Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no
Velkommen til Ukraina-podden, en podcast fra Netavisen. Jeg heter Tormod Malenseter og er journalist og programleder. I dag er det 805 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalig angrep på Ukraina. Med meg i studiedag har jeg som vanlig min faste makker. Jørgen Henriksen, ukrainiansk baltist i Netavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening.
Velkommen tilbake både til Bjørn og dere som hører på. Nå er det cirka en ukes tid siden sist vi hadde en oppsummering av frontlinja. Har det skjedd noe stort siden sist, sånn type kartendringer? Har det vært noen store fremrykninger for den ene eller andre siden, Bjørn? Nei.
Russland har litt fremgang noen steder, men det er ikke noe stort. Det er ikke sånn at dette har strategisk påvirkning på krigen. Det er bare det samme som vi har sagt tidligere, at trenden er at russland har fremgang.
Den tarmen som vi har snakket om ved Avdivka, der de hadde et litt plutselig gjennombrudd, der er det stabilisert. Det er jo det som heter ortskjeretyne, hvis jeg har uttalt det riktig. Og der er det fortsatt russerant presset på, men det er stabilisert. Det er ingenting ukontrollert over fremrykningen deres lenger. Nei, og jeg kikket litt på kartet før vi gikk i studio, og
Det har rykket frem kanskje 100-200 meter de siste uka rundt Chassiviar og ved Ortseretyna, som er denne tarmen vi snakket om i forrige frontlinjeoppdatering. Det er harde kamper der. Mange som dør, veldig mange på begge sider.
men flest russere heter fortsatt. Vi har vel sett at Russland fortsetter i enorme tapstallene sine med underkant av tusen soldater hver dag ifølge ukrainske tall, og så vet vi selvfølgelig at vi må ta de med en med visse forboll og en god klippesalt, men det sier noe om at kampene er harde, og det koster mange liv.
Ja, og det blir jo litt sånn repetitiv følgetong med at røsterne har marginalfremgang før store tap. Men det er det som er situasjonen også nå.
Så samme historie som forrige gang, dessverre holder det på å si, men heldigvis ingen store russiske gjennombrudd per nå. Men det som er interessant med russiske tap er jo at brittiske etterretninger har kommet med en beregning som sier at de mener at Russland har hatt over 450 000 drepte og skadde.
Det er det som er samlebetegnelsen casualties. Det er veldig, veldig interessant, fordi de ukrainske tappetallene, de er vel på 480 000 snart, mellom 475-480. Veldig interessant at britene legger seg så tett opp til de ukrainske tallene. Ikke sant.
Og nok en indikasjon på at vi kanskje skal se de ukrainske tallene som drepte og skadde. Ja, for jeg husker om det var i hele starten av mars eller slutten av februar 2022, så var jeg på en pressekonferanse ved den ukrainske ambassaden her i Oslo. Og da var den ukrainske ambassadør, var veldig klar på at disse tallene var kun drepte russiske soldater. Men da tror jeg ting var litt...
uavklart på mange punkter. Det har også vært litt usikker etterpå om disse 475 eller 480 000 er drepte og skadde, men det gir veldig mye mening at det er drepte og hardt skadde. Ja, og så vet vi jo ikke hva som skjer med mange av de skadde etter at de blir tatt fra frontlinja. Vi har hørt skrek-historier fra russisk side om at de har ikke noe godt system for håndtering av skadde, og at veldig mange
som kunne ha overlevd dør på grunn av at de får manglende behandling bak de russiske frontlinjene. Også uavhengig av om de blir drept eller hardt skadd, så er jo begge deler en kategori som berør russiske familier. Så når du nærmer deg en halv million mennesker som enten er drept eller hardt skadd,
så kan du tenke deg at det begynner å påvirke veldig mange familier i Russland. - Og selv i et land med 140 millioner innbyggere pluss minus, så merkes det. Da kan du snart ikke være ... De fleste på landsbygget i Russland må nå kjenne noen som har mistet livet eller blitt hardt skadde i Ukraina, vil jeg tro, uten at jeg har forsket på hvor stor detaljen må bli før vi kommer dit.
Og i og med at Russland nærmer seg i stadig større grad å være en totalitær stat, så er det jo sånn at det ikke nødvendigvis påvirker maktsituasjonen i landet. Men det påvirker i hvert fall den underliggende populariteten eller upopulariteten til regimen.
Så selv om vi ikke ser endringer på toppen, eller noen endringer, det skal vi komme tilbake til, og selv om ikke Putin fremstår som trua nå,
så må jo dette bidra til en underskog av misnøye som bobler under overflaten. I de fleste normale land så vil det jo det. Så får vi se hva situasjonen er i Russland etter hvert. Det andre er interessant, nå har ikke jeg geolokalisert det, men jeg har sett på kartene at det er en interessant fremrykning som Russland har vestover, det er ikke langt fra Avdivka.
der det er to elve som nærmer seg Kvandre som er i trakt mens de går vestover. Så russerne har en fremrykning vestover, men de blir presset mer og mer sammen, og russerne er veldig dårlige på å krysse elve. Så
Det blir litt som Mahmoud snakket om i denne episoden, da han var gjest hos oss, at ukrainerne bruker terrenget, altså de her to elvene, skyld til å presse russene sammen på et smalt punkt og skape en slags killbox. Så det er tydelig at ukrainerne selv om de
tap nok av terreng, har forberedte stillinger og er smart i hvordan retning de leder Russland og tvinger på de store tap. Og så er det også fortsatt et usikkerhetsmoment hvor mye ammunition Ukraina har. Nå begynner det å bli ganske lenge siden, snart tre uker siden den amerikanske hjelpepakken ble vedtatt om det var to og en halv siden den siste pennesrøk fra Biden ble lagt på.
Jeg har ikke sett noen rapporter om at nå har ammunisjonssituasjonen snudd, og at de har mer enn nok å skyte med, men det må jo komme frem til slutt, så vi ser hvor lang tid det tar. Det er særlig artilleri og bombekaster og ammunisjon som vi håper skal komme raskt. Det kan jo være at det har skjedd noe, bare at vi ikke har fanget det opp enda, men der er det absolutt behov.
Det er det uten tvil. Også spesielt, du nevnte hvert, ly- og bombekasseramunisjon, men også luftvernsamunisjon. Og Russland fortsetter jo denne enorme terrorbombinga av ukrainsk infrastruktur. Det fortsetter med daglig angrep. Jeg skrev det opp her. I natt til i dag var det et dronangrep mot Odessa. Da ble 17 av 21 droner skutt ned.
noe som er bra de klarte å skytte ned 17, og de siste fire, det er uklart for meg om de traff noen mål, eller om de ramla ned i skogen etter seg, det vet jeg ikke. Men da at fire droner slipper gjennom, de gjør stor nok skade, du trenger bare en drone for å
en boligblokk eller gjør store skader på et kraftverk, og så videre og så videre. Det hjelper mye å skyte ned 17 av 21, men det hjelper, det er fortsatt enorme skader hvis de får som klipp igjennom. Ja, og de har luftvernmissil, vet vi at Ukraina har mangel på, vi får håpe at produksjonen av særlig Amram-missiler er kommet opp, og at de får nok Patriot-missiler også. Og så er det jo diskusjoner fortsatt om
Flere steder land skal donere Patriots batterier eller systemer til kreina, så vi får se hvordan det går. Hellas er vel et av de landene som har, men som ikke vil gi, og så er det snakk om at Spanien kanskje skal gi, men de vil beholde det selv, så det er noen forandringer i det, jeg holder på å si bak lukt og dører, så får vi se, men det hjelper jo ikke at hvis de får
Det hjelper ikke å få flere systemer hvis de ikke har raketter til å skyte med. Nei, og så har vi jo at de forskjellige landene er i ulike situasjoner. Spania har ikke noen åpenbare lufttrussel mot seg, og kanskje lettere å gi fra seg en hellas, som jo er i en permanent anspent situasjon med Tyrkia, som gjør at ingen av de to landene vil donere noe med mindre det enn
omtrent like lydende svekkelse av beredskapen på andre siden. Og vi vet jo at Sverige har ikke lyst til å gjøre mer. Patriot-systemet de har stående på, Gotland, av åpenbare årsaker, det er jo en av de her områdene som vi vet kan være interessant for Russland å teste NATO på, som for eksempel Svalbard, som Gram heldigvis var ekstremt tydelig på, er Norge like mye som Vinstra. Steinkjær også. Ja.
Han var veldig tydelig der. Natt til onsdag var det et massivt russisk angrep mot ukrainsk infrastruktur. Ifølge ukrainske myndigheter ble 39 av 55 raketter og 20 av 21 droner skutt ned.
Som følge av dette angrepet natt til onsdag, så er det to store vannkraftverk satt ut av spill. De er usikre om de lar seg reparere. Når jeg sier usikre, så er det fordi jeg aner ikke. Jeg vet ikke om de kan fikse det i løpet av neste uke, eller om de her er satt ut av spill i mange år. Ja, et tidligere vannkraftverk som ble angrepet, han slo de vel at det vil ta to år å reparere, for at det ...
Det er så mye trykk og sånn i demningen og såpass avansert å reparere at det lar seg ikke gjøre fort. Og et godt eksempel på det her er jo hvordan Norge var med å bygge opp et kraftverk utenfor Kyiv, et gass- eller kullkraftverk, som ble ødelagt rett før Aspen barteide besøkte Kyiv for noen uker siden. Ja.
Og det er det som Vesten bruker masse penger på å bygge opp infrastrukturen, og så bruker vi ikke nok penger på å gi det i luftvern. Så da blir det ødelagt på nytt, og så må vi bruke masse penger på å bygge det opp en gang til. Det er litt som at vi bruker masse penger på ukrainske flyktninger, men så bruker vi ikke nok penger på at Ukraina kan vinne krigen, sånn at de hadde slept å være flyktninger. Så det bringer meg til en...
til en veldig god kronikk skrevet i vi får jo på en måte henvist den selv om den er skrevet i feil publikasjon men begge to forfatterne er venner av podcasten så vi kan de er podcastalumni så Tom og Tobias fra Forsvarets Høyskole som begge har bidratt til veldig gode episoder her i Ukraina podden har skrevet en veldig god kronikk i Aftenposten som
forklarer vektigheten av å finansiere ukrainsk seier. Og at de syv ekstra milliardene og de tilsammen 22 milliardene som vi gir i år, er jo i og for seg et betydelig tall. Det kan man aldri si om milliardsumma at det ikke er. Men det er ikke nok til at det gir særlig innvirkning, som de skriver. Og de har også et veldig godt poeng i den kronikken, at...
Vi kan ikke blande inn kostnadene som Norge bruker på ukrainske flyktninger som statsministeren gjorde, fordi det bidrar ikke til stridsevne i Ukraina, og det bidrar heller ikke til vår sikkerhet. Det er noe som vi er forpliktet til både lovmessig og moralsk å gjøre, og det er helt rett å gjøre det. Men
Innsatsen vår til å finansiere ukrainsk seier handler om det som statsministeren og utenriksministeren sier i sin rektorikk, at demmesikkerhet er vår sikkerhet, og det er viktig for oss at de vinner.
Så det betyr at den retorikken følges opp med reell vilje til å finansiere ukrainsk seier. Ja, og de kommer da også med tall på hvor stort en annen program bør være for å gjøre en forskjell. I dag er det 75 milliarder over fem år. Dette tar jeg på husken, så hvis du har lest det tidligere med meg, så burde du korrigere meg. Jeg lurer på noe 150 milliarder.
Ekstra, ja. Det er tilsammen 250 milliarder. Tilsammen 250 milliarder, mener de at det bør være. Ja. Og det er jo et bra tall å ta utgangspunkt i det. Men debatten burde jo være...
Ja, det burde være 200, 300 eller 500 eller enda flere milliarder. Den der debatten burde være ikke om vi skal flytte 7 milliarder fra fremtidige år til i år. For at behovet er stort. Et veldig interessant tall som vår Ukraina-podden-alumni Alexander Kamyyshin kom med, som ble nevnt i Ukraine the latest, er at...
Forsvarsindustrien i Ukraina manglet 10 milliarder dollar for å kunne produsere på full kapasitet. Det vil si 110 milliarder kroner. Så det der Ukraina manglet for at forsvarsindustrien i Ukraina skulle kunne...
på maktskapasitet, og så antar jeg jo også at forsvarsindustrien i Ukraina stadig utvides, så det tallet vil jo vokse også. Så jeg ser ingen mer effektiv måte å bidra til det ukrainske seieren enn at de i hvert fall kan kjøre sin egen forsvarsindustri på 100%.
Ja, det var jo kommisjonen veldig tydelig på om for oss at det var viktig. Og det har han også vært tydelig på om for alle andre han har pratet med. Og når vi først snakker om kommisjonen, som da er minister for forsvarsindustrien i Ukraina, så er det jo han som har ansvaret for å både bygge opp
tradisjonell rustningsindustri som artilleriproduksjon, men også nyutviklinger som for eksempel disse sjødronene som brukes for å angripe krymmerløya og senke den russiske flotten i Svarte havet og i Azov havet.
Der har det vært en utvikling den siste uka. Det var et angrep mot, jeg lurer på om det var Sevastopol, det var på Krimalaya et sted, hvor det var en ukrainsk sjødrone som hadde fått montert på seg antiluftskyttskjøp.
Det skal være den første gangen man har sett det, fordi det som har vært den mest effektive måten å ta disse dronene på, skal være å fly helikopter over dem og skyte med et maskingevær.
og nå ser det ut som Ukraina prøver å kontre ved å installere ganske gamle antiluftskyts på dronen, som antar det er ganske kort rekkevidde, men hvis du har et helikopter flyvende over deg, så trenger du ikke så veldig mange hundre meter i rekkevidde for at det skal være effektivt. Ja, det er... Nå vet ikke jeg hvor dypt osynt folk har gått i analysen av de missilene, men det har...
lest at de har brukt kort rekkevidde luft-til-luft, sovjetiske luft-til-luft-missiler som de har satt på det. Og det vil jo si, og det gir mening for at
Det er sånn typisk varmesøkende missiler som du kan skyte, og hvis det er et varmt mål der fremme, så vil missilen gå etter det og potensielt treffe. Mer avanserte missiltyper med lengre rekkevidde og aktiv radar vil nok være
mye mer krevende som opererer via datalink på en drone. Sånn at det er nok snakk om veldig kort rekkevidde på det her. Så det er ikke noen typisk, det er ikke et luftvernmissil som kan true en A-50 som flyr over Asov havet, for eksempel. Så nå spekulerer jeg, men jeg vil anta at en
en av motivasjonene for å gjøre det her er jo at helikopter, russiske helikopter er en av de mest effektive måtene å bekjempe de her dronen på. Så
Så det å sette et sånn luftvernmissil på det vil jo gi en trussel. Det er ikke sikkert at de klarer å skyte ned så veldig mange russiske helikopter, men det er ikke det som er poenget. Hvis det er en trussel mot de helikopterne, så er det noe de må ta hensyn til. Kanskje de ikke kan flygge så nært som de har gjort tidligere, og da blir det veldig mye vanskeligere for de her russiske helikopterne å stoppe de her dronen.
Så når du har det som en tilleggstrussel når Ukraina gjennomfører et angrep mot et skip, så svekker det russerens evne til å stoppe det angrepet. Absolutt. Og så har du også sett en video av en
i lufta. En luftdrone som har påmontert et maskingevær av noe slag, men før vi går videre, nå hopper jeg litt fort frem, fordi vi må avslutte den sjødronepassasjen vår med å si at
ut fra videoene som ble publisert, så ser det ut som det var et russisk skip som ble senket. Å kalle et skip er kanskje en overgrivelse. Et båt er mer betegnende. Dette er ikke noen store krysser eller et hangarskip. Det var et ganske relativt lite...
Liten båt til å være et krigsskip da. Men vi har sett videoen om at denne dronen kjører inn i det. Jeg har ikke sett videoen om at skipet sank av naturlige årsaker, fordi den dronen som filmet den sluttet å fungere når den eksploderte. Men det er i hvert fall et rusisk skip mindre i Asavale. Og så skal vi videre til denne
luftdron med påmontert maskingevær. Jørn, hva har du da sett her? Jeg har sett et sånt oktokopter. Det er jo et av de større luftdronesystemene som Ukraina har, der de har påmontert et ganske tungt maskingevær som de skyter i russiske skyttegraver med. Og
De sliter med rekylen ifra det, så de har vanskelig stabiliseringsissues. Og det er jo ikke noe som... Nødvendigvis, altså, presisjon på en sånn type greie, det blir jo et slags områdevåpen, er nok...
Ikke veldig presist, men det har nok stor psykologisk effekt på de som sitter i skyttegraven når det begynner å komme flygende ting med maskingevær og streif av dem. Det kan jo være praktisk for eksempel når Ukraina prøver seg på en fremrykning for å få de til å holde hodene nede i skyttegraven og kunne forstyrre dem med et sånt våpensystem.
Men det er jo en innovasjon, og dette er første versjonen av det, så jeg er ganske sikker på med den hastigheten som ukrainerne har i utviklingen av sånne system at de ganske raskt vil finne løsning på det her med stabilisering og vil gjøre det systemet mer effektivt ganske raskt. Absolutt, og så har jo det vært...
Denne uka har skjedd ganske mye i Russland. Putin har tatt fatt på sin femte presidentperiode. Vi skal ikke bruke så veldig mye tid på det, for det er ikke nytt der. Han holdt en tale under innsettelsen, og der tenker jeg kunne oppsummere med at det ikke var noe nytt. Det er ikke noe vits i, og det er ingenting der som jeg bet meg merke og tenkte var interessant. Det er det samme at de er villige til å snakke med Vesten, sier de, men
så er jo de fleste eksperter enige om at det betyr at de er villige til å forhandle de på Russlands premisser. Det er ikke noen nye takter fra Putin på noen som helst måte. Og så er det jo sånn at hvis det ikke var noe spesielt nytt i den talen, så hadde vel kanskje ikke...
Norsk ambassaden trengte å stilte med noen folk for å høre på den hele. Nei, Norge stilte med sine ambassadør på denne innsettelsessermonien. Veldig mange i Vestland lot være. Norge valgte å sende. De har fått mye kritikk for det. Med rette.
Jørn er jo, som dere hører, heller ikke begeistret for det her, og de som er kritiske til det her, mener da at det er på en måte en måte å legitimere Putin som Russlands folkevalgte president og rettmessig leder. Og han er jo ikke folkevalgt, for det var jo ikke et fritt valg, for det var ikke frie medier, og
Uansett hva man mener om smoking gun bevis med stepping av valgsreddere i valguren, så kan vi jo si at det er valgsfusk allerede da han drepte sine motkandidater.
Absolutt. Det er vel kanskje noe av den mest oppbare valgfusken man kan finne. Det var også seiersparade over den røde plass i dag. Jeg kikket kjapt gjennom det andre medieret skrev om det. Heller ikke nytt å melde deg fra. Det var...
kjedelig greit. De marsjerte over plassen. De hadde en T-34 stridsvogn. Det var det eneste de hadde. Jeg lurer på om det var akkurat like mange som i fjor. Ja, det ble produsert i Harkiv.
Den ukrainske byen som ble sett på som Sovjetunions rustningskammer. Det var veldig mye rustningsindustri i Harkiv under Sovjetunionen. Ikke noe spesielt å melde derfra heller, bortsett fra at det vi kanskje kan ta med oss er at Sergei Shoigu, Russlands til tider utskilte forsvarsminister, han ble vist godt frem der hvor han da kjørte
over den røde plassen, mens han sto opp av takluka på en russisk produsert luksusbil.
Og grunnen til at jeg tar frem Shoigu er at det har begynt noen gang for, altså jeg har ikke talt på hvor mange ganger det har blitt spekulert om at han skal få sparken, men denne gangen, eller denne uka her, så har ryktene skutt fart igjen. Og det, liksom de mørkeste delene av russisk internett sier, er at det er Alexei Dyumin som i dag er guvernør i Tula, som da er en region i Russland.
som skal være favoritt til å ta over. Og om det er noe hold i rykten her, det er ikke godt å si. Jeg snakket litt med Jakob Godesmyske, som er en av Norges beste ruslandsforskere, jobber ved NUPI.
Han kjente godt til disse ryktene. Han sier at denne Dju Min er tidligere jobbet i livvakttjenestene til Putin, og blir også trukket frem som en av favorittene til å ta over Putin når han ikke kan regjere lenger. Det Godsmirsker sier er at hvis du skal bytte ut forsvarsministeren din midt i en krig, så er dette et godt tidspunkt å gjøre det på, for da kan man på en måte gjøre det
stille og rolig, som det bare er en del av naturlige utskiftninger når man da skal sette inn en ny regjering. Og så får vi se da. Jeg tror Godsevirske oppsummerer det hele godt når han sier at det å forstå seg på russisk politikk er like vanskelig som å forstå seg på kjærligheten. Jeg håper forverselig at kjærligheten er litt lettere å forstå. Men ja, det er interessant å...
Jeg er ikke noe Kreml kjenner, men har hørt på mange som er det. Det som er med Shoigu er at han er jo også fra Tuva, og etnisk sett er derfra. Så han har alltid vært sett på som en veldig good fit for Putin, fordi han er fra Tuva og har...
på en måte en sånn tydelig maktbase der. Så det at du har en fratuva i... Tuva er en lutfattig russisk region, ganske veldig, veldig langt øst. Mange fratuva som har dødd i... I Ukraina. Dødd i Ukraina. Men det som er med...
at de har en maktbase der, er jo at det bidrar til lojalitet når du har noen sånn høyt plassert oppe i den russiske regjeringen, som Sjøgur. Men samtidig så er det jo sånn at han Sjøgur vil aldri være en trussel mot Putin. Fordi at...
Det skal man ikke generalisere, men når man ser på russisk kultur og særlig russisk maktelite, så føler jeg ikke jeg er tråkket over noen åpenbare ting når jeg kan konkludere meg at det er relativt rasistisk. Og Russland er jo blitt mer og mer
har fått stadig mer fascistiske trekk om hva som er den riktige russeren og den type ting. Og det er helt klart at de virkelig øverste posisjonene i russisk maktelite, der er du utelukket hvis du har en annen etnisitet enn det man kan kalle en hvit russer som er fra den europeiske delen av Russland. Absolutt.
sånn sett så tenker jeg at det er en av de tingene til at Sjøygu stadig overløp, for at hvis du får en innlend person som omtales som en fremtidig erstatter for Putin, så
så kan han plutselig bli en erstatter mye nærmere fram i tid. Ja, litt tidligere enn det Putin kanskje hadde sett for seg å ønske. Ikke sant. Og så det som Godse Mishke også skal trekke frem, er at han vise forsvarsministeren Timur Ivanov ble arrestert og fengslet for korrupsjonsanklager for en måneds tid siden. Og det mener Godse Mishke og veldig mange andre Øresund-eksperter viser at det er en eller annen form for maktkamp i USA.
i den øverste kretsen rundt Putin. En viceforsvarsminister i Russland blir ikke pågrepet av hvilken som helst FSB-offiser for å ha vært korrupt. Dette har nok vært godkjent fra høyeste hold. Og sånn som jeg skjønner det, så er den tidligere viceforsvarsministeren Ivanov en nære alliert av Shoigu, og det at han blir pågrepet, vist frem i retten i full uniform inni et glassbur, er et tartslag for Shoigu.
Så det tyder på at det er noe som rører seg, og så spørs det om det vil resultere i at Shoigu må ta sin stor hatt og gå. Ja, og et veldig godt tegn på, eller en god forklaring på at dette er maktkamp, er jo at alle i russisk toppledelse er korrupt. Så når noen blir tatt for korrupsjon, så er det fordi at noen ønsker å fjerne dem.
Det er ikke noe problem å finne noen i toppledelsen som blir korrupt, for alle er det. Det er et kleptokrati. Det ligner på Kina på den måten. Så når noen faktisk blir arrestert for korrupsjon, så er det ikke fordi at noen har oppdaget korrupsjon, det er fordi noen har bestemt seg for å bruke det for å bli kvitt nå. Yes.
Med de ordene her så er jeg dessverre redd for at vi må avslutte i dag. Vi har mye på blokka vi gjerne skulle snakke om. Du har møtt Maja Sandu og Viktor Yushchenko, som vi får ta på neste episode. Er det noe annet du vil si?
før vi rundt rageren? Ja, jeg vil si at da vi hadde den demonstrasjonen som vi omtalte tidligere til støtte for Georgi og Ukraina, så snakket jeg med en veldig hyggelig fyr som jobbet i et firma som sa at de hørte to ganger i uka på Ukraina-podden på byggeplassen der han jobbet, og det synes jo jeg er helt strålende, så jeg tenker at
Det er et veldig bra kvalitetstegn, så hvis du skal hyre inn et sånt type firma til et eller annet oppdrag, så vil jeg si at det er to kvalitetstegn. Det ene er om det er en mesterbedrift, som jo er mesterbrevordningen som er vår sponsor, og det andre er jo å spørre de viktige kontrollspørsmålene om de hører på Ukraina på byggeplassen. Absolutt, jeg har hørt at det er da du får de beste håndverkstjenestene.
Tusen takk for at du lyttet. Ha en god himmelsprett videre, og god helg når den tid kommer. Så høres vi senere med en annen anledning.