‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/25/2026

#JP214: Hvordan stanse plasttsunamien med Espen Ramsbacher

Espen Ramsbacher fra Sirkmar diskuterer plasttsunamien for emballasjebransjen, drevet av EUs nye PPWR. Han presenterer Sirkmars sirkulære løsninger for sjømatnæringen, som tilbyr gjenbrukbare kasser og paller med IoT-teknologi for matsikkerhet og kostnadsbesparelser, og understreker viktigheten av bransjens omstilling.

00:01

Podcasten diskuterer plastens bidrag til bærekraft og utfordringer knyttet til avfallshåndtering og nye reguleringer i EU.

14:20

Endringer i emballasjeforordninger krever 100% gjenbrukbar emballasje innen få år for sjømatnæringen, og det haster.

23:21

Cirkmar jobber med å utvikle sirkulær emballasje for sjømat for å møte bærekraftsmål og forbedre matsikkerhet.

32:36

Prosjektet har utviklet en resirkulert pall for sjømattransport, kombinert med sensor-teknologi for å forbedre logistikk og redusere svinn.

39:58

Bedriften tar en forsiktig tilnærming til salg og innovasjon i sjømatbransjen, med fokus på gradvis ekspansjon og bærekraftige løsninger.

Transcript

Mentioned in the episode

PPWR (The Packaging and Packaging Waste Regulation)

En EU-forordning som skal redusere emballasjeavfall og fremme sirkulær økonomi, med store konsekvenser for bransjen.

Espen Ramsbacher

Gjest i podcasten, medgründer av Sirkmar, og ekspert på sirkulær plastøkonomi og PPWR.

Sirkmar

Selskap grunnlagt av Espen Ramsbacher, som utvikler sirkulære emballasjeløsninger for sjømatnæringen.

NCE Seafood Innovation

Klyngeorganisasjon i Bergen som jobber med sirkulære løsninger for plast i sjømatnæringen.

Plamek

Et plastselskap fra Ålesund-traktene som produserer plastkomponenter, også med resirkulert materiale.

Petter

Sjefen for plastselskapet Plamek, som holdt et foredrag om plast.

Ekkornes

Møbelprodusent som har et kjempespennende samarbeid med Plamek om plast.

EU

Den europeiske union, som har utarbeidet PPWR-forordningen.

New Green Deal

EUs strategi lansert i 2019, som inkluderer tiltak for en sirkulær økonomi og strammer inn emballasjeregelverk.

Hydro

Stort selskap nevnt som eksempel på en bedrift som må tenke nytt om emballasje på grunn av PPWR.

Orkla

Stort selskap nevnt som eksempel på en bedrift som må tenke nytt om emballasje på grunn av PPWR.

Yara

Stort selskap nevnt som eksempel på en bedrift som må tenke nytt om emballasje på grunn av PPWR.

Coca-Cola

Drikkevareprodusent som står overfor utfordringer med å tilpasse flasker til gjenbruk under PPWR.

Lerøy

Sjømataktør nevnt som eksempel på en bedrift som må forholde seg til nye emballasjekrav.

Grønnpunkt Norge

Organisasjon som veileder bedrifter om emballasjeforordningen (MP4) og dens implementering.

Nordner

En annen aktør som jobber med utfordringer knyttet til emballasje og sirkulære løsninger.

EØS (European Economic Area)

Avtaleområde som også vil måtte tilpasse seg EUs PPWR-krav for markedsaksess.

Innovasjon Norge

Statlig aktør som har gitt støtte til Sirkmars forsknings- og utviklingsprosjekt.

Handlingsmiljøfond

Fond som har gitt støtte til Sirkmars forsknings- og utviklingsprosjekt.

Aker BioMarine

Eier av Aker IONT, som er involvert i resirkulering av plast fra havbruksindustrien.

Aker IONT

Selskap som samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen for å lage nye materialer.

North Atlantic Seafood Forum

Arrangement i Bergen der Sirkmar vant pris for innovasjon innen sjømatnæringen.

Austevoll

Sted nevnt i forbindelse med en 'plastturné' for å utforske sirkulære løsninger for plast i sjømatnæringen.

Bodø

Sted nevnt i forbindelse med en 'plastturné' for å utforske sirkulære løsninger for plast i sjømatnæringen.

Oslo

Sted nevnt i forbindelse med en 'plastturné' for å utforske sirkulære løsninger for plast i sjømatnæringen.

Kristiansund

Sted nevnt i forbindelse med en 'plastturné', antatt korrigering av 'Kristianvers'.

Bergen

By hvor NCE Seafood Innovation er basert, og hvor North Atlantic Seafood Forum ble holdt.

Frøya

Sted nevnt som utgangspunkt for transport av fisk i eksempler på PPWR-krav.

Gardermoen

Flyplass nevnt som destinasjon for intern transport av fisk i eksempler på PPWR-krav.

Miami

By brukt som eksempel på hvor mangel på overvåking kan føre til matsvinn og hygieneproblemer under transport.

Participants

Gjest

Espen Ramsbacher

Vert

Lars Jakob

Vert

Med-vert (Jørgensen/Pedersen)

Points

Vi har ikke et plastproblem. Vi har et avfallsproblem.

En sentral påstand som skiller mellom plast som materiale og utfordringene med avfallshåndtering.

Plasten som fenomen er et fantastisk produkt som vi skal være veldig glad for at vi har og kan bruke.

Fremhever plastens positive egenskaper og fordeler, til tross for dens negative omdømme.

PPWR er en megastor tsunami som er i ferd med å trille over oss.

En sterk metafor som beskriver den dramatiske og omfattende endringen PPWR vil medføre for emballasjeindustrien.

Det er ingen grunn til å vente med å sette i gang prosessene [for å tilpasse seg PPWR].

En klar oppfordring til handling for bedrifter om å starte tilpasningen til de nye reguleringene umiddelbart.

Claims

PPWR er The Packaging and Packaging Waste Regulation, en EU-forordning som skal redusere avfall knyttet til emballasje og fremme en mer sirkulær økonomi.

Definisjonen av PPWR og dens hovedmål, vedtatt i januar 2025 og skal implementeres innen 12. august i år.

PPWR stiller tre primære krav: produktdesign for ombruk/resirkulering, resirkulerbart innhold i emballasjen (ca. 10% for plast innen 2030), og et ombrukssystem for flasker (pantesystem omgjøres til vask og gjenbruk).

Spesifikke og konkrete krav fra den nye EU-forordningen som vil påvirke mange industrier.

For sjømatindustrien vil PPWR innebære at 40 prosent av all transportemballasje til EU-kunder skal være ombrukbar, og 100 prosent for intern transport innen 2030.

Konkrete mål for en spesifikk industri som illustrerer omfanget av den nødvendige endringen.

Sirkmar har lagt inn ca. 150 millioner kroner i et fem år langt forsknings- og utviklingsprosjekt for å sy sammen en sirkulær emballasjeløsning tilpasset sjømatnæringen.

Viser den betydelige investeringen og dedikasjonen bak Sirkmars innovative løsning.

I dag taper man milliarder av kroner på grunn av at man ikke vet hva som skjedde under transporten av sjømat, noe Sirkmars sensoriserte paller og kasser kan avhjelpe ved å gi sanntidsdata om temperatur, posisjon og G-krefter.

Fremhever et stort økonomisk problem i verdikjeden og Sirkmars teknologiske løsning for å redusere dette tapet.

I Europa anvendes nærmere en halv milliard kasser årlig innenfor samme industrier, og på global basis snakker du om kanskje milliarder av kasser som brukes.

Understreker det enorme volumet av emballasje som brukes, og dermed det betydelige potensialet for sirkulære løsninger.

Similar

Loading

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok. Jeg sa en unge her.

Jeg er tilbøyelig til å si takk og lov for plasten. Vi hørte på et foredrag i går. Du som har hukommelse til sånn. Det var mange selskaper som var der, men det var et plastselskap fra Ålesund traktene. Nå må jeg be deg holde tunga beint i munnen. Det var et selskap fra min mors hjembygd sykkel. Plamek heter det.

å lage plastkomponenter. Og mye resirkulerte sånn. Og han, sjefen som stod der, Petter, han... Akkurat som han ba litt om unnskyldning for plast. Nå skal det sies at han hentet seg inn igjen der, for han snakket varmt om plast etter hvert. Men det er kanskje symptomatisk at

plasten som fenomen, som er jo, og det sa Petter veldig tydelig, det er jo et fantastisk produkt som vi skal være veldig glad for at vi har og kan bruke. Og han sa vel på et eller annet tidspunkt også at vi har ikke et plastproblem. Vi har et avfallsproblem. Og ja, det avfallsproblemet handler om plast, men det er jo ikke

Plasten som sånn vi burde være sinne på, selv om den har mange bivirkninger som vi ikke liker, som så mange andre ting i samfunnet har. Så jeg fikk lyst til å starte dagen her med en liten lovsang til plast, men jeg skal ikke begynne å si det.

Ja, det var den han holdt også. Han unnskyldte seg, samtidig som han lykket til med å leve uten. Og maket han til billig, billig innsatsfaktor. Det er, og alt det vi kan lage av det. De hadde et kjempespennende samarbeid med Ekkornes, blant annet, på plast. De jobbet jo, og så fikk vi også en sånn plastdeksjon. Jeg måtte åpne telefonen min her og kikke etter bildene, for det var en sånn plastdeksjon med et sånt

som viste alle disse type plastene som begynte nede i petroleum, og så gikk det ut i greine på greine på greiner, og lenger ut gikk det i greinene, jo mer energi trengte man for å produsere det i utgangspunktet. Og så er jo det andre spørsmålet, hvordan i verden er det man kan resirkulere det, og deretter hvordan er det man kan lage så god plast at det faktisk kan gjenbrukes igjen og igjen og igjen. Og det er jo den samtalen vi skal ha i dag, blant annet handler om, eller slik opp.

Det er jo det, fordi at jeg og du er jo sånn, altså til tross for at vi kan jo ikke omtrent skille PET fra PVC eller PP eller alle disse ulike variasjonene, men likevel har vi jo forsket mye på plass, det er jo du, altså indirekte i den forstand at vi har forsket på

hvordan er det kunder oppfatter produkt som er laget av jomfrulig kontra resirkulert plast. Vi har forsket på forretningsmodeller for plastungåelse. Så vi går jo og tråkker oss gjennom en sånn plastliv. Og vi har jo til og med vært deg og du på en plastturné. Eller, Gudan må vite at vi har vært på mange plastturnéer. Men vi var på en for noen år siden, sammen med NCE Seafood Innovation-klingen her i Bergen, eller i regi av deg.

for å fordype oss i sirkulære løsninger for plast i sjømatnæringen, og gudene skal vite at der er det mye plast. Og fordi sjømatnæringen har en tendens til å ligge i nærheten av havet, så er det også en risiko for at den plasten ender opp nettopp der vi ikke ønsker at den skal ende opp,

opp i havet, apropos plastvalgproblemer. Og på den turnéen som gikk fra vårt kjære Austervold til Bodø og til Oslo og på Kristianvers, så traff vi en kar som heter Espen, som var villig til å sitte med oss i barn og voksen opplære oss på de ulike mulighetene, forretningsmulighetene knyttet til sirkulær plastøkonomi. Og det er jo nettopp det Espen driver med i det daglige. Han har vært med å grunne et selskap som heter Sirkmar,

hvor han nå har ansvaret for forretningsutvikling og innovasjon. Og som den våkne lytter sikkert har gjettet, så er det nettopp Espen Ramsbakker som er kommet inn i Barkhavs eventyrstudio nå. Velkommen til oss, Espen. Tusen hjertelig takk for det. Rynker folk på nesen når du forteller i sosiale lag at du jobber med plast?

Første spørsmålet er jo faktisk det dere akkurat hadde diskusjon om i går, og det er liksom, hva er teknologien deres utviklet med? Og så sier jeg, ja, det er laget av plast. Ja, men plast er jo et problem.

Nei, jeg sier det er plass, det er ikke problemet, det er plass på omveie som er problemet. Og greier vi å ha kontroll på det, så er plass definitivt noe av det beste man kan bruke i ekstremt mange applikasjoner. Så det er kanskje der nøtta må knekkes. Kan vi styre det på en eller annen måte i riktig retning, og kan vi også ombruke det på riktig måte? Så, ja.

Ja, jeg møter den, men som regel så slår de seg til ro med det, og spesielt når vi da begynner å fortelle hva vi holder på med for å sikre dette her.

Og denne plasten da, den er jo nok av et avfallsproblem fordi det er så mye avvand på avveie. At det har blitt et nasjonalt anleggende og det har blitt et internasjonalt anleggende. Og vi kommer til å snakke oss godt inn i selskapet ditt Espen og hvordan dere forsøker å bidra til mer sirkulære plaststrømmer.

i tilknytning til sjømatnæringen og kanskje utover det også. Men jeg har lyst til å starte med et fugleperspektiv her, fordi noe som du har lært oss, det er at der er kommet enda en sånn fire bokstavers akronym på bærekraftsfeltet. Det må vi lære oss mange av når vi jobber med disse greiene her. Men det var en ny en som dukket opp for ikke så fryktelig lenge siden, PPWR.

Ja, den ja. Jeg skulle jo tro at det var to P-er i en sånn, så skulle en av dem være plast, men det er det faktisk ikke. PPWR er The Packaging and Packaging Waste Regulation, som er en EU-forordring for å redusere avfall knyttet til emballasje, og for å fremme en mer sirkulær økonomi. Og det er jo klart at plasten, den er jo overalt, ikke bare i emballasjen, men emballasjen er kanskje en sånn første kampzone for deg som har lyst til å løse plastproblematikk, fordi

Der er noe som på godt utenlandskt kalles excessive packaging, altså emballasje som det er for mye av. Der er emballasje som lett blir til avfall på ulike måter, enten fordi at den ikke er resirkulerbar eller fordi at den på ulike måter er laget sånn at den ender opp på sted hvor den ikke skal ende opp.

Og dine forordninger den forsøker jo å gjøre noe med dette emballasjeproblemet. Kanskje du som går og tråkker livet ditt oppi disse plastsirklerne her, før vi begynner å dykke ned i sirkmarsjenløsning, ta oss med inn i disse utviklingsstrekkene som PPWR representerer.

Man må ta klokkene helt tilbake til begynnelsen av 2000-tallet, hvor man begynte å arbeide i EU-apparatet med et forsøplingsproblem. Det var veldig tydelig at emballasje endte i veldig stor grad som forsøpling, og da etablerte man jo dette såkalt emballasjeregelverket.

Det var et direktiv som ble laget, og man prøvde å fjerne en del metall fra plast, giftige stoffer og så videre, og forbø rett og slett det. Direktiv er jo en opsjon, slik at landene i EU-medlemskapet kunne velge selv om de ønsket å implementere det, men suksessen var ikke, etter å ha gjort en del undersøkelser, var ikke så god. Så da i 2018 så...

Hadde man jo da jobbet i flere ti år med dette direktivet, så fant man jo forsåvidt ut at mellom 80 og 100 millioner tonn med søppel ble generert av emballasje i Europa.

Og den hadde bare økt og økt og økt, og da så man helt klart at her var man nødt til å gjøre noe. Og da etablerte man dette som heter packaging and packaging waste direktiv. Igjen en opsjon for landene til å implementere det.

Og så så vi jo da allerede i 2019 og sånn, så fikk vi dette her engangsplastdirektivet, som gjorde at man måtte jo redusere sugerørene, eller fjerne sugerørene i McDonalds og en del av disse plasttingene. Parallelt med det så jobbet man jo da med New Green Deal og lanserte den i 2019, hvor det var et sirkulært, en såkalt circular act, en såkalt business act,

Den resulterte i at man begynte å stramme inn. Det ble en strategi som man strammet mer og mer inn på hele dette beldet av emballasje. Dette endret seg i 2024, hvor man faktisk endret PPWD, altså direktivet, til en forordning, det vil si en lov eller et regulativ.

slik at det skulle være unisomt i hele EU og også tilknyttede organisasjoner eller medlemsorganisasjoner slik som type EUS, at man harmoniserte alt som hadde med emballasje å gjøre.

Og i slutten av desember 2024 så besluttet både kommisjonen ga sin innstilling til parlamentet, parlamentet besluttet det, og det gikk opp i rådet. Og i januar, det var vel slutten av januar, eller midten av januar, 2025, så ble dette vedtatt. Denne PP-dobbeltvær. Og den er en relativt omfattende sak, det har aldri vært.

en forordning som har vært lobbet mer enn akkurat denne forordningen her. Så

Det er ganske stort, det er ganske dramatisk, men som du sa også, at her er det helt klare mål om å redusere forsøplingen. Parallelt med det, så vil jeg også si at med den geopolitiske situasjonen vi ser i dag, så er det også helt klart at man har et ønske om uavhengighet, altså råstoffuavhengighet, slik at man har muligheter til å kunne være, drive og produsere disse tingene selv, og kunne utnytte de tingene

petrokemiske tingene på et nasjonalt nivå uten å være avhengig av øst eller vest. Hva vil dette bety for de som driver med ballasjer helt sånn konkret?

Altså, denne PP-dobbeltværforordningen her, den har liksom tre primære krav som stilles nå, og det er det som nå er vedtatt. Og så nå, det er vel 12. august i år, så skal dette da være implementert helt. Det er vedtatt, altså denne PP-dobbeltvær er besluttet.

Og der er det jo da helt stenge krav om produktdesign, at dette produktene skal designes for ombruk og for resirkulering. Så det er liksom kravene nummer en at hvis du produserer noen ting som ikke er det, så blir du totalt ekskludert fra det innre markedet.

Det andre er at det skal være resirkulerbart innhold i emballasjen. Så det vil si at en pappeske eller en plastkasse eller hva det er, så skal en viss grad av det være resirkulerbart materiale. Og

Og der er det sånn generelt, det er litt forskjellig fra plasttype til plasttype, eller fra material til materiale, men for plast så er det ca. 10% som skal være innen 2030. Så jomfrulig materiale 90% og 10% resirkulert materiale.

Og så er det kanskje det tøffeste kravet som treffer veldig mange, og treffer ikke minst oss i Norge i form av at vi har et velfungerende pantesystem. Det PP Dovletvei sier er at det skal faktisk omgjøres til et ombrukssystem. Det vil si at flasker skal pantes.

Unnskyld, skal vaskes og skal resirkuleres igjen. Så det kjenner vi jo veldig på huden. Men det er helt klart at for enhver økonomisk ansvarlig bedrift som i dag både transporterer ting og pakker ting i emballasje,

Være seg de store selskapene som tar Hydro, eller Hydro sier, tar Orkla, tar Yara for eksempel. Her skal emballasjen fullstendig retenkes i forhold til designet for ombruk og resirkulering. Det skal inneholde det, men det skal også bygges et system rundt ombruk av det.

Og da, en ting er å gjøre det nasjonalt, men fordi vi er en del av IOS sånn sett, så jobbes det jo med regelverket nasjonalt, men for markedsaksess inn til Europa, så vil dette være en ganske stor bøyg for mange å komme igjennom. Og det vil kreve enormt med innovasjonsarbeid for å få dette til i tiden fremover.

Og jeg vil også si det at kravene er med effekt fra 1. januar 2030. Så det vil si for en viss industri, og den industrien vi da arbeider mot, som er sjømatindustrien, så vil det faktisk innebære at 40 prosent av all transportemballasje man bruker i dag, det skal være ombrukbar. Det er

til kunder i EU, men skal du transportere det internt, det vil si fra Frøya til Gardermoen for å foredle det der, så må det være 100 prosent. Eller hvis du skal transportere det fra Frøya igjen til Polen, din egen bedrift som du har der, som foredler det, så skal det også være 100 prosent. Så 40 prosent er bare minimum.

som må oppnås innen dette her. Og det er faktisk ikke mer enn, det er i underkant av tusen fysiske arbeidsdager hvor dette her skal endres på. Og vi vet jo alle, vi snakker om covid, og det er jo da seks år siden. Her snakker vi om tre til fire år til vi skal gjøre denne endringen. Så vi har fristeminner i covid, og dette kommer til å ta enda kortere tid at vi må totalt omstille oss på den.

Dette er for å grave enda mer, for dette er veldig spennende og det er konkret. Og for å gjøre det enda mer konkret da. Jeg har lyst på laks til middag, og så har jeg lyst på en cola zero til den laksen. Så betyr det her at for Coca-Cola, som vi besøker ofte i Berlin, er det en liten laks.

aktøren og sånn, og får lerøy, hvis det var der jeg skulle fått laksen min fra, så betyr det at flasker som

Hvis jeg kjøper en 1,5 liter med sånne her emballasjer rundt, så skal selve flaska som sånn være designet for hjembruk. Plasten rundt, som er sånn wrapping rundt den fire pakninga for eksempel, skal være designet for hjembruk. Hvis laksen fra dere, den ligger jo ofte i metall, men da sier jeg at den lå i en plastkontainer, så skulle den gjøre det. Pallen som laksen ble sendt på, og for den del pallen som alkoholen ble sendt på, skal...

designet for gjenbruk. Altså jeg forsøker å forstå omfanget av totaliteten da på et vis, på hva er det som ombefattes av det. Er det alle disse kallte fraksjonene av emballasje fra liksom den konkrete cola-flaska som er jo en del av, jeg vil egentlig si en del av selve produktet som sånn i marketing-termen, altså vil du tenke at flaska er jo en del av produktet, og helt til da plastwrappingen rundt, og plastpallen som jeg mistenker at vi kommer til å snakke om senere i denne samtalen. Ja.

Det er jo alt det du sier. Det er alt det som defineres som emballasje av innhold, altså

om du putter en støvsuger inn i en eske, eller om du putter flytende såpe inn i noen ting, så skal det det. Jeg pleier å si at en vare skal i noen ting, og den varen skal på noen ting, eller den i noen ting skal på noen ting. Så i dette tilfellet, i hvert fall i vårt tilfelle,

i vårt tilfelle, som er sjømatnæringen, så skal fisken som er da blitt foredlet, på en eller annen måte i hvert fall slaktet, den skal i en kasse.

Kassen kan bestå av forskjellige materialer, men i 90 prosent fra Norge til det store hvide utlandet så går det i dag i det som heter EPS, altså Expanded Polystyrene Boxer. I norske termer så kaller vi det gjerne for isoporkasser, som er et beskyttet navn. Men

Og de kassene med fisken, det skal på en palle, og i dag så bruker man en trepalle, en engangstrepalle. Hvorfor engangstrepalle? Jo, fordi det skjer en avrenning på de kassene som går ned i pallen, og det er grunnlag for bakterieutvikling, og det er selvfølgelig, i og med at det er mat vi snakker om, så skal det hygienisk sikres at det ikke er det.

Så det omfatter det. Og så har du da noen sånne, PP Doldar har tatt noen unntak underveis her, og det er at for at du skal sikre en transport, så må du ha en plast wrapping rundt det. Det har man nå faktisk gjort et unntak på. Det har man sagt at, vet du hva, det greier vi, det kontrollerer vi bra, og det kan vi faktisk håndtere, så det tar vi ut. Og så har man også sagt at pappkasser,

for eksempel det du har rundt flaskene for å bære flaskene, det er helt ok. Det bør ikke være ombrukbar på noen måte. Det kan på sikt kvernes opp, og cellulosen kan da produseres på nytt igjen. Så papp er da unntatt det hele. Men

igjen, varen skal i noen ting og den skal på noen ting, og det er da omfanget av denne PP-dobbeltverden. Som da jeg er inne på Grønnpunkt Norge, og de må jo ansatt hvertfall fire stykker for å begynne å jobbe med dette her, om ikke flere, og de kaller det da for MP4,

emballasjeforordningen, og de har en veldig god veivise her, guide som går gjennom hovedelementene og bakte, eller ikke bakte, de har pakket det inn eller bruttet ned på ni områder og viser også denne tidslinjen for et nytt lovverk da. Fra det som skjer nå mot 2040 og alt det som skal komme imellom der. Det må jo være en del bedrifter som er litt stresset om dagen på grunn av dette her.

Det er veldig fantastisk at det nå dukker opp verktøy for rådgivning, og det også bygges opp mye kompetanse nå innen den juridiske delen av dette, forretningsmodell-regeringsdelen av det, så man ser hvordan vi kan gjøre dette, og hvordan vi kan gjøre dette riktig, og så videre. Jeg gikk jo gjennom tidssaksen, så dette er jo ikke noe nytt. Dette har jo eksistert veldig, veldig lenge,

Men det er klart også at når noe fungerer slik det gjør i den industrien vi jobber med, altså med EPS-kasser, isoporkasser og trepaller, så lukker man vel kanskje øynene litt og sier at «ja, ja, dette går forbi».

Og vårt inntrykk er vel at kunnskapen om PPWR og hva det betyr og konsekvensene av å ikke jobbe med det og få dette på plass, sånn sett, det

Det er ikke høyt. Det er ikke høyt. Vi i Cirk Mar har nå jobbet ganske betydelig med det, og det er også en del andre. Grønnpunkt er noen som jobber med det, Nordner er noen andre, og ikke minst NCI Seafood har denne klingen

i sjømatnæringen. Jobber veldig mye med det, også akvakultur i delen. Men igjen, det er en enorm treget, og det er der jeg kommer litt tilbake til disse tusen dagene. Dette går fort. Her må det, det må planlegges, det må få implementeres, investeringer må positivt komme inn i budsjettene og så videre. Så jeg er veldig glad for at dere nå løfter dette temaet opp, fordi

dette er et tema som berører ekstremt mange, ikke bare sjømat, men faktisk i alle eksport- eller produserende bedrifters sammenheng. Så tenker jeg at her må man få opp øynene, for det kommer. For dette er en tsunami, jeg tror det var titlen på denne podcasten der brukte ordet tsunami, og jeg mener helt ærlig, dette er en megastor tsunami som er i ferd med å trille over oss. Og så sier vi at ja, vi er jo en

En del av EØS? Ja, vi er en del av EØS, men EØS skal også da samhandle helt med det som skjer i EU, og igjen, markedet vårt er i veldig stor grad i EU, og derfor så må vi også da tilpasse oss de kravene som er der.

Hvis vi går litt år tilbake når vi traff Espen og Co første gangen vi var på det sirkulære plassprogrammet til Sjømatklingen, så må vi tenke litt tilbake. Tror du at den gjengen her så inn i krystallkula, eller tenker du at dette er en gjeng som kanskje tok litt mye møllerstrand?

for det er jo en ganske optimistisk start her, la oss se på et kjempeproblem sånn som jeg ser på det, i en bransje som bruker det, jeg skjønner at det er et beskyttet uttrykk, men jeg klarer ikke å si noe annet enn isopor, jeg klarer ikke alle disse uttrykkene du sa så jeg får bare leve ubeskytt

Men altså sånn, disse kassene da, av det som for meg er isopor, og så se på en hel bransje, og se på hvor mye av det som går, og så tenke, nei, det der må vi gjøre noe med. Vi tar og lager heller da plastkasser som skal gjenbrukes, og

og som skal ha samme type kvalitet, og som skal kunne puttes is oppi der, og så skal vi i tillegg lage et alternativ til disse trepallene som er til engangsbruk. Nei da, vi skal da ha ting som kan brukes igjen og igjen, og vi skal lage vaskesystemer rundt omkring i verden, og samle dette her inn, sånn at det skal brukes igjen og igjen og igjen. Vi møter jo en del piloter der ute, Lars Jakob, og dette her er vel en av de vi tenkte når vi møtte første gang at dette her er det

her er det en gjeng som går på ganske høyt. Hva tenker du, Læsakopp? Det er jo jeg sitter og tenker på det her med forretningsmulighetene som dukker opp i det som for veldig mange etablerte aktører er risiko. Dette høres jo ut for meg som en tikkende bombe for veldig mange aktører som har optimalisert en verden hvor

emballasje er sånn som emballasje er, og du blir ikke straffet for å ha den emballasjen i den formen. Jeg nevnte Coca-Cola i sted. Jeg tenker mye de har lagt inn i nå å lage disse Cola-flaskene tynnere og tynnere og tynnere, men ikke for tynne. Så de skal være kompakte nok, men så tynne at de bruker minst mulig plast. Hvis de nå plutselig skal måtte snu helt om og lage Cola-flasker optimalisert etter et annet formål, nemlig at de skal brukes igjen og igjen og igjen, så er det jo klart at det er jo... Nå har Coca-Cola penger til å gjøre det, men det er klart at det er en stor kostnad for dem.

Men i en by som Bergen, der har du jo lyst til å drive paraplyfabrikk, fordi det regner masse. Og i en verden hvor aktører må være på sirkulære emballasjer, så har du jo lyst til å drive en sirkulær emballasjefabrikk.

Så for dere i Cirkmar, Espen, så må jo dette her være oppi all galskapen som dette betyr for så mange aktører. Så må jo dette her lukte penger på et vis. Så kanskje du tar oss med inn i forretningsidéen til Cirkmar tilbake da dere startet, men kanskje enda mer nå, up to date, hvor står dere nå for å skulle kapitalisere på det skiftet som dette her nødvendigvis må tvinge frem?

Altså historien går jo ganske mange år tilbake igjen, og skal det sies at frem til midten av 2025, så var dette her et fem år langt forsknings- og utviklingsprosjekt.

Vi har eiere, vi har også fått støtte av Innovasjon Norge, vi har fått støtte av Handlingsmiljøfond rundt dette forskningsprosjektet, og vi har nå til sammen lagt inn ca. 150 millioner kroner i nettopp det, og sy sammen en løsning som er tilpasset sjømatnæringen.

Snakker ikke bare oppdrett oppdrettsfisk, snakker villfisk, snakker krabber, snakker tang og tare og så videre.

Men utgangspunktet for prosjektet hadde rett og slett ingenting med emballasjehøren. Det hadde med matsikkerhet å gjøre. Det hadde det med å sikre at en kjølekjede, som en del av denne sensitive maten er, som type fisk, kjøtt og så videre, at den ble opprettholdt og at man kunne foreta tiltak underveis.

Jeg kommer selv fra teknologiverdenen, så det prosjektet vi jobbet på var å sikre gjennom moderne, avanserte, det vi kaller Internet of Things-teknologi, altså IoT-teknologi, sensorisere de transportenhetene slik at vi var i stand til å kunne monitorere i realtid hvordan ting endret seg.

palle med mange kasser med PC, isoporkasser stående på rullebanen i Miami med 50 grader eksponert til de grader uten at det var noen deksler over eller noen ting

Det kunne kontaminere selvfølgelig umiddelbart dette her og skape hygienemessige problemer. Så det var det det startet med, og så så vi jo da på å si, ok, hva kan vi gjøre med det? Og på det tidspunktet så kostet det å ha en sensor som da ble puttet inn i emballasjen. Den kostet jo et par tusen kroner, så dette her var dyre instrumenter, og de måtte vi jo sørge for at vi fikk tilbake, og ikke at de da endte i et eller annet sted.

Og da var det jo da, når du da ser på emballasjen det ble puttet inn i, som da var engangsemballasje, kan du da endre på det systemet slik at du i hvert fall sikrer at de der sensorene som trygger maten sånn at det kommer tilbake igjen. Og det var det som vi da utviklet videre, og da fant vi ut etter at vi begynte å grave oss ned i, da spesielt i sjømatindustrien, og da fokuserte inn mot oppdragsnæringen og søvn.

sa det at, vet du hva, la oss nå se på dette her i et avansert marked med en verdikjede som er optimalisert over mange, mange ti år. Kan

kan vi gjøre noen ting med det? Og det var da vi endte da med å se på fisk eller sjømat og lakse, spesielt lakseeksporten i Norge. Og hvis du var inne om det også, vi så jo på at det er jo store volymer. Altså vi snakker jo om at her snakker du om bare til Europa så snakker du om 70 millioner EPS isoporkasser som anvendes til transport dit. Og

Og i Europa, ikke sirkulerer, men anvendes det innenfor samme industrier nærmere en halv milliard kasser årlig. Og på global basis så snakker du om kanskje milliarder av kasser som brukes. Så

Vi tenkte at, ok, kan vi knekke den koden? Kan vi knekke de kravene som industrien har til hygiene, til termiske egenskaper, til vekt, til effektivitet og så videre? Og kan vi tilfredsstille tre primære ting? Kan vi gjøre dette rimeligere?

ikke bare kostmessig, men også totaløkonomisk, at du går an å få effekter ut av dette her. Kan vi gjøre dette bedre miljømessig og klimamessig?

Altså redusere klimagassutslippene, kan vi redusere forsøpling, kan vi redusere ressursbruk, kan vi redusere matsvinn og så videre. Så de tingene. Og synes jeg sist så var det, kan vi gjennom moderne teknologi, datateknologi i dag, kunne også forbedre effektiviseringen i verdikjeden? Kan vi effektivisere eller forbedre kvaliteten på produktene i verdikjeden? Og så videre.

Så det var de tre tingene vi så på som fokus, og det er klart, dette var det vi gikk inn i når vi begynte å starte å designe det vi kaller en RTI-modell, altså en Returnable Transport Item-modell, som ikke er ukjent for de fleste folk egentlig. Dagligvarehandling, gå inn i en meny eller en kiwi eller en rema eller hva det gjør, så ser du i dag ombrukspaller og du ser ombrukskasser.

Og dette har jo eksistert i mange, mange, mange tiår egentlig i helt andre industrier, men i nettopp denne industrien, altså sjømatindustrien, så eksisterte ikke det.

Så vi tok det beste ut av forskjellige verdener. Vi tok det beste fra de erfaringene dagligvarernæringen og tilhørende industrier hadde gjort. Og så sydde vi det til et helt nytt RTI-system designet for den verdikjeden som sjømatnæringen har.

Og så var vi på leten etter teknologi, tilbake igjen til i noen ting og på noen ting, så var vi nødt til å finne, fantes det noen kasser som vi optimalt kunne bruke i en sånn IT-modell? Og der kommer det til noe av kjerneproblemet, eller ikke kjerneproblemet, men noe av utfordringen vi sto overfor, det er at

Det er jo ikke et poeng å transportere 800 kasser med fisk ut av landet for å transportere de tomme kassene, de 900, tilbake igjen. Her måtte du prøve å få til en faktor som gjorde at du tok med deg flere kasser tilbake igjen for å rett og slett få ned enhetsprisen, altså kvenhetskosten på returtransporten.

Så da lette vi verden over med alle de folkene vi hadde i våre nettverk.

Vi fant ingenting. Vi fant ingenting som var... Det var et historisk... I 90-årene, begynnelsen av 2000-tallet, så var det et forsøk på å lage en foldbar kasse. Det var ikke bare en forsøk engang, det var en kasse som ble utviklet av Norsk Hydro på det tidspunktet, som ble implementert i...

i norsk sjømatindustri på vegne av et tysk importør. Men der tok man ikke rett og slett hygiene alvorlig. Så vi bestemte oss for at vi skal lage en ny kasse som tilfredsstiller industriens krav, og så stilte vi spørsmålet til industrien, hva skal til for å gjøre den endringen her? Og da sa de, jo det var det, og det var det, og det og det. Så endte vi på 103 krav.

som vi måtte tilfredsstille, tenkte vi at ja, ja, det var jo nice, sikkert mange nice to have-krav, men det viser seg etter å ha gått grunnig gjennom disse tingene her, så kom vi ned til 67 krav. Og det var kravene industrien sa, dette må vi ha for at dette her skal kunne fungere. Det jobbet vi med da i disse fem årene, og

Parallelt med det tenkte vi at vi må ha denne fisken i en kasse og på en palle, så vi kan vel lage en palle også rundt dette her. Da startet vi et prosjekt sammen med Aker Biomarines selskap som heter Aker IONT.

Akraian samler inn plast fra havbruksindustrien, det vil si fôrsekker, big bags, kverner de og lager resirkulert materiale ut av det. Og så lagde vi, designet vi sammen med de, en palle. De hadde for så vidt laget et utkast til det allerede, men vi lagde denne spesifikt for det.

nettopp denne industrien, skal vi gjøre den lettere, den skal ta mindre plass, og så videre. Og

Vi greide å få til det. Vi greide å få til å lage en pall som er effektiv. Nå har vi signert kontrakt med åtte pakkerier rundt omkring i landet av totalt 40, så den markedsandelen er relativt stor. Vi har begynt å rulle ut, og nå har vi fire av de oppegående. De neste tre kommer opp å gå i neste par måneder. Så her begynner dette å rulle. Og så har vi bygget et

et depot som vi kaller det. Det vil si i denne modellen vår så må vi få disse tingene tilbake igjen. Altså igjen, plass på avveie er ikke tingen, så vi henter inn

Kunne leierproduktet av oss, en palle av oss, vi leverer til dem, de bruker puttertingene sine på dem, og de transporterer dem til destinasjonen der hvor det skal tømmes, og så henter vi den der, og så transporterer vi den tilbake til vårt depot for å vaske og desifisere disse produktene. Og det skal vi da gjøre så effektivt som mulig.

Og derfor har vi også fått inn de absolutt ypperste logistikk-folkene og supply chain-folkene i industrien til å hjelpe oss å optimalisere akkurat denne biten her. Hvis jeg skal prøve å forestille meg dette her, så helt konkret så går det altså fisk av gårde. Den skal enten

Den skippes med skip, eller den skal ut med fly, og opp i den kassa som dere da har lagd, og den er da sammenbrettbar, altså den kan pakkes flatt nå. De første kassen dere hadde var kanskje ikke det. Og så skjønner jeg også nå at jeg sa at det var kanskje å løse isopor

som jeg tenkte var inngangen her, men det var et digitalt problem. Ikke bare digitalt, men det var et matvaresikkerhetsproblem. De hadde lyst til å følge denne fisken, sånn at den ikke ble stående i Miami, og steke før den havna på stekebrettet. Og så skjønte dere ut fra det igjen at

at her måtte dere lage helt ny type teknologi, og så beskriver du også at for å løse det igjen, så måtte dere også lage et helt distribusjonssystem, både kasser som var egnet, men også et distribusjonssystem for å få det tilbake og kunne vaske det, og at det opprettholdt sikkerheten. Og så har du fått disse kontraktene nå, da hva er de største problemene her? For jeg regner jo med at det er en bransje her som tenker at isopor, det er en

rimelig vare, det koster ikke så veldig mye å kaste det, den brenner sikkert godt og kan lage fjernvarme for alt jeg vet, og før de da blir virkelig lagt press på her, altså har de noen insentiver til å gjøre dette her, altså jeg antar at dette her koster mer penger, klarer dere foreløpig å sukke

sukker det på en måte den pillen så godt at de sier nå enten begynner vi på pilotstadiet eller så begynner vi større volym allerede å gjøre dette her.

Bare ta brodden av det med en gang om at det er dyrere. Altså hvis du kan bruke en innsatsfaktor 100 ganger pluss om igjen og om igjen og om igjen, så får du kost per enhet eller per tur, den får du betydelig nede. Og så er det noen kost selvfølgelig relatert til returtransporten etc.,

Men likevel vil man kunne være konkurransedyktig og faktisk ligge under dagens markedspris på de tilsvarende produktene, være seg en trepall eller være seg en isopor eller en EPS-kasse. Så økonomisk så er det...

nok insentiver til å gjøre det. Det er besparelser å hente der, og når jeg da legger til dimensjonen om en total økonomi, økonomisk forbedring også, bare gi et lite eksempel. I dag så vet man veldig lite om hvor det skjer en skade under transporten og under verdikjeden, og man vet egentlig ikke hvem man skal, hvem skal jeg kleime, hvem skal jeg ta dette på?

Men gjennom at vi da har både pallene og kassene våre, så er de sensoriserte. Og sensoriserte betyr at der kan vi måle temperatur avvik, eller vi måler temperaturen gjennom hele verdikjeden i det vi kaller near real time, det vil si ikke hvert nanosekund, men i det det skjer endringer underveis, så gjør vi det. Det gjør vi for å spare batteritid for øverlig.

Men så er det så har vi mulighet til å kunne monitorere også posisjonen, altså hvor er det disse varene er, og vi kan også monitorere G-kreftene, altså hvor var det en gaffeltrøkk kjørte inn i den der. Og

og sted, tid, og så videre. Og det gir informasjon som en eksportør kan bruke til å gå tilbake til forsikringsselskapet og si at dette skjedde der og da, og det og sånn. Og den var ansvarlig for den håndteringen der. Med andre ord, plutselig så får du en mulighet til å kunne identifisere mulige krav tilbake i verdikjeden. Og vi snakker om milliarder av kroner som i dag går tapt

på grunn av at man ikke vet hva var som skjedde. Det har vi nå muligheten til å gjøre i det. Så ja, vi, insentivet på økonomien, den er definitivt et sted. Og så er det, så sier det at ja, ok, skal vi verdifassette egentlig klima- og miljøforbedringen vi gjør? Altså,

Altså økonomi kommer uansett høyest på prioriteringslisten at dette er det viktigste for oss. Men med de kravene som både myndigheter har, men også forbrukere, kunder og så videre har, at du kan redusere avtrykket, at du kan redusere matsvinn, at du kan redusere ressursforbruk og så videre, det kommer som en

En faktor som er utrolig bra på toppen av det hele. Og igjen da, har du mulighet til å kunne i verdikjeden din effektivisere det og finne enda bedre og større besparelser eller kvalitetsforbedringer? I utgangspunktet, slik vi ser det, det er jo at dette er i utgangspunktet en no-brainer.

Men bransjen står det kø langt oppe til gata, for å si det på en annen måte. Ja, for du svarer kjapt og tar ut brodden, men jeg prøver liksom å komme til, har man kommet dit ennå? Har man kommet dit ennå at dere driver utadrettet salg, eller prøver dere å verne selgerne deres mot alle disse forespørslerne om å bytte til deres produkter? Det

Det vi har sagt hele tiden er at vi går veldig varsomt fram. Vi skal lære oss å krabbe, vi skal lære oss å gå og løpe før vi virkelig skalerer dette opp i store skala. Og vi har noen utvalgte kunder som er ekstremt forvelente på dette området her.

som ønsker å komme i gang helst i går rundt dette her. Slik at vi har vært veldig moderate i forhold til å gå ut og selge dette. Vi ønsker å ikke knekke nakken før vi kommer så langt som det. At interessen er der, det er det ingen tvil om.

Det ser vi. Vi vant for øvrig forrige uke under North Atlantic Seafood Forum arrangement i Bergen og NCI Seafoods pris for innovasjon. Så vant vi den for 2026. Det er vi veldig stolte av for det arbeidet vi har gjort, både på systemisk, men også produktmessig og løsningsmessig.

Men det viste oss når 1150 deltakere som var der fikk høre om dette, så var det ingen tvil om at vi fikk mye henvendelse etterpå om hva vi holder på med. Og når du da i tillegg trekker inn de kravene som PP dobbelt var, og de som er klare over det, så øker den interessen for det. Så jeg skulle gjerne sagt at ja, alle ønsker å få det i gang, men det tror jeg nok etter hvert.

Men vi skal gå sakte hen. Vi skal ikke knekke nakken vår på å overgile dette. Men det er sånn...

forretningsmodell, logikk i det her med å vinne på et lite område først, og så ekspandere derfra, og det er jo lett å se for seg her enn verden hvis en skulle spole frem da og dere kuppet dette markedet i 2035 så vil det antageligvis være et cirkmar Brasil og det vil være et cirkmar Miami fordi at Norei og Sveinung, vi er jo sånn

businessnarder som går rundt når vi er på reise så vi har godt sett laks fra Bergen i butikker i Rio de Janeiro og butikker i New York, ikke sant? Og det forteller oss jo noe om den ekstreme, sånn globale presensen til denne bransjen, og størrelsen og omfanget, ikke sant? Og du ser jo det samme på fôrproblematikk, at når noen har lyst til å komme med et alternativt fôr, så sier de kanskje at jo, vi kan levere et tonn eller to og så sier de stort og rett og slett at vi trenger jo veldig, veldig mye mer enn det for at det skal være noe vits i for oss, ikke sant?

og på samme måten her hvordan går den fram her tenker du nå når dere skal begynne å vinne markedet med disse store oppdretterne og nå er jo ikke alle like store og en trenger ikke å gå globalt med en gang overhovedet ikke det jeg sa men hvordan tenker du veien ser ut for å begynne å kunne spise seg inn i dette markedet med en løsning som er så annerledes og det er liksom kaluminusen på et vis fordi at

det er utfordrende for folk til å endre løsninger, men den store plussen selvfølgelig, dette er jo en løsning da som i lys av dine PPWR som disse oppdretterne helt sikkert våkner av om natta og svetter av, så er jo dette en løsning som da kan være med på å løse det problemet for deg.

Altså, litt tilbake til det å lære seg å krabbe og gå og løpe, så har vi sagt følgende ekspansjon av det vi holder på med. Vi har startet med innlandstransport i Norge. Så

Det greide vi å holde så lenge til etter desember i fjor, da begynte Europa å komme. Da var det landtransport ut til Europa. For norsk sjømatt er det et sted mellom 63-65 prosent av alle eksport går til de markedene der.

Så det er da det markedet vi nå primært fokuserer på, er innlands og Europa. Så er litt i overkant av 30 prosent fordeles til øst-vest. Ja.

Og vi har foreløpig sagt at vi skal ikke begi oss inn der, men vi skal begynne å utvikle teknologi som er god nok til det. Og da ser vi jo definitivt for oss løsninger hvor av norsk eksport og av utviklet emballasje ender da i Kina eller ender i USA og så videre.

Da er ikke poenget å ta de tilbake, sånn sett, den emballasjen. For da har vi planen å etablere nye punkter der for nye sirkulære modeller. Altså innen det amerikanske markedet, innen det kinesiske markedet og så videre. Og vi ser akkurat nå, så ser vi veldig på muligheten.

Så er vi veldig konkret på hva som skjer i Saudi-Arabia. Dessverre er urolighetene sånn sett hindret oss litt i den progresjonen vi har. Men jeg kan bare gi deg et lite eksempel. Norge eksporterer røffelig 1,6 millioner tonn oppdrettsfisk.

til det hvide verden. Saudi-Arabia i dag er også en mottaker av dette, men de har da en egen produksjon av stort sett pelagisk fisk, altså hvit fisk, i størrelse av ca. 100 000-120 000 tonn.

Målet for selvforsyntet i 2030 er 65 prosent, som innebærer at de må produsere et sted mellom 600-800 000 tonn. Altså halvparten av det Norge produserer i dag skal produseres innlands i Saudi-Arabia for å dekke det behovet der.

og det er helt naturlig at vi med den teknologien vi har og med den sirkulære modellen vi har der kan dekke et helt sånt marked sånn sett så ja, nå har du fått stegene slik vi tenker vi skal gå forsiktig fram og dere er jo helt til det her og det har vært fryktelig kjedelig å sette en sånn Spiderman-film hvor han ikke synes det var litt

litt trått i begynnelsen og litt sånn trått underveis, hvor det bare gikk bra hele veien. Og dere forteller jo virkelig en heltehistorie her og har identifisert et stort problem. Og så har dere jobbet på veldig mange måter for å løse det. Og så er dere absolutt på vei dit. Gratulerer med prisen, og takk for at du har gitt oss på en måte paraplyen og inn i denne P-P-W-R-prisen.

og der tror jeg det er veldig mange av våre lyttere som er nødt til å gå inn og sette seg inn i, og så takk for den jobben dere gjør ved å prøve da å gjøre noe radikalt forskjellig i en bransje de tallene du nevner er jo så svære underveis her, det er millioner der og det er milliarder der, og det går liksom ikke an å ta det innover seg hvor stort

problem dette her, og i det så ligger det jo sånne fantastiske muligheter, sånn som du også skisserer her, og så er det litt tålmodig å gå opp den veien, men heldigvis, Lars Jakob, så er ikke dette siste gang vi skal få lov til å møte Espen og prate med deg, for vi skal jo snart møtes igjen.

Ja, dessverre ikke i en bar denne gangen, Espen, men vi skal møtes på Marinehalmen i Bergen om en liten månedstid, der det er bara i nærheten, så vi kan alltid følge opp. For da skal den nevnte sjømatklingen, NCE Seafood Innovation, invitere bransjen og for så vidt alle andre som er interessert til et møte om sirkulære forretningsmodeller i sjømatnæringen, og dit kommer jo du.

for å snakke om resirkulert plast som en opptatning for polystyren, eller isopor, eller kall det hva du vil. Og hva blir kortversjonen av postkortet du kommer til å sende til bransjen i april i Bergen? Ja,

Det er i hvert fall ingen grunn til å vente med å sette i gang prosessene. Og det å forstå konsekvensene dette vil ha, altså myndighetskravene kommer til å ha for den enkelte, og det å begynne å fordype seg i en systemisk endring, den tror jeg det postkortet kommer til å stå med store bokstaver på postkortet.

Kom i gang, se på dette her, sett i gang og analyser emballasjeportfølgen din. Om det så er i sjømat eller om det er i andre næringer, det spiller ingen rolle.

Se på portføljen din, hva du har, og se det opp imot de kravene som står i 2030 med 40 prosent ombruksemballasje og så videre. Da kan du begynne å stake ut kursen på hva du må sette i gang av piloter, velge hvilke ruter du skal ha, hvilke type produkter du skal begynne å endre etterpå, og så deretter begynne å kjøre pilotene for å trekke ut

trekker konklusjoner ut av pilotene, som igjen da kan oppskaleres senere, slik at man er i stand til å nå de målene. Så det er ikke noe grunn til å vente. Og det er bare plusser. Altså igjen, jeg vil påstå det. Det er økonomisk, miljømessig, klimamessig og effektiviseringsmessig, så er det plusser her.

Jeg tror på så vei det mener jeg. Lykke til videre. Gleder oss til å se deg i april, og så gleder vi oss til å følge deg og selskapet ditt og deres fremover. Takk for praten.

Lige mål. Tusen takk skal dere ha, begge to. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette