Første dag med dømming er over. Og hvordan har det gått? Følg med. Første dag med dømming.
Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Kjeldsvinnkiller. Jeg befinner meg i Deidesheim in Tfels in Deutschland, som heter Hysk, Dyskland. Og her er vi vindommer sammen med en børns og andre vindomre. Vi er faktisk, så sitter jeg her på pilen foran, vi er 268 dommer som skal være denne uken her. Den er delt inn i to deler, så...
kunne jeg faktisk velge om jeg var med på begge to delene, men jeg er med på første delen, så jeg delte inn i to deler, og det er da vindommere fra hele hele verden. Til og med fra India er det kommet folk, to fra Israel. Flest er det da fra Tyskland, de har av 268 så har de 65. Og så er det Italia som har 24, og så er det Østerrike med 11 og
Nederland med 10 og Portugal med 14, eller så er alle under 10 og vi fra Norge. Vi er fire stykk. Sverige har faktisk ni, Danmark har bare en, men vi er fire stykk. Vi er da en som heter Heidi, som skriver i glasset oppe i Trondheim. Og så er det Carl og jeg som er journalister fra Netavisen. Og så er det Steffen som jobber i, han er kategorisjef i Vinmonopolet.
Vi er da de fire som representerer Norge i den konkurransen. I dag har vi delt inn i hvert fall 27 lag. Jeg tror det er 27 lag, og da sitter vi fem, seks, syv på hvert lag. Gjerne litt forskjellige nasjonaliteter på mitt bord. Så sitter jeg ved siden av en veldig hyggelig finsk dame som heter Sanna, og så har vi han som er på en måte lagleder for bordet. Han heter Maurice, er fra Frankrike.
Han styrer og sjekker at viden er godkjent og så videre. Og så har vi en dame fra Nederland som hønner ganske mye tidlig. Og så har vi en litt eldre italiensk herremann som liker kun italiensk vin. Nei, det gjør han sikkert ikke. Og så har vi en hyggelig tysk dame til slutt. Så alle er fra forskjellige land på vårt team. Og vi starter dagen tidlig. Bussen går klokka åtte.
Vi kjører bort til Neustadt, der er vi i en hall som er spredt rundt på alle disse bordene. Også kjører de fleiter med forskjellige typer vin. I dag hadde vi 71 viner på vårt lag, som heter lag 22, som vi måtte gjennom.
Først har vi tatt to testviner. Da hadde vi en Sauvignon Blanc og en Chardonnay fra Tyskland, bare for å vise greia. Og så dundret vi i gang. Første flighten var en Sauvignon Blanc flight. Det var ganske morsomt, for der har du faktisk vinen fra Meksiko, Chile, New Zealand, Australia i den første flighten. Så det er både Meksiko og Chile på den siden, og så New Zealand og Australia på den andre siden.
Jeg synes ikke det var så mye grapefruit i disse savnebladene som jeg kunne tro kanskje det var tenkt, men artig. Faktisk en savneogri også som kom inn der, og den rotet litt til for seg selv, for at den falt litt gjennom sammen.
Når vi var ferdig med den flighten, så hadde du kommet i gang, og man ser hvilken poeng som skal man legge seg på. Vi har noen skjemaer som vi fyller ut, som gir fra 0 til 100 poeng. Det gjør den ikke, for den gir fra 60 til 100 poeng hvis man fyller ut riktig. Men jeg mener at man burde ikke være så veldig mye under 80, mens igjen så skal det være ganske vanskelig å komme...
Over en 2,93. Det var det veldig, veldig bra. I dag så ga jeg fra 83 til 93 poeng. Det var det jeg holdt meg inn for hele veien. Og hvis du gir under 85 poeng, så er det ingen medalje. Gir du fra 85 til 90, så er det sølv. 90 til 95 er gull. Og 95 pluss, da kaller dere det «grand gold».
Så hvorfor de gjør det, det vet jeg ikke. Men det var ingen Grand Gold i det. Og dette er da snittet på disse fem personlighetene som sitter der og smaker. Sanna og jeg, min finske nye venninde, vi var ganske like i våre smaksnoter. Vi var av og til to-tre poeng fra hverandre. Mens vi hadde da spesielt denne dame fra Nederland, og i og for seg han som styrte showet vårt, den franske mannen. Han kunne plutselig liksom gi helt, hvis alle...
Alle ga liksom rundt 90 som kunne ha 92 og motsatt. Så det var litt rart, for dette er jo snittpoenget som gir poeng da. Og de vil jo gjerne ha poeng. Men bare 40% kan få medalje.
Så hvis vi har gitt alt så mye sølvmodeller, så er det de øverste som gir, altså mister de under. Men etter den første runden så hadde vi hvertfall kommet oss litt inn i Sige, og da begynte man også å bli litt kjent med hva de andre driver på med. For av og til så må man være litt taktisk. Det måtte jeg i hvertfall gjøre i denne runden, for jeg skjønte at her må jeg gi høyt, ekstra høyt, fordi at han kameraten, han kommer ikke til å gjøre det, så han kommer til å gi ekstra lavt, og jeg synes vi var så gode.
at jeg synes den fortjente en guldmedalje, så da dro jeg opp på 93, og jeg hadde helt rett. Han var jommet nede på 82. Så da måtte man liksom dra i litt ekstra der, og egentlig skal man ikke gjøre det, men vi snakket om det, at vi må jo faktisk gjøre det, for det er jo vanskelig å
Å skjønne hva han tripper om Når vi var ferdige med første runde Så gikk vi rett inn i litt Chardonnay Og da var det bare italiensk Chardonnay Vi har jo da Mest viner fra Italia Det er faktisk Vi 268 Eller hva det var
Folket skal da gjennom 7.430 vinner. 1.681 av dem er fra Italia. 1.313 er fra Spania. 882 er fra Tyskland, og så kommer Frankrike, Portugal, Østryk og så videre. Det er ganske mange rare navn som Kina stiller med 34 vinner. Israel stiller med 33. Jeg vet ikke hvordan det blir tatt godt imot. Azerbaijan har syv, faktisk åtte fra Nederland.
til og med to fra Polen, så det er viner fra hele verden, og det de gjør da er at de melder det inn, og du betaler en eller annen sum for at du skal dømme dette her, og så får de da mulighet til å sette gullmedaljen på flasken sin hvis de får den. Men det kommer aldri du til å se i Norge, fordi at i Norge er det ikke lov å ha sånn på flasken. Det er et dørslitt forbudt.
Så det får de ta bort hvis de skal sende den i Norge. Men Chardonnayen var i og for seg fint. Det lå stort sett 82, 83, 84, 87 som gikk inn. Så jeg ga litt sølvmedaller. Hvis de andre var enige, så ble det jo det.
Og av og til så er det faktisk sånn at vi bare, oi, nå er det en eller to som er litt, hvis du gir ett poeng mer, så får den en gull. Og da var det sånn, ja, ja, vi kan gi ett poeng mer. Altså det er såpass samtale, og vi skal ha litt sånn diplomati rundt bordet også. Da var vi ferdige med det hvite, og da hadde vi fem flytere i dag, så da hadde vi en bitteliten, men fem tempraniljor fra Rioja.
Og de synes jeg kom veldig godt ut alle sammen. Men da skjer det noe rart. For vår italienske venn, han har antageligvis drukket veldig lite tempranilio, så han synes ikke det var noe godt i det hele tatt. Så mens alle var egentlig ganske positive i disse ryokkene, så ble vår doktor et eller annet pellegrino fra Italia da...
Da var han ikke med på noten, og vi bare, oi, oi, oi, kan noen prøve å dra litt inn? Det som stort sett alle andre syntes var bra, likte ikke vår doktor fra Italia, så da forsvant han litt ut. Av og til også, hvis det er noen som er helt ute, så går de inn og fjerner de
Det er litt sånn i hopp at det beste og dårligste forsvinner av og til. Egentlig er det ikke det, men av og til gjør det sånn hvis det er sånn generelt. For da er det kanskje en dommer som ikke liker en vinstill i deltatt, og da blir det litt snodig. Men det var en kort liten Rioja-greie, og man kjente det med en gang. Da var det mye fat og mye mørk frukt, og det var egentlig ganske behagelig etter å ha kjørt noen fatlagrasjer ned fra...
fra Italia. Og så var det Merlot-kjøret, og da er det jo da selvfølgelig Bordeaux som var inne, og da avslutta vi med en vin som jeg synes er helt fantastisk, en 2018 Bordeaux, som jeg ga da 93 poeng.
Det måtte jeg da opp på, for jeg visste jo at da var det vår franske venn som ikke ville være med på leken der, som var nede på 84 og så videre. Men det var flere som skjønte at dette her måtte bli en gullmedalje til denne Meloka Barnén fra Bordeaux. Det var vi så på hverandre og bare ok, nå må vi dra på litt. Før vi hadde en litt sånn snodig avslutning, og
Og det var da en hel hev med negro-armano-vinner Det vi får vite da når vi får disse flightene Vi får vite hvilken drue, hvis det er en drue Hvis det står QV så får vi vite hoveddruen stort sett Så QV Merlot står det ofte Og så får vi vite årstall og om det har vært på fat eller ikke
Det er det vi liksom får med oss På Negro Armano Og så får vi også sukkerinnhold Så her fikk vi da beskjed om at Dette var Negro Armano Med 12 gram sukker Og der er det ganske varmt Og Negro Armano er en mørk og kraftig dru Så da ble det litt sånn nesten sånn Sødmefylt på slutten
Som egentlig er en vinstil som jeg ikke synes er noe god i det helt tatt Men vi kom også gjennom Og jeg var kanskje litt strengere enn vanlig
eller jeg synes ikke det var så digg, så da måtte jeg vel bare finne ut, er det en god kvalitetsvin fra Neger og Amaro? Men da var jo vår italienske venn, da var han helt i hundre igjen, for da skjønte han at nå var han på hjemmebane. Så da var han stor, kost seg og ga høye poengsummer. Så det er, men det er utrolig lærerikt. Du møter folk fra hele verden som...
du kan diskutere vin med. Vi er nok litt sånn at vi skandinaviske henger litt sammen. Vi snakker mye med svenskene, og vår finske venn og venninde, og vi nordmennene har vært litt sånn sammen, men så henger vi litt med noen utlendinger fra andre land også. Dette begynte vi da, vi holdt på da fra halv ni var vi i gang i halen, og holdt på til ett, og så har vi hatt lunsj, og nå har vi tatt en liten pause, og så skal vi nå
har jeg ordnet et vingårdsbesøk. Vi skal til Ahramagen i Forst, som er en halvtime å gå her fra Dærdesheim. Så tar jeg med meg de norske og hunden fra Finland, to fra Finland, og så skal vi ordne at vi skal på vinsmaking der borte, og kanskje få en matbid også før vi tusler tilbake igjen på hotellet i kveld. Og så her går bussen igjen i morgen tidlig klokka åtte også. Da blir det spennende å se hva man får da, for det er jo veldig mye forskjellige ting
viner vi skal gjennom av Ymseslag. Det er faktisk flest stilleviner, men også er det noe sparkling. Det er noe fortified, som de kaller det, altså portvin, sherry og sånne ting. Og det er faktisk 187 non-alcoholic. Så det er jo spennende. Men 6500 av de er jo da stillevin, og jeg tror det er sånn at to grupper, eller to lag,
får de samme fløytene. Så det er delt opp sånn at det ikke bare er ett lag som kårer vinen, men det er to lag som har mulighet til å kåre vinen. Og dere som ikke følger vinskjel på Snap så må dere gjøre det. Så jeg var jo da og ville gjerne filme backstage, men fikk ikke lov til. Da gikk sjefen selv bak og filmet for meg.
for det er veldig hemmelig om hvordan de gjør det, men jeg får ikke lov å gå bak det selv, men de har faktisk tre store trailer fulle av vin. Den ene traileren har 8 grader, den andre traileren har 13 grader, og den siste traileren har 13 grader, og så har de all vinene der, og så går du og henter ut den, og så har de to flasker av hver, så hvis den ene er korka eller noe feil med, så kan vi be om
En ny flaske, og det gjorde vi tre ganger i dag av 70 og noen vinner. Så det var ikke så mange som var feil med, og det er jo veldig fint. Men det er veldig mange av disse vinnene som er de sånn supermarket-vinner, som de kaller det her nede. Så jeg vet at lagsteller Steffen på Pole, han, de fikk vel Dornfelder.
som er en drue som man ikke ser noe særlig av i Norge, som de fikk en flight på. Så plutselig får du viner du kanskje ikke er helt vant med, og det er litt gøy. Så det er lærerikt, det er hyggelig, og det er selvfølgelig litt stasig. Jeg er litt stolt av at jeg får lov å bli invitert til Tyskland for å bedømme vin. Jeg får ikke noen penger for å gjøre dette her, men jeg får betalt reiseopphold og så videre.
Men det er litt fjær i hatten, synes jeg, at jeg ble plukket ut av nordmenn til å gjøre dette her. Så her er jeg stolt og kry og gleder meg til noen dag i morgen, men først da skal vi til Akamagi borte i
Forst skal vi gå Vinstrasse, som da skal gå gjennom Vinnåkerne bortover. Så bare på vei dit så passerer vi Fondvinning og Fondbul, som holder til her i Deidesheim. Så da skal jeg sikkert ha noen snaps der, og så tusler vi gjennom Åkerne og opp en liten bakke og ned en liten bakke, og så er vi i denne knøttlille landsbyen som har stort sett bare vinnerier og noen fine restauranger.
Ja, ja, det er ganske greit. Beklager om at det gnide inn. Det er ikke meningen. Men jeg må det sier som i en gammel låt. Jeg snakker om ting som har skjedd med, så navnet må jeg ha med. Ute til lunsj heter gruppa som gav til den. Sikkert på 80-tallet i gang. I går så var jeg...
I Forst utenfor Deidesheim sammen med noen vinfolk på en veldig hyggelig vinsmakking. Da var det ikke noe opplegg. Det synes jeg var litt rart, for da jeg har vært på dette tidligere i andre land, så har det hatt noe opplegg hver kveld.
Sånn at vi liksom, litt faglig på kvelden, og så er vi dommere på dagen. Men her stod det liksom, nei, vi har ikke noe opplegg for dere første kvelden, så good luck! Og da tenkte jeg, åh, siste gang jeg var i Diedesheim, og i og for seg i Forst, så hadde jeg veldig lyst å besøke en hyggelig liten produsent som heter Acha Magen, og det fikk jeg ikke gjort sist, så da sendte jeg en mail til Acha,
og lurer på om det var gikk han og kom på besøk der, og så tok jeg med meg da to finske vinsjønlyster, og så tok jeg med meg to norske, så vi var fem stykker, så tusla vi bort da til Hamage, og da går vi på noe som heter Deutsche Weinstrasse, den tyske vingata, så tusla vi gjennom rett og slett vinåkerne, en liten sånn asfaltvei er det, så det er ordentlig lagt opp, så hvis du har lyst til å
og tusle litt i vinåkere, eller kanskje sykle enda bedre, så går det an å ta German Weinstraße, Deutschweistraße, en tysk vinstraße gata. Hør, jeg kan så mange språk. Og så kan dere sykle den og stoppe på vingård og vingård og vingård bortover. Og da går vi gjennom, for at de mest kjente vinåkerene i Dagensam ligger egentlig i Forst, som ligger der. Altså det er
fra hotellet til vi var fremme, så tok det 25 minutter å gå. Det er en liten vandring, det er fire kilometer eller noe sånt. Men de viktigste vinåkerne, og de mest kjente vinåkerne i Deidesheim, ligger da egentlig i den bitte, bitte lille landsbyen Forst. Der ligger Peckstein og
unge høyer og så videre og så videre, som er veldig kjente vinåkere. Og når vi kom bort da og banket på døra oss og Håkermagen, så møtte vi da en gammel mann og en gammel dame, det vil si at de er i 70-årene. Mannen så ut som om han var veldig gammel, dama ville jeg tippe at kanskje var i 60-årene, så han så ikke så gammel ut. Og de tok veldig godt imot oss. Først så fikk vi smake på
den vanlige ryslingen deres, og så sier hun, kanskje vi skal ta en tur ut i vinåkeren, det tar en halvtime tid, så kan vi gå en liten runde rundt, og disse holdt jo begge i vegg til kirken, så da blir jo da vinåkeren som for eksempel heter kirken Stykk, den er jo da rett utenfor
og i en sweetgarden, garten ligger også der. Så tuslet vi gjennom, og så viste vi de forskjellige vinåkerne de har noen planter i, for her nede er det gjerne flere produsenter, 8-10% som kan dele en vinåker. Da har de kanskje en 4-5 rader hver.
Og så var vi ute og tittet på de forskjellige, og så snakket hun litt om jordsmann, at de hadde tre forskjellige typer jordsmann, at det var limestone og kalk, og så var det vulkansk jordsmann i de forskjellige. Og dette her er, du må rett og slett stå og se på dette her, ellers så skjønner du det ikke. For dette ligger, altså vinokkerne ligger i og for seg helt inntil hverandre, men ene har da et jordsmann, og den andre har et helt annet jordsmann, som gjør at rislingene også blir ganske forskjellige.
Og så fortalte hun da at dette er en familieeid vingård som holdt på siden 1722, eller 1730, ja, det var tidlig 1700-tallet, og det var nå 11. generasjon som hun var, og grunnen til at jeg startet med at hvis du har lyst til å arve en vingård, så har ikke de noen arvinger, direkte arvinger, men det var snakk om kanskje at noen tantebarn eller et eller annet sånn
skulle overta og så videre, men hun var veldig usikker på hva som kom til å skje med fremtiden, så hvis du har lyst på en fantastisk sjammerende liten vingård i Forst, som produserer sånn 70 000 flasker i året,
Jeg spurte Karl som var med, som han var kin, for han er jo typisk sånn som er veldig opptatt av noe, da bare nei, det blir for lite. Men hvis du er en sånn som bare vil ha en sånn liten fin vingård, så inn i deg og dette hyggelige ekteparet, så kanskje det kan bli deg. Du må nok jobbe ganske mye for det da. Men uansett, vi tok en runde rundt, og dette området har både vært under fransk eie og under tysk eie. Det har vært litt sånn frem og tilbake. Napoleon var inne her i herre.
Og så har de nå vært tyske veldig lenge da, faktisk siden 1815. Når Polianen forsvant ut, så har de vært tyske siden det. Og det har de papirer på, så de kunne vise hvor lange linjer de hadde. Og så kom vi da tilbake igjen til vineriet. Vi hadde en liten restaurant som vi satt i, det var der vi hadde smakingen. Og smakte igjen om da en hel drøss av rislinger,
og litt rødvin også. De lager faktisk en portugiser, druen heter portugiser, som jeg synes er veldig bra, overraskende bra, for da har jeg alltid tenkt at det er kanskje litt enkle greier. Og så har de faktisk noe som hun mener at bør komme inn i Norge. I Norge så er det
ti Acha Magin-vinner, veldig mange av de er i spesialt utvalg, så det er bare noen som står hjemme. Spesielt bor du i Bodø, så kan du stikke på Pol i Bodø, for dere har veldig mange av disse spesialvinnene stående i hyllene der, og det er liksom tre, fire av hver, så dere i Bodø har en kjempevordel. Men så smakter vi da gjennom rislingene, og det er jo det vi har på Pol i Norge, og så
fikk vi også smake noe som hun mente var perfekt for Norge, nemlig en spetburgunder merlå. Altså en blanding mellom spetburgunder, pinanvar, og merlådruen. Og den var overraskende bra. Og jeg skjønner hva hun mener med at dette her tror hun kan passe godt i det norske markedet, men importøyene i Norge har enda ikke kastet seg over bølgen, men nå skal vi se da om vi kanskje får dem på glid.
eller de, de er flere, men han som hun snakker mest med, kanskje kan få en portugis. Men det er litt gøy også når man er i utlandet og utfordrer seg selv litt å få smake litt nytt, sånn som spøtburgunder mellå eller portugiser, som er druer som vi ikke møter så ofte på hjemmebane. Så det var kjempegøy. Så er du i nærheten av Daldesheim, eller har lyst til å dra i dette området her, så må du.
dra innom Ahamagin. Jeg fikk så mye skryt av våre finske venner i dag, som kunne ikke få takket nok for hvor heldig de følte de var som fikk lov å være med på den opplegget som jeg hadde fikset. De syntes det var så utrolig gøy. Og det sa de norske som var med også. Så jeg fikk masse skryt, og jeg er, jeg må innrømme det, jeg liker å få skryt, ja. Jeg synes det er kjempegøy å høre at folk synes jeg er flink.
Så da blir jeg glad, og nå kan jeg fortelle litt til deg, og det er ikke skryting, det er bekreftelse. Nemlig. Så min lille podcast i dag er rett og slett Aha Magi, en fantastisk familiehistorie tilbake til 1700-tallet, som lager veldig flotte, elegante rislinger i noen av Tysklands mest kjente vinåkere.
Vi snakker om at vinene koster fra 200 og noen kroner. Den billigste koster faktisk under 200 kroner, og så ligger de på 250-400 kroner flaska. Noen vil kanskje si at det er litt dyrere, men dette her er skikkelig kvalitet for penger.
Så smak på det. Og som hun sa, dette her passer til veldig mange gode retter som er vant med i Norge. Og så må jeg bare fortelle en ting. Vi fikk jo også mat. Hun bare, ja, jeg hørte dere er sikkert sultne. Og jeg bare, ja, ja. Vil dere ha noen tysk tradisjonsmat som er fra området? Ja, det vil vi gjerne. Og da får du sauremagen. Sauremagen er...
Fylt svinemage som er stekt som en tjukk hamburger. Det er masse forskjellige poteter og masse forskjellig inn i. Og så fikk vi selvfølgelig bratwurst, sauerkraut, og så fikk vi en leverdømpling.
som var en svær ball, som så ordentlig grå ut. Vi tula litt med fargen, at dette her har samme farge som den skal ha utholdt, den så skikkelig lite appetittvekkende ut. Men det var kjempenydelig, og kjempegod mat, og passet veldig godt til både rislingen i og for seg, men ikke minst da portugiseren, og denne spetburgunder mellom.
Så kanskje det er det som er den nye greia, spetburgunder med lå. At vi kommer til å få mer av det i Norge. Jeg vet ikke. Et sted må man begynne. Tyskerne er veldig gode på spetburgunder. Kanskje de skal begynne med litt mikser også. Men kom deg på Pole og smak Achenmagen, og så setter du deg på flyet, eller tar tilbåten, eller finner hvordan du har tenkt å komme deg ned til Fals. Og så drar du på besøk og møter denne fantastiske, charmerende Achenmagen.
Lille familien som har et hus fra 1700-tallet. Det var litt skrått og rart og fint. Det var veldig kjærlig. Jeg kommer til å huske det oppholdet og den kvelden jeg hadde i går. Jeg kommer til å huske lenge. Jeg tenkte at jeg skulle lage podcast når jeg var der, men så følte jeg at jeg ikke ville ødelegge atmosfæren nå ved at jeg skal gå og sette meg en krok og prate. Så det var bare å nyte.
Og det er viktig. Nytt livet, det er min oppfordring til deg. Jeg befinner meg i Dyrdesheim, in Fals, og i dag så er vi ferdige med dag to!
av denne smakingen som vi er med på her nede. Og det har jo vært en spennende dag, vil jeg si. Det har vært litt krangling, det har vært litt kjefting og smelling, men stort sett så har det gått ganske greit. Vi er jo, for dere som hørte den forrige episoden om...
om den opplevelsen min her nede, så er vi da et lag bestående av en veldig hyggelig dame fra Finland som heter Sanna. Vi er en
en dame fra Tyskland, hun vet jeg ikke om hun er hyggelig eller ikke, for hun har nesten ikke sagt et ord, hun er veldig sånn forsiktig og stille, hun heter Ulrike. Så har vi en italiensk mann som heter Doktor et eller annet, og så har vi Maurice, som er fra Frankrike, som er en godt voksen mann, som er på en måte leder for gruppen vår. Så har vi en veldig snakksalig dame fra Nederland, som er liksom vårt team, og i dag så har vi hatt en litt sånn...
Vi har ikke vært helt enige da. Og det er fordi at vi har hatt en litt sur italiener på dette laget vårt. Han har bare vært sånn... Altså for å få medalje så må du også få over 85 poeng. Han har liksom 83, 84, 83, 84, 83, 84 hele dagen.
og liksom ikke har villet å rekke seg noe som helst det. Og det mistenker jeg er at i dag så hadde vi ingen italienske viner, vi hadde faktisk ikke viner fra området eller druer som de bruker i Italia, så jeg tror rett og slett han ikke helt vet hva det er. Så han tenker at ja, om dette smaker jo ikke noe kjent og ikke noe godt, så da liker jeg ikke det. Og det er jo ganske svagt. Vi begynte jo dagen med litt spanske...
hvitviner på druer som Zarello, Granaja Blanca, Maccabeo, Perelada, og så videre. Det var ikke en superflight det, men jeg lå nå i hvert fall to som fikk sølv i den runden der, og det var i hvert fall ikke på grunn av vår venn Italienern. Han var jo ikke så vanskelig, eller han var bare vanskelig, og så kom vi over på en bitteliten tysk grisling flight, antar jeg her,
Da likte jeg den. Det er hvertfall ikke. Da var jeg oppå nesten 90 poeng på alle. Det var en som ble gullmedalje. Det var fordi alle de andre var enige med meg. Stort sett var ingen enig med vår italienske mann, men vår finske dame ble så irritert. Hvordan kan dette gjøres? Hun snakker også litt svensk, som passe greit svensk. Så ...
Jeg tror ikke han egentlig skjønner så mye engelsk. Han er italieneren vår. Han skjønner det litt, men han snakker jo alltid fransk. Det skjønner ikke jeg nå. Men når våre finske venner har lyst til å få litt frustrasjon, så snakker vi jo svensk sammen, og det er jo litt morsomt. Så lever vi alltid på slutten for å late som om vi sier noe hyggelig.
Men det har vært litt frustrasjon rundt det, for det er jo veldig fint om vi, en ting er at vi kan gi gode karakterer til gode vinner, men når liksom fem, fire av fem er enige, og så er det bare en sånn suttre fyr fra Italien som sitter liksom og
ikke vil rikke seg på noe som helst, så føler jeg at det blir et feil. Men da må vi kompensere litt, for hvis du vet at han gir veldig dårlig, så må vi dra på litt ekstra. Og det blir også litt feil, så det er vanskelig hele greia der. Men vi kom i hvert fall gjennom Nordisling, og de synes jeg var faktisk veldig fine. Vi får jo aldri vite hvilke produsenter det er, vi får vite hvor Risling kommer fra etter hvert.
Før vi skulle, og det var kanskje den kjedeligste flighten til nå her nede, det var da Rosevin fra Spania, hele Hurven, på Grenache og litt sin så, og nå Syra, kanskje noen var litt inn i Frankrike også, men...
Da ble det Det var ganske kjedelig smaking Det var veldig likt Og du følte liksom at du bare Ja, ja, du får kanskje gå opp et poeng Og der tror jeg faktisk Det eneste som skjedde der var at det kom en sølvmedalje Og det av liksom 15 vinner Det er litt svagt Før vi kastet oss inn i Og da ble det brokk Det var gøy
Da var det Rioja og Tempanillo, og det tror jeg både franske sjefen vår og italianske mannen, det tror jeg ikke de kan en dritt om. Det må jeg bare innrømme. Og da skjedde det at vi fikk da de damene og meg, lå alle over 90, jeg hadde 91, hun ene hadde 94, 92 og 90, og så hadde de to gutta 83.
Og da stoppet det helt opp. Da ble det sånn, nå, dette går jo ikke. Dette er jo en kjempevin. Da måtte vi da få det til å hente en flaske til for å se om, og det var egentlig veldig rart, hvorfor skulle vi få en flaske til? De fleste av oss var enige om at dette var en veldig god flaske, så fikk vi en flaske til for at vi ville sjekke en ekstra gang da.
gutta, og da luska han franskmann seg opp fra 83 til 86 som gjorde at vi kom inn på en gull til slutt, men det var ganske fascinerende. Og det er litt gøy også, det blir jo liksom diskusjon rundt bordene, og så snakker vi med de andre teamene, hører på hva de har smakt på og så videre, og så sier vi at vi har hatt sånn, ja, de er alle enige at alle har
noen som på en måte går litt i forskjellige retninger, og det er i og for seg greit, for vi kommer fra veldig mange forskjellige land, jeg tror det er 54 forskjellige land, og vi har veldig forskjellige vinbakgrunner, og mange smaker nok bare vin fra sitt distrikt, og andre er flinkere til å smake fra hele verden, og vi fra Norge, eller fra Norden, er jo selvfølgelig mye flinkere på det, for vi smaker jo veldig mye forskjellig vin.
Så når jeg snakker om, for dere har spesielt, han franske mann snakket jo litt om at vi smakte jo vin derfra og derfra, for det var mange steder han bare, jøss, lager de vin der? Det visste han ikke. Så vi er kjempeheldige i Norge som har den muligheten til å smake så forskjellig. Og så hadde vi helt til slutt en ganske stor flight med Monastrell-viner fra Torsdagen.
Jumilla Og det var litt Litt kokt frukt Men det var faktisk en gullmedalje der også Så i dag så tror jeg vi da I teamen har gitt bort tre gullmedaljer Og en 4-5 sølvmedaljer Så det har ikke vært veldig mye gull Mye gråstein Til dagens vinnere Selv om jeg føler at det har vært Veldig mye på sølvmedalje Det har jo ikke det har slått igjennom Fordi vi har hatt en litt sånn sur forhold
Og vanskelig, italiener Men det er ikke så farlig for meg For jeg vet jo ikke hvem vinner der uansett Veldig mange av disse vinene Er sånn supermarketviner i Europa Så for mange av disse her Så kommer aldri disse vinene til Norge Men noen vil vi nok få Men stort sett ikke
Sånn er det. Så nå er greia at vi skal ut og spise middag, så vi blir hentet, og dette her er jo, synes jeg er litt rart, vi begynner da veldig, veldig tidlig her nede. Jeg er jo B-menneske av natur, så det er jo for seg greit nok. Så jeg liker jo ikke å stoppe veldig tidlig, men bussen går klokka åtte, og vi er i gang med smaken klokka halv ni. Og nå skal vi da ut og spise middag, og da blir vi hentet kvart på fem, og så skal vi tilbake på hotellet klokka ni.
Så tenkte jeg, hvorfor kunne vi ikke begynt klokka ni og kommet tilbake på hotell på kvelden klokken ti? Altså, hvorfor skal man begynne så tidlig? Men, sånn er det noen gang. I Tyskland liker de det, men jeg synes det er veldig gøy å få være her. Og veldig mange morsomme bekjennskaper man får fra de forskjellige landene, som er kjempe morsomme blant annet. Så jeg møtte en veldig artig type fra Sverige, som er vinmaker utenfor Malmø.
Og han har veldig lyst til å komme til Norge og holde vinsmaking på en restaurant og vise frem svensk vin. Og det tenkte jeg skulle prøve å få til meg han. Så for dere som er i denne vingruppen min som heter Vin på Facebook, dere kommer nok til å få beskjed om når vår venn fra Sverige tar turen til Norge for å leke med vin. Og det synes jeg dere bør oppleve. Han er et fyrverker i seg selv. Veldig ivrig type som...
Jeg er fascinert av ham. Han smiler jeg når jeg ser ham. Så tenkte jeg at han er en artig type. Sånne folk er fine. Akkurat nå befinner jeg meg her inne i et ringerom på flyplassen i Frankfurt. Jeg er ferdig med siste dag hos Mondus Vini. Jeg har vært ommer. Nå er jeg på hjemover.
Vi skal være på flyplassen her i fem timer Så heldigvis så var det en av de jeg reiste med som hadde gulkort Så vi sitter på sånn lounge Og her var det sånn ringerom som jeg kunne gå inn i Så jeg føler meg veldig viktig her jeg sitter Og da har jeg til og med tatt et glass vin Og her har de faktisk bottenfyllt spanier på glass Så det synes jeg er hyggelig For det er sånn det skal være En veldig god VDP hvitvinsprodusent Så jeg drikker litt Riesling
mens han andre sitter og jobber litt, så tenkte jeg da kan jeg gå inn i denne bua, her driver de og ringer, kan jeg sikkert lage podcast også, så det er bra. Og da tenkte jeg det passer fint med en liten oppsummering av dette dommeroppdraget mitt, som har vært veldig lærerikt, vært veldig fint,
å bli kjent med veldig mange folk fra forskjellige land. Det blir ofte sånn at de som snakker felles språk, de henger litt sammen, så vi har jo hengt litt mer med de skandinaviske landene, svensker og finner. Det er da Norden, ikke Skandinavia, det er helt riktig. Det skulle være med en dansker, men de tror jeg kom i dag.
Og så var vi da fire nordmenn, og tre av oss drar hjem i dag, og en blir hele uka. Og jeg kjente i dag at det var helt greit å dra hjem og gå på en helt ny runde med vinsmakingen helt frem til lørdag. Det kunne bli litt i det grøvste laget, kjente jeg. Så det var egentlig veldig fint å si at det holdt med en halv uke tidligere.
Og det er bra. Og den siste dagen har vært en litt sånn kranglet dag. Jeg har ikke kranglet så mye, men det har vært mye uenigheter innad i dette internasjonale laget som jeg har vært med på. Og det er veldig snodig.
at det er en gammel mann fra Italia som bare gir drittpoeng til alt annet enn hvis det kommer noe italiensk. Det blir nesten litt dustete, men vi fikk vite i dag at den høyeste og laveste poengsummen ryker, så er det den i midten, så den italieneren har vel kanskje fått én vin som han har stemt på som han skal...
Han stemmer talt, ellers har han bare meldt seg helt ut av det hele. Det er veldig morsomt, for da hisser damer seg opp. Spesielt var det en litt godt voksen nederlandske dame som syntes at dette var helt håpløst. Så hun ristet på hodet hver gang han sendte inn papiret sitt. I dag har vi begynt med Savigno Blas fra både Spania og Frankrike.
som var, ja, det var faktisk ganske greit. Jeg synes det var flere av de som var...
kanskje jeg likte de spanske bedre enn de franske og så tok vi en tur med det var ganske krise faktisk for da var det da museernevin og museernevin kan jo være gøy det men dette var litt sånn lett sørtlig museernevin som kan minne litt om Prosecco men vi var i Moldova vi var i Sør-Tyskland
Vi var i Dolomiten i Italia, vi var i Ukraina og litt sånn rundt om, litt overalt. Og det ble litt det søteste laget for meg før vi avslutta med en søtelig vin fra Jura. Den synes jeg faktisk...
Jeg var faktisk en av de bedre, men dette her er sånn søtelig, lett muserende boblevin som aldri kommer til Norge, og tusen takk for det. Så kom det en fantastisk runde med spøtbøringunder, eller også pinanoir som vi ofte kaller det, som var bare rett og slett nydelig. Da var jeg ikke under 90 poeng, det var liksom både 93, 94, 95, og
Og da fikk vi faktisk vår første, aller første Golden Gold-møte.
Vi har jo da kategorien sølv, som er da fra 85 til 90, og så er det gull fra 90 til 95, og så er det grand gold, som er da 95 oppover. Og da var det jo en hev av lobbyvirksomhet, fordi da må vi jo da, alle skjønte at dette her var en kjempebra vind, bortsett fra vår venn italieneren, men det var ikke så farlig hvis han var den eneste, men da måtte vi alle over 95 for å få snittet
Og det som skjer da, er at da kommer det en applaus i laget. Og det er noen som vi har hørt andre dommerbord si, å klappa de der, og nå klappa de der, men vi har jo ikke vært i nærheten av dette her. I det hele tatt. Vi har vært sånn der, vi har vært så langt unna Grand Gold, som det kanskje går an, så det var hyggelig at vi fikk én Grand Gold, men jeg må bare si det, at her var det da Pina Noir fra Nord-Italia, som heter Alto Adige, lager fantastiske flotte Pina Noir og denne her.
Og så var det noen fra Rheingau Det var en alt for liten flight For det var bare fem viner Og jeg ble sånn Åh, kan vi ikke få flere? Kan vi ikke få flere? Men hvis du er ute og vimser litt ned i Alto Adige Altså helt under alpene for Østerrike I Italia Så drikk Pinot Noir Det er kjempegodt Det er så mye god vind der
Så var det en ny runde med en syr-italiener, for da fikk vi Tempranillo fra Spania. Og det likte ikke han. Så da riste han på hodet og sutra, og var vanskelig. Og så siste flighten før vi gav oss i dag, var på litt sånn Veneto-vinner, eller var bare Veneto-vinner, laget på da Drun Corvina. Og da er det ofte Corvino og Rodonella, så da er det litt sånn Ripasso-vinner, og det merket vi fort.
Og så kom det noe helt på slutten av en dru som heter Raboso, og Raboso betyr sinna i Veneto. Og de var litt sånn søtlige, fyldige, litt snarpete viner som jeg synes egentlig ikke var noe særlig. Så Raboso-druen blir nok ikke min favoritt med det første.
Og så var det avreise, og så er det da å komme seg hjem, og vi har da siste fly hjem i dag, så vi blir jo sittende her på flyplassen i fem timer. Og det går i og for seg fint, for da kan man sitte og diskutere litt om hva man har opplevd, hvem man har møtt, hvem man har snakket med, hvorfor man har smakt på det, og hva man synes om det, og så videre. For her er det stor...
Og det er i motsetning til Norge, og norske journalister, her er det en stor overlevelse, utleving av hva man synes om de forskjellige. Det diskuteres.
Og det å diskutere vin gjør man ikke så ofte med kollegaer i Norge. Så jeg synes det var veldig fint å få gjøre det her nede. Og her kommer det da folk fra hele verden. Faktisk hadde vi lunsj sammen med en kare fra Zimbabwe, som visst nok produserer 300 000 flasker i året i Zimbabwe. Det er litt morsomt. Jeg visste ikke at det er produsert så mye vin der, men det har jeg lært i dag. Jeg eksporterer mest i USA for dere som er interessert. Og så var det...
hyggelige østerriker, og vi hadde liksom diskusjon om hva vi synes de forskjellige opplevelsene har vært, selv om vi har vært på forskjellige lag, og vi har smakt helt forskjellige ting. Noen har jo hatt dessertvin, andre hadde i går, hvis noen, helt flight med champagne, mens vi fikk da søte muserende fra Veneto, som ikke er som ikke er
Prosecco, yippie Så noen ganger var vi heldige Noen ganger var vi ikke så heldige Men totalopplevelsen, og man må smake de vonde vinene For å smake de gode Og så er det det å sette pris og begynne å analysere vin Mengdetrening er supergøy Så jeg håper at jeg blir invitert til neste år også Så jeg får en runde til Med dette her For det er lærerikt Og så har vi, i går kveld så var vi på Avslutningsfest
Da var vi på en middag, vi var jo 150 stykker, så hadde de da satt frem tre bord med viner. De hadde satt med et bord der de hadde tatt frem de røde vinnerne fra en konkurranse de hadde kjørt i Tyskland, og så hadde de et bord der de hadde satt de hvite vinene ut fra Pinot, altså Pinot Grigio, Pinot Gris, altså alle hvite Pinot-druer som hadde hatt en konkurranse, og så hadde de et bord der de fleste folka...
Gikk for å smake Og det er litt gøy for oss Det er da de vinene som vant Mundusvin i Nordic Altså når de nordiske, bare de nordiske dommerne Er med å dømme Og i fjor sommer så var jeg med på det Og det var i Oslo Hvor det blir nå Om det blir Helsinki hadde vært gøy For jeg har ikke vært i Helsinki på lenge Eller kanskje Riga Det hadde vært morsomt det også Selv om de kommer med i Nordic Selv om de er
og de rige av Tallinn og de baltiske ladene får også lov å være med. Men det kunne vært morsomt. Men det får vi se om jeg blir invitert igjen. Men uansett så er det veldig, veldig spennende og veldig, veldig gøy å få lov å møte folk fra andre land som setter pris på vin. Og så bygger man kontakt etter at det. Det er viktig. I hvert fall som jeg som jobber for meg selv og må større for at all inntekt
kommer inn fra og dette er en jobb, bare som det jeg har sagt, jeg får ikke betalt for å gjøre dette her, så jeg måtte ta fra en hel uke og ha en mulig inntekt for å råne hit, men jeg får så utrolig mye igjen i kontaktverdenen av å gjøre det. Så derfor trenger jeg masse vinnjobber hjemme, så hvis du har lyst på et vinnkurs med meg, så tar du bare kontakt med meg på
kjellet kjellsvinkjeller.no og så skal jeg komme og holde vinkurs på bedriften din eller litt som forskjell faktisk og så skal jeg til Kristian Sand snart og holde et vinkurs der for det var en som hadde hørt på podcasten min som syntes det var så hyggelig om jeg kunne komme og holde vinkurs nede hos de og da skal jeg gjøre det så det gleder jeg meg til men jeg husker at jeg kan gjøre det hjemme hos deg også i enten jobb eller privat eller hva du måtte ønske uansett så takker jeg noen for nå nå skal jeg drikke litt mer vattenfylspanel skal jeg si mmm
fryktelig lite glass da men det er et fint lufthansa symbol på det så da får det bare være så ønsker jeg deg en fin dag videre og så ses vi kanskje over glass en dag ha det bra