11/30/2023

Wagner-gruppen var 150 meter unna: – Hvis de visste jeg var medic, ville de nok siktet bedre. Gjest: Kurt Eriksen

Kurt Eriksen, sykepleier på Hammerfest sykehus, deler sine opplevelser fra å være frivillig medic i Ukraina. Han forteller om å bli utsatt for russisk artilleriangrep i Dnipro og om å redde en kvinne med splintskader fra en kjellerleilighet i Bakhmut, bare 150 meter fra Wagner-gruppen. Eriksen beskriver den sterke motstandsevnen til ukrainerne og den vanskelige situasjonen de står i. Han reflekterer over den russiske invasjonen og Putins motiver, og understreker den økende trusselen fra Russland mot Ukraina, Europa og Norge. Eriksen oppfordrer til økt beredskap og støtte til Ukraina, både militært og sivilt. Han deler også sine egne erfaringer med å motta drapstrusler og sin frustrasjon over den norske statens manglende støtte til frivillige i Ukraina.

Transcript

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å levere skattemeldingen med fiken som vi gir oss her. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap.

Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lonefosse, jeg er journalist i Nettavisen. Jeg heter Jørgen Sjøen Henriksen, jeg er ukrainaspaltist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vennforening. Det er 644 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014.

I dag så har vi besøk av Kurt Eriksen. Velkommen til deg. Takk skal du ha. De fleste vi har her på podcasten er politikere, kjente personligheter, folk som mange har et forhold til.

Det, Kurt, er det ikke alle som vet om. Det er skrevet en artikkel om deg i NRK, den skal vi komme litt nærmere innom, men du jobber altså til daglig som sykepleier på Hammerfest sykehus, men de siste årene har du vært både i Bakmot og Denipro. Vi kommer straks tilbake til det, men hvis vi begynner med starten av alt dette her. 24. februar 2022 går Russland til fullskalig invasjon av Ukraina.

Hva husker du av den dagen da? Jeg bare husker også de dagene før, eller den dagen der og dagen før, så jeg hørte de Putin-taltes og tenkte «Det her er ikke bra». Og jeg bestemte meg ganske tidlig, det var ikke lang tid inn i krigen jeg bestemte meg for at «Dette kan jeg ikke sitte og se på, rett og slett».

Og siden jeg er sykepleier, så tenkte jeg jo at det er jo sikkert bruk for meg der nede. Så jeg begynte jo ganske tidlig det her med å skulle bestemme meg for å dra ned. Men klart det er jo som jeg sier, å dra i en krig, det er jo ikke akkurat, det krever jo litt av både mentalforberedelse, du skal forberede dem rundt deg,

Du skal finne noen å jobbe med. Jeg har vært i et sånt område for masse her i Sorsia, og der er mange eventyrer dessverre inne i sånne områder. Det tiltrekker seg gjerne eventyrer. Så det var det med å finne noen gode samarbeidspartner, også brukte jeg veldig lang tid på før jeg dro i desember i fjor. Hva legger du i eventyrer? Nei, altså, det er mange...

Det er jo mange som drar dit ned som synes det er jækla tøft og drar inn for å... Og sikkert noen profittører vil jeg tro at når dette skjer så er det jo klart at det er store omvendt over samfunnet, eller det er jo det. Og jeg tenker jo at det kan være for enkelte personer en mulighet å sko seg personlig på. Også som jeg sier at det er sikkert mange som utgir seg for det de er.

utse for noe som de ikke er, for eksempel. For eksempel helsepersonell og så videre. Så det her å finne noen og samarbeide brukte jeg lang, lang tid. Jeg var i kontakt med flere organisasjoner, og det var alltid fra å være med i skyttegraver til å være i et sykehus langt unna. Og til slutt så fant jeg den organisasjonen Frontline Medic som jeg dro ut med til slutt da.

Blant annet fordi det var norske helsepersonell også. Det har også noe med den måten å jobbe på. Det å samarbeide på. Sa du at du hadde noen erfaringer fra tidligere situasjoner? Ja, det er jo masse år siden. Jeg har jo utgangspunktet, for jeg sa litt om meg selv. Jeg er jo egentlig ingeniør, så har jeg mastergrad i strategi og ledelse. Og så har jeg jobbet mange år som leder i privatnæringsliv og også i offentlig. Men så bestemte meg voksen aldri, for jeg hadde lyst til å bli sykepleier. Jeg hadde lyst til å jobbe med mennesker.

Så jeg bare snudde 180 grader, la karrieren på hylla og valgte å bli sykepleier.

Blant annet for at jeg hadde veldig lyst til å dra ut og jobbe, men da så jeg for meg humanitære oppdrag da, ikke krig. Men det oppdraget jeg var på, det var i Kambodsja, det var i 98-ish, tror jeg, så cirka, og da var det jo enda veldig mye uroligheter der nede. Det var et NORAD-slash-FN-prosjekt der nede, som ingeniør. Og det var mitt første møte med på en måte den voldelige delen av menneskeheten, for å si det sånn.

Men det jeg møtte i Ukraina kan ikke sammenlignes med det jeg var borte før. 14. januar blir det en boligblokk i Dnipro angrepet av en russisk rakett. Dette tror jeg noen av de fleste av våre lytter husker. Det er den svære boligblokken hvor det bare er en V nede i midten av blokken. For der hadde rammet en russisk rakett.

Hvor lenge har du vært i Ukraina på dette tidspunktet når dette skjer? Jeg dro ned helt i begynnelsen av desember, så jeg husker ikke akkurat datoren da, men jeg hadde jo hatt flere oppdrag inn i Bakmutta allerede.

Så vi bodde liksom, vi hadde en base i Dinipro-området. Vi bodde aldri ved fronten, noen gang måtte vi jo overnatte selvsagt nærmere, for det var jo ganske langt, det var jo en femtimme kjør fra Dinipro til de områdene vi opererte i. Så da hadde jeg vært der i en og en halv måned i Ukraina, da den hendelsen skjedde.

Og dette er jo noe som folk flest har sett på videoer og bilder og sånt, men der var du. Der var jeg. Vi var to, vi opererte to ambulanser i Ukraina akkurat da. Så er jo en amerikansk kollega av meg, brandmann, veldig flink fyr. Vi hadde egentlig tømt ambulansen, vi var i DINIPRO for å hente ut noen aggregatnødutstyr og sånne ting som vi skulle ta med tilbake.

til fronten da. Og mens vi er der så hører vi et kjempestort smell og vi begynner å diskutere at dette er et ressurs som er artilleriangrep så sier bioeniet at fem timer fronten kan ikke være artilleriangrep men så hadde vi en lokal med oss en samarbeidspartner der nede som gikk inn på sosiale medier og så sier han at det er en rakett som har truffet en bygning i Dinipro.

Så vi startet ned mot byen, og vi måtte et tog av en masse enorm rekke med ambulanser, brandbiler, politi, forsvaret på tur mot hendelsesområdet. Så vi rett og slett satt ifra oss våre samarbeidspartner, og min kollega dro da bort til hendelsen og slapp inn sin uambulanse. Og det var jo et syn som, ja, hva man skal si, det var jo et syn som...

Ja, det var et vanvittig syn vi møtte når vi kom dit. Det var masse røyk, det lå utbrente bilvrak, det var en sammeras bygning, en seksjon i et bygning av fem etasjer som hadde ramlet ned. Og når vi kommer på tur dit så ringer vi noen andre ambulansnobiler for oss å bidra og ta med utstyret.

Så det er min amerikanske kollega, for han sier når vi kommer dit så ser vi opp igjen etasjen der, vi ser jo kjøkkenene, dere sikkert ser bilder derifra. Vi står der nå og veivifter med håndduke eller noe sånt for å få oppmerksomhet for Berga, og han amerikaner sier at han føler at dette er jo som 9-11 opplevelse. Siden vi ikke hadde utstyr så gikk vi ikke inn i området, så vi begynte rett og slett søk i nabo oppgangene etter folk.

Og det var jo veldig mye ramponerte leiligheter. Vi kom blant annet inn i en leilighet. Vi fant ingen der, men da var det masse barneleker, det var masse blod. Og i en av bygningene så ringer en telefon. Og han kollegaen min tar den, og det står mamma på telefonen. Han prate engelsk jo, og den kunne tydeligvis engelsk, og forklarte at det er ingen. Og da kjente jeg på den 28. juli følelsen, altså den fikk jeg da.

Så etter hvert så deltok vi jo i søket da og etter overlevende. Men vi fant ingen, vi fant kun døde personer. Det kom ut noen som jeg hjalp til til de ble evakuert ut.

Jeg må bare si en ting før jeg går videre. Først du kommer dit så er det fullt kaos. Det er sivilister, det er overalt folk som springer. Jeg fikk oversatt til folk. Folk gikk og ropte på unga sine. Folk forbant til Putin. Folk forbant til russere. Det var masse folk opp på ruinerne. Etter hvert så kom den organiserte arbeidet som kom i gang. Jeg var kjempeimponert over det ukrainene fikk til. Hva ressursene de puttet på.

Det kom etter hvert opp frivillige organisasjoner med dem hadde pizza, dem hadde kaffe til oss som var hjemme. Det var et veldig imponerende redningsarbeid. Veldig godt organisert arbeid de hadde. Hvordan, altså jeg spør deg fra uvitenhet men jeg ser for meg det blir, selv om alt dette foregår i Ukraina, så må det være en voldsom kontrast i forhold til å være ved fronten der krigen på en måte foregår, der det er militære styrker mot hverandre og så

Og så slår det her ned i en helt sivil sammenheng. Ja, det var langt ifra. Det var ikke noe militært eller infrastruktur i nærheten. Altså bakmutt er jo mange sivile enda. Men det er klart det var jo veldig spesielt. Det som, hvordan skal man forklare det, men det som var verste var jo å høre folk som ropte der innenfor ruinen da. Ja.

Vi delte oss i to team, vi var på hver side av bygningen. Vi stod i ruinen og prøvde å rødde. Vi og Brannvesen stod uten underrettsvern. Det er bygning av betong, asbest og så videre.

Men må man så må man. Det var ikke tanke på sånne ting. Det var ikke noe underrettsverd å oppdrive. Etter hvert blir vi sett i stand-by av brandvesenet. De tok over søkarbeidet opp i ruinen. Plutselig roper de at vi må komme. De hører at det er noen som roper inn i der. Vi kom opp, og vi hørte tydeligvis noen som ropte ned i ruinen der.

Og målet var jo da å få ut en person. Men så var det rett og slett, det var for varmt, altså det var jo brann i bygningen enda. Så de begynte å spyle med vann på for å slokke så vi skulle komme oss inn der. Og da mens de stod der så ble det stille der inne.

Og det var en stillhet som ikke lignet noe, for å si det helt ærlig. Det var komple... Altså, du står der, det er ambulanser, det er sirener, folk roper. Men akkurat da, det var som en bobla som bare la seg rundt, og så kom lyden tilbake. Det er kanskje det verste øyeblikket, for å si det sånn. Du vet at du er så nært, og så dør et menneske der inne. Det er en ganske heftig opplevelse. Så vi var jo der i fem-seks timer, jeg husker ikke helt. Vi var i dødssliten, vi var i våt, vi hadde blitt spilt videre,

Og så fikk vi hjem, og jeg har aldri vært så sliten i mitt liv, og så dro vi tilbake mot dagen etterpå. Det var bare å, vi måtte bare være i gang. I dagen etterpå da, så blir det funnet 45 døde personer i ruinen. Husker du hvor mange...

Du fant? Vi fant jo ingen levende. Vi var jo borte, vi fant jo flere døde. Eller vi var borte, jeg var jo selv og sjekket. Det er jo noen bilder på Facebook der jeg la ut. De er jo ganske sterke. Facebook har jo på en måte sensurert meg. Vi var jo blant annet og sjekket om de folkene var døde. Det var jo, vi så jo inn i ruinen folk som hadde helt i to. Hvis man så inn i ruinen og sånne ting.

Men det er klart, de fleste døde ble jo funnet etter hvert. For nå var det jo søk på overlevende som gjaldt. Det var det som var fokus hele tiden. Ja, de første timene. Ja, det er overlevende. Men en ting som jeg tenker litt på, når du står der, det er bare noen timer eller minutter siden den raketten har truffet. Tenker du at her kan det komme en rakett til?

altså vi tenker jo det men samtidig vi har jo myndighetene rundt oss det var jo soldater men jeg vet ikke, tenk å tenke på det altså der og da så er jeg fokusert på å gå inn og hjelpe

Rett og slett, det er det som er fokuset. Så det var det som hjalp. Det har jo vært flere sånne insidenser med russiske tar russ i bil, men jeg vet jo hvordan man tror for to ganger. Men akkurat der og da skal man innrømme at da var det bare ut og gjøre det vi måtte for å prøve å berge liv.

Jeg må bare si at jeg var jo nå i juni igjen, og det er jo noe med sånne plasser, så jeg måtte jo fære dit igjen og se. Og nå er det jo rødda der, men fortsatt så ser du det gule kjøkkenet. Det er jo litt berømt det gule kjøkkenet. Det var jo en trener der, det ser du der oppe, og du vet jo at der satt det folk som døde og spiste middag. Så det er en veldig, veldig, veldig spesiell plass, føler jeg. Så det er det til å la meg tilbake og rett og slett gå igjen. Og det var...

Det var veldig, veldig sterkt å stå der og se, nå når det redda. Men sant, det var jo flashback, man var jo rett tilbake i hendelsen. Så akkurat den der, og den, som jeg sier, den armen og det menneske, som jeg sier, det var en kvinne, vi vet jo gammel, men personlig, akkurat den sitt, den sitt.

Når du drar nedover dit, så er du jo på en måte, altså du er frivillig og kommer fra Norge og sånne ting. Når Norge offisielt sender folk ut til sånne områder, så er det jo på en måte et apparat når du kommer hjem. Hvordan føler du i forhold til å bearbeide sånne hendelser og opplevelser som det der? Når du kommer hjem, så er du vel, i og med at du er der som frivillig, så er du jo ikke...

Du blir jo ikke tatt vare på av noe apparat. Du må sørge for det selv på en måte. Jeg har ikke noe organisert apparat, men jeg har jo noen personer som jeg har i samtale med. Jeg må jo si også at jeg har jo opplevd en del ting der nede, men altså av og til skal jeg innrømme at jeg har jo våkenetter jeg skal innrømme, men jeg føler jeg har taklet det veldig bra. Jeg har sånn som jeg prater med en profesjonell om det her.

Så fortelte jeg litt hva det var, og så sa jeg det positive var, og så sier personen til meg, hold på det positive. Hold på det positive, ikke ta det negative. Hold på det positive. Jeg har vært med å berge liv, jeg vet jeg berger liv. Og det er på en måte, og jeg kommer sikkert inn på det, men jeg vet det er en måte vi blir, altså sånn at vi blir mottatt av ukrainer og ukrainske folke. Den følelsen du får der nede er veldig sterk, og det er på en måte en veldig drivende faktor for at man vil tilbake.

For apropos dette, du sier jo at du blir enten drept, skadet eller traumatisert. Ja, jeg tror ikke du kommer ut av, eksempel bakmøtt, jeg kan ikke tenke meg at noen kommer ut der uten å bli påvirket på en eller annen måte. Og folk rundt meg sier at jeg er forandret, men jeg merker jo selv at man har jo en liten uro i kroppen, det skal vi innrømme.

Som sagt, som jeg sier på de her forelesene jeg har, så sier det at jeg er her nå, jeg er ikke drept, jeg er ikke skadet. Hvordan har det blitt foranlett? Nei, det er det jeg prøver å fortelle folk, men det er liksom som folk prøver å spørre folk hvordan det blir foranlett. Jeg merker jo kanskje at, spesielt når du kommer hjem første tida, så er det jo det her å motivere seg til den vanlige jobben.

Men jeg har bestemt meg for å sammenligne en sykepleier som jobber i sykehus, og der har vi jo våre lidelser. Men å sammenligne den jobben mot den jobben der nede, det blir urettferdig for alle parter. Så jeg har blitt veldig flink til på en måte, ok, nå er jeg der. Nå er jeg her. Men jeg husker godt første gang jeg kom hjem, og jeg skulle gi noen medisin til en pasient, og pasienten skulle ha en parasett, og

Sitter foran meg og sier jeg må få den parasetten for jeg har sånt i hodet at jeg er død. Det er klart du får litt sånn her tid. Du kjenner at du blir litt sånn, men samtidig må du på en måte bare legge det vekk. Jeg er ikke der det er. Jeg er hjemme. Jeg skal hjelpe folk her oppe som i sine krise. Du sa noe om hvordan du blir mottatt. Er det sånn

Får det en reaksjon når folk oppdager at du ikke er ukrainsk, at du har faktisk helt frivillig oppsøkt denne situasjonen og hjelpt til? Ja, siste var det nede, da jeg skulle dra hjem, så tok jeg buss fra en liten landsby der og inn til Dinipro. Det var jo vanlig lokalbuss med smekkfulle soldater. Jeg hadde med meg alt hjelmen, og bakpå hjelmet hadde jeg et norsk flagg.

Når vi nærmer oss jernbanestasjonen i Dnipro, så hører jeg ikke noe ukrainsk. Jeg har prøvd å lære meg, men det er forferdelig vanskelig. Men i hvert fall da, når vi kommer dit, så hører han nevne norsk. Altså jeg kan jo ordet norsk.

Og da, altså det var jo smekkfulle soldater, mange av dem kom jo fra fronten, og de tok utstyret mitt, og jeg ble jo omtrent bært ut av bussen. Og vi går ut, og jeg prøver å forklare at jeg skal jo være i de nipet par dager, jeg skal ikke på hjelmenstasjoner, og til slutt så forstod de jo det, og flere av dem kom bare og holdt rundt med, ja, det her er snakk om tøffe soldater, altså. Og bare det, akkurat det der, at du blir møtt på den måten, at du på en måte...

Du får en følelse av at du er med og bærer buddhene med deg. Og det er en veldig, veldig god følelse, i hvert fall for meg. Og det er ikke bare soldater, det er også folk som stopper meg på gata og holder rundt og takker for at man er der. Jeg har fått masse tilbakemelding når jeg har kommet hjem, så det er veldig, veldig motiverende stendig ennå.

Du nevnte det så viktigste, at dagen etter denne boligblokken så drar du til Bakmot. Hvor mange dager tilbrakte du? Jeg husker ikke, men vi hadde flere oppdrag inne i Bakmot. Det var jo flere sivilister, men jeg var jo også på et stabiliseringspunkt der. Oppdraget i den organisasjonen jeg jobber med, vi hadde jo et samarbeid med herren også på det med å evakuere soldater.

Da har jo noen ansvar i forhold til hvis de omkom i ambulanse. Så vi hadde en skriftlig avtale med herren, at de hadde som koordinator ringt og hørt om vi kunne evakuere soldater fra en sykehus til en annen, eller hvor det måtte være. I tillegg så hadde vi den sivile delen. Så når jeg var i Bakmutt, så hadde jeg jo med meg en, hva man skal kalle det, vi hadde jo en ambulanse da med utstyr for å ivareta også sivile.

Så da var det jo, før vi dro inn så hadde vi jo kontaktpersoner inne i området der som på en måte sendte melding at her er det fire-fem stykker som har sagt at de har enten brødsmerte eller de har hva det måtte være. Og så var du inn og hjelpe dem.

i bakmøte. Så hvor mange oppdrager jeg gjorde der inne, det husker jeg ikke, men vi hadde flere oppdrager, og jeg hadde siste oppdraget dagen før jeg fôr hjem første turen, og da husker jeg jeg er ikke så sikker på at jeg skal inn i dag, for det er noe med når du skal hjem.

Et oppdrag som NRK løfter frem med, da henter du også ut en kvinne med splintskader i hodet fra en kjellerleilighet. Ja, og da var vi 152 meter for vagnegruppa, og da ble vi direkte beskutt. Og da hadde jeg med meg en engelsmann. Altså når du går i sånne områder, så må du ha, hvertfall på de risikooppdrager, så er det viktig at du har med folk som kan det her.

Jeg er helsearbeider, jeg skal konsentrere meg om det som pasienten, og som er noen som kjører, som vet hvor vi er og hvor vi skal. Spesielt på sånne oppdrag. Det var 6. januar, og det som var litt spesielt med den dagen der, det var en som hette Andrew. Han var nysilensk, han var frivillig, han var ikke tilknyttet noen organisasjoner, han drev sin egen evakuering ut av sivile organisasjoner.

Han hadde vi brukt veldig mye der inne som kjentmann. Han visste området for klart. Bakkmutt er jo en ting, du har ikke kart med deg, du har ikke internett og ingenting. Han var kjent i denne området, han hadde kontakt med den, så vi brukte han til så vi skulle finne pasientene. Der inne, og gaten er jo forandret, og du må jo kanskje kjøre en annen vei på grunn av at det ligger bygning rett og slett i veien. Andrew Bergshaw da, vile i fred sier jeg bare,

Han brukte veldig mye der inne som kjentmann. Og 6. januar så skulle jeg og han på ett oppdrag i lag. Og jeg prøvde å ringe han, flere gang fikk ikke tak i han. Så vi dro på ett eget oppdrag. Han dro på ett oppdrag vi skulle på å bli drept samme dag. Så det var jo litt spesielt. Han ble drept på det oppdraget der du skulle? Ja, han dro på oppdraget. Jeg vet jo det var akkurat det, men han dro på oppdraget som ikke som jeg. Og han var engelsk og ble drept den dagen der.

Og da dro vi, da er han andre engelskmann som sa klommekjønt der inne, han driver også sin egen, det er mange de her som driver for seg selv, de vil på en måte ikke, kanskje, eller vil, men sånn, det å operere alene er kanskje det tryggeste, og de er sivilt kledd. Vi er jo også på en måte, men vi var jo, hadde jo mer den militære lukken, for å si sånn. Men i hvert fall, så han hadde med en da, og det var rett og slett for han visste hvor det var kjent hvor vi skulle kjøre, for kjører du feil der, så kan det gå riktig, riktig dårlig.

Så da kom vi til Odama der, eller det ekte parret der, og der bodde i blokk, og det var bakmutt, du krysser i elv, og så kjører du ut, og da var vi helt oppe i fronten. Og der var det kamper på gattekamper, rett og slett. Det var bygning i bygning, og det er håndvåpen vi brukte, og da er du nært.

Ja, for det var det dere ble beskutt med? Ja, jeg hørte jo de korsetter når vi evakuerte henne ut. Fra bygning rundt? Ja, fra rundt meg, må jeg si sånn. De ekte paret hadde jo evakuert ned i kjelleren sin, og vi fant dem jo der, og hun var jo stert skade, du så jo åpne sår i hodet, splittskader, og i tillegg så bodde de i kjeller, det var ikke strøm, det var ikke vann, det var ikke hygieniske forhold, og det var jo stor fare for at infeksjonen,

Vi kom dit ned og hadde en plan om at vi skulle gjøre sårstel, vi skulle stabilisere smerte og alt det der. Men situasjonen på yttersiden gikk fra ille til rent helvete på yttersiden. Vi prøvde å få ut tre ganger og måtte trekke oss tilbake. En mann ville jo egentlig ikke at de skulle evakuere, for de skulle ta vare på leiligheter. Så jeg sa til mannen til slutt der at du får valge, min kollega da pratet russisk, så jeg sa til han at du får valge mellom leiligheter eller kone, de ho dør her.

Det måtte bare være ærlig med mannen. Så han har sagt at han vil ikke ut, han må også skade, men ikke så alvorlig. Så til slutt så fikk vi jo ut, og da hadde de ukrainske forsvaret kommet og sagt at nå må vi ut for den bygningen vi er i, det russiske styrstyr, eller Magne da, prøve å ta ned bygningen der vi var i kjelleren. Så da fikk vi jo ut, og på tur over til ambulansen da, da hørte vi kosjetter rundt.

Og det gikk ulidelig sakte for hun var en dame som ikke ville bæres ut og skulle gå selv. Så det gikk veldig, veldig sakte. Det er en video som ligger ute på akkurat den biten. Men han ble ikke med? Han ble ikke med, nei. Vet du hva som skjedde med han? Ja, han kom seg ut etter hvert.

Og kom seg ut. Men det som også, det var jo at når vi kom i ambulansen, så normalt ser vi en sånn pasient skal du legge i båret, du skal stabilisere og alt det der. Og jeg sa til han David at enten dør vi alle, så dør hun, vi må bare starte. Altså det er de valgene du gjør der ute. Rett ut. Så vi bare kjørte med seg, holdt oss fast, og vi kom oss ut av det verste området, fikk gjort noe vi skulle, og så fikk vi gjort til

til et leger uten grense sykehus, og så fikk vi gjort det dessen, og så tok vi gjort det i Nipl. Jeg var jo veldig, veldig spent hva som skjedde med henne da. Og jeg fikk jo, jeg hørte han Dave da hadde jo kontakt med dem, og når hun ble lagt inn da, så...

Det er noe med det her, når du er skadet eller syk, så er det å kompensere kroppen voldsomt for å på en måte overleves eller for å holde deg våken. Når hun kom da og var trygg, så tydelig kollapset adrenalinen for svart, og da mistet hun evne å tale og mistet evne å gå.

Men etter hvert så kom behandlingen. Jeg fikk en melding da, jeg husker ikke helt når, men da hilste David fra oss at hun var bedringsvei, hun var kommet seg å fota han, hun så lyst på livet henne på å si, og mannen var kommet ut, og takk og Gud også for at hun var tatt ut. Når Vagnas soldatene er 150 meter unna, beskyter dere, skjønner de at dere er saniteter på jobb? Jeg håper ikke det, for da tror jeg de har siktet bedre. Ja, for det er jo å...

Det er en sånn ting som er der i debatten, men som ikke blir løftet frem. Men nå etter et og et halvt år så ser vi jo helt tydelig at det er et mønster at russerne går både etter helsearbeidere, sanitet og sykehus. Det er jo noe de gjorde i Syria også, så det er på en måte ikke feilbombing eller et uheld. De går etter folk som har et rødt kors på uniformen.

Når jeg kom hjem da, jeg tror det var 2. februar, så ble to av kollegaene mine skadet i et angrep, og det var jo en amerikansk medik, Pete Reed, som ble drept. Og det her ble filmet fra vår ambulanse, og det er en kvit Mercedes, ikke noe helt sivil, som ble tatt av en, og vi klarte jo å få finne ut hva det var, det var en russisk panservernmissil, altså laserstyrt.

Ikke tilfeldig som traff det. Den var skutt fra noen stillinger 1000 meter under. Det som skjedde der var at de var en annen del i Bakmutt. Fikk høre at det var sivile som skadet i et artilliangrepp. De rykket ut og kommer dit ned. Vi meldte til Kripos derfor tydeligvis at de ventet til hjelpemannskapet kom. Så kom neste rakett. Det kom to raketter. Den andre prøvde å treffe en svart bil som var full av journalister med en bombe.

Så det er helt tydelig at den går for. Og det du sier er helt rett. Som helsearbeider så er du... Så det er derfor ikke jeg, eller vi, eller jeg, færre aldri inn i nærtfronten i røde ambulanseklær, for å si det sånn. Ambulansen vår er jo grønn eller kamerflasjefarget. Vi gjemmer ambulansen når vi er der inne. For å være sikker. For at du ryker ambulansen på sånt oppdrag som jeg var på nå, så må du gå hjem og det er langt.

Så derfor så gjemmer vi ambulansene. Og det er jo en kjent sak at jeg hørte tallene var det første gang nede at det var syvende halsarbeidere som var drept. Men sånn at de tallene er jo veldig sånn det du hører og hva er sannheten. Men helt klart at det var halsarbeidere i denne krigen her. Genet-konvensjonen gjelder rett og slett ikke. Altså

Kan jeg si, tar du ut en medik så dør ti soldater eller noe sånt. Det var noe som forholdstallet sier. Så det er klart, tar du ut helsepersonell så dør folk. Så det vil si at det er nesten et prioritert mål her. Og det er jo flere sykehus som er tatt. Det ble jo lagt ut fra en influens i et sykehus. Det er plass her, det hadde også lagt på internett eller Facebook at her må folk donere peng. Her er det skadde soldater og sikkert to timer så var det en plukk av det sykehuset.

Du sa en influensa? Ja, det var en sak, og den ligger jo ute på media. Hun hadde lagt ut noen bilder av sykehuset, det var i Dinipro. Pro-russisk eller pro-ukrainsk? Nei, hun var ukrainsk, som hadde lagt ut at her ligger det skadde soldater, vi må hjelpe til, donasjon eller hva hun vil ha, og så gikk det vel et par timer, så ble det sykehuset tatt.

Ja, det var jo noe av det første som skjedde i krigen også var at de angrep sykehuset i Mariupol. Der er noen veldig kjente bilder av at de bær ut noen gravide damer for det var et barselsavdeling som ble angrepet. Putin er jo veldig opptatt av det her og det er jo en grunn til at nettopp det med sykehus og barselsavdeling og at det skrever mye om det og at det er nevnt i folkemordskonvensjonen for at

Putin er veldig opptatt av demografi og sånn. Så det er ikke lenger noe tvil om at det er et mål for han å på en måte ødelegge de tingene som får samfunnet til å fungere. Og der er sykehus sentralt. Kraftstasjoner, alt sånt er sentralt. Og klart å ta, som sagt, sykehus er jo

Ja, det er jo du ikke tviler om at folk i retten, strider på folk i retten. Men det er dessverre, og det har jeg sagt nå når, altså jeg har full sympati med det som skjer i Gaza altså, men jeg har sagt at det er nå, er det jo mange som sier at de tar helsepersonell og sykehus, men det har jo skjedd hele tiden i Ukraina. Det er jo ikke noe nytt det her. Nei.

Så er det jo ganske utrolig den setningen jeg skal si nå, men du har, så vidt det stod det, etter NRK-artikkel, så har du mottatt drapstrusler. Ja, etter den NRK-artikkel så kom det konkrete drapstrusler, ja. Var det noe begrunnelse, noe fikk du? Nei, det stod rett ut at siden han gjør det der så kommer han til å dø. Det var det det stod i den meldingen, og det blir slettet like etterpå.

Ok, men kan det nå, jeg skal ikke være en djeveles advokat, men kan det da bety at du dør fordi at du gjør den jobben der nede? Altså, du blir truffet da? Ja, nei, det der var altså, jeg oppfattet det som at på grunn av det jeg gjør der nede, så risikerer jeg å bli drept. Og hvor det stod ikke spesifiselt hvor det var en, men det var en helt klart en som jeg oppfattet en drapstryssel, og det er meg som sagt slettet, og det var...

Var på Instagram eller hvordan det kom, det blir slett datter på.

Først tenkte jeg bare ja, ja. Når man gjør det som det har vært der nede, så er det først at du ikke er redd for å dø. Eller redd, jeg skjønner ikke hva jeg mener. Du lever jo tett på døden når du er der nede, i hvert fall når du er inne ved fronten. Så det var jo på en måte ikke så veldig overraskende, for jeg vet jo at det finnes en telegramside der flere frivillige er hengt ut, og det dikter opp historier om folk og

og alt sånn ting. Så jeg var ikke så sjokkert at den kom, den dødsrusselen. Men det er klart, det er spesielt å få det. Det er det. Så det er klart, det er spesielt å få en sånn trussel, jeg skal innrømme det. For jeg er jo en helsarbeider, jeg er jo der for å hjelpe folk. Og som jeg sier, jeg fikk spørsmål fra en amerikaner en gang der nede, vil du hjelpe en russe? Hvis du kommer hjem, klart jeg vil hjelpe en russisk soldat. Det vil jeg.

og det mest ironisk oppi det her det vil jeg si at det er jo vi de fleste sivile vi hjelper bakmutt det var jo de sivile Putin prøver å befri med å bombe dem sønder og sammen for at han hevde at siden de snakker russisk så må han inn og hjelpe dem så det var dem vi hjelper oppi det her det var dem han skal befri med å bombe dem sønder og sammen der inne og det er jo litt å tenke på

Han talte jo i går, Putin, til et forum ledet av denne patriarken Kirill, leder av den russiske ortodoxe kirken. Sittatet fra Putin i den talen, «Vi kjemper for selvstendighet og for rettferdighet. Vi forsvarer sikkerheten og velferden til vårt folk».

Landet vårt står i fronten for å skape en mer rettferdig verdensorden, og jeg vil understreke at uten et suverent sterkt Russland er ingen varig stabil verdensorden mulig, sa Putin i går når vi spiller inn dette. Det setter jo ting litt i perspektiven ut fra det du forteller her. Når man leser de sitatene...

bare i en vanlig hverdag, hektisk hverdag, klikker inn på nettavisen, vi har skrevet om dette, leser de sitatene, det er en ting. Men når du hører de i direkte kontekst til det du forteller, det er ganske utrolig. Ja, altså man sier også, jeg må jo si grunntid på en måte bestemt, men for å dra litt ned, var jo også på grunn av det som ble sagt av han, det her med at Ukraina er ikke et eget land, det er ikke et eget folk.

Han sa jo rett ut at Storhusland skulle reetableres. Og for meg så var det litt ekko fra 30-tallet der en annen sa lebensrom. Altså det er jeg, for meg er det faktisk ikke langt ifra. Og jeg har jo sagt bestandig at en stormakt eller en industriell krig eller en storkrig i Europa...

har aldri følt noe godt med seg. Det har historien vist. Og det har også konsekvenser for Norge. Og det er jo derfor jeg er blant denne her i dag, det er derfor jeg holder ned forudra grunnt og kring. Det er på grunn av å minne folk på at det er en krig, og hvordan vi bryr oss om det, så påvirker det oss.

Min store frykt var at hvis Putin hadde vunnet krigen og stått med selvtillit på polske grenser, da hadde jeg vært med om vi ville eller ikke. Da tror jeg Baltikum er min mening. Det er derfor grunnen er der nede, for det er i mitt hode som må det russiske regimet tape der.

For å ta det en del steg videre, så burde vi være takknemlige for at Ukraina tar den kampen. Vi slipper å slå oss her. Men det er også nyttig å spørre seg om hvis den krigen hadde kommet til oss, hadde vi vært klar her. Ukraina har tapt mange hundre stridsvogne det nærmer seg vel. Ja.

600-700 stridsvogne, og i Norge hadde vi 50. Den krigen er viktigere for oss her hjemme enn de aller fleste tenker på i hverdagen. Jeg tror også det. Vi prater jo så veldig om totalberedskapen. Jeg jobber jo selv i helsevesenet. Jeg har hatt noen diskusjoner med folk

For å ta Finnmark da, et område da, for å ta det, hvis dette hadde skjedd, så hadde jo for det første et av de akuttsykehusene vært tatt ut. Et av to. Og jeg vet ikke hva, jeg husker ikke tallet på intensivplasser vi har i Norge, men hvis man ser på de tallene i Ukraina, der hvor mange drept og skadde det er, og hvor mange som krever intensivplass på grunn av den måten krigen fører på, så vil jeg jo si at vi er langt, langt ifra forberedt på det sammenhengen.

og forhåpentligvis håpe at vi har noen år nå på å bygge opp den kapasiteten vi trenger, både militært og sivilt. Jeg håper politikere kommer seg ut av denne...

dypfred. Jeg venter å se dvala si og handle, for jeg tenker at det er sikkert mange som høres ut som en konspirator, en konspirasjonsteoretiker er jeg, men det er jeg ikke. Jeg har sett hva det her gjelder, altså jeg har sett det som er der nede, og jeg vil ikke at noen som jeg vet om, jeg vil ikke ha noen her i rommet, jeg vil ikke ha noen i Norge som skal oppleve det ukrainske befolkningen går igjennom der. Jeg vil heller ikke at dem som mine nærmest skal se det jeg har sett, oppleve det jeg har sett der nede.

Så det er blant annet en grunn, og det er det jeg håper, og jeg tenker sikkerhetspolitikk, altså jeg tenker at er det en plass før det var prinsippen gjelder, så er det absolutt det er når det gjelder sikkerhet. Ettersnareprinsippet, det tror jeg, det er alt for sent.

Jeg tror de som anser deg som en konspirasjonsteoretiker, de tipper jeg de har slått av for lenge siden. De tror de helst vil høre det de vil høre, for å si det sånn. Men vi vet jo at de finnes der. Men det er jo også en del av motivasjonen min, som jeg sier, jeg er sykepleier, jeg har lyst til å hjelpe folk. Den andre motivasjonen er som sagt at ...

Jeg er med i den kampen her. Jeg står på ukrainsk side og kjemper langt med dem. Det er min ærlige mening på det.

Hva tenker du, dette er litt sånn, nå hopper vi litt tilbake, litt sidesporet, det er viktig her, men det er noe som jeg har tenkt på ofte, sånn som bak mot de som insisterer på at her skal vi være, vi er siviler, men vi skal være her, selv om det åpenbart er en frontlinje og en krigszone. Hva tenker du om en sånn vurdering? Nei, altså, for å si det, jeg synes det er vanskelig i det, men...

Jeg velger å tenke litt på historien fra mitt eget nærområde. 1944 ble Finnmark tvangsevakuert. Mange nekter ble tvangsevakuert. Det rømte ut i øya, det rømte opp på vidda og var der til...

ventet til tyskerne trakk seg unna og det jeg har hørt dem sier den generasjonen, jeg vil ikke prate så mye om det der, men sånn som jeg har hørt folk sier det var jo at hvis de ble evakuert sørover så visste de ikke hva de kom tilbake til altså det de hadde der på den ene tiden de hadde gårdsbruket, de hadde en fiskestua de hadde en fiskebåte, det var det livsgrunnlaget deres, og hvis de ble evakuert derifra, som de sa da vet de ikke hva vi har kommet tilbake til

Og hvis man ser der i Bakmutta, så er det jo for det første mange eldre som ikke kommer seg ut. Det er jo en måte mange yngre må ta vare på sine eldre. Og sånn som Asa skjønte, så er jo alt de har... Ukraina er jo veldig sånn... Altså du har den rike vest og den fattige, men mer mindre rike øst. Og mange av dem som er der, det de har av verdier, eller det de har brukt sitt arbeidsliv opp gjennom...

Det de har jobbet for, det er det huset de sitter med. Det er det de har. Og blir de evakuert, som de sier, så vet de ikke om de har noe å komme tilbake til. Og de blir også mange ganger familiesplittet. Men det jeg ikke skjønner, det var det at familien med unger fortsatt var der inne. Den sliter man å forstå.

De som ikke kan sin historie så godt, de vil jo også si at det var en, eller for de, så kan vi si at det var en rasjonell frykt, dette med å få nordmenn som ikke ville forlate Finnmark på den tiden. Hva hendte det opp med? Hva skjedde da? Det var jo den vente jordstraktikk som bare for å nevne det. Så det var rasjonell frykt. Ja, det var det. Og det klarte jeg har også...

Det er mange forskjellige historier om hvorfor folk blir det sånn. En som jeg forstår er at når du ikke har noen informasjon og alt er bare kaos, så kan det være mange som bare blir redde for at det er farlig å være her, men det er enda farligere å gå ut. Så blir det en passivitet eller en apati at du ikke tør å gjøre noe. Men jeg hørte også at de hadde et segment på det her på...

Telegraph sin podcast Ukraine the latest, vi kan vel kalle det vår søster podcast i Storbritannia. Søster du drar veldig godt på her. Ja, men de er ganske flinke, jeg skjønner ikke å kalle dem vår søster. Men de hadde et segment der de hadde intervjuet en del av de som hadde blitt til slutt, sånn som den historien du fortalte om de som bare rett og slett måtte ut, men de spurte jo om hvorfor de ble og de sa at en del av de mente at

Det var deres plikt å bli, for hvis det ikke var igjen noen ukrainer, så hadde jo virkelig Russland vunnet frem med det de ønsket. At hvis de også dro, så ble det jo helt russisk. Da var det ingenting ukrainsk igjen hvis folket forsvann. Og det er jo også en veldig sterk kontrast til det

Som du sa, Putin hevde at han kommer dit for å hjelpe de her folkene, men de er så standhaftige at de er nesten villige til å dø for at det skal være noen ukrainske igjen der under okkupasjonen. Jeg var jo i går i Alta, der var det jo en som en ukrainsk veldig flinke som fortalte fra at hun var i Herson når hun ble okkupert og etter hvert kom seg ut. Og den historien er jo litt om det her, for det var liksom det her

Først er det jo sjokket. Her kom krigen, nå er vi okkupert. Og så på en måte gikk hverdagslivet tilbake etter hvert til det normale. Hva skal jeg si? Folk tilpasset. Etter hvert så ble det jo litt av alt. Det ble jo ting, og hun valgte til slutt, hun og ektemannen valgte å flykte derifra. Og det var kanskje litt der sammen at ja...

Det er rasjonell at sjokket, ok, nå er vi tilbake til riktig nok til stengsel, det er russere i gata, men vi har jo jobben, vi har jo de tingene her, så livet går på en måte videre, helt til ting begynner kanskje ikke å gå så videre, og de må rømme. Men jeg må jo bare si, jeg har hørt noen ha uttalt at, og det var jo fra Ukrainskoll, at hvorfor vi hjalp dem i bakmøttet.

Og det var en nukleinsåting for meg, for jeg så på dem som foreldre som ble blitt. Så jeg tenker jo at jeg håper det var en irrasjonel tanke i en heftig situasjon, for å si det sånn.

Unnskyld, den forstod jeg ikke helt. Nei, det var en ukrainer som sa til meg at, spurt hvorfor jeg hjalp dem som var i Bakmutt på grunn av at jeg så på dem som forredere av sine bleider. Ja, for at de hadde jo fått beskjed om å dra. Ja, å dra, ja. Og det var jo, har jeg hørt andre også si, akkurat den biten der, men igjen vil jeg si at mange av dem er faktisk ikke startet å komme seg ut derifra. Altså noen kniper seg på hjemmet sitt til det er for sent. Håper på det beste. Ja.

Det er veldig vanskelig, det er umulig å sette seg inn i denne situasjonen, så det å sette på utsida og tenke rasjonelt og forvente at de som er på innsida i en sånn jævlig situasjon skal tenke rasjonelt, det er vanskelig. Jeg er helt enig med deg, man skal være veldig forsiktig og sitte her oppe og dømme det. Det er nok mange, mange årsaker til at folk velte å bli det de tror er, og

Og så håper jeg jo som sagt at ikke den holdningen der som jeg nevnte nå er utbredt, for da har de en kjempeutfordring etter seg hjørnet med å forene det her. Men klart, jeg tenker jo sånn i en sånn ekstrem situasjon som de er der nede, så er det klart

De fleste er jo selv om du ikke er der inne, så er det jo en stresstest for hele nasjonale samhold oppi der. Det er jo ikke tvil om det. Det var det jo i Norge når vi var underokkupert også. Så det er klart det at sånne følelser kan dukke opp, det kan man godt forstå. Om det er mentedirekt eller om det blir sagt i affekt, det skal jeg ikke si, men det blir jo uttalt i hvert fall. Det meste blir vel sagt i affekten om dagen. Det er vanskelig å...

Hvorfor når man er der og holder seg rolig og kald, vil jeg tro. Ja, det er det. Du skal nedover der om ikke så lenge igjen. Det er kanskje noen som sitter og hører på denne podcasten og tenker han må jo være utrolig glad for å slippe ut uskadd og i livet. Rent sånn uskadd fysisk i hvert fall. Men du skal ned igjen der. Jeg skal ned igjen, ja.

og vet du noen hva du skal gjøre? Nei, jeg kan ikke, hvis jeg blir vel på nyår en gang, det er jo flere organisasjoner vi er i gang, vi er i kontakt med også, det er også, jeg håper å si, mer statlige organisasjoner, for å si det sånn. Altså, vi har jo kontakt med enkelte bataljoner som kanskje trenger folk, vi har jo kontakt med andre organisasjoner med det, så det er ikke helt bestemt egentlig hva

hvor vi havner og hvor vi oppdrager, men det blir i øst. Det er i hvert fall ganske sikkert. Eller det er helt sikkert det blir i øst. Og dette er nå på frivillig basis? Det vil si at du må ta fri fra jobben? Jeg må ha pensjon fra jobb, jeg har ikke betalt alt selv for å dra dit ned.

Jeg prøvde å få forsikring, det var det vel ingen i Norge som ville til å betale forsikringen for det. Men er det ingen som har ymtet frem på til myndighetene at kanskje vi skal, når vi sender så sender jo ekstra antall millioner og milliarder kroner nedover der i støtte. Ikke dette er noe som man kan be om å få i hvert fall lønn et permisjon om ikke annet.

Det er jo kanskje, altså det er vel noe med at, nå kaller de ikke de reglene helt kompleks, du reiser ut med en statlig eller en offentlig sponset organisasjon så får du hva betalt. Da har du krav på lønner på emisjon. Sånn ser jeg skjønt i systemet. Men det her er gratis. Og så kan man jo tenke, kanskje staten kunne ha gitt penger til oss frivilligst fra ned, men jeg har jo tenkt mange ganger, hvor mye en arm verd, hvor mye et liv verd. Hva er prisen? Jeg gjør det ikke for pengene, det er nå også helt sikkert. Det er noen som har kalt meg leiesoldat, og det kan jeg bare si med en gang, det er jeg ikke.

Nei, og så er vi vel ikke helt satt opp for det, og det viser jo bare at vi har hatt flere eksempler på at i den dype freden vi er så klarer vi ikke å håndtere i de enkleste tingene. Saken som Petter Frølich også nevnte som en skandale med de ukrainske soldaterne som var på behandling i Norge også.

kommer det en kommunal avgift på 200 kroner eller noe sånt, og så klarer jeg ikke å bruke tid å bestemme hvem som skal betale, og så stopper hele ordningen opp på grunn av det. Så sånne eksempler har det, og de norske frivillige som er der nede, enten de gjør som deg, eller om de er med å slåss, blir jo kalt for fremmedkrigere av NRK, og det er jo sånne ord som jeg synes høres litt sånn mistenkeliggjørende ut, og det finnes også lover som, jeg vet ikke om de

men hvis nordmenn slåss i det organiserte militæret til en annen stat, så kan de bli fratatt stemmeretten og sånne ting. Så vi har på en måte ikke... Jeg er helt enig, det burde være... Altså, du burde jo kun få betalt permisjon for det, for at du gjør en veldig viktig jobb i utlandet, men ser hvor lang tid det tar for den norske staten å bestemme at vi skal øke artilleri-granatproduksjon, så...

Jeg tør ikke tenke på hvor lang tid det tar for å ordne reglene og sånt. Tre-fire utredninger. Ja, ikke sant. Pluss noen nye utredninger som lå der i først. Ja. Og sånt. Nei, som sagt, det er i hvert fall ikke pengene, altså, og det er ikke spenninger heller som på en måte driver meg oppi det, for at altså, det er grunnen til at jeg vil tilbake er på en måte at det er så vanskelig å forklare det, for jeg tror...

Hvis man ikke har vært i sånne situasjoner, så er det kanskje vanskelig å sette seg inn i det. Men det er jo kanskje et driv mot det her, at når man har vært der, man har gjort på dem til, du har lyst til å være med på det her til det er over, på en måte. Føler du på det når du drar hjem, i forhold til de som ikke drar hjem, som bygjer igjen der nede? Jeg må jo si, du fær hjem på en måte. Du har masse deltefølelse, du er sliten,

Du har ikke lyst å dra hjem, for du har jo lyst til å fortsette å bidra. Og så er det jo også det som jeg sier, at jeg får hjem. Det er det mange som blir igjen. De har ikke muligheten til det. Men selv om jeg krysser grenser til Polen, så er jeg jo fortsatt i krigen, for å si det sånn. Krigen slipper meg ikke sånn at jeg

passere grenser, vise pass og så er på en måte krigen over for meg. Den absolutt ikke. Den er med meg hele tiden. Den er med meg når jeg sitter her. Den er med meg når jeg våkner i morgen. Den er med meg i går. Den er der. Jeg har mange kontakter over der som jeg har kommunisert med og hørt hvordan det går. Så den slipper ikke. Den er

Og det vet jeg jo gjelder de fleste som har enda ikke møtt en frivillig som har vært der nede. Det er i hvert fall ikke den som drar tilbake ønsket tilbake på en måte.

de, ja, nå er hjemme liksom. Det jeg skal spørre nå, vi skal straks underhave, men det er et spørsmål som jeg pleier å stille til nesten alle lesende våre, fordi at jeg synes det er et vanskelig spørsmål å svare på, det er et spørsmål som blir vanskelig og vanskelig å svare på, når man ser hva som foregår nede i Ukraina. Men hvorfor tror du Putin valgte å invadere? Hva er det som kan ligge bak

tankesett, rasjonale, et eller annet, som ligger bak alt dette? Veldig vanskelig spørsmål, men jeg husker for mange år siden da han, den egyptiske diktatoren ble sendt av, da han sto og holdt tale, dere er mine barn. Altså det har noe med makt, stormangalskap og ja, mennesker rundt, jeg tenker. Altså det er et eller annet der. Og så...

Som sagt, han har jo ikke første gang, så vidt jeg har fått med meg at han ikke første gang har pratet om dette. Han har jo sagt selv at det største geopolitiske verste som skjedde i geopolitisk, det var at Sovjetunionen klappet sammen. Han følger jo bare en god gammel russisk tradisjon med imperialisme, vil jeg tro. Og som sagt, så er det også det her med at du...

Jeg husker ikke hva han het, den egyptiske... Mubarak. Mubarak, ja, var det. Når folk samlet seg utenfor presidentpalasset, han stod der og holdt, dere er mine barn. Altså det var sånn, han arvet det landet, jeg arvet dere også. Altså det er noe med kanskje, det med stormaktsganskap, vil jeg tro også. Altså det er en kombo.

Jeg tror veldig mye på det her, at det er nok enkelte kretser i, eller ikke bare enkelte, men det er kretser i Russland som vil tilbake til de gode gamle sovjet-tider de hadde, da det var en aktør å regne med. For hvis du ser så realistisk på det, økonomisk så er BNP under spansket sitt.

De er jo det, det er jo ikke noe stormakt, i hvert fall atomvåpen, så er det jo et land som, hvis vi ser på levealderen i Russland, så er det jo det, nei de kan det, men det er jo veldig lavt, altså når du ser på sykdomsbilder, det er jo mange ting som sier at det her er jo ikke et stormakt, eller på mange måter et rik land.

Nei, de er jo en PNP på størrelse med Spania eller Italia. Ja, litt under der, noe sånt, ja. Og som jeg sier, det er to våpen som på en måte er igjen av den stormaktsbiten der. Og det er kanskje litt surt å sitte og se på hvis du sitter i makten der. Jeg vet ikke. Og fremtiden er jo enda mørkere, som du...

Putin sa at det her han erklærer neste år er familiens år. Det er jo for at han er opptatt av demografien og sånn. Selv før denne krigen startet så gikk jo Russland mot en demografisk kollaps. Det begynte en eldre og eldre befolkning og færre og færre barnefødsler. Og nå har jo han klart å ikke bare...

drepe veldig mange unge menn, en generasjon med unge menn, men også å få kanskje de mest funksjonelle, intelligente samfunnsbærende som folk kan klare frem i landet.

Så fremtiden til Russland er ganske blek. Men jeg har lyst til å spørre deg, for du sier at du krysser grenser og du har med deg krigen, og krigen er der hele tiden. Hva du gjør når du er hjemme for å

få utløp for det på en måte? Jeg regner med at du snakker om en uro i kroppen og sånn at det er en frustrasjon for at du ikke får vært der nede og hjelpt til. Hvordan får du utløp for det og trangen for å hjelpe mens du er hjemme? Jeg har jo sammen med, først da jeg kom igjen sist, så tok jeg sammen med gode kollegaer i firmasykehuset da vi satt i gang mottaket

Det er Lone Stasi som var med på, Partis in Crime som var med på det, å samle Finnmark sykehuset rundt et prosjekt vi skulle hjelpe Ukraina. Vi er rikt helsevesenet, og det er dessverre mye som ikke blir brukt. Det går ut på dato, eller det kan ikke brukes på et nært dato. Så det er jo veldig mye av veldig viktig utstyr der nede. Det er anestesiutstyr, intensivutstyr som rett og slett...

Altså smertepumpe, det er i hvert fall et medisinsk utstyr du gir for å smertelindre når de er gått ut på dato eller de ikke borrer seg synd på for at de ikke er lov å bruke selv om de funker. Det er mye utstyr der som kanskje er nødvendig. Så vi satt i gang et prosjekt med å samle inn utstyr, og vi samlet inn cirka utstyr for en femminutthusen. Og det er å huske at firmasykehuset er veldig lite foretak totalt sett oppi der.

Utfordringene når man er oppe i Finnmark, det er jo kanskje, jeg har jo fortsatt opplevet av folk som bor her nede som ikke helt skjønner hvor langt det er. Det var liksom, jeg kan bare få det nedover, nei, så sier det er 2000 kilometer. Og diesel koster penger. Men heldigvis så stilte jo lokalt næringsliv opp, Alta lastebil sentral, Pleumstransport, stilte jo velvillig opp til, vi spurte dem, de sa ja med en gang, de ville frakt utstyret ned. Og så fikk vi lånt noen containerer fra et firma. Så de stilte velvillig med.

Dessverre så ser vi jo nå at... Så bruker jeg også tid hjemme til, som jeg sier, å fortelle om krigen. Hvis du følger med nå i media, at det har vært Gaza overtatt av naturlige grunner. Nå er det influensere av det far med ditt og far med datt. Krigen er veldig, veldig langt nede i media nå, så kommer det opp av og til. Og så har du fått de...

De siste to årene har vært en paradigmeskift i verden. Jeg tenker på økonomisk også. Vi har gått ifra der vi skulle bruke hvor mange milliarder på veiprosjekt i bare null. Så det har jo endret seg. Og det er klart, folk merker også det her i økonomien. Så vi merker jo at villigheten til å være med og bidra er litt synkende. Jeg sammen med en annen organisasjon, Ukraine Frontline,

som er en norsk organisasjon. Vi har levert utstyr for, jeg husker ikke om det er masse, millioner euro eller der omkring, til Ukraina, men nå hadde vi utstyr for 350 000 euro som vi ikke fikk på grunn av å mangle 40 000 til drivstoff. Jeg har også satt i gang et prosjekt som jeg håper, for det går litt stillestart nå, men jeg hadde jo håpet om å få sklanglet ihop eller samlet inn, jeg hadde et mål, et håret mål på 10 000 tonikeer,

Jeg har jo gjort med sivile der nede, men man må jo bare innse det at uten hern er det ikke så mange sivile mer å hjelpe. Det å holde hern i gang, altså, å få overleves i dem der, og tunike er en veldig, veldig billig ting som redder liv. Så jeg hadde jo håpet på å få satt i gang et prosjekt. Jeg har jo fått generalstaben, jeg har jo skrevet brev at de støtter det prosjektet. Hans er sjef av saniteten, norsk ambassaden har

Og så skrev han at han støttet dette prosjektet med innsamling av de tornikeene. Men så står det litt i stampen nå for at sånn som for å få oppmerksomheten i medier så trenger man det veldig godt. Så hvis det er noen mediefolk der ute som vil bidra til en god sak, så er det bare å si. For jeg hadde jo håpet å få noen kjente ansikter til

til å fronte det prosjektet for å få medier, man kan gjerne være mot det, men det med medieoppmerksomhet i dag, skal du få blant annet hjelp til her. Så hvis... Men kan ikke du si for de som er, altså Tornike er det noe du bruker for å stoppe blødninger? Det er stoppe blødninger, ja. Tornike er jo rett og slett en...

en ting du strammer rundt foten eller armen der du strammer til for å stoppe blødning. Og det er en veldig billig ting. Koster cirka 400 kroner eller noe sånt. Men det berger liv altså. Blødning er jo det som tar liv i krig altså. Så det prosjektet hadde jeg håpet å komme i gang da. Så hadde jeg håpet som sagt å få kanskje med meg noen så...

Og det er jo Tornikea, det er viktig at det er ordentlig Tornikea. Ja, og det er jo en sånn som der nede, jeg hadde noen kurs for soldater der nede, og de har jo fulgt av Tornikea med seg, og de har jo en oppe i armen og en helt nede på grunn av stolikvot. De har fått masse kinesisk dritkopi som ikke tåler å bli, og da blør folk ihjel. Og hern har jo satt, de har jo nevnt opp et sett med Tornikea som er godkjent av hern til bruk.

Ja, det er det.

flere ukrainske soldater som har dødd på grunn av de kinesiske som ikke funker. Jeg tror jo sjefen for saniteten i Herren fikk sparken nylig også på grunn av denne innkjøpsgreia. En av de tingene som skjedde var at de holdt ikke. Det er veldig viktig at når du har satt den toniketen, at den holder. Det var eksempler på at i løpet av ambulanseturen fra fronten så løsna den litt og litt og litt.

sagt det uten at noen merket det, og så har pasienten blødd ihjel når de kom frem. Så det å få ordentlig, som det du jobber med, å få toniket er veldig viktig, veldig billig, men det må være ordentlig kvalitet. Og 10 000 hadde holdt til en karsjabata-ljon, og det er jo forbruksmateriell, altså

Jeg tror det er Katz som sier at det er to ganger, men klart mange av de tornekene har vært i bruk, så er det blodattig og mye sliv, det er jo ikke sikkert det er blitt tatt i bruk. Så jeg håper jo som sagt at det er noen som kunne lagt en liten mediekampanje, også eventuelt noen kjente folk som kanskje har lyst til å være med og berge liv, stille opp og kanskje kan fronte det, så jeg tenker jo hvis...

Kristoffer Hivju, eller Pia Kjelta, eller Anu Daltorp, eller noen av dere hører på, eller noen som kjenner hører på oss, eller bare ta kontakt så kan jeg ta dem med inn, jeg drar i slutten på nyåret, kan jeg ta dem inn, de kan være med å se, og kan dere være med å berge liv og fronte en veldig god sak. Det hadde vært utrolig hjelt hvis man hadde fått noen sånne med. Det er oppmerksomhet som må til i en sånn som det blir i hvert fall.

Jeg synes det er fint at det er en så forferdelig podcast med noen av de mest grusomme mentale bildene jeg har sett for meg noensinne. Så kan vi altså sitte her med et lite smil, for jeg tenker at når du snakker om tourniquet, så er det Pia Kjelta og Kristoffer Hevius. De første to navnene dukker opp i jorda. En historie som er veldig mal opp på, men det minner meg om en historie jeg har en annen konflikt jeg har jobbet med tidligere, er å

okkupasjon av Vestsahara. Marokko okkuperer Vestsahara. Jeg er veldig spent på hvor du skal med dette. Det er omtalt som Afrikas siste koloni. Da jeg var aktiv der, så er det en internasjonal solidaritetsbevegelse. Vi hadde en møte i Bryssel der man jobber med forskjellige ideer og prosjekter. Da var det en fra den amerikanske bevegelsen, fra Kalifornien, som var med. Han sa at han hadde kontakt med Pamela Andersen.

og folkene rundt ho. Og det kunne jo være en veldig bra måte å få oppmerksomhet. For som du sier, det er en glemt konflikt, og du trenger kjendiser for å få oppmerksomhet. Men problemet var at Pamela Andersen, hun var først og fremst opptatt av dyremisshandling. Så hvis vi kunne dokumentere at den marokkanske okkupasjonen førte noe dyremisshandling, så var hun med.

Dessverre så i Vest-Sahara så finnes det to dyr, det er kameler og geiter, og vi kunne ikke dokumentere at de hadde noe verre under marokkansk styresett enn saharavisk, så vi fikk aldri å pamle med på det her. Men som du sier, hvis det er noen kjendiser som vil bidra til oppmerksomhet, så er det veldig bra. Skal jeg som sagt, jeg kan ta dem med, de kan få en, ja, få et innblikk av det jeg snakker om det her, og kan få dem, ja, titte dem.

så langt de tør på en måte. Men vi har jo også prøvd

samme organisasjon og komme oss altså få kontakter opp i systemet. Jeg hadde helst håpet på et møte høyt opp omsorg av presidenten Ukraina for å få på en måte prate om det med frivillighet og det som skjer nå. Altså Norge bidrar jo mye det offisielle Norge bidrar jo mye også mange frivillige, altså det er en engasjement som er rundt i landet. Mange frivillige som bidrar i det og får litt oppmerksomhet men vi har jo innsett at det her er

det er ikke så lett å komme så høyt opp for å få formålet med det rett ut, rett og slett for å få prat om det, få oppmerksomhet, få medietid og få på en måte sparket i gang de prosjektene, få inn penger som vi fortsatt evner å hjelpe Ukraina, for de trenger hjelp. Og så vil jeg bare si en ting oppi det her. Jeg gjør det jeg gjør. Jeg forventer ikke at folk skal gjøre det som jeg gjør. Altså, jeg vil aldri ta noen jeg kjenner som indit. Jeg vil ikke ta noen med indit jeg har vært. Men har man

strikk og ganser til overs, har man noe til overs som i stedet for å hive det, så er det faktisk mulig å få sendt og gåret til. De trenger det. Ja.

Ja, for at alle skal ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Alle kan gjøre litt, og som jeg sier, alle kan bidra på en måte. Men igjen vil jeg bare si, det er jo ikke noe søppelhøy der nede, det er jo et oppegående, det er jo et velfungerende land, du kan betale med masterkarte og viserkort overalt, det er ikke fattige folk, så hvis folk skal sende noe, og det har jeg sett at folk sender, holdete klær, skittende klær og sånne ting, det synes jeg direkte er

nedlatende overfor dem som skal hjelpe altså det snakker om faktisk folk som har et stort behov og da skal man ikke bruke det som en søppelhøyde er man bidrar med det man kan, bidrar med det man

Ja, fri organisasjon, være med på eventuelle splays for diesel, være med på de klærne du har. Jeg har sendt ifra ham i fest barnesko, som har fullt fungerende og som blir tatt vel godt imot der nede, blant barn der nede. Men så vet jeg det er en sak her hjemme også som engasjerer deg litt, som gjelder

skilt i kirkene. Så det vet jeg, det eksisterer en underskripskampanje i hvert fall, som folk som Vestalder vil gjøre litt, så går det an å tegne seg der, men hva går den saken ut på? Ja, altså

I Finnmark, nærmest i den kirkenes by, så har det vært i mange år. Hvis du ser Søveragens historie, så er det utrolig spennende historier i storhånd.

maktsinteresse, konfliktområde jeg sier at kirken er den nordlige flanken i denne krigen det er NATO-flanken nord i den byen der da så utrolig nok så er det faktisk enda skilt på russisk og det var jo en gang at vi hadde et tett folk til folk sammen og det var jo kjempebra da at det var det

Men så må jeg si, dessverre ser det ut som akkurat nå er jo den tiden over. Det er jo ikke noe... Det folketilfolkssamarbeid er jo lagt død som det er nå. Og uansett hvordan man vil holde det åpne eller ikke, så er Europa i krig. Og derfor mener jeg at de skiltene der må fortest mulig ned. Altså...

Er det verre historie og sånt, men vi kan heller skilte med finsk eller finske eller kvensk eller hva det måtte være, ikke russisk. Og det tenker jeg, så er det kanskje noen som sier at ja, ja, men hallo, hva du gjør? Men jeg mener det er faktisk en markering overfor de russiske myndighetene. Plukk ned de skiltene der, og jeg kan stille meg verktøy hvis jeg skal skrive under papiret og skal gjerne få klippe ned de skiltene. Og så må jeg fjerne vennskapsbygreiene sine. Ja.

Det er vel en av de norske byene som har satt på vent, ikke det? Jo, der er det noen som fortsatt ikke har skåpet det, men den nye fylkesåføren i Finnmark har jo vært veldig tydelig. Han har vi en tentativ avtale med, så han skal jo bli en gjest her en gang han er i Oslo. Men han fikk jo oppmerksomhet da han i forbindelse med markeringen og frigjøringen av Finnmark ikke inviterte Russland, men inviterte Ukraina til å være med på den markeringen. Så...

Sånne type ting er jo på en måte symbolsk, men på en annen måte litt viktig. Så bra oppfordring. Og så vil jeg bare si at en ordfør i Søverdanger har jo fått konkrete drapslusslosser på grunn av underfrihetsmarkering og sånn du nevnte. Der russiske offisielle personer ikke var velkommen fra kommunen heller.

Og da hadde han lagt en krans, og så hadde den russiske ambassadoren kommet og lagt deres krans over, som han igjen hadde fløttet. Men det er jo litt sånn, man kan jo gjerne fly litt av det, men det er jo litt, altså det området der, jeg anbefaler å se programmet, det er Helene Sjekker ut, russere i kirkenesene og sånt, altså det er et veldig spenningsfullt område der, altså det som skjer ved grenser har veldig mye betydning for næringslivet, for alt det her. Men, igjen som jeg sier, at

Vi må jo prøve, men å bevare en 10-20 arbeidsplasser for å sette Norges sikkerhet i fare, synes jeg ikke kan la seg forsvare rett og slett.

Får jeg sikkert mange kirkenes imot meg, men det får så være. Ja, men det er en historie som du sier. Det er en historie, og det har vært mye samarbeid med Murmansk og sånn. Men det er viktig å huske på at Russland i 2023 er annerledes enn Russland i 2010, og enda mer annerledes enn Russland tidligere. Og hvis man ser på Murmansk, som har hatt et samarbeid med, det er viktig å huske på, i Murmansk finnes det masse ukrainske barn som har blitt kidnappet fra Ukraina og tvangstilt til morsk.

Det er det nye Russland, og da må vi behandle dem sånn som Russland er i dag. Jeg merker noe. Heller er det de ukrainske soldater som var med i den sovjetiske herren. Heller er det til dem. Ja.

Merker nå at vi kunne sittet her i fem timer til vi. Vi har sittet her i over en. Tenker i denne gangen så kan vi sette en strek, men jeg har jo selvfølgelig lyst til å si masse, masse lykke til nede i Ukraina i 2024, Kurt.

Tusen takk for at du ble med her i dag. Til daglig er altså sykepleier på Hammerfest sykehus, men først og fremst frivillig i Ukraina, i hvert fall i meg og Jørgen sine øyne. Og så håper vi selvfølgelig at vi får deg tilbake en sånn gjest her. Det ser vi frem til. Takk for at vi skal komme.

Mentioned in the episode

Russland

Russland går til invasjon av Ukraina og er en trussel mot Europa og Norge.

Ukraina

Ukraina er et land som kjemper for sin selvstendighet og frihet mot den russiske invasjonen.

Putin

Russlands president Vladimir Putin er ansvarlig for invasjonen av Ukraina og har et autoritært styresett.

Wagner-gruppen

Wagner-gruppen er en russisk private militærstyrke som er involvert i krigen i Ukraina.

Norsk Ukrainsk Vennforening

En organisasjon som støtter Ukraina og driver med humanitært arbeid.

Russisk ortodokse kirke

Kirken støtter Putins krigføring og er en del av den russiske propagandaen.

Sovjetunionen

Sovjetunionen var et tidligere imperium som Putin ønsker å gjenopprette, i form av en russisk hegemoni.

Mubarak

Den egyptiske presidenten Hosni Mubarak var en diktator som ble styrtet i 2011. Kurt Eriksen sammenligner Putins maktbegjær med Mubaraks autoritære styresett.

Kinesisk dritkopi

Kinesiske kopier av medisinsk utstyr, som tourniquet, er ikke av god kvalitet og kan føre til komplikasjoner.

Generalstaben

Den militære ledelsen i Norge støtter Kurt Eriksens innsamlingsaksjon for tourniquet.

Finnmark sykehus

Sykehuset i Finnmark støtter Kurt Eriksens innsamlingsaksjon for medisinsk utstyr til Ukraina.

Alta lastebil sentral

Et lokalt transportfirma i Alta som støtter Kurt Eriksens innsamlingsaksjon.

Pleumstransport

Et lokalt transportfirma i Alta som støtter Kurt Eriksens innsamlingsaksjon.

Ukraine Frontline

En norsk organisasjon som støtter Ukraina med humanitært arbeid.

Kristoffer Hivju

En norsk skuespiller som Kurt Eriksen håper vil støtte innsamlingsaksjonen for tourniquet.

Pia Kjelta

En norsk skuespiller som Kurt Eriksen håper vil støtte innsamlingsaksjonen for tourniquet.

Anu Daltorp

En norsk skuespiller som Kurt Eriksen håper vil støtte innsamlingsaksjonen for tourniquet.

Pamela Andersen

En amerikansk skuespiller som Kurt Eriksen bruker som eksempel på en kjendis som kan bidra til å øke oppmerksomhet rundt konflikter.

Marokko

Marokko okkuperer Vestsahara, og Kurt Eriksen bruker dette som et eksempel på en glemt konflikt.

Vestsahara

Et territorium i Nord-Afrika som er okkupert av Marokko.

Helene Sjekker ut

Et TV-program som handler om Russland og Kirkenes.

Murmansk

En by i Russland som har et tett samarbeid med Kirkenes.

Kirkenes

En by i Norge, ved grensen til Russland.

Søværangen

En by i Norge, ved grensen til Russland.

Herson

En by i Ukraina som ble okkupert av Russland i 2022.

Mariupol

En by i Ukraina som ble ødelagt av russisk bombing i 2022.

Bakmutt

En by i Ukraina som har vært et av de mest blodige slagfeltene i krigen.

Dnipro

En by i Ukraina som ble rammet av et russisk rakettangrep i 2023.

Telegraph

En britisk avis som har en podcast om krigen i Ukraina.

NORAD

Det norske bistandsorganet.

De forente nasjoner.

Leger Uten Grenser

En humanitær hjelpeorganisasjon.

Kripos

Den norske kriminalpolitiet.

Facebook

Et sosialt medie.

Instagram

Et sosialt medie.

En meldingsapp.

Partis in Crime

En gruppe som støtter Kurt Eriksens innsamlingsaksjon for medisinsk utstyr til Ukraina.

Petter Frølich

En norsk journalist som har skrevet om den norske statens manglende støtte til ukrainske soldater på behandling i Norge.

Participants

Host

Anders Lonefosse

Host

Jørgen Sjøen Henriksen

Guest

2/2/2024

Ukrainapodden

Dramatisk vending ved fronten og evakuering. Gjest: Håkon Asak

Sivile påføres skade med viten og vilje – krigen i Ukraina er annerledes alt annet. Det forteller oberstløytnant og medisinsk ansvarlig for luftevakueringen i Forsvarets sanitet, Håkon Asak, i denne episoden av Ukrainapodden. Vi er også innom en dramatisk vending ved fronten i Avdijivka og russiske roboter som forsøker å ro Svartehavsflåten i land.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Wagner-gruppen var 150 meter unna: – Hvis de visste jeg var medic, ville de nok siktet bedre. Gjest: Kurt Eriksen

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

Livet på frontlinjen: Artilleri, svikere og amputasjon. Gjest: Thomas Bløndal

Norge vs Russland | Barentsregionen, Kirkenes, Karasjok, Krig, NATO, Russland

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Peter Warren | Sterke Inntrykk Fra Kiev og Frontlinjen i Ukraina, Døden, Russisk Kanonføde, Droner

Eirik Veum | Likvideringen Av Nazikollaboratører Under 2. Verdenskrig | "De Kalte Dem Rottejegere"

Kjetil Hatlebrekke | Etterretning, E-tjenesten, Ukraina, Rekruttering, Sikkerhetspolitikk, 9/11

Kjetil Hatlebrekke | Etterretning, E-tjenesten, Ukraina, Rekruttering, Sikkerhetspolitikk, 9/11

Dramatisk vending ved fronten og evakuering. Gjest: Håkon Asak

Livet på frontlinjen: Artilleri, svikere og amputasjon. Gjest: Thomas Bløndal

Norge vs Russland | Barentsregionen, Kirkenes, Karasjok, Krig, NATO, Russland

Nils Rune Langeland | Krig i Norge, NRK-ideologien, Hyttekultur, Nye Russland, Ukraina, Patriotisme

Peter Warren | Sterke Inntrykk Fra Kiev og Frontlinjen i Ukraina, Døden, Russisk Kanonføde, Droner

Eirik Veum | Likvideringen Av Nazikollaboratører Under 2. Verdenskrig | "De Kalte Dem Rottejegere"

Kjetil Hatlebrekke | Etterretning, E-tjenesten, Ukraina, Rekruttering, Sikkerhetspolitikk, 9/11

Kjetil Hatlebrekke | Etterretning, E-tjenesten, Ukraina, Rekruttering, Sikkerhetspolitikk, 9/11

Dramatisk vending ved fronten og evakuering. Gjest: Håkon Asak