så er det også å kunne true, de kaller det «sjutershooter». Ikke bare luftvern, men også «sjutershooter». Men det er jo en dobbeltside det her som foregår i Midtøsten. Det er flere ting i Midtøsten som er utfordrende for Ukraina. Det ene er oppmerksomhetstapet. Det andre er ressursbruken.

Og så er det jo ikke minst knyttet til at det vi har, vi har sånn som i Tyskland, støvsugd markedet. Vi har fått mye gjennom pølmekanismen fra USA, men samtidig, etter Pakt 3-missila til Patriot, men samtidig så kan man jo si at hvis man nå tar ut de ballistiske kapasitetene til Iran, så vil man på sikt stabilisere det markedet, fordi at man har jo økt opp

produksjonskapasiteten i tråd med etterspørselen, det bare kommer sent. Så da kan man jo se for seg at hvis det skulle stabilisere seg i Midtøsten, at man igjen kommer tilbake. Men i sum, det her fjerner oppmerksomheten fra Ukraina. Det fjerner oppmerksomheten og trykket mot Putin. Stigende oljepris kan gjøre at Putin, Bergeøkonomien i år, den var kritisk. Han har brukt opp oljefondet sitt.

Det er to siffra, både inflasjon og rente. De mangler masse nødvendighetsvarer, men de klarer fortsatt via lekkasjer i sanksjonssystemet å få teknologi inn for å holde opp produksjonen. Men en av de grepene som er tatt nå er jo i større grad fokus på skyggefladen til Frankrike. Og Belgien bor jo etter skip nå for et par dager siden.

men også da å presse den russiske økonomien ytterligere. Så med økte olje- og gasspriser så kan Putin plutselig da ha inntekter for å finansiere krigen lengre enn hva

utsiktene var for bare en måned siden. Så økt olje- og gasspris er gode nyheter både for Jens og Vladimir, kan man si, for finanspartementene i begge land til Sverige, kan man kanskje si? Ja, så mest for oljefondet til Norge, norsk økonomi har kapasitetsutfordringer. Hvis vi pøser mer penger enn norsk økonomi, så presser vi både priser og rente.

Men det er klart, skyggesiden ved økte olje- og gasspriser er jo at Putin får råd til å fortsette å

kapasitetsbygginga si, og få råd til å finansiere krigen. Og der har det jo vært spekka i Russland når det gjelder finansiering, både når det gjelder soldatlønninger. Man har dyttet med ansvaret ned på fylkene eller de ulike regionene, fordi at staten har slitt med å holde det her gående. Og de er jo helt i balansepunktet på hva man tåler, fordi de har lagt mot til krigsøkonomien, som gir av nødvendighetsvarer

forsvinner jo, og Ukrainas angrep mot bakrekkene, en ting er på våpenindustrien, men også på raffineri og andre ting. Russland reparerer det veldig fort, og Ukraina har fortsatt ikke våpen som ødelegger alt, men de sliter jo mer og mer med at det er kritiske reservedeler som ikke Kina klarer å erstatte, det er vestlig teknologi, spesielt på olje- og raffinerisida. Så det her har rammet, så det er for sånn

Stigende olje- og gasspris, det er dårlig nytt for Ukraina, og det er dårlig nytt for forbrukere over hele verden. Alt blir jo dyrere av det. Disse oljetankerne, skyggeflotten som blir bolet av USA, som startet med å åpne den døra på gløtt for resten av verden. Skyggeflotten passerer norske kysten daglig, ut fra de tallene jeg har sett.

Vi burde se noen aksjoner på en norsk økonomisk zone, er det det vi kaller det? Norge er i dialog med hvordan man skal håndtere skyggeflagten og illegale falske flagg og sånne ting, men vi er også opptatt av å respektere havretten.

Vi har verdens femteskøste handelsflåte, og Norge er helt avhengig av flyene og navigasjonen, og at man respekterer rettssystemene på det. Det er klart at det finnes grunner til å ha inspeksjoner på skip som selger enten underfalsk flagg, eller som da er i en tilstand som utgjør en stor miljøtrussel, eller som kanskje ikke har forsikringspapiret på plass.

Og der er det dialog blant allierte støttespillere til Ukraina om at man kanskje må ha flere inspeksjoner knyttet til det. Og på den måten også stille til ansvar sjødesløs sailing i sårbare farvann med den typen skip. Og det gjelder jo både Østersjøen, det gjelder selvsagt også i Arktis, men det gjelder også sånn som Frankrike nå har tatt grep sammen med Belgia og Førstjern.

Det er noe nylig. Og det er jo en slags utfordring da, vi som lever i liberale demokratier og er glad i det. Vi liker jo en regelsyrt verdensorden, og vi vil på en måte forholde oss til de reglene. Men når vi da har, skal vi kalle det motstandere da, som ikke gjør det. Du sier at det er viktig å ha freedom of navigation, det er jo...

vanskelig å være uenig i det. Men når man da har aktører som for eksempel Russland med skyggeflåten som benytter smutthullene samme som Venezuela og Iran har gjort med sine skyggeskip, hvordan skal man

Forhold, det er kjipt å tape kampen fordi man, det er kjipt å tape kampen. Ja, men det er litt sånn i fotball, hvis du begynner å akseptere å ta ballen i hendene og springe over banen og kaste den i mål, så er spillet til slutt ødelagt. Jeg tror i sum så vil Norge være kjent med å være og stå opp for internasjonal rett og folkerett.

Og det gjelder jo andre områder, hvis vi redefinerer det og senker tersken for det, så kan jo det redefineres i Sør-Kynehavet og andre områder hvor norske skip utgjør en viktig del av handelen og frakter og andre plasser.

Så jeg tror det å stå opp for det i det lange løpet, så har det vist seg at det er det beste for verden. Men så er det igjen, det å sjekke forsikringspapiret, det å sjekke miljøtilstanden, det å hensynta ting som da er i tråmer, og selger du den i riktig flagg, der kan man jo ha inspeksjoner og andre ting, og så er det jo grader for hvordan ulike aktører opererer på det. Jeg følte amerikanerne var veldig fremoverlent knyttet til

Det skipet som rømte fra Venezuela, også har Frankrike velget noe ut av sitt. Det juridiske restgrunnlaget får det på det skipet, men de har jo tatt det skipet rest, forstår jeg. Så da vil jeg jo tro at de har et legalt grunnlag som de da dokumenterer og forankrer i havretten knyttet til å gjøre det. Så det er ikke utelukket at noe lignende kan skje?

på norsk territorium så lenge det er henhold til havretten og freedom of navigation. Vi er veldig opptatt av at vi opererer knyttet til havretten, fordi Norge som en liten stat med en stor handelsflåte er helt avhengig av at vi respekterer havets regler. Det er vi helt sikkert.

og så får vi se da om vi vil få se noen rapporter om at du sender ut en pressemelding hvis noe sånt skulle skje. Men hvis jeg kan snakke litt... Vi skal jo også legge til at vi ønsker jo heller ikke å ha eskalerende situasjoner. Det som skjer i Østersjøen er at nå eskorterer jo russiske krigsskip også i større grad

mange av de skipene. Så det er klart det har sett seg en situasjon der vi nærmer oss konfrontasjoner med den russiske marinen. Det er heller ikke noe Norge ønsker det ene skal leve i en situasjon som vi ønsker å unngå det. Det tror jeg også de fleste er enige at vi bør være bøkkehavne i full krig med Russland. Men så er det jo vanskelig for hvis vi skal tolke de signalene som kommer fra Russland, så de sier jo støtt og stade, i hvert fall med Jevne og Melunbrom, at de allerede er i krig med Vesten og med NATO. Mens vi sier at

at vi ikke er det. Man kan jo på en måte ikke bestemme hva motstanderen, hva Russland skal tenke om de er i krig med oss, eller ikke? Hvis de sier vi de er i krig med oss. Nei, jeg tror ikke som er precis at de sier vi at de er i en konflikt, og vi definerer Russland som i konflikt med Vesten. Og at det ikke er noe som bare handler om Ukraina, det er en situasjon de nå har plassert seg i. Så vi opplever at vi er i en vedvarende konflikt, men ikke en åpen krig med Russland.

Så kan sikkert de da i propaganda og i og med for egen befolkning prøve å definere det. Men det vi opplever er jo også at Russland ønsker ikke å utfordre mer, altså at de sliter mer nok i Ukraina. Og hvis vi skal legge til det, så har det jo gått veldig dårlig med Russland også som global maktaktør.

Nå har Frankrike på mange måter blitt jaget litt ut av deler av Afrika, der Wagner-gruppen har fulgt inn. Men nå greier de ikke lenger å være statte. Nå er det IS som tar over de områdene. De har mistet brohodet i Venezuela. De har mistet brohodet de hadde i Syria. Iran blir nå tydelig stert svekket. Så Russland som global aktør...

har jo mistet fotvestet i stor grad, og flere allierte. Nå hviler de seg tungt på Nordkorea og på teknologi fra Kina, samtidig som de da opererer som en vassal under Kina, med å selge særdeles billig olje og gass til Kina, og også bytte fra seg strategisk militær teknologi, ikke minst knyttet til romdomene,

Så Russland er jo i stort svekket, og vi opplever ikke at de nå ønsker å åpne nye frontlinjer, hverken i nord i Finnmark, eller mot Finland, eller mot det baltiske. Men vi ser jo at det er et vedvarende press, og at Russland er nå i krigsøkonomi.

ved en eventuell våpenville og fredsavtale ved Ukraina, så vil jo krigsøkommunen fortsette. Det er vanskelig å se for seg at Putin kommer seg ut av det. Han har på en måte blitt avhegget av krigen for å holde da...

jordene i gang, og også sin egen posisjon. Og da vet vi jo at vi har etablert Lendingrad Militærdistrikt som et svar opp mot finsk medlemskap. Vi vet at Cola-Halløya blir relativt sett viktigere for Russland, det med innesengte svarte havet.

med Bosporus og NATO. Østersjøen er omringet av NATO, og da blir det relativt sett viktigere de strategiske kapabilitetene som de har på kola. Så vi ser jo at det er en dobbeltsid i sverd. Vi opplever at Russland svekkes internasjonalt som global aktør. Det er en svak økonomi. Forhåpentligvis klarer den ikke å bli sterkere ved hjelp av høyere oljepris nå.

De sliter på slagmarka i Ukraina, men samtidig så har de nok til krigsøkonomi, har industrikapasitet, får tilstrekkelig teknologihjelp fra Kina til å ruste opp, så vi ser det som en langsiktig trussel, og den dimensionerende trusselen for Norsk Sikkerhet og for NATO-sikkerhet. Ja, for nå er det jo lenge, det er langt frem i tid, tror jeg, fortsatt, å snakke om hva når krigen i Ukraina er ferdig, men jeg har også vanskelig for å se for meg at Russland da vil bli et...

Ikke være en trussel lenger, for nå har jo, la oss si at vi har, jeg kan begynne med, ifølge Ukraina og ukrainske myndigheter så har Russland mistet 1.268.520 soldater mens vi sitter her og prater om at de har drepte, skaddet og tatt til fange, og noen av de kan nok være skaddet flere. Sammen er vel også helt riktig.

Men du sitter på bedre etterretning enn meg, håper jeg. Hvordan ser du på de tapestallene som kommer ut fra Ukraina? Det har vært noe av det som har vært diskutert blant de som følger krigentett, hvor nøyaktige disse tapestallene som Ukraina slipper er. Ja, naturligvis er vi så veldig precis på de tallene, men det er propaganda på begge sider. Men det som er forskjell nå, og som har skjedd i det siste, er jo at Ukraina dokumenterer

Alt de gjør, fordi det er kamera på dronene. Så det kan telles, rett og slett. Ja, og det Krøyna nå dokumenterte i desember var jo 35 000 leptillehardskade som de hadde film av. Og det er jo det som er systematikken nå som legges til grunn, som er barbarisk i seg selv, men krig er barbarisk. Som den nye forsvarsministeren er jo målet å komme opp i over 50 000.

Og det målet er ikke tilfeldig satt, for da tenker man at da er man over det som Russland er i stand til å regenerere. For Russland har jo en fordel mot Ukraina. De har flere fordeler. Ukraina er litt mer innovativ. Russland er god til å kopiere og komme retter, og er en mer smidig og agil motstander som også NATO må hensynte av. Forsvare seg også mot NATO-våpen, kjøpt fra NATO, som Ukraina bruker. Men det de har i Russland er jo folk...

Og så har de en annen risikokalkyle. Altså de bryr seg mindre om egenetap. Det er en fordel de har. Og så har de et enormt landområde som gjør at de kan deployere industri og andre ting utover et stort område som gjør det vanskelig. Og nå, selv om Ukraina nå sendte en flamingo 1400 kilometer inn i en våpenfabrikk, så blir det vanskelig å utføre massivt angrep på den avstanden for du kan flytte det så langt unna. Så

Så Russland har geografien på sin side, og de har antallet folk på sin side, og så har de da at de ikke bryr seg like mye om tap. Så det er liksom fordelene til Russland. Men det som Ukraina sier, at de beregner jo, jeg husker ikke hva tallene er, men når Zelensky var i München, så er det jo antall tappte soldater per kvadratmeter.

Og det er jo dramatiske tall. Og det er klart at Ukraina bruker jo også noe tid og kreft på å få dette her inn i hodene til de russiske befolkningene. Ved strategisk kommunikasjon og ved å få dette her inne i kanalen slik at også de russiske befolkningene skal vite hva som foregår på slagmarka. Og det begynner etter hvert å bli vanskelig å skjule det. Selv om man hentet masse soldater fra...

fra rurale, tynte befolkningsområder og ikke så mye inn i byene, så blir det etter hvert vanskelig å skjule de her store tapene, for det er jo store reklamekampanjer for å rekruttere, og det tilbys store penger for å verve seg, og så etter hvert så sier jo historiene ut om at de ikke kommer hjem igjen. Det gjør det, og det var, nå skal vi være forsiktige å ta enkelte eksempler for å fortelle det store bildet, men jeg synes det ble veldig beskrivet. Det var i en liten landsby i Russland, hvor nå minneplaketten

over de som har falt i den militære spesialoperasjonen er større enn den som falt under 2. verdenskrig. Og det er den ene landsbyen, og det er ikke det som er nærmest ikke tapestall fra 2. verdenskrig totalt, men jeg synes det var illustrerende likevel for de store tapestallene som Russland har. Jeg hørte på podcasten dere snakket om at den krigen har vært lengre enn den store fredagskrigen. Da gikk den fra Moskva til Berlin.

Nå har de kommet noen få mil inn østfra. Hvis du starter med en hagesnegge på grensa Donetsk 24. februar i 2022, så har den kommet dobbelt så langt som fronten, hvis du kryper inn derifra. Det er synlig om hvor sakte den invasjonen har gått, og hvor klevende, og hvor store tap de tar for å gjøre det. Og det er også tunge ukrainske tap, vi skal ikke underslå det. Men det er jo fortsatt sånn i krig at det er lettere å forsvare seg enn å angripe.

Også har Ukraina utviklet gode forsvarsverker og sofistikerte... Vi i Kiwi jobber hver dag for å gi deg de laveste prisene. Og nå gjør vi mange varer enda billigere. Har du lyst på en god kopp kaffe? Får du nå 250 gram Ali Original filtermalt og kokemalt kaffe? Før 53,90. Nå 33,90. 650 gram laksefilet fra Lerøy? Før 179. Nå 149. Og en stor pakke med 14 vinerpølser fra Leiv Vidar? Før 84,90. Nå 76,90.

Disse prisene gjelder helt fram til 8. mars. For vi i Kiwi gir oss aldri på pris. TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for nettbutikker. Og søvebønder. Og kiropraktere. Og maskinutleiere. Og advokater. Ja, TripleTex passer veldig bra for alarmselskaper. Og regnskapsførere, selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kondolerer. Og selvfølgelig elektriker. Ja!

Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex, hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Ja, hvordan går det her da? Jo, det går jo... Ta ned vinduet helt, du snill. Du skjønner hvorfor jeg stopper deg? Nei. Ny bil lukt. Er det 2024-modell? Ja. Jeg kan strekke meg til 390. 390? Det finnes enklere måter å kjøpe bil på.

over 60 000 biler på fin.no Måten å ta et rusløp på. Og den siste måneden nå så er det jo ikke usannsynlig at faktisk det er... Russland har nettopp tapt areal i forhold til hva de har vunnet. Fordi de har tatt et par ukrainske motoffensiver. Blant annet har gjort med at Federov da har tydeligvis gode kontakter med Elon Musk og har fått slått av Starlink i Ukraina og

Og det sier også noe om innovasjonssegnen. Det lurte dem jo også en rekke russiske avdelinger til å kjøpe Stalink-aksess fra falske...

ukrainske kontoer og dermed avsløre posisjonen sin og så ta dem ettertid. Så her er det jo en etterretningskrig også i stor grad. De fikk vel også de russiske soldatene som prøvde seg på til å betale for det. Så de fikk fylt på sitt eget forsvarsbudsjett. Men det var ikke snakk om store summene. Det tror jeg ikke var kjøpt en hel artig grønnatt. Men det er en god historie. Og det er også veldig interessant det du sa der med at i, jeg skal skrive denne her, at i februar så tok

Russland, vi følger Deep State, 126 kvadratkilometer. Det er det minste siden juli 2024, og som du sa, det er første gang på veldig, veldig lenge siden, kursk faktisk, at Russland har okkupert mindre territorium enn de har tapt. For det er jo sånn, frontlinjen er jo 1200 kilometer lang, så det følger jo litt frem og tilbake. Så rett sør for disse motangrepene som Ukraina har hatt.

i Sapritsja, altså sør for Pokrovske, ikke Pokrovsk, det er litt like disse stedsnavnene, så har Russland rykket litt fram. Men nord der har Ukraina tatt en del tilbake, men så er det vanskelig å si akkurat hvor mye jeg har sett den

noen ukrainske generaler har sagt at det er 300-400 kilometer. Jeg snakket med noen osint folk, de mener at det er mer enn det de ser for seg. Kanskje hvis du tar utgangspunktet i de aller mest positive russiske kartene, og ser hvor skjønt det faktisk er i dag, så vil du kanskje få tallet, men det er nok i høyeste grad. FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at du også kan starte din egen bedrift med FIKEN?

Gjør som tusenvis av andre å registrere AS og enkelpersonforetak trygt og enkelt ved å fylle et skjema på fiken.no. Vi hjelper deg hele veien til ferdig registrert bedrift. Du trenger ikke være kunde av fiken fra før, og velger helt selv om du vil bruke regnskapsprogrammet vårt etterpå. Tjenesten koster heller ingenting ekstra. Fiken, start din egen bedrift. Superenkelt. I den store federlandskrigen så kom de til Berlin. Nå har de knapt kommet inn i Ukraina. Ukraina står imot. Imponerende motstandsvilje er

hardt prøver knyttet til angrep mot sivil infrastruktur og energi spesielt. Men igjen, nå kom det jo målinger fra Q-institutt som viser at motstandskraften er høy i Ukraina. Den har faktisk steget litt siste månedet.

Det er veldig sjeldent at du klarer å bombe folk til å skifte mening om regimen. Zelenski har fått føtteren under skjeen og står på stabil grunn. Det er gnistninger som det er i et demokrati også i Ukraina, men det er oppslutning om linja, og folk ønsker ikke at man skal avslutte krigen ved å bare gi fra seg aktene. Målingene viser jo at motstandskraften fortsatt er stor, og så lenge Ukraina holder fronten,

Få hjelp til luftvern, få påfyll og fortsatt å innomere. Så er det fortsatt sånn at, jeg tror det siste etterretningssupportet, det er litt som tyder på et snarlig gjennombrudd i forhandlingene. Og nå er jo oppmerksomheten delt med litt andre store konflikter. Men det gjør jo at man er i en situasjon der det er mulig å se for seg at man forhandler frem noe som kan gå til folkeavstemming i ukraina.

å bli stående, å få en våpenbile, å få en fredsoftale, som igjen kan følges av sikkerhetsgarantier som gjør at du kan komme i en ny fase der du prøver å restabilisere situasjonen. Hvordan ser du på, vi har vært litt innom det, hvordan ser du på Russlands evne og vilje til å fortsette den krigen på det nivået vi ser i dag? Vi har snakket om at de har store tap, nå i løpet av vinteren så har de antagelig mistet flere soldater enn det de har klart å rekruttere, selv om ikke det gjør at de vil

De har veldig mange soldater fortsatt, så det er ikke sånn at de har tynt på mannene linjer, men det er flere ting som ikke går Russlands vei akkurat nå. Hvordan ser du på Russlands, ja, og Putins eventuelt? Da skal vi skille mellom Russlands og Putins viljeevne. Ja, altså Putins viljeevne tror jeg den går beyond det her. Han har...

Han ønsker jo ikke å robre Ukraina. Han ønsker å destabilisere Ukraina og gjøre dem at de ikke blir en selvstendig, fri, europeisk stat. Det er det viktige.

og ha kontroll på det, og som også kan forfølge andre imperialistiske ambisjoner som han har. Vi må legge til grunn at det han sa i München, og det som han sa i talene sine etter covid, det må vi ta på alvor. Det ligger i han å tenke imperialistisk, knyttet til de områdene som er rundt seg. Det handler ikke om å lage sikkerhetssoner, det handler om Russlands posisjon, Russlands identitet,

identitet, identiteten i hans hode. Så jeg tror Putin har stor kondis til å fortsette det her dessverre, og tyder jo på at han bryr seg lite. Tappstallene øker, det er mindre land, men han fortsetter på. Og jeg mener jo også det er et symbol på at det ikke går så bra, at han nå bare driver med terrorbombing. Det har lite å gjøre med robringskrig å gjøre.

og drive oss og bombe sivile infrastrukturer, bakneforliggende ting. Det er rett og slett terrorbombing. Det er å håpe om å bryte ned viljen og plage befolkningen til å gi opp. Det handler litt om en rovingskrig. Hvor lenge Russland klarer å stå i det, tror jeg er avhengig av økonomi.

Og det der dessverre kanskje kommer med en kunnsetning. Og så handler det også om teknologi. Det handler også litt om hva Kina gjør. Hvis Kina sier at nå går det her for langt, de strammer litt inn. Hvis du får tettet litt mer av skyggeflåten, hvis du får tettet litt flere av hullene i sanksjonene. Der har jo også Iran vært en vinkt i området, både Iran og en del av gruppestatene.

der det omgår sanksjoner ved å re-label det og lage lange linjer for å få inn vestlig teknologi. For vi finner jo fortsatt vestlig teknologi i russisk militær produksjon. Det er helt avhengig av det. Det er ikke sånn at vi finner noe. Uten vestlig teknologi så hadde ikke Russland klart å føre krigen på den måten de gjør nå. Så jeg tenker, og så alle sånne innstramminger, og jeg tror liksom det som Jens bruker å si, han sier det på engelsk, men det høres litt rart ut på norsk, men du kan ikke endre Putins ambisjon, men du kan endre hans kalkulasjon.

Altså kostnaden kan bli for høy, og så tror jeg det som er tanken, og det som jeg tror de som sitter og forhandler, og de som følger forhandlingssporet, som er det viktigste sporet vi følger, det er at hvis du får en våpenhvile og en påfølgende fredsavtale, om en korsør eller hvordan det er, men den må være på premisser som Ukraina kan akseptere, hvis ikke så blir det jo ingen fredsavtale, så har du en helt definert situasjon.

Da har du på en måte fått, du har en ny situasjon, der du igjen med sikkerhetsgarantier på andre måter kanskje kan komme deg videre.

Og for Russland, så sier jeg at det ville Gudrota være det at de kan få sanksjonsslettelse. Så får vi se hvor langt Vesten er villig til å gå med det, og hvor langt USA er villig til å gå med det. Hva Kina gjør i den sammenhengen. Men jeg tenker at det er det sånn at du får redefinert situasjonen, du kommer over i en ny fase. Og det er det som jeg håper, og det er derfor det er viktig at vi presser på for fredsforhandlinger. Ingen ønsker jo det mer enn Ukraina. Enn å stå i denne utmattelseskrigen kontinuerlig.

Vi driver jo nå og trener ukrainske soldater sammen med nordiske politiske og noen andre sider av Australien som vil se på, nedi kamp Jomsborg. Og de kommer jo fra fronten, og de har vært der i mange, mange år. Noen har jo vært der i 12 år. Og så lærer vi dem opp, da overlever vi lettere nye stridsteknikker og så videre. Og reiser tilbake igjen. Det er klart, de ønsker jo mer enn alt å komme hjem.

Ja, de vil jo helst ikke være soldater. Men hvis vi kan snakke litt om Midtøsten igjen, fordi du var inne på nå at veldig mye av de sanksjonsomgåelsene som Russland benytter seg av, de slusses jo gjennom disse gulfestatene som nå er under kraftig angrep.

av samme type droner som ramler inn i Ukraina. Jeg har sett noen ubekreftede rapporter på at en av de iranske drone som har landet på Kypros inneholder russiske deler. Så det viser jo på en måte at det går jo hånd i hånd. Du kan ikke skille de to delene.

konfliktene, og Keir Starmer har sagt at han vil ta med seg ukrainske eksperter til Grønlandet for å hjelpe dem å skyte ned Shahed-dronene. Kan det her også være en slags bra ting for Ukraina, og at flere land får øynene opp for hvor dødelige og farlige disse Shahed-dronene er, og hva er det posisjonen Ukraina står i? Kan det komme noe godt ut av det?

Det er vanskelig å si at det kommer noe godt ut av droneangrep. Og godt ut av krig generelt. Ikke misforstå meg. Det som jeg tror kanskje kan synliggjøre det, er mer den kompetansen Ukraina har. Når vi tenker på en eventuelt fredsavtale i Ukraina og sikkerhetsgarantien, så er den viktigste sikkerhetsgarantien Ukrainas egne styrker, egne kapasiteter, egne våpenteknologi.

Og det merker vi jo i større grad nå at flere ønsker jo nå å lære av Ukraina. Så det at Ukraina kan vise at de kan stå opp imot det som da er en slags aksjemakt med Iran og Nordkorea, Russland med teknologisk hjelp fra Kina, det kunne være en øyeåpner knyttet til det.

Og så tror jeg liksom Shahedan har jo nesten blitt det minst farlige for Ukraina, for det har hun funnet måte å ta ord på. Så har jo det der Geran, eller hva heter det? Ja, Geran, det er jo russisk bygdeskjedroner. Nettopp, som da flyr litt høyere og litt fortere over større payload, er jo litt farligere. Så Shahedan er litt sånn last years technology for Ukraina. Men igjen, desto mer imponerende for allierte å se hvordan Ukraina har lært seg forholdsrett med

til den trusselen. Men også det at man opplever at selv den trusselen som for Ukraina da ikke lenger utgjør den største trusselen, for det er jo alle ballistiske missiler som kommer innblandet av alle kryssningsmissiler. De har også til og med skuttet arrestningsmissiler inn mot Ukraina. Altså, det vil jo være en øyeåpner for at selv det er et veldig farlig våpen og brukt mot sivile infrastrukturer så utgjør det en trussel. Men igjen, det øker jo også behovet for luftvern.

Så nå i stor grad er det veldig stort behov for å rive i Ukraina. Det er det, og det behovet vil jo ikke minske med det første, ser det ut som. Vi kan ta en liten tur fra Midtøsten og til Europa. Frankrike har sagt at de vil sende atomvåpen til Sverige og Danmark. Norge er litt i tenkeboksen, så vidt jeg skjønner det. Hva er statusen?

Hva er status der? Altså, vi er ikke i tenkeboksen å lede oss inn i atomvåpen til Norge. Vi ønsker ikke atomvåpen på norsk jord, og vi har fortsatt braklydende doktrien om at vi forutsetter at allierte som besøker oss ikke har slike våpen ombord. Det står fast, og vi tror ikke på at det er viktig å eskalere den situasjonen. Ja, for den er ikke opp til revisjon heller, den brøttelyden. Nei, det er ikke opp til revisjon, men det Frankrike har tilbudt, og som da Sverige og Danmark har respondert på, det er jo et utvidet...

skjolda å komme under det franske atomskjoldet. Det vi har sagt er at vi er ikke klar. Den diskusjonen må vi ha i Stortinget. Det er en bred diskusjon i Norge knyttet til det. Men Frankrike sitt atomvåpen inngår i den samle avskrekkingen i NATO, selv om de ikke deltar i den atomvåpengruppen i NATO. Det er det brittiske og det amerikanske som gjør.

Men vi har sagt at vi er villige til å være med på en diskusjon om det, men den må skje bredt i det norske samfunnet. Og vi ønsker ikke en eskalering knyttet til atomvåpen. Og så har du en situasjon der nå er det flere atomvåpensdata enn det var før.

Den siste rustningskontrollavtalen gikk ut den 5. februar. Da finnes det ingen sånne avtaler. Så kan vi si at denne avtalen respekterte ikke lenger Russland, men de har hatt selv disiplin. Man kommer jo ned fra 15.000 til 1.500, det er jeg veldig sikker på. Men så har jo massevis av taktiske og mindre atomvåpen også Russland, som da ikke var en del av de avtalene. Men det som var viktigere var i en sideinspeksjon, ja.

og tillit, og det er klart at nå Kina også ruster så kraftig opp atomvåpen, Nordkorea har fått det, India og Pakistan har det, Israel har det sannsynligvis, og Frankrike ruster opp, og Storbritannia har Kina og fornyet også noe, så

Så er vi jo ferdige med å få en verden at herre kan komme ut av kontroll og sikre situasjonen i Sør-Øst-Asia. Det er derfor vi støtter USA i at de må stå ved sine sikkerhetsgarantier i Indostillehavet. For hvis Sør-Korea med Nord-Korea som Nabo og Kina og Japan opplever at de sikkerhetsgarantiene ikke har hold, så har de kapasitet til ganske raskt å få det. Og da vet vi også det er gufstater, andre gufstater som har kapasitet

Når det gjelder atomvåpen så ønsker vi å få ned antallet av atomvåpen i verden. Vi ønsker å være en del av kjernevåpenparaplyen i NATO så lenge vi har en dimensjonel rettussel som har atomvåpen og som ikke ruster ned. Men målet er jo både for NATO og Norge en atomvåpenfri verden.

Og så må vi komme over et spor som ikke medfører at vi øker og får ytterligere spredning av atomvåpen. Så vi er nå i tett dialog med Frankrike knyttet til å tegne en forsvarsavtale. Vi har tegnet nå Luna-Hausavtalen ved Storbritannia. Vi har tegnet Hansa-arrangement, også avtale med Tyskland. Og nå jobber vi nå med Frankrike. Vi har ambisjoner om å få den ferdig til USA.

til Narvik-dagen, 28. mai. Så får vi se om vi rekker det. Nå er det så mye annet som skjer. Og så skal vi ta strategiske diskusjoner om Frankrike. Det her er jo en del av garderingsstrategien til Norge. Klytte oss tettere til de store europeiske allierte. Når

Det europeiske delen av NATO skal bli sterkere i fremover. Ja, og Frankrike, som vi har sagt forrige gang, er jo et land med atomvåpen, så skal vi få en forsvarsavtale eller forsvarssamarbeid med dem, så er det vel naturlig at det vil være inkludert. Er det rart å ekskludere det fra avtalen eksplisitt? Ja, først og fremst tror jeg vi er mest opptatt av at vi skal være innenfor rammen av NATO. Og det er fortsatt sånn at det er USA som er den dimensionelle avskrekkingen i NATO.

Vi har fryktelig mange flere atomvåpen og kapasitet av triade knyttet til leveranser av dem. Men dette får være diskusjoner fremover, og så tror jeg vi skal ha en bred diskusjon om det, for Norge ønsker ikke å eskalere det. Vi er naboland til Russland, vi er naboland til verdens største atomvåpen nasjonal. Vi ønsker ikke en eskalering av atomvåpentusselen. Vi leter nå etter en måte å finne eskaleringsstiger under det på konvensjonelt vis. Vi tror det er

en riktig vei å gå først og fremst. Og når vi snakker om Guldfjelland og atomvåpen, så en nyhet som kommer vel i vinteren en gang, så inngikk Saudi-Arabia og Pakistan et forsvarssamarbeid, hvor de på en måte, det er en slags artikkel 5 da, bare mellom Saudi-Arabia og Pakistan, og

Og det er vel vanskelig å tolke det som noen annen måte enn at Saudi-Arabia er vel kommet under Pakistans atomparaply. Så vi ser allerede tendensene til land som tidligere har stolt, fulgt det helt på USAs atomparaply. Nå søker andre redningsmenn et ekstra lag på den paraplyen, et ekstra reapregneringsspray. Og det gjør vel ikke verden nødvendigvis til et

Tryggere sted? Nei, atomvåpen er den største trusselen mot den samlade menneskeheten. Atomvåpen må aldri igjen brukes. Nå har det vært veldig lenge siden dette var et stort tema. Det har vært litt tema med denne House of Dynamite-filmen som nå toppet Netflix i USA i jula. Men det er den største trusselen mot menneskeheten. Den må aldri igjen brukes. Og da må man prøve å komme i et spor der man igjen...

Det er vanskeligere å få rustningsavtaler når det er flere aktører. Når du hadde Sovjetunionen og USA som tok ansvar sammen for å få ned arsenallene. Så det er en viktig del av det. Og så er det jo litt vanskelig å lese ut hva som egentlig lå i denne avtalen mellom Pakistan og Saudi-Arabia. Men det er nok et signal om at det er flere som da sprer risiko og som leter etter garderingsstrategier. Og så er det jo klart at Pakistan og Iran ligger jo mellom Pakistan og

og føde i Arabia. Det er det, så det er bare å se på kartet. Vi har jo litt sagt om flamingomissilene, og det er veldig kan gripe på den russiske våpenfabrikken, cirka 1400 kilometer inn i Rina. Noen, igjen, dette er litt ubegreft etter rapporter, men de skal blant annet flytte langs elva, altså rett over vannoverflaten, i 1400 kilometer før de treffer

og etterlotet seg et 30 meter stort hull i taket. Akkurat det 30 meter stort hullet har vi sett på seg litt, så det vet vi skjedde, men hvordan det kom seg dit er vel litt mer gradert, som jeg skjønner det, men det er vel rimelig antatt at den rapporten stemmer. Men hva er det Norge kan lære av ukrainsk våpenindustri? Får vi noe igjen av det? Vi har jo som sier, vi skal nå kjøpe langt rekke våpen for første gang, 500 kilometer rekke.

vidde, men Ukraina har jo en av de i hvert fall mest erfarne våpenindustriene i verden nå. De er et stykke bak USA, selvfølgelig, når det gjelder til kvaliteten kanskje og kantiteten. Men lærer vi noe av

Lærer vi noe av ukrainske? Vi lærer masse av Ukraina. Nå skal jo også sannsynligvis produseres ukrainske droner i Norge for Ukraina, altså lisensere sitt. Vi bidrar jo tungt inn. Norske selskaper er jo med på mye av dette utviklingen på ulike nivå, fordi at de har noe å bidra med, både i det maritime domene, men også i det som flyr langt.

Og så tror jeg kanskje noe av det viktigste er at det ukrainske forsvarsindustrien gjør det distrupte hele vestlig forsvarsindustri.

Og der ser vi allerede, her driver vi jo fremover, det driver jo fremover Kongsberg nå litt, at det vet å få billigere missiler til nedsamlingssystemene, for Amram er fortsatt for dyrt å skyte ned det billigste, men også fordi at du trenger volym. Så allerede der så presser Ukraina frem teknologiutvikling. Det som går på interseptordroner, å bruke droner til å ta ned droner, påvirker jo også, du ser det kanskje tydeligst i tysk forskningsindustri, for de har...

De har manufacturing-tradisjoner, de har kapasitet til å snu seg om, så du selv slår inn deg. Vi lærer mye direkte, og den ukrainske forsvarsministeren tilbyr oss tilgang til all data som de har i sine systemer, som vi kan bruke, FFI kan analysere, og forsvaret kanskje vi har behov for å nytte av, for å lære inn både for å utvikle doktriner, men også for å utvikle teknologi.

Men jeg tror kanskje det viktigste er, altså, de distrupter en våpenindustri som på mange måter er litt sedat, som har vært i fredstid, som har hatt lange ledetider, og som også, kanskje noe av det viktigste vi nå lærer oss, det er jo at

Når vi kjøper mange av de dyre våpenene, så har jo den datastempling i det øyeblikket vi har satt dem sammen. Så begynner de å ligge på lager, og så kjøper vi jo de våpenene for å skremme folk til å ikke gå til krig. Så massevis av det vi har på lager går ut på dato og må fornyes kontinuerlig til mye kapasitet. Hvis vi kunne hatt industrikkapasitet i reserve til å skru det sammen, så når vi har behov for det i større grad, altså det som er toppen, vi må alltid ha noe på lager for å være beredt.

så vil det være med på å endre også tenkemåten. Og det er det vi er i dialog med Britann om nå, knyttet til felles fregattkjøp. Hvordan skal vi bygge våpenlager knyttet til det? Hvordan skal vi sikre produksjonskapasitet? Og der kan både Ukraina, vi kan lære Ukraina, men vi ser jo også for oss i en fredsavtale, fred i Ukraina, at Ukraina kommer til å være en av de viktigste leverandørene av

industri til Europa. Jeg snakket litt med Alexander Kamyshin, som er rådgiver for Zelenski, forsvarsindustrirådgiver. Han har vært veldig klar på at det er Ukraina vil nok aldri få den samme oljerikdommen som Norge, eller rikdommen som Norge, men noe av det han ser for seg de skal leve av etter krigen er våpenexport.

å selge det. Jeg vil tro at for eksempel i Golfland nå, de er nok veldig interesserte i å få kjøpt noen interceptor, altså avskjæringsdroner, fordi det er veldig mye billigere enn både Ambram og Patriot og alle andre typer missiler. Og nå skal jo vi fylle lager, men så det er en av de viktigste tingene her, at det som er lærdom fra Ukraina, er at det er sivilindustri som har kommet inn og blitt militær. Det kan jo også snusse tilbake.

Det var litt sånn som på Røyfoss, Namo, de produserer også felger som er et produkt de utviklet fordi de utviklet de M72-rørene. Og så har de disse gassflaskene med komposit som da kommer fra rakettproduksjon.

Så det å ha dual use, der du har en industri som er levende og kan levere i et sivilt marked, når det ikke er så stort forbruk fordi det har vært en pågående varmkrig, er også viktig for å ha industrievnen når det skal skje. Og det er de omstillingene som gjør at nå øker jo NAMO-produksjonen voldsomt på rakettmotorer og artillerig granater. På samme måte som Ukraina tok sivil droneindustri og teknologi kunnskap

og ikke minst også databehandling, for det har de alltid vært god på, innenfor forsvarsindustrien, så vil de både kunne levere som forsvarsindustri når det blir fred, så vi får håpe på det, men også kunne levere da industrikapasitet til Vesten, som har blitt for avhengig av Kina på mye av de samme teknologiutviklingene.

Det tror jeg du har helt rett i. Vi nærmer oss slutt nå. Har du noe du vil sveipe innom før vi avslutter, eller har du fått tømt deg ganske bra? Nei, det er jo veldig bra å være her, for her får man jo prate ut. Vi fortsetter jo å tro på at vi skal klare å få en fredsavtale i Ukraina, men på Ukraines premisser, så vi må fortsatt støtte Ukraina.

Så håper vi at de forstyrrelser som nå skjer med i Midtøsten og oppmerksomhetsgrann ikke gjør at vi mister blikket på Ukraina. Vi må holde blikket på Ukraina. Det er fortsatt viktig for norsk forsvar. Vi driver nå og jobber med å rebalansere den norske forsvarsplanen, for vi må bli klar litt tidligere. Vi har alltid blitt dyrere, og det er farligere. Men per nå sliter Ukraina ned den russiske krigsmakten. Så det gjør at vi har litt bedre tid på noen ting.

Og så er det noen ting vi må fremskynde. Og nærmer vi oss, du har vært innom det også, men nærmer vi oss egentlig noen våpenvilje- eller fredsavtale? Nå er det jo krigen i Midtøsten som sikkert drar det ut en veldig til, men er det noe som tyder på at vi kan få en slutt på stridigheten allerede i år, for eksempel? For meg har det svingt veldig. De nøkterne etterretningsabortene tilsier at man tror ikke at det er et ønske fra Putin. Det handler bare om oppholdende

Han later som han forandrer, men ønsker å holde det i gang, for han føler at han er en viss fremgang. Og så var håpet mitt at den russiske økonomien skulle bli så hardt presset, at Putin fødte seg presset til å komme til forandringsbordet. At amerikanerne så at nå er det Putin som er the weaker part. Man kunne da ytterligere presse på plass. Men så stiger oljeprisene og gassprisen, og så kan det tenkes at Russland klarer å holde ut lenger. Det må skje hvordan Kina snur seg på...

knyttet til det her, men Russland har nå tapt broder i Venezuela, de har tapt broder i Syria og Iran som vi startet å snakke om. Så det er vanskelig å lese konklusjonene ut derifra, men jeg håper jo intenst både for Russlands del, det å sløse så mye menneskeliv som de gjør, det er jo også en tragedie i et humanitært ståsted sett fra Russlands side, men ikke minst så håper jeg jo intenst for Ukraina som de latter å komme over.

Så jeg tror liksom realistisk sett så tror jeg vi ikke skjer noe fredsavtale med det første. Heller ikke noe våpenville. Men jeg håper igjen at det her mennesket er involvert så kanskje plutselig så er det noen gordiske knuter som går opp og så sier USA at nå er det nok nok og så får du på plass det her og så går alt opp.

Det er i hvert fall vårt mål, og vi ønsker å presse på, og vi støtter hele hjertet av de tredsforhandlingene som pågår. Det viktigste sporet er tredsforhandlingene. Jeg tror ingen av oss kommer til å holde pusten mens vi venter, selv om vi håper det skjer så fort som mulig. Det er nok det sier sånn det er. Vi hopper så mange ganger opp og ned. Siden nyttår føles det som det er flere år siden nyttår. Det har vært så mange begivenheter som har tatt oppmerksomheten. Sånn at

Hva de neste månedene bringer er litt usikkert å si. Jeg håper det blir bra for Ukraina. Det er travle tider både å være forsvarsminister og utenriksjournalist. Det har vært et helt synssykt år. Men du, med de ordene der så tror jeg vi avslutter. Tusen takk for at du tok deg tid til å komme tilbake til Ukraina-podden Tore O. Sandvik, forsvarsminister. Og så tusen takk til deg som ser på eller lytter. Og så kommer Ukraina-podden plutselig tilbake med flere episoder.