Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
Ja, Sveinunge, liker du deg best på land eller etter sjøs? Du, jeg er jo en sånn innlandsgutt, må jeg innrømme, men jeg har jo en forankring på kysten også, så jeg vet ikke helt hva jeg skal si faktisk.
Og så overlattet jeg ved Mjøsa her forleden, og da jeg da våkna opp på hotellrommet og kikket ut, så føltes jo det til forveksling likt å være vevetystende. Det hender jo at det blåser. Det hender at det blåser, du får sånn følelsen av hvite topper, da har jeg det bra.
Det er ressurser både til havs og på land, og folk som har lest av sitten SDG-en i en eller annen retning vet jo at både livet på land og livet under vann er problemstillinger der og utfordringer der. I sirkulære økonomien er det jo like da. Og opp gjennom årene har jeg og du både, ja vi har jo vært sånn ordentlige til sjøs vi med sirkulære økonomien, men vi har jo fått lov til over tid å jobbe med aktører på land.
som beskjeftiger seg med sirkulær økonomi i begge disse zonene av universet. Og det er mye spennende som skjer i begge to, og av og til er det til og med en link mellom dem.
Det jeg liker aller best med havet og disse havfolka, det er jo den der, når du spørte meg i sted om jeg trives best på land, så er jeg ikke så mye ute på havet, men det å være ved havet og se ut og vite at her går det i prinsipp en vei som kan ta meg rundt.
over hele verden. Det er fascinerende å jobbe med disse folka som også prøver å gjøre business ut av det som skjer i havet, og som også kjenner på kroppen hva det å drive med business i havområdene betyr. Når det går overalt, så er det også ting som kommer inn overalt, og det knytter jo oss sammen på tvers av hele denne globen vår, så heter det globen vår.
Ja, altså, for alle andre enn The Flat Earth Society. Jeg kom jo til NHH i dag tidlig, frisk og, jeg skal ikke si oppegående, men det ville vært som om vi ville fått telefonklager på, så jeg skal bare si frisk. Frisk var jeg i hvert fall, og kikket opp når jeg gikk inn i Høyblokka, og der henger NHH-logoen, og deg som har sett den vet at den består av fire sånne pusselspillbrikker, eller fire...
firkanter som sitter sammen som et kvadrat, og det er de fire pilarene i økonomien som NOH i sin tid ble bygd opp for å
jobbe med eller bidra til, eller hva du vil. Og to av dem er jo typiske landbransjer, industri og handel. Nei, det er jo helt feil å si for handel, det er jo alt annet enn en landbransje egentlig. Handelen er jo i aller høyeste grad global og strekker seg ut av alle veier. Men de to andre er jo henholdsvis shipping og fisk. Og der er vi jo veldig eksplisitt i havet. Og vi har jo de siste årene, Sveinung, jeg og du som du var inne på,
jobbet ganske mye med aktører i havnæringen. Over mange år har vi samarbeidet med den såkalte NCE Seafood Innovation Klingen her i Bergen rundt problemstillinger knyttet til sirkulær økonomi.
Og heldigvis så er ting smittsomt, så nå er det smittet videre, og derfor har vi nå i år fått lov til å forflytte oss litt lenger nord, opp dit som folk snakker, slik jeg snakker, eller slik jeg en gang snakker.
Og der har vi sammen med den såkalte NCE Blue Legacy-klingen fått lov til å jobbe med lignende problemstillinger, og ikke bare Blue Legacy-klingen, men også Blue Maritime-klingen, der den førstnevnte holder på med mer av det som har med
med sjømat og akvakultur å gjøre, så driver den sistnevnte mer med den maritime sektoren. Og grunnen til at jeg nevnte Blue Legacy-klinga først, det er fordi at av de to gjestene vi i dag har med oss i Berghals Eventyr Studio, så er den ene Katrine Vespestad som er prosjektleder i NCE Blue Legacy oppe på OKP i Ålesund. Vi har også med oss Elise Sæledale som sitter her i Bergen. Hun har ledet et prosjekt
som gjorde at hun var med oss allerede når vi jobbet med
Seafood Innovation-klingen her i Bergen, og er også med nå fordi dette landmøte-hav-prosjektet som hun har ledet, det er nettopp vært knyttet til sirkulær økonomi mellom det som skjer på land og det som skjer i havet. Og nå har hun nylig også startet rådgivningselskapet And Friends her i Bergen, som skal rådgive selskap i å lykkes med sirkulær økonomi. Velkommen både Elise og Katrine til Verkans Eventyr Studio.
Tusen takk. Takk for det. I bunnen her, Lars Jakob, du spørte meg om land og hav, og jeg er imponert over hvor mange organisasjoner du klarte å dra opp av hatten der. Lars Jakob, her er det jo mange organisasjoner som jobber på kryss og tvers, men med utgangspunkt i et sånt grunnleggende problem, og det er jo at veldig mye har vært linjert. Altså vi har...
Vi har tatt ting, vi har lagd ting, og vi har kastet ting. Elise, du som har vært engasjert i sirkulærøkonomien over tid, ser du noen bevegelser fra dette linjære til det sirkulære, enten det er på havet eller til lands? Ja, det er heldigvis bevegelser. Det er om en utålmodig skjel som jeg mener at det går litt for sent.
Så tenker jeg at det er flere som snakker om det nå enn for tre år siden, og det er flere som jobber med det, og det er flere som sier at dette er noe de bør begynne å jobbe med, og det er flere som har begynt å se på mulighetene.
Selv synes jeg noe av det gøyeste med de her kompetanseprogrammene som du snakker om, er at noen ganger kan du faktisk se når kalkulatoren slår inn i øynene. Når noen skjønner at det bærekraftsgreiene er ikke bare kostnadsdrivende, omdømmebyggende utgifter. Vi kan faktisk gjøre business på å gjøre rett.
Det tror jeg er noe av det gøyeste øyeblikkene i de programmene som jeg har fått være med på.
Og noen av de som vi har møtt i disse programmene har jo blitt til prosjekter som vi jobber med for å tråkle denne veien i hvordan de sirkulære forretningsmodellene kan være. Jeg husker en gang, jeg nevnte jo at vi har truffet hverandre veldig mange ganger, veldig mange steder, men i faglige øyemidler så traff vi hverandre også en gang, husker jeg, for du jobber jo eksplisitt med land, møte og hav.
og vi møttes da en gang på, jeg tror det var på Brumundal, jeg mener Klinge der borte, der jeg husker en av de sirkulære økonomiske utfordringene som jeg mistenker antageligvis ikke har fått en lønnsom forretningsmiddel pakket rundt seg enda, det slo meg nå når du nevnte det. Det var jo en fyr som skulle forsøke å finne ut hvordan alle disse avkappet ørene til, jeg husker det var kyr eller okse som har sånne
tagger i seg som skal vite hvor det er, type GPS-aktig. Hvordan samle inn alle disse ørene og få av alle disse...
Så hvis noen vet noe om den saken og hvor den står, så hold oss oppdatert. Men nå har du, jeg skulle si det med kjærlighet, forvildet deg opp på Sundmørskysten sammen med Cathrine. Og der sitter du, Cathrine, i denne klingen som heter Blue Legacy. Og kanskje du får de lytterne våre som kanskje ikke er kjent med klingen, og også sånn sett med den næringen som du representerer. For der er det veldig mange spennende aktører som jobber sammen.
havnæringen der oppe. Kanskje du gir et lite bilde av hvordan det setet av aktører ser ut og på hvilke måter sirkulær økonomi har begynt å bli viktig for den bransjen der oppe. Nå er jo jeg en innflytter selv i regionen her og har jobbet i Klingen et års tid.
har lært utrolig mye på den tiden. Og Klingen har jo egentlig jobbet med sirkularitet i veldig lang tid, for det handler om å utnytte råstoffet, mest mulig av råstoffet, til mat primært. Og så videre har det kommet nye marked som aktuelle forbruken av marint råstoff.
Så vi har hele verdikjeden inn mot marinæring, fra fangstledde til ingrediens- og matbordet med teknologien og med prosessering og foredlingen på vei.
Så det var veldig kort fortalt. Så samspill for å utnytte råstoffet best mulig, det ligger på en måte som en grunnstein i vår klinge. Og det er så å få det ut i markedet, hva som må til for at disse produktene og nye produktene skal kommersialiseres.
Og sirkularitet, som sagt, det har jo vært logikk til grunn der, men det har også blitt fremhevet som et av disse satsingsområdene for klingen videre. Skal den beholde den konkurransekraften, styrke konkurransekraften for næringen, så blir sirkularitet bare viktigere og viktigere fremover.
Hvor er det disse bransjene kjenner mest på presse? Hvor er det de kjenner at de bør ta i et tak? Ja, det er et godt spørsmål, og det er nok litt ulikt ifra de ulike...
aktørene. Sånn som fiskebåtene, de bruker jo enorme ressurser på å få fangsten ombord, og skal da del av den fangsten ikke takast vare på, så
så blir det jo underutnytter på et vis som blir gjort med del av hvitfiskefangsten nå i dag at en del går over bors til havs igjen fordi det koster for mye å ta det til land og en får ikke en pris for det. Så det er veldig ofte prisen som kommer opp som et tema at en får ikke nok betalt for å ta restråstort til lands blant annet. Og det er ikke kanskje en felles landingsplass heller for
for å levere da. Ja, og Elise, hvis du skal følge opp du som er sorter med fiskeoppdrettere på Øystevål, og folk med dyr og okser på Brumunddal, og nå altså havbruksaktører, og også disse andre maritime aktørene som er i verftsindustri og annet på i Ålesunds traktene. Hvor opplever du at for et spørsmål her er det så sveinongstille, liksom
Hvor er det presset er hen? Og en annen måte å stille det spørsmålet på, eller et relatert spørsmål, er sånn, hva er det som later til å være barrieren? Eller hva er det som skal til da? Det er kanskje et bedre spørsmål. For du nevnte i sted at plutselig så ser en kalkulatoren i øynene på noen. Det finansielle insentivet er jo alltid veldig sterkt. Men i en sånn, i møte med alle disse kompetanseprogrammer i ulike næringer på sirkulær økonomi, er det nær sagt...
Kompetanse som er problemet, er det innstillinger, holdninger, er det konservative i bransjene som er problemet, er det det at en ikke klarer å pakke forretningsmodeller rundt dette her som du var inne på som er lønnsomme?
Vi skal prøve litt på fugleperspektivet, på hvor står sirkulærekonomin, og hva er det som holder oss tilbake igjen? Jeg vet både at dette er et stort spørsmål, og jeg vet også at svaret på en vis er nødt til å være litt av alt. Men jeg kunne tenkt meg å høre deg drodle litt over hva du føler du har sett i møte med alle disse aktørene rundt i det ganske land. Det som du sier, det er absolutt litt av alt.
jeg opplever egentlig at det er ganske mange enkeltpersoner som ønsker å få dette til og som kjenner på at dette er jo faktisk et verktøy for å få industrien vår til å bli bedre og til å operere mer på naturens premisser og klodens premisser og så tror jeg at en av de store barrierene er litt sånn den risikoen at de sirkulære verdikjedene er jo
eller det å etablere en ny verdikjede, om den er linjære eller sirkulær, er jo kompleks. Det inneholder flere aktører enn du selv. Så det er vanskeligere å få til når du ser at de aktørene som skal til for å kompletere din egen drift, ikke er i din sektor. Det oppleves som på en måte...
Det er kanskje andre råstoff, det er andre folk, det er andre sektorer, det er andre kulturer i de forskjellige sektorene som skal møtes. Så det er kanskje denne koordineringsvikten som kanskje er den største barrieren akkurat nå. Og mange venter litt på å håpe at noen andre kan gjøre det først.
Sånn at man kan følge etter og se at det der går, da kan vi jo gjøre det. Det er vel kanskje det som jeg har lært mye av i det programmet som vi har i
Vi holder jo tillit på Finnøya da. Men det skjer jo så mye bra. Og da også for å løfte frem de sirkulære løsningene som allerede er der, og vise at dette her faktisk er mulig. For det har jo ikke skjedd, det har jo vi snakket litt om, Elisa, så de skjer jo ikke uten at de er lønnsomme, men de finnes jo allerede fordi det er lønnsomt. Eller at en ser at dette her kan bli lønnsomt innenfor et tidsrom som er akseptabelt da.
Så den der, mange ønsker å få til mer, og hvis jeg da lærer av hverandre her, i den type program som vi nå kjører, så kan den tasken bli lettere, en kan få nye ideer om hvordan en selv kan bli mer sirkulær. Det er jo en sånn risiko, tenker jeg, i lyset av det som du innebærer, Katrine, at sånne ting som sirkulær økonomi,
kan ofte ha en tendens til å høres så liksom høyt svevende ut på et eller annet vis. Der er det så mange ord som brukes, ikke sant, som gjør at det kan være litt sånn fremmedgjørende. Og noe av min
erfaring og vår erfaring fra å jobbe med mange bedrifter og klinger og ulike typer sammenslutninger av aktører med sirkulær økonomi er at det ofte kan ha litt den sånn defensive holdningen i starten på at liksom jeg vet ikke helt om dette her nok så angår oss men sånn at man begynner å snakke om hva er det som egentlig er de sirkulære prosessene altså
slanking, bremsing og lukking for eksempel, eller som er det så klassiske tre, og en begynner å sette ord på hva det er, og aktørene begynner selv å snakke om hva de allerede gjør, så er det jo regelen heller enn unntake at veldig, veldig mange aktører allerede vil være i gang med det som du vil tenke på som sirkulær økonomi, men ikke nødvendigvis under den headingen på et visstand.
og det der er jo på en sånn rar måte både en styrke og en svakhet ved sirkulær økonomi tenker jeg, altså styrke eller vi begynner med svakheten da, så kan vi slutte med det optimistiske svakheten er jo da at kanskje ordbruken og navna og begrepa og liksom det som sikkert for noen kan føles som litt sånn bullshit bingo
innimellom, det kan skape avstand og føle seg at dette er noe som noen andre driver med. La Philips og Renault og Apple og sånn holde på med det. Og det kan jo i så fall være på en måte en bremseglås mens
Men styrken da, er jo nettopp som jeg sier at veldig ofte vil jo dette være i tråd med ting som bedrifter allerede prøver å få til, fordi god sirkulær økonomi er jo også god bedriftsøkonomi, i den forstand at det nettopp handler om samfunn.
slanking og bruke mindre av de knappe ressursene som du kjøper inn for å lage det du noen lager, og bremse og sørge for at disse ressursene varer så lenge som mulig, og lukke at når den har noe til åværsel eller den har et avfallsprodukt eller whatever så prøver en jaggu å bruke det også. Og på en måte så er jo det sirkulærekonomiens sånn kinderegg på et vis at han er så forenlig bare med den typen god bedriftsøkonomisk tenkning som
ideelt sett skal ligge i hjertet til disse bedriftene i utgangspunktet. Jeg vet ikke om dere vil jasse over den påstanden. Det er helt enig. Akkurat det der er jo det enkleste å forklare. For det er at det treffer helt sånn instinktivt til bedriftsøkonomen. Dette er jo sunn fornuft.
Og så, siden jeg har stått med begge beina i bioøkonomien, så er jeg veldig opptatt av den siste biten av sirkulære økonomien, det med å gjenoppbygge. Spesielt alle disse aktørene som høster eller dyrker i naturen, enten det er i jorda eller i sjøen eller i havet.
til å produsere det de selger, så må man også passe på at driften din bidrar til at du kan hente ut mer. Men det er jo veldig sånn, i blue legacy-klinger, fiskeri, så er det jo veldig kjent tematikk. Vi regulerer med kvoter, vi passer på at vi ikke fisker opp alt,
Så det er veldig sånn sunn fornuft, litt sånn sunt bondevet som jeg opplever treffer ganske godt da, når du snakker både på innlandet med folk som har mye erfaring på jordbruk og i oppdragsnæringen og i fiskeri, at det er noe med den der
bonde, vet jeg, som vi egentlig har. Som kan være bra å hente fram igjen. Jeg sitter og tenker der på...
noe av det som er så godt med den sirkulære økonomien på en siden, at det er så konkret. Når vi snakker om bærekraft ofte, så synes jeg ofte det blir fluffy. Lars Jacobsen sa det var abstrakt. Altså støtten rundt sirkulære økonomien. For meg er det så godt for at det blir konkret. Det handler om jevn oppbygging, som du sier, Elisa og Katrine er inne på. Det er å bruke hele ressursen. Ikke la noe gå til spillet. Men et sånn paradoks der hos meg er det når det er
konkret ja, men ofte så klarer ikke bedriftene å realisere det på egenhånd, så de er nødt til å samarbeide. Og da blir det jo abstrakt igjen, for da skal man jo sette seg ned med noen andre, som enten skal designe, bygge båten din på en viss måte, eller som skal hjelpe deg med det du driver med. Men man skal også samarbeide med å bruke ressurser felles på tvers, altså utstyr, båter,
Det er også på andre siden å ta tak i en fiskeressurs for eksempel, og anvende den, eller finne måter å bruke avfall på på fornuftige måter. Hvordan opplever dere det? Dere som jobber i disse klingene, det er jo nettopp det å gå fra den enkelte bedriften og over i fellesskapet.
Fortell litt om det. Det er der jeg synes at Klingene har en sånn posisjon og nøkkelrolle, fordi vi etablerer ofte disse møteplassene mellom aktørene i verdikjedene. Vi kjenner verdikjedene og hvor ting passer sammen, og kjenner aktørene der. Og da er det også, som du er inne på, Sveinung, at det er vanskelig å bli best på sirkulær økonomi alene.
enn er avhengig av aktører i tilknytning, om det er andre næringer eller om det er internt i sin egen verdikjede. Og at vi i klingene som er posisjonert midt imellom, da hadde vi en episode tidligere om dette økosystemet, og det forklarer jo egentlig den situasjonen, eller den posisjonen, veldig godt.
der vi også kan legge til rette for denne oversettelsen av den komplekse eller kompleksiteten i sirkulær økonomi til noe relevant for en hver bedrift og det er jo det vi prøver å få til i programmet her at vi skal bryte det ned til noe som kjenner seg igjen i hverdagen
Jeg vet ikke om jeg svarte på spørsmålet til Sveinung, men litt det her med at klingene sin rolle, i hvert fall inni sirkulære økonomien, den blir bare mer og mer åpenbare. Så noen må kalle inn til det møtet som gjør at aktørene faktisk møtes og får snakke sammen. For der folk møtes og snakker sammen, så kan det jo skje magiske ting. Det har vi jo sett.
Ja, og det er hvis jeg kan slå en veggpassning tilbake igjen til Elise fra den der, fordi jeg liker veldig godt det du sa i dag, noen må kalle inn til det møtet. Og dette temaet har vi diskutert før når vi snakket om sirkulær økonomi i denne serien. Dette her med at i veldig mange sirkulære økonomiske økosystemer eller industrielle symbioser eller ulike typer sammenslutninger av
bedrift og andre organisasjoner som forsøker å lykkes med det sirkulære, så er det jo ofte noen hubba. Altså, der er gjerne noen som tar på seg den der, hva farge ledertrøya er, svein noen gang, gul.
Vi tar i hvert fall på seg den der leder trøya da. Og sier at nå stikker vi bort hit og så gjør vi det her. Og det betyr ikke det må ikke nødvendigvis være den aktøren som tjener mest på det, men det er klart ofte er det jo det. Altså ofte har jo du et motiv for å si at dette er av særskilt viktighet for vår virksomhet, og vi ser at vi trenger noe andre, men vi tror at dette også vil være
verdifullt for dere andre. Men det må jo heller ikke være av den grunnen. Det er jo ulike grunner til at en aktør kan ta på seg ledertrøyet på den måten. Men jeg tror...
Jeg liker bildet. Noen må kalle inn. Noen må kalle troppen sammen. Noen må være disse to i Blues Brothers som reiser rundt og sier «We're putting the band back together». Har du sett det her i livet når du i de ulike sammenslutningene av bedrifter du er rundt at det er akkurat som det er noen som sitter rundt disse bordene med litt ledertrøyer på og det er kanskje viktig for å få disse tingene til å klikke sammen?
Ja, absolutt. Det er helt avgjørende at noen stiller seg foran i skoene og har lyst til å bidra. Men det er også veldig viktig at, spesielt når vi skal takle disse her litt større utfordringene som kanskje ligger mellom organisasjonene, det er ikke en soleklart part som vil tjene penger med en gang.
Da fikser de det selv. Når man ser at her er det en obvious business opportunity, her ligger det store verdier, da klarer de fleste å få det til selv. Men når det er litt mer sånn, her er det en lekkasje, dette bør vi gjøre noe med, det er ikke helt tydelig hvem som tjener på å få den i gang, hvor det skal gå inn. Da trenger man ofte noen til å invitere.
Og til å få dem til å sette seg sammen. Og en av de viktigste læringene mine fra å ha jobbet med sirkulær økonomi er dette med at man bør på en måte gi folk sjans til å øve på tenkningen. Så hvis man får i gang et prosjekt som er på tvers, så er jo alltid læringen at skal man få til en ny sirkulær verdikjede, så er det veldig mange personer.
I forskjellige organisasjoner må vi orke å gjøre ting litt annerledes. Selv for små problemstillinger, så er det... Jeg har noen ganger talt opp. Ok, vi fikk dette tøyet til å bli sirkulert. Da var det 39 mennesker som måtte...
bli med på leken. I mange år siden fikk vi kubbegolvet inn i et bibliotek og telt det over at det var 24 mennesker. Og hvis en av dem hadde sagt «Æh, det der gidder jeg ikke», så hadde det raknet. Så i den første utgaven av sirkulære prosjekter innenfor noen grupperinger av selskap, så trenger man at
Det finnes en pådriver som går rundt og misjonerer og støtter folk i endringsprosessen. Jo, jo, vi får til at det er ikke så vanskelig. Vi bare gjør det litt annerledes denne gangen, så skal du se.
Og så får man folk i gang. Jeg så du postet på LinkedIn om det, Elise, for en liten stund siden. Stod det en kar med en sånn taustump. Og man føler jo ikke når man ser bildet at nå har man reddet verden, men verden har mange taustumper som må lages. Og så leste jeg historien under, og du var så vidt inne på den. Kan ikke du fortelle litt om disse personene og selskapene som var involvert?
for å få til, ja, jeg skjønner at jeg ikke kan vise hele tauen her, at det blir en taustomp som er på bildet, men ta oss med litt inn i det. Ja, det er jo et prosjekt som har litt sånn utgangspunkt i at både fiskeri og havbruk lekker jo plast til havet vårt som blir til et problem.
Og så er det disse her norske som fikk i gang dette prosjektet her. Og de gikk da inn i arbeidstøy i oppdrettsnæringen. Det er noe som oppdrettsselskapet forbruker ganske mye av. De bruker det i mange deler av virksomheten. Og noe av det kommer på avveie. Enten
Med litt sånn dårlig håndtering eller fordi det er vind og vær, sliteting og sånt. Og da har de nå laget et nytt tau som er laget av en type plast, sånn at den kan da gjenvinnes. Det ligger også en mikrofilm inne i tauet, sånn at hver lille taustump kan du identifisere hvilket selskap som eier dette tauet.
Det er jo disiplinerende for de som jobber på merkanten, du har ikke lyst til å miste masse tau i sjøen som noen andre som kommer i lokalavisen at du driver med forsøpling. Så det har en litt sånn disiplinerende effekt på det. Og så er det jo også sånn, hvis du da er uheldig, sånn at det skjer noe,
så er det jo heller ingen problem for aktørene å si sånn, nei, nei, men dette er jo vårt, vi kommer og henter det med en gang. Altså du får både denne effekten at man mister mindre, men det er jo enklere å ordne opp. Og så er jo det denne her, når det håndteres bra, så blir det samlet inn igjen, og gjenvendet her, og kan bli til nye tøy.
Eierskapsproblemer er litt sånn som er så sentralt for så mye ressurser på avveie. Lever vi jo i en spennende tid, hvor teknologi helt sikkert også vil løse mange ting, og da er det alltid så lett når en begynner å snakke om sirkulær økonomi, og jeg nevnte det, eller jeg henviste til det i stedet med
Renault-ene og Apple-ene og Philips-ene i verden som er ofte det som en strekker seg etter som eksempel på storskala sirkulær økonomi. Men så er det jo noe med småskala sirkulær økonomi som også er vakkert på et vis, for der finnes liksom ikke noe som er en for liten aktør til å jobbe sirkulært. Noe av det som har vært mest oppløftende de siste årene er å se
at mindre aktører klarer å få skala på gjenbruk og på det å gjøre det en pleier å tenke på som avfall om til nye verdier. Senest for noen uker siden, så tror jeg vi nevnte en virksomhet borte på Hadeland som tar gamle varmepumpe og tømmer dem for gass og leverer gassen tilbake igjen og plukker fra hverandre delene og leverer dem tilbake igjen slik at de kan gå inn i produksjon av nye verdier.
nye produkter, og det er jo en liten aktør. Men så er det likevel sånn, og det går tilbake igjen til dette problemet med hvordan motiverer de ulike aktørene til å satse sirkulært. Og i klingene din, Cathrine, så er det jo, når du ser på medlemslister, så er det noen veldig store virksomheter. Og så er det også noen som er ganske små.
Og hva er erfaringene dine og klingene sine med utfordringer i å skulle håndtere disse ulike typerne aktører samtidig? Altså både de som virkelig har format og skala på det de driver med, og de som kan være ganske små. Og det betyr jo selvfølgelig samtidig at de har typisk fattig
færre folk, færre hender som kan gjøre ting, men samtidig så kan de jo også raskere egentlig komme i gang med disse typene sirkulære prosesser hvis de finner gode grunner til å gjøre det. Kanskje du tar oss litt inn i disse skalerforskjellene på det å jobbe med de større eller mindre aktørene i bransjen som du jobber med?
Jeg har bare lyst til å løfte litt for nå tidligere i år så gjennomførte fylkeskommunen og Innovasjon Norge gjorde en kartlegging av Møre og Romsdal med grønt industriløft Møre og Romsdal med mål om å akselerere den grønne omstillingen og der er jo grønn maritim næring og biomarin og sirkulære hubba er de tre satsningsområdene som kommer ut av det
I tillegg har vi kartlagt ressursknapphetene i regionen vår som går opp med kraft og kapital og kompetanse og areal. Men jeg tror hvis en går litt til ...
Hva er det som tvinger frem de sirkulære løsningene? Så kjenner vi nok ikke så hardt på den ressursknappheten enda. OECD gjorde jo også en sånn kartlegging nå i år i fylket vårt i forhold til sirkulær økonomi. Og der er vel hovedoverskrifter etter den kartleggingen en sånn «there is no sense of urgency».
i vår region. De kjenner ikke på hastverket til grønn omstilling. Så det er andre faktorer som er drivere for omstilling, om det er rapportering fra EU, som de største, særlig når du kommer inn på vertsiden, og store utstyrsleverandører, de vil fort kjenne på alle krav og nye forpliktelser opp mot EU-rapportering.
Mens de mindre som går inn i fiskeri eller den siden der som får reduserte kvoter på fangst, må se etter andre typer inntektsstrømmer som gjør at de kan opprettholde hele vårt arbeidsplass og holde liv i lokale samfunn rundt omkring Norsk Tysk Nivå.
Så det er ulike drivkrefter for det, men hastverket med omstillingen er nok ikke den hoveddrivaren for de aller fleste, tror jeg da, basert på det som er kommet fram. Men vi har et enormt bra kartleggingsgrunnlag som vi kan bygge videre på.
Nå har jeg allerede glemt spørsmålet ditt, Lars-Jof. Vi er ikke så opptatt av spørsmål her i universitetet. Det beste svaret er deg som ikke tar hensyn til spørsmålet i det hele tatt. Jo, men det var en ting der, fordi du snakket om disse forskjellene og hva som er utfordringene. Hvis du da går først, så må man jo ofte ha litt mer langsiktige briller på investeringene sine. Og da blir det en konkurranseulempe.
eller kan bli det på kort sikt, hvis en skal ha langsiktighet i sine investeringer. Og der er vel kanskje en av disse...
problemstillingene som som meg har forstått mye mer slår inn da lokalt her i regionen og så er vi jo altså vi er jo en av de store eksportfylkene jeg tror vi har det Norges mest eksportinsentive næring og det betyr jo at vi må forholde oss til resten av verden så
Så en kjenner jo påtrykket fra alle sider her for at den skal være med videre inn i fremtiden. Vi er heldige vi skal snart møtes igjen på Finnøy. Vi var der tidligere i høst og var der for å bevege seg fra Ålesund og ut i dette her havgapet og kjøre forbi et verft på ene siden, inn i en sånn nydelig...
liten fjorarm, eller hva man skal kalle det for noe, og så kjøre ut på Finnøy, da, og få lov til å dra på besøk på Finnøy Gear og Propel. Det har jeg og Lars-Jakob pratet mye om i etterkant, hvor vi fikk lov til å være på besøk på den første samlingen og se folk som har bodd ved havet lenge i
generasjoner, som i sin tid begynte å lage motorer og begynte å kopiere disse engelske motorene, hvis jeg husker det riktig, som de kjøpte først for over 100 år siden. Og skjønte at disse kunne man jo bygge selv, og så ble motorene større, så man trengte gir og...
Propel er heller ikke dumt å ha, men det å få lov til å gå inn i disse produksjonshallene, snakke med disse folka, og se på en ekstrem driftighet i hele denne regionen. Jeg sitter med en viss optimisme hvis den driftigheten også kan kobles på dette sirkulære. Hvis man skjønner at det å være pettersmart, være innovativ, det å samarbeide, det å tjene regnspikk av sundmørske penger,
på å tenke sirkulært. Sundmørs dollar. Jeg ser dollar glist litt nå, Jakob. Det er en viss håp der. Er det
er det noe håp, apropos snøret eller taustumpen Elise, er det noe håp jeg sitter her med metaforerne løse nei, vet du hva jeg tenker det er absolutt det er absolutt håp for det er jo noe med at i disse industrierne så er jo egentlig tradisjonen langsiktighet altså når du ser et familieselskap som er
femte generasjon, de har klart generasjonsskiftet så mange ganger da har man langsiktighet i ryggmargen og du står i en storm og du tåler litt nedgangssider for det at du vet at det kommer oppgangssider igjen senere og når du har levd i hundre år så har jo du omstilt deg veldig mange ganger ellers hadde jo ikke de vært der
Så det er, jeg tenker at det er jo de tradisjonene vi må liksom klare å tappe ned i. At å vekke den der skaperkraften og virketrangen som virkelig liksom er inne i disse selskapene. Og da
Klarer vi det, så tenker jeg at da har man jo plutselig en motor. Med både gir og propell. Med gir og propell, ja. På sånn sykt fart i å kunne gjøre veldig store, vesentlige endringer.
Det er litt det jeg mener med å si at av og til kan du se når de her kremmere og industribyggere plutselig skjønner at det er dette. Ja, ja, det er greit. Så går de ut og gjør det. Det er utrolig kjekt med en del av de lederne som har vært på disse kompetanseprogrammene. At man
Man går derfra, og så iverksetter man. For det er jo de i posisjon til, og det har de kraft til i selskapene sine, og det har de kapital til, og til å sette i gang. De er ikke nødt til å vente på at alt skal tilrettelegges for dem. De har virkelig...
egentlig endringskraft. Det er jo en veldig sterk bedriftskultur i regionen her. Og så blir man våre inne på den der historiske tradisjonsbundne måten å drive en bedrift på, som
Som gir store håp for at dette her kan gå fort når jeg bare kommer i gang. Helt åpenbart. Og så krever det jo mot. Det krever mot til å gjøre ting på en ny måte. Til å tenke på en liten ny måte. Og det er jo da jeg håper at dette her programmet også skal være med og gi nok mot til å våge å tenke litt annerledes. Fordi det er ikke så...
så annen sleis enn jeg kanskje har gjort før. Gi noen nye ideer i alle fall om hvordan en kan tenke annen sleis.
Så jeg må jo skryte litt av de som er med oss i denne runden her. Jeg synes den der kombinasjonen av både fiskeflåte, verft, nye bedrifter som baserer seg på sidestrømmer ifra andre. Vi har med oss finansbiten med banker og utdanningsutvikling.
delen der, og den kombinasjonen og helheten der av alle som er med gir en fin dynamikk inn i diskusjonene, og at alle også bidrar inn i diskusjonene, vesentlig for at vi skal komme videre. Og jeg liker det at dere betoner denne entreprenorielle dimensjonen her, med fare for å gjøre dette for akademisk, så tenker jeg at det er jo ofte en skille mellom spørsmålet blir muligheter for verdiskaping
oppdaget eller blitt deg skapt. For de er jo der i en eller annen forstand, men hva betyr det at en mulighet er der? Du kan jo ikke gå og plukke den opp, du må jo lage den. Og jeg tror veldig på det som dere er inne på her, for å bruke metaforen din igjen med disse kalkulatorene inne, det er jo i det øyeblikket du innser at her kan akkurat jeg gå inn og gjøre noe som
kan gagne meg og min bedrift. Og det er ikke gitt at andre ser det på den samme måten. Og der er disse arenene her så viktige. Så det er jo noe av det som jeg vil fram til. Det å sette ledere i stand til å komme inn i nettverk, hvor de ser at her kan vi skape noen muligheter som vi kanskje ikke ville ha skapt. Vi ville kanskje sett muligheten, eller satt oss i stand til å skape den.
Og med det da, så kanskje vi skal dra det mot en avsluttende spørsmål som dere begge to skal få lov til å svare på, fordi vi har jo snakket oss nå fra Austervold til Brumunddal og til Finneøy, og det er mange både Holma og Åkra rundt omkring i landet, og for den del mange næringsparker, industriparker, og you name it. Og der sitter
Det er helt sikkert mange sammenslutninger av bedrifter rundt omkring i landet på krysset vers av ulike typer bransjer som kunne tenke seg å gjennomføre tilsvarende satsinger på å dypdykke ned i sirkulære økonomien.
Hvordan vil dere anbefale til disse å komme i gang på bakgrunn av erfaringene dere har? Hva kan vi kaste av gode råd og peking i en retning til bedriftene rundt i landet som enda ikke har omfattende sirkulære økonomi? Jeg tenker at mange av disse her...
mellomromsorganisasjoner, klinger, nettverk, kommuner, næringsparkselskap, næringshager og innovasjonsstøtteapparater, hvis vi skal kalle det det for det, kan spille en ganske sentral rolle i oppstarten med å sette i gang noen sånne samlinger, litt kombinasjon av
kompetanseinput men ikke minst denne verdien av at ulike aktører fra forskjellige virksomheter kommer sammen og diskuterer hva de kjenner
Det er litt sånn når man skal bygge kompetanseprogram, så er man veldig opptatt av å fylle det med verdifullt innhold. Så man er litt redd for å ha pauser og gruppearbeid. Men jeg mener at det er utrolig verdifullt.
å la ulike næringsaktører få lov til å jobbe med problemstillingene sammen og gi dem tid til å praktisere i ufarlige omgivelser. I såkalt det nøytrale. Sånn at det ikke handler om forhandling, det er ikke...
diskusjon om forretningsmuligheter på den måten, man holder det litt ufarlig sånn at man kan øve seg. Det er jo i hvert fall å også bli med på de mulighetene som er der, for der er jo en del prosjekt på gang, oppsøker de kanskje, og rett og slett melder seg interessert til å bli med på i disse prosjektene som da er offentlig finansiert, og kanskje der er eksterne, nøytrale pådrivere i da, så
så er det store muligheter for å lære mer om sirkulær økonomi. Både teori, men også mer i praksis. Det er jo veldig sånn, altså nå for tiden er det jo veldig, de fleste av fylkene har satsninger på det å hjelpe næringslivet å bygge industrielle symbioser, eller få til sirkulær økonomi, for å forvekle karsene i og det er
Der er det mange av fylkene som har gjennomført kartlegging og de andre holder på. Så det er på en måte hjelp og støtte å finne. Så hvis man føler seg
alene i sin virksomhet som på en måte pådriver en og at man liksom står der og blir møtt med skeptisk motebind var det vel en eller annen som beskrev det sånn så finnes det liksom støtte å få i i
De som jobber med næringsutvikling. Så det kan jo også være... Cirkulærekonomisk hjelpetelefon. Vi kunne ha vært sånn... Døgnbemannet. Det er bra vi har dere begge to, og snart, hvis ikke allerede, så kan jo folk ringe en friends-elyse. Det er litt sånn det er.
En litt sånn hotline for de som både har lyst til å komme i gang, og også for de som har allerede kommet i gang, og som har lyst til å komme seg enda flere steg videre. Tusen takk skal dere ha begge to for at dere ble med på denne sirkulære platen. Vi gleder oss til å se dere snart igjen. Elias, takk for praten.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.