6/26/2026

Tusenvis rømmer fra Krym, russisk luftvern mettes og Lukasjenko med retrett. Gjest: Lars Peder Haga

Ukraina intensiverer droneangrep mot Russland, noe som skaper drivstoffmangel og utfordrer russisk luftvern. Ukraina isolerer også Krim logistisk. Samtidig viser frontlinjene små russiske fremrykninger, og en spent relasjon mellom Polen og Ukraina preger nyhetsbildet grunnet minnepolitikk. Belarus har stengt reléstasjoner for russiske droner.

00:00

Russiske myndigheter rapporterer ødeleggelse av 660 ukrainske droner, men det kan være overdrivelser om deres effektivitet.

35:56

Podcast-segmentet adresserer komplicerte relasjoner mellom Ukraina og Polen, og hvordan historiske uenigheter påvirker dagens politiske samarbeid.

Transcript

Ved 80-tida i dag tidlig så melder det russiske forsvarsdepartementet at de har skutt med 660 ukrainske droner over store deler av landet. Ifølge forsvarsdepartementet så ble dronene ødelagt over Belgorod, Briansk, Kursk, Oriol, Kaluga, Lipetsk, Rostov, Oronersk, Tula, Riasan og Astrakhan. Oblast ble også ødelagt over Moskva-regionen, annekterte Krimaløya og over Svarte.

Takk for at du så på.

Jeg tror kanskje det som skjer nå er at russene har gått fra å underrapportere antall droner til å overrapportere, for da rapporterer de hvor mange som de skyter ned. Det er kanskje ikke et helt umulig tall heller da. Vi har jo sett russiske angrep med nesten tusen n-veis angrepsdroner i løpet av et døgn, og at Ukraina kunne greie å skalere opp til noe sånt er kanskje ikke helt umulig.

Og de har jo åpenbart skalert opp angrepene med en eller annen gruppestroner kraftig. Mars var kanskje den første måneden hvor Ukraina skjøtte like mange eller litt flere droner inn i Russland enn Russland skjøtte tilbake. Men allikevel så har jeg jo et

Et inntrykk nå, altså, russisk rapportering er jo aldri politlig. Og hvis du ser på hvor mange stridsvogner og fly og sånt som de hevde og ødelagt, så skulle det jo aldri eksistert så mange fly i Ukraina som det russerne sier de har skutt ned.

Så jeg lurer på om det er den samme mekanismen i gang her. Samtidig er det ikke noe tvil om at Ukraina nå får til å angripe med hundrevis av droner på en gang, og nå er det angrept nesten hver natt. Så det er jo kampanjer som er anfangene på høyde med den russiske.

Det virker jo, og sånn noe jeg på en måte har spekulert på, jeg har ikke tenkt på at det på en måte er rett og slett en overrapportering på samme måte som hvor mange kriske soldater som blir drept, eller hvor mange, ikke minst NATO-offisere som har blitt drept i Ukraina ifølge russiske forsvarsdepartementet. At det også er antallet at når de sier de har skutt ned 650 droner, så kan det liksom være at de gjerne skulle ha skutt ned 650 droner.

cirka så mange de har oppdaget. Men det er også interessant at det antallet der kan være overrapportert. Og etterkant har det en sammenheng med at krigen kjennes litt bedre for russene nå. Vi ser jo bensinmangel i store deler av Russland. En riseksplosjon på bensin og diesel. Jeg så at

i en bensinstasjon i Øresund i Irkutsk så kostet diesel 21,67 norske kroner per liter mens bensin kostet 17,73 ifølge Stanmyr Dobrev som er tilknyttet av analysyr.tortsne og det er jo

Vesentlig høyere enn Risa. Vestlig høyere enn det den har kostet i Norge de siste ukene. Også påfint over norske priser på bensin. Og dette må gjøre vondt for det russiske regimet, vil jeg tro.

Ja, det gjør i hvert fall vondt for russere flest, og det ser jo ut som det er i spresjeg, og en sånn krise er jo også til det som selvforsterkende, for det er folk som hamstrer og stikker unna bensin, og det påvirker jo også varetransport og alt sånt, sånn at du får sånne holdefeil og selvforsterkende effekter når det er mangel på det.

på drivstoff, så jeg tror man har lykkes med å strupe tilgangen på raffinerte oljeprodukter, pensil og diesel.

Er det riktig å si at den dronekampanjen vi ser fra Ukraina nå startet på sensommeren i fjor, at vi fikk en slags ny vår på sensommeren i fjor, har eskalert siden? Ja, det eskalerte jo opp da. I mars begynte Ukraina å treffe paritet med Russland i andre handelsangrepskroner.

Mens den russiske dronekampanjen, den hadde først en peak i juli i fjor, og så har den livet på et ganske gjernt nivå. Så var vel april og mai, da var det nye toppmåneder med kanskje noe over 8000. Det er jo fortsatt en veldig massiv kampanje. Men nå ser det ut som at juni så vil det tallet gå litt ned igjen. Og det er jo en ganske interessant utvikling for avventelig tallet å se, men...

Det kan jo tyde på at også russerne begynner å treffe når flaskehalset er over tak på produksjonen.

Ja, og vi ser også at Ukraina, det som kanskje har fått mest oppmerksomhet, er jo de ukrainske treffene på russisk oljeinfrastruktur, men de har også angrepet en hel del industri, blant annet natt til i dag i Tula-regionen, så er det stiger svarte del opp fra en asotsjabrikk i Tula rett sør for Moskva, og det er vel en av fabrikkene i Russland som er

de aller største produsentene av azotisert skjønnt elektriske stoff, men det temiske stoffet brukes blant annet til å utvikle sprengstoff og til artilleri-granater og sikkert droner. De har også angrepet flere elektronikkfabrikker som lager styringsjemneter til både angrepsmissiler og luftvernsmissiler. Det må også begynne å

Er det ikke sett til verdt, eller? Ja, jeg vil tro det. Altså at det er nitrogen, så det er en innsatsfaktor i sprengstoff. Det ser jo ut som mye av denne kampanjen her er ganske smart, for det går ikke direkte på fabrikkerne som ferdigstiller våpen. De har det veldig godt beskyttet. Men på de som leverer innsatsfaktorer. Så de har jo angrepet, og det kan vi også si at det var en høy prioritet i Varoners, så angrep det jo en produsent av

integrerte kretser og der brukte de krysset missiler for å få til godreff og for å gjøre skade. Og det her ser jo ut som det skaper effekter, ja.

Hva tenker du om de russiske luftvernene? For det er på en måte jeg som jeg skjønte, i hvert fall spesielt i starten av fullskolenasjonen og fram til og med en gang over vinteren, så har vi fått høre at de russiske luftvernene er en helt egen klasse. Det er lagdelt. De har veldig mye luft der. Også veldig bra luft der. Ikke like bra som Patriot, det beste Vesten har lagd, men store mengder og veldig bra luft.

Men nå ser vi jo regelmessig de ukrainske dronene som flyr relativt sakte. Treffe mål også i Moskva sentrum. Her er det famøse bildet av den oljetanken som eksploderer i Moskva forrige torsdag. Det var ikke noen pansermissil som utløste akkurat den eksplosjonen, men den ukrainske dronen som det pansermissilet prøvde å skyte med, det fikk jo fly uforstyrret helt inn i Moskva før det ble skutt etter da.

Og det angrepet på de kapotene, raffineriet var ganske imponerende, og mye de fikk igjennom. For Moskva er jo prioritert, der er det jo enormt med luftvern i rutt. Og sånn sier russisk luftvern, det er ikke noe å tulle med, de vet hvordan de lager det. Akkurat pansersystemet har jeg vært litt missnøyet med, og utfordringen for en del av disse systemene er jo at de egentlig er designet for...

trusler som beveger seg raskere mot kampfly og helikopter og kryssmissiler, og så slider de faktisk med droner som flyr såpass sakte. Men det skal altså gjøres å justere om, og så skauter de nok ned veldig mange av de dronene som kom inn, og der kan vi jo også se på de sånne oppgavene, at de faktisk treffer dronene som dette ned, men

stridsvodet blir ikke ødelegt, så den treffer en sånn innendørsmarked og har en eksplosjon. Så var det selvfølgelig ikke det okrainerne hadde lyst til å ødelegge, men de får gjennom noe. Men jeg tror vi må regne med at det er ganske mange av disse grøpsbronene og det som skaper det.

gjennombruddet, det er den oppenbarelse av å mette de her systemene, for det kommer for mange droner, de kommer fra forskjellige retninger, og så er de litt teknisk problematiske for noen av systemene å skyte ned, fordi at de flyr rett og slett litt for sak. Ja, og en annen kampanje i Ukraina er også angrepp på russiske luftvernsystemer, altså alt fra radarer til faktisk utskytningsramper og sikkert andre deler.

Tror vi vi ser noen luftvernmangel hos russene nå som vi ikke hadde for et år siden? Eller er det stort sett en økt mengde med ukrainske droner? Eller hva er det som klarer å finne brytningspunkter? Hva er det som gjør at det er en god kombinasjon? Det er nok en kombinasjon. Hvis du ser på den kampanjen som ukrainerne har kjørt bort luftvernsystemer, så har det ikke vært så mye rundt Moskva for eksempel. Men

Gjerne på Krimhåla har de jo systematisk jakt opp luftvernsystemer, ser det ut som, og også i frontnære områder. Så det handler kanskje mer om å legge til rette for denne mellomdistansekampanjen, som vi også har sett at ukrainerne har skalert opp og greid å lage ganske store problemer for USA-menn, og det er egentlig første og siste måten, eller sånn.

Ja, og det er jo da det mest kjempedrone du bruker, det er den hornete dronen, den som har fått mest oppmerksomhet. Det finnes jo også andre typer droner som du bruker til samme form vår. Og de når ikke kjempelangt, de når ikke helt frem til Moskva, men de har klart å stanse, men de har klart å true all trafikken som går gjennom Moskva.

kuperte deler av det sørlige Ukraina over den såkalt Novorossia-veien. Jeg tror den heter R-200 og det. Og der har vi også sett mange treff på spesielt russiske tankbiler og andre militærlastbiler. Ja, og der er det som at de har greid å utvide hvilken avstand de kan bruke. Operatør, styrte, first person view, broner, og som er større enn de er som brukes langs frontlinjene.

Og de lykkes med å treffe beveger i mål, de angriper lastbiler og tog, og sånn at de får til veldig høy presisjon og treffer broer og brospenn. Her har de nok også brukt missiler og kanskje flybomber på noen av de broene. Skadene har sett seg stemme ikke med en viss angrepsstrån, her er det mer i sprengstakken.

inn i bildet, men veldig systematisk kampanje for å isolere Krimhalløya logistisk, og det ser det jo som vi får til, og der er det virkelig bensinkrise.

Jeg vil snakke om at det var dyr bensin og spesielt dyr diesel i Kutsk, men på Krim er det vel ikke noe i det hele tatt. Siden 21. juni er det kun nødetatene, eller de kritiske offentlige myndighetene, som får drivstoff utlært.

Og det viser jo hvor sårbar krym er nå, etter at klokken er inne og har tatt ut alle jernbanefergene. Det beste der røyk i mars. Og hvitt jeg vet, så har ikke de satt inn i trådkian. Jeg vet ikke om de lar seg reparere. De har sprua, så de kjører ikke tog over med drivstoff, så vidt jeg vet. De har ikke lov til å kjøre noe tyngre. Sprua har bare lov til å kjøre biler og busser over.

Og landveien vi har okkupert i Krim, den er jo under angrep fra disse Hornet-dronene og andre typer droner. Og så har du de brune som forbinder Krim med fastlands-Ukraine, har jo også vært under angrep. Så det er virkelig klart å isolere Krim på en strategisk imponerende måte i hvert fall, da.

Ja, og det viser jo den utfordringen det er med å holde på ei øy. Klimøy er jo ei halvøy, men logistisk er det på mange måter ei øy. Hvis du har en måske som greier å kutte deg av, så kan ei øy fort gå til å være en strategisk fordel, eller til å være en strategisk risiko. Og det kan jo se ut som det som er ferdig med å skje nå.

Jeg har trykket en telegramkanal som gir deg et trafikkbilde over Kertsbrua i går kveld, og det er bare et øyeblikksbilde, men da stod det tusen biler i kø for å forlate Krym og Løya. Så det virker som det er en del som flykter derfra. Nå snakker jeg i analysertall med dypere, så jeg vet ikke helt om det er et historiebilde, men det er et øyeblikksbilde som er beskrivende, vil jeg tro. Ja, og som annerledes, det kommer jo masse meldinger med folk

avbestille ferie og sånn. Det er jo nesten litt mystisk at man har tenkt at man kunne dra på ferie til Krim de siste årene, men nå blir det så nært og direkte, altså du kommer deg hverken fra eller til, så det betyr jo at antagelig nok noen av de som dessverre står i kø, det er for som jeg hadde tenkt de skulle ha ferien sin på Krim, og så drar de hjem, fordi der er det ikke noe blivene sted.

Og et av de bildene som har festet seg godt hos meg når det gjelder Krim de siste årene, er jeg tror det er fra 2022, hvor det er en russisk badeturist, en ganske røslig kar, som står i en liten badeturise, og poserer med sin strutende kroppsteller, og så ser du et stort og fint S-400-system 200 meter bak ham, som det fikk veldig mye merke til at det var

i sin tid da, for at det avslørte russiske luftstjerne-posisjonen. Ja, og det er jo noen bilder fra det samme sommer når Ukrainerne angrep en sak i flybasen, og det står folk på strandene i vannbokser og kikker på svartøyken som står opp. Så det er merkelige greier.

Hvis vi går tilbake til de hornet droner, akkurat hvordan de fungerer, jeg tror i april-mars, nå snakket litt du, Karina, om at vi hadde lest Murskriksbløveren Romanov.

Det viderebrakte vi med en solid klippesalt, og det var litt tydelig på at de trodde ikke dette var helt sånn vær. Men Romanov mente at dette var teknologi fra NASA, samme som de bruker for å kjøre Mars-roverne sin. De måtte komme veldig sterke og kompliserte signaler, men det de ser ut som er vel at ...

Vi sa ikke at det var sånn det var, men vi sa at det var det romene hadde fast opp. Det var en interessant forklaring. Men det som jeg skjønte nå, er jo de hornete romene blant annet styrt med Starlink, som gjør at det er det som gjør det vanskelig å gjemme det. Starlink, ser du som er det styresystemet bruker, da har du jo fordelen både med at du blir ikke begrenset av horisonten og terrenget. Det er jo stått litt på svert.

Og så er det vanskelig å jamme det ut, fordi at Starlink-satellitene sender på en sånn smal bølge ned på en ganske liten antenne. Så du må forstyrre veldig nært der for å få det til, ellers må du begynne å jamme selv satellittsignalet. Så de sier at russerne har jo laget et system for å jamme Starlink-satellitene, men det er ganske stort og klumpete og tungt rettsakkeriet du må ha.

mye energi og antallet flere styrt antenner for å jamme flere radiostråler samtidig. Det er vanskelig å jamme. Det er høy

som er en ukrainsk droneutvikler, også rådgiver for ukrainsk startminister, han kommer til å bruke av droner. Han skrev på Telegram for kanskje en ukes tid siden at Ukraina hadde angrepet en av disse jammingstasjonene som Russland hadde utviklet. Han sa at det finnes ikke så mange av dem, men de funker. Men en av problemene er at de jammer veldig

lite område av gangen som de er inne på. De har muligheten til å jamme det, men det er veldig lokal jamming som gjør at det er helt umulig for dem å beskytte hele denne R280-veien. Ja, det er kledende. Vi ser jo at det er sånn at de begynte å treffe mot tiltakene med å eskortere klonder med sånn kortholdsluftvern som

nok funker til en viss grad. De har begynt å bygge broende nett rundt veiene. Så de gjør jo mye ting som Ukraina egentlig har gjort ganske lenge, som de ikke har behøvd å gjøre, fordi at trusselen har ikke vært den samme. Men de bruker ressurser på det som de også kunne ha brukt andre steder.

Det gjør det, og mye av det her handler om at Russland blir tvunget til å omplutere ressursene sine. Altså folk de kunne brukt langgripe må brukes til å forsvare i utleven. Jeg fant innlegg fra Særhøy Flash her nå, og han skriver at første gang de så russiske signalvokeringer av Staling var i 2023 allerede i arkiv, ifølge Flash.

Og at et sånt system klarer å blokere ca. 20 kvadratkilometer av gangen. 20 kvadratkilometer høres jo relativt mye ut som hvis du eier 20 kvadratkilometer med skog, så er det ganske mye. Det er ikke et stort bruk, vel? Men du klarer jo ikke å rulle de kvadratkilometrene ut langs en vei, så da dekker du kanskje 4 kilometer veistrekning. Riktig.

Så det viser hvor sårbart det er, og det er også fryktelig dyre. I følge Flash har Ryssland kjøpt inn for 1,5 millioner dollar per stykke.

Da kan du begynne å regne ut 15 millioner kroner for fire kilometer vei, og jeg vet ikke hvor mange mil vei du må blokere for å ta hele veien fra Nordsjøske Statskommissariet til Krum. Ja, det er noen hundre mye penger. Du skal også ha folk til å bemanne dette her, og så vidt jeg har forstått så er det heller ikke særlig mobiler som antagelig har en stående for en fjerde-femte kilometer hvis du skal beslutte hele veien, og det er nok ikke realistisk for folk.

Det tror ikke jeg heller. Vi kan også ta en tur til Ukrainsk luftvei. Ukrainas store problem er at de klarer å styrke med et stort sett det meste som kommer å skjedde under den nedskyttningsprosenten som ligger offisielt, rundt 95 prosent. Ja, 80-90 prosent. Det har de egentlig livet på hele tiden. De har greid å skalere opp, selv om de russiske konkurrentene har blitt større.

Ja, men det store problemet er de ballistiske missilene. Der har det stort sett mest sluppet gjennom de siste månedene på grunn av mangel på FAK-3-missiler, som er det mest avanserte Paitrit-missilet. Ja, det har vært ganske stor problem

andel som har kommet igjennom. Så da må du huske på at Ukraina har ikke bare et problem med Patriot når det gjelder antall missiler, men de har jo heller ikke så veldig mange systemer. Så som en tommerfingeregel når du ser rapporteringen på at de fleste ballistiske missilene har kommet igjennom, så har de antagelig handlet det om at

missilangrepp har vært utenfor kyr. Ukrainerne har systemer som kan beskytte kyr, og de kan kanskje beskytte en eller to plasser til. Men hvis det kommer ballistiske missilangrepp andre steder enn det, så har de ingenting å skyte ned. Da kommer de igjen. Da er det det eneste man har igjen. Det er å grave seg ned og beskytte seg. Pluss at ukrainerne sier at de har en viss suksess med å bruke

elektronisk krigføring for å få de missilene ut av kursen og at de bommer på målet sitt. Da får ikke den der russerne den effekten ganske sikkert, men det er jo fortsatt missilene som gjør store skader og er veldig farlige der de tetter ned det.

Det er ikke sikkert de treffer den forsvarsfabrikken de var stilt inn på, men en bordblokk eller et sykehus, eller noe helt annet. Men det var et ballistisk angrep mot Kyiv i går, og der er det videoer av at kvinneskjøtene i hvert fall... Jeg tror kvinna påstod at de skjøt med alle, varfor påstanden. Og det er videoer som viser at...

ballistiske missiler blir skutt ned, men vi har også videoer som viser enorm svart røyk stygått fra Kiev etterpå, så det er uklart for meg om det var et missil som slapp hjemme og traff et mål som var fylt med noe som brant godt, eller om det her var, skal vi kalle det bare nedfall, som tilfeldigvis traff noe som brant godt da. Ja, det er jo ikke mulig å si. Jeg har sett i videoene dessuten, det er fem veldig kål avskjæringer

Men hvis du heller stridså det helt og det depper ned, så kan det fortsette fyr på noe. Det er dessverre sånn at det som går opp, det må komme ned. Det så vi i Moskva, og det kan vi jo vite også har vært en utfordring for Ukraina. Luftvernmissiler som feil fungerer eller bommer, de treffer ting og legger de også ut.

Eneste dødsspallene til nå på NATO-territorium, det var jo i Polen med ukrainsk luftvernemissil som var på avveie, og noen hadde utrolig uflaks og greide å bli treffet av det.

Det var i høsten november 2022, hvor det var et ukrainsk S-300-missil som gikk ut av kurs over grensa og flå ned i en landsby i Polen og drepte to bønder, hvis jeg ikke husker helt hvert. De to landene arbeidet på et jord, ja. Da har du virkelig uflaks.

Det er sprengstoff som fyrker rundt i lufta, så dette nedgjør skadet. Så får man si det at hvis de ikke treffer de tiltenkte målene, så skaper akkurat den effekten, så hvis man ønsker seg. Men de er fortsatt farlige å gjøre skadet.

Det skal jo ikke det feile sitte i Russlands forsvar, men mange av de sivile målene som har betroffet Ukraina de siste 4,5 årene, en viss andel av det skyldes nok ukrainsk jamming av de russiske missilene og dronene, eller andre motlagt fra Ukraina som setter de angrepsdronene og missilene ut av kurs.

Så det viser jo at det er jo at i forrige torsdag så traf Russland, eller fikk Russland ødelagt den markensittige Moskva, mens det skjer også ofte i Ukraina. Sånn er det vel med luftveien, det er jo ikke noen vei rundt på en måte. Begynner du å klare å lage den perfekte luftveien som skyter ned alt og ødelegger luftet?

Da må du avskjære det i god tid, så det er jo kanskje den store fordelen med å kunne møte ennå en samkroppstrån eller kryssmissiler langt ut med kampfly, med helikopter, og jeg kan si at hvis du ser de her videoene hvor klønerne skyter ned dråner fra helikopter, så er de ofte ganske påpasselige med å skyte dem ned når de er over skog eller jordir, eller noe, unngår at det faller på byggelser.

Men luftvernet, det må jo stå nært som en hovedregel der du beskytter. Fordi luftvernet bygger du som bobler inn og fra og ut. Du må ikke tenke på luftvernet som et gjære. Det er en boble rundt det du vil beskytte, og da er dette tingene nært. Og så skal du da beskytte en by, så dette er tingene ned i byen. Ukraina driver og skal utvikle sitt eget ballistiske luftvern-

nå? Har du troen på det? Ja, jeg tror ikke det. Det er jo faktisk rakettvitenskap, men det er tross alt rakettvitenskap som er kjent. Nå får du uttrykke sånne systemer

forstår fysikken i det her, så det er jo et konstruksjons- og ingeniørproblem på å ha den her teknologien etter å spille sammen for å få det til å virke. Og det tror jeg nok å prøve å ha folk som er i stand til å få til det. Ja, så får vi se om de får...

Ja, treff når det eventuelt kommer i drift, for de vil jo klare det til slutt, så vi ser om det er snakk om ett år, eller mindre, eller mer. Vi kan også ta en tur til Belarus, for der forrige uke så advarte selenske, belarusiske diktatoren Alexander Lukashenka om at de relestasjonene som står på grenser mellom Belarus og Ukraina,

De bruker Russland til å styre dronene sine som angriper Ukraina, og hvis ikke de ble skrudd av i løpet av en uke, så ville Ukraina gjøre det selv. Og denne uka sa Selenski at de nå ble skrudd av på mamma. Men hva betyr dette for oss som ikke har en doktorgrad i livsmakt?

Nei, det betyr jo at den russiske dronekampanjen nord i Ukraina vil miste, kan man si, presisjon. Fordi det de bruker de rullerestasjonene i Belarus til, det er jo å sende og motta signal fra en vei som grep stroner som flyr i de områdene der. Og det betyr at da har de en evne til å...

treffe for eksempel bevegelige mål. Russland har jo en stund angrepet busser og tog og sånt inne i Ukraina, men bare ut til et bestemt dyp, for de har ikke fungerende satt litt kommunikasjon til dette her, så de er avhengig av å ha relestasjoner på bakkene, så bruker de droner også med relestasjoner i lufta for å få det her til å funke.

Og de stasjonene som har stått i Belarus har nok vært viktig for noen områder. Så det betyr at den russiske dronekampanjen i noen deler av Ukraina, sør for grenser til Belarus, vil miste presisjonen, vil miste evnen til å treffe bevegelige mål og til å få de effektene man vil. Så det her er veldig gode enigheter, egentlig.

Det er gode nyheter for mine kontakter i Tjernahiv. Jeg var der i fjor høst og var med på en ukrainsk mobil-ilgruppe som skyter ned flere droner med maskingevær montert på en pick-up. De er jo på grenser til Belarus. Jeg var faktisk på grensestasjonen mellom Belarus og Ukraina. Så nærme du kommer til var det seks kilometer fra den belarusiske

grensen inne i skogen, og dekket da av fiskenett. Så det var liksom det siste nærmere, men det kommer ikke Belarus i dag, hvertfall fra ukrainsk side. Så for de som jeg traff der, er nok det her gode nyheter, får vi tro.

Jeg lurer på om vi skal ta en tur innom fronten oss da. Hvis jeg tar en oppsummering av hva som har skjedd siden vi ga lytterne vår siste oppdatering, og så må du bare skryte inn underveis hvis du har noe, så kan vi snakke litt om fronten i stor bilde etter hvert. Men det som har sted, ifølge Deep State, så har Russland rykket litt frem i Sumi, rett øst for Krasnobila.

Og det var en lomme som Russland lagde i løpet av de siste halve årene, som går sørøst for Sumerby, som går nesten rett nordsør, langs grensa mellom de to landene. Og der har det vært litt russisk framgang, ikke mye. Og sånn er det, hver eneste gang vi snakker om fronten i Ukraina, at noen har bøyget seg, så er det snakk om marginale forskjeller. Vi går ikke noen kilometer, det må nesten være forstørrelseskloss på kartet for å se endringer.

Jeg er knappt under åldershodet på PC-skjermen min når jeg ser på endringene på kartet. Men noe som er litt mer bekymringsfullt er sørøst for Kupiansk by. Der har Ukraina en slags lomme på østsiden av Osgil-elva, som vi vet har vært vanskelig å forsvare lenge. Det var en skandale der tidligere i år, hvor det viste seg at ukrainske infanterister som hadde holdt på sørøst,

hårdt posisjonen sin der, ikke hadde fått hverken mat, vann eller andre kroner, de var jo radmagre, så det var like tyndende som ukrainske soldater som kom hjem fra russiske krigsfangenskap, bare skinn og bein, og der har det nå vært en infiltrasjon fra russiske tider, det viser at de nærmer seg Osgildalva, og ser ut til å kunne kutte den nummeren i to på sikt, hvis de klarer å forsterke denne infiltrasjonen, og Ukraina ikke klarer å slå den tilbake, så ser det dårlig ut, det vil jo øke pressen

presse mot Københavns by på sikt hvis vi klarer å få et solidt fortsett til der. Det er jo alltid et dilemma for en forsvarer når det er rett til tidspunktet å gi opp og trekke seg tilbake når det ikke er lenger holdbart å holde det, og hvor viktig det er å holde det området for å unngå fress videre.

Det er jo som sier alt et dilemma, og også noe den ukrainske herledelsen har fått en del kritikk for. Sursker som var forsvarssjef nå, han var jo han som hadde ansvaret for, før han ble forsvarssjef så hadde han blant annet ansvaret for bakmott. Og det er jo mange både ukrainske soldater og tenketanker som mener at man holdt på bakmott alt for lenge, og det kostet alt for mange mennesker.

ukrainske liv, og at man nekter å trekke seg tilbake i en by som er ledd å være tatt. Så man har også fått samme kritikken i Avtivka, og også i Myrna Rad, stående på Krovsk. Og så er det vel også et spørsmål om det er det samme som skjer i Kostelta-Nivka nå, hvor den russiske fremgangen har fortsatt. Igjen, det er snakk om bittesmå bevegelser, men

Jeg ser ingen muligheter for at Ukraina skal klare å beholde den byen, altså skal få kontroll over den byen igjen. Og det er spørsmålet om når Russland måtte kan heise flagget for alvor. Selv om det sikkert har heist flagget mange ganger allerede. Det er sikkert mye flagget i Helsingør. Kassianti Nirska er jo viktig fordi det er den sørligste byen i det her såkalt testningsbelte opp igjennom Krematorsk og Slaviansk.

som ukrainerne har forsvart i mange år, og som det er helt klart at det er Russlands vinnpris igjen, det å greie å ta det her festningspeltet, både fordi at det er det som gjenstår å ta av danetsk fylke, som er symbolsk veldig viktig for det, og når de har kommet forbi der, så har de mye enklere terreng videre vest og vidt frem mot Ypres. Så jeg tror nok at

Russland har nok ikke noe vanvittig mye ressursskil på å ta Kostjan Ternivka, og det er klart at her ser ukrainerne at det skjer, så de har nok en plan med en forsvarslinje bak det igjen.

Det er jo det jeg tror, og det er faktisk noe Ukraina har blitt bedre på, disse forsvarslinjene. Det tok ganske mange år før de begynte med det for alvor, men nå ser vi at noen skal veldig tykke av både utegravesnettverk og andre rekker av fortifikasjoner bak frontlinjen, både i første, andre og tredje linje gjerne, som gjør at for eksempel den stormingen fra Divka, da gikk det jo relativt kjapt etter at Divka falt, fordi Ukraina ikke hadde god

god og nok stillinger. I bakkant enda det var noe helt tydelig for alle at de ikke ville falle. Det ble verdt. Det stemmer, så jeg tror nok at resten av festingsbeltet det faller nok ikke i år heller.

Det tror ikke jeg heller, og vi kan faktisk hoppe litt nord for Kostentotifika. Vi prøver å gå og følge klokka langs fronten, men det har vært også en litt russisk fremgang vestover mot ut fra Siversk, som ligger noen mil nord for Kostentotifika. Men der snakker vi igjen. Et knappenårsodefremgang, men det er jo en av de stedene langs fronten. Norskland har hatt mest suksess siden i fjor høst, da.

Rett før jul, det var jo i november en gang, så falt Siresk, og der har det gått relativt kjøtt for Russland. Jeg husker ikke hvor mange kilometer det rikket frem, men bortsett fra Viljepole, så tror jeg det er det stedet Russland har rikket lengst frem i løpet av det siste året. Det er ikke snakk om mange mil, det er det ikke. Nå snakker jeg om noen kilometer, det tror jeg det kan jeg jo, hvor det er mørkt opp.

Og så har det også vært litt russiske fremrykking nordøst for Pokrovsk, og den fremrykkingen har vært nordøst for Myrna Raddien, som ligger nordøst for Pokrovsk. Så i det området er det kanskje midt mellom Dobro og Pille og Pokrovsk, som var der Russland hadde den slags gjennombrudde i august i fjor som Ukraina klarte å slå tilbake, så

i det området der så har det vært litt russisk fremrykking, og der har det også gått ganske jevnt og trutt de siste, ja, drøye månedene kanskje. Ikke gått fort, så det har ikke gått langt, men det har vært utbevegelse hele tiden. Det er jo det som har vært bildet nå i flere år, at russerne greier å klare seg fremover egentlig hele tiden. Så har det jo vært mer stillestand i vår og mindre terreng, men det

Samtidig er det ikke sånn at man skal henge seg alt for mye opp i kvadratkilometer. Det handler jo også litt om hvilke punkter man har, og om man kan greie å true i neste omgang. Det kan jo ofte være grunnen til at man etter et gjennombrud kommer ganske mange kilometer, fordi da er jo okrennerne nødt til å falle tilbake til et sted hvor det er terrengemessig gunstig å forsvare seg. Det kan være at hvor langt det ligger fra stedet som er tapt, det kommer an på.

Jeg føler det er et veldig godt bein, og jeg vil ikke glemme det, at selv om det ikke går så veldig fort fremover på kartet for noen av partene, så er det fortsatt harde kamper, mange som drepes, og også veldig mange spesielt luftbomber fra russisk tide som slippes. Kosnetterfuka er jo bare en hel med gammel betong nå, på en måte.

Alle de her byene som har vært benært, er jo bare i ruinen her ulike. Det er ganske belærdelig å se på, egentlig. Det er det. Apropos luftbomber, så er jo kvinner utviklet av sin egen, som vi akkurat nyheter for i mannets tidssiden. Har du altså...

De har vel hatt noe lignende fra Frankrike, har de ikke? Ja, det franske og amerikanske vingebombekitt i fransk er de veldig glad i, for de har en rakett i rumpa, så de kan kastes fra relativt lav høyde, hvor du er tryggere imot luftfærne, og likevel på god rekkevidde. Og det ser ut som de har ganske god presisjon, men de har klart få av dem, og

at okrennerne bygger de selv og får det til å virke, det er jo sikkert en bra tilførsel for okrenske flyvål.

Og så går det ryktes om at Trump skal være mer venvillig mot Ukraina nå enn før. Jeg tror ikke vi skal forestille oss at Trump har byttet side, men det var et pressemøte i Hvitehus her om dagen, hvor han skrøt av Ukraina's både vilje og evne til å føre krig.

og Q Independent skriver at Trump skal oppfordre grina til å hamre løs mot rusene. Men jeg er litt vanskelig for å se om det har fått USA tilbake på vår bane. Hva tror du? Trump skifter jo litt noen mening, andre skifter skjorte og sier mye rart, mens

Men den lange trenden er jo dessverre at han har lagt press på opererende av oss for å gå med på en dårligere løsning, har kuttet ned på en del hjelp, begynt å ta betalt for det, og i det har laget veldig mye vanskeligheter. Så jeg tror vi skal puste litt med nesa og se hva som faktisk er, og ikke bare forlate seg på hva Trump sier, at i dag kan vi si noe annet enn noe annet.

Og det tror jeg er det viktigste når det kommer til Trump. Aldri høre på hva han sier i dag. Se på hva som faktisk blir gjort. Og det er et problem til oss journalister også når vi dekker amerikansk politikk. Fordi vi kan ikke direkte rapportere alt Trump sier. Fordi han sier en ting før lunsj og en ting etterpå. Det er helt motsatt ting etterpå. Så det gjør det vanskelig å rapportere om, men i hvert fall registrere det på et vis. Og så har jeg en ting å slutte med. Vi har

Det handler om forholdet mellom Polen og Ukraina, som vi bare må dra kjøpt gjennom. Så hun vil gjerne kommentere hvis du har noe på det også, men der har det låst seg helt mellom Zelenski og Polens president. Polens president er jo fra det lovberettferdighetspartiet PiS, som er en slags polsk mellomvalist. Ja, han er det, ja.

Ja, og det er ikke noe sjelstor for han det. Det er noe han bakhåndsgjør jo.

Og sånn som jeg har forstått det her, så er navnet på de ukrainske militære enheterne, det bestemmes av enheterne selv, men det må ha en underskrift fra presidenten om hvordan man måtte godstømme det. Og en av disse enheterne har kalt seg selv for den ukrainske opprørsherren, som er en nationalister som kjempet for å rense den ukrainske staten under 2. verdenskrig.

Og det gjorde blant annet å alliere seg med masse ryskland, spesielt mot slutten av 2. verdenskrig. Og over flere år så drepte de flere tiotusenvis av polske sivilister og andre polaker. Jeg har sett et tall så høyt som hundre tusen som ble rett og slett massakrert.

i kampen for et selvstendig Ukraina. Og den ukrainske opprørsjæren er vel de som også har det svarte og røde flagget, som har blitt veldig kjent. Noen kaller det Bandera-flagget, etter Stepan Bandera.

For mange ukrainere er det bare for dem som betyr det ukrainsk nasjonalisme. Jeg er stolt av Ukraina og litt som de ser på gutta i skjermen her i Norge. Mens for veldig mange polakker er det her et nasjonalt trevne og veldig vondt for dem å se at de som utførte denne brutale massakren

nå blir hylla, og også får et slags presidentekrene på at de kan gjennombrettes. Og det har ført til en hullklinsj mellom Ukraina og Polen, hvor polske konsulenten tilbakekalte det med hvite ørn, som var Polens høyeste statlig bekommettelse.

Ja, Zelensky sendte den tilbake i posten, og det gjorde også alle andre tidligere ukrainske presidenter som har fått samme utmerkelse i protesten mot det her. Og Zelensky lod være å dra til en konferanse i Polen denne uka, som en gjennombyggingskonferanse han sendte statsministeren sin i stedet for. Og det er en ganske alvorlig knyte på dråm der.

Ja, det er ganske trist. Polen og Ukraina har jo mildt sagt komplisert for historie med hverandre. Og de her ukrainske nasjonalistene som

driver denne opp, ja, de er jo også i Polske, og jeg skulle si en massiv etnisk rensingskampanje i kaos i krigen, så kom det polske svar på det også. Og selv om det ikke er sammenhengbart, altså de områdene i det vestlige Ukraina som lå jo i Polen i mellomkrigstiden, hvor Polen ble gjenopprettet,

Og der var nok Ukraina rett og slett en andreklass statsborger i denne polske mellomkrigsrepublikken. Så det er komplisert, og så er det noe man burde ta og gjøre litt mer alvorlig. Det har jo vært sånne forsoningssamtaler, hendelser mellom Polen og Ukraina.

på 90- og 2000-tallet. For dette er jo noe man må snakke om og rydde opp i. Men jeg tror det er ganske vanskelig å ta et oppgjør med mørke sider av sin egne nærhistorie når man er midt i en shooting war. Og jeg synes det er litt vanskelig å bruke pekringer på ukrainerne og si at akkurat nå må man faktisk...

ta det her på alvor og finne ut av hvordan man skal forholde seg til en sånn forhistorie.

Så det er vondt å se på, og ikke bra, fordi Polen er jo veldig viktig for Ukraina som støttespiller, i hvert fall til motflyktninger, det er de som har logistikkleddene for å få transportert våpen og munisjon inn i Ukraina. Vi driver jo opprettet en stor treningsleir i Polen, så Polen er en kjempeviktig part her på Ukraina, og i bunn og grunn så har de jo en felles interesse av å...

forsvaret sier det stort av fred og frihet imot Russland, så at man har kommet inn i en krangel om ting som selvfølgelig er veldig alvorlige og fortsatt har helge med allikevel det er 80 år siden at man burde finne bedre måter å løse det her på takk.

Det er vel Donald Tusk som er Polens statsminister, og det er jo faen med at presidenten i Polen er i opposisjon til Tusk som er statsminister og regjeringen. Det er på en måte et todelt system der da. Og Tusk har vel sagt det, også en eller annen...

EU-politiker, ikke hva jeg kaller, men det var en land kanskje i toppen av EU som sa at det eneste tjenet på denne konflikten er Moskva og Putin. Og så har jo ikke ukrainerne gjort veldig mye for å dempe det. Begge to, jeg tror både den ukrainske presidenten og den polske presidenten bruker det her for innrikspolitiske poeng. Selenske er jo en vittig type som er god til å finne poenger, og

skrev blant annet da han leverte tilbake fra seg denne medaljen at blant annet Mussolini fortsatt har denne medaljen, men han noterer seg at silentes at Ukrainas president ikke er verdig til å ha den, og da hvis Mussolini, han vil ikke dele medaljen med Mussolini som er da et

Det er et retorisk grep, men jeg tror begge parter, spesielt Ukraina, tar mye på der. Vi hadde en episode med Jørn Holm Hansen i 2024 en gang, hvor vi snakket en del om den minnepolitikken som er i både Ukraina og Ol, hvor begge de to landene har blitt veldig...

Kanskje det har ikke skjedd, men de har kjempet veldig hardt for å få den friheten de har i dag. Ukraina har vi god kontroll på nå etter fullskalig nasjon hvor hardt de har kjempet, men også Polen har kjempet knallhardt for å få sin selvstendighet og gått på mange store medlag som har gjort at den minnepolitikken over deres forfredres hroeskekamp for å redde fedlene har blitt veldig viktig, og man er ikke klar til å se de negative

siden av sin egen historie, fordi man har slått dette av å hylle helt med. Jeg vil si at det er veldig vanskelig for oss mennesker å innrømme at vi har tatt feil noen ganger, og det aller vanskeligste er vel kanskje å innrømme at vi har vært «the bad guys».

Ja, det tror jeg du har rett i. Nå, jeg begynner å nærme meg ganske slutt på det jeg vil ta opp med deg. Jeg vet ikke om du har noe du brenner inni meg, om det er noe som tilhører luft, bakke eller sjø, eller noe helt annet. Nei, jeg kan ikke komme på noe nå. Men da tror jeg vi runder av. Tusen takk for at du tok deg tid til å gjeste Ukraina-podden noen gang, Lars Klederhaga. Og så ses vi plutselig. Det gjør vi. Ha det godt.

Mentioned in the episode

Russiske forsvarsdepartementet

Kilde for offisielle, men ofte overdrevne, rapporter om nedskutte droner og militære tap.

Ukraina

Landet som forsvarer seg mot Russland, utfører droneangrep og utvikler egen militærteknologi.

Russland

Landet som fører fullskala invasjonskrig mot Ukraina, opplever interne utfordringer som drivstoffmangel.

Krim

Annektert halvøy som logistisk isoleres av ukrainske angrep, opplever alvorlig drivstoffkrise.

Moskva

Russisk hovedstad, hyppig mål for ukrainske droneangrep mot infrastruktur og oljetanker.

Belgorod

Russisk oblast, nevnt som ett av flere områder der ukrainske droner skytes ned.

Tula-regionen

Russisk område der en viktig azotfabrikk ble angrepet av ukrainske droner som produserer sprengstoffingredienser.

Voronezh

Russisk by der en produsent av integrerte kretser ble angrepet av Ukraina med kryssmissiler.

Starlink

Satellittkommunikasjonssystem som brukes av ukrainske droner, vanskelig å jamme ut.

Lars Peder Haga

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og gjest i podkasten, tilbyr militæranalyse.

Zelensky

Ukrainas president, kommenterer droneangrep, presser Belarus og er involvert i konflikt med Polen.

Alexander Lukashenka

Belarusisk diktator, presset av Ukraina til å stenge russiske reléstasjoner på belarusisk jord.

Polen

Viktig støttespiller for Ukraina, men har en anspent relasjon grunnet minnepolitikk og historiske hendelser.

Ukrainske opprørshæren (UPA)

Historisk nasjonalistisk gruppe som kjempet for et selvstendig Ukraina, assosiert med massakrer på polakker.

Kertschbrua

Broen som forbinder Krim med Russland, logistisk sårbar og mål for systematiske angrep.

Ukrainske dronekampanjer

Ukrainas taktikk for å angripe russisk infrastruktur og militære mål dypt inne i Russland.

Russisk luftvern

Russlands forsvarssystem mot luftangrep, sliter med å håndtere store mengder ukrainske droner, spesielt de langsomme.

Ballistiske missiler

En type missiler Russland bruker, vanskelig for Ukraina å skyte ned uten tilstrekkelig Patriot-forsvar.

Kyiv

Ukrainas hovedstad, mål for russiske ballistiske missilangrep, men godt beskyttet av luftvern.

Patriot-missiler

Avanserte luftvernmissiler fra Vesten, kritisk for Ukrainas forsvar mot ballistiske missiler, men mangel er et problem.

Kupiansk

Ukrainsk by der russiske styrker rykker frem og truer forsvarslinjene.

Kostiantynivka

Ukrainsk by i Donbas, forventes å falle til russiske styrker.

Siversk

Ukrainsk by der Russland har hatt betydelig fremgang det siste året.

Novorossia-veien (R-280)

Viktig russisk forsyningsrute i det okkuperte sørlige Ukraina, angripes av droner og missiler.

Donald Trump

Amerikansk politiker hvis uttalelser om Ukraina er inkonsekvente og ofte vanskelige å tolke.

Donald Tusk

Polsk statsminister, står i motsetning til presidenten i den polsk-ukrainske konflikten.

PiS (Lov og Rettferdighet)

Polsk politisk parti, presidenten tilhører dette partiet, bidrar til spenninger med Ukraina.

Belarus

Naboland som tillater Russland å bruke sitt territorium for militære operasjoner mot Ukraina.

Ukrainske vingebomber

Ukrainskutviklede presisjonsbomber som forbedrer flyvåpenets rekkevidde og sikkerhet.

Participants

Vert

unknown

Gjest

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen

Points

Russisk rapportering er aldri pålitelig.

En generell observasjon om russisk informasjonsformidling i krigstid.

Hvis du ser på hvor mange stridsvogner og fly og sånt som de hevdet å ødelagt, så skulle det jo aldri eksistert så mange fly i Ukraina som det russerne sier de har skutt ned.

Illustrerer overdrivelsen i russiske rapporter, spesifikt om ødelagt militært utstyr.

Det som går opp, det må komme ned.

Refererer til faren ved nedfall fra avskårede missiler og droner, både i Moskva og Ukraina.

Luftvernet bygger du som bobler inn og fra og ut. Du må ikke tenke på luftvernet som et gjerde. Det er en boble rundt det du vil beskytte.

Forklarer prinsippet bak luftvern og hvorfor nedfall ofte skjer nær beskyttede områder.

Det aller vanskeligste er vel kanskje å innrømme at vi har vært «the bad guys».

Reflekterer over vanskeligheten med å ta et oppgjør med mørke sider av egen historie, spesielt i en krigssituasjon.

Claims

Russlands forsvarsdepartement hevder å ha skutt ned 660 ukrainske droner over store deler av landet i 08:00-tiden i dag tidlig.

En offisiell russisk melding som kan være en overrapportering, men indikerer en massiv ukrainsk dronekampanje.

Mars var kanskje den første måneden hvor Ukraina skjøt like mange eller litt flere droner inn i Russland enn Russland skjøt tilbake.

Indikerer en signifikant eskalering i Ukrainas dronekapasitet og offensiv, og oppnådd paritet med Russland.

Vi ser bensinmangel i store deler av Russland, med en priseksplosjon på bensin og diesel, vesentlig høyere enn i Norge de siste ukene.

En observerbar konsekvens av angrep på russisk oljeinfrastruktur og sanksjoner, som rammer russere flest.

Russiske Pansir-luftvernsystemer, designet for raskere trusler som kampfly og kryssermissiler, sliter med sakteflygende droner.

En teknisk vurdering av russisk luftverns svakheter mot visse typer droner, til tross for at Moskva er høyt prioritert for luftvern.

Ukrainske 'Hornet'-droner (FPV-droner) styres blant annet med Starlink, noe som gjør dem vanskelige å jamme.

Forklarer en nøkkelfaktor bak effektiviteten til Ukrainas langtrekkende FPV-droner ved å utnytte Starlinks smale bølger.

Russland har utviklet et system for å jamme Starlink-satellittene, men det er stort, klumpete, energikrevende og dekker kun ca. 20 kvadratkilometer av gangen, til en pris av 1,5 millioner dollar per stykke.

Gir konkrete tall på kapasitet og kostnad for russiske Starlink-jammere, og understreker hvor vanskelig det er å dekke store områder som R-280-veien.

Ukrainas store problem er de ballistiske missilene, der de fleste har sluppet gjennom de siste månedene på grunn av mangel på PAC-3-missiler til Patriot-systemene.

Fremhever en kritisk sårbarhet i Ukrainas luftvern, der kun Kyiv og et par andre steder er godt beskyttet.

Zelensky hevder at russiske reléstasjoner i Belarus, brukt til å styre droner som angriper Ukraina, nå er skrudd av, noe som vil redusere presisjonen i russiske dronekampanjer i Nord-Ukraina.

Beskriver den strategiske betydningen av at Belarus stenger russiske reléstasjoner, spesielt for å treffe bevegelige mål.

Ukrainske infanterister sørøst for Kupiansk har holdt posisjoner uten tilstrekkelig forsyninger (mat, vann, droner), og var radmagre, sammenlignbare med soldater som kom hjem fra russisk krigsfangenskap.

En sterk og bekymringsfull observasjon om tilstanden til ukrainske soldater i en vanskelig posisjon, som indikerer svikt i forsyningslinjene.

Mange ukrainske soldater og tenketanker mener at man holdt på Bakhmut og Avdiivka altfor lenge, noe som kostet altfor mange ukrainske liv.

Kritikk mot ukrainsk militærledelse, spesielt forsvarssjef Syrsky, angående strategiske valg og tap av liv i forsvaret av disse byene.

Den Ukrainske Opprørshæren (UPA), som en ukrainsk militærenhet har kalt seg etter, massakrerte titusenvis (muligens opp mot hundre tusen) polske sivile under 2. verdenskrig i kampen for et selvstendig Ukraina.

En historisk påstand som er sentral i den diplomatiske konflikten mellom Polen og Ukraina, og som har ført til alvorlige spenninger.

Similar

4/30/2026

Ukrainapodden

Russiske krigsbloggere i harnisk: Helikoptre sprengt 150 km bak fronten. Gjest: Lars Peder Haga

I denne episoden av Ukrainapodden ser vi nærmere på et oppsiktsvekkende angrep som nylig fant sted i Voronesj-regionen, hele 150 kilometer bak frontlinjen. To russiske helikoptre, et MI17 transporthelikopter og et MI28 kamphelikopter, ble truffet av ukrainske droner mens de utførte vedlikehold og drivstoffpåfylling. Programleder Tormod Malvin Sæther har med seg Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, for å analysere hva dette angrepet forteller oss om den teknologiske utviklingen i krigen. Angrepet har vakt sterke reaksjoner, spesielt blant russiske krigsbloggere som kritiserer mangelen på elektronisk krigføring og luftvern ved russiske baser. Haga forklarer hvordan Ukraina har klart å etablere et sofistikert system som kombinerer overvåkningsdroner og angrepsdroner for å operere på dypet. Vi diskuterer om dette er et resultat av Ukrainas systematiske kampanje mot russisk luftvern, og hvorfor russerne tilsynelatende «ikke har fulgt med i timen» når det gjelder å beskytte sine framskutte baser. Videre ser vi på betydningen av den såkalte mellomdistansen i krigføringen. Ukraina har lenge hatt et gap mellom frontlinjen og de helt langtrekkende strategiske målene, men med nye dronesystemer er dette i ferd med å endre seg. Vi ser også fremover mot leveransen av de nye norske dronene med en rekkevidde på opptil 200 km. Vil vi snart se norsk teknologi spille en nøkkelrolle i angrep langt bak de russiske linjene? Dette er en episode for deg som er interessert i militær strategi, geopolitikk og hvordan moderne droneteknologi endrer maktbalansen på slagmarken i Ukraina.See omnystudio.com/listener for privacy information.

3/27/2024

Ukrainapodden

Ukrainapodden direkte: Ukraina dominerer i dronekrigen, men Russland rykker fram

Dagens episode ble tatt opp via Twitter/X Spaces. Vi tar for oss status langs frontlinjen, Russlands nye missil, ukrainske angrep på Krym, og mye mer. Tusen takk til alle dere som lyttet direkte og ble med på samtalen, dette var gøy! I episoden nevnes en twitterpost, den finner du her.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

10/5/2025

Ukrainapodden

Marerittuke for det russiske flyvåpenet, massivt angrep på Lviv og russisk stagnasjon

Denne episoden av Ukrainapodden gir en omfattende oppdatering fra frontlinjen, der den russiske offensiven i Sumy har kulminert, mens Kupjansk står overfor en kritisk situasjon med harde gatekamper og fare for fall. Det meldes om begrenset russisk fremgang i Lyman-Siversk, men en generell nedgang i russisk okkupasjonstakt i september. Episoden belyser den eskalerende dronekrigføringen, med bekymringer rundt russiske Shahed-droner som nå kan treffe tog i bevegelse, muligens ved hjelp av AI. Samtidig feirer Ukraina en historisk seier da Magyar-styrker dokumenterte verdens første nedskyting av et Mi-8 helikopter med en drone. I Europa diskuteres det nylige valget i Tsjekkia, hvor prorussiske og antiliberale partier har fått flertall. Dette ses som et urovekkende tegn på demokratisk tilbakegang, og programlederne reflekterer over informasjonskrigføringens innvirkning og dilemmaet med å forsvare liberale demokratier mot illiberale krefter. Lenke til bokbad av John Færseth: https://www.facebook.com/events/1754032395217509See omnystudio.com/listener for privacy information.

5/9/2024

Ukrainapodden

Maktkamp rundt Putin, oppdatering av fronten og ny ukrainsk droneteknologi

I dagens episode får du siste nytt fra fronten, en oppsummering av Putins presidentsermoni, ryktene om en mulig ny russisk forsvarsminister og ferske nyheter om helt ny ukrainsk droneteknologi.See omnystudio.com/listener for privacy information.

6/10/2025

Ukrainapodden

Marerittuke for Putins luftmakt, ukrainske styrker på retrett og intense droneangrep mot ukrainske byer

I denne episoden av Ukrainapodden gir Tormod og Jørn en detaljert oppdatering fra frontlinjene, hvor Russland gjør jevn fremgang, spesielt i Sumy og ved Pokrovsk. De diskuterer også de intense russiske droneangrepene mot ukrainske byer som Kharkiv, Odesa, Sumy og Kyiv. Episoden tar for seg bruken av det som muligens er en helt ny kombinasjon hvor F-16 fly og svensk-donerte overvåkningsfly samarbeider, samt angrepet på Kertsj-broen. Jørn trekker paralleller mellom Norges kapitulasjon under andre verdenskrig og dagens situasjon i Ukraina, og understreker viktigheten av å slåss for friheten. See omnystudio.com/listener for privacy information.

6/5/2026

Ukrainapodden

Russisk bensinkrise sprer seg, Ukraina angriper og Norge kan få ukrainsk luftvern. Gjest: Peter Frølich

I denne episoden av Ukrainapodden dykker vi dypt ned i de dramatiske omveltningene på slagmarken og de langtrekkende konsekvensene for norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk. Leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Peter Frølich, og spaltist Jørn Sund-Henriksen gir en knallskarp analyse av situasjonen. Mens frontlinjene i Donbas preges av et intenst og personellkrevende russisk press mot Kostantynivka, har ukrainske styrker klart å snu trenden og overta det taktiske initiativet gjennom vellykkede lokale motangrep i Lyman og på Zaporizjzja-fronten. Den virkelige krisen for Kreml utspiller seg imidlertid bak de synlige linjene. Russland opplever en lammende drivstoffkollaps og akutt logistikk-mareritt på Krym, der det rapporteres om 0 % bensin til frisalg på bensinstasjonene. Årsaken er de ujammebare, Starlink-styrte «Hornet»-dronene som opererer i et overveldende volum og massakrerer hundrevis av russiske tankbiler i døgnet. Ydmykelsen stopper ikke der; på selve åpningsdagen for Putins prestisjetunge internasjonale økonomiske forum i St. Petersburg, lyktes ukrainske droner i å totalvrake en russisk korvett i tørrdokk. For å underbygge den militære systemsvikten, publiserte president Volodymyr Zelenskyj et dristig åpent brev som avslører at hele 63 % av russiske slagmarkstap ender med døden på grunn av elendig sanitet. Avslutningsvis rettes søkelyset mot Norge. Gjennom et historisk enstemmig forlik på Stortinget tilføres Forsvaret 120 milliarder kroner ekstra. Det mest banebrytende grepet er fremskyndingen av antibalistisk luftvern gjennom et direkte industrisamarbeid med ukrainske aktører, som har utviklet unike «Franken-SAM»-løsninger og Prosjekt Freya. Dette haster ekstremt, ettersom store norske sykehus som Rikshospitalet og Ullevål er forhåndsdefinerte, garanterte russiske bombemål i en eventuell konflikt. Vi ser også nærmere på Putins skumle signaler og økonomiske krigføring mot Armenia før helgens skjebnevalg. Du kan lese brevet fra Zelenskyj her: https://www.president.gov.ua/en/news/vidkritij-list-prezidentu-rosijskoyi-federaciyi-vid-preziden-104769 Francis Farerells video ser du her: https://youtube.com/shorts/xDlGZSTE_1E?si=NGHbqrV6jGifUQvR See omnystudio.com/listener for privacy information.

9/4/2023

Ukrainapodden

Zelenskyj bytter ut forsvarsministeren og russiske styrker går til motangrep

I mandagens episode får du siste nytt fra frontlinjen. Tormod og Jørn diskuterer Ukrainas nye forsvarsminister, og forsøker å forstå hvorfor Reznikov måtte gå. Et nytt satellittbilde viser en ny russisk taktikk for å beskytte fly mot droneangrep. Taktikken blir latterliggjort av enkelte, men Jørn mener det ikke er så dumt som enkelte skal ha det til.Vi svarer også på vårt første lytterspørsmål:: Hva skjer med Putins støttespillere her i vest når Putins nederlag er et faktum? Hvis du brenner inne med spørsmål, send en mail til ukrainapodden@nettavisen.no.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

5/5/2025

Ukrainapodden

Ukrainsk revolusjon i Svartehavet, rykter om nytt ukrainsk angrep og tre kritiske punkter langs fronten. Gjest: Peter Frølich

Peter Frølich er tilbake i studio for å gi oss en oppdatert analyse av krigen i Ukraina. Hvor står frontlinjene nå? Hvor har Russland hatt fremgang, og hvor holder Ukraina stand? Vi diskuterer den intense bombingen av Kharkiv, utviklingen i Donbas, og de strategisk viktige områdene rundt Pokrovsk. Episoden tar også for seg Ukrainas spektakulære bruk av sjødroner i Svartehavet, som nå kan fjernstyre missiler og skyte ned russiske jagerfly. Og hva betyr det at USA åpner for våpensalg til Ukraina, og at mineralavtalen mellom landene er signert? Tormod Malvin Sæther og Jørn Sund-Henriksen loser deg gjennom de siste utviklingene i krigen, sammen med Frølichs innsiktsfulle analyser.See omnystudio.com/listener for privacy information.