‹ Back to podcasts ‹ Ukrainapodden

10/6/2023

Putins slue plan har nådd Norge

Ukrainapodden er tilbake etter en høstferie og diskuterer den siste utviklingen i krigen i Ukraina, spesielt angrepene mot sivile. De går gjennom situasjonen på frontlinjen, Putins bruk av propaganda og svarer på lytterspørsmål om sikkerhetsgarantier og våpenproduksjon.

00:00

Podcasten diskuterer den nåværende situasjonen i Ukraina, med fokus på militære fremskritt og strategiske angrep i krigen mot Russland.

09:38

Podcasten diskuterer usikkerheten rundt skjebnen til den russiske presidenten og Russlands bruk av desinformasjon som krigføring mot vestlige nasjoner.

18:15

Podcastsegmentet diskuterer hvordan høy tillit i Norge kan føre til naivitet overfor desinformasjon og russisk propaganda på sosiale medier.

24:20

Russiske angrep mot sivilbefolkningen i Ukraina er systematiske og tilknyttet krigsforbrytelser og folkemord, ifølge taleren.

30:34

Russiske flyvåpen har intensifisert angrep langs fronten, mens Ukraina jobber med å gjenoppta egen våpenproduksjon.

Transcript

Mentioned in the episode

Edmund

En lytter som spør om Ukrainapodden har gått glipp av episoder

Covid-19

Anders har vært syk med Covid-19

Lofoten

Anders var på høstferie i Lofoten

Lofotposten

Anders vurderte å bruke podcaststudiet til Lofotposten

WarMapper

Et kart som brukes for å følge med på frontlinjen

Deep State

Et kart som brukes for å følge med på frontlinjen

Institute for the Study of War

Et kart som brukes for å følge med på frontlinjen

Live UA Map

Et kart som brukes for å følge med på frontlinjen

Rangzaporitsja-fronten

Hovedangrepet til Ukrainere i sør

Robotynje-fronten

Området i sør der Ukrainerne har frigjort et sted

Robotunia

Et sted i sør som har blitt frigjort av Ukrainere

Novo Prokopivka

Et sted i sør der Ukrainere har presset seg videre

Ferbove

Et sted sør for Robotunia der Ukrainere jobber med frigjøring

Kopani

Et sted i sør der Ukrainere angriper for å sikre flanken

Tokmakk

En by i sør som er et viktig logistikkknutepunkt

Bakmotfronten

Hovedangrepet til Ukrainere i øst

Andrivka

Et sted som er frigjort av Ukrainere i øst

Klisivka

Et sted som er frigjort av Ukrainere i øst

Krimhaløya

En øy som er okkupert av Russland

Sevastopol

En by på Krimhaløya der Russland har en flåtebase

Abkhazia

En region i Georgia som er okkupert av Russland

Admiral Sokolov

En russisk admiral som ble rapportert drept i et angrep

Timothy Schneider

En ekspert som snakker om folkemord

Eskil Grendal Sivertsen

En spesialrådgiver i Forsvarets forskningsinstitutt som snakker om russisk propaganda

General Gerasimov

Russlands forsvarssjef

Independent North

En nettside som sprer misinformasjon om ukrainske flyktninger

Jackson Hinkle

En person som sprer russisk propaganda

Namo

Et norsk selskap som produserer ammunisjon

S-300

Et sovjetisk luftvernsystem

Naysams

Et luftvernsystem fra USA

Andrew Perpetua

En analytiker som har studert russiske glidebombeangrep

Budapest memorandum

En avtale mellom Vesten og Ukraina om sikkerhetsgarantier

T-84

En ukrainsk stridsvogn

T-64

En sovjetisk stridsvogn

T-90

En russisk stridsvogn

T-72

En sovjetisk stridsvogn

Russell Brand

En engelsk komiker som har spredd konspirasjonsteorier om krigen i Ukraina

Geir Hågen Karlsen

En oberstløytnant ved Forsvarsøkskola

Ingevild Kjerkel

Helse- og omsorgsminister

Sør-Valanger

En norsk by som har en vennskapsbyavtale med Russland

Bode

En norsk by som har en vennskapsbyavtale med Russland

Narvik

En norsk by som har en vennskapsbyavtale med Russland

Murmansk

En russisk by der barn fra Ukraina er kidnappet

Vasil Pletinka

En mann som bor i en landsby som ble angrepet med droner

AFP

Et nyhetsbyrå som har intervjuet Vasil Pletinka

Arkiv

En landsby i Ukraina som ble angrepet med droner

Hvosa

En by i Ukraina som ble angrepet med raketter

WHO

Verdens helseorganisasjon

Participants

Host

Anders Lone Fosse

Guest

Jørn Sjønenriksen

Sponsors

Fiken

Similar

Loading

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok, eller, vent, sa du nei? Du vet at fiken også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. Fiken, superenkelt regnskap, ja, og hjelp til å starte egen bedrift, da. Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Fosse, og jeg er journalist i Nettavisen.

Jeg heter Jørn Sjønenriksen, jeg er ukraineskribent i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Det er 589 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014. Vi åpner i dag, Jørn, med et lite spørsmål fra Edmund. Han skriver at han savner episoder etter 26. september og lurer på om han har gått glipp av noen, og det har han jo ikke. Men vi må ta litt selvkritikk. Jeg har vært...

syk. Det er covid ute og går igjen. Og du har reist litt. Jeg har reist litt. Jeg har vært på høstferie i Lofoten og

Selv om jeg hadde en liten vag ambisjon om å kanskje låne podcaststudiet til Lofotposten for å intervjue noen i området, så materialiserte det seg aldri. Så beklager, men nå er vi tilbake, så får vi glede oss over det. Skal ikke gjenta, vi får se når det kommer jul hva vi gjør da. Blir det julespesial? Julespesial med Ukraina-podden. Du, ehm...

Du vil til fronten igjen. Nå er det lenge siden sist, så hva har skjedd? Nå er det lenge siden sist, og her er jo ting som skjer på fronten, selv om det ikke er sånn... Det store gjennombrudet har ikke skjedd, så hvis du setter og ser på et kart, og det anbefaler vi når vi tar de her militære oppdateringene, så hjelp det å se på et kart. Så...

For eksempel WarMapper, Deep State, eller et institutt for study of war. Det finnes flere gode kart der ute. Live, UA Map. Sånn for å holde styr på stedsnavnene og sånn. Og de russiske forsvarslinjene er også veldig greit å se på noen av de kartene. Ikke sant. Så det er jo hovedsakelig, for de som har følt meg på podcasten de siste episoderne, så er det hovedsakelig to frontavsnitt der det skjer noe.

Så kan vi jo kalle Svarte Havet tredje frontavsnitt som vi kan ta til slutt. Men hovedangrepet til Ukrainerne er jo Rangzaporitsja-fronten i sør. Vi kan jo kalle det Robotynje-fronten, for det er tett sted som har blitt helt frigjort i det området der de videre angrepene har gått ut ifra. Det som har skjedd de siste dagene er jo at...

Ukrainerne har jobbet seg nedover, sørover fra Robotunia. De har på østsiden av Novo Prokopivka presset seg videre sørover, og nå er de ferdig med å krysse et nytt minefelt der, ferdig med å forskjell noen russisk forsvarslinje. Sør for Ferbove, som er rett øst av Robotunia, så jobber de seg frem. De jobber med frigjøring av selve Ferbove,

og har fremskritt der. Men det siste som har skjedd de siste dagene er et angrep rett vestover fra RoboTynje i retning Kopani. Og årsaken til at de gjør det er sannsynligvis for å sikre flanken sin. For når de tar, forhåpentligvis, når Prokopivka sørger for RoboTynje, så vil de være sårbare for motangrep eller et flankeangrep fra vestover.

Ja, for den offensiven, så det at akkurat der, den har ikke vært så bred, sant? Altså det er en slags sånn...

inn i det russisk okkuperte territoriet, og da er man jo utsatt for flankangrepet og blir omringet. Ikke sant. Så etter hvert som de presser seg sørover, så den lomma, eller hva man skal kalle den tarmen inn i russisk okkupert område, blir lengre og dypere, så blir jo risikoen for angrep fra siden større. Det er derfor de også prøver å utvide den her vestover, med å angripe vest mot Kupani.

Da vil de også gjøre at hvis russene kommer med et motangrep mot Novo Prokopivka, for eksempel fra vest mot øst, så kan ukrainerne gjennomføre et flankangrep nordfra på det angrepet. Så det er litt sånn utvid sitt territorium litt og litt for å forbedre forholdene for russene.

et potensielt gjennombrud i fremtiden. Og så får vi se om når de kommer forbi de her sperringene, om de er i stand til å sette til et stormløp mot Tokmakk, så vil det være, vi kan ikke snakke om en stor hendelse på fronten i sør, før de eventuelt står ved Tokmakk og slager om Tokmakks byen. Det er da vi har en eventuell, da kan vi begynne å snakke om at

Den ukrainske offensiven har vært en suksess. Og så ser vi også på disse kartene at det er forsvarsverk rundt Tokmakk, altså rundt hele byen, så det er det forsvarslinje. Ja, så det mest sannsynlige som skjer hvis de kommer dit, er jo at de går rundt byen, i stedet for et direkte angrep inn i bykjernen til Tokmakk.

Men allerede hvis de klarer å isolere Tokmak, så vil det være et stort gjennombrud for Ukraina, for dette er et veldig viktig logistikkknutepunkt. Så har de også fremgang på Bakmotfronten i øst. Vi har snakket om tidligere at de har frigjort Andrivka og Klisivka, sør for Bakmot. Videre øst for der går det en toglinje nord-sør.

sørover fra bak mot. Den har ikke vært en viktig forsyningslinje for Russland i det siste, for at Ukraina er såpass nært at de kan angripe den. Men nå har de krysset den toglinja. Og det er viktig fordi at toglinja i seg selv var et viktig forsvarsverk for Russland. Sånn at nå har de forskjert den, og da er områdene videre øst oversårbar for ytterligere ukrainsk fremgang. Og det vil sette press på bak mot.

som russene forhåpentligvis vil se seg tvunget til å forsvare. Og da vil de bruke styrker som ville vært viktig for dem sør på Saporitsja fronten. Det tredje frontavsnittet vi kan kalle er jo Svarte Havet. Der har vi jo snakket en del i det siste. De gjennomførte et raid helt vest på vestspissen av Krimhalløya i går, der de var i land. Det er litt uklart hva de har gjort der, men

Det er nok et eksempel på at de brittisk og norsk trente marinestyrkene der med seg er i stand til å gjennomføre

angrep og reide bak vindlinje som vil være veldig viktig fremover i et fremtidig slag om Krim-Harløya. En annen utvikling vi har sett er at russerne har begynt å flytte store deler av Svartavsflåten sin ut av Sevastopol og bort fra Krim-Harløya på grunn av sårbarheten de helt tydelig har der etter en rekke ukrainske angrep. Så flere publikasjoner og

Og Nets, det har jo i det siste begynt å si det samme som vi også har sagt tidligere, at Ukraina er ferdig med å vinne slag om Svarte Havet, selv uten å ha en egen marine. For at gjennom asymmetrisk krigføring med drone og missiler, så klarer de å nekte russere å operere i den nordvestlige delen av Svarte Havet. Så det blir en spennende utvikling å følge etter en...

En pressemelding fra russerne er at de har inngått en avtale med myndighetene i Abkhazia om å bygge en ny stor flåtebase for Svartavsflåten der. Det er jo interessant, for Abkhazia er jo folkerettslig en del av Georgia, men har vært russisk okkupert siden den russiske invasjonen av Georgia i 2008. Så når de mister, eller ikke lenger kan i full stor grad bruke

Med en marinebase på et annet okkupert område vil de bygge en ny på et georgisk-russisk okkupert område. Så får vi se hvor lenge de kan bygge der før en fremtidig mer frihetssøkende regjering i Georgia vil ta tilbake Abkhazia.

Så må vi jo når vi først er inn på Krim, så må vi jo ta opp kjapt Admiral Sokolov også, som vi jo forrige podcast videreformidlet Ukrainas etterretning, sin beskjed om at han var blitt drept i det der svære angrepet mot hovedkvarteret på Halløyene. Og så snakket vi om det, og to timer etter vi hadde startet å spille inn her, så meldte jo...

russiske medier, at han var jo i livet for han var med på et møte, digitalt riktig nok, og nå er det begynt å bli en stund siden det møtet, og han er med digitalt, og han snakker ikke i de videoene som er utgitt, og så...

kom det noen dager senere en annen video i russiske medier, der han snakker for så vidt, men det virker å være en ceremoni. Jeg brukte mange timer på å prøve å finne den, altså andre videoer fra denne ceremonien, men det er en ceremoni som ble holdt, virker det som tidligere i september, så det er arkivfoto som russiske medier har visst.

som å ha publisert. Og det er ingen... Han har ikke vist seg offentlig ut hva det er siden den gang. Så vi får nå bare se. Kanskje det blir sånn som forrige gang at vi snakker om han her i podcasten og så slutter vi å spille inn og så går det to timer og så dukker han opp igjen. Det får vi nå bare se. Men det er vanskelig å vite om han lever eller ikke. Men jeg synes grunnen til at det er viktig er at... Eller grunnen til at jeg tar det opp igjen nå er at...

Ukraina, hvor mye kan vi stole på de? Hvis de melder noe, kan vi stole på det? For russerne har jo gjent dette i gang. De har jo lagt ut, det russiske forsvarsdepartementet har lagt ut videoer av «Se, her ødelegger vi leopardstridsvogner». Og så er det deres egne militærbloggere som sier at «Nei, men dette her er jo skurtreskere, dette er traktorer».

Så russene har jo vist seg mange ganger at de kan man ikke stole på. Så er det jo opp til Ukraina å opprettholde sin troverdighet. Ja, og vi vet litt om de kildene. Altså,

Når Ukraina gikk ut og sa at han var drept, så var det basert på humint, altså humaninnhenting av etterretning. Så de har kilder på Krim som de stoler på selv, som har sagt til dem at han ble drept i det angrepet. Så hvis det stemmer at han er i livet, så er det en indikasjon på at de enten har stolt på feil kilde, eller at de kildene har tatt feil.

Og det kan jo skje. Men jeg er jo enig med deg, det er jo besyndelig at når de skal bevise at han er i livet, så viser de en video som virker å være fra før det angrep, og de kunne jo avslutte det her

veldig raskt med at han hadde uttalt seg om angrep. For da har vi jo visst at han var i livet. Så vi får se om han lever eller ikke. Det er interessant. Det er også interessant det svaret som ukrainske etterretning ga på videoen. De var litt sånn «Ok, vi registrerer at Russland hevde han er i livet. Vi skal sjekke opp våre kilder». Så får vi se.

I nettavisen i dag, nei, fredag spiller vi inn på i dag, ikke en torsdag. 6. oktober kan du lese om at Putin vil sikre seier på en måte som er litt ny. For det at amerikanske etterretningskilder, de mener at den russiske presidenten har lagt konkrete, hva skal man kalle det for, propaganda- og konspirasjonsplaner

Det er snakk om at planen er å få støtt på Vestens støtte til Ukraina ved å bruke spionbyråer til å spre propaganda til fordel for prorussiske politiske partier, samt gi næring til konspirasjonsteorier. Og i denne saken så kan du blant annet lese Eskil Grendal Sivertsen sitt syn på dette. Han er spesialrådgiver i Forsvaretsforskningsinstitutt,

og har spesialisert seg på nettopp påvekningsoperasjoner. Han nevner Tyskland som et eksempel. Han sier at Russland i 2022 forsøkte å spille på usikkerheten og frykten i det tyske samfunnet ved å forsterke bekymringen knyttet til å gjøre seg uavhengig av russisk gass. Det førte til at tyske borgere ble bekymret for konsekvensene av å støtte Ukraina, og det får jo konsekvenser for støtten til.

Han legger til at Russland også forsøker å fremstille ukrainske flyktneder som en byrde for samfunnet, og det er faktisk noe som vi har sett her i Norge også.

Fordi at han i sommer så kom han over et eksempel rettet mot Nettopp Norge, da nettsiden Independent North skrev en artikkel om hvordan syke og eldre i Norge sliter, fordi helsetilbudene har blitt kuttet ned på for å gi penger til Ukraina. Sivertsen skrev den gangen på sin LinkedIn-profil at dette klassisk russisk grep, hvor noe som er sant, altså utfordringer i helsevesenet, gir seg en falsk årsak, nemlig støtten til Ukraina.

Det er krig på mange nivåer, dette, Jan. Ja, og dette er jo en veldig både interessant og skremmende ting, men det er ikke nytt. General Gerasimov, som er på en måte Russlands forsvarssjef, leder av generalstaben, det er jo hans tanke...

tilnærming til det her at kinetisk krigføring, altså den aktive krigføringen med militære midler er bare en femtedel av krigen. Informasjonskrig og masse andre ting er i Hannes doktrine. Så det her er jo en del av russerene sin krigføring og det er helt klart at de er aktiv i alle land i Europa.

med desinformasjon, med destabiliseringsforsøk og liknende. Og det ser vi aller tydeligst i det nylige valget i Slovakia, der en del partier til den presidentkandidaten som er prorussisk, nå vant valget, de fikk vel 23% av stemmen og ble største parti,

Så har de to støttepartiet, de er et ganske venstre ekstremt parti, litt sånn sovjet nostalgisk. Og så har de to høyere ekstreme støttepartiet som de sannsynligvis prøver å danne regjering med, som begge kom over sperregrenser på 5%. Og det har vært veldig mange rapporter og informasjoner

godt dokumentert og journalistisk skrevet om russiske misinformasjonskampanjer i forbindelse med valget i Slovakia. Det er noe som burde bekymre oss alle, for at de får det til der, betyr at vi alle kan være sårbare for det. Som et eksempel, kandidaten som vant valget, sannsynligvis vil

Den regjeringen har tilknytning til italiensk mafia og har tidligere gått av på grunn av å ha knyttet til et dobbeltdrap mot en journalist og kona hans som var kritisk til han. Det sier litt om forholdene når sånne folk som bestiller drap,

er klare å komme tilbake. Det er litt sånn vi snakker om hvordan politiske skandaler i Norge, politikere kan komme tilbake fra, da er det litt andre forhold i andre land. Men de her nettrollene og de brusiske informasjonskampanjene er veldig aktive på norsk også. Og vi ser at de kjører på en måte samme type manus som de gjør i andre land og en

litt sånn hendelsen som var nylig var jo at de var på et spor det er litt forskjellige temaer de tar opp så matet de på det samme temaet så skiftet de temaet en gang blant de var midt inne i en periode der de skrev veldig mye om hvordan de ukrainske tapene i krigen er enorm og at de begynner å mate inn i kjøttkvarna og falske nyheter om om

at ukrainere blir plukket opp på gata og bare sendt til fronten uten opplæring og sånn. Men så hadde vi den episoden med den tidligere SS-soldaten som var i det kanadiske parlamentet og fikk applaus. Og da grep det den muligheten. Så da har vel alle nærtrørene på øyeblikket skiftet fokus mot at ukrainere er nazister og at Vesten egentlig støtter nazister på grunn av det. Så det her er en type...

av våre samfunn som vi må være mer oppmerksom på, som har fått alt for lite oppmerksomhet i Norge. Og det at vi er et samfunn med høy tillit

er både en styrke og en svakhet. Det er jo en styrke for at det er vanskeligere å destabilisere samfunnet vårt. Men på en annen side så er folk flest mer naive i forhold til det de leser i sosiale medier og tror litt for ofte at dette er ekte mennesker med ekte meninger mens det er noen som faktisk sitter med mange sosiale mediekontoer som regel i St. Petersburg men gjerne andre plasser og bare masse produserer støy. Er det

Som journalist så får jeg jo faktisk Altså hver gang noen kommenterer på en sak I kommentarfeltet på nettavisen.no Så får jeg jo en mail Og jeg leser jo veldig mye av det som blir skrevet der Og det som faktisk er fint Det er jo at det er noen som skriver Rett ut at Skriver du dette fra Russland Så det finnes folk som er bevisste på at Denne type propaganda skjer Og

Og jeg skrev jo en sak her nå før helgen om at Russland sliter i Ukraina. Det ble nevnt i en sånn bisetning nærmest. Og så, for saken handlet jo om noe annet, nemlig at det er en amerikansk forsker som frykter at

Russland kommer til å lene seg mer på atomvåpen i for eksempel en hypotetisk fremtidig konflikt med NATO da. På grunn av at de sliter med den konvensjonelle krigføringen i Ukraina. Men bare den lille bisetningen om at Russland sliter i Ukraina har jo fått...

30 mail om sikkert Fordi at folk mener at det stemmer ikke Og det var en som skrev at Ukraina hadde mistet 400 000 menn I krigen så langt Og at Nå var de ferdige liksom Og så spurte jeg Hvor er kilden til den posten Det har jeg ikke fått svar på enda

Nei, og det er jo sånn de opererer. De masse produserer en påstand, og så deler de det så ofte og sprer det så mye. Og de opererer på flere nivåer. De har egne falske kontoer som de bruker veldig aktivt. Og så har de reelle personer i Vesten. Jackson Hinkle er et veldig godt eksempel som de rett og slett har kjøpt.

som også spreder innholdet deres. Men så var det jo også en metode med folk som opplever at når de skriver noe de liker, så får de veldig mye oppmerksomhet, positiv oppmerksomhet med likes og deling og sånne type ting, som på en måte

De bearbeidet folk til å skrive mer i den retningen som de ønsket. Det var særlig utbredt under koronapandemien, og folk opplevde at hvis de laget YouTube-videoer som hadde misinformasjon, så fikk de veldig mye spredning, og de tjente faktisk penger på at YouTube-videoene ble avspilt. Russland laget

laget dataprogram som automatisk avspilte YouTube-videoer som hadde innhold som de likte. Og på den måten så påvirket de folk til å

uten at de var klare over det selv til å være med å spre russisk misinformasjon. Men vi må jo ta Gerasimov alvorlig når han sier at dette er en form for krigføring. I følge hans logikk da, så driver de krigføring mot Norge, og med de påvirkningsoperasjonene de har her, og det må Norge ta mer alvorlig.

Beklager at jeg hoster litt i bakgrunnen. Det er den sykdommen som henger i fremdeles. Så jeg merker at stemmen skal spare litt. Sånn er det når helsevesenet våres blir nedtynget av ukrainske flyktninger og du ikke får den hjelpen du vil ha. Men det er et reelt poeng det du nevnte. Jeg har også lest i tingene. Og det har vært en russisk påvirkningskampanje om at ukrainske flyktninger er litt sånn dårlige gjester og kommer med masse krav og er misfornøyd og sånne type ting.

Og det er nok en misinformasjonskampanje. Tilbake til den fysiske krigsføringen som foregår...

Det ukrainske luftvåpnet, de meldte et tall i dag som jeg synes var litt urovekkende. Nemlig det at de hadde skutt ned 25 av 33 russiske droner. Det tallet pleier å være høyere. De pleier å ta alle, og så er det kanskje, eller eventuelt er det en eller to som de brommer på. Nå var det altså åtte russiske droner som slapp igjennom det ukrainske luftvernssystemet.

I natt til fredag, og resultatene ser vi blant annet i arkiv, der det lå en 10 år gammel gutt og sov, som nå er drept. Vi så det også i går, var det vel der det var et rakettagrep mot Hvosa, øst i Ukraina.

hvor minst 52 er døde. Og der var jo sammenhengen, for de som ikke har fått med seg det, så var det altså en minnestund for en ukrainsk soldat som falt i fjor sommer. Og så noen av de hadde klart å ta tilbake i dette her området, i nærheten av Arkiv, så skulle de gravlegge han igjen der, der han liksom hørte til, og så...

Var det en kafé hvor folk var samlet til minnesstønn? Der rammer raketten grepet. Jørn, kan du si noe om, er de dårlig styrt disse missilene, eller hvor treffsikre er de? De er ganske treffsikre, og vi må slutte å tenke at hver gang et offentlig sted som dette blir rammet, så er det fordi at de har bommet på noe viktigere.

russere går etter sivile mål. Vi har eksempler på at russiske kilder, eller altså medsammensvorene, har blitt arrestert for at de har vært og scoutet lokasjoner for å finne ut hva det er det mest folk der, hva det er det mest folk på kaféen, hva det er det mest folk på jernbanestasjonen, slik at russere klarer å drepe flest mulig sivile når de angriper. Russere har

Russland går etter sivile. De ønsker å drepe sivile med disse angrepene. Det er veldig dokumentert. De har gjort det gjennom hele krigen. De har bomba bygninger der de vet at folk søker tilflykt. Altså bomberom.

De systematisk går etter sykehus, også fødeavdelinger. Jeg husker de første dagene i krigen, så blant annet fødeavdelingen i Mariupol ble angrepet. Det er ikke tilfeldig. Det er for at han, Putin, han har en sånn oppheng i det her med demografi og sånne type ting. Altså,

De har angrepet flere fødeavdelinger, de har angrepet flere sykehus. Det er ikke nytt. Det er ikke noe som de bare har gjort i Ukraina. De gjorde det i krigen i Georgia. De gjorde det systematisk i Syria. I Syria var det over 100 angrep på sykehus. Det er...

Det er systematisk, og det er en del av måten de fører krig på. De har ingen problemer med grusomhet. Grusomhet mot sivilhet måler seg selv. Alle frigjøringer av ukrainske byer har vist at de har hatt torturkammer. Det er ikke tilfeldig noe som har oppstått. Det er systematisk som de gjør. Alle plasser bruker tortur mot sivile.

for å gå til angrep av det ukrainske folk som har hatt pins eller nøkkelringer eller hva det måtte være som viser en lojalitet til den ukrainske staten eller det ukrainske. Det er derfor det er veldig tydelig, det er helt klart at russene begår krigsforbrytelse i Ukraina. Det er også ganske tydelig at de begår forbrytelse mot menneskeheten. Og jeg har ganske ofte brukt begrepet folkemordt.

Noen reagerer på det. Jeg mener at det er helt tydelig hvis man ser på folkemordskonvensjonen, hva det er som utgjør et folkemord, så har de gjort det fra starten av. Putin er ettersøkt for folkemord på grunn av kidnapping av barn, som de gjør. Nok et eksempel på det demografi jeg holder på med. Og

Timothy Schneider har en veldig bra begrunnelse på det. Som regel er det i ettertid at man ser at det blir begått folkemord, for det er juridisk krevende å bevise folkemord. Men russene er så åpne på det at de erklærer det selv at det er det som er målet deres, og utrydde det ukrainske og utslett den ukrainske staten. Så disse angrepene her er ikke feilbombing.

det er målet deres. De ønsker å drepe de her i Ukraina. Altså, hvis vi ser på Europa som en boligblokk, så er russene den naboen som er en psykopatisk seriemorder som bare går rundt og dreper folk på nytt og på nytt og på nytt. Og nå må vi slutte å være redde for hva som skjer. Altså, vi er

Vesten har vært sendrekt i å gi våpenstøtte til Ukraina, for vi er redde for eskalering. Hva skal den eskaleringen være? De begår allerede folkemord. Man er redd for at det kommer etter Putin-regime. Det er det samme som å si at han er naboen som er serimorder. Tenk hvis det kommer en enda verre serimorder i den bopellen hvis vi kaster han ut. Den logikken funker ikke lenger. Nå må vi gi dem våpenstøtte, som gjør at de raskere kan avslutte krigen.

så må vi slutte å handle med bedrifter som er aktive i Russland. Vi må avslutte de her vennskapsbylinkene vi har til Russland. Jeg ser på Sør-Valanger, Bode, Narvik. Hva er det dere holder på med?

Vi vet at i Murmansk er det barn som er blitt kidnappet fra Ukraina. Sannsynligvis er det barn som er kidnappet i Ukraina, en del av det russiske folkemordet i Ukraina, i alle de her vennskapsbyene som norske byer fortsatt ikke har avsluttet.

Når det gjelder dette angreppet så driver ukrainsk politi og undersøker flere muligheter for nettopp hvorfor landsbyen ble utvalgt som mål. Den ene er jo at noen ga russiske styrker koordinaten til kaféen, som du var litt inn på. Nyhetsbureauet AFP har intervjuet 63 år gamle Vasil Pletinka, som sier at det er fortsatt mange mennesker i landsbyen som ville vært glade hvis russerne kom tilbake. Så har vi nevnt det.

Men det du innleder med er også en reell problemstilling. Det er flere av de her dronene og missilene som slipper gjennom enn tidligere. Og det er en underliggende årsak til det som er bekymringsfull, særlig siden vi kommer inn mot en vinter nå, der den ukrainske kraftforsyningen igjen vil være sårbar, og det er at det er en hoved...

Selv om de har fått mange vestlige luftvernsystem, så er likevel ryggraden av det ukrainske luftvernsystemet det gamle sovjetiske S-300-systemet. Der er de i ferd med å bli tom for missiler. De har fått en del missiler nå i det siste fra østeuropeiske land, men de er i ferd med å gå tom. Det klarer vi ikke å erstatte med vestlige luftvernsystem. Selv om både Naysams har

og andre systemer fra Frankrike, Tyskland og USA er verdensledende, så er de veldig dyre og veldig avansert og tar lang tid å produsere. Så når den store mengden luftvernsystem som Ukraina har er ferdig med å gå tom for besila, så klarer vi ikke å erstatte det. Selv om de er veldig gode, så har de ikke den mengden som de trenger.

Og vi ser også at russiske flyvåpne er veldig mye mer aktive langs fronten enn de har vært i det siste. En som heter Andrew Perpetua har gjort en analyse som viser at de har gjennomført over 550 glidebombeangrep langs fronten i september.

Og de her glidebomben, det er egentlig vanlige jernbomber, bare med vinger som gjør at de får større rekkevidder. Det gjør russene i stand til å slippe bomber før de kommer inn for trussel fra ukrainsk luftvern. Og det har en påvirkning på fronten. Det gjør jobben for ukrainerne for å bryte gjennom forsvarslinjen mye vanskeligere, og det påfører ukrainerne tap. Svaret på begge de her to problemstillingene,

Både det at ukrainerne er sårbare for russiske droneangrep og missilangrep, og de her glidebomben som de bruker både militære og sivile mål, er jo vestlige jagefly med lang rekkevidde med armlandmissil, som de fortsatt ikke har forholdt, som er vestens ansvar at det går for sakte.

Vi tar et par lyttespørsmål. Bjørn spør om sikkerhetsgarantien. Dere nevnte sikkerhetsgarantien i en tidligere podd fra Putin i forbindelse med at Ukraina leverte fra seg atomvåpne. Sitter dere på juridisk ekspertise som kan finne fallgruven i avtal, spør han om.

Nei, vi sitter ikke på den juridiske ekspertisen, men det skriver ganske mye om det. Og det er en grunn til at den avtalen kalles et memorandum. Det er Budapest memorandum, og ikke en traktat. Og det er for at det er mindre juridisk bindende. Jeg tror årsaken til at det kalles det er at det ikke har vært ratifisert i USA. Hvis det hadde vært en traktat, så hadde USA skrevet også under på det her, så hadde USA vært forpliktet til å forsvare Ukraina sitt territorium mot Russland.

angrep. Men siden det bare var et memorandum, så er de jo ikke de. Og det er klart, altså den daværende ukrainske presidenten var ganske rasende på bakrommet når han ble presset til å inngå denne avtalen, for han mente at det var ikke sterkt nok, og de frykte allerede da å få besøk av russerne i fremtiden. Men når

De vestlige stormakten peka på papiret og si at det her skal du skrive under på. Hvis ikke så går det dårlig både med økonomi og gassforsyning av det meste, så følte han seg presset til det. Men fikk jo på en måte rett. Det var en sikkerhetsgaranti som de ga opp i bytte mot et memorandum som viste seg å ikke ha noen verdi.

Og så er det Eirik som sier at det er mye snakk om våpendonasjoner. Vi har også fått høre at Ukraina har høy produksjon av egne droner, skriver han. Men hvor stor er Ukrainas egen våpenproduksjon utover dette, og hvilke våpenamnesjon produserer de selv? Ja, det er selvsagt en veldig stor satsing på å få

opp igjen den ukrainske våpenproduksjonen. De har jo en veldig lang og solid historie når det gjelder våpenproduksjon. De var jo på en måte ingeniørkraften til Sovjetunionen. Og veldig mye av både fly og våpen og skipsproduksjon i Sovjetunionen skjedde i Ukraina. Stridsvognproduksjon særlig. Og de har jo hatt egen produksjon av det, så mye av det ble angrepet og skadet tidligere i krigen.

Så er det jo selvsagt hemmelig hva de klarer å produsere selv nå, men de har fortsatt en betydelig produksjon. De hevder selv at de har restartet produksjonen av T-84 stridsvogn, som er den mest moderne ukrainske stridsvogn. Det er en videreutvikling av den sovjetiske T-64, på samme måte som den russiske T-90 er en videreutvikling av den sovjetiske T-72-en.

Det kan være viktig. Vi vet ikke enda hvor mye de produserer. Vi vet at de har prøvd å restarte produksjonen av artilleriammunisjon, men det er noen rykter som tyder på at det ikke har gått særlig bra. Det er en spesielt avansert produksjon. Du skal ha veldig høy kvalitet på de for at de granatene skal funke godt.

Og det er derfor det er ikke så mange som gjør det rundt i verden, for det er en spesielt vanskelig og krevende produksjon. Så der er det ting som tyder på at de kanskje må støtte seg fortsatt på vestlig produksjon. Derfor Namo på Røyfoss er spesielt viktig. Men som nevnes i spørsmålet, så har du jo en høy produksjon av drone. Og det kan jo funke godt for ukrainerne, for at måten de bruker drone på er jo mengde.

Det er relativt enkle farkoster med ikke så veldig høy kostnad. Når du skal gjennomføre et angrep, så sender de gjerne 20-30 stykk for at noen få skal komme gjennom. Der vet vi at de har produksjon og at de har ganske aggressiv teknologiutvikling. Det ser vi særlig på de her maritime dronen som nå kan gå under vann og forskjellige nye

nye funksjoner som stadig kommer, som var et helt nytt våpen på begynnelsen av krigen. Så de har en betydelig produksjon selv, også en teknologiutvikling, men vi ser at særlig avanserte produksjoner, sånn som artillerig granater, der trenger de hjelp fra Vesten.

Når vi sitter og spiller inn dette, så er det noen få timer siden statsbudsjettet her til lands ble lagt frem. Og det er jo fort gjort at nyhetene kan jo drukne litt i hverandre, kan man trygt si. Jeg var inne på regjeringens sider akkurat til det de publiserte eller la frem statsbudsjettet. Da la de ut 120 pressemeldinger samtidig. Det pleier å komme sånn fem om dagen her. Det var 120 på en gang.

Velkommen til statsbudsjettdagen. Ja. Så har vi hadde en fredspris i tillegg, så det er en busy nyhetsdag. Absolutt. Fredsprisene hadde jo, det kunne gått noe i retning Ukraina. Det gjorde det ikke. Det ble Iran denne gangen. Jeg synes det var en helt, helt strålende fredspris. Altså, for å bare gå kjapt innom det, jeg hadde selvfølgelig vært glad hvis det var noe med Ukraina, men jeg synes det er en strålende fredspris. Og krigen i Ukraina skjer ikke i et vakuum. Der er det en...

Global kamp mellom de som ønsker liberalt demokrati og de som ønsker autokrati og undertrykkelse. Og Iran er absolutt i den kampen. Og de har henrettet 800 mennesker det siste året for at de har vært så frimodige at de har demonstrert for noe så grunnleggende som kvinners rettigheter. Så det står på veldig bra, helt strålende fredspris.

Og det jeg skulle egentlig inn på var jo dette med at det var ikke mange ukrainer nyheter i det statsbudsjettet, men det var en, og det var jo dette med at det har kommet 200 millioner kroner som er satt av til å behandle ukrainske pasienter i Norge. For å bevilge 200 millioner til å behandle dem på norske sykehus.

Så langt har over 300 pasienter kommet til å blitt behandlet i Norge, og helse- og omsorgsminister Ingevild Kjerkel i Arbeiderpartiet sier at Norge leverer god og etterspurt helsebistand til Ukraina, og samarbeider tett med både Ukraina, EU og WHO.

Hun er stolt av arbeidet som gjøres fra norsk sida, legger hun til. Bortsett fra dette så var det ikke så mange ukrainerposter i det statsbudsjettet. Nei, de fortsetter Nansen-støtten, og det er veldig bra. De understrekte nok en gang at den norske støtten, selv om vi kom litt sent i gang, så er den norske støtten til Ukraina veldig solid. Både den militære og den sivile støtten.

Det som er foreslått for neste år er 15 milliarder, der halvparten, 7,5 milliarder, går til militær støtte. Det er veldig bra. Men jeg vil også oppfordre regjeringen til å ikke være redd for å...

å ha tyngden på den militære støtten. Altså den sivile støtten er ekstremt viktig og det trenger Ukraina absolutt. Men det er den militære støtten som behandler sykdommen og ikke symptomerne. Dess raskere vi gjør Ukraina i stand til å avslutte denne krigen, dess mindre ødeleggelser blir det, dess færre drepte blir det og dess mindre blir behovet for gjenoppbygging etterpå.

Og så er det en annen ting som jeg synes er relevant å ta opp i denne her sammenhengen, og det er jo at det norske forsvarsbudsjettet, ja det har en økning, men så ser vi at den militære støtten på 7,5 milliarder til Ukraina er også listet opp som en del av økningen på det norske forsvarsbudsjettet.

Og når vi tar med prisstigninger som er større i forsvarsmateriell enn i resten av samfunnet, så er det jo reelt sett ikke en særlig stor styrking av det norske forsvaret. Og her med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har, med den dramatiske økningen som både Sverige og andre land har på sine forsvarsbudsjett, så mener jeg at her burde vi henge med. Forsvarskommisjonen er helt tydelig på det.

Så vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Situasjonen i Ukraina er midlertidig og den er ekstraordinær, så at vi tar penger av oljefondet og satser på det uavhengig av andre ting, mener jeg er riktig. Vi burde ikke blande sammen med egen forsvarssatsing, og vi burde heller ikke sette opp imot annen internasjonal bistand, som også på en måte gjøres. Så

veldig bra at den fortsatte satsingen på hjelp til Ukraina fortsatt, men jeg er litt bekymret for manglandes satsing på det norske forsvaret som vi burde gjøre samtidig.

Og så helt til slutt, bare for å late som at vi har en rød tråd her, så kan vi jo komme inn på dette med konspirasjonsteorien, fordi at når det setter seg 15 milliarder fra Norge, ut av Norges lommer, til å støtte Ukraina, så sitter det altså fremdeles folk rundt omkring og hevder at

krigen holdes i gang for det at våpenindustri, det er sikkert de samme sålte på under koronapandemien og påstod at her er det legemiddelindustrien som skal tjene penger, nå er det våpenindustrien. Så vi hadde jo en sak om Russell Brand som engelske komikeren som raste mot, jeg er stolt av meg. Og også Geir Hågen Karlsen, oberslettenant ved Forsvarsøkskola ble intervjuet og sa det at kostnaderne er enorme som sier at NATO tjener på krigen er jo

Helt absurd, sa Carlsen til nettovisen. Det er helt absurd. Men hvis vi skulle gå ned i The Rabbit Hole og følge logikken i de konspirasjonsteoriene, så burde vi da i hvert fall ha satset på å tjene penger på våpenindustrien. Men det klarer vi jo ikke heller å gjøre i Norge. Vi har fortsatt ikke tatt en avgjørelse på utvidd ammunisjonsproduksjon eller artilleriproduksjon på Namo, som vi burde gjort. Ikke for at vi skal tjene penger på det, men for at det er det riktige å gjøre. Men

Det er bare å kikke innom X. Det tidligere er kjent som Twitter hvis du vil se på misinformasjon, for det er blomstret det som aldri før. Vi takker for i dag, og så lover vi at vi kommer tilbake med en ny episode neste uke. Det blir ikke ny høstferie noen gang. Nei, vi kommer tilbake neste uke, og mens vi venter på neste episode, så tar vi gjerne imot enda flere lyttespørsmål på uklinapodden.netavisen.no.