‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

7/2/2024

#JP144: Er vi på spor?

Sveinung og Lars Jakob diskuterer om vi er på rett spor når det gjelder klimagassreduksjoner, og om vi har et realistisk syn på en fremtid med nullutslipp. De tar for seg Enova, et statsforetak som støtter grønn omstilling, og diskuterer om statlig støtte er den beste måten å stimulere til grønn vekst. De drøfter også hvorvidt pessimistiske prognoser om klimaendringer kan føre til selvoppfyllende profetier, og behovet for å skape optimistiske narrativer for å drive endring.

00:01

Professor Pedersen forklarer Enova og hans rolle der, mens han også reflekterer over bærekraft og personlige erfaringer.

04:13

Enova spiller en viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn gjennom støtte til teknologi og næringsliv.

08:53

Klimaforandringer og bærekraft er nå selvsagte fokuspunkter i investormiljøet, men vi er fortsatt ikke på rett spor.

13:35

Vi er ikke på rett spor med klimaet, til tross for noen positive endringer og ungdommers viktige perspektiver.

18:04

Statistikk viser at til tross for pessimisme er barnesituasjonen bedre enn noen gang, men klimautfordringer krever optimistiske narrativer for handling.

Transcript

Mentioned in the episode

Enova

Et statsforetak som støtter grønn omstilling, og som Lars Jakob er i styret i.

Vinmonopolet

En statlig organisasjon som selger alkohol, Lars Jakob er styremedlem.

NOA

En organisasjon, Lars Jakob er styremedlem.

CO2-bordet

Et ukjent begrep i konteksten, kan referere til en tabell eller statistikk.

Klarion-hotellet

Et hotell i Trondheim, Enova holder til i nærheten.

Klima- og energifondet

Et statlig fond som Enova forvalter for å støtte omstilling til lavutslippssamfunnet.

Klima- og miljødepartementet

Et departement som Enova er underlagt.

sign-fase

Et stadium i teknologiutvikling hvor teknologien er moden, men markedet er tidlig.

Joseph Stiglitz

Nobelprisvinner og makroøkonom som mener klimaomstilling er det viktigste nå.

Bokken

En ukjent person, sannsynligvis refererer til en podcast-episode.

ubærekraftige forretningsmodeller

En podcast-episode som Lars Jakob refererer til.

net zero

Et mål om å ha null utslipp, referert til i en podcast-episode.

net positive

Et mål om å ha positiv effekt på miljøet, referert til i en podcast-episode.

flourishing

Et mål om å ha positiv effekt på miljøet og samfunnet, referert til i en podcast-episode.

Frontiers for Young Minds

Et tidsskrift som publiserer forskningsartikler skrevet for barn og ungdom.

kids.frontiers.org

Nettstedet til Frontiers for Young Minds.

Glenn Peters

En forsker ved Cicero i Oslo, forfatter av en artikkel i Frontiers for Young Minds.

Cicero

En forskningsinstitusjon i Oslo.

Dude and The Amazing Six

Et bandnavn nevnt i en artikkel i Frontiers for Young Minds.

Hans Rosling

En svensk statistikkprofessor som fokuserte på optimistiske trender i verden.

Steve Pinker

En amerikansk psykolog som fokuserte på optimistiske trender i verden.

2070, alt du lurer på om klimakrisen og hvordan vi kan komme oss forbi den

En bok av Bjørn Samseth om klimaendringer.

Embla, Kampen for fremtiden

En barnebok av Bjørn Samseth om klimaendringer.

M-bladet

En magasin for barn, som Lars Jakob har lest sammen med barna sine.

Third Millennium Thinking

En bok av Lars Jakob om vitenskapelig optimisme.

Fermi-problem

Et problem i fysikken som krever innovative løsninger.

Pierre de Fermat

En fransk matematiker som skrev om et uløst problem i margen av en bok.

Vibenomics

En bok av Kyla Scanlon om økonomiske trender.

Kyla Scanlon

En amerikansk økonom som har skrevet boken Vibenomics.

Nysnø

Et klimainvesteringsfond som har vært i medienes søkelys.

Dagens Næringsliv

En norsk avis som har omtalt Nysnø.

Gunnar Eskeland

En professor i energiøkonomi og ressursøkonomi som har skrevet en kronikk i Dagens Næringsliv.

Participants

Host

Sveinung Jørgensen

Guest

Lars Jakob Tynes Pedersen

Similar

Loading

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Lars Jakob Tynes Pedersen, jeg trenger at du ikke mansplainer, men faktisk professorsplainer en greie for meg.

Og det er den... Håper han har tyngdekraft eller skjoldbrusk kjartelens funksjon. Hvordan visste du det? En kombinasjon av de to, kanskje? Ja, det har vært veldig spennende, men det som jeg absolutt trenger å forstå litt mer, og det tror jeg har et par tre lyttere med meg på laget, er hva i heiteste huleste er Enova? Og...

Hvordan i all verdens navn og rike har du havnet i styret i denne organisasjonen? Vi vet jo allerede, vi som kjenner deg godt, at du er jo valgt inn i styret i Vinmonopolet. Nå er det fjerde gang på rad, tredje gang på rad, selvfølgelig som årets kunde. Men hva i all verden er det som gjør at du også har blitt valgt inn i NOA-styret? Hva har vært årets største private utslipp fra CO2-bordet? Hva er greia?

Med all den vinen som jeg konsumerer av alle tungvektsflaskene. Som du tar med deg, men du flyr jo kollektivt. Det gjør du. Ja, jo, jeg gjør jo det. Så fotavtrykket kunne vært større, liksom. Men det er todelt da. Professor, explain to me. Hva er Enova, og hvilken funksjon har det? Og hvorfor har verdens navn å rike? Har du hamnet der? Jeg går alltid ut ifra at når jeg får en stilling,

så er det fordi at noen prøver å stue meg vekk et sted, for at jeg ikke skal gjøre skade et annet sted. Det er jo derfor tror jeg at mitt kontor, og kan jeg legge til, også ditt, er i øverste etasje på NOH. Det er for å holde oss lengst mulig vekk fra folk som vi eventuelt kunne sette i fare på den ene eller andre måten. Så jeg går alltid ut ifra at det er en eller annen deflection-strategi, sørg for å holde

Det er som når du gir et lite barn en ball. Sitt der borte og trill på ballen. Eller når du spilte volleyball i gymmen og du bare fikk beskjed om å stå borte i hjørnet der.

Det kan være ditt plass. Det var faktisk ikke, det der er nesten en sann historie, men den sann historien er faktisk at når de andre barna turna, så fikk jeg en ball. Fordi jeg hadde så dårlig, og ikke bare hadde, jeg har fortsatt veldig dårlig balanse, så jeg har det med å tippe over i alle mulige retninger.

Så det å ha meg oppå sånne bom og greier og drive og forsøke å slå hjul, det gikk såpass galt at det var enklere å gi meg en sånn gul filtball som fotball. Det kjenner jeg jo såpass godt, synes jeg. Og jeg har jo spilt både ballspill og vært på løpetur og blitt fraløpt deg, og du fremstår ikke som en veldig klomsete professor. Nei, det er jo god å løpe, men løping er jo litt sånn... Da er du jo alltid på beina, begge beina. Men jeg var jo i mange år...

Jeg må kvalifisere, men dette var jo i bedriftsfotballigaen, altså det var ikke i en ekte fotballiga.

så var jeg jo i mange år høyere ving og der var det sånn typisk greie at når jeg da hadde løpt fra, vi var ganske raske den gangen da jeg løp fra bekken og så skulle jeg slå innlegget inn så gikk det sånn roughly i den retningen det skulle gå men jeg fortsatte fremover og falt hver gang så jeg klarte ikke å, så jeg kan løpe men i det øyeblikket, jeg trenger noe sånn finmotorisk for å holde meg på beina så går det stort sett dårlig øh

Har det en sammenheng med at du blir så lett bilsyk hvis du skriver tekstmeldinger mens du kjører bil? Jeg skriver jo ikke tekstmeldinger mens jeg kjører bil. Du gjør jo ikke det mens du kjører bil, i hvert fall ikke på denne podcasten. Så vil du aldri ha sagt det. Men når du sitter på? Da vil jeg heller aldri finne på å trykke på en telefon, nei.

Det er det ene jeg kan hente dere har noe på samme å gjøre. Det er faktisk et interessant poeng. Men tenk på alt det du har fått til i livet. Til tross for denne dårlige balansen. Jeg har lekt med filtball i gymsalen mange ganger. Og noen vil også kanskje si til tross for denne litt dårlige work balance. Nei, hva ble det? Work... Fritid? Work life, takk. Til tross for denne litt dårlige work life balansen også. Er det kanskje av den grunnen?

Men jeg synes jo enda det er spennende, og telefonen kom jo her i løpet av forsommeren, og jeg var vel ikke den eneste som måtte kikke litt på overskrifter og begynne å sette meg litt inn i hva dette her er for noe. Og det er til tross for at du har besøkt Enova to ganger, faktisk, i Trondheim, rett ved siden av det her Klarion-hotellet her oppe på, jeg kjenner Klarion ut på pynten der, der holder jo Enova til, og Enova får...

Jeg er ikke en erfaren lytter, men mange av våre lytter vet nok at Enova er et såkalt statsforetak som ligger under klima- og miljødepartementet. De forvalter ganske store midler gjennom det som heter Klima- og energifondet, som er midler som staten har utført.

allokert til å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Og det innebærer jo at Enova har en rekke reonderede såkalt virkemiddelapparater og bidrar med å understøtte

både overfor husholdningene, men ikke minst i den store mengden av dette inn mot ulike næringer. Det er en omstilling av et lavutslipp samfunn, og det handler jo da om å typisk stimulere

teknologier som er i såkalt sign-fase, altså de har kommet langt i teknologiutviklingen, ikke sånn tidlig forskning på nye teknologier, samtidig som det skal være tidlig markedsintroduksjon, så typisk en teknologi som er utviklet ganske langt, men hvor markedet fortsatt er ganske tidlig, og det kan jo være knyttet til grann skipsfart, det kan være

knyttet til elektrifisering, det kan være knyttet til veldig mange ulike områder innenfor den såkalte grønne omstillingen, og det er på byggeeiendom, det er industri og anlegg, det er sjøtransport, det er landtransport, energisystem, og så videre. Og litt til statsforetaket, det har et styre, og akkurat som du sa, så fikk jeg den veldig hyggelige nyheten om at

Jeg vil være tiltenkt til en rolle der og starte på den oppgave til høsten, og det gleder jeg meg voldsomt til, for det er et viktig virkemiddel, Enova, som har stor påvirkning på omstillingstakten til næringslivet her til lands. Det blir både lærerikt og spennende. Vi har pratet mye tidligere,

Med hverandre, da, Jakob, og med andre. Ja, det er sant. Og det siste året så har gjengangen vært en overraskelse hvis vi tar oss elve-fem år tilbake, eller ti år tilbake i tid, og så ser på alt det som faktisk har skjedd i dag, da.

så blir vi overrasket. I dag så er vi utålmodige, ikke sant? Vi er hele tiden utålmodige, vi forventer mer, vi krever mer, vi skulle ønske mer, men en gang i bant så er vi nødt til å sette på pauseknappen og kanskje spole litt tilbake, og så forestille seg selv inn i en annen tid, hvor man ikke prater et sirkulære økonomi.

på samme måten som i dag, og hvor klima ja var på agendaen, men hvor man ikke hadde den type virkemidler og ikke den type reguleringen og sånne ting som vi ser i dag. Og etter at vi pratet sammen, etter at du hadde vært på det første møte i Oslo med styret og det påfølgende styremøtet, så kom du tilbake og var litt sånn overrasket og sa at jo, her...

snakker man jo nå helt naturlig om et nullutslipp samfunn. Vi skal ha et nullutslipp samfunn. Og det var litt sånn her og nå overrasket. Ikke bare for fem år siden, men hadde det vært fem år siden, ti år siden, femten år siden, så hadde vi jo blitt direkte sjokkert hvis vi hadde blitt plassert i et sånt type rom med den type diskusjoner og den type beslutninger som fattes der, og de type søknader dere sitter og behandler og prøver

og prosjekter som får og ikke får støtte, så bare kan du ikke sette ditt ord på den der den største naturligheten knyttet til dette nullutslipp samfunnet. Ja, men jeg synes at det der møter en flere og flere steder, og jeg tenker på det også i investormiljøet som vi er i kontakt med, hvor mye mer selvfølgelig det på et vis har blitt at liksom

Det er ikke lenger et sånn viss spørsmål i det hele tatt. Det er et liksom når, hvor raskt og hvordan spørsmål. Om en skal komme ikke til et en gang lavere utslipp samfunn, ikke en gang lav utslipp, men liksom et null utslipp.

utslipp. Det som før var bare en helt sånn der wow-greie, og liksom i nyere tider, et paper vi har henvist til mange ganger i ulike episoder i denne serien, og nemlig Bokken var her selv og snakket om det i denne episoden som heter ubærekraftige forretningsmodeller. Der har jo de dette hierarkiet av ulike grader av bærekraftigheter. Hvor jeg husker jeg og du snakket om det når det paperet ble publisert i 2021 eller 22, at liksom, oi,

net zero er liksom det nest laveste ambisjonsnivået, liksom. Det å komme seg til null, det føles ganske damn ambisjøst, liksom. Men det er jo bare liksom nummer to på, og så er det net positive, og så er det flourishing, og så er det masse greier over, ikke sant? Og hvor raskt det der plutselig har blitt litt sånn selvsagt. Senest i går satt jeg og hørte på en podcast med en

legendarisk amerikansk økonomen Joseph Stiglitz, Nobelprisvinner han er en makroøkonom av den gamle skolen

som bare var sånn, selvsagt er klimaomstilling, altså både da det å bekjempe klimaendringer og tilpasse seg, liksom det viktigste vi driver med nå, og all makroekonomisk tenkning burde knyttes an til det. Mer eller mindre sånn, helt selvsagt, han fikk et spørsmål om det som var litt sånn spørsmål på en måte, altså sånn, hva tenker du om klimaendringer, hvor viktig er det, hvor mye bør...

makroøkonomer ta det med i betraktningene på stikk og sånn, og det var liksom bare no uncertain term, så jeg synes den der tilten der over til at dette her er liksom blindingly obvious at det skal skje raskt

Det har liksom kommet veldig raskt, og det bringer jo opp et viktig spørsmål, eller et interessant spørsmål, for det er jo dette klassiske spørsmålet, er vi på spor? Are we on track? Og det er jo det som diskuteres ganske mye om dagen, og det kommer rapporter på det, og nå var det senest en rapport her på rundt det norske stats sitt arbeid rundt dette her og sånn, og liksom enkelt sagt så

og det er sånn to sider i elementen her det skjer jo så fryktelig mye og mindsetet endrer seg så veldig raskt, og så samtidig på effektnivå så har vi jo kommet så altfor kort og vi er vel antageligvis fortsatt ikke på spor, men optimisten i meg er litt sånn men kanskje har nå endelig ballen begynt å rulle såpass fort at det skjer noe Ja, det er et betydelig spørsmål det der, og det

Det er noe vi bruker mye tid på igjen, å prate om og diskutere, og inn i ulike eksekutivgrupper, og med masse studentene våre, og i ulike sammenheng hvor vi er og jobber med bedrifter, eller hva vi driver med, så er det den evige spørsmålet. Jeg tenker tilbake på forrige episode, når vi satt oss ned med to fra alumnigruppa vår på Sosial- og Business Strategy, altså bærekraftig business gjengen, for å si det sånn.

og snakker jo om disse urolige tidene dette skjer i. For en ting da, at NO-ene og disse diskusjonene om nullutslipp og reguleringene og alt det positive som skjer da,

På den andre siden så vanskelig det er enten man er konsulent som Silje er og som sitter og ser på det med det blikket, men også da med hele sin erfaring og sitt nettverk i ulike bransjer, eller Bård som sitter der på investorsiden og skal bruke sine egne og andre sparepenger inn på den type prosjekter som utgjør

har en grønn profil, og så ser jeg det at her er det et marked med tørke, til tross for at Enova finnes, så er det ikke nødvendigvis. Og de har jo også fått støtte av Enova, absolutt, på et av disse prosjektene, men likevel, privatinvestorer, det å få myndighetene til å legge til rette for denne type virksomhet på nye måter, og så videre og så videre, at det er, som han sier, ja, det er også vanskelig.

Det er jo ikke lett å få til dette her. Så er vi på vei liksom? Ja, jeg tror vi er i bevegelse mot noe som...

er bedre enn det det var med tanke på klima, ikke nødvendigvis mårt da i CO2-utslippene jeg vet jo at det er noe nedgang der også men vi brenner jo alt for mye og vi har et landbruk som slipper ut for mye det er jo mange, mange, mange ting som viser at man ikke er på rett vei, selv om disse positive endringene også er der Musikk

Men kidsa, Svein, kidsa, der skal vi lytte til, og deg har ikke trua. Nei, og det er veldig interessant, jeg kom over på LinkedIn her i denne uka, det var jo nettopp en artikkel som het «We are not on track. Greenhouse gas emission»

flertall, er Higher Than Ever. Og det er i et tidsskriv som heter Frontiers for Young Minds, og det har jeg aldri hørt om før, men jeg er bråforelsket i hele konseptet. Det er altså forskere som skriver i

i å bli fagfeller, men ikke fagfellervurdert, men de blir vurdert anonymt da. Og disse reviewerne, for å si det på engelsk, de er da ikke fagfeller, men de er ungdommer, og de er såkalt

Blind review, altså forfatterne vet ikke, og vi som leser vet ikke hvem disse reviewerne er, men det de har levert har da undergått et ungt, klokt blikk, og så blir de utfordret på å skrive dette på en sånn måte at

og til deres barn også kan forstå det. Så denne artikken ligger ute på kids.frontiers.org. Der inne kan man finne...

denne artikkelen, vi kan dele det i show notes også, men her skrives det til dels hvitt på grønt og svart på hvitt, ikke sant? I artikkelen, og beskrives også med grafer om det vi har vært inne på her. Her går utslippene opp, temperaturen øker, og ser vi 20-30 år frem i tid, så er vi jo ikke...

På riktig vei. Vi er på vei der hvor planeten gjennomsnittlig da blir varmere, og vi kunne få de negative konsekvensene det medfører. Vi er med andre ord på vei dit. Pepperen groer i varmere forhold. Det burde jo gi seg en liten shoutout her til Glenn Peters, som er en av de to forfatterne i denne artiklen, som holder til på Cicero i Oslo.

Så dette her er jo dels et norsk akademisk produkt. Jeg forelsker meg som deg i dette konseptet, og ikke minst i deg to young reviewers som det står henholdsvis under navnet Dude og The Amazing Six. Og jeg må jo bare si for the record at det må jo være et av de beste bandnavnene jeg kunne drømme om. Dude and The Amazing Six. Så jeg får jo lyst til å starte band med en gang, men det skal ikke vi gjøre akkurat i dag.

Det er for fint å være ute til det. Men vi skal snakke litt mer om dette med å være på spor. For det er jo et sånt der, og det er jo som du sier, et sånt litt throwback til forrige episode hvor vi snakket med disse to bærekraftige business-alumniene våre.

at det er jo en sånn, blant folk som bryr seg om bærekraft og jobber med bærekraft og på ulike måter har det et sånt skinnende game da enten det betyr at du er en bærekraftsperson eller du har investert i selskap som forsøker å få til grannomstilling eller hva det måtte være

Så synes jeg nettopp denne her litt sånn dobbelheten mellom optimisme og pessimisme er veldig fremtrevende om dagen. Altså den der greia med at liksom, shit, og det er det vi snakket om i flere episoder i det siste, denne feelingen av at liksom, shit, det skjer plutselig så masse greier som føles helt utrolig at det skjer, og så samtidig herregud så lite faktisk endring i det store bildet som har skjedd. Så får jeg litt sånn der...

Jeg får litt sånn Hans Rosling-vibba av dette her da, på en vis. Både Rosling og Steve Pinker på Harvard, de har jo hatt sånne

litt sånn voksenopplærings statistikk gjennomganger som viser at vi har en tendens som menneske å føle at alt går åt skogen og dit hver plan gror og det som var det og så samtidig hvis du ser med et kjølig blikk på faktisk statistikk så viser det seg at barn er død, letende, lavere noen sinne, fattigdomfall og så kan du liksom se at egentlig på en hel del indikatorer så blir ting bare bedre og bedre og

Men så er det jo litt sånn, og det framgår jo i denne Young Minds-artiklen til Peters og kollegaene her, som sikkert treffer mitt og ditt intellektuelle nivå ganske passende, at her er kanskje stået litt verre på et vis, at kanskje er den der pessimistiske magefølelsen vår mer treffsikker når det gjelder dette som handler om klima og omstillingen til lav utslipp, så etter hvert null utslipp samfunnet som vi begynte med å snakke om

for det føles jo tross alt som at vi er et godt stykke unna enda.

Da du kom hjem fra første styremøte der, i Enova, og fortalte om arbeidet og tankene bak, og mer om organisasjonen, så bestemte jeg meg for å ta med meg en annen Cicero-forsker. Sin bok, 2070, alt du lurer på om klimakrisen og hvordan vi kan komme oss forbi den. Jeg husker vi hadde han på en tidligere episode tidligere,

Bjørn også, og pratet både om denne boka og den andre boka han har skrevet. Barnaboka. Embla, Kampen for fremtiden. Og det der å fortelle da historier om en annen type...

enn den man nødvendigvis ser for seg. For vi kan jo være glad i Lars Jakob for at endringene skjer på et regulatorisk nivå i på

på et myndighetsnivå i bedrifter, og at det er en større oppmerksomhet hos borger og konsumenter. Men samtidig så er det noen unger som skal ta dette her videre, og vi også må jo tro på en annen fremtid enn bare den pessimistiske. Hvis vi får ledes inn til å tro på en verden med bare urolighet, krig, demokrati som står her

et truet globalt demokrati så hva slags type andre historier er det vi skal formidle og underbygge og jobbe i fellesskap mot og der er vel begge de to den der we are not on track men den avslutter jo også med det er lys i lys i som det står i artikken light at the end of the tunnel og

og M-bladet her også, som jeg vet du har lest sammen med unga dine hjemme. Veldig god bok. Hvordan er det man skal kunne forme en annen type historie som man kan tro på og som kan gi deg energi mot noe annet?

Det der er jo veldig, jeg synes jo det som du er inne på er veldig både viktig og interessant, fordi det går jo nesten tilbake igjen til du er forresten inne i en vitenskapsteoretisk raptus om dagen, det skal vi for øvrig komme tilbake igjen til i en annen episode gjennom lesninga av dine boka Third Millennium Thinking, det skal vi ta en liten sånn bokbadepisode eller noe i den duren snart, eller i alle fall inn i det der tankesettet, fordi det er veldig spennende. Men

Ja, nå kan jeg bli noen lurer på hvorfor jeg sa det. Jo, for vi har snakket om det allerede, denne vitenskapelige optimismen, ikke sant? Så vi har nevnt det som begrep, og den fortjener å bli bretta ut mer også rundt denne boka, vitenskapelig teori, mer generelt. Men etter denne episoden så har jeg jo lest og hørt mer på denne boka også, og hvordan hele denne ideen om denne vitenskapelige optimismen, hvor den kommer fra, i særlig fysikkens verden da.

fordi at det som var umulig for fem år siden, det som var umulig for hundre år siden og tusen år siden, det er på mange måter mulig i dag, og noen har gjort det mulig, og da må vi også tenke sånn fremover. Det er ikke uten grunn du dro opp den der. Nei, men jeg husker jo nå hvorfor jeg dro det opp. Jeg dro det opp nettopp fordi, og dette er jo en sånn diskusjon, og det var derfor jeg tenkte på det, som jeg og du har snakket om i over 20 år, dette her med...

forsøker på å forstå et sosialt system, og det er jo det vi som ulike typer adferdsforskere og samfunnsforskere og økonomiforskere gjør, og det er jo den klassiske utfordringen at hvis du prøver, jeg begynte med tyngdekraften og sålbrystkjartelen her i starten av episoden, og det er litt lettere å studere deg som litt sånn et system som er

Nå er jo solbrustkjørten en del av et menneskeravs, en del av et fysiologisk økosystem, uten at jeg kan noen ting som helst om det. Med tyngdekraften er det litt mer fysiske lover. Men som vi vet, alle som prøver å forstå og forske på adferd, så er det dynamikken i adferd som er så kreven. Og det er at

at folk kan jo endre adferden av å bli observert, de kan endre adferden på grunn av ting de tror, og så videre. Og derfor er det jo så viktig med disse narrativer, nettopp fordi at hvis narrative ting går til helvete, det er bare å gi opp, få lov til å bre seg for mye.

Hvis den pessimismen får lov til å ta overhånd, så blir det jo også, eller danner det i alle fall en grov bunn for en selvoppfyllende profeti. Så nettopp derfor er jeg jo litt sånn, og dette har vi jo snakket om tidligere med både klimasykologer i denne serien, Thea Gregersen og andre, og vi har snakket med, jeg husker vi var inne på det i den samtalen med Bjørn Samseth også, der han snakket om at vi trenger disse narrativene.

som gjør det mulig for oss å tro på noe som er bedre og dermed handle for å få det til da, i tråd med den der optimismen din og og og dette er jo ikke for så vidt helt selvsagt ikke selvsagt innsikt, men det er jo gammelt nytt på en vis, men jeg synes det er veldig relevant i denne sammenhengen her, hvordan sørger for at den liksom handelskraften

operatål deres da, og bare sånn siste lille sånn nikk til en parallell greie. Der er jo en bestseller nå på, tror jeg Penguin som har gitt han ut, som heter han Vibenomics, eller noe sånt. Nei, han heter ikke det, boka heter noe annet, men det er boka av en amerikansk økonom som heter Kyla Scanlon, hvis jeg husker rett. Kyla eller Kyra, en av delene. Og hun har

Hun er utdannet på en Ivy League skole, og så har hun vært økonomijournalist, og hun har vært options trader på Wall Street og det her. Og så har hun blitt økonomikommentator, så hun har skrevet denne boka som noe av den beste. Og der...

Jeg har jo brukt en term som har blitt litt sånn catchphrase i USA nå, hvis jeg husker det rett, så er det vibe-session, altså med andre ord recession, men det vibe foran, og hvor da måtte hun forklare det på, at hun mener at egentlig sånn på underliggende metrics, og nå bare kanalisere i min indre skandlen, altså dette er ikke nok makroekonomi i kroppen til å mene noe kvalifisert om litt, men det å si at

at egentlig er det ikke en restrasjon mer, men vi er i baos inn i en restrasjon, fordi folk tror at så agerer de som om, og så blir det slik. Og jeg tenker at hele denne greia rundt klimaspørsmålet, det er en fare hvis det får feste seg for mye i denne her «we're not on track, and we're not going to get there». Så det var en lang digresjon for ganske enkelt poeng. Denne boka...

Den der third millennial thinking med vitenskap og optimisme, de snakker jo også om såkalt Fermi-problemer. Fermi-problem, så det er navnet de bruker da innenfor fysikken. Og jeg skulle ønske at jeg hadde hukommelse til å plukke opp hvilken forsker det var for en 3-400 år siden, som skrev i margen av en veldig kjent matematikkbok eller lignende, så skrev han i margen at det var et eller annet uløselig problem han hadde funnet løsninger på.

men det skulle han skrive om senere, og da tror jeg fyren døde. Så han fikk jo aldri skrevet ut dette her, men på grunn av at det sto som en sånn notat, en skrevet notat i en boka, så hadde jo folk jobbet i 300 år med den type problemstilling som han hadde dratt opp der, som var en sånn løsning problem, bare en kube som kunne deles i to, eller noe sånt som disse flinke folkene driver med. Kanskje vi burde begynne å skrive sånne kryptiske ting i...

i bøkene våre. Jeg gjør ikke det. Jeg har heller bøkene, spør du meg. Jo, men også sånn der, jeg likte hele den vrien på den der, om det var Fermi selv, om det var noen annen, selv om Fermi-problemet var i fysikken, så fikk de...

kastet på seg problemer, og så skulle de løse det litt sånn der og da med litt sånne røffe estimater og jobbe seg inn i det. Men her, jeg bare digger den der mentaliteten der, og vi trenger jo det, apropos en... Jeg var inne på her i stad med en verden hvor demokratiet...

ser ut som å få være utfordret. Fryktelig dårlig olegging rundt demokrati. To ganger på rand skal jeg prøve å si noe fornuftig om demokrati, så bare setter jeg det samme til halsen. Det må jeg bare leve med. Et stort demokratiproblem der ute. Klimaproblemet.

krigssituasjoner, uenighet på tvers av religion og geografi. Vi kommer til å få større konflikter knyttet til vannressurser fremover. Det er jo en urolig verden dette her skal skje i, og det er jo all grunn til å rett og slett gi opp, men

Hvordan kan man da definere disse her problemene, prøve å finne rotårsaker til at disse her problemene finnes, og faktisk finne løsninger? Og som sagt, derfor hadde jeg lyst i dag å bli litt professor-spleina på Enova, som et eksempel på at man da har satt denne visjonen om et nullutslippssamfunn inn i

forsøksvis da, i et system hvor det lages en organisasjon og hvor det da settes opp et styre hvor det settes i side penger og hvor bedrifter og andre søker da om å få støtte til tiltak som kan lede oss fra en vei som ikke er helt på rett kurs men da forhåpentligvis på en kurs som i større grad treffer mål

Det var vår kollega Gunnar Eskeland som er professor i energiøkonomi og ressursøkonomi og you name it. Han er tilknyttet til såkalt ene senteret på NOH. Han skrev en kronikk her for noen dager siden i «Hva er det i dagens næringsliv?»

som var i forlengelsen av den pågående diskusjonen rundt, ja her fant jeg den, det var i Dagens Næringsliv, rundt blant annet Nysnø, som har vært litt i, altså klimainvesteringsfondet Nysnø, som har vært litt i høy vind rundt i det siste i avisene. Rundt det her er spørsmålet rundt hvordan man investerer, sammenhenger det grønne kontra avkastning og mye greier. Så det er det som Dagens Næringsliv sikkert har fått med seg inn i debatten.

Og så skrev Gunnar en kommentar her til Linne som heter «Statlig grønnsatsing bør være tilskudd». Og at statens viktigste rolle i omstillingen ifølge han handler om å drive ulike typer tilskudd til å få de grønne løsningene til å...

og vokse fram. Jeg siterer her fra kronikken, «Nå vil ikke private satse sine egne penger på noe som ikke lønner seg, og denne begrensningen er disiplinerende. Politikken må derfor underbygge og skape en forventet privatøkonomisk land som er til grønne løsninger.» Og dette er jo en forestilling som Gunnar deler med mange andre, at staten kan fungere som en stimulator i omstillingen her, og være med på å gjøre disse grønne

til å virkelig gjøre de grønne løsningene når det liksom lugger litt og det venter litt på å smelle skikkelig i markedet og vi har jo sett mange eksempel på sånne grønne raketter som har poppet opp i Norge de siste årene ikke bare i Norge, i hele verden og som så plutselig har fått litt sånn motvind og så skapes det da en litt sånn skepsis rundt hva

dine løsninger så verdifull som vi trodde de skulle være, og så bremsa det, eller kjøla det ned investorene sin vilje til å være med på reisen, og så tørka kanskje det markere, gryende markere, litt inn. Og sånn, i

I farten da fra du som startet med et startelig virkemiddel for grønn omstilling her, går det ikke fort nok og hvordan kan vi få det til å gå fortere? Og ikke minst da dette spørsmålet som vi har diskutert så mye også med eksekutivstudentene våre i bærekraft for det offentlige.

dette siste halvåret. Hva skal statens rolle være? Hvilke typer virkemidler skal staten benytte seg av? Og på hvilke måter skal de gå inn for å sette fyr på og fart i denne grønne omstillingen? For å bare gjøre nå den irriterte lytten litt mer...

Lett rett og sint så var navnet på denne forskeren som skrev i 1637, jeg måtte søke det opp her i kinden altså, hvordan ville uttale det navnet jeg skrev i chatten her, Pierre de Fermat. Oh, Pierre de Fermat, det er stumt det. Pierre de Fermat, ja.

Nei, det var han som skrev i margen at han hadde funnet en løsning på et problem, men dette krevde mye, mye mer plass enn det han hadde i margen. Så det tok da altså ikke snever enn 358 år før matematikeren i 1995 klarte å løse det problemet han hadde beskrevet der. Så blir jo spørsmålet her da, som vi skal da ligge og sjåk opp, det er jo da...

Klarer vi per i dag å definere de riktige spørsmålene? Klarer vi å formulere problemene på en god måte per i dag, slik at vi kan løse dem? Det kunne jo vært fint om vi hadde klart å løse dem innen det hadde gått 358 år. Ja, det er noe med det. Det er jo en tidssensitivitet i disse typerne av problemstillinger som vi snakker om her. Det er noen problem som det...

er tilstrekkelig bare å få løst, men så er det noen problemer som må løses før det er for sent. Og det problemet vi snakker om her er å være opplevd og vite at det tilhører siste kategori. Så la oss håpe det. Er det noen som har løsningen på Lars-Jakob Tynes Pedersen sitt balanseproblem, så er du hjertelig velkommen til å skrive inn på eventyr at jorgensenpedersen.no. Og er det noen som trenger en

avdanket Høyreving som på sine eldre dager antageligvis passer bedre som Beck. Litt mer... Jeg vet ikke om det er sant, for den moderne Becken løper fryktelig mye. Jeg tror egentlig at min tid på fotballbanen har gått ut, men det finnes en slags bedriftsliga hans andre divisjon. Jeg vet ikke hva som finnes lenger. Jeg tror jeg skal holde meg langt unna forresten. Så det er bare å stryke til siste.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.