Surferens vin fra sør.

La oss dra til Afrika, sa folk. Og så dro de da. Det er lenge siden. Men hvordan gikk det? Musikk Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Kjelds vindkjeller. I dag skal vi dra så langt sør i vår tidszone som det nesten går an å reise. Vi skal til Sør-Afrika, det går an å reise helt til Sydpolen også, altså for all del. Det er ikke så mye folk akkurat i den delen av Sydpolen under Sør-Afrika. Jeg holder jo en del vindkurser rundt omkring, og da blir man litt sånn inspirert av det man snakker om. Og her i forrige uke så holdt jeg et vindkurs i Asker. der temaet var Sør-Afrika. Og da tenkte jeg at dette her må jeg fortelle deg om også, for du kan jo ikke gå rundt og ikke vite ting om Sør-Afrika. Så jeg holdt en fantastisk kul smaking der, hadde seks forskjellige vinner, to muserne, to hvite og to røde. Og den jeg tenkte jeg skulle ta frem er da den hvite. I Sør-Afrika så begynte de å produsere vin allerede i 1655, så det er ganske lenge siden. De begynte de første planene i 1652 tror jeg, så tok det litt tid før det kom noe vin tilbake. Og det var en Jan van Riebeck, helt vel vår venn. Jeg vet ikke om han er venn eller ikke, men han dro hvertfall ned til Sør-Afrika og bygde på en måte, skal vi si at det var en koloni da, som han satt i gang der nede, som jeg synes har gjort at Sør-Afrika virkelig har kommet på kartet. Altså det er... Grunnen til at de lagde denne kolonien der var jo det at de trengte et stoppested mellom India og Europa. For de var i India, og pepper og alle disse krydderne og alt mulig som de tok hjem derfra. Og denne båten som de var ute og seilte, da tok det litt lang tid, og så trengte de en sånn trygg hav også. Når de var ute og vimsa rundt på disse båtene sine, så var det veldig viktig at de kom seg litt i land og fikk fersk mat, altså at de fikk kjøtt og ikke minst frukt, for det var veldig vanlig å få sjørbuk ved at de ikke fikk i seg C-vitaminer. Og da var det å produsere vin og i og for seg å drikke vin ombord på båtene veldig viktig. Da var det stort sett bare... Kapteiner og de som var i ledelsen som drakk vin, altså de vanlige folka, de dreite jo ganske greit til. Det var vel ikke sånn der HMS-ansvarlig, det var vel ikke den mest enkleste jobben å gjøre. Nei, jobben din da? Nei, jeg er HMS-ansvarlig på denne båten her. Har alle fått det de skal ha av C-vitaminer? Nei. Det var ikke det, der ble du bare kastet ombord, og om du dabba på veien, så det fikk bare være. Og det var dessverre, det var brutalt på den tiden. Det var ikke noen sånne hyggelige ting, de tok vare på ting. Men vi snakker da 1653, altså 1600-tallet, det er faktisk før de begynte å produsere vin på West Bank i Bordeaux. Så veldig mange snakker om ny verden, gamle verden, og så tenker de at ja, men Afrika, Sør-Afrika, det er ny verden, men det må man heller kalle den gamle verden, for der har de holdt på veldig, veldig, veldig lenge. Og de begynte jo med litt sånn random druer. De tok med noen druer fra Tyskland. De prøvde seg faktisk på en del risling. Det funket ikke noe særlig. Og så tok de med seg litt franske druer, spanske druer. Og så tok de med seg også, for det tok litt tid da, opp og ned, opp og ned, opp og ned. Så tok de med seg også druer fra Malorca. Nei, Kanarien. Ikke Malorca. Kanarien, ja. For det at der var jo mange stoppet da på veien ned. De var liksom, de var innom Kanariene før de dro videre nedover. Og det var jo en fin greie, og så begynte de å dyrke frem litt det ene og det andre, og så de hva som funket. Og en av de tingene som funket ganske greit, var da kjenneinnbladet. Chenibla er en fransk drue fra Loardalen, som lager en ganske frisk, syrlig, kanskje litt lett tropisk frukt. Og når den da har kommet seg til Sør-Afrika, og der har den vært lenge, så begynte den da å skape sitt eget li der, og bli litt sånn sin egen vin. Og så kaller de den der lokalt stein, altså stein. Og det kommer, tror vi, er at den har litt sånn mineralsk preg. At den har litt sånn, når du tar, og dette pleier jeg ofte når jeg skal beskrive mineralitet, at du kjenner liksom at du har litt sånn tørr, hvis du sleiker på en varm sten, så med litt sånn støvete så får du litt sånn mineralitet på tunga. Og noen mener etter det, men uansett, den heter i hvert fall sten. Og sånn har det alltid vært, så det får bare være sånn. Og denne her har de da dyrket frem og fått til å bli Sør-Afrikas på en måte hvite nasjonaldrue. Den røde heter Pinotage, mens den hvite er på en måte Sten. Selv om de produserer både Chardonnay og Sauvignon Blanc og masse andre forskjellige druer, så er dette her den de er mest stolte av. Og det synes jeg er kjempemorsomt. Jeg hadde en vin som er dyrket av en veldig artig fyr, som jeg har vært så heldig å få lov å møte et par ganger, som heter Johan. Johan regner ikke, og han er eier og... og vinmaker hos da Reinicke. Og de jobber da organisk, og har ganske mye forskjellige viner på Poliet. Jeg ser at jeg har... 2, 4, 6, 8, 10, 11 forskjellige viner på Pole. Og den organik... Jeg tror, det vet jeg ikke, jeg har ikke vært til Sør-Afrika. Jeg har planlagt å lage en vintur til Sør-Afrika. Jeg har faktisk hele opplegget alt klart. Jeg har bare ikke helt fått ut fingeren på å få det i gang. For Sør-Afrika er jo motsatt enn oss. Du må egentlig reise nå i februar-mars. Og så skulle jeg jobbe med det litt i høst, og så bare skleide ut, og så ble det for kort tid. Så kanskje neste februar-mars skal jeg lage vintur til Sør-Afrika. Men jeg tror at de kaller det, jeg har ikke sett etikettene i Sør-Afrika, men denne burde de jo kalle det, en regnike organic genibla. Han er en kar som er veldig opptatt av av å bli økosertifisert, og det skal være sustainability og alle disse tingene som handler om å holde naturen i stabilitet, og det synes jeg han gjør kjempebra. Denne her koster 230 kroner. har jo økt litt i pris de siste årene, men det har jo alltid gjort, men jeg synes de er fortsatt flinke til å holde den nede. Den har en storebror som er helt fantastisk nydelig, som heter Reinike Kjennibla. 2022 er det den heter nå, den koster da 305 kroner, så den er litt dyrere. Men det er liksom ordentlig flaggskipet da, hvis du skal virkelig smake en ordentlig elegant Kjennibla, så skal du gå for den der. Men dette her er en vin som har Deilig frisk sitrus, litt hint av noe kryddertoner, og dette her er en vin som, da vi hadde den på kurset, sa jeg at dette her er jo bare sjømatens beste venn. Dette her liksom passer til grillet fisk- Hvit fiskerhuefisk Sjømat Kanskje ikke reker For rekene er veldig søte Reker er mye søtere enn man tror Så kanskje ikke reker Men ganske mye forskjellige Sjømat Skaldyr Jeg tror kanskje krabbe Ja, krabbe spiser jeg veldig sjelten altså Kan jeg si at jeg synes at krabbelklør er godt Og som det hovedhue er sånn passe Er det lov å si det? Ja, jeg synes det Men man får jo veldig sjelden Jeg får veldig sjelden servert krabbe også. Laget hjemme, det er sånn enten så er du sånn krabbefamilie, eller så er du ikke krabbefamilie, og vi kommer, min familie har ikke vært en krabbefamilie, Vi har noen venner av mine foreldre, spesielt en venn av fatteren, for der får de krabber. Det er viktig at de skal servere krabbe til. Det er en høytidsstund når de skal dra frem disse krabbene. Men jeg var egentlig aldri noe særlig med på det. Det er grunnen til at jeg sier at det er så gøy med Sør-Afrika og denne geniblanen. Så jeg synes at hvis du er litt interessert i vinen, som du er i og med at du hører på podcasten min, så kjøp inn en genibla fra Sør-Afrika, gjerne regne ikke sin, og så kjøper du kanskje en fra Frankrike, og så smaker du forskjellen. Og da vil du virkelig se at geniblanen har kanskje litt mer tropisk snitt enn den franske. Og det er en veldig morsom greie, for her er det ting som gikk fra hverandre på 1600- eller 1700-tallet, var det vel mer kjennebladene begynte de å dyrke frem slutten av 1600-tallet, starten av 1700-tallet, så begynte de å dyrke frem det, så gikk de fra hverandre, da ble de skilt, og siden har de blitt skilt, det er ingen som har tatt, eller kanskje noen som har prøvd det, men det er veldig lite sannsynlig at noen har tatt en plante i Sør-Afrika og dratt den til Frankrike for å se, oi, skal vi prøve den sør-afrikanske kjennebladen her, eller? Det driver ikke franskmenn med. Vi har økte vare, vi skal ha våre greier, vi skal hvertfall ikke ha noe fra Afrika når vi har det selv. Det hører jo en franskmenn vil si det. Det er helt naturlig at en franskmenn vil si det. Så dagens anbefaling er da regnet ikke organikk kjønningblad lagd av en veldig tøff type som heter Johan. Johan driver og surfer og greier. Så når han ikke lager vin, så er han veldig opptatt av bodysurfing. Så han var i Norge, så bare, ja, skal surfe, og så bare, ja, det skal du vel kanskje ikke her på Østlandet hvertfall. Så jeg tror han tok den ene turen, dro han til Stavanger, for han hadde hørt at på jæren på Solastrand, så var det veldig gode bølger. Og så mener jeg at da han var der, så var det ikke bølger i det hele tatt, så han var ganske skuffet. Men kanskje han burde ta en tur opp til Lofoten oppe i Nord-Norge, for der har de faktisk ganske gode bølger. Og det er litt kaldt i vannet akkurat på den siden av Sør-Afrika som Johan kommer fra, altså Atlantra-siden, der kommer de kalde strømmene opp fra Sydpolen. Så der er det sånn passe kjøl i vannet der også, men han må nok ha våt trakt. Og det tåler jo han. Og det er veldig hyggelig, de gangene jeg møter han, så er han veldig sånn, han setter seg ned og slår av en prat om Løssoff, veldig sånn trivelig type. Så hvis du liker viner av trivelige folk, og det skal man jo ofte gjøre, så prøv vår venn Reinhecke, og prøv gjerne de røde og hvite, og kjør litt rundt. Han er rett og slett en veldig god og habil produsent som lager veldig gode og solide viner. Så det er dagens anbefaling fra meg, Kjell Gabriel Henriks til 230, nei 230 kroner og det er det verdt. Med det tårprøsjer og så håper jeg vi ses snart kanskje over et glass der jeg kan prate og fortelle og du kan lytte og smile like folk som smiler, like folk som lytter du må gjerne fortelle du også hvis du har noe å si Takk for nå og ha en riktig riktig god dag videre