‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

12/30/2020

#JP006: Vesentlig forvirring i bærekraftig business

Denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen utforsker forvirringen rundt 'vesentlighet' i bærekraftig business. Begrepet har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og forskere har funnet en sammenheng mellom lønnsomhet og bedrifter som tar tak i vesentlige bærekraftsproblemer. Jørgensen & Pedersen diskuterer to dominerende standarder for rapportering, GRI og SASB, som har ulik forståelse av hva som er vesentlig. De argumenterer for at bedrifter må være tydelige på hvilke standarder de bruker, og at investorene må forstå forskjellen mellom de to. De peker også på behovet for 'dynamisk vesentlighet', som tar hensyn til forandringer over tid. Episoden slutter med optimisme om at standardsetterne og EU jobber for å harmonisere standardene og skape en felles forståelse av 'dobbelt vesentlighet'.

01:59

Diskusjonen tar for seg betydningen av "materiality" i bærekraftig forretningspraksis og hvordan ulike aspekter påvirker selskapers rapportering og strategier.

14:17

Diskusjonen fokuserer på sammenhengen mellom bærekraftig rapportering og lønnsomhet i næringslivet over de siste 15 årene.

22:25

Diskusjonen om forskjellene mellom GRI og SASB-standardene belyser hvordan vesentlighet vurderes forskjellig for bærekraftig rapportering og investeringsstrategier.

48:10

Organisasjoner jobber sammen for å forene bærekraftsrapporteringsstandarder og introdusere begrepet "dobbel vesentlighet" for bedre forståelse.

Transcript

Hvordan kan jeg gå til industriellevelet som alle forstår ganske godt, og så kan jeg identifisere industriellt hvilken av universet av industrien

I dagens bærekraftseventyr, Lars Jakob, skal vi snakke om kanskje noe av det aller viktigste. Vi har til og med fått et navn som Vesentlighet, eller på utenlandske Materiality. Hvorfor er dette så viktig når vi er i dette bærekraftslandskapet?

Dette er jo et av de store bøssordene på bærekraftsfeltet, og det er det blitt de siste årene. Jeg vil markere 2016 som startpunktet for vinden i seila for dette vesentlighetsbegrepet. Og så...

Har dette begrepet bredd om seg på en slik måte at vi mener at det har skapt en forvirring på feltet som er litt skummel? Dette ble vi påminnt her en dag når vi fikk et spørsmål som er spørsmålet som motiverer dine samtaler i denne episoden. Det var en finansanalytiker som stilte oss det spørsmålet når vi var og holdt

på NOH-executive sitt nye eksekutivprogram i bærekraftig finansiell analyse. Og der var det nettopp en finansanalytiker som stilte dette spørsmålet. Det er så mye snakk om vesentlighetsbegrepet i bærekraftig business i dag, men blir det ikke dette...

ordet brukt på litt ulike måter, spurte han oss. Og det fikk oss til å først diskutere den hele dagen med disse finansanalytikerne. Så på toget hjem så skrev du en, på våre vegne en kronikk om temaet, og nå har vi skrevet ut en hel liten skapelig artikkel, og nå sitter vi altså her og diskuterer dine forvirringer, som vi skal prøve å

konkretisere denne episoden, hva forvirringen består i, hvorfor den er viktig, hvorfor dette her er fryktelig viktig for både deg som bryr seg om bærekraft, og deg som bryr seg om business, og deg som bryr seg om begge deler. Hvis vi skal ta enda et steg tilbake der, Lars Jakob, så har vi jo opplevd denne forvirringen på kroppen selv. Vi har undervist i materiality

i flere år. Du nevnte nå 2016 som et sånn type vendepunkt, og i boka vår fra 2017 og senere også 2018 så bruker vi og definerer materiality-begrepet, og vi går inn i forskningen og praksisen rundt det. Og det demmer av litt for oss liksom i fjor vår og nå tidlig høst opp mot dette her, denne forelesningen du nevner på dette kurset. At

At det var noe i egningen, det var helt for noe på godt norsk, det var noe som drev å poppe opp her, i hvert fall med spørsmål rundt dette begrepet og hvordan det ble brukt. Og vi begynte å se det også i bærekraftsrapporter, og på samme side ble begrepet brukt.

brukt, ikke bare på en måte, men på flere måter, altså i hvert fall to forskjellige måter på en og samme side rundt et og samme selskap. Så det kommer jo til overflaten, samtidig har det jo skjedd en bevegelse rundt oss også, hvor ulike organisasjoner har begynt å se på dette her, og sammen med denne finansanalytikeren har stilt dette gode spørsmålet

Hva ligger i materiality? Hva er dette her begrepet? Hva betyr det? Hva betyr det ikke? Hvordan skal vi bruke det? Og det er også utgangspunktet for dagens bærekraftseventyr.

Nå skal vi grave oss ned i det her, men som den våkne lytter vil høre, så er det fare for å bli veldig abstrakt her. Fordi vi tar altså et begrep som utgangspunkt, men vi skal prøve å levendegjøre dette her, og nær sagt virkelig gjøre det. Og la oss starte med utgangspunktet. Hvorfor bruker en et ord som vesentlig når en snakker om bærekraft, og når en snakker om bærekraftig business? Jo, alle bedrifter har fotavtrykk.

De slipper ut utslipp. De forbruker naturressurser. De har ansatte som lever og jobber under mer eller mindre gode forhold. De har...

kjøretøy, de har bygninger, de har utstyr, de har alt mulig som forbruker ressurser, som genererer utslipp, som har positive og negative virkninger på ansatte, på lokalsamfunn, og så videre. Dette er jo grunnlaget for bærekraft. Det er grunnlaget, Jacob, men du begynte nå med et negativt hjørne her, altså med forbruket av ressurser, bygninger, energi, det som blir produsert, og det er jo lett å tenke på

og det vi kaller de negative eksternalitetene, eller det vi har brukt en sånn metafor som skyggesiden av bedriftenes skyggesiden. Og så på tampen der så sier du, ja, også er det positive eksternaliteter, positive sidevirkninger også. Så den første man må på en måte begripe om dette begrepet vesentlighet eller materiality, er at det rommer både de negative og de positive sidevirkningene. Er du enig?

Jeg er helt enig, men grunnen likevel til at jeg begynner med det negative er at hvis vi tenker på det historisk, hva var grunnen til at selskapet begynte å rapportere på disse fotavtrykkene? Jo, det var fordi at det var ganske mye sinne og frustrasjon og usikkerhet og bekymring rundt hvordan er det egentlig disse verdiene blir skapt. Så hvis du går tilbake igjen og ser på de første

Det heter jo ikke bærekraftsrapporter den gangen, men sånne ikke finansielle rapporter. Etisk regnskap heter det til og med den gangen, ethical accounting. Det var mange ord på det før dette ble det som vi i dag kjenner som bærekraftsrapportering. Så er det jo veldig orientert mot skriftemål. Her er liksom problemer vi har skapt, og vi jobber med å gjøre dem bedre. Men jeg er selvfølgelig helt enig med deg at en god bærekraftsrapport, den tar jo like

mye for seg i dag, positive fotavtrykker som er negative, fordi at vi burde være like interessert i begge to, så det er jeg 100% enig i. Så vi begynte her nå med å kalle det eksternaliteten, vekt på det negative, men også det positive, og så trekker du inn et annet begrep her, bærekraftsrapporteringen, sier du. Så disse her tingene henger sammen. Jeg skal spørre deg, hvordan henger det sammen? Hvorfor er materialitet viktig i disse rapportene?

rapportene som nå har vokst frem. For du sa at i begynnelsen så var det ikke så mange rapporter, og vi kalte dem litt forskjellige ting. Nå har det blitt mer standardisert, det vet vi, og så har dette begrepet «vesentlighet» fått et fotvest her. Ja, og «vesentlighet», hvis vi tenker på ordet «vesentlig», det er jo sånn nesten synonym til «viktig».

Og det er jo egentlig så enkelt. Altså, vesentlighetsbegrepet, det handler om hvordan kan vi sortere ut de påvirkningene på samfunn og miljø som er viktigst. Altså, viktigst i en eller annen forstand. Og vi skal komme tilbake igjen til i hvilke forstander det kan bety, for det finnes flere måter noen kan være viktig på. Men det er det som er poenget, at en virkelighetsbedrift

kanskje løse alle problemer, de kanskje være med på å skape alle de positive ringvirkningene, de er kanskje rigget bedre for å løse noen problemer, de er kanskje mer ansvarlige for noen problemer som de har vært med på å skape enn andre, og det er jo sånne type diskusjoner som ligger til grunn her, og da har det to konsekvenser. Det ene er den rapporteringsmessige, og det er sånn, hvilke ting er det vi burde vise frem?

Jeg sitter for eksempel i styret til Vinmonopolet og har fått lov til å være med de veldig flinke folkene som jobber med bærekraft der i å diskutere hva er det som bør stå i bærekraftsrapporten til Vinmonopolet? Hvilke forhold er det interessenterne til Vinmonopolet burde få lov til å vite om? Både de positive og de negative. Både de tingene som handler om å gå over til lettere flasker og dermed få mindre CO2-avtrykk, som altså er en sånn

en mer positivt vinklet greie, og det som handler om hvordan avdekke krevende arbeidsforhold på vingårder rundt omkring i mange land med dårligere HMS-standarder enn våre, hvor vinen blir produsert. Og det er jo en sånn diskusjon der, ja, hva er det som bør rapporteres? Hva er det som bør anskueliggjøres i en sånn rapport?

Men så er det klart at forut for den rapporteringen er det kanskje et enda viktigere spørsmål. Når vi blir klar over disse problemer, hvilke av dem er det vi bør prøve å løse?

Altså i strategien til et selskap, hva er det vi bør prøve å løse? Vinmonopolet prøver å komme over på lettere flasker. Orkla prøver å kvitte seg med plast i emballasjen sin. Norgesgruppen prøver å kutte CO2-utslippet i logistikk og komme seg over på elektriske biler. Og så videre og så videre. Og dette er jo nettopp da diskusjonen av, ja hva er det som er de vesentlige verkasforholdene for politikere?

ditt selskap og for det selskapet, og hva betyr det både for hvilke problemer de bør prøve å løse, og hva betyr det for hvilke av disse forholdene de burde rapportere om, slik at verden rundt deg kan få innsikt i hvordan de ligger med å løse disse problemer.

Så vi kan kanskje si at i begynnelsen var bærekraftsproblemet, og i begynnelsen var også bedriften på godt og på vondt. Vi har jo lenge argumentert for at bedrifter er problemløsere. De løser problemer for kunder, de løser problemer for samfunnet, men på den andre siden så er

kan jo en bedrift også skape problemer. Og her ligger jo bærekraftsproblemer som vi vet med sine ulike dimensjoner, og som vi har diskutert i tidligere podcastepisoder, knyttet til for eksempel disse bærekraftsmålene. Du har disse sosiale dimensjonene, miljødimensjonene og vår felles økonomi. Og så har man da bedriftene, og man begynner å se seg selv i speilet av disse bedriftene, og man begynner å bli påkrevd at man skal rapportere på det.

til investorer, til myndigheter og til andre interessenter. Så en dagens bedriftsleder må jo være mye, mye mer bevisst på hvilke problemer den bedriften skaper i dag og hvilke problemer den løser og for hvilke interessenter per i dag. Og vinmonopolet er jo et veldig godt eksempel med en lang verdikjede, helt fra gården til gården

ganen på en måte hos oss forbrukere, men etterpå også med avfall og den er i stor grad verdt linjær for hva skjer med avfallet, hva skjer med glassflaskene etterpå for eksempel hva skjer med avfall i produksjonen underveis, hva skjer med de delene av druen som ikke blir brukt i vindproduksjon for eksempel

Så man kan gå da inn i hele verdikjeden, og her er det en vesentlighetsdiskusjon begynner, for hva er vesentlig for en aktør som vinmonopolet, men hva er også vesentlig langs hele verdikjeden, og det er veldig, veldig konkret da, om du er da en som som selger frø, eller som er inne og selger gjødsel, eller om du er en

en bonde, om du er en produsent, om du er den som distribuerer vin, altså enten råvar eller ferdig vin, så kommer forbrukeren inn i bildet, og vi vet det er alkoholproblemer, altså sosiale dimensjoner knyttet til forbruk, knyttet til helse, så hvordan kan man balansere dette her og finne sin rolle? Når man da gjør en vesentlighetsanalyse

av vindmonopolet, eller av noen i denne bransjen. Vi har jo vært veldig interessert i Carlsberg veldig lenge, og fulgt deres bærekraftsrapporter i flere år, og sett hvordan de har sett på disse vesentlige problemene de skaper, og hvordan de integrerer dette her inn i deres strategi og forretningsmodell, på en sånn måte at de kan redusere det negative fotavtrykket i hele verdikjeden sin, men også sørge for at folk

forsøker i hvert fall å sørge for at folk drikker ansvarlig, at ikke yngre mennesker drikker i det hele tatt, og at folk ikke drikker for mye, at det ikke blir helseplager, og så videre, og så videre, og så videre. Så vesentlighet og materiality og inni disse rapportene, det handler jo om da å se på bedriften, på bedriften

godt og vondt, og plukke de tingene som er viktigst, og integrere dette i strategien og forretningspodellen på en sånn måte at man reduserer det fremtidige skyggen, eller de negative ekstremalitetene, og øker de positive.

Og derfor kan du gå inn både på Vinmonopolets nettside eller på Carlsbergs nettside for å ta de to eksemplene. De har jo til og med litt med hverandre å gjøre, de tilstøtende bransjene. Og så vil du kunne finne vesentlighetsanalysen, som du sa. Så det var et nytt ord her. Altså analysen av hvilke forhold som er vesentlige, det kan du finne både i bærekraftsstrategien og i bærekraftsrapporten til både Carlsberg og til Vinmonopolet. Så det vil si at du kan altså gå inn og se hvordan

selskapet sin egen vurdering av hvilke forhold er så viktige for oss og for våre interessenter at de bør anta strategisk viktighet altså vi setter i gang strategiske prosjekter internt i selskapet for å jobbe med disse og så i forlengelsen av det

Disse vesentlige forholdene er også de som vi rapporterer særskilt på, slik at du kan se at vi forbedrer oss med hensyn til ansvarlig drikking, vi forbedrer oss med hensyn til fotavtrykket av emballasjen vår, vi forbedrer oss med hensyn til CO2-avtrykk i logistikkleddet, og så videre. Så det er jo det på en måte vesentlighet som praktisk er til for. Det er til for å prioritere for det første, og så er det til for å informativt fortelle

interessenterne rundt selskapet hvilke forhold er det i vår forretningsmodell og i vår drift vi mener at dere burde følge med på og da er det jo noen eksempel andre eksempel vi er glad i, blant annet Alcoa, aluminiumsprodusenten som globalt bruker en veldig visuell vesentlighetsanalyse der viser de nesten tegninger av alt fra

skader på jobben til CO2-utslipp til resirkulering, og så viser deg her er målene våre, her er resultatene våre, og så kan du følge med på de vesentligste forholdene våre som vi mener at du burde bry deg om. Jeg har lyst til å spørre deg, Jakob, du som ser oss i tilbakspeil over de siste 10-15 årene, hvordan så dette ut i de tilfellene hvor bedrifter rapporterte for en 10-15 år siden kontra i dag? Noe

Noe av det første, og da er vi jo litt sånn inne i en mer sånn rapporteringsdiskusjon her da, og du sa jo allerede i sted at dette har blitt veldig standardisert, og det skal vi komme tilbake igjen til. I dag finnes det massevis av standarder for hvordan du skal rapportere disse typerne fotavtrykk, så det fantes jo knapt nok den gangen. Det var liksom gryende start. Jeg husker jeg holdt første forelesning av meg om disse typerne CSR-rapportering, kalte vi det vel da,

Det begynner å bli 12-13 år siden, tenker jeg. Og da fantes jo det noen standarder, men det var jo fortsatt relativt få bedrifter som hadde begynt å omfamle deg og bruke deg. Mens i dag vil du jo se at de fleste bedrifter med en viss størrelse som lanserer disse type andre apporter, de har

De har omfavnet en av disse standardene, enten GRE, Global Reporting Initiative eller andre. Og da er vi jo litt tilbake på et annet utgangspunkt for denne samtalen, nemlig regnskap og rapportering mer generelt.

Fordi det er klart at en bærekraftsrapport er det vi kaller for en ikke-finansiell rapport. Den er komplementær til den tradisjonelle finansielle rapporten, altså finansregnskapet eller årsregnskapet. Så ser vi at flere og flere bedrifter begynner med såkalt integrert rapportering. Altså at de rapporterer finansielle resultat og ikke-finansielle resultat, sosiale og miljømessige resultat.

sammen. Så det ser vi at flere gjør. Og det er jo nettopp der denne vesentlighetsdiskusjonen har tatt fyr de siste årene, fordi at det som bedriftene skal vite, og det som ikke minst investorer skal vite, det er jo, ja, noe som dere viser meg, disse tallene her på samfunnsmessige og miljømessige fotavtrykk,

Hvordan kan jeg forvente at de skal påvirke de finansielle resultatene? Er det noen sammenheng mellom hvor godt dette selskapet gjør det med hensyn til samfunnet og miljøet, og hvor godt de gjør det finansielt? Og grunnen til at dette har blitt så mye diskutert, Svein, det er jo nettopp fordi at forskninger på disse temaene her har begynt å tilseie at jo, her er det en sammenheng. Du hadde to gode samletegrep her i sted, Lars Jakob. Prioritere og kommunisere, skrev du.

Hva skal man prioritere? Hvilke eksternaliteter, positive og negative, skal man prioritere? Hvordan skal man kommunisere dette? Ikke bare hvordan skal man, men hva skal man da kommunisere både til investorene og andre interessenter? Så ble det satt et lite likhetstegn mellom investorene

det som var vesentlig og det som var lønnsomt. Og dette her springer jo ut av en artikkel, jeg tror det er 2016, kan et alt, har jeg ikke rett av, Lars Jacob, hvor de begynte å se på de første bevisene for sammenhengen mellom lønnsomhet og vesentlighet. Og så gjorde de da studier bakover i tid, en 20-årstid,

hebbevis av bedrifter, og så så de på sammenhengen mellom hvilke tiltak bedriftene i ulike bransjer investerte i, og avkastningen deres på disse investeringene.

Da kunne man se at de som prioriterte de mest vesentlige hensynene, de hadde høyere lønnsomhet enn de som prioriterte de ikke-vesentlige bærekraftshensynene. Her begynte det å bli litt sånn mange som løftet opp fanene for bærekraft er lik lønnsomhet. Da begynte vel denne kimen til denne forvirringen som vi nå begynner

vi forsøker å engasjere oss i og bli med å rydde opp i, og flere andre sammen med oss. Det er riktig. Disse tre forskerne som du henviser til, Musafar Khan, George Serafim og Aaron Youn, alle tre på det tidspunktet i alle fall tilknyttet av Harvard, de skrev da i en artikkel som heter «Corporate Sustainability – First Evidence on Materiality», altså med andre ord «De første bevisene om vesentlighetens effekt».

på bærekraft og på businesskonsekvensene av bærekraft. Og dette er jo en av de sjeldne tekniske regnskapsjournalartiklene, for dette er skikkelig tekniske greier. Til og med våre drevne masterstudenter som leser disse artiklene, som deler pensumet sitt, synes at dette er fryktelig, fryktelig tunge greier. Men det er en av de få sånne tunge artiklene som ble plukket opp av Financial Times, Bloomberg,

Wall Street Journal og så videre. Og så ble det overskriftsmateriale. Harvard-forskere finner ut at det er en metode, det er en oppskrift for å få bærekraft til å lønne seg. Og dette var jo en menighet av bærekraftsentusiaster over hele verden som omfavna med åpne armer

Endelig! Endelig! Kanskje også strategifolk, PR-folk, kommunikasjonsfolk, folk som oss, Lars Jakob, som begynte å se på, oi, her begynner vi å se noe bevis på at det faktisk kan mønne seg. Vi har jo lett etter...

sammenhengen mellom ansvarlighet og lønnsomhet i mange år. Å få en sånn artikkel som er liksom, oi, se her, her er det noen sammenhenger. Det er ikke bare prat lenger, at det kan være lønnsomt å være bærekraftig

Og ikke bare det, man kan også her få en oppskrift på hvilke bærekraftstiltak man bør prioritere. Men når dette her kom inn i denne diskursen med mange ulike interessenter, både i bedriftene og utenfor bedriftene, i akademia og hos andre, så begynte man å ta det nesten for gitt at, eller for å være konkret da, hvis vi går tilbake til Carlsberg som lager øl,

Og så sitter du der, så er du ansvarlig da. Du jobber med regnskap, du jobber med den ikke-finansielle delen av regnskapet inn til en integrert rapport. Og så sitter du der med dette problemkomplekset. Hele verdikjeden. Fra bonden og korene til produksjonen til konsumenten og avfallet etterpå. Og så blir spørsmålet når du sitter der og har ansvar for å rapportere dette her, for du skal prioritere å kommunisere de viktigste tingene. Har da denne lederen og det teamet

friheten til å velge selv hva som er vesentlig for bedriften, eller skal de se på en liste for å finne ut dette her? Kan de for eksempel si at jo, det som er viktig for oss, det er alkoholkonsumet. Og der må vi redusere helseskapene. Det er viktig for oss. Det er en vesentlig faktor for oss. Og så skal man da kunne si til investereren at jo, og hvis vi investerer i det, så vil det også bli lønnsomt. For det er lønnsomt for oss å selge mindre alkohol og selge den alkoholen til de riktige folk.

Men i regnskapet kan det føre til mye mindre omsetning. Ikke nødvendigvis at omdømmet i virksomheten blir så mye bedre bare for at den selger til de riktige mengder til de riktige folk, og bidrar på ulike måter med informasjonskampanjer og så videre. Det er jo ikke nødvendig at det vil føre til lønnsomhet, like lite som det vil nødvendigvis føre til lønnsomhet og si at ok, den øl vi selger i Afrika, da skal vi...

ha innkjøp lokalt av råvarer til den produksjonen. Vi skal også produsere det lokalt, fordi det er viktig for oss å skape lokale arbeidsplasser og ha mindre utslipp i distribusjonen av varene våre, fordi vi produserer det nærmere. Så det praktiske problemet for den bedriften Carlsberg, eller om det er hvilken som helst annen type selskap, er har man da denne friheten til å plukke

disse vesentlige forholdene selv, eller burde man egentlig gå tilbake til en liste som ligger utenfor bedriften og si «Nei, for dere er ikke hverken alkoholkonsumet eller distribusjonen av dette her viktig. Det som er viktig for dere, det er vannforbruket i produksjonen, for eksempel».

Det er en vesentlig faktor, og der har vi tidligere sett i våre historiske studier at der kan selskapet i deres bransje tjene penger på dette. Noe som det føles, Svein, er at vi er ganske nærmålige å komme inn på kjernen av forvirringer.

så skal jeg få dette til å føles som en runde monopol, og så blir det rykt tilbake til start. Fordi det som vi er nødt til å håndtere nå for å kunne komme enda tettere inn på kjernen av dette problemet, det er disse standardene som finnes for rapportering. Og det finnes mange av dem, egentlig alt for mange, men det er to dominerende standarder ute i dag,

som vi vel trekker opp som de to som kanskje er med på å skape forvirringer. De to er på hver sin måte veldig utbredt. Og da skal jeg ta en liten, kjapp innføring her nå i disse to standardene. Og den ene heter GRI, Global Reporting Initiative, står det for. Og den andre, den kalles SASB, et navn på denne organisasjonen som lager standardene. Altså SASB, S-A-S-B, Sustainability Accounting Standards Board.

altså det styret som lager standardene for bærekraftsrapportering. Så disse to ulike institusjonene her, de har, for å komplisere det litt, hver sin måte å beskrive vesentlighet på.

GRI-standarden er den mest utbrettet rapporteringsstandarden i verden. Den standarden bruker de flest selskap her i Norge når de skal lage sine bærekraftsrapporter. Da er det en retningslinje for hvilke ting du burde rapportere på. Det kan være CO2-utslipp, kvinneandel i ledelsen, det kan være det ene med det andre. Da er det selvfølgelig noen råd for hvilke ting du burde rapportere på i ulike bransjer og så videre.

Men i GRI sitt rammeverk så opererer de med en måte å snakke om vesentlighet på som er funksjon av to dimensjoner. Og dette viser deg til og med fram i et sånn to-dimensjonalt diagram. Hvor den ene aksen, det er hvilke forhold er det som er viktig for interessenter sine vurderinger av selskapet. Med andre ord, hva er det kundene dine bryr seg om?

Hva er det ansatte bryr seg om? Hva er det aktører i bransjen bryr seg om? Hva er det regulerende myndigheter bryr seg om? Det er den ene aksen her. Og hvis du for eksempel er en fiskeoppretter, så vil antageligvis medisinbruk i fisken, eller fiskerømning, laksrømning fra en laksoppretter, sånne type ting, det vil typisk disse lokalsamfunnene rundt og andre interessenter bry seg om.

Så det er den ene aksen. Så er det den andre aksen til GRI, som dere også vurderer litt langs, det er hva er viktigheten av påvirkninger på samfunn og miljø av disse ulike bærekraftsforholdene. Og dette er viktig. Altså hva er påvirkninger, den faktiske påvirkningen? Ekte bærekraftsforvirkning, det er den andre aksen. Og langs disse to aksene nå så kan du plotte forhold. Så kan du si at jo, laksramning, det burde ligge høyt oppe her, fordi at det blir både vurdert som viktig av folk,

og det har en betydelig effekt på nær sagt livet undervann. Og så vil du kunne plotte ting av varierende viktighet langs disse to aksene, og på den måten finne ut at basert på GRI-standarder, så er det disse forholdene her som er vesentlige, altså i betydning av viktige for interessenterne våre, og de har betydelig bærekraftspåvirkning. Det er GRI-vesentlighet. Supert, og du skal få lov til å ta CESPI-kurset,

vesentlighet om et lite øyeblikk. Men hvis vi tar det blikket da inn og tenker at vi er fluet på veggen hos Carlsberg. Der sitter et team med dyktige folk med ulike typer kompetanser og så skal de vurdere hva som er vesentlig og de bruker GRI rapportering. Og da ser de på hele verdikjeden. Fra bonden til ganen og hele veien til avfallet. Og så

Kan de da se på hva er det som er de ulike interessentene langs den horisontale aksen? Hva er det de ulike interessentene synes er viktig? Hva synes de ansatte er viktig?

hva synes kundene vår er viktig? Hva synes myndighetene vår er viktig? Hva skriver og snakker influensere om om dagen? Hvor er akademia? Altså alle disse her ulike interessentene rundt der, og ikke minst, hvor er myndighetene på dette her? Hvor er myndighetene med hensyn til for eksempel etikk i verdikjeden? Kommer det en ny lovgivning der? Eller er det ting som skjer der at vi er nødt til å ta vare på de som jobber hos oss på en annen måte? Eller at de går inn og ser på

er myndighetene veldig opptatt av alkoholkonsum i dag? Og er det en fare her for at avgiftsnivået nå blir hevet for å redusere alkoholforbruket, for at vi selv ikke klarer å styre dette her? Og da sitter de og går gjennom disse her tingene. Hva er viktig for interessentene? Hva er viktig for miljø, samfunn og vår felles økonomi? Og i et sånt skjema, da kan man putte øverst opp i høyre hjørne, hvor man både har skåret på den horisontale

aksen med de ulike interessentene og bortover viktigheten for bærekraft da, generelt. Og da kan man jo plukke både vannforbruk, alkohol, distribusjon, CO2, kanskje sånn type sirkulær økonomi, og begynne å tenke gjenbruk av flasker og resirkulering. Da kan det komme opp veldig mange ting som

også er viktig for bærekraft. Altså ut av det så kan det jo komme et Carlsberg, for å fortsette å bruke det eksempelet, et Carlsberg som faktisk har redusert de negative sidevirkningene, skyggesiden sin, og økt den positive ved å skape flere arbeidsplasser, ved å sørge for bedre helse,

hos kunder og deres kunders familie som kanskje slipper å bli utsatt for vold i nære relasjoner, altså alkohol inne i bildet, og så videre. Så GRI er jo en sånn på en måte en sånn

Sånn som jeg leser og forstår GRI, så er den veldig tett opp til bærekraftsmålene, for eksempel, opp mot det å skape et mer bærekraftig samfunn over tid. Men så kommer SESBI, Lars Jakob, og den kan vi knytte direkte til denne Khan, Sarafeim og Jon-artikkelen som vi nevnte i sted. For SESBI kommer inn her med samme begrepet, altså materiality og vesentlighet, men med en annen type definisjon. Så hvis du drar de to aksene, når vi har fått forståelsen både...

konseptuelt og med et praktisk eksempel, knyttet til GRI, fortelle oss nå om Saspi. Ja, fordi at Saspi har en historikk som gjør at de har vært interessert i hva er det investorer bryr seg om.

Og hvis du tenker på begrepet vesentlighet eller naturality opprinnelig, så har jo det en veldig sånn investorrelevans. Fordi det handler på en måte om hvilke forhold er av en sånn karakter at det vil påvirke vurderingen til en investor for om han vil investere eller ikke, eller hvor høyt han vil vurdere risikoen til selskapet. Så der kommer SASB fra, fra det landskapet der.

Så de har et litt annet blikk på hva vesentlighet dreier seg om. Den ene aksen er den samme, den vertikale aksen. Jeg tror du sa horisontal i sted, men du mente vertikale, den som går oppover. Der er det det samme. Hvilke forhold er det som er viktige for interessenterne? Så det anerkjenner SESP som en av de to forholdene du bør tenke på når du skal velge ut

disse typerne forhold, fordi SASB akkurat som GRI vil si at jo, en influencer kan plutselig sette tonen, Sofie Lise kan plutselig skrive en bloggpost om palmolje og så betyr det noe for norsk matvarebransje, ikke sant? Og på samme måte en regulerende myndighet kan komme inn og si at nå skal vi regulere dere til dere ligger og spreller, og det er ikke noe bedriften kan nærmest gjøre med det, men de må forholde seg til det.

Men det er den horisontale aksen som er annerledes i vesentlighetsanalysen til CSB, fordi det som de vektlegger der, det er hva er påvirkningene på bedriften sin egen.

altså implications for business performance, eller importance for business performance, står det der. Altså hvilke bærekraftsforhold er det som vil påvirke bedriften sin egen evne til å tjene penger. Og det er klart at når du plutselig putter inn det i analysen, heller enn hvis vi minner oss selv om hva som GRI-vektet var, jo det var hva som er virkelig impact på samfunn og miljø. Ja,

Det er potensielt to veldig forskjellige ting. Så det betyr at hvis du setter opp en vesentlighetsanalyse a la GRI ved siden av en vesentlighetsanalyse a la SESPI av det samme selskapet, så vil jeg påstå at i mange tilfeller vil det føre til at det andre forholdet som blir vurdert som vesentlighet.

forselskapet, for plutselig så tar du selskapets ved og vel heller enn planetens ved og vel. Det er et eller annet munnheld her rundt at GRI er

«How the company matters to the world» mens Saspi vektlegger «How the world matters to the company». Er det bedriftens bærekraft for samfunnet som miljøet skyld, eller er det nær sagt samfunnet og miljøet for bedriftens skyld? Litt sånn tangen kikk da, men det er to ulike. Vi begynte jo her med å referere til...

Hvorfor er dette et problem? Og når vi ser i regnskapsrapporter at en og samme bedrift bruker dette begrepet på to forskjellige måter, altså de bruker vesentlighet både for å forstå hva som er viktig for verden og vesentlighet for å forstå hva som er viktig for bedriften. Og som du sier, da vil man ha to forskjellige vesentlighetsanalyser, og det er greit det.

Men da må man i hvert fall være helt tydelig på det, hva som ligger til grunn. Jeg tegnet litt sånn continuum her, Lars Jakob, helt horisontalt. Det her er altså det som ligger bortover, så du kan se horisonten. Jeg skal prøve å lære meg dette når jeg blir voksen.

Så skrev jeg financial reporting kontra non-financial reporting. I begynnelsen, igjen, enda før bærekraftsproblemet, så var begynnelsen regnskap. Og regnskapet har jo ligget der. Man har hatt lover og utdanninger og reguleringer og revisjonsselskaper og alt mulig har vært knyttet til regnskapet.

Vi vet at det er mye kreativ regnskapsføring også, og at det kan skje både bevisste og ubevisste feil i regnskapet også bevares, men så kommer dette bærekraftsregnskapet, eller det du kalte da et integrert regnskap inn. Men SASB...

For meg så virker det som det ligger nærmere den finansielle rapporteringen, mens GRI holder stand, eller prøver å holde fast på en non-financial rapportering. Forstår du ordet jeg vil, når jeg bilder det riktig?

Ja, absolutt. Og så sa du noe viktig her, og det er at det er jo ikke noe problem. Jeg er helt enig i det. Det er jo ikke et problem i seg selv at en GRI-rapport bruker et annet vesentlighetsbegrep enn en SASB-basert rapport gjør det. Problemet er når vi begynner å blande epler og apelsin, eller epler og pærer, det kan skjønnes veldig på norsk, fordi en må vite hva det er en ser på.

Når disse bombastiske overskriftene kom i Wall Street Journal og Bloomberg, det viser seg at materiality matters, hvis du bare identifiserer og prioriterer de vesentlige hensynene i bedriften, jobber med dem, så vil dette kunne omsettes i lønnsomhet.

så er det altså utelukkende basert på forskning som bruker en særspi forståelse av vesentlighet. Så det betyr at hvis du ser på GRI-rapporten til et selskap, og så trekker du slutteninger ut fra hva du finner i GRI-vesentlighetsanalysen om hva som vil være lønnsomt, ja, da har du allerede begynt å få et problem, fordi at det er ikke nødvendigvis slik at deg

som blir vurdert som vesentlige av GRI er de forholdene som vil være vurdert som vesentlige av SESPI og som er de som har

vist seg å være lønnsom, og vi skal komme tilbake til dette her, har vist seg til, men først, Sveinung, du tok en liten dypdykk i selskapet sine standarder, for da er lista jo dette her opp, det er jo veldig hjelpsomt, du kan gå inn i hvilken som helst bransje, jeg tror det er 77 bransjer på tvers av 10 sektorer, så har de standardspesifikke vesentlighetsfaktorer lista opp, så da kan du, hvis du er henne som er Øyre, så kan du gå inn på klær,

Og så kan du gå inn på den under mengden som er, jeg vet ikke fast fashion, men et eller annet, klesproduksjon eller noe sånt. Og så kan du kikke på en liste, og da er det haket av hvilke faktorer som har vist seg tidligere å være vesentlige for den bransjen. Og så kan du i helmetegn da se bort ifra de andre. Men dette er jo noe

Dette er jo noe veldig spesifikt og veldig annerledes enn å gjennomføre en tradisjonell bærekraftsrapport og plukke ut de tingene som framstår som viktigst. Så dette er jo en snevrere type analyse du fant når du begynte å kikke inn i SESB-rapporten. Absolutt. For the record, som de sier i amerikanske filmer, så er vi ikke motstandere av SESB.

Vi synes jo at det er fantastisk at vi har fått forskning som har gått igjennom flere ti år med praksis og satt seg ned for hånden, og mappet krysset av på det enkelte bedrift. Hva er det jeg har investert og ikke investert i? Og laget avanserte reglesjonsanalyser for å finne ut i disse enkelte, du sa ti sektorer, og hvor mange...

Hvilke bransjer er det innenfor totalt? Var det 177 du sa? Det er 77 innenfor 10 eller 11. Så 77, det er omtrent 7 i hver av dem, ikke sant? Så hvis du går inn på en sektor, for eksempel varehandel, så innenfor der vil du finne 10 ulike nyanser, altså ulike bransjer innenfor varehandel. Da kan du gå inn på klær og sko, og så kan du se på disse...

E, S, G, i tillegg litt på innovasjonen, men da holder det utenfor. Environmental, social og governance faktorer. Og det er vel listet opp av en 10-12 stykker, hvis jeg husker det rett i fart da.

Og da går det litt på miljø, så er det sånn vannforbruk, det går på klima og andre ting, og den sosiale dimensjonen så går det litt på etikk i verdikjeden, og på den siste dimensjonen kan du hjelpe meg ut på det Lars Jacob, governance, organisering, struktur.

Det dreier seg jo om typisk hvilke sånne compliance-mekanismer som er på plass for å hindre, det kan være å hindre hvitvasking, det kan være standarder for å sørge for antikorrupsjonsarbeid, at en gjør due diligence i markedet, en går inn i forhold til å forhindre korrupsjon, og så videre og så videre. Og dette er viktige forhold, altså de har sett på...

Ikke bare vesentlig forhold, dette er virkelig viktige forhold som de har gått gjennom tusenvis av selskaper over lang tid, og så har de funnet ut hvilken sammenheng er det da mellom investeringer i disse tiltakene og lønnsomheten til bedriftene.

Og ut fra det historisk kan de komme opp og si at jo, innenfor bank, eller innenfor varehandel, eller innenfor flyproduksjon, eller hva det er for noe, så har det vist seg historisk at å satse på enten sånn eller slik har gitt en avkastning. Og derfor også titlen og analysene i denne 2016-paper og de tingene som vi har sett etterpå, jo, de som da investerer i de

versus de non-material issues. Og non-material issues her er jo også vesentlige faktorer, men det er ikke så vesentlig for den sektoren og den bransjen. Og så igjen da, vi er ikke imot SASB, det er jo supert at dette har kommet, det er jo supert at vi nå vet hva man har historisk investert i og fått avkastning. Og i de bedriftene som har vært totalt motstandere av det,

av dette her i ulike kulturer. Vi har en annen podcast på det, altså bærekraft i ulike kontekster, i ulike kulturer og ulike land. Og der hvor det er en motstand mot dette her i det hele tatt, så har man da sett at jo, hvis man da produserer sukker i Uganda, og så ser man at jo, det er mye avfall ut fra hvert enkelt sukkerkorn, eller hvordan dette her ser ut, på planten, så er det mye avfall. Og historisk så har man da tatt

dette her, og primært brente eller latt det rotte. Det har en negativ effekt på miljøet, og kanskje også folks helse hvis du driver og brenner dette her. Og så har man da funnet ut gjennom analyser at de selskapene som har klart å ta dette biologiske avfallet og investert i anlegg som kan lage biodiesel for eksempel av dette her, og selger kraft i tillegg til å selge sukker, ja, da har man investert i et bærekraftig

bærekraftstiltak som er vesentlig for den bransjen. Og da kan man jo sitte der i 2020 velviten om dette her, og så kan du være i sukkerproduksjon, eller du kan drive med mais, eller drive med et eller annet i den samme sektoren, så kan du si ok, her ser vi at den type investeringer har vært lønnsomme, for her har man kuttet

man har kuttet utslippene sine, og man har kunnet hente ut det som gevinst til investorene. Ergo i en SESBI-forstand, og i denne Kanser-Afeim-Jonen-forstanden, så har man da funnet ut et vesentlig forhold. Og så kunne man sett at på den sukkerproduksjonen

samme sukkerprodusenten da, at de som investerte for eksempel i etikk i verdikjeden, og husker jeg ikke akkurat hva som er vesent i den bransjen, men i andre forhold, ja det er viktige forhold for bærekraftens skyld, men det er ikke noe som har vist seg over tid å være lønnsomt. Skal vi prøve å oppsummere litt, og så skal vi peke frem mot et par viktige ting som i ferd må skje, fordi at denne forvirringen den vil kanskje kunne løse opp

i seg nå på grunn av noen pågående utviklingsdrekk. Så det som du sa nå, Sveinung, det leder altså mot en slags foreløpig konklusjon. Nemlig at, som du sa, vi heier på både GRI og på SESPI. Vi synes at begge to gjør en strålende jobb, og at begge verktøyene, eller begge sette avstander, er veldig, veldig nyttige. Men det er en risiko knyttet til at vi blander eppel og pare, og at vi trekker slutninger på bakgrunn av en GRI-rapport,

på basis av forståelsen vår fra en SASB-standard. Så bedriften må være tydelig på hva de rapporterer, på hvilke standarder, og hva implikasjonene av disse er, og brukerne av disse rapporterne må forstå hvor er det denne rapporten kommer fra, hva slags sluttninger er den trekker om vesentlighet, og hva betyr det for min vurdering av dette selskapet, enten jeg er en investor som vurderer om jeg skal investere i selskapet, eller om jeg synes det er for risikabelt, eller

at det er feil priser eller hva det måtte være, om jeg er en regulator som lurer på om jeg burde regulere denne bransjen, og om jeg er en influencer som lurer på om jeg burde skrive en sint blogginnlegg der jeg kritiserer dette selskapet, eller hva det nå måtte være. Men hvis vi da konsentrerer oss om en, da, investoren, for investoren har en spesiell rolle i en kapitalistisk økonomi.

Den får igjen det som er til overs. Etter at alle andre har fått sine kontraktfesta krav, så får investoren det som er til overs. Det kan investoren velge å reinvestere i selskapet eller ta ut som utbytte.

Men investoren er den eneste som ikke har en kontrakt og et krav på en gitt avkastning. En kunde har krav på i bytte mot betaling og få produktet sitt. En ansatt har krav på å bytte arbeidskraften og tiden sin mot penger. Det er flere som har kontraktfestet krav, men investoren har en spesiell rolle her. Derfor er investoren ekstremt viktig, og ofte blir investorblikket brukt for å forstå

bedriftsøkonomi. Så hvis vi bare ser på investoren her da, en investor som ser på en GRI-rapport og en investor som ser på en SASB-rapport, hvordan er det de kan bli lurt av? Hvis vi tenker på det fra det som kan være bedriften sin påstand da, vi har gjennomført en vesentlighetsanalyse og så har vi funnet de mest vesentlige faktorene og vår bærekraftstrategi den er bygd rundt å løse disse mest vesentlige faktorene.

Det som investorene bør stille som konkret oppfølgingsspørsmål, det er ja, vesentlig i GRI-forstand eller vesentlig i SESPI-forstand? Altså med andre ord, har dere gjort en analys på bakgrunn av de forhåndsdefinerte vesentlige faktorene i SESPI? Eller er det slik at disse her er på eget grunnlag generert fra en GRI-forstandsutvikling?

av hva som er viktig for interessenter på den ene siden, og hva som er the significance of the sustainability impacts, som det heter på fint, altså hvilke av disse forholdene som er viktige. For investoren vil kunne trekke feilaktige slutteninger, hvis det er det siste nevnte som er tilfelle, hvis vesentlighetsanalysen er basert på GRI. Og så kan du snu det, da. Jeg gir ikke mer på at vi må også se risikoen for andre brukere, da. Hvis du bare er en bekymret borger, da,

som bruker fritiden på å lese bærekraftsrapporter og ønsker å trekke slutten av anklaget bærekraft i et selskap. Hvis et selskap da sier at vi

er bærekraftige, eller vi blir mer og mer bærekraftige fordi vi håndterer vesentlige faktorer, men så viser det seg at det har vært gjort på bakgrunn av en sæsbyanalyse, da vil kanskje en bekymret borger føle at det er kanskje et litt for snevert perspektiv igjen, for da har dere gjort det som en investor ville bry seg om for å maksimere sin risikogjustert avkastning, mens jeg som bekymret borger ønsker at dere skal ta et breiere blikk på hva er det som er de egentlig viktige påvirkningene dere har på samfunnet og miljøet.

Så her er det en risiko i begge grøfter. Og det er jo en dimensjon til her minst, og det er jo makten. For det er en risiko for bedriften å gå ut med en GRI-forståelse og si at man har investert i de mest vesentlige forholdene.

akkurat som det er en risiko for denne bedriften som gjør det på med en saspi forståelse av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av av

bekymrede borgerne organiserte seg og begynte å stille krav om rensing for eksempel av kloak og annen avfallshåndtering ombord på skipene. Og da begynner vi å få makt over virksomheten. Myndighetene har makt over virksomhetene og kan iverksette ulike tiltak rundt dette her. Lånegiverne kan ha makt, de ansatte kan ha

organisere seg på tvers. Influencerne kan ha mye makt bare ved å være influencer. Du nevnte Sofie Elise her i stad, og denne berømte posten hennes som gjorde at bedriftene ble sittende igjen med mye sjokolade med palmolje.

Så den der maktdimensjonen der, det å forstå, for hvis vi går inn i Karlsberg igjen, som sitter der og vurderer hva skal vi prioritere, og hvordan skal vi kommunisere dette til hvilke type interessenter. Velger vi en GRI-standard å gjøre det på, så har det noen konsekvenser. Velger man en SASB-måte å gjøre det på, så har det noen konsekvenser. Jeg nevnte i sted...

for å gå inn for en slags landing her, en slags forløpig landing. For noe sier meg at vi vil komme tilbake igjen til mange av disse temaene i senere episoder, både det siste du er inne på her, nemlig det som dreier seg om interessantanalyse. Hvordan vurderer, hvem som er de viktigste interessenterne, hva slags interesse er det de har, og hvordan påvirker det vår

vår virksomhet. Det er jo kjempeviktige spørsmål i bare kraftig business som vi helt sikkert skal komme tilbake igjen til. Men hvis vi skulle, hadde vi vært på Carlsberg museet nå da, der vi har vært før, så hadde vi vel tatt med oss et lite glass ut i parken og satt oss ned og sett

mot solnedgangen, eller soloppgangen, eller hva du vil. For her er det noe lys i tunnelen. Her ble det mange metaforer på en gang. Jeg håper hvis vi satt der og drakk øl, at det var solnedgang. Vi satt der, og det var solnedgang. Da må vi se frem mot soloppgangen likevel. Fordi her er det noe lys i tunnelen. Det var der jeg prøvde å komme meg til. I denne litt smått kaotiske, metaforiske landskapet.

Og her er tre ting som skjer akkurat nå, som er spennende. Det ene er at for noen uker siden så fikk det ganske mye oppmerksomhet at et dokument ble publisert sammen av SASB og GRI, som vi snakket om her, i tillegg til et par andre organisasjoner, CDP, CDSB og IERC. Vi trenger ikke å dra alle fulle navn av nå. Og denne rapporten heter «A statement of intent to work together towards a comprehensive corporate reporting system».

Altså, om andre ord, disse aktørene skal gå sammen for å forsøke å harmonisere standardene slik at det skal bli lettere for oss å forstå hva det er vi leser og hva implikasjonene er. Det skal bli lettere for brukerne av sånne bærekraftsrapporter å forstå ja, hvis det står at noe er vesentlig her, hva er det det betyr at det er vesentlig? På hvilken bakgrunn er det framkomt at denne faktoren er vesentlig? Og det vil kunne hjelpe både investoren, den bekymret borgeren og regulatoren.

Så dette er jo et spennende organisatorisk grep de tar om dagen. De kommer sammen og prøver å løse opp i disse kildene til forvirring. Tror du du har to ting på lista di? Så hvis du husker dem, så spør jeg deg

Tror du at det vil bli et lykkelig ekteskap? Godt spørsmål. Altså her er jo et ekte ekteskap enig her. IIRC, altså Integrated Reporting Council, de skal jo faktisk slå seg sammen med SASB. Så de skal bli en ny enhet nå, som skal hete The Value Reporting Initiative, tror jeg. De har nok en større grad av overlapp for det at begge kommer fra den klassiske regnskapslogikken og investor-logikken. Det virkelig spennende er jo hvordan GRI og SASB skal klare å forene sine to

relativt ulike utgangspunkt. Men det bringer meg nettopp til punkt nummer to. Og det er dette nye begrepet som blir brukt i større og større grad, nemlig double vesentlighet, eller double materiality. Og det er vel kanskje EU som burde få litt av skryten her for å dytte

oss i retning av en sånn double materiality, for de har publisert retningslinje for rapportering av klimarelatert informasjon, og i den rapporten så argumenterer EU for at vi burde begynne å rapportere dobbelt materialitet, eller dobbelt vesentlighet, og med det mener de både det som er finansielt vesentlig, altså ala CSP, og det som er samfunnsmessig og miljømessig vesentlig, ala GRI. Så de taler altså her EU for

en sånn harmonisering og forening av disse to ulike fasetterne av bærekraftsrapportering som skaper noen av disse forvirringene som denne episoden handler om. Og nettopp dette begrepet «double materiality» bruker også disse fem organisasjonene i denne statement of intent som jeg fortalte om, at de argumenterer for at vi må klare å løse denne «double materiality». Så ja, kanskje kan det bli et gledelig ekteskap mellom disse. Ja.

Det håper jeg også, men jeg klarer liksom ikke helt å se hvordan det som er så deilig med SESB per i dag, og så deilig å gå inn på disse ti sektorene, disse 77 ulike bransjene der, ja, så kan man jo se da historisk hva det faktisk har vært lønnsomt å investere i. Ja.

Og det har de kalt material. Og nå ser jeg at de begynner å kalle det financial material. Altså, Sespi begynner å si det. Så kanskje det er det som er løsningen, at man kaller det financial material og sustainable material fra GRI. Og kanskje man bare aksepterer at man her prater om to forskjellige ting. Men hvis vi skal løse dette overhånda bærekraftsproblemet,

så vet vi at vi er avhengig av Gery og vi er avhengig av Sespi. Vi er avhengig av at det blir lønnsomt, men det er jo ikke nødvendigvis lønnsomt bare for at noen mener at det er viktig. Og vet du hva som er noe? Det blir verre. Fordi det er et problem til som må løses.

og som har fått mye oppmerksomhet i nyere tider. Jeg hadde to dyktige masterassulenter som nettopp skrev masteroppgaver om dette temaet, og det er det som jeg kaller for dynamisk vesentlighet, eller dynamic materiality. Og dette blir også adressert i statement of intent som disse fem organisasjonene skrev, og det er jo veldig tydelig på at dette er en ting til vi må løse. Og dette handler om Sofie Elise-problemet.

Og du, Sveinung, som er både styremedlem i bedriftet og sitter som investor i en stiftelse, vet at det ikke er nok å se i bakspeilet hvis du skal vurdere hvilke forhold som er vesentlige for framtidig lønnsomheten. Du er også nødt til å predikere

predikere eller spå hva er det som vil komme til å være viktig i morgen? Hva er morgendagens palmolje? Hva er morgendagens plastproblem? Og de klarte jo ikke å se palmoljen selv om de visste om fenomenet. Så det tok de på senga når Sofie Elise skrev bloggposten sin. Og på samme måten, og det er det George Sarafheim som jeg nå skal snakke om som har brukt som eksempel, MeToo

tok jo bedriftet over hele verden på senga, og har blitt et veldig vesentlig forhold. Og det var jo ingen som hadde på radaren at MeToo-problemer skulle poppe opp og bli viktig, og korona kan vi jo også snakke om, men det får bli en annen gang. Men her er det altså dette begrepet dynamisk vesentlighet som er blitt diskutert på en nydelig måte i en artikkel av

Gene Rogers, som pleide å være direktør i SESPI, og denne forskeren George Serafim, som skrev denne famøse artikkelen som viste at vesentlige forhold er viktige for den som vet. Og de skrev en artikkel som heter Pathways to Materiality, som handler om hvordan er det bærekraftsforhold blir vesentlige. Altså hvordan blir palmolje vesentlig i Norge i jord?

Sofie Elisa sin bloggpost, hvordan blir MeToo vesentlig? Ja, det skjedde gjennom sosiale medier, det er jo også faktisk. Hvordan kan du spå hvilke forhold som per i dag ikke er vesentlige, men som vil komme til å bli det? Og det er vel den store million dollar question, hvordan håndterer fremtiden i dag?

bærekraftsmåling og rapportering. Og det må vi kanskje komme tilbake til en annen gang også, for det er jo i seg selv et så spennende spørsmål at det krever å bli besøkt igjen. Tror du lytteren er mindre forvirret nå? Forhåpentligvis er det mer struktur i forvirringen. Jeg er mer optimistisk, altså. Det er så bra.

Vi håper på det, og så kan vi jo kanskje si at denne kronikken som er nevnt innledningsvis, den har jo vært på trykk for en tid tilbake i Finansavisen. Vi skrev den sammen med vår gode kollega Aksel Mjøs, som er førstammand her i Finans. Finansfolket bryr seg jo også i stor grad om dette vesentlighetsspørsmålet, og den kronikken finner du på finansavisen.no under navnet «Full forvirring i bærekraftig business».

Det må sies at han heiter «vesentlig forvirring i bærekraftig business» helt til en eller annen i redaksjonen i Finansavisen fant frem rødpennen sin. Men du finner han hvis du googler «full forvirring i bærekraftig business». Det kan jo gi enda mer bensin på bålet til å ta tak i.

dine forvirringer som har fått bred om seg og som vi håper og som vi tror at vi skal klare å løse oppi med god hjelp fra de initiativer som kommer fra standardsetterne selv, fra EU og etter hvert tror jeg også fra investorerne ikke minst, som ønsker den rette informasjonen, sammenlignbare informasjonen tydelig informasjon som de kan bruke til å vurdere hvor bærekraftig er dette selskapet, hvor lønnsomt kan jeg forvente at dette selskapet skal være i lys av deg

bærekraftsforbedringene som ble gjort. Jeg gleder meg til nye bærekraftseventyr, men akkurat nå tror jeg vi setter strek. Takk for i dag. Takk. Du har hørt på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr krøllalfa jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.

Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Mentioned in the episode

Bærekraftsmålene

Disse målene er et sett med mål for bærekraftig utvikling, og bedrifter blir ofte bedt om å rapportere på dem.

Vinmonopolet

Dette er et statlig monopol på salg av alkohol i Norge. Det er brukt som et eksempel på en bedrift med en lang verdikjede.

Orkla

Dette er et stort norsk konsern med en rekke forbrukermerker. De er nevnt som et eksempel på en bedrift som jobber med å redusere plast i emballasjen sin.

Norgesgruppen

Dette er et stort norsk konsern med en rekke dagligvarekjeder. De er nevnt som et eksempel på en bedrift som jobber med å redusere CO2-utslipp i logistikken sin.

Carlsberg

Dette er et dansk bryggeri. Det er brukt som et eksempel på en bedrift som har jobbet med bærekraft i mange år.

Alcoa

Dette er en global produsent av aluminium. De er nevnt som et eksempel på en bedrift som bruker en visuell vesentlighetsanalyse.

GRI (Global Reporting Initiative)

Dette er en global standard for rapportering av bærekraftsinformasjon. Den fokuserer på å forstå hva som er viktig for interessentene til en bedrift.

SASB (Sustainability Accounting Standards Board)

Dette er en standard for rapportering av bærekraftsinformasjon som fokuserer på hva som er viktig for investorene.

Financial Times

Dette er en global finansavis. Den er nevnt fordi den publiserte en artikkel om forskning som viste en sammenheng mellom lønnsomhet og bærekraft.

Bloomberg

Dette er et globalt finansmedium. Det er nevnt fordi det publiserte en artikkel om forskning som viste en sammenheng mellom lønnsomhet og bærekraft.

Wall Street Journal

Dette er en amerikansk finansavis. Det er nevnt fordi den publiserte en artikkel om forskning som viste en sammenheng mellom lønnsomhet og bærekraft.

Harvard

Dette er et universitet i USA. Det er nevnt fordi forskere fra Harvard publiserte en artikkel om bærekraft og lønnsomhet.

MeToo

Dette er en sosial bevegelse som fokuserer på seksuell trakassering og overgrep. Det er nevnt som et eksempel på et bærekraftsforhold som ble viktig over tid.

Sofie Elise

Dette er en norsk influencer som er kjent for å ha skrevet en bloggpost om palmolje som fikk mye oppmerksomhet.

Dette er den europeiske union. Det er nevnt fordi de har publisert retningslinjer for rapportering av klimarelatert informasjon og støtter 'dobbelt vesentlighet'.

CDP

Dette er en global non-profit organisasjon som samler inn og offentliggjør data om miljøpåvirkningen til bedrifter.

CDSB

Dette er en global organisasjon som jobber for å forbedre rapportering av bærekraftsinformasjon.

IERC

Dette er en global organisasjon som jobber for å fremme integrert rapportering.

IIRC (Integrated Reporting Council)

Dette er en global organisasjon som jobber for å fremme integrert rapportering. De skal slå seg sammen med SASB.

The Value Reporting Initiative

Dette er navnet på den nye organisasjonen som skal bli dannet når IIRC og SASB slås sammen.

Finansavisen

Dette er en norsk finansavis. Jørgensen & Pedersen publiserte en kronikk om 'vesentlighet' i denne avisen.

Aksel Mjøs

Dette er en kollega av Jørgensen & Pedersen som er ansatt i Finansavisen.

Gene Rogers

Dette er en forsker som tidligere var direktør i SASB. Han skrev en artikkel om dynamisk vesentlighet sammen med George Serafim.

George Serafim

Dette er en forsker som har publisert mye om bærekraft og lønnsomhet. Han er nevnt flere ganger i episoden.

Musafar Khan

Dette er en forsker som har publisert mye om bærekraft og lønnsomhet. Han er nevnt flere ganger i episoden.

Aaron Youn

Dette er en forsker som har publisert mye om bærekraft og lønnsomhet. Han er nevnt flere ganger i episoden.

Palmolje

Dette er en type vegetabilsk olje som ofte brukes i matvarer og kosmetikk. Det er nevnt som et eksempel på et bærekraftsforhold som ble viktig over tid.

Plast

Dette er et materiale som ofte brukes i emballasje og andre produkter. Det er nevnt som et eksempel på et bærekraftsforhold som ble viktig over tid.

Korona

Dette er en viruspandemi som har hatt stor innvirkning på verden. Det er nevnt som et eksempel på et bærekraftsforhold som ble viktig over tid.

Participants

Host

Lars Jakob

Host

Sveinung

Similar

1/23/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP121: Bærekraftig business i urolige tider

Vi lever i interessante tider. Men det gjør vi kanskje alltid? Og vi lever kanskje alltid - på ulike måter og i ulik grad - i urolige tider? Mange lyttere spør oss hvordan vi skal tenke på utfordringene og løsningene knyttet til bærekraftig business i en tid preget av krig, ufred, kaos og klimakrise. Vi snakker om de store spørsmålene i vår tid, knyttet til krig og fred, geopolitiske utviklingstrekk og konflikter, energi- og forsyningssikkerhet og mye mer. Vi diskuterer taktskifte og væromslag i ordskiftet om bærekraftig business, og Sveinung snakker om "Brussel-effekten" og internasjonalisering av bærekraftstematikk. Lars Jacob går veien om dobbel vesentlighet og argumenterer for at det ikke er grunn for å tenke på de store problemene bedrifter står overfor nå som vesensforskjellig fra andre bærekraftsperspektiver, i alle fall fra et strategisk perspektiv. Sveinung snakker om risiko og muligheter i bærekraft og Lars Jacob trekker opp eksempler fra boikott-bevegelsen for og mot de to sidene i Israel/Palestina-konflikten. Sveinung minner om Georg Wernickes forskning på CEO-aktivisme og Lars Jacob går full "blanda drops" ved å bringe inn Alex Edmans sitt nye paper "Rational Sustainability" som et blikk på veien videre for bærekraftig business - i mer og mindre urolige tider. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2/20/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP125: CSRD og dobbel vesentlighet

Næringslivet lever allerede i en CSRD-verden, selv om dette bare er begynnelsen. Vi hopper derfor med begge beina inn i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) - en av nøkkelkomponentene i EUs Green Deal, og graver oss samtidig ned i hva dette betyr for vesentlighet generelt og dobbel vesentlighet spesielt. Sveinung tar oss med på en Veneziansk historiereise tilbake til den gangen finansregnskapet ble til. Det får Lars Jacob til å sammenligne finansregnskap med alkohol, og vi gjør noe så esoterisk som å romantisere over finansregnskapet. Dette leder oss inn i en parallell til nåtiden, som er en tilsvarende revolusjon (eller ifølge enkelte, et overgrep!) av samme kaliber som fremveksten av finansiell rapportering. For CSRD markerer jo et enormt veiskille i struktureringen, standardiseringen og påleggingen av måling og rapportering av (såkalt) ikke-finansielle forhold. Vi snakker om CSRDs virkeområde og hvorfor også SMBene må sove utrygt om natten. Vi snakker om EFRAGs rolle i standardsettingen i ESRS, samt deres nye veileder for dobbel vesentlighet i bærekraftsrapportering. Derfor mimrer vi tilbake til da vi arrangerte symposium om dette temaet på European Accounting Associations årskonferanse, og Sveinung påpeker at alt dette er jo egentlig ikke noe nytt - det er jo bare en systematisering og pålegging av ting som har lagt i kortene. Vi ler i skjegget av de som har sagt "la oss vente på reguleringene", for nå er jo reguleringene her - og de er brutale! Vi er optimistiske på nytten av bærekraftsrapportering, vi lover mange episoder om disse temaene og vi avslutter med et nikk til de såkalte Nordic Sustainability Reporting Standards som er utviklet i regi av Regnskap Norge og samarbeidspartnere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/21/2020

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP003: Bærekraftig og lønnsom – er ikke det lett da?

Selve kinderegget i bærekraftig business er bærekraftstiltakene som er både bærekraftige og lønnsomme. De er mulige å finne og å virkeliggjøre, men selv om det er mulig, er det fryktelig vanskelig. I denne episode snakker vi om hva vi vet om denne sammenhengen, både fra forskning og fra praksis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1/27/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP013: Men hva er egentlig bærekraftig business?

Etter 12 episoder om bærekraftig business, blir vi stilt spørsmålet: Men hva er egentlig bærekraftig business? Vi diskuterer eksternaliteter, den tredelte bunnlinjen og avveiningene mellom økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige fotavtrykk. Dessuten introduserer vi Nancy Bockens "arketyper" for bærekraftige forretningsmodeller og diskuterer strengere og mer radikale forståelser av hva bærekraftig business er. Og alt dette bare fordi Sveinung gikk ut og tok en øl med sin gamle venn Øyvin Aamodt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11/29/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP031: Bærekraftig finans og Gi gaven videre med Aksel Mjøs

En sauebonde med doktorgrad i finans og bakgrunn fra City i London, målmann og internasjonalist, filantropigründer og sentral innenfor bærekraftig finans: vår gode kollega Aksel Mjøs er gjest i dagens episode. Vi dypdykker i historien til bærekraftig finans, diskuterer ESGens rolle i verdsetting og andre områder av finansfaget. Vi diskuterer om bærekraftig finans er paradoksalt eller selvsagt, om EUs taksonomi ønskes velkommen av finansfolket, om finansforskerne har enda blåere dresser enn oss andre blåruss og får høre om Aksels og kollegers nye bok om ESG i verdsetting. Til slutt forteller Aksel om historien bak "Gi gaven videre", filantropiselskapet han har gründet sammen med konen Kari, med PwC, Sopra Steria, Sparebanken Vest og flere aktører med på laget. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3/7/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP046: Fortsatt vesentlig forvirring?

Vi fortsetter ryddearbeidet i bærekraftig business og plukker opp igjen et tema fra en av de første episodene i serien - "Vesentlig forvirring". Det handler om vurderinger av vesentlighet i bærekraftsrapportering, og forvirringen som ofte oppstår mellom bærekraftsforhold som er vesentlige fordi de har betydning for impact på samfunn og miljø, og bærekraftsforhold som er vesentlige fordi de har konsekvenser for bedriftens økonomiske resultater. Utgangspunktet for samtalen er vår nypubliserte artikkel "Sustainability reporting and approaches to materiality: tensions and potential resolutions", som vi har skrevet sammen med vår gode kollega Aksel Mjøs. Studien gir innsikt i perspektiver på vesentlighet fra norske finansanalytikere, porteføljeforvaltere og andre interessenter i finansmarkedene. Vi diskuterer viktige innsikter fra studien, samt den bredere diskusjonen om vesentlighet i strategi, styring og rapportering. Dessuten snakker vi om superheltfilmer og Ole Brumm, den gamle klassikeren "The Materiality Report", og Sveinung lurer på hva som er forskjellen på snørr og bart. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5/23/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP057: Vi må snakke mer om bærekraft

I denne episoden snakker vi om at vi må snakke mer om bærekraft. Det er mange som argumenterer for det motsatte - det er for mye prat om bærekraft og nå er tiden inne for handling. Det er selvsagt helt riktig at handling kreves (og har gjort det lenge), men vi argumenterer for at det fortsatt er behov for mye mer prat om bærekraft og at slik prat faktisk er det som kan lede til resultater. Dessuten er prat en form for handling i seg selv. Vi diskuterer verdien av både intern og ekstern kommunikasjon og informasjonsdeling om bærekraftsmål og -prestasjoner. Vi snakker om forskningen til gode bærekraftskolleger på såkalt "t(w)alking" (som Sveinung håper skal lede til en samtale om twerking), og hvordan bærekraftsarbeid preges av såkalt kommunikativ praksis. Vi nevner igjen klimaforskeren Katherine Hayhoes perspektiv på viktigheten av å snakke om klimaet. Vi diskuterer samtalenes plass i bedrifters vesentlighetsarbeid, og vi trekker frem en gammel forretningsmodellklassiker av Joan Magretta fra Harvard Business Review som utgangspunkt for en samtale om historiefortellingens plass i forretningsmodellinnovasjon. Konklusjon? Vi må snakke enda mer om bærekraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6/26/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP097: Er ryktene om bærekraftssjefens død overdrevne? med Svein Roger Selle

Vi besøker Bærekraftskollektivet på Nøstet i Bergen for en prat med Svein Roger Selle - kommunikasjonsmann, levemann og bærekraftig business-mann. Utgangspunktet er en nylig paneldebatt vi holdt i prosecco-rus på Bærekraftskollektivet, hvor alumnigruppen fra Executive-programmet vårt "Sustainable Business Strategy" deltok. Paneldebatten - som stilte spørsmålet "Er bærekraftssjefen i ferd med å dø?" - avstedkom omfattende LinkedIn-diskusjoner og en kronikk vi skrev for Teknisk Ukeblad om det samme spørsmålet. Vi graver oss ned i dette spørsmålet, og dekker alt fra bærekraftssjefens historiske utviklingen, innholdet i rollen og rolletitler, integreringen i virksomheten og hvilke ressurser bærekraftssjefen tilordnes. Vi snakker om den strategiske forankringen av bærekraftsfunksjonen, og Svein Roger skiller mellom bærekraftsstrategi og bærekraftig strategi. Lars Jacob oppsummerer den nylige Harvard Business Review-artikkelen "The Evolving Role of the Chief Sustainability Officer" av Eccles og Taylor, og benytter sjansen til å trekke en fotballparallell. Vi drar helt til sjøs med en lang rekke maritime metaforer, Sveinung snakker om tepper av fiskegarn, Svein Roger slår et slag for aldrende menn, og Sveinung utfordrer med å slå et slag for ungdommen. Vi snakker om bergenshistoriens vovede etablissementer, snakker om aha-øyeblikk på bærekraftsfeltet og har det jevnt over veldig trivelig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.