‹ Tilbake til podkaster ‹ Ukrainapodden

4/19/2025

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen: Slik lærer Norge av krigen i Ukraina

Ukrainapodden diskuterer erfaringer fra krigen i Ukraina, med forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Natalia Goliss fra Fritt Ukraina. De drøfter betydningen av sivilsamfunnets bidrag, behovet for å lære av krigen, og utfordringene med å tilpasse forsvaret til nye teknologier og trusler. Samtalen berører også forsyningssikkerhet og totalforsvaret.

00:00

Forsvarssjefen diskuterer viktigheten av sivilsamfunnets rolle og erfaringer fra Ukraina-konflikten i norsk beredskap og våpenproduksjon.

11:26

Norske soldater trener ukrainske soldater, og vi må styrke forsvaret vårt for å håndtere raske endringer i krig.

23:35

Ukraina lærer viktige leksjoner om logistikk og samfunnsmobilisering i krig, og bevarer menneskeverdet selv under ekstreme forhold.

50:02

Foredraget omhandler viktigheten av luftvern og støtte til Ukraina, samtidig som man veier bekymringer rundt fremtidige avtaler og militærstrategi.

55:50

Det er avgjørende å støtte Ukraina for å sikre deres sikkerhet og styrke nasjonalt forsvar etter konflikten.

Transkript

Nevnt i episoden

Eirik Kristoffersen

Norges forsvarssjef, deltar i en panelsamtale om erfaringer fra krigen i Ukraina og deres relevans for Norge.

Natalia Goliss

Generalsekretær i Fritt Ukraina, deltar i panelsamtalen og gir innsikt i sivilsamfunnets rolle.

Fritt Ukraina

En organisasjon som støtter Ukraina, nevnt for sitt bidrag i krigen og deres samarbeid med det norske forsvaret.

Ukraina

Krigen i Ukraina er sentralt tema, med diskusjoner om lærdommer, behov og utfordringer.

Norge

Norge sitt forsvar og beredskap diskuteres i lys av krigen i Ukraina.

Russland

Russlands krigføring og krigsforbrytelser diskuteres som en trussel mot Ukraina og Europa.

NATO

NATOs rolle og potensielle engasjement i Ukraina diskuteres.

Joint Viking

En militærøvelse hvor Norge simulerer ulike krigsscenarier, inkludert bruk av droner.

Kjemiske våpen

Bruk av kjemiske våpen av Russland nevnes som en alvorlig trussel.

Krigsforbrytelser

Russlands krigsforbrytelser diskuteres som en faktor som påvirker hvordan Norge forbereder sitt forsvar.

Droner

Bruken av droner i krigen i Ukraina og behovet for å tilpasse norsk forsvar til denne teknologien.

Luftvern

Viktigheten av luftvern for både Ukraina og Norge diskuteres.

F-16

Potensialet for å gi Ukraina F-16 fly diskuteres som en måte å styrke deres luftvern.

Forsvarsindustri

Samarbeidet mellom det norske forsvaret og forsvarsindustrien er nevnt.

Totalforsvar

Begrepet totalforsvar diskuteres i lys av utfordringene med å omstille norsk samfunn til en eventuell krigssituasjon.

NovaPosta

Et ukrainsk post- og logistikkselskap nevnt for sin viktige rolle i å levere varer og tjenester under krigen.

Tripletex

Sponsor for Ukrainapodden, et regnskapsprogram for bedrifter.

Finn.no

Sponsor for Ukrainapodden, en nettside for kjøp og salg av biler.

Kiwi

Sponsor for Ukrainapodden, en dagligvarekjede.

Renewance

Sponsor for Ukrainapodden, et kosttilskudd.

Harkiv

En ukrainsk by nevnt i sammenheng med et besøk av forsvarssjefen.

Kiev

En ukrainsk by nevnt i sammenheng med besøket og sikkerhetstilstanden.

Lviv

En ukrainsk by nevnt i sammenheng med potensiell kommersiell lufttrafikk.

Odessa

En ukrainsk by nevnt i sammenheng med sikkerhetstilstanden.

Donetsk

En region i Ukraina nevnt i sammenheng med ukrainske militære operasjoner.

Saporizja

En region i Ukraina nevnt i sammenheng med ukrainske militære operasjoner.

Kursk

En region i Russland nevnt i sammenheng med ukrainske militære operasjoner.

Syria

Nevnt i sammenheng med erfaringer med dronangrep.

Afghanistan

Nevnt i sammenheng med erfaringer med dronangrep og krigsregler.

Polen

Nevnt i sammenheng med sending av luftvern.

Sverige

Nevnt i sammenheng med økte forsvarsbudsjetter.

Danmark

Nevnt i sammenheng med økte forsvarsbudsjetter og opptrening av ukrainske soldater.

England

Nevnt i sammenheng med opplæring av ukrainske soldater.

Portugal

Nevnt i sammenheng med opplæring av ukrainske soldater.

Paris

Nevnt i sammenheng med et møte om støtte til Ukraina etter krigen.

Litauen

Nevnt i sammenheng med potensiell tilbaketrekking fra våpenkonvensjoner.

Kina

Nevnt i sammenheng med atomvåpenkappløp.

Iran

Nevnt i sammenheng med atomvåpen.

USA

Nevnt i sammenheng med mobilisering og demobilisering av industrien etter andre verdenskrig.

Butsja

Nevnt i sammenheng med russiske krigsforbrytelser.

Irpin

Nevnt i sammenheng med russiske krigsforbrytelser.

Deltakere

Host

Tormod Malvin Seter

Host

Jørn

Guest

Eirik Kristoffersen

Guest

Natalia Goliss

Sponsorer

Tripletex

Finn.no

Kiwi

Renewance

Poeng

Alt har prioritet.

Ukrainsk forsvarssjef om ressursbruk i krig.

50-75% av ukrainske marine soldater er døde etter tredje og fjerde angrep.

Illustrerer de enorme tapene i krigen.

Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland.

En positiv bemerkning om norsk evne til å omstille seg.

Vi snakker ned oss selv alt for ofte. Vi er mye sterkere og mer fleksible enn det vi liker å tro.

En påstand om at Norge undervurderer sin egen styrke.

Samlet Stortinget ble enige om forliket som ble resulterat av den langtidsplanen, og samlet Storting står bak støtten til Ukraina.

Et unikt eksempel på politisk enighet.

Påstander

Norske forsvar er veldig fleksibelt.

Forsvarssjefens påstand om forsvarets fleksibilitet.

Systemet er for tungvindt. Det tar for lang tid.

En kritikk av det norske forsvarssystemet.

Kriminaliteten i Ukraina gikk ned med ca. 50% etter fullskalig invasjon.

En påstand om at krigen har ført til redusert kriminalitet i Ukraina.

Regler i krig har ikke noe for seg.

En ukrainsk soldats syn på regler i krig.

Ukraina trenger F-35, ikke F-16.

En påstand om at F-35 ville gjort større forskjell for Ukraina.

Lignende

Laster

Da jeg tok mesterbrev, så var det syv budnad til virkelemestere i hele verden faktisk. Du skal bruke en mester fordi da er det nærmeste du kommer i en forsikring mot både svart arbeid og dårlig arbeid. Finn din mester blant 70 håndverksfag på mesterbrevet nå. Da er du i trygge hender.

Med TripleTex blir det enkelt å få levert skattemeldingen for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og selvfølgelig regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. TripleTex hjelper alle slags bedrifter med å håndtere årsoppgjøret sitt. Husk fristen for å levere skattemeldingen 31. mai. Hele Norges regnskapsprogram.

TripleTex. Vi ønsker deg en trygg og behagelig reise. Ok, får jeg låne denne luren her litt igjen? Hallo, hvis det er noen ombord som har en Audi A6 eller A4, gjerne sportback, rundt 2020, så sitter jeg på 8C. Kom gjerne innom for en uforpliktende prat. Takk skal du ha. Det er kronglete å kjøpe bil uten Finn.no. Mer enn 60 000 biler på Finn.no.

Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Dagens episode er et opptak av panelsamtalen Jørn og jeg hadde med Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen og generalsekretær i Fritt Ukrina, Natalia Goliss, under Fritt Ukrainas årsmøte den 18. mars. Jeg håper du synes samtalen er like interessant som det jeg synes den var, så håper jeg du fortsatt får en fin påske.

Tusen, tusen hjertelig takk for en nydelig introduksjon. Bjørn og jeg vil dra Ukraina-podden sammen i nettavisen. En av våre fastestammester er forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Velkommen tilbake til Ukraina-podden og stas at du vil prate med oss nok en gang. Jeg tenker det vi vil snakke med deg om er å høre dine tanker og vurderinger om hva...

organisasjoner som fritt ukrina betyr for et land i krig for når du skal planlegge for et forsvar av Norge har du sivilsamfunnet med i beregningen der

Ja, absolutt. For det første så er det jo reell kampkraft som blir levert fra fritt Ukraina. Det er jo ting som trengs i fronten, så det betyr jo noe i seg selv. Men så er det det moralske aspektet med det også. Det er jo soldater som får en veldig nærhet og ser at

at verden stiller opp for dem på en annen måte enn når vi donerer enormt mye materiell som egentlig går til det ukrainske forsvaret, og så blir det distribuert. Så de NGO-ene som deltar får jo den samme nærheten som vi får når vi trener ukrainske soldater. Og det har jo vist seg at det som blir levert også gir stor effekt, og det er jo akkurat som Natalia sa, mange av de tingene som er levert blir senere

et konsept som blir satt i storstilproduksjon, og der også Norge bidrar med penger til å øke produksjonen av ukrainske systemer. Så det er jo en ganske sånn unik symbiose her, og så er ikke det noe nytt historisk heller. Under 2. verdenskrig så hadde det jo en betydelig sivil motstandsbevegelse i Norge, som gjorde veldig mange gode ting, alt fra å sabotere

forstendelser og gå sakte aksjoner til at man bidro med illegale aviser og andre ting. Så det var jo summen av denne sivile motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig ble jo da samlet etter 2. verdenskrig i det som senere ble det vi kan kalle landsrådet for hjemmevernet. Så hjemmevernet i Norge har jo landsrådet for hjemmevernet ble opprettet før hjemmevernet. Så det var jo et måte for Norge å få kontroll på både

både den sivile motstandsviljen som var der, og den sivile motstandsbevegelsen i landsrådet for hjemmevernet, og så var det jo selve alle midlårgruppene og alle motstandskjemperne som ble samlet i hjemmevernet til slutt. Så det der eksisterer jo fortsatt. Så de mekanismerne er der, og det er klart at frivilligheten kommer til å spille en stor, stor rolle i alt som måtte skje i forhold til beredskap og

og krise og konflikt og krig også i Norge. Så det betyr enormt mye det dere gjør. Og det gjelder både fritukleina og det gjelder alle de andre. Det er snakket med ukrainske forsvarsfennom, så jeg vet at det går helt til topps.

Kan du si noe om hva slags betydning det er at staten kommer inn og tar ansvar for å levere utstyrt militære, og så går det av seg selv? Kan du si noe om ressursbruken i en såpass stor krig som vi nå ser i Ukraina? Er det mulig å ha nok av noe?

Jeg spurte Alexander Silske, den ukrainske forskjefen, i oktober da jeg var besøkt i Harkiv, om hva som er prioritet. Så bare så han på meg og sa at husk at det er krig. Alt har prioritet. Så vi trenger alt hjelpe. Alt bidrar. Og så har vi den vanlige lista.

som er luftvern, artilleri, mer ammunition. Det er de klassiske tingene, men det er krig, så alt har prioritet, og det er enorme volym. Det er enormt forbruk av droner ved fronten, enormt forbruk av artilleri og ammunition.

Vi skal jo støtte nå i år med 85 000 milliarder kroner skal Norge støtte Ukraina med. Når jeg ble forsvarssjef i 2020, så var hele forsvarsbudsjettet på 60 milliarder kroner. Så det er 25 milliarder mer enn det totale norske forsvarsbudsjettet i 2020. Og så er det selvfølgelig pris og steg og sånn. Men det totale forsvarsbudsjettet i 2025 er 110 milliarder kroner.

Så er det 85 milliarder i tillegg i støtten til Ukraina, så det er en betydelig sum som Norge skal bidra med. Det som er bra er at veldig mange andre land også, der drives jo opp med at land bidrar, så ser andre land at de i Sverige og Danmark bidrar, og så må Norge bidra. Sånn skjer det rundt omkring i Europa, men de nordiske landene har et godt rykte for å levere det vi sier vi skal levere.

og utstyret har vært i godstand. Så det setter Ukraina veldig pris på. Men det er store mengder

Dere hadde gjennomført en nylig en svær øvelse kalt Joint Viking. Der leste dere at dere brukte tennisballer og droner for å simulere at dere lastet tennisballer på droner, og så slapp dere det på noen stridsvogner. Det leste et eller annet internasjonalt militær nettsted. Kan du si noe om hvordan dere prøver å lære av og ta til dere det man ser fra krigen i Ukraina?

Vi lærer jo enormt av krigen i Ukraina, så de norske soldater som trener ukrainske soldater, de holder jo kontakten etterpå. Jeg møtte en i går som hadde vært i England og trent en ukrainsk avdeling og holdt kontakt med dem, og jeg spurte hvor mange som lever fortsatt, og halvparten er døde da.

Svartparten av de han trent opp er nå død. Jeg har også besøkt de norske kystjegere som trener ukrainske marine soldater som skal krysse Lipro, som også skal krysse elven, som Natalia visste med poengsmotorinsta. Enorme tap. 50-75% er døde etter tredje og fjerde angrepet. Så det er jo personlige relasjoner som

Som betyr noe for motivasjonen for å trene best mulig. Men også personlige relasjoner som gjør at du får masse erfaring tilbake. Så det er den personlige erfaringen du får. Og i tillegg er det systematisk erfaringslæring med det vi får fra ukrainerne. Både i alt fra bruk av luftvern, altså NASEMs, norske luftverne. Vi får direkte tilbakemelding fra ukrainerne på hva som virker og ikke virker, og hvordan det skal gjøres. Som er prøvd i kamputvikling.

Vi får erfaringer på å bruke drone som du er inne på, som gjør at vi også må endre måten vi tenker investeringer på i Norge. Hvis jeg trenger 1000 drone i uka da, i krig, så trenger jeg det. Og så trenger jeg kanskje 1000 drone i året for å trene og øve. Så hvordan skal du da ha 1000 drone i året, som du kan utvikle i løpet av året? Da blir det et normalt, fredelig år i Norge.

Hvordan øker den produksjonen til 1000 i uka, og samtidig ta med det som Ukraine har gjort, nemlig å oppdatere dronene kontinuerlig. Så det som virker i uka, virker ikke neste uke. Så da må de drive med alt fra kommunikasjonsoppdatering til å gå til fiberoptiske kabler og så videre. Så det er erfaringen som gjør at jeg var også på Joint Viking, og da besøkte jeg en gjeng som var på repetisjonsøvelse,

De hadde dimittert i fjor høst, og så var de nå inne i panserbataljonen i en stormeskadron. De hadde de her CV90-kampvognene vi har, og på panseret på dem, for å si det sånn, så lå det hagle. Det har ikke jeg sett før. Det var, ler du hagle egentlig? Han hadde ikke det akkurat da, men det var det han ville ha. Det var for å skyte ned i Tennisbarland. Og det er for at de har lært av krigen i Ukraina at trusselen kommer også overfra.

og i betydelig omfang, som har et eller annet for å ta ned de her. Så har vi hatt forskjellige systemer opp gjennom årene. Første gang vi ble utsatt ordentlig for dronangrep var jo i Syria, i krigen der. Da brukte vi sånne jammerer for å ta ned, veldig dyre systemer, men det var veldig få droner. Nå er det et enormt omfang av droner, så vi må finne enda billigere systemer. Så alle må tenke på det. Det er det som kommer til å utfordre krigføring i fremtiden, og erfaringen fra Ukraina er jo at alt som beveger seg på bakken,

Alt som avgjør en signatur, enten elektronisk eller termisk, altså varme. Alt som samler seg i store formasjoner. Alt blir oppdaget, og alt blir angrepet. Så alt som blir sett, kan også bli drept. Og det utfordrer jo også vårt eget forsvar, i hvordan vi skal bygge forsvaret for fremtiden, med de erfaringene der. For poenget er jo at Russland har gjort de samme erfaringene. De russiske styrkene gjør de samme erfaringene som Ukraina gjør,

Når de begynner å implementere erfaringen, så har de en enorm produksjon som gjør at de bygger de dronene veldig raskt i et stort antall og får det ut til frontene. Når kamphandlingen en gang tar slutt, så har vi en russisk militærmakt som er kamphelda og som har gjort masse erfaringer fra krigen i Ukraina som plutselig

skal kanskje reaggruppere og bygges opp igjen og stå på grensen våres igjen og på grensen til Østeuropa.

Jeg vil stå og følge opp til hvordan ukrainske soldater får opptrening av norske soldater. Siste gangen var jeg i Ukraina i januar, og hvorfor min ble sjekket på av landet, så ble det sjekket av en ukrainsk soldat som hadde fått opplæring av norske styrker i England. Han ba meg hilse masse til Magnus, som var hans instruktør. Nå har jeg glemt hva han ukrainsk soldaten heter, men jeg synes det var en veldig...

Det var veldig hyggelig å se at han lyste opp i øyet da jeg sa at det var fra Norge, og han ba meg takke Magnus da. Så du får ta den på vegne av Magnus, for Magnus vet jeg hva man gjør. Jeg kjenner Magnus. Men som du er inne på så har utviklingen i krigen gått til et rasende tempo. Og forsvaret, det norske forsvaret, er...

Det er kanskje ikke kjent for å være de som er den mest fleksible organisasjonen, en lettrodd fleksibel organisasjon som lett setter i gang nye prosjekter i velgjøret og ikke går oppsett. Hvordan forholder dere dere til den riven utviklingen vi ser da på slagmarken når det er de dronene som funket forrige uke ikke funker i dag, og så videre og så videre?

Nei, jeg er jo ikke enig med deg i det. Norske forsvar er jo veldig fleksibelt. Vi fikk spørsmål om å sende luftvern til Polen for ingen andre kunne stille opp, og vi sendte det med en gang. Og så var det mange av dem F-35, og så sendte vi F-35. Vi reagerer på det som vi får. Vi går på løs oppdrag der. Så forsvaret er god på det. Og så er jeg enig i at vi har en historie med anskaffelser fra en annen tid.

Så jeg har vært i høring hos Peter også, og jeg har ikke vært i høring om ting som har skjedd etter at jeg ble forsvarer, men det er gammel moro som må ryddes opp i. Og det er fra et tid der man hadde veldig lite penger, og veldig uklart hvem som egentlig besluttet hva. Så vi har satt i høringen og pekt på, var det forsvarsdepartementet, eller var det forsvaret, eller var det forsvarssjefen, eller var det forsvarsmateriellet, eller hvem var det som bestemte det da? Så det har vi ryddet opp i nå.

Så jeg tenker at vi kan få til raskere investeringer i fremtiden, mer fleksible ting. Men det er litt opp til oss da å få til det her. Jeg har fått et helhetlig ansvar nå for å gjennomføre den langtidsplanen som Stortinget har vedtatt, og da er det ikke så veldig mange å peke på i fremtiden, for de er høringen til Stortinget, så da blir det på en måte litt ansvar. Men jeg mener at det å mette opp erfaringen fra Ukraina

bekrefter jo det som er antagelig som våres. Systemet er for tungvind. Det tar for lang tid. Men det som er bra er at vi holder budsjettet. Det er bare sånn at vi ikke roter med det. Så vi må holde oss innenfor det som Stortinget har vedtatt. Men innenfor den langtidsplanen som er lagt nå, så er det to måter å se den på. En er at den skal gjennomføres sånn som Stortinget har bestemt i detalj. Det er noen som tenker sånn. Mens jeg opplever at de fleste tenker at

Stortinget har beskrevet en rekke effekter. De beskriver også at forskning og utvikling skal bidra til utvikling av forsvaret, slik at vi får kjøpt de rette tingene til rett tid. Men da må vi endre også våre småtejobb med industrien på. Og så har vi fått eksempler fra Kraina, som gjør at vi kan argumentere veldig tungt for det her, og det er bra. Og det som er utfordringen, tror jeg, for alle

som følger forsvaret her hjemme og i Ukraina fremover, det er jo at man gjerne skal ha to strek under svaret på alt. Og det finnes ikke. Man kan ikke si at det systemet der er akkurat det rette for de neste 10-15-20 årene. På et tidspunkt må du ta en beslutning, og så må du sørge for at den beslutningen er så god at du kan utvikle det du kjøper da.

Så jeg er trygg på det, og at vi skal klare det. Men det krever en annen tenkemåte, ja. Det gjør det. Så det har du gjort rett til. Det er forståelig som du beskriver med denne direkte linken, at forsvaret tar de lærerommene og er veldig oppmerksom på den nye situasjonen vi lever i. Men nå er det jo også mye fokus på totale forsvaret. Hvordan er din...

opplevelse av samfunnet for øvrig og norsk næringsliv. Jeg er sikker på at de som er en del av forsvarsindustrien er veldig på. Men opplever du at Norge er klar til å ta raske avgjørelser og omstige seg fort hvis krisen kommer enda nærmere? Jeg tenker på at vanlig norsk industri skal begynne å produsere noe annet enn det de produserer i dag. Raskt og lignende. Ja, ikke sant?

Hva skal jeg mene om det? Det er jo en total... Det er jo ikke noe... Det er typisk norsk å være god, sa Groenlind Rødtland. Og så er det typisk norsk å være ekstremt selvkritisk. Så jeg tror at når vi er ekstremt selvkritisk, så blir vi også gode. Så jeg tror det henger sammen. Så jeg synes vi snakker ned oss selv alt for ofte. Vi er mye sterkere og mer fleksibel og handelkraftig enn det vi liker å tro. Og vi er ganske ærlige

I hvert fall i forsvaret er vi veldig ærlige på rapporteringen til regjeringen og Stortinget om hva som er statusen. Men vi er også veldig avviksorientert. Så vi er veldig flinke til å få frem det vi ikke får til. Og så snakker vi ikke om alt det vi får til. Så det er noe kulturelt i det her som kanskje er typisk norsk. At vi er egentlig mye bedre enn det vi av og til gir inntrykk av. Og jeg har stor tro på, bare når jeg er her med flyktukrainer, så får jeg jo troen på at

at frivilligheten i Norge står sterk, folk samler seg, og vi gjør de rette tingene. Og så er vi alle et produkt av at vi har levd i dypeste fred i lang, lang tid. Så det å omstille seg mentalt, det er noe som jeg synes er i ferd med å skje. Jeg får mye spørsmål om, vi ser at nasjoner som Danmark har fått beskjed om å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Det var det den danske forskjellerefen fikk.

Sverige skal bruke mer penger på forsvar. Norge skal også gjøre det. Nederland skal bruke mer. Men det som var forskjellen da, det var at i Norge så startet vi en distans av nedbyggingen i 2016. Så det har pågått over år en styrking av forsvaret. Jeg har sett tallene, så jeg vet det. Og vi var i ferd med å etablere det som jeg ville kalt en god nok beredskap for kris og krig, også på forstyrringssida.

Helt til krigen i Ukraina kom, så begynte vi å tømme lager om våre siden. Men vi hadde lager. Så vi hadde lager å ta av. Vi så det samme i Libya-krigen, der vi faktisk hadde lager. Og vi hadde bonde å sende med F-16-egangen. Så vi har tenkt beredskap. Så det er ikke helt der Finland er, som har tenkt det veldig mye lengre enn det vi har gjort. Men vi er egentlig godt plassert for å styrke forsvaret. Derfor er det sånn at

at det er ikke noe galt i det forsvar vi har. Vi må bruke 70 milliarder, var det jeg sa, det var Stortinget enig i, på å lukke gapene i det forsvar vi har, før vi begynner å satse på nye ting. Så jeg opplever nå at vi er på definitivt, at vi er på en rask marsj fremover, og jeg synes jeg fikk den marsjordren fra Stortinget i fjor, og samlet Stortinget bestemte seg for det,

Det er også unikt. Samlet Storting ble enige om det forlike som ble respiratet av den langtidsplanen, og samlet Storting står bak støtten til Ukraina. Jeg vet ikke om noen andre nasjoner har fått det til, men det er ganske unikt. Det går tilbake til det du snakket om, totalforsvaret. Vi er ikke så verst. Du snakket om at vi hadde laget...

Er det erfaringer fra krigen i Ukraina som tipser at vi kanskje trenger enda større lagre enn vi hadde før, eller traff vi egentlig ganske godt i forhold til at vi hadde de lagrene som vi burde ha når krisen eskalerte? Krigen i Ukraina har vist viktigheten av forskyndingssikkerhet. Det lærte vi oss litt under pandemien. Det som er spørsmålet er hvor mye skal vi ha på lager? Det avhenger av industrien sin endelig til å levere. Hvis industrien kan levere

1000 droner i uka, da trenger jeg ikke så veldig mange droner på lager. Hvis jeg kan levere 1000 droner i mån, så trenger jeg kanskje 4000 droner på lager, hvis det er et forbruk på 1000 i uka. Så du må gjøre det samme med industrien, og du må også passe på at vi har et tettere forhold til industrien i hele lagretiden deres.

For eksempel på medisinsk utstyr. Jeg gikk nettopp gjennom årsrapporten for forsvaret. Når du ser hvor mye vi heldigvis har donert til Ukraina, hvis ikke jeg hadde gjort det, så hadde det gått ut på dato. Så hvorfor skal vi ha ting liggende? Folk i forsvaret blir sjelden skadde og syke. Det er ganske frisk. Så har vi likevel ting liggende som lager. Hvorfor ligger ikke det på et lager som også sykehusene trekker av, sånn at vi får rotasjon på der? Det begynner å komme opp i plass nå. Det gjelder egentlig all forskjellig sikkerhet. Vi kan ikke ha...

masse ting ligger hans på lager som blir ukurant. Vi må sørge for at det er kontinuerlig gjennomstrømming med det, og det er det vi jobber med nå i forhold til Norsk medicinaldepot og andre, for å sørge for at vi har nasjonal forsynningssikkerhet. Det som er mest interessant da, det er at bortsett fra det rent militære spesifikke, så er jo forbruket til forsvaret også i et scenario der du får, la oss si, 50 000 allierte til norsk jord, det er veldig, veldig lite i forhold til forbruket som er i Norge hver dag.

Så fem millioner mennesker pluss drar mye, mye mer forskyldning igjen enn det som vi tenker vi trenger i en krig. Bortsett fra det som er rent militært, der trenger vi jo selvfølgelig store mengder. Så hvis vi bare øker prosenten litt på forskyldningsberedskapet i Norge, så kommer vi veldig langt.

Natalia, har du lyst til å si noe om hvordan du ser samarbeidet mellom sivilsamfunnet i Ukraina og militæret der? Hvordan har du fått opplevelser i løpet av disse årene? Her er det inne på noe som Kristoffersen burde få med seg.

Jeg synes det var veldig bra at du er optimist på vegne av norsk befolkning. Jeg tror også det at vi er mye mer omstillingstidige enn vi tror. Mye av disse dronekommandørene, for to år siden var de advokater og landskapsarkitekter. Og så er det litt spennende at det unge folk og det de har tatt med seg inn i forsvaret er jo den her litt sånn nordiske modellen med litt flatere struktur, dronestrukturer,

De overlegger og stoler på at du gjør oppdraget, de forteller ikke hvordan du skal gjøre det. Det gir også en enorm tillit til innovasjonsutviklingen, at de får komponenter, at de får muligheten til å gjøre det, og ikke minst at de viser til at de kan faktisk få det til med all denne mangfoldige bakgrunnen de har.

Det har vært en aha-opplevelse hvor raskt vi som mennesker klarer å omstille oss og innovere og tenke nye forsinningslinjer, tenke helt annerledes hvordan det skal bli produsert. Hvis ikke du har en fabrikk, da låner du emballasjefabrikken og så produserer de de delene på natten. Hvis ikke du har alt spesifikt på forhånd, så blir det en slags omstillingsprosess.

Jeg tenker at dette er en kjempeviktig lærdom for den ukrainske samfunnet, for alle disse lederne kommer etterpå til å gå tilbake til civilsamfunnet og ha med seg den kompetansen og evnen til omstilling. Det var faktisk en åpenbaring for meg hvor fort det har gått. Det som er litt poenget er at etter 2. verdenskrig, USA sitt engasjement i 2. verdenskrig, angrepet på Pearl Harbor var i desember 1941.

De gikk i land i Normandie i juni 1944. Det var to og et halvt år. Det er kortere tid enn krigen, enn fullskalig invasjon 24. februar. USA ble tatt på senga. De hadde ikke bare gått i land i Normandie, de slåss en svær kampanje i Stilave. De hadde gått i land i Italia i 1943. De hadde slåss to store kriger, en i Stilave og en i Europa, i løpet av to og et halvt år. De har et emne til å mobilisere industrien

til å produsere militært og helt enormt. Det som var enda mer imponerende var at de klarte å demobilisere så raskt etter krigen og begynne å produsere kjøleskaper eller etter hvert som det ble TV og alt. De klarte på en måte å demobilisere samfunnet for krig eller for sivil innsats veldig, veldig raskt. Den egenskapen tror jeg veldig mange nasjoner ikke har lenger, inkludert USA, fordi at forskyningslinjen er helt annerledes.

Så du har ikke de her fabrikkerne som er nasjonalt, som gjør alt mulig selv. Så det er noe vi må se på fremover. Og som også er en utfordring for Ukraina. Fordi at de får heldigvis støtte fra 50 pluss land. Men det er klart det er forsyningssikkerheten som vi også har lært under pandemien, en viktig rærdom. En annen viktig...

interessant element er jo på en måte hvordan de har lært seg disse logistikkforsyningsledene også internt i et land. Så kan man si at Ukraina er jo mye større enn Norge, men vi må også i et totalforsvar eller en fremtidig situasjon ta hensyn til store, lange distanser.

og med eventuelt et stengt luftrom. Hvordan skal man da mobilisere i de store lange distansene? Og jeg tenker, der har vi masse å lære om dette med det sentralisert. Og vi har vært flinke til å ha god kompetanse spredt i hele landet, også i Nord. Vi har brukt masse tid til å snakke med de om det, om hvor viktig det er at vi tar vare på det. En av de kuleste bedriftene i Ukraina i dag, på sivilsiden, er NovaPosta, altså post-

logistikkbedriften som er bare et mirakel så jeg håper at de som jobber med posten i Norge ser at deres tid kommer når det skulle bli rett for da hadde jo Ukraina stoppet uten noveposta når de reokkuperte landsbyer og tok de tilbake før man kom inn med humanitære aid før de kom inn med vann så kom noveposta med fakturaene det var uten tvil en viktig lærdom for hvor viktig det var

Det er jo veldig mange som har vært i Ukraina, og man tenker at det er full krig, men det er det jo. Ved fronten er det full krig. Det er den verste krigen som vi har sett på veldig, veldig lenge, i et omfang som vi heller ikke har sett på veldig lenge. Men samtidig så er det jo i Kiev, eller i Lviv, eller i Odessa, og i Harkiv også, så går trykken,

Folk går på skole, frivillighetstid oppordner med gravene til soldater. Sivilsamfunnet går sin gang. Det er en surrealistisk bilde av hvordan en krig egentlig er, men det er jo sånn det er. Som var det i London under 2. verdenskrig, som var det i Oslo. Ting går sin gang da, selv når krigshandlingen pågår for fullt. Å holde sivilsamfunnet i gang betyr jo enormt mye, også for det som kan skje etterpå.

Så jeg er imponert over å kunne være i Harkiv en dag, med den trusselen som er der, og så er du tilbake i Kiev og kjøper en kaffe på hjørnet etter en joggetur i parken. Og så kommer droneangrepet om natta. Det er så kontrastet. Jeg har vært mye i Kabul også, og forskjellen var at i Kabul kunne du

gå ut på gata og kjenne deg litt ukomfortabel. Du kunne bli skutt på. Men du kan gå ut i kiv og føle deg helt trygg. Så kriminaliteten i kiv forsvant. Altså gatekriminaliteten. Jeg snakket med en ukrainsk obørst. Han sa det hadde aldri vært tryggere for datteren min å gå på byen. Det er ingen ting. Det er ikke noe trakassering. Det er ikke noe

Det er ikke noe prosessuelle ting. Så krig får frem det verste i folk enkelte ganger utover fronten, og så får det frem det beste i folk. Og det er det jeg tenker kommer til å skje i Norge også. Vi kommer til å få frem det beste i folk.

Jeg har akkurat lest boka til Henning Kari Ekerol i Aftenposten, som har skrevet boka «Vi Ukraina». Der skriver han at kriminaliteten i Ukraina gikk ned med ca. 50% etter fullskalig invasjon. Så det viser at det får frem det beste og det verste. I krig synes jeg også det verste av folk, og det har vi sett mye av fra krigen i USA.

Da jeg var nede i januar og snakket med en ukrainsk soldat som har kjempet siden fullstøkvalagrigen startet. Han hadde ingen tro på regler i krig. Han mente at regler i krig har ikke noe for seg, fordi i ytterste konsekvens vil du ta liv av fiendene dine, enten han eller deg, og da er det veldig gladt i han. Hvordan skal man balansere regler?

Norge har jo skrevet under på en hel masse lover for krig som er bra ting. Det er en stor støtte i befolkningen. Men det er jo et dilemma der med at i krig så vil man ta livet av motstanderen sin. Men vil man da la være å ta livet? Hvis man vet at man tar livet så bryter en regel. Men jeg opplever selv. Hvordan skal man balansere det her da?

Det er veldig viktig for soldater at de har operert innenfor et regelverk. Det er viktig at man ikke begår krigsforbrytelser. Men det er ikke noe tvil om at de skal ta liv. Det er jo det soldater gjør. Militæret de ødelegger, og de tar liv. Og de tar liv av fienden. Så det er ingen regel mot det. Sånn skal det være. Det er en blodig kamp mellom

flere nordverte, der det handler om å påføre fienden størst mulig tap. Det er det som er krigens natur. Og så skal jo etter krigen, så skal man jo også leve med de valgene man har tatt. Og da kommer jo de reglene inn, og det er jo veldig enkle regler. Det er proporsjonalitetsprinsippet, du skal bruke rett makt i forhold til utilsikt og skade. Det er masse handlingsrom i krig.

Så jeg har egentlig aldri forstått helt den diskusjonen. Også i Afghanistan var jeg veldig opptatt av engasjementsregler og sånt, og de var veldig tydelige. Men det var aldri noen begrensning for måten de opererte på. Det var bare for å hindre uønskelig effekt. Skulle man droppe en bombe på en Taliban-leder, så var det jo en vurdering om det var sivil i nærheten eller ikke. Og hvis det var for mange sivil i nærheten, eller hvis det var for stor sjanse, så gjorde man det ikke.

Hvis det ikke var det, så gjorde man det. Så i reglene, og jeg opplever at ukrainske soldater som jeg snakker med, er veldig opptatt av å følge, og ikke bli som russere. Så de skal ikke bli som dem. De skal ikke gjøre de samme krigsforbrytelsene som de gjør. Og så vil de selvfølgelig møte folk som tenker at det er ingen regler her. Det stemmer jo utover fronten at det er veldig brutalt, men allikevel så

Så har ikke jeg sett og hørt om eksempler der ukrainerne har gjort det som for eksempel lusrene gjør i Butsja og Irpin. Det har jeg ikke sett. Men det måtte ha skjedd, men ikke i det omfanget som lusrene gjør. Så det har vært en helt annen tilgjengelse til det her fra ukrainsk siden, og de er veldig opptatt av det når vi trener dem også. De snakker om det. De skal ikke bli som fiendene. De skal ikke...

bli de rådyrene som de er. Det var også bare sånn presiserte han jeg snakket med, tok ikke til ordet for krigsforryttelser mot Russland, men han problematiserte litt med regler i krig. Han mente det var vanskelig, så jeg bare presiserte. Ja, det stemmer jo. Vi slåss jo mot et opprør i Afghanistan, men absolutt ikke følte noen regler. Så de utnyttet jo det at vi følte regler til sin fordel da.

Jeg skal bare kommentere at det er veldig fint å kjenne igjen det samme når vi er på bakken. At vi skal ikke bli så frustrende. Det har vært en ganske gjennomgående verdimessig viktig budskap å gi til oss når vi er på bakken. Fordi de skal jo også leve med seg selv etterpå. Vi har jo snakket med unge

unge 22-24 år gamle som har en plan at de skal ha et liv etterpå og de skal kunne leve med seg selv etterpå og det er veldig viktig at de kan dra hjem til bestemor og si at jeg gjorde det jeg kunne men jeg gikk ikke over noen streker og det verdimessige og sånn som menneskeverdet

Det er kanskje noe av det de setter mest pris på, at vi drar ned og besøker dem, og tar dem i hånden og omfamner dem. Da anerkjenner vi det menneskeverdet som de slåss for. Vi anerkjenner at de har verdi som enkeltpersoner. Og nå ser vi jo mer og mer at de er mer og mer forsiktige, de trekker seg mer og mer bak, hvertfor de vil ha hos noe i Donetsk. De tar lavere og lavere risiko, nettopp for å en, bevare kompetansen. De har ikke så mange års erfaring igjen, men

Men også fordi de tviholder på det menneskeverdet at de skal ikke bli så lysne.

Og for å følge opp det med regler i krig i dag, så ble det vel kjent at Polen og de politiske landene vil trekke seg fra landminekonvensjonen. Litauen har tilrett sagt at de vil trekke seg fra klasevåpenkonvensjonen. Forbyr det? Går vi nå mot en farligere verden? Du skal slippe å si om Norge bør gjøre det, eller ikke. Det er jo ikke opp til deg. Men hvordan analyserer du de...

signalene vi får nå fra våre baltiske og polske naboer. Vi lever i en verden der det foregår et våpenkappløp igjen. Det foregår et atomvåpenkappløp mellom Kina og resten av verden egentlig. Iran prøver å takke atomvåpen. Mange får god idé om atomvåpen fordi alle vet at NATO griper ikke inn i Ukraina.

fordi faren for verdenskrig er for stor. Så atomvåpen og skrekking fungerer, og det gir folk dårlige ideer. Så derfor foregår det et atomvåpenkappløp, og så foregår det også et våpenkappløp som ligner på det som vi opplevde da jeg vokste opp, og da jeg begynte forsvaret, som ble borte da i Nordmøllenfart. Så alle disse avtalene blir utfordret, men jeg mener jo at det er viktig å prøve å holde de avtalene som

som verden har inngått, som er god i livet så lenge som mulig. Så for Norges del så trenger jeg ikke personellene mine, men jeg trenger stridsfondsmennene. Og det har vi. Så det er jo litt litt det er tilbake igjen til teknologien. Jeg trenger egentlig mer angrepsstråner enn klasevåpen akkurat nå. Så det er

Det er en teknologi som driver utviklingen av forsvaret, og som kommer til å stille spørsmål i fremtiden også. Nå driver vi å se på gamle systemer for å se om de kan tas i bruk igjen for å trygge landet sitt bedre. Det er det enkelte nasjoner gjør. Men vi må se fremover også. Diskusjoner må gå om autonomi, kunstig intelligens,

Alle teknologiene som kommer nå, som kommer til å stille store krav til militæret rundt omkring i verden for å holde seg innenfor det som man kan tenke er etisk forsvarlig. Det er jo det som er ordet i krig også. Kategoriet tersken, der ting blir så autonomt at folk ikke er i lupen lenger. Den diskusjonen har gått helt siden. Første gang jeg brukte drone var i Afghanistan i 2002.

Så det er jo lenge siden. Men det er jo en diskusjon som starter allerede da. Kan du sitte i Nevada og styre dronen over Afghanistan? Jeg hadde opplagt teknologien åpnet for det, og han vi snakket med satt i Nevada. Han var ikke i Afghanistan, han hadde bedre overskritt enn vi hadde. Vi har sett fra tidligere storkriger at reglene blir dannet etterpå, for at nye våpensystemer og teknologier som du nevner, har...

iboendes ødeleggelser som man tenker ettertid at det her må vi pakke inn på en eller annen måte. Tror du at det kommer til å bli når denne krigen på et eller annet tidspunkt er over? Er det gjort erfaringer når det gjelder dronebruk som gjør at det sannsynligvis kommer nye regler for den type krigsforhold eller andre erfaringer for krigen? Nei, nå tror jeg ikke det skjer. Det er ikke der.

Det er ikke erfaring fra Ukraina. De erfaringene fra Ukraina er jo egentlig ganske klassiske erfaringer, bortsett fra de her ubemannede systemene. Så det er jo nesten mer første verdenskrig ved fronten enn det er en krig som har vært sett først her i Europa med NATO-innovert. Så det er noen erfaringer fra Ukraina som vi må være forsiktige med å

Nå drar jeg for langt da, for det Ukraina trenger jo egentlig ikke F-16. De trenger F-35. Det hadde gjort forskjell. De trenger mange av de missilene som er utviklet i Vesten, som de ikke får tilgjengelig til. Men de får det ikke. De får litt gårdagens materiell. Og så har de selv vært med og utviklet droner. Så det er jo flere europeiske land som også har gjort den klassiske feilen og drar erfaringen veldig raskt

etter 24. februar 2022 og bestilt masse av det som Ukraina hadde i starten. Typ javelin som er et bra våpen da. Antistriftsvåpen. De tyrkiske dronene som hadde stor suksess i starten bak ti år, de virker jo ikke lenger. Så da står det det er mer å snakke om i sted. Hva skal du egentlig kjøpe? Hva skal du investere i?

Og du må investere på et eller annet tidspunkt i et eller annet, men så må du passe på til ikke å ha for mye av det. For teknologitviklingen går så raskt da. Så erfaringen fra Ukraina er jo, jeg mener at det er behov for endring, er en sånn generell erfaring. Du må endre det før det blir for sent. Når jeg snakker med ukrainske forskjellige sjefene, så sier han også, det sa både han forrige solutionen jo, at vi skal gjøre opp mer fra 2014 til 2022.

Men det tok en fullskalig innovasjon før vi ordentlig våknet og gjorde alt det vi måtte gjøre. Så vi skal endre oss mye raskere. Og det andre som Ukraina lider av er jo mangel på standardisering i Europa. Så de får jo alle systemene fra forskjellige land som liksom skal jobbe sammen. Men så er det små nyanser. Så de blir helt avhengig av enkeltdeler fra enkelte land. For eksempel har vi en slange, en kobling i ledning

på et av systemene våre som ingen andre har. Om det er for varmkoker eller det, jeg vet ikke. Men den ledningen er veldig viktig. Men uten den ledningen så virker ikke de skyttsene som vi har gitt. Så må du finne den ledningen og gi den. Det har ikke de andre. Så det er en særnorsk sak. Det må vi unngå fremover. Vi må kjøpe likte utstyr og samtidig åpne opp for innovasjon. Det er en vanskelig balansegang.

Du nevnte Første verdenskrig, og en ting som overenskommer meg er at jeg ikke har fått mer oppmerksomhet enn etter at vi snart skrev litt om det. Men bruk av kjemiske våpen, det er tydelig at russere, eller det er mange eksempler på at russere bryter den konvensjonen. Det var veldig lite bruk av det i andre verdenskrig, det at de bryter et så stort tabu, hvor det ikke er fått mer oppmerksomhet av hvordan

forberede forsvaret på at det igjen kan være på agendaen. Vi er for dårlig på det vi er veldig god på på 80-tallet. Kjemisk, biologisk, radioaktiv trusler. Det er vi fortsatt for dårlig på. Vi har jo startet oppbyggingen i 2020 med mer kompetanse på det her. Det går for sakte. Det andre vi er for dårlig på er elektronisk krigføring. Det som går på jamming, observere, endre. Så

ødelegge frekvensen for hverandre, ødelegge kommunikasjonsmulighetene, det er vi for dårlige på. Vi har for lite kompetanse fortsatt på det. Så det må vi også bygge opp, og det holder vi på med. Men det er to sånne ting. Men nå har ikke det vært en stor sak for Greina. De har ikke spurt spesifikt om spørsmålstyr med kjemiske våpen, fordi det har vært brukt i såpass lite omfang. Men det som har blukt er jo sånn klassisk, som jeg skjønner det.

Så er det klassiske tåregass og sånne ting. Det er jo en terskel å bruke kjemiske våpen.

Hvis vi kan snakke litt mer om russk krigsforbundelse, for jeg mener det er viktig å snakke om og være bevisst rundt det vi har sett. Hvordan forbereder du dine soldater på å slåss mot en fiende som åpenbart ikke respekterer de reglene vi har? Vi ser nærmest ukentlige eksempler på ukrainske krigsfanger som henrettes og gjerne at kroppene lemmestes etterpå, at de filmes og innkastes.

ut, og det må hvordan skal du forberede deg på å kjempe mot den fiende som farer frem på den måten der? Det er jo å slåss og ikke bli tatt til fangene. Så enkelt er det. Så du må unngå det. Så du må være sammensveis av lag. Du må jobbe med det vi kaller mental robusthet. Så må vi klare å sette veldig pris på. Vi har noe som heter

et program som er utviklet sammen med amerikanerne som heter Operational Resilience Training som handler om at du selv skal kjenne signalene og dine mentale utslittheter og hvordan du skal gjøre det her i et lag eller i et makkerpar i et lag så vi bygger denne utholdenheten i samholdet derfor ofte litt sånn der

Vi jobber veldig mye med kulturutvikling i forsvaret. Det er for å være inkluderende. Det er for å se at det lager seg sterkt. At man må tåle å møte en motstander som kommer til å utnytte de svakhetene som eventuelt er i et lag eller en tropp eller i en besetning. Så det å være mentalt godt forberedt er kanskje like viktig som å være fysisk forberedt. Vi bruker bare fem uker på å trene opp ukrainerne.

og sende dem ut i krigen. Det er jo sivilister som kommer rett inn, og som ikke har vært i forsvaret før, og så drar de ut til fronten. Det som jeg har fått tilbakemelding på fra, og grunnen til at Ukraina ønsker mer trening i Ukraina, er for at når de trenes i Europa, så bor de på kaserne, de går ut og trener, og så går de inn igjen. Så kommer de til fronten, og så er retten i 70 grader. Og den konstante dronelyden, den konstante stresset, det gjør at de blir veldig lite effektive i starten, og veldig sårbar.

Så det handler jo om å trene hardt. Det er det det handler om. Og vi har jo, vi bruker jo 11 uker på rekrutt skolen i Norge, så det er jo dobbelt så lang tid. Men det som er interessant, det er jo de enormt gode tilbakemeldingene vi får i Ukraina på treninger. Det fikk vi også med afghanerne. Det her kollegiale forholdet når du trener opp, det har ikke alle i Vest-Europa tatt til seg enda. Så måtte man behandle

norske rekrutter på i Norge er litt annerledes enn vi velger å ønske på. Det skjønnes flere ting, men vi må jo lære av det. Vi skal jo gjøre det til best mulig soldater. Så det er fortsatt for mye... Jeg har vært rekrutt på rekrutt skole for 30 år siden, og jeg er ikke stortere enn jeg gjorde det her. Men det er jo det å forstå hva vi egentlig trener folk til. Vi trener dem til krig.

De første som møter krigen er de vernepliktige på Uniswone i Sør-Varanger. Eller besetningen bor på en tregatt der veldig mange er vernepliktige. Det er unge folk som slåss. Også i Ukraina er det veldig mye eldre folk som slåss. Så det er litt forskjellig menneskemateriale også. Gjennomsnittsalen på de vi trent i starten var jo rundt 44 år. Jeg kjørte datteren min på rekrutteskole da hun var 19 år i 2023, og jeg var

Da hadde jeg akkurat snakket med de som trengte ukrainerne i Storbritannia. Yngste var 19 år, ellers var 54. Så det var som at jeg og datteren vi skal møte på riketskolen sammen på Madla. Det var aller spennende. Så det å få inn erfarne folk til å ha gjort noe med hele kampbiljen i Ukraina, det er veldig mye god erfaring med det. Å ha voksne folk med også. Selv om sanitetssjefen i Ukraina sa at

og hadde skadet noe, opplevde jeg ikke akkurat det jeg hadde tenkt. Det var onde kne og dårlig rygg og litt sånn som vi har. Som vi ikke har 50. En av de samme soldatene som jeg snakket om som ikke skjønte vitsen med regel til krip, han hadde pådret seg et brokk.

magebrok fra tung løfting. Så det er mange rare krigsskader. Men vi skal også si at kvinner har vel mennlig kontokmenteret et sted med rundt 5-6 tusen tilfeller av bruk av gassruller. Det er sesgass, så det er jo ikke et relativt stort omfang, men du blir ikke drept av sesgassen. Problemet er at de...

De troppelene i skyttegraven småde opp, og der lente dronen meg. Det er det som tar livet av deg. Jeg vet ikke om du, Natalia, har lyst til å si noe om dine erfaringer i møte med ukrainske soldater, om de har noen tanker om...

både krigsforbrytelser og regler om krig, du er litt inne på at de ikke vil bli som russene, men har de noen tanker om hva som eventuelt møter dem hvis de skulle bli tatt til fange, eller hvis landsbyen deres skulle bli okkupert og russisk kontrollert der de kommer fra?

Det er kanskje litt det samme. Det må ikke bli tatt. Men de er jo fullt bevisst over at det skjer. Vi har hørt flere tilfeller av CS-gass. Nå tok vi nettopp med oss en produkt ned til Ukraina som vi prøver å bistå de til å prøve ut forskjellige produkter som kan hjelpe dem til å blant annet holde ut i flere timer nede i skyttegraven før de må løpe opp. Så

Som sagt, de lærer også, og kanskje noe av det vi hører mest, er at de blir flinkere til å lage bedre strategiske valg når de ser at det er en mulighet til baktrekninger. Særlig dette med at du alltid sender en banskin, altså du sender alltid en drone, en metallbit, også bakkedroner, der du kan, i stedet for å sende en person, fordi du har ingen å tape. Så det er på en eller annen strategisk måte jeg tenker på. Jeg er litt enig i det som blir sagt her, at det er nok takket være

Det enorme aldersspennet og kompetansen fra sivil erfaring som ligger i sekken, og ikke minst at man har nødt til å finne ut av det sammen med en slags bruket gjeng. Og så er de veldig desensualisert, så de er litt overlatt til seg selv. Vi var jo hos en enhet i Saporizia akkurat de dagene de gikk inn i kursk.

De høyet for det og hadde ikke i sin villeste fantasi tenkt at det kunne skje. De er avsondret, de gjør jobben sin, de passer på den 23 kilometer lange frontlinja, og så gjør de det de kan med det utstyr de har. Sånn som forsvarssjefen sier, når vi spør hva trenger du, så er det hva vi ikke trenger. Men hvis jeg skal prioritere, så er det biler og droner.

Og så kommer det etterpå, dette med god teknisk kommunikasjonsstil, jamming og alt det man kan få lenger ned på ønskelister. Men den gleden har de ikke alltid. At de ikke alltid kan få alt de vil ha. Jeg var veldig bekymret i våren 23. Da alle vestlige land donerte veldig mye utstyr til Greina, man så først en sånn vår og fangstgiv. Det jeg var bekymret for var luftverden, altså mangel på luftverden.

Så er vi bekymret at Ukraina fikk et gjennombrudd. De dro til den tyske linjen, og så dro de langt inn på dypet, og så plutselig hadde vi ikke luftvarendekning lenger. Det som er, og det mener jeg fortsatt er bekymringen min, det er at hvis det russiske luftforsvaret kunne fly inn over Ukraina, og få ting litt bedre til enn de gjorde i starten, så er det en alvorlig utfordring. Så det er en krig som nesten ikke inneholder bruk av

av fly i den tradisjonelle støttende bakkestyrka eller bombetokt. Det er det ikke. Og der er det noen erfaringer som jeg tenker er helt vesentlige. Derfor er luftvern også viktig for Norge, og det er også viktig for Ukraina fremover. Det er luftvernet som holder himmelen fri for russiske fly, og russiske fly er mange i forhold til det ukrainske. Men derfor også denne langsiktige prosjektet med å få F-16 til Ukraina,

Fordi F-16 er et bedre fly enn russiske MiG, og så hjelper Ukraina med å ta i bruk F-16 på en bedre måte enn de gjør i dag. I dag flyr de egentlig i en luftvernrolle, de flytter ned missiler. Det gjør de veldig bra, men det å sette det inn i samledes system, det har de ikke gjort enda.

Det krever jo en hel del trening. Nå er det jo noe trening i Portugal nå, hvor vi skal trene litt mer avansert. Det er både de som fikk treningen i Danmark som på en måte kom på et slags kurs 2. Har vi noen videre planer for opptrening av kliensk styrke? F-16-piloter og teknikere og alle som jobber med F-16? Vi jobber jo med det, ikke sant? Hva skjer fremover nå?

Og det er masse diskusjoner nå. Jeg var jo på møte i Paris. Hva skjer etter at kamppanningen stopper? Og det er veldig vanskelig å spå om det. For det første er avhengig av hvilken avtale det er. Er det en avtale som Ukraina aksepterer, og russene aksepterer? Er det en sterk avtale, eller er det en sjør avtale? Er det en pause, eller er det...

Er det bare noe som begge er rustet opp og venter på sjansen til å angripe igjen? Eller hva er det for noe egentlig? Så en avtale har alt å si for hva vi skal gjøre også etter at en sånn avtale er på plass. Men det vi må gjøre er å støtte Ukraina maksimalt. Så det er det ukrainske herren, det ukrainske sjøforsvaret, det ukrainske luftforsvaret som er best i stand til å ta vare på Ukrainas sikkerhet. Og da må vi, uansett hva som skjer, så må vi fortsette å støtte Ukraina. Og skal vi gjøre det, så begynner man plutselig å snakke om skal det være en styrke inni Ukraina?

etter en sånn avtale inngått. Det vi i hvert fall må gjøre er å trene Ukraina. Det er i eller utenfor Ukraina, det bryr meg ikke så mye om, men helst i Ukraina, der vi massivt går inn og støtter dem med trening for å bygge opp den styrken så raskt som mulig igjen, så alle de erfaringene de har gjort, kombinert med mer moderne materiell, kan gjøre Ukraina til sannsynligvis Europas sterkeste militærmakt, bortsett fra Russland og enkelt nasjonalder. Og da...

er det viktig å være på rettsiden av historien. Så det verste scenarioet er at det blir en slags påtvunget avtale, så lensker blir tvunget til å ha noen valg, og så kommer det til å være et valg med masse påvirkning, og plutselig så har du et annet styresett i Ukraina, som ikke går i vestlig retning. Så det er altså å holde oppe trøkket nå, for kort sikt med det de trenger nå for å slåss,

og på litt middlere sikt og lengre sikt med å bygge opp igjen det ukrainske forsvaret og få i gang masse engasjement. Så jeg håper at jeg kan, hvis det blir presentert, at jeg kan velge å dra til Kiwi i stedet for London en helg med kona mi. Selv så fort som mulig da. Vise at vi er der. Plast på plass. Og at det ikke går en annen vei da. Så frykten min er jo at interessen

bli borte da. Når freden kommer. Og så plutselig har vi nok med tilbake igjen til alle interne problemer i Europa. Så det å stå i det her videre fremover, og spesielt i det øyeblikket kampanjen slutter, det blir kjempeviktig. Vi ser at mye av grunnen engasjementet til våre frivillige, for vi har jo nå tatt med oss

nesten 200 frivillige med i vårt arbeid. Og det er også en bruket gjeng. Det er en fantastisk gjeng. Det er Tapp, CEO i finansselskap fra Oslo, og det er biloppretter fra Førde, i en skjønn forening. Jeg vil nesten påstå at den mest grunnleggende grunnen til hvorfor de bruker så mye tid på dette, er nettopp for at de ser at ukrainerne trenger å bli bekreftet i denne kampen.

for de verdiene. Fordi de trenger at vi står på deres side, slik at de da ikke blir utsatt for en prorussisk dreining som kan komme. Og vi ser jo at det kan komme. Og hvis ikke vi skal stille oss bak de, hvis ikke vi skal anerkjenne den kampen de tar, hvem andre skal gjøre det? Så det at vi dukker opp der fysisk og anerkjenner de og sier dette skal vi stå ved, det blir jo faktisk enda viktigere ved en eventuell

våpenhvile eller stillestand eller hva det blir for det er da den virkelig kampen begynner for da er du ikke distracted med masse annet da skal du faktisk bygge videre på det du allerede har klart

Du var litt inne på at du er positiv til å sende vestlige styrker til opptrening i Ukraina. På et tidspunkt kanskje ikke i morgen, men det har vært også snakk om en såkalt fredsbevarende styrke, eller snubbelstyrke. Det har vært litt vanskelig å definere hva det egentlig er vi snakker om, men det har vært snakk om at det skal sendes noen soldater fra NATO-land inn i Ukraina ved en eventuell fredsavtale eller våpenbilde. Hvordan vurderer du denne ideen? Jeg regnet til å snakke om det på det møtet i Paris, var det ikke det?

Det var jo det møtet i Paris handlet om. Men det man snakker om, det er akkurat det jeg sa i start. Hvordan skal vi hjelpe Ukraina til å føle seg sikre og ta vare på sin egen sikkerhet etter at kamppanjen starter? Så snakker man om masse forskjellige opsjoner. I prinsippet handler det om å fortsette å

regenerere, er det et godt ord, regenerere det ukrainske forsvaret sånn at den blir et sterkt nasjonalt forsvar. Så handler det om å stryke for at Svartavet er åpent for kommersiell trafikk. Havnet kan brukes. Energi-infrastrukturen er sikret. Det handler om å så fort som mulig få åpnet luftrommet for kommersiell trafikk til Lviv eller Kiv eller så langt øst man tør. Så at man tør å starte sivil

lufttrafikk igjen. Og så handler det om å sikre den grensa som er til å bli når kampanjen er sluttet. Og det er ikke noe tvil om at det er den ukrainske herren som er den beste til å sikre Syria-grensen. Det er det ingen tvil om. Og så er spørsmålet hva skal vestlige eller andre nasjoner bidra med? Hvilke mandater har de? Er det et FN-mandat? Er det et ukrainsk invitasjon? Hva er det her for noe? Alt dette er veldig uklart. Så i dette landskapet her

Så jobber det nå Storbritannia og Frankrike, har tatt ledelsen på det, å komme opp med en høy med forskjellige oppsjoner som må diskuteres politisk avhengig av situasjonen på bakken. Så det er litt for tidlig å snakke. Jeg synes folk snakker alt for tidlig om å bruke ord som fredsbevarende, fredskapende, avskrekking. Vi er ikke der enda. Det er full krig. Og

Derfor er den kortsiktige støtten det viktigste nå. Så må man ha tenkt gjennom hva som skjer etterpå. Det er vanskelig å se først hvordan dette kommer til å se ut. Hvis avtalen er veldig sterk, så tror jeg faktisk jeg kan reise til Kiv. Jeg har ikke noe problem med det å reise eller inn og nå til Kiv. Det går helt fint. Men tar du med deg familien til Kiv til sommeren? Det vet jeg ikke. Hva skal den styrken gjøre?

kan de daglige oppgavene, skal de bare gå rundt her og i stedet full fred? Ja, da er det kanskje ikke mye å gjøre bortsett fra å trene i Grønland. Så det er hele spennende der som blir diskutert da. Med de ordene der så er jeg redd vi må avslutte. Nå har vi hatt litt scenebytte. Vi fortsetter med en rask militær oppdatering. Og tusen hjertelig takk til Erik Sjøforsen som kom og pratet med oss. Applaus

Takk for jobben dere gjør og takk for at dere kommer så mange og jeg er skikkelig imponert og jeg vet at det som dere gjør i fritukleina det som gjøres av andre frivillige blir satt enormt pris på og det er nettopp det her mellommenneskelige å vise at man står bak ukraina ikke bare med statlige institusjoner men også med folket og det er satt jeg enormt pris på så takk for det

Takk skal du ha. Vi har en gave til deg på vegne av våre samarbeidspartnere i Ukraina.

Vi har veldig mange gode partnere. Så her får du altså en veldig fint thank you til Flytt i Kleina og til Norge med en bit av dette en free versjon.

Da er det sendeskiftet. Jeg kan si kjapt noe om takknemligheten som vi snakket om. Da jeg var i Ukraina i sumer i januar, så ble jeg møtt på togstasjonen der av to ukrainske soldater. Og så sette vi oss inn i en svær, fin, hvit landkrysser med norske kirker. Og i taket så henger det masse pertser, blant annet fritt Ukraina. Og så er det Taras, som var vår sikkerhetsvakt mens vi var der. Han kunne ikke et ord i engelsk, men fritt Ukraina, det kunne han si.

hadde jeg vært og vist oss frem drole med «Disfritokrina, Disfritokrina!» Og det var liksom dere måte på, så det arbeidet dere gjør, de som er på bakken og gjør den daglige kampen, de setter enormt pris på deg. Visste du at vi ofte smører oss for lite og med for lav faktor? Derfor gjør vi i Kiwi det billigere å beskytte huden din med vår solfaktorrabatt på all solkrem. Jo høyere faktor, jo større rabatt.

som for eksempel testvinneren Dermafaktor 30 med 30% rabatt før 99, nå 69 Dermafaktor 50 og Kidsfaktor 50 med 50% rabatt før 119, nå 59 godt for huden, godt for lommeboka hilsen oss i Kiwi

Føler du deg noen ganger sliten eller mangler overskudd? Prøv Renewance. Med over 70 naturlige ingredienser i en enkel dose tilbyr Renewance et alltid ett kosttilskudd, spesielt tilpasset nordiske forhold. Den inneholder blant annet vitamin D3 og K2, som sammen bidrar til å opprettholde normal benbygging og et normalt immunforsvar. Vitamin D3 hjelper kroppen når solen ikke strekker til, og K2 fungerer i symbiose med D3 for å støtte din helse.

I tillegg får du NAD+, Resveratol, Lion's Mane og mye mer. For idrettsutøvere, Renewance er testet for tungmetaller og forurensning i henhold til forbudte stoffer oppført hos Vada, så du kan bruke det med trygghet. Besøk renewance.no i dag og få 800 kroner i rabatt på din første pakke. Men vær rask, dette tilbudet var kun i en begrenset periode. Gi kroppen din den støtten den fortjener. Bestill din prøvepakke nå på renewance.no.