Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at fiken også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. Fiken. Superenkelt regnskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift da. Velkommen til høstens store eventyr. Vokteren. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetinn.
Det blir bål, svette og tårer. Og vokteren. Ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play.
Sånn, da skal alt være klart for å rulle ut det nye tikketystemet deres. Og alle de ansatte har tilgang? Har du ansatte? Det blir 50 000 ekstra. Altså, det er jo de som må logge inn når de har problemer med PC-en sin. Har de hver sin PC? 10 000 ekstra. 10 000? Per PC. Men hvis du legger til en pluss diamant superbruker, så får du de første til halvpris, de neste til kvartpris og 7% rabatt dersom du har færre enn 13 saker i måneden. Er ikke det veldig... Hvis du har plantet på kontoret...
100 000 ekstra. Nei, prøv Pure Service i stedet du. Ticketsystemet uten skjultekostnader og egen rådgiver inkludert i prisen. Pure Service. Saken er løst. Velkommen til Klinapodden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Tormodt Malun Seter, er journalist og programleder. Med meg på scenen i dag så har jeg min faste makker.
Bjørn Søren Henriksen, ukrainsk klubent i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneprening. Jeg har også en tredje mann på scenen. Velkommen til deg, Karen Anna Eggen. Veldig stas at du tar deg tid til å komme hit. Tusen takk. I denne scenen er jeg som kvinne, men det er veldig hyggelig å være her. Beklager. Da tror jeg vi starter. For de som ikke hørte det i stas, er det 901 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014.
Og nå, Jørn, hvordan ser du på frontlinjen? Ukraina har fortsatt angrepet inn i Russland. Hvordan går det her? Da vil jeg først begynne med å si at det aller meste vi forteller om med oppdatering for fronten nå, det er osint eller friheteretning, som vi kaller det på norsk. Det er veldig...
omtrentlig. Og det er veldig mange kart der ute, de som driver og følger med på X og Facebook for å se oppdatering om hvordan fronten beveger seg. Veldig mange av de kartene er superoptimistisk og ikke helt realistisk. Altså noen som er for pessimistisk. Og så er Ukraina veldig flink med operasjonssikkerhet som gjør at ingen vet akkurat helt hvor de er. Og så kan det jo til og med være at Ukraina selv bidrar til forvirringen med å spre ryktene.
Men det verker som de aller fleste opererer med at duklinene har tatt ca. 1000 kvm inn i Russland. Som vi snakket om hos Nordat tidligere i dag, så er det første gangen i verdenshistorien at noen har invadert og okkupert land hos en atommakt. Så det er jo dramatisk i seg selv. Men det er vel ingen som kunne ha
gjetta at vi skulle være her for en uke siden. De ville gjerne ha hilst på de som påstår det. Men Ukraina har fortsatt fremgang. Det er snakk om at det har bremset opp, men det kan være det man kaller en operasjonspause. At de bruker tid på å få fram forsyninger, full drivstoff, få ammunition, få ut skadde. Men alt tyder på at de har tenkt å fortsette inn i Kursk og se hvor langt de kommer.
Vi må snakke litt om situasjonen i Ukraina. Det er fortsatt kritisk på fronten i Donetsk, og der nærmer det seg en strategisk viktig by som heter Progress, hvis jeg husker bynavnet riktig. Det er denne fronten som rakta mens Ukraina skulle
rullere på styrker. Der tok de ifølge et skatt som jeg står på fra Deep State, så tok de et stort jaffs der i går. Ikke kjempestort, men mye mindre enn det Ukraina har tatt av Russland. Men de fortsetter fremvirkningen der. Ellers står det relativt stille noen små jorder som har byttet hender. Ellers har det vært relativt rolig i Ukraina.
Og det må vi da snakke med deg, Karna Anna Eugenholm, er hvordan denne ukrainske innovasjonen av Russland kan påvirke det regime vi har i Russland i dag. For det må jo være et enormt nedelag for Vladimir Putin og hans menn på toppen.
Absolutt, og bare for å egentlig legge på et par poeng her til det Jørn sa innledningsvis om invasjon og de ukrainske militære operasjonene inn i Russland, så er det jo også et poeng her i lest fra en analytiker som trakk frem det at kanskje rundt 85-90% av informasjon vi får, eller som deles i media i dag om invasjon, kommer fra russiske kilder.
Det er et stort behov, og Ukraina har gode grunner til å ønske operasjonell hemmelighetshold knyttet til det her inversjonen.
Og det er jo et psykologisk aspekt ved det også, som jeg tror de har kjent ganske godt på. Så ja, vi vet ikke så mye om nøyaktig hvor og hvor mye og hvor langt de til enhver tid har kommet fram, men det er ingen tvil om at det her er kanskje over all forventning. Vi vet jo at de nok har prøvd på lignende invasjoner og
De har jo kommet seg over grenser før også. Men det er jo ingen tvil om at dette er kanskje noe av det største som har skjedd utviklingsmessig på slagmarka siden høsten 2022.
Så det var bare et litt sånt påheng der. Men ja, helt klart, det her er ydmykende for Putin, for Kreml, for sittende regime i Russland. Det gir jo et inntrykk av at du ikke har kontroll, og det har du jo heller ikke når styrka får lov til å bryte inn i territoriet ditt og okkuperer.
Ganske store deler. Og det er at hvis det ikke løses fra Kreml-sida innen rivelighetens tid, så utgjør det et sikkerhetsproblem som nok også vil kun utvikle seg til et politisk problem. Og så er jo for Putin og Kreml. Men så er jo spørsmålet
Her er det så mange x-faktorer, så den vet ikke hvor stort det politiske problemet eventuelt vil bli. Men det er interessant, og det er ydmykende for en mann som har bygd hele karrieren sin på å være personen som sikrer kontroll i Russland. Det er jo en del av den samfunnskontrakten han har med sin befolkning.
Veldig interessant å se om det er psykologisk, for det er spennende å følge med på russiske kontoer rundt omkring, og den slags panikken som er der, og det har vi ikke sett siden Harkiv 2022, med den vilde spekulasjonen på russisk side om hvor langt Ukrainerne kommer, og hvor kommer Ukrainerne nå, og hvor lang tid tar det før de er her. Og som du sier,
Historien har ikke vært veldig vennlig med den type sterke menn som Putin, som ikke fremstår som sterk plutselig. Så det kan jo bli ustabilt, kan det ikke det?
Det har et potensiale til å bli det, men det vil jo avhenge litt av hvor lenge Ukraina planlegger å være inn, eller kan være inn i disse områdene, hvis de må trekke seg ut om en uke, hvis Russland klarer å mobilisere og faktisk sende forsterkninger for å dytte ukrainere tilbake igjen. Så
da står vi jo egentlig ved en litt annen diskusjon igjen. Men poenget er at vi vet jo ikke det, og hvis det her skulle bli sånn at de kan være og skape usikkerhet og trenge inn på russisk territorium i en måned til, så kan jo bildet se litt annerledes ut. Men den skal jo heller ikke kjimse av
Det er jo like sannsynlig at Russland kapitulerer som Ukraina. I forlengelse av en litt større diskusjon jeg har stått i i sommer, prøvde å snakke litt om at det finnes alternativ til at Ukraina... Det har festet seg en idé som har fått...
voks om at Ukraina må ta, at det her er liksom dømt å gå galt for Ukraina, men det er, hvis du ser på de siste to og et halvt årene, alt Ukraina har fått til på slagmarka, så vil jeg jo si at det er gode grunner til å tenke at de kan også klare å komme ut fra det her med en ganske god... Både å ha landet sitt i behold, selvstendighetene sine i behold,
Så det er gode grunner til å trekke fram den enorme motstandskraften, og at det har også gitt utslag på slagmarka. Men du kan jo si, jeg hørte på Stian Jensen tidligere i dag, så snakker han om at Ukraina har jo egentlig allerede med hjelp fra NATO påført Russland et strategisk tap.
Det er med all den militærmakten de har, så har de jo kun i Helmedeien klart å ta 20% av et nabolands, et mye mindre nabolandsterritorium. Det er vel ikke noe som imponerer nødvendigvis de som forsvarsplanleggerer som sitter rundt omkring. Og det betyr ikke at du skal undervurdere Russland heller, det skal man være forsiktig med, men
De har tatt nesten 20 prosent, og de hadde jo en ganske stor andel av det fra før, før den fullskalige nasjonen startet. Hvis jeg tar det på husk nå, så hadde de ca. 7 prosent fra før, og så er det ca. 11 de har tatt nå, så de ligger og bikker rett over 18 prosent, og nå går vi veldig langt inn i tallene, men det er det denne podcasten her er til for, så det gjør absolutt ingen verdens ting. Men jeg vil gjerne høre dine tanker rundt
disse krigsfangene. Vi har sett rapporter på at de mest optimistiske fra Ukrains side snakker om at over tusen russiske soldater har overgitt seg. Blant annet en god del vernepliktige, men også en del av disse tjejtsjenske spesialstyrkene, såkalte AKMAT, som noen mener mest er TikTok-krigere, men som i hvert fall har veldig godt utstyr. Og noe av grunnen
som jeg har lest spekulasjoner om, er at disse tjetsjenske spesialkrigerne, de vet at de blir kjøpt fri. Altså at Ramsen Kadirov, lederen i Tjertjenia, sørger for sine egne og får de raskt tilbake til Russland. Og det kan jo ikke være spesielt...
bra det heller for Russland. Både det at du har verneplikt til å bli arrestert, mens du har tjenere som potensielt kommer ganske kjapt tilbake. Du har da mødre til disse vernepliktene som ikke vet hvor det blir av. Jeg vet ikke hvor mange av dere som husker denne pressekonferansen under kursgulikken, for det er vel omtrent 20 år siden nå. Denne morra som stod bakerst i salen og skrek og skrek og skrek. Og da fikk en sprøyte og roa ned. Hvor kan det her ta oss da?
Alle disse faktorene her, det var et langt spørsmål, så vi får se hva du klarer å resonere videre på.
Det er et kjempegodt spørsmål, og som med alt her, så er det ikke nødvendigvis svaret like enkelt, og det er ikke sikkert vi har svaret helt heller. Vi vet ganske lite om hva som rører seg i Russland i dag, gitt at det har blitt et såpass lukket land som det har blitt, og hva som ligger der oppe.
potensielt protestpotensiale det er vanskelig å i hvert fall for min jeg kan ikke si noe konkret om tallet men det er jo et faktum og hvis du ser historisk også fra når Russland var inn i Afghanistan på 70-tallet så har jo de der soldatmødrene som de ble kalt har en ganske stor påvirkningskraft politisk i det russiske samfunnet
Ja, så klart, kanskje kan det ha en effekt kumulativt over tid, men det har dødd ganske mye soldater på slagmarka i Ukraina allerede. Og det har endt så lenge, om det er gjennom at de har fått masse penger eller andre støtteordninger.
klart og holdt ganske greit lokk på. Så i stedet at det ikke er et potensiale der for kanskje en sånn større mobilisering, og når du legger på i tillegg en sånn frykt for at ok, skitt, nå er krigen har kommet liksom inn på russisk territorium. For det er jo også en effekt av ukrainsk framgang i Kursk. Og kanskje sånn kumulativt over tid, men det er
Det er noe med at det ikke har fått større konsekvenser at så mange russiske soldater har møtt sitt endelikt på slagmarkedet i Ukraina.
Absolutt, og jeg følger Steve Rosenberg som er BBC sin mann i Moskva, veldig, veldig dyktig fyr, og han hadde noen videoreportasjer hvor han da intervjuer russiske frivillige som sender nødhjelp til de evakuerte fra Kursk, og det er på en måte akkurat det samme vi ser ukrainere ha gjort for seg selv, vi ser fritt ukrainer sende ting av ekstremt veldig
veldig, veldig mange andre norske organisasjoner sender hjelp til Ukraina, og nå kjenner faktisk folk i Moskva på det samme, og sender hjelp ned til Kursk, fordi krigen har kommet til Russland. Og det er jo i hvert fall, det er symbolsk, absolutt. Og hvis du skal se
Krigen viderefølger å snakke godt om situasjonen nå. Støttepakken fra USA som gikk gjennom kongressen i våres, den har de fortsatt noe penger igjen med. Hvordan ser du verdens samfunn støtte til Ukraina frem til jul da?
Jeg tror en ganske viktig ting som skjedde på NATO-toppmøte i sommer, det er at du har tatt koordinering av ukrainske soldater fra det USA-ledet initiativet og satt mot NATO i førersetet. Akkurat det tenker jeg er
noe som kanskje også har bekjent litt mer oppmerksomhet fordi at det tar skulle du få en sittende president i USA som heter Donald Trump så vil jo det ha andre usikkerhetsmoment festet ved seg men du fjerner hvertfall kanskje litt av den usikkerheten knyttet til den lederrollen når det kommer til mer sånn konkret støtte både penger og militært og trening til Ukraina
Det er frem til jul så skjer det jo egentlig ikke noen sånne endringer i negativ retning. Det er masse lovnader som ble lagt på bordet i løpet av våren, og Ukraina er jo nå i en posisjon hvor de utover høsten vil få bedre effekt av egen mobilisering. Du vil få enda mer utstyr på plass. Og så har vi jo så klart...
masse problem. Det er... Vi har en samtale her like før om hvordan du skal klare deg i løpet av vinteren når du har så mye av energi-infrastrukturen din ødelagt, og så videre. Men
Frem til jul så er de nødvendigvis veldig bekymret. Og det er vel kanskje tiden etterpå som er mest bekymringsverdig, skulle du si noe, Jørn? Jeg vil bare si at den samtalen vi hadde hos Norad tidligere i dag, så nevnte jo embedsverket i UD at det var på agendaen i den kommende budsjettkonferansen å øke
Nansen-programmet fra Norges del. Og det har vi hørt fra andre kilder også, at det er snakk om at Norge også skal gire opp. For det de har gjort tidligere, at de har fremskyndet de siste syv mulige årene, var jo at de tok ifra fremtidig Nansen-støtte, og nå er det snakk om å øke pakken. Som vi har snakket om i vår podcast veldig mange ganger, om at det er svært nødvendig.
Absolutt. Og så har jeg lyst til å snakke litt om Ungarns rolle oppi det her. Jeg tror begge dere mener mye om. De har nå presidentskapet i EU og har blant annet vært på en diplomatisk rundreise til både Moskva og Beijing. Det har jo blitt tatt særlig dårlig imot av resten av...
Ser det ut som Orbán får noe ut av disse reisene her, eller har han tapt på det? Hvis det er å kaste det ut. Han har jo nærmest blitt fryst ut.
Ja, for det var det jeg tenkte å plukke opp, uten at jeg har inngående kjennskap til akkurat dette her. Men etterlatt inntrykk er jo at når det kommer til Europa og de vestlige allierte, så har det fått store politiske konsekvenser for Orbán.
Det går jo å lese jo hvilke rykter da, ikke sant? Jeg er veldig sint fordi at du vil jo ta noen av de toppmøtene i Budapest. Det de skal holdes til i Bryssel, og nettopp som en sånn markering da, og
tydelig signalering overfor omverdenen og Ukraina ikke minst at det her er ikke noe EU-mandat når han reiser til Moskva og Kina. Det her er Orbán selv som gjør. Men så klart det er jo også et tegn på at du har en del ledere rundt omkring i verden inkludert inn i våre
i vår forsvarsallianse, NATO, inn i EU, som ikke er nødvendigvis enige i hvordan verden skal se ut og hva den skal gjøre videre fremover politisk, både overfor Ukraina, men også styrk demokrati, ytringsfrihet, alle disse sakene her. De finner jo sammen, lærer jo av hverandre.
Ungarn og Orbán bruker mye av triksene Putin har brukt de siste 20 årene. Trump virker jo, for igjen, drar oss tilbake til USA, men han virker jo også som en ganske fan av både Putin og Xi Jinping, og er jo for alle praktiske formål og bestevenn med Orbán, som jo
gir seg ut som en ganske tydelig signal når Orbán reiser rett til Florida for å møte Trump under toppmøtet.
Et spørsmål som vi også skal snakke med forsvarssjefen om litt senere. Du var i hvert fall, du var ikke med i episoden, men du var brukt som bakgrunn til en episode av Aftenposten forklart, der de utforsket ulike scenarier om hva som kunne skje hvis Norge ble angrepet. Og da sa de at de hadde tenkt å lage episoden
hvis Norge ble utsatt for et hybridangrep, og da hadde du svart «Ta bort ordet hybrid». Og
Jeg synes dette er en veldig betimelig debatt å ta. Andre forsvarssjefer i Europa har også sagt at vi må være forberedt på krig. Og så er det denne balansen. Man skal ikke skape hysteri og sånn, men samtidig har vi levd i dyp fred så lenge at vi har et samfunn som ikke er veldig psykologisk eller på andre måter mobilisert for krig.
hvor bekymret burde vi være, altså hvor forberedt burde vi være, hvor stor er faren for at Norge kan være i militærkonflikt om noen år? Jeg får jo umiddelbart lyst til å snakke om hybrid... Det var du som valgte det ordet!
Ja, men det er jo en litt større bilde som vi forsøker å male opp her. Det handler jo litt om... Jeg forstår hvorfor hybridkrigføring har blitt et etablert konsept. Folk skjønner mer eller mindre at det handler om at du bruker militære og ikke-militære virkemidler. Men for min del handler det litt om at
Det som foregår under terskelen for vepn og konflikt er jo også daglige angrep som Russland retter mot oss, mot europeiske land, nettopp for å søke både det og kartlegge og prøve å finne ut hvor er ting vi kan ta ut hvis ting eskalerer, men også hvordan kan vi svekke eller skape kaos eller bygge på uenigheter.
eller blåse opp uenigheter rundt omkring i Norge og i land. Og det har de jo gjort i flere år allerede. Det har de jo gjort i flere år, og så ser vi jo også nå at de øker, særlig den med sånn sabotasjeinnretta operasjonene sine, og er det jo vår egen etterretningstjeneste, men også egentlig statsledere av etterretningstjenester i Norge.
Europa og USA snakker jo om at den aktiviteten øker. Og det handler jo også om at de har mindre spillerom diplomatisk og politisk i våre land. Men det henger jo sammen. Det er jo egentlig litt av poenget. Det henger jo sammen at vi er utsatt for en del angrep under tersken for krigføring som vi nok ikke helt skjønner hvordan vi skal håndtere. De kablene som blir kuttet
underskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskriveskrives
Det er noe med at de lurer litt på, hvis vi kaller alt sånn hybridangrep eller hybridkrigføring, og så skjønner vi ikke helt hva det innebærer, eller hva responsen vår skal være, så lurer vi også litt på om vi lurer oss selv litt inn i en sånn, ja, men litt sånn, om det er en fryktboble, eller vet ikke helt hvordan vi skal reagere. Ja, jeg bare vil litt at det skal bli brukt som en sånn,
nå gjemme seg bak, så vet du at det jobbes for å i hvert fall prøve å forstå litt mer av dette konseptet og hvordan vi kan møte, men vi er på ingen måte i mål der, og det handler om at det er kjempevanskelig. For det er aktører som bruker alle midlene de har tilgjengelig sitt apparat mot oss. Og mye foregår også i det skjulte.
Men når det kommer til... Men å øke forsvarsbudsjettet er jo en passende respons. Ja, absolutt. Det er kjempebra. Det er et historisk forsvarsløft og et paradigmeskifte vi så nå i vårest, som er absolutt nødvendig for å møte det trusselbildet en står i i dag. Og den er jo også... Det kan jo forsvarssjefen si enda mer om senere, men det er jo også...
Det handler jo mer om et vepnet... Da er det jo kula og krutt vi snakker her. Norge er... Vi er for små. Vi mangler dybde for å kunne klare å stå imot en eventuelt angrep fra Russland i dag. Men
Og da er det jo helt nødvendig å øke på begge de parametrene. Og noe jeg har lyst til å følge litt rand opp, er denne russiske viljen til å utføre sabotasje, og det at de har færre virkemidler. Vi skal ta det kjapt før vi har et seneskift. For jeg synes vi skal nevne denne planen som skal bli avslørt om å ta livet av regnmetall-sjefen, som er en helt...
Jeg har ikke ord for det, men det er en oppsiktsvekkende historie om hvordan det skal ha vært russiske planer om å ta livet av han som er sjefen for det største tyske våpenfirma tilsvarende Kongsberg-gruppen omtrent. Det er jo helt bizarrt å tenke på at de har de planene. Jeg sliter med å forstå hva de eventuelt skulle tjent på å ta livet av han.
Jeg tenker det er et godt bilde på hvilke skritt jeg er villig til å ta. De gjorde det ikke, men de planene fantes tydeligvis et eller annet sted. Ja, jeg har ikke sett den dokumentasjonen på det, men når det er sagt så har jo Russland en historikk med både mordforsøk og faktiske drap på europeisk jord på
både i England og i Tyskland, så at det kun foreligges sånne planer, det går jo an. Selv om det ville jo vært, hvis de har blitt avslørt, så er jo det... Det tidligere har jo vært russiske statsborgere. Det her ville jo være en helt annen liga, så trolig ville jo, håper jo, responsen å ha vært deretter, da.
Er vi klare for å sende skiftet, Jørgen? Vi er det. Tusen, tusen takk til deg, Karna Neigent. Stor applaus, og ønsker å lukke til i drømtegraden. Takk for at jeg fikk komme. Da vil jeg veldig gjerne ønske velkommen til Anders Ygeman fra Sosialdemokraterne i Sverige. Velkommen til deg.
Takk så mye. Og vi skal også ønske velkommen til deg, Jørn Eggem, leder i fellesforbundet. Og nå må vi skru den her litt ned. Ja, det går fint. Her er vi i orden.
Veldig stas å ha dere på scenen. Vi skal snakke om forskjellen på norsk og svensk støtte til Ukraina. Velkommen i NATO. Velkommen i NATO. Vi tar en applaus for det.
Anders, har du lyst til å starte med å si litt om hvordan Sverige støtter Ukraina og hvordan debatten har gått der? For vi er jo flinke til å holde oss oppdatert på hvordan det er i Norge, men det kan være langt over til dere på andre siden av grensen.
Vi har vel gjort en rekke støttepaketer til Ukraina og har i det offisielle støttet bidraget med alt fra mat og materiell til archer og annen krigsmateriell. Min bild er at det ikke er en ifrågasatt politikk i Sverige overhuvudtaget, utan det finnes en veldig bred enighet fra venstre til høyre om å delta med støtte til Ukraina.
og den eventuelle ifrågesettelsen som finnes, våg å hevde, er utenfor landets grenser. Og det som også er litt interessant å sammenlegge med, er at jeg føler at svenskene har vært enda mer fremme i skoene enn Norge. Dere har sagt dere villige til at
donere Gripen kampfly som dere er stolte produsenter av, og det er nok et spørsmål om tid før vi får se de i Ukraina, tror du ikke? Jeg tror at det mer handler om den praktiske implementeringen, for det finnes jo en pilotbrist, og det handler om at piloter skal kunne utbildes, og med Gripen så får du flere ulike flygsystem, og det
Det er jo ikke optimalt, men det er jo bedre å ha flere flygstridssystem enn å ha brist på flygstridssystem. Men du må jo implementere dem med
Og det er en fordel med JASI også at det er ganske lett implementert når du vel har utbildet piloter. Det kreves ikke så mye kring infrastruktur som med andre flyktanskrifter. Men det er jo også gripen. Altså, i Jagerfly så er det bred politisk enighet. Er det ikke noe sånn at et så offensivt potensielt system som det har ført til noe politisk uenighet i Sverige?
ikke enn. Det kan på marginalen finnes det. Vi har jo faktisk ikke skikket i vegd om enn. Men det har vi gjort ganske bredt ennå. Vi sa jo det når vi satt i regjeringstelling, da vi begynte å gjøre utbildningsinsatser for kliniske piloter, og den nuvarende regjeringen har fullfølt den.
Og, Jørn, hvorfor skal fellesforbundet snakke om Ukraina? Hva er det for noe? Det er litt om hvorfor dere er engasjertere. Du har jo også vært i Ukraina med fritt Ukraina, har du ikke det? Det kan du si masse om. Det er klart at forbevegelsen er jo internasjonal, og vi har...
Vi kan starte med svenskene. De har bidratt også for at vi klarer å levere vård fra Kongsberg og Namo direkte til, og ikke minst Bergen Ingen som har sørget for at de får
For fattig infrastruktur til strøm og elektrisitet som blir bombet effektivt av russene. Så er det sånn, jeg sitter i egen del av min egen rolle, så sitter jeg på vegne av forbundet i styreindustrien i Europa. Og vi har masse gode, vi har både transportsiden, og vi har deretter så godt på industrisiden, vi har våpenindustri og det der.
Og det har vi hatt frem til 2022, så har vi hatt et godt samarbeid med Ukraina. Vi har hatt et godt samarbeid også med russiske fagbevegelser. Så det å kjenne mange av disse som er berørte og vet hvilken regime de bor og lever under, så det var helt naturlig for oss å ta en aktiv rolle, fordi at vi
Fagbevegelsen er internasjonal, og så er det hva vi kan gjøre når vi har kommet i den situasjonen som vi er kommet i nå. Så har vi på mange måter brukt de kanaler vi kan bruke, både effektivt med penger, men også det at vi sørger for at vi har et diplomativ virke, at vi kan samhandle over grensene. Ikke minst er Russland naboland. Vi har masse russiske medlemmer i forbundet som jobber i
på hvert i kirkenes eller nå på hos oss, som
Så har vi de som føler seg litt sånn og er ikke til å gå på butikken, for nå oppskalerer vi nye produksjonslinjer for å lage våpen. Det er kontroversielt i deler av LO dette også. Så det er ganske omfattende for oss det arbeidet vi holder på med når det gjelder den situasjonen som vi har fått. Men krig i Europa, så jeg tror det ikke skulle skje i min levetid. Anders, dere har jo disse rike naboene i Vest som nærmest
badre i penger, lurer jeg på om det var en svensk skrebent som skrev i Expressen. Han sammenlignet landet som ligger vest for Sverige, omtrent med onkel Skrue, som sitter og ruger på denne pengebingen sin. Og
ikke vil gi sitt fair share av regningen. Hvordan ses Norge på i Sverige når man ser på hvordan Norge har valgt å støtte Ukraina? Jeg tror ikke den debatten riktig finnes på det settet i Sverige allmenn. Det er klart at Norge er et rik land som burde kunne bidra på mange sett, og bidrar på mange sett til Ukraina.
Men vi har jo også en europeisk kontinent som ikke har levd opp til de utfestelser som har gjort til Ukraina. Eksempelvis når det gjelder granater. Utan veldig stort lass av den militære hjelpen til Ukraina har jo USA stått for. Og der i USA er jo støtten mye mer ifrågasatt bortsett fra Slovakien og Ungern enn hva den er i Europa. Så vi borde som kontinent
kunne prestere betydelig bedre enn vi har gjort. Og vi burde kunne leve opp til våre utfester, så er det betydelig bedre enn vi har gjort. Jeg merker jo det. Om ikke det er de største og høyeste røstene, så er det klart at med den situasjonen som vi har vært i med gassforsyninger til Europa, statene har tjent seg søkkrikt.
så merker vi det ut at det er større forventninger til hva vi skal bidra med. Det er nesten sånn at hvis du kan sitte og ta deg en pils etterpå, at vi nærmer oss krigsproportører. Det er klart landsprogrammet er bra, men at vi er nødt til å stille opp i enda større grad enn det vi gjør i dag. Det mener jeg er rettferdig. Applaus
Det er velkommen, men man må vel enda komme ihåg at Norge har tatt imot 70 000 ukrainske flyktinger. Det er mer enn hva mange andre europeiske länder har gjort. Så det tror jeg ikke man skal bare si at Sverige gir jettemykket, Norge gir for lite. Det kanskje blir en lite tuff bild. Sen ønsker vi naturligvis at Norge gir mye og bidrar.
Selv sagt, hvis vi hadde finansiert den ukrainske seieren, så hadde det jo kommet færre flyktninger. Men Sverige er jo en veldig viktig del av løsningen, og det her er jo et europeisk problem, som du nevner, at vi rett og slett ikke har den type kapasiteten, en stor nok forsvarsindustri til å være mer selvforskyttet og en såpass avhengig av USA, og med et potensielt politisk skifte der, så kan det være ubehagelig for oss alle. Men
Du sier at det ikke er en debatt i Sverige, men når dere har forsvarsindustrien og vi har pengene, og dere inviterer oss til å være med og finansiere CV90-program for Ukraina, og vi takker, de sa at jeg takker høflig, nei, jeg tenker at det er ganske uhøflig. Men er ikke det noe som i hvert fall på politisk nivå hever øyenbrynt?
Det går å diskutere i ulike deler i programmet. Jeg tror ikke det leder så mye fremåt. Hva kan vi gjøre da? Hva kan vi øke? Jeg synes at Europa som kontinent har skålet opp produktionskapasiteten i ammunition for langsamt. Man har heller ikke levt opp de utfester som er gjort i Ukraina om ammunition, framfor alt granater.
Jeg synes også at sanksjonsprogrammet og forløpene av sanksjonsprogrammet er alt for dårlige. I begynnelsen var det en våg med ganske kraftige sanksjoner. Sen har det bare...
feidat, og ganske mange europeiske foretak har jo fortfarande kvar verksamhet i Ryssland. De ryske oligarkene har aldri så mye tilgångar, og aldri så lett å reise, aldri så mange slektingar med tilgångar. Det finnes ganske mykje vi kan gjere for å skale opp og skjerpe og efterleve denne sankjonen som ikke har kommet på plass. Det som jeg har følt på podden vet at jeg har en kjapphast, og det er at
Kanskje dere skal... Norge har jo tatt et spesielt ansvar for å bygge opp den ukrainske marinen, så kanskje vi skal invitere de til å være med og finansiere og bygge mer av det beste forsvarsmateriellet som sivilisasjonen noensinne har sett, altså stridsbåten 90, som jeg har tilhengsgjort på selv. Det var en veldig fin recensjon om stridsbåten 90, men... Men altså...
Jeg skjønner at dere er høflige, men vi har store forventninger til det regjeringen skal gjøre nå til høsten. Vi fikk vite i dag at det er et tema på den kommende budsjettkonferansen å øke nasenhjelpen, så
Så forhåpentligvis, neste gang dere tar kontakt, så får dere et bedre svar. Men Bjørn, jeg vil stille deg et spørsmål som jeg kom på på grunn av en tidligere episode. Og selv om vi har tre episoder på rad en uke her, så vil dere jo, eller de som får abstinens av mangel på Ukraina-podden, kunne gå tilbake og høre på tidligere episoder. Det er en episode om den spanske borgerkrigen, som jeg synes var...
skremmende interessant med de parallellene i de diskusjonene som var i vestlige land og spesielt i Norge. Og der var jo fagbevegelsen
som du representerer, en av de få stemmene som virkelig stod på for å gi militær støtte til republikanerne i Spania. Er det en sånn type arv? Er det noe som sitter i veggene i historiebøkene dere som også preger dere når dere er såpass tydelige når det gjelder Ukraina? Det er jo en stolt del av historien vår at vi er for fred, frihet og likevel, og vi er motiske botaer.
Så her gikk vi lengre til verks når det gjaldt det spanske krigen, men det har alltid vært ganske brei enighet om at demokrati er viktig for oss å støtte. Så det har jo på mange måter vært til oss. Når vi snakker om dette nå, så er det jo det. Vi kan gjerne si i Nansen-programmet, hele Stortinget, uavhengig fra partiene fra ytre og høyre til
til helt ut på venstre siden. Men det er jo ikke tvil om, om vi ikke har det samme samarbeidet med Sverige, selv om vi har det i fagbevegelsen veldig godt, det gir på en måte alle kanskje mine beste venner, men det vi ser, som også jobber både faglig og politisk, at det hjelper veldig til, nå når Storbritannia har fått en Labour-regjering, vi samarbeider bredt både på faglig og politisk, både Jonas og Steimann der borte, og så har du Scholz i Tyskland, viktige forsvarslande,
og viktige land hvor vi har arbeidsplasser sammen, både eierskapet og dette, og vi har felles ideologiske bakgrunn, det gjør jo at det er lettere å samhandle også politisk med å støtte opp om dette, og få en bredere økonomisk tilstedeværelse over lengre tid, selv om vi ikke er et EU-land. Så sånn ser også politikk nå med dette ut.
Kan vi snakke litt mer om det internasjonale arbeidet dere gjør? Du delte jo på flere internasjonale møter rundt omkring. Kan vi følge litt opp det sporet vi snakket om i sted, om utlandets syn på Norge? Har du merket noe til at
Andre synes vi er grådere som er mindre diplomatiske enn vår venn fra Sosialdemokraterne som er her i dag. Eller snakkes det ikke så mye om? Er det bare noen tabloideskribenter i ekspressen og en tidligere polske statsminister som er frisk i meldingen? Det er klart når vi har...
Så husk på at vi er i et teknologisk skift når det gjelder kraft og energi. Det var påbegynt lenge før det brøt ut krig i USA.
i Ukraina, så har jo også det forsterket seg når vi liksom er med på klimamålet våre så har vi tvunget store deler av østeuropeisk industri til å ligge ned både kull og alt dette og vært med på å tvinge de liksom å ligge ned og så skjer dette og så får vi liksom
russisk gass med norsk gass, da har det vært forventninger om at vi skal stille ekstra opp og dele på de byrden i langt større grad enn det vi kanskje har gjort til nå. Så når du sier det du sier, så er det klart at dette er jo en diskusjon som regjeringen har med hvor mye vi kan bidra med. Det å produsere ammunitioner, det er tid å oppskalere dette. Det er ikke bare å bestille det, så har du det. Vi jobber jo på alle deler av dette for å kunne være
gode medmennesker, men ikke minst det at vi stiller opp for våre kamerater borte i Ukraina. Men det er klart det er mye sånn bismak når andre ser at vi har liksom suttet på den grønne greien på mange av disse områdene de siste 15 årene. Og når de kommer på vår vakt, store problemer som en krig i Europa er, så er det også store forventninger til oss.
Men vi har jo høy rente og svak krona, så vi sliter. Jeg har jo løft å strime. Vi også. Jeg vet ikke om du har innsiden informasjon på svenske donasjoner til Ukraina. Og det her er igjen et litt nervet spørsmål. Men det er disse svenske overvåkingsflyene som skal doneres til Ukraina, som jeg tror mange venter på skal komme med og hjelpe Ukraina med å overvåke luftrommet. Det er to stykker. Hva
vet du noe om når de kommer? Jeg har ikke luttet til det. Det burde jeg spurt om her på forhånd, men jeg tenkte at det var jo verdt en valgslott når vi hadde en svensk riksdagspolitiker på besøk, og kanskje du hadde med deg noen mapper fra Forsvarskomiteen under armen. Jeg lurer på om vi skal takke dere så mye for at dere tok dere tid i
En stor applaus. Tusen takk. Takk mye. Og da skal vi ha nok et seneskifte. Vi skal ønske hjertelig velkommen til forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Applaus.
Velkommen til oss. Veldig stas å ha deg med her. Da skal jeg skru av den andre mikrofonen, og så er vi. Gud, hvis vi går rett på den situasjonen vi ser i Ukraina nå, dette angrepet inn i Kursk. Du som fagmann i mye større grad enn både Jørn og meg, hva tror du Ukraina vil oppnå?
Jeg tenker at det angrepet vi ser nå inne i kurset må vi se i sammenheng med alle andre angrep som Ukraina har gjennomført utenfor frontlinja. Så frontlinja er veldig låst. Gjennom sommeren så har Russland tatt veldig store tap langs fronten. De har tatt litt territorium tilbake. Men de siste anslagene jeg så, hvis det fortsetter det tempo her med fremrykning, så vil det ta mer enn 17 år før Russland er i stand til å
kan du si, erobre de fire fylkene vi står i nå. Så det vil ta veldig, veldig lang tid og til en enorm kostnad. Og så tapene på russisk side er helt enorm, både på materiell og personell side. Så jeg er veldig enig i det som ble sagt tidligere her, at det er et stort strategisk feilgrep av kulturen i utgangspunktet. Og så kommer det her
Det som Ukraina er god på, og viser seg veldig god på gjennom sommeren og gjennom de siste årene, er nettopp det å gjennomføre angrep. Altså uventet angrep, kan du si på dypet, altså bak frontlinjene. Vi har sett det på det vi kaller flankene, altså i Svartehavet, nå i Kursk region. Og det er jo for å skape dynamikk og tvinge Russland til å beskytte seg på andre steder enn der de har satt inn.
de store styrkene sine som også tar store tapp. Så det er en fornuftig operasjon fra Ukrains side sånn rent militært og det er en måte å både utmyrke Putin det er en måte å vise at Oslo er ikke trygt men det må ses i sammenheng med også angrep på flybaser, installasjoner olje- og gassinstallasjoner og ikke minst det som Ukraina har gjort på Ukraine så det henger sammen.
Noe av denne innovasjonen av Russland fikk litt kritikk av en del analytikere. Det selv første dagen, fordi Ukraina sliter i Donetsk, som jeg har snakket om i dag. Der er Russland på fremmarsj, og frontlinja er tynt på manna. De trenger flere soldater. Og så sender de noen av sine bestrente inn i Kursk.
Nå har vi jo en slagsfasit, det gikk jo ganske bra i kurs. Russland har tapt mye mer territorium det siste uka enn det Ukraina har gjort. Men det må jo være også en vanskelig avveining for forsvarsledelsen i Ukraina om du skal åpne ny front eller sende disse spesialsoldatene, som vi må kunne kalle det, til denne skyttegravskrigene i Donbass. Hva tenker du, hvilke vurderinger tror du har blitt gjort der?
For det første er det veldig mange som sitter på utsida og prøver å lese hva ukrainske forhandler tenker. Jeg har full tiltro til general Sirsky, som jeg måtte ha full tiltro til general Sarushen i fjor. Det er også folk som mente at offensivene i fjor burde vært gjort på en annen måte, altså den ukrainske offensivene. Men Ukraina visste hva de gjorde. Det er de som har slåss ned krigen. De har stått langs frontene i helsike 2014 som du helt rett på pekte. Og de har masse erfaring med hvordan de skal slåss mot Russland.
Så vi skal ikke prøve å belære Ukraina. Det er våres rolle å støtte Ukraina maksimalt med militært materiell, med det de trenger av utdanning og trening for å kunne vinne krigen. Og så må vi la Ukraina forslås ut av den situasjonsforståelsen de har, og ikke ut av hva vi
synsom på siden av. Det tror jeg er veldig viktig. Men med å angrepe et område som ikke har hatt så omfattende forberedte forsvarslinje, så ser det jo ut til at de kan krigge på den måten som de har trent på, som de egentlig ønsker å gjøre i offensivene fjor, men behindret av enorme minefelt. Tror du det også har spilt en rolle, at dette var et område der det var ikke bare innbyggelse for Putin, men også her var det et mulighetsrom?
Jeg er helt opplagt, og det er jo en ting som vi alle heldigvis har blitt litt overrasket over, er jo hvor dårlig de russiske militære styrkene gjør jobben sin. De kaster jo folk rett og slett inn i det man kaller kjøttkverna. Folk dør i tusental. Og det gjør jo at det vi trodde da,
før Ukraina var at Russland hadde både modernisert og hatt et mer fleksibelt forsvar og hadde innført mange rekker reformer. Men igjen så viser det seg at i et diktatur, i en stat der Putin har fånget, skal jeg ha sagt, og det lederskapet er så, får du si, dominerende, hersketeknikk-messig, så skaper det masse usikkerhet ned i linjen. Og jeg er sikker på at Putin hadde et totalt feil bilde av tilstand på sitt eget russiske forsvar. Fordi at
Det medfører korrupsjon, det medfører falsk rapportering, det er ikke ærlighet blant sjefene som har sagt hva som tilstand egentlig er. Og så møter de et ukrainsk forsvar som har gått gjennom mange reformer siden 2014, og som slåss på hjemmebane, og som klarer å stoppe den her tallmessige overlegenheten fra Russland. Så det viser igjen viktigheten av demokrati og lederskap som er moderne og ikke gammeldags som vi ser i Russland.
Nå skal ikke vi hoppe så langt tematisk, men det passer inn her. Det du nevnte med at det vil ta 17 år for dem med det tempo de har, og vi har også regnet litt på det, og vi har fremtatt at de vil også, med de tapene de har, vil trengt tre til fire ganger russlands befolkning, også for å
for å ta det... Det er resten av Ukraina. Det er på de fire fylkene, og siste gang vi regnet på det var det 350 år for å ta hele Ukraina. Det er cirka halvert siden januar, så det går jo stadig kjappere og kjappere, men det skjer ikke i år. Men
Påvirker det deres planer i en tenkt fremtidig krig mot Russland? Vil de slåss annerledes enn det vi har planlagt? Det at de er villige til å... De ikke har et så bra forsvar som du nettopp snakket om, men også det at de
til synlighet til at han er villig til å ta mer tap eller kanskje trull for denne krigen også. Det er et godt poeng, og det som vi aldri må glemme er at teknologiutviklingen går veldig raskt også på denne siden, og det er jo det vi også hele tiden tenker på, hvordan vi skal utvikle det norske forsvaret. Men det vi ser fra Ukraina er jo
Det er jo et Russland som ikke klarer å slåss på den måten som vi kanskje antok at de var i stand til å gjøre, basert på de erfaringene de selv. Fra Georgia, fra Syria, fra Nagorno-Karabakh, som var litt andre, mindre omfattende konflikter der Russland slåss på en litt annen måte da. Og klarte å få til noen ting i små skala som vi ikke ser at de får til i Ukraina, heldigvis.
Men samtidig må vi heller aldri undervurdere Russland. Ingen må gå i den fellene. For det første så ser vi hvor stor etap de er villige til å ta. Og bare det at de er villige til å bruke så mye makt med stadig flere land mot seg og ikke innser det strategiske feilene de har gjort, er jo en far i seg selv.
Så det er mange lærdommer fra Ukraina-krigen, og når vi ser på de okkuperte områdene i Ukraina, spesielt det som ble tatt etter invasjonen i februar, så er det jo en tvangsdeportering av folk, folk flykter, og det blir innført et regime som gjør at motstandsbevegelsen, får vi kalle for det, har lite vilkår for å vokse da.
Så man skulle jo kunne tenke seg at på det tidspunktet her i krigen så ville det drukket opp veldig mange sabotasjeaksjoner og
og en slags middelorg på ukrainsk side. Det er klart at den kontrollen som Russland har på de okkuplerte områdene, med masse forskjellige midler, gjør at det blir veldig, veldig vanskelig. Så det er en veldig brutal okkuplasjon som Russland har gjennomført. Når vi snakker om brutal invasjon, skal vi også harte å huske på at spesielt det første året i 2022, så var det veldig mye snakk om...
herrene til Luhansk og Donetsk, disse to såkalte utbryterrepublikkene. De har vi ikke hørt om det siste. De forsvant et stykke ut i 2023, eller på slutten av 2022, så har vi ikke hørt noe mer om det. Noe av grunnen er nok at det finnes nesten ikke soldater igjen der. Noen av de som tok de største tapene var tidligere utbryterrepublikker.
ukrainsk territorium, eller okkupert ukrainsk territorium. Når vi først er inne på å snakke om hvordan det er å leve under russisk okkupasjon, hvordan de brukes mot sin egen befolkning.
Kan du si noe om den strategiske betydningen av Svartavet? Det er noe Gjørne er veldig glad i å snakke om på denne podcasten her. Men er du overrasket over at Ukraina, som er et land uten marine, klarer å nekte Russland tilgang til store deler av Svartavet?
Det er det ene som viser hvordan utviklingen har gått. Norge skal være med nå å bygge opp den ukrainske marinen i lang, lang tid fremover. Men det vi har sett i Svartavet er jo nettopp at vi gikk fra å frykte et invasjon av Odessa og hvor langt USA ville gå, til at nå faktisk det går transporta langs Svartavet med ukrainske korn spesielt, eller andre varer som faktisk får lov til å seile der.
Så Ukraine har klart med asymmetriske midler og ganske billige våpensystemer å slå ut ganske store deler av det russiske svartavsåpen. Man snakker om en tredjedel. Og i tillegg tvunget Russland til å flytte partiene sine lenger bort fra Sevastopol og innmærmer tilbake til russisk territorium.
Så det Ukraina gjør i Svartave får ikke så mye mediemerksomhet som det som skjer på fronten. Men det er en veldig viktig operasjon som har gjort at den frykten vi hadde for invasjonen av Odessa for to år siden er på en måte litt borte nå. Det betyr jo at vi ikke skal ta alt for gitt, men det gir også mulighet til å styrke det ukrainske marin. Og bekymringen er jo med Nordlands frontlinje der USA bare prøver seg på med både folkemateriet.
Og vi har jo nevnt at det har vært store russiske tap flere ganger allerede i podkasten her, for jeg tenkte jeg skulle lese opp det siste tallet fra ukrainske myndigheter, og så må man selvfølgelig ta det med en god klippesalt, og det er da både drepte og skadde, og vi vet ikke hvor mange som blir telt både to og tre ganger, men det er 593.160.000 russiske soldater som er drept og skadde i Ukraina ifølge ukrainske...
har du bedre tall enn det til oss? Det er veldig vanskelig å gi tapestall. Jeg ga det i et intervju på TV2 for en god stund siden, og det skapte også veldig mye overskrifter rundt omkring, men jeg sa at det er veldig mange forbole her. Man snakker om tapestall på 20-30.000
i morgen gjennom sommeren nå, fra flere kilder. Noen snakker også om mer enn 30 000 på ønskesiden i løpet av sommeren. Så det er betydelige tapstaller. For vår egen del, for Norge, så ser vi jo dette. Vi ser jo hvordan vi hadde det vi kaller to brigader, altså fulle brigader på rundt 5-6 000 på norsk grense,
før 24. februar, en utenfor Finland i Alapurti. Så det var tre brigader, kan du si, på grensen mot Norge og Finland. Og så ser vi at de er i stand til å sette opp noe med materiell og personell. Det er cirka en bataljon, altså kanskje en femtedel av det som de hadde opprinnelig, og kanskje under det også. Og det er jo for at materiellet blir sendt.
til Ukraina, det blir ødelagt der, så blir det erstatt av eldre materiel som blir skudd opp og sendt frem igjen, og så blir det også ødelagt. De er inne i en veldig negativ utvikling heldigvis på russisk sida, som gjør at de mister veldig mye materiel. Og så mister de også folk. Og det er jeg enig i også med det som er sagt tidligere her, at det er overraskende hvor lite motstand det har vært i Russland
mot alle de tapene som blir tatt. Men den kommer, garantert. For det kan ikke fortsette. Det er kjøttkveien. Og de folkene som blir utdannet nå utenfor våres grenser, de blir jo sendt til Ukraina suksessivt for å erstatte de avdelinger som er der. Så de har klart å utholde
Antallet av delinger som er sendt til Ukraina, men det har vært flere rotasjoner av folk, først og fremst fordi at folk har blitt skadet eller lørdratt. Og det er da kvantitet foran kvalitet rett og slett? Ja, helt opplagt. Det er kvantitet foran kvalitet, og der har også Ukraina en fordel, enn så lenge. Men Ukraina også må begynne å erstatte veldig mange av sine folk, så det er også et spørsmål rundt
rundt hvor lenge kan man holde på med å følse på med så mye folk. Men heldigvis tar Ukraina færre tap. Ukraina er på hjemmebane, de slås inn i forsvarsstyr. Og vanligvis, som rent enkelt militært, tenker man at tapstallene er cirka 3 til 1 i angrep versus forsvar. Og Ukraina har forsvart seg veldig, veldig godt. Så på hjemmebane kan man enda
en større differanse. Det vet vi også ut fra at vi vet at Russland sliter med logistikken. De sliter blant annet på å hente ut skader, så skader som norske soldater overlevde i Afghanistan, for eksempel, er et sjanse for å dø veldig mye høyere som russiske soldater i Ukraina. Ja, derfor er det viktig at vi støtter Ukraina selvfølgelig noen fremål med mye materiell og nytt utstyr. Det er kjempeviktig, men vi må også ta vare på de utstyret som har
Veldig mye av det utstyret som vi har donert til Ukraina, som mange andre, er jo nå i en sånn tilstand at de trenger å fikses. Så vi må støtte dem med vedlikehold og oppskruing, for å si det enkelt. Og så må vi også støtte dem på det vi kan kalle rehabilitering. Altså alle de erfaringene vi har
i Vesten med å ta vare på veteraner med å få folk tilbake i strid, det må vi også støtte Ukraina med for å få de folkene som nå er blitt skadet i krigen tilbake i stridsstyrksutstand så at Ukraina kan stå i det her den tiden det kreves for at vi skal vinne. Det må jo være ikke bare et humanitært poeng, men også et militært det å få folk tilbake og ha en sanitet som fungerer. Det er en veldig stor forskjell på Ukraina og Russland at
Ukraina er så opptatt av både at soldater skal overleve, men som du sier, vi har møtt soldater som har vært på rehabilitering her i Norge som er skadet for fjerde gang og som har slåss siden 2014. Og det er klart, når du har ti års erfaring fra slagfeltet, så bygger du deg opp en del kompetanse. Det må jo institusjonelt være veldig nyttig for Ukraina at folk
kommer tilbake etter at de har vært skam? Helt opplagt. Det moralske ansvaret er alltid der. Vi skal ta vare på folk som har vært ute og slåss. Det sier seg selv, og vi skal støtte Ukraina i deres jobb med å gjøre det. Men det er også en ren militær nytteverdi. En veteran fra Ukraina med kamperfaring er jo veldig, veldig mye framfor en fersk soldat som ikke har fått den erfaringen. Så det er også en militær utfordring.
fordel til ukrainer å få de her tilbake i tjeneste og det vil de gjerne selv også, her er det faktisk mange av de her ukrainerne nå som har fått skadet noen av de har blitt instruktører og det eneste de vil er egentlig å bli frisk nok så de kan komme til seg tilbake og slåss til landet sitt så det er både en moralskole og en kan du si militær utovergjørelse
Er det noe samarbeid mellom deg og general Syske? Har du pratet med han? Jeg har ikke pratet personlig med han, jeg har pratet med Savrushny for den biten.
Men jeg satser på det på en måte så fort jeg kommer til Kivien. Jeg har ikke vært i Ukraina siden mars 2023, men jeg må med opp med dette nye forslaget nå. Jeg møter dem på videokonferanser. Men er det noe samarbeid mellom det norske forsvaret og det ukrainske utover at vi trener ukrainske soldater og dere donerer materiell og hjelper sikkert til litt etter at materiellet er fremme også, men er det noe
samarbeid utover det? Er det noen dialog mellom det norske og det kriske forsvaret? Ja, det er en lang dialog. Og hvis du ser tilbake til 2014, så er en av de tingene vi raskt konkluderte med etter 2024, etter 24. februar 2022,
Vi burde ha gjort mer tidligere. Vi burde ha gjort mer fra 2014 til 2022 for å hindre at dette skjedde. Det er jo en viktig lagomtrykk. Vi må ikke oppnå i 2026, 2028 eller 2032 at vi sier at vi burde ha gjort mer mellom 2022 og 2024. Vi må gjøre mer, men likevel så gjorde vi ting. Vi har et godt samarbeid med høyskolen i Ukraina, de som utdanner konsulatører,
Det har vært der lenge. Vi har vært på besøk her i Norge flere ganger. Vi støtter klærne gjennom mye trening og utdanning i Norge og andre land. Vi støtter dem med donasjoner. Vi støtter dem også med velikhold sammen med industrien for å få fikset det materiellet som er donert, som blir skadet. Men ikke minst så støtter vi også og bidrar
for at de lærer av det som skjer, både vi og Ukraina. Og nå må vi ta inn alle oss i lærdomene som Ukraina har gjort, og se at vi også får forståelse for hva det betyr for våre forsvarene. De er jo et land som har slåss med Russland i lang, lang tid, og de kjente også Russland veldig godt før krigen, så det er utrolig mye lærdom av fra Ukraina. Men det er relasjoner, akkurat som på hjelpesiden, på personlig nivå, mellom offisere i Norge og offisere i Ukraina, og det er farlig sammen.
norske langtidsplan for forsvarssektoren og lærdommer fra Ukraina. Vi skal investere i nye fregatter, mer luftvern og andre ting som er veldig dyrt. Og det er
Vi mener jo at det er helt riktig. Men det med kostnadene som Vesten måtte drive krigsføring på, er veldig dyrt. Luftvernsystem koster veldig mye, men missiler koster også veldig mye. Jeg ser at det blir stadig flere diskusjoner om å utvikle systemer som ikke skal være stat, men være i tillegg til, som kanskje har en lavere pris.
Er det noe som Norge også ser på? Å gjøre investeringer eller ha materiell hvis vi skal møte en motpart som har veldig fokus på mengde og tør å ta veldig mye tap. Er det da et poeng å utvikle systemer og doktriner som også gjør krigføring billigere sånn at vi kan holde ut lenger? Ja, det er jo det. Det sier seg selv. Det var nesten det spørsmålet. Hvis du får mer effekt på 100 penger, så er det...
Det som alle forsvar sliter med i hele verden, det er å bevege seg bort fra en plattform-tenking til en effekt-tenking. Man må tenke hvilken effekt vi skal oppnå, og ikke hvilken plattform vi skal kjøpe. Det sliter alle med i denne omstillingen som ny teknologi gir muligheten til å gjøre. En av de tingene vi ser på i Norge nå er det vi kaller standardiserte plattformer på havet.
Det betyr egentlig veldig like fartøy som kan brukes til forskjellige formål. Så kan du ha containere med sila på, eller kan du ha containere med vindrydningsutstyr, eller kan du ha containere med oljevernutstyr. Så du må ha mye mer fleksible systemer der du på en måte bringer den teknologien som gir effekt fra et sted til et annet for å påføre effekten. Men det må ikke være plattformen som er i senter, det må være den effekten du skal oppnå da.
Det ser vi at Ukraina har vært veldig god på i utviklingen av spesielt droner og ubevannet systemer som har gjort at det har koblet tida fra de oppdaling nå til de påførte etapene. Det har forkortet ned tida veldig. Det har også gitt beslutningsmuligheten langt frem til fronten.
er kvalitativt bedre enn de russere som bruker mye mer lengre tid og som ikke har de samme innovasjonene som ukrainer har. Så det er ting vi opplagt med oss inn i langtidsplanen.
Og så er det noe sånn at undervannsbåter er undervannsbåter fortsatt. Og de koster mye penger, men de gir også en stor effekt da. Det er ikke alt som kan bestattes av veldig billige ting, er noe som koster penger da. Tror du danskene angrer på at de ikke har undervåter lenger? Poenget er jo også at vi er alle medlemmer i NATO. NATO er jo blitt utgjort i to høyre land. Så det å se på hvordan systemene skal de forskjellige landene ha. Alle er ansvarlige for sitt eget forsvar, som sa artikkel 3 i NATO.
Men samtidig så vet vi at Norge kommer ikke til å kjøpe handgasskip. Det er uansett hvor mye jeg skal ønske meg, så får vi ikke det. Vi kommer ikke til å kjøpe strategiske bombefly. Det er vi avhengig av andre til. Og det kan vi også se på, spesielt nå i nordisk sammenheng, der alle nordiske landene er sammen. Så hvis Norge kjøper noen seks, nå skal vi kjøpe seks i noens båter, Tyskland har sagt at de skal ha to, kanskje jo ikke. Hvis andre kjøper de samme type i noens båter, kanskje det er andre ting
som det er mer behov for fremover. Det er vel en erfaring fra kontinenten og små land i sentraleuropa som har gjort sånn her vurdering at et land kjøper kamphelikopter, et annet land kjøper stridsvogne og sånn. Er det også en del av et fremtidig nordisk forsvars samarbeid? Nei, det er det ikke. Så det vil jeg bare slå fast med en gang. At det vi alle, i hvert fall i alle nordiske forsvarsrefer, er enige om. At vi skal ikke spesialisere oss. Vi skal integrere oss.
Vi skal ha kapasitet på land, luft, sjø i rommet og innenfor det digitale. Men vi skal integrere det. Så vi er ikke en nasjon. Nå snakker vi om det. Skal Norge ha sjøforsvaret, Finland, Herren og Sverige luftforsvaret? Det skjer ikke. Vi skal ha balanserte forsvar der vi har
har en bredd i alle våre ståp og støtter. Så jeg får snakke litt mer om droner, som er relativt billige angrepsdroner som koster 2-3 tusen euro, kanskje, pluss Gibb or Take, som er veldig precise og veldig dødelige. Det kan du lage hjemme på kjøkkenbenken din. Det gjøres i hele Ukraina, og det er nok også noe i Norge som lager, vi laster nok ikke en sprengstaffer hjemme, men det bygges droner i Norge
Også er det noe det norske forsvaret ser på og vurderer som en billig men effektiv våpenløsning. Det er jo noen ting i denne langtidsplanen som står veldig tydelig. Det ene er at vi skal for det første lukke de gata nede i forsvaret vi har, og de første miljardene går til det.
Men så kommer det nye satsinger, og luftvern er jo en av dem. Når vi snakker om luftvern, så er det alt fra antidrone, helt opp til beskyttelse mot ballistiske missiler. Så det er det hele spektret av ting som kommer gjennom luftvern som må beskyttes der mot. Og så er det også en uttalt veldig klar at vi skal satse på droner, udomående systemer, ny teknologi. Og der er det også et spekter av forskjellige
type droner. Det er droner under vann, det er droner på vann, det er droner på land, og det er droner i lufta. Så vi må ha en helhetlig tilgjengelse til det, og diskusjonen som går nå er jo hvor mye skal man sette seg på kvalitet versus kvalitet. Denne diskusjonen er ikke noe ny, den er ganske gammel. Og det er mange år siden da jeg var i Afghanistan at vi begynte å snakke om at vi må ikke ha den ene dronen som koster...
1 million dollar. Vi må ha en eller 1 million runder som koster 1 dollar. Så det er ikke noe nytt det, men det å få tatt de erfaringene fra Grøna og omsatt dem hjemme i Norge er jo en del av den langtidsplanen som skal gjennomføres. Og den langtidsplanen inneholder mye penger. Er det 600 milliarder kroner økning på støtte? De neste 12 årene så er det et enstemmig storting fra alle partiene.
Det er at du skal bruke 1.630 milliarder kroner på å styrke forsvaret vårt. Så det er en bra sum av penger på 12 år. Men vi ser nå på alle mulige måter å få mest mulig kampkraft ut av de pengene. For det er klart at her er det også en gap som skal...
Det dekkes opp etter veldig mange år med nedbygging. Dansenprogrammet som vi snakket om tidligere i dag, og som vi snakket om mange ganger på Ukrainerpodden, er jo da på 75 milliarder kroner over fem år. Vil det Norges forsvarsevne
eller Norges trygghet, hadde Norge blitt tryggere hvis man hadde økt dansprogrammet litt mer, og så kanskje dratt på noen muligheter langtidsplan. Hvordan kan du formulere noen tanker rundt det? Det er veldig skumme tanker på meg der. Vi må ikke havne i en situasjon hvor vi setter det ene opp mot det andre. Vi må støtte Ukraina. Det er ingen tvil om det. Det må vi gjøre. Og gjerne med enda mer enn det vi gjør i dag.
Men igjen så var det et enstemmig storting bak Mansen-programmet også, og det også var historisk. Så det er på en måte to historiske ting, både landtidsplan og Mansen-programmet. Men vi må jo selvfølgelig også styrke våre eget forsvar. Men de henger jo sammen. Og derfor er krigen i Ukraina så viktig. For den krigen som Ukraina har slåss, slåss den jo ikke bare for Ukraina, den slåss den jo for oss, for oss alle, sin fremtid da. Så hvis Ukraina får den støtten de fortjener og trenger for å vinne, så ser verden annerledes ut.
Hvis de ikke gjør det, og må inngå en slags avtale som noen snakker om, da er det en annen verden. Da har man vist at makt nytter. Da må vi i hvert fall styrke norske forsvar enda mer. Så det henger sammen her. Men jeg vil ikke sette opp mot hverandre. Ja, takk begge dere for å si det enkelt. Og så må vi snakke litt om Class Open, som Norge var et av landene i.
som gikk i bresjen for å få et forbud mot det. Et av landene som undertegnet det i sin tid er Litauen. For noen uker siden bestemte de seg for å trekke seg fra denne klassen og våpenkonvensjonen. Jeg lurer på om det tar litt tid før det er helt ute. Det vi ser i Ukraina gjør at de mener at de ikke kan være med på det her lenger.
Skjønner du de litauiske politikerne som bestemmer seg for å trekke seg ut derfra? Jeg mener at vi i Norge skal stå på våre prinsipper. Og vi er enige om at vi skal forby klassevåpen. Og da tenker jeg at det står vi ved. Og så er det jo sånn at Russland på ingen måte respekterer dette. Så jeg forstår også at Ukraina bruker klassevåpen mot en motstander som bruker klassevåpen mot dem.
Men i Norge er vi ikke der enda. Vi må se forbi denne krigen vi står i akkurat nå. Og så må vi prøve å få et mer regulert forhold til både atomvåpen og andre våpen som på en måte dreper lenge etter konflikten over. Det som er argumentet mot klassevåpen er at etter at det er ganske mye
linjera som gjør at disse områdene blir ganske ubeboelige i lang tid. Jeg har vært selv med på å rydde klassevåpenambisjonen i Libanon for mange, mange år siden. Og det er noe av det skummeleste vi gjør, ikke sant? Det er å fjerne de graver som ikke går av til klassevåpene. Men Norge står
står fast på de avtaler vi har gjort, og det tenker jeg vi kommer til å gjøre. Men det er igjen så det er et politisk spørsmål. Selvfølgelig er det ikke du som bestemmer, og du skal slippe å svare på akkurat det du mener. Men det er jo et dilemma det du var inne på der, med at vi har forbudt klasseåpen, Russland har ikke det. Og det er jo også forbudt mot bruk av kjemisk åpen. Det ser vi har blitt brukt i Syria. Vi vet at det brukes hvertfall tåregass
i Ukraina for å få soldater opp av skyttegravene. Det er jo bra å bli en av de internasjonale kommisjonene som legger noen regler for krigføring. Men når man står i en eksistensiell krig, så er jo kanskje ikke disse internasjonale kommisjonene så veldig mye verdt når du kjemper for både ditt eget liv og ditt eget lands eksistens.
Nei, det kan du si. Nå kommer snart filmen «Fishlings siste dager» på kino her i Norge. For man skal leve med de handlingene man har gjort i krig også etterpå. Og når du ser på alle de forbrydelsene russelig har begått i denne krigen, så er det vanskelig å se for seg hvordan fremtiden skal være for noen av de ledere som har stått bak disse beslutningene. Inkludert Putin som er etterskjørt.
Så de har gjort helt ulovlige ting. Det betyr ikke at vi skal gjøre ulovlige ting. Jeg mener at det også er litt sånn vesentlig, og jeg er veldig glad for den jobben dere gjør med Ukraina-podden. Det er veldig mye bra som skjer i støtten til Ukraina. Vi må også huske på at det er Putin som er ansvarlig for dette. Det er han som har startet dette. Det er en person.
Det er ikke det russiske folket i seg selv eller det andre, det er en del person, Putin og hans rådgivere og hans nærmeste som står bak der. Det er de som har ansvaret, og det er han som kan avslutte krigen nå med å trekke seg ut og gi Ukraina de grensene de hadde. Ukraina ga fra seg sine atomvåpen mot en garanti for at de internasjonalt godkjente og anerkjente grensene skulle respekteres, og så gjør ikke Russland det.
Så det er de som har brutt alle reglene og alt som de har inngått avtaler på. Og så er det de som stiller stans overflutten.
Og det er jo et godt poeng å ta med seg for de som krever en fredsavtale med Russland, hvor mye de respekterer de avtalen. Men det er ikke så veldig lenge til vi går inn for nærming, så jeg tenker at hvis det er noen i publikum som vil stille spørsmål, så gi tegnet til oss til det, og så må vi også forsynne dere med mer kalldrikke. Men vi åpner opp for spørsmål.
Jeg tar et spørsmål imens. Så tegner dere til meg. I helgen ble det kjent at USA har godkjent salg av 16 HIMARS-systemer til Norge. Vi har fått det også bekreftet av forskjellsekartementet. Det er ikke solgt enda. Det er et rakettsystem på en lastebilla for dere som ikke vet akkurat hva det er. Hvis jeg forklarer det, er det greit nok. Det som kalles langtrekkende posisjonsåpen, det er
De skyter blant annet i det som kalles TechGems Army Tactical Missile System, som er missiler som skytes fra lastebiler med lang rekkevidde og treffer veldig presist. Det er vel 16 sånne lastebiler du skal kjøpe, og blant annet utrytningsramper for TechGems.
Det leserne i nettavisen var mest bekymret for, det her er et litt trivielt spørsmål, men vi hadde da et bilde av et sånt Heimars-system som USA tatt med til en løvelse i Norge med kjettinger på. Det var en stor diskusjon i kommentarfeltet om at disse kjettingene, de holder ikke på norske vinterveier, og det hjelper ikke at vi har Heimars og Atacams når russerne kommer, og Heimarsene står fast på en eller annen bakke på E6. Så
Har vi tenkt på å kjøpe gode nok kjettinger? Vi har ikke bestemt oss for å kjøpe
det er godkjent et salg men vi har ikke signert noen kontrakt enda men jeg var på Nordic Response i Alta i vinter og da så vi akkurat det problemet så de dekkene som var på de amerikanske lastevirene var ikke egnet med norske vinterproblemer og det hadde ikke bare med kjetting å gjøre det hadde også med dekkene å gjøre så vi hadde gitt dem råd oppå forhånd om å bytte det her men det
Det heter byråkrati i det amerikanske forsvaret også. De som skulle kjøre elastebiler hadde ikke...
hadde ikke da fått godkjening til å bytte dekk, for å si det enkelt. Sånn kan vi heller ikke ha det, at vi må sørge for at folk får gjort jobben sin. Men da vi sier "kjøper Heimals", så vil det være en diskusjon rundt hvordan vogn, hvordan dekk, hvordan app, hvordan alt det er verre. Så det får vi jo helt enkelt komme tilbake til. - Vi skal bare berolige nettdevisleserne at du er klar over Kjetting-problematikken. - Jeg er veldig klar over den. Jeg stod og støtte sammen med sjefen for Marinekorpset, US Marines, og sett på akkurat det problemet og diskuterte med
med vognføreren til J.S.Morin som sto på en grus oppstillingsplass i Alta og fikk ikke flyttet seg til der han hadde tenkt å være. Det var ikke et problem. Presenter gjerne selv på å komme spørsmål. Dette var Stas. Mitt navn er Jan Christian, og jeg er fast lytter, så jeg hører ofte. Også for Eikse Stoffersen også, det var også Stas. Jeg har egentlig to spørsmål og to temaer, men jeg skal prøve meg på et litt lure spørsmål. For hvis Norge skulle ha gitt
La oss si 500 milliarder. Nei, hvis noen land skulle ha gitt 500 milliarder eller 1000 milliarder til Ukraina, hvilken politisk ledelse i Europa kan gjøre det uten å få en massiv opinion mot seg i sitt eget land? Det var det jeg skulle svare på det da.
Det er viktig at folk er med på både oppbygging av forsvaret, for det er klart jeg går utover noe, men også støtten til Ukraina. Det er ikke sånn at vi truller frem de pengene her, selv om vi kan sikkert ta fra et eller annet fond eller sånn, så er det likevel penger som skulle vært brukt til andre ting. Så jeg mener at det er vesentlig også at vi har bred tidsslutning i Stortinget, og der igjen bred slutning i det norske folket da.
Skulle man gå til det skrittet der, må man jo gi så mye penger fra én nasjon. Så tror jeg det kan bli veldig vanskelig, men rikspolitisk, hvis ikke de andre nasjonene er med på det. Så jeg er veldig glad for det som ble sagt fra Sverige her også. Men det her handler ikke om konkurranse mellom nasjoner om å støtte ukrainer. Det handler om en samlet kollektiv innsats. Norge har i hvert fall fått skryta.
fra også mine ukrainske kollegaer, at vi har levert det vi har sagt vi skal levere. Vi går heller ikke ut med det vi har tenkt å levere før det er levert. Så vi har ikke solgt noe skinn før vi begynte å skutte på oss i det enkelte. Vi leverer ting, og så går vi ut med det når vi vet at det er kommet frem og det når til Ukraina. Så det er en linje som vi har lagt oss på, som jeg synes har vært veldig klok, både av operasjonssikkerhetshensyn
Men ikke minst også at vi ikke skudde på oss noe som vi ikke leverer. Så det er jeg også enig med, at selvfølgelig kunne alle nasjonene ha gitt mer. Bare en refleksjon, det er 901 dager siden angrepet 24. februar. Angrepet på Pearl Harbor var i desember 1941. Og i sommer så var jeg i Normandie og så på å hedre de norske som var med i kommunasjonen i Normandie i 1944.
Det omtrent like lang tid fra angrepet på Pearl Harbor til invasjonen i Normandy skjedde. Det er to og et halvt år. Når du ser på hva USA var i stand til å gjøre fra å bli angrepet på vei der, fordi de hadde vært gjennom en
kampanje i Afrika, Italia og var klar til å invadere Normandi og samtidig slåss en krig i stillhavet. Så hvis folk samler seg, og nasjoner samler seg av det politiske vilje, så er det ingen grense for hva vi kan stoppe til ukraina med egentlig. Og det er bare å referere tilbake igjen til hva som skjedde i andre verdenskrig. Så det er så håpløst ut, det er også i 1941, det ser ikke så håpløst ut til ukraina nå,
på ingen som helst måte, men det er mulig å gi mye mer. Det må være en samlet innsats.
Hadde du noe til? Jeg har et til, og det er et bra svar. Det var jo fortsatt på å lure deg litt ut på det. Jeg synes at du svarte veldig bra på det. For min påske er jo at det er ingen av den norske regjeringen som har greid oss å spa opp så mye penger og fortsatt ha støtt i befolkningen til å gjøre det. Og det synes jeg er litt rart, men så skjønner jeg at vi ikke kan svare på det. Det andre spørsmålet er litt mer på norsk.
For på en måte så synes jeg at vi mangler en forsvarsgrein som skal ta seg av hybersikkerhet, men også juridisk, handel, alt det som ligger i domene som ikke er kuler og krøtt, men som faktisk også er...
Altså aksjesalg, alt det som vi har vært inne på. Er det en forsvarsgrein som skal ta seg av det? Eller er det forsvarsdepartementet? Hvordan ville du tenkt hvis du fikk en ny forsvarsgrein som var det domene som er utenfor kuler og krutt, men som likevel er kjempeviktig inni dette området? Jeg er veldig enig med det som Annika Eggen sa, om at det å snakke om hyperintegri før, kan ofte bli litt sånn missvisende.
Men at samfunnssikkerheten og statssikkerheten henger veldig nye sammen, det er ikke noe nytt. Hvis vi kommer til det som ble lagt frem i fjor, så ble lagt frem en forsvarskommisjon, et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Egert Fagmyndighetråd, så ble lagt frem en forsvarskommisjon. Mesteparten er nå først opp, men vi venter jo nå på samfunnsutstattet av totalberedskapstommisjonen.
Så jeg venter jo på en melding rundt det. Jeg mener at det må ikke være forsvaret som tar ansvaret for det. Det må være hele Norge som tar ansvaret. Og derfor har jeg også argumentert for at vi bør ha en nasjonal sikkerhetsstrategi som klarer litt rundt det her. Hvordan det skal se ut, det skal ikke jeg si, men under den må du da ha både en samfunnssikkerhetsstrategi og en militær strategi og en sikkerhetsstrategi. Det her henger veldig mye sammen. Norge sin
Det er mange styrker i Norge. Men vi har også noen sær-egentligheter som gjør at vi må ha spesielt vare på enkelte ting. Den lange kystlinjen vår er viktig. Internasjonalt havrett er viktig. Naturressurser, at vi har eget forhold til dem er viktig. At vi har interesser i Arktis helt opplagt.
for å få en fredelig utvikling der. Og alle de tingene her er det ikke forsvaret som alene må gjøre. Så jeg vil egentlig ikke ha en sånn forsvar igjen, for å si det enkelt. Men jeg vil at det skal være et samlet ansvar for Norge da. Og jeg liker sektorprinsippet i Norge, jeg liker det. Sektorprinsippet betyr at det enkelte statsrådet er ansvarlig for sin sektor. Det som ligger i sektorprinsippet for å håndtere krisen, det er nærhet, likhet,
og ansvar. Så man skal løse problemer nærmest mulig der det skjer, med de som har ansvar for daglig. Det skal være likt i fred som i en krise, som i en døds situasjon, som i en konflikt eller krig. Og så har det en enkelt ansvar på det. Det andre som ligger der, som ikke blir snakket oss om nå, er det fjerde prinsippet da, de sektorprinsippene, som er samvirke. Så vi må bli enda bedre på å se ressursene på tvers. Vi må bli enda flinkere til det, og spesielt sånn som vi opplever nå,
der alle mangler folk. Vi ser jo fremskrivinger på hvordan det ser ut i Norge om noen år, der vi alle blir friskere og friskere og eldre og eldre, så vil det være at folk vil være nøkkelen der. Så det å få folk til å jobbe på tvers, finne løsninger på tvers, er helt vesentlig, også for sikkerheten vår. Hvis ikke så vil det enda opp i noen bunnløse sluk da, når det kommer til offentlige utgifter, og det tror jeg ikke vi er tjent med.
Jørn, du har et spørsmål til, og så tar vi et siste fra Salem. Så hvis du har noe du lurer på, rekke opp hånden mens Jørn prater, så kommer det opp til meg. Så stiller Jørn et spørsmål, så er det bare å komme opp. Du har jo hatt en lang og innholdsrik militær karriere. Du har vært i Libanon, du har vært i Afghanistan, du har ledet ulike deler av forsvaret, og nå er du finstjernsgeneral og forsvarssjef, og det er jo naturlig at det på en måte er din siste jobb i forsvaret.
Bærer du på en sorg for at du aldri har fått tjenest gjort i sjøforsvaret? Jeg var jo dykker da, i spesialstyrkene, så jeg har jobbet veldig mye med sjøforsvaret. Så jeg føler at jeg har en... Du har hatt et ben inne i sjøforsvaret? Så må jeg jo si at datteren min er inne til førstehjelmstjeneste i kystvart. Så hun er...
Hun er så fornøyd at hun har forlenget med 6 måneder til, så hun kommer til å være der. Så forsvarssjefen griper ikke inn og sørger for at han er riktig våpengren? Nei, du får gjøre det som du vil. Jeg synes ikke det pålegger noe. Hvis jeg skulle få til rådet til faren min, så hadde jeg vært i forsvaret. Så jeg tror jeg har fått bestemme selv. Men det poenget ditt er jo egentlig også at skal vi ha de her grenvise
Vi kommer til å ha det. Men vi må se det på tvers. Det er det det handler om i forsvaret også. Det er ikke én forsvarsfjen som alene vinner noe som helst. Det er summen av ting.
Det med å jobbe sammen i samvittighet er jo det det handler om fremover. Ikke bare som vi snakker om i totalt redskapet, men også intern i forsvaret. Du har jo vært i 20 stykker om ånden, så du får ikke bruke helgen til å spørre det samme. Det kan vi snakke mye om. Vær så god. Hei, Øyvind heter jeg. Takk for sist vi møttes på Eby Mo, når du var sjef på HV.
Nå er du litt innom lagstelt og har god stemning, så godt inntrykk av deg som forsvarssjef og militær fagmann. Mitt spørsmål dreves om europeisk rustningsindustri. For det er vel en kjennskjerning at våpenlagrene i Europa er nok så tomme. Det er ikke mye materiell og manusjon som
som står og støver ned nå. Amerikanerne har en viss industri, og Sør-Korea har det, men i Europa virker det for meg som at tyskene og franskmennene og disse andre har nok så liten produksjonskapasitet, det dyre plattformet med få enheter som lages. Så det virker som at bevilgningene over statsbudsjettene i europeiske land er der,
men at produksjonskapasiteten er en flaskehals, så har vi jo dette med at amerikansk innrikspolitikk, Trumps linje og dette her, kan gjøre det litt usikkert på amerikanernes commitment til å støtte Ukraina videre. Og da er det ofte europæerne som tar hånd om dette. Har du et inntrykk av at europeisk rustningsindustri
klare mønstre, få produksjonskapasitet i forhold til volym, og kan det potensielt være en løsning at det europeiske land kjøper amerikanske våpen, sett at det ikke kommer gjennom politisk vilje der? Det kan jeg snakke veldig mye om. Det er jo det som bekymrer alle oss, og så skjerpene i NATO også. For det første skal vi støtte Ukraina, og vi har gravd djupt i våre egne lager.
Norge hadde jo heldigvis lager da. Det var ikke nok, men vi hadde i hvert fall noen ting på lager. Det var ikke alle nasjoner som hadde det. Noen hadde veldig tynne, de hadde egentlig bare nok til å drive internasjonale operasjoner og daglig opptrening og øving. Så det var veldig fortomt. Dette var jo en utvikling som skjedde over mange, mange år. Men også annerledes under den kalde krigen, da var jo veldig mye av industrien statsseit. Altså fullstendig statlige.
Så har den blitt sendt ut, og så har det selvfølgelig medført masse god innovasjon og god utvikling. Men det å øke produksjon er et av de store bekymringene vi har. Altså industriens emne til å gjøre det. Og så kan man finne ut hva er årsaken til at ikke det skjer. Det er jo selvfølgelig flere grunner til det. Det ene er at selv om det snakkes mye om
økte bestillinger, så kan ikke et styre i en kommersiell bedrift forholde seg til å handle en ordre. Det må komme inn bestillinger. Og så begynner det å komme noe. Også er det jo da spørsmålet om hvor mye kan staten gå inn og støtte en industri uten at det handler i utenfor konkurransereglene. Det er veldig mye tekniske ting rundt det her som jeg ikke er ekspert på på noen som helst måte.
Men det jeg ser er at vi er veldig tjent med konkurranse også. Vi er veldig tjent med at konkurranse mellom europeisk industri, amerikansk industri og sør-koreansk industri driver opp kvaliteten, reduserer kostnadene sammen med skyhøy utgangspunktet, og det blir bedre for oss prismessig.
Så det å ha konkurranse er også viktig. Så det må man kunne ut av. Hvordan skal man da stimulere produksjon på en måte som gjør at man ser seg tjent på å investere enda mer fra de forskjellige bedriftene i denne industrien som har vært gjennom tøffe tider etter den kalde krigen med store nedskjæringer og lite bestillinger.
Så det er den ene siden av saken. Det andre er jo at det er nok fortsatt... Det er ikke så mange land som har laget den planen som vi har gjort. Det er det politiske enighetene om at det skal gjennomføres en sånn satsing i 12 år. Og der Stortinget til og med har skrevet at det skal skje uavhengig av de sikkerhetspolitiske endringene. Så det er en veldig sånn forpliktelse for å gjøre det. Og den forutsigbarheten der har jo vært veldig bra for oss, og for meg nå, og for det norske forsvaret, og for Norge. Men det er veldig få av mine kollegaer som har det. Så...
Så det er ikke et enkelt svar på det, men det er en annen situasjon enn det jeg begynte i forsvaret. Der vi hadde enorme ting på lager. Det siste jeg vil si er jo de her verdikjedene. Hvor vi oppdager det under pandemien, hvor vi oppdager det nå når Russland invaderte Ukraina til 41. 4. februar, hvor sårbar leveranskjeden er. Vi oppdager også når det skipet stod fast i Suezkanalen. Det er veldig sårbare leveranser.
leverandørskjeden. Og det må jo også sikre oss da, at vi har tilgang på denne produksjonen også når verden ikke er sånn som den er i dypeste fred. Men jeg tror at det er den største bekymringen vi alle har akkurat nå, det er hvis vi skal nå de målene vi har, det er egentlig på kommersielle sider. For meg så er det tilgang på eiendom, bygg og anleggs entreprenører i Norge. Det er tilgang på
å få dem bestilt. Du er i heimevernet fortsatt. Jeg har bestilt uniformer til heimevernet for lenge siden. Og jeg har enda ikke fått dem. Det er som vi snakker om årevis. Men det skyldes faktisk lange leveringstider fra leverandøren. Altså lange forskyndingslinjer til leverandøren som ikke får det han skal. Både under pandemien og noe siste jeg har fått forklart på grunn av øvrigt etterspørselen.
Men det kommer nok tilbake. Bare det blir utfordringen. Tusen, tusen takk for godt spørsmål. Og jeg lurer på om vi skal takke av. Tusen, tusen takk. Det var et spørsmål tilbake. Var det det? Ok. Forklaring, det var ikke meningen å avbryte. Var det det? Nei, det var ikke det. Vi rekker et til altså.
Bare kom opp hit, og så står du bak høytaleren, og snakker inn i mikrofonen. Så hvis du bare kommer helt bort den veien der, og så kommer enda litt nærmere meg, så kan du få den der. Jeg jobber i en organisasjon som leverer bider til Ukraina. Også kjøper vi opp bider rundt omkring i landet og kjører dem nedover.
og leverer bilen direkte til soldatene i felsen for at de skal få bruke den en gang. Og så har Timotho også greie 200 biler, kanskje i år. -Oppløs! -Ja, takk! -Frihetskonvei, sier han. -Ja, takk skal du ha. Jeg synes jo at både dere og frivillige medier
Og har vært flink til å holde fokus oppe på Ukraina. Jeg var bekymret for det i stund. At det skulle bli en krig som bare gikk og gikk, uten at det engasjerte. Men jeg ser engasjementet fortsatt. Og jeg ser veteraner fra forsvaret som bidrar. Jeg ser mange frivillige som bidrar utover det. Og det betyr utrolig mye da. Og det betyr veldig mye for...
for oss som prøver å gi en statlig støtte at det også er så mange frivillige som stiger opp. Det er den støtten vi trenger hvis vi skal klare å røkke bilen som dere snakket om her. Så tusen takk. For å avslutte så henter jeg en bil fra Arendal nå som skal inn over. Bra. Og så kan jeg betrygge deg med at det er kanskje overraskende at de som driver nettavisen er opptatt av klikk, men
Ukraina-saker leses veldig godt fortsatt i nettavisen, og Norsk Ukrainsk Vennforening gjennomfører jævnlig meningsbålinger, og støtten til Ukraina-støtte i det norske folket er fortsatt en marginal nedgang, men er fortsatt veldig høy i forhold til andre politiske temaer. Ja, nå skal jeg si det mest et av de mest spesielle øyeblikkene jeg hadde etter 24. februar var 17. mai 2022.
Og det fortellte jeg til general Saulusny som da var forskjellskjef i Ukraina. Da satt vi på norsk TV og så på slutten av 17. mai, på dagsrevyen, så var det en oppsummering på 17. mai. Da hadde jeg vært og gått rundt i Oslo, i uniform som jeg plever å gjøre i Oslo på 17. mai. Jeg hadde vært og snakket med finsk og svensk ambassadør, som hadde søkt en atom i landskap. Og så ser jeg på kvelden en ukrainsk mor, som har flyttet til Norge og har fått med kongene sine.
og snakke om at det vi ser mest frem til er å komme tilbake til Ukraina og feire en tilsvarende bryllupsdag i Ukraina. Så det glemmer jeg aldri, om jeg forpletter det til salustri så blir det nok en lik rørelse med meg. Så det at vi tar imot og fortsatt tar imot og støtter i Ukraina og så kommer det til Norge er også helt vesentlig. Så der har vi alle en jobb å gjøre.
Så har jeg faktisk et siste spørsmål til deg. Du leser også norsk presse utover forsvarsdokumenter. Har du noen innspill til oss om hvordan vi dekker krigen i Ukraina? Du skal ikke lage en kritisk sak på at forsvarssjefen kritiser norsk presse, men har du noen innspill til oss som skriver om Ukraina og Russland?
For det første så har jeg ikke fokusert noe spesielt på dette. Jeg tar ikke imot at jeg skrur til dere. Absolutt, så jeg bare skal understreke at det var ikke et forsøk på å få deg ut på isen. Nei, jeg synes det skal gjøres fortsatt mye av det. Jeg synes det skal gjøres mer. Hvis jeg skal gi et tips, så er det å få frem menneskehistorien. Det er den brutaliteten i krigen her, drukne i tall og taktiske vurderinger som vi sitter og syns om.
Men de menneskene som er der, som slåss, de som jeg møtte på når jeg besøkte de norske soldatene som trente opp ukrainske soldater i Storbritannia i vår. De ukrainske soldatene som var der, som gikk gjennom instruktørprogrammet, han hadde innlagt vært i krig siden 2014. Værte i fronten siden 2014. Nå måtte han ta en runde som instruktør av forskjellige grunner. Men han ville også tilbake til fronten. Så det å få de her historiene frem, vise menneskene, det tror jeg er
Det trenger vi mer av for å forstå hvor brutalt det er og for den kampen vi kjører oss rundt. Det er mitt tips.
Ja, strålende. Før vi avslutter skal jeg nevne to arrangement. Du minner meg på det ene med historien din fra 17. mai. 24. august er det Ukraina sin uavhengighetsdag. Den markerer vi over hele landet i Norge. I Oslo i fjor hadde vi historiens første ukrainske barnetog. Og det skal vi også ha i år. Så de som er i Oslo-området kan delta der. Du må gjerne komme og gå i 17. mai-tog. Du også, hvis du har anledning. 24. august skal jeg lese...
Landover. 850 år gammel jeg er. Da skal jeg stå og det er en sånn sending på TV. Det henger sammen med det du sier. Ikke sant? Ja. Veldig bra. Så setter vi datoen egentlig hvor som helst i landet. Det blir markeringen 24. august. Og i morgen er det en ny episode av Ukraina Poppen live her i Arndal. Men da er vi et annet sted. Da er vi på Boyd George inne i Polen hos Norsk Sjømannsforbund.
Så klokka ni i morgen tidlig, så skal vi ha episode der. Da skal vi snakke om sjøkrigen, viktigheten av sjøfart. Vi har vært inne på det i dag også, altså alt fra Suezkanalen til Svartehavet. Men også den russiske skyggeflåten. Det er flere land som har skyggeflåte, og den problematikken som er der. Så hør på det live, hvis du har styr med det, eller møt opp på Boy George i morgen tidlig klokka ni.
Da gjenstår det bare å si tusen, tusen hjertetak til Erik Kristoffersen. Veldig stas at du tok deg til å prate. Tusen takk til dere som sitter her i nesten to timer. Tusen takk til dere som sitter hjemme og hører på. Og så hører vi oss i morgen. Og takk til Bjørn som har hjulpet oss med striv. Ikke minst, og takk til Mesternes Hus her i Jernhals at vi får lov til å være her. Og nå tror jeg vi har takket alle. Takk til alle sammen.
Ok, her we go! Nå skal stjernene skille. Det er sånne kampassene her man drømmer om som fotballspiller. Enorme målskåler er på plass igjen. Det er bare å glede seg. Jeg har representert oss! Kjøkkenmagin! Se Champions League på TV 2 fra 17. september.
Sånn, da skal alt være klart for å rulle ut det nye tiketsystemet deres. Og alle de ansatte har tilgang? Har du ansatte? Det blir 50 000 ekstra. Altså, det er jo de som må logge inn når de har problemer med PC-en sin. Har de hver sin PC? 10 000 ekstra. 10 000 per PC? Men hvis du legger til en pluss diamant superbruker, så får du de første til halvpris, de neste til kvartpris og 7% rabatt dersom du har færre enn 13 saker i måneden. Er ikke det veldig... Hvis du har plantet på kontoret?
100 000 ekstra. Nei, prøv Pure Service i stedet du. Ticketsystemet uten skjultekostnader og egen rådgiver inkludert i prisen. Pure Service. Saken er løst. Med Svea på laget er det enklere og raskere å lykkes. Få bedre likviditet, friskmelde økonomien eller samle dine lån. Svea. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom.