#JP149: Forventer vi for mye av forretningsmodellene?

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok. Lars Jakob Tynes Pedersen, du ser uforskammet, frisk og rask ut etter en uke på luftmadrass på Norway Cup. Men du gikk, ja, det gikk bra, men luftmadrassen gikk bra. Overraskende overraskende komfortabelt. Men for et eventyr som for øvrig. Sport er vi glad i, og det er jo et OL som pågår nå, der er vi dessverre ikke, tror du heller ville dratt på Norway Cup, men jeg tror det er en ting du og jeg og resten av av binfluencer-teamet vårt med med branntime vårt på forskningsfronten der jeg gjerne ville fått med seg, for vi fikk en veldig hyggelig SMS første uka i OL. Ja, som vanlig er det jo våre eksekutivstrenter fra Bærekraftig Business, eksekutivprogrammet som mater oss med spennende ting. I forrige uke hadde vi jo en episode som ble trygget av en messengermelding fra Sustainable Business Strategy-alumnus Lars-Erik Lund, og denne gangen var det en tekstmelding fra tilsvarende alumna Anita Steinstad som tikket inn her en kveld. Jeg lå faktisk på luftmadrassen i det øyeblikket denne sms'en kom. Det var en artig billedserie, og da skulle jeg virkelig likt å være der. En ting er at hun hadde fått med seg en fotballkamp ganske langt sør i Frankrike. Jeg trodde ikke de holdt på så langt sør. Når jeg hører Paris, så tenker jeg at alt skjer i Paris, men jeg skjønner at fotballen er spredd litt, og hun og familien hadde fått med seg en marokkansk kamp i varmet, men hun sendte da en helt billedserie tilbake. med veldig lekkere oppsett av hele avfallsorteringsriggen. Og der fikk vi forsker, hva skal vi si, klødde i forskerfingrene våre. Der skulle vi gjerne litt av hvert å forske av. Definitivt, og vi kjente jo igjen ting i riggen da, fra ting som vi driver og tester selv på Brandstadion, som vi har fortalt om før. Og det er jo morsomt å se noe vi jo selv tråkket inn og ut av noen stadioner det siste året, og det å se mangfoldet av tiltak som blir rullet ut nå på større og mindre stadioner for å for å lykkes med sorteringsutfordringer. Det er jo veldig, veldig gøy å følge for deg som er opptatt av adferd. Akkurat det må jeg jo si i et ellers fantastisk arrangement borte på Ekebergsletta med Norway Cup, at akkurat den delen av arrangementet er det nok rom for å forbedre, for da går det ja gud, ikke engangs greier opp i ett hull, en sekk, og kjørt vekk blir det vel. Vi vet ikke om det er et forskningsprosjekt, men jeg kikker på disse bildene nå, og en av de tingene vi tester om dagen er jo produktplakater, og se om at du får se bilder av det som skal kastes og sorteres, faktisk hjelpe på atferden å få flere folk til å sortere varene sine, og det var jo en av de bilderekkene vi fikk her med... illustrasjoner av matvarene som skulle inn et sted, og andre artikler som ble solgt på anlegget andre steder. Og så hadde Jagu Coca-Cola også gjenbrukskopper med logo på, både Coca-Cola-reklame, men også da Paris-logoen på. Så ja, som sagt, vi skulle gjerne vært der, takk for bildene, men det skulle vært veldig spennende å ha vært enten flug på veggen, eller fått lov til å satt opp en rigg og sett hva er det som fikk folk til å sortere, om de kan få folk til å sortere i det hele tatt. Og vi ble jo bedt ved en gang for noen år tilbake igjen, hvis jeg husker rett, så var det 25 års jubileum for OL på Lillehammer, kan det ha vært noe sånt? Vi har en god gang. En god gang. Jeg må ikke si dette til en som bor på Lillehammer, for da løper jeg bort i skapet her og henter de vakreste funksjonærklærene du kan tenke deg. Min søster jobbet faktisk på Narvesen før Lillehammer OL, og så ble hun trukket ut som en av fem Narvesen-ansatte, så fikk hun en uke på Lillehammer OL, så hun fikk en helt eventyrlig vinterdress som du omtrent kunne brukt på rave. Det var litt av et syn, den her plagget som kom i en pappkasse den gangen. Så hovedtatt se av OL-kikkinga i vår familie. Jeg er jo fortsatt i en alder av... Hvor gammel er jeg nå? 18? 18? Fortsatt aldri sett et OL-arrangement, så bortsett fra den der lekkere, jeg så noen TikTok-klipp fra den fantastiske åpningssermonien i Paris, og det var jo blant annet mesterlig musikalsk, som du selvsagt ville forvente fra Paris. Ja, Celine Dion har vel du ventet på i mange år. Jeg så tørt på Prop G-podcasten i går, og han hadde blitt så overveldet over at han oppdaget underveis i Celine Dion sin... sitt liveshow at han var en gigantisk Celine Dion-fan. Så vi kan holde på. Jeg... Jeg kastet deg ut i bussen der, for det var ikke den delen du reagerte aller mest positivt. Åja, på musikken der? Nei, altså, det er ikke sånn at når du kommer til... Nei, nå må du hjelpe meg. Nei, jeg tenker rett inn i kulturkrigen, altså, men du så jo forbi kulturkrigen og inn i... Jeg vet ikke om det er rave, eller var det... Ja, enda for for... Den franske hausen. Ja, haus da, jeg vet ikke... Ja, det er kulturkrig, det har jeg ikke tid til. Livet er for kort. Men det som jeg av og til har tid til, det er å se en sånn der slags superheldfilm her, for det er det feil å si superheld, men det var en sånn action-greie her. Og du vet den greien som skjer på film, av og til at der er liksom en held som, også på et tidspunkt så ser vi at heldens krefte kanskje ikke strekker til. Så det kan for eksempel være en hulken, eller noe sånt. Han er jo kjempesterk, men så skjer det et eller annet som gjør at kanskje er ikke han sterk nok. Harry Potter kan liksom trylle, men så kommer det en magiker som kan trylle enn det har, eller noen som er jargongen rundt trylling. Og det der er jo alltid et sånn knekkpunkt i en film, ikke sant? Er helten i ferd med å faktisk miste det? Kom helten til kort? Du hadde en interessant etterrefleksjon når vi hadde vært på denne New Business Models-konferansen som vi har fortalt om, og vi har jo lovt i en tidligere episode at vi skulle komme tilbake igjen til det innholdsmessige på denne konferansen som vi var på i slutten av juni, og som vi har fortalt litt om, men ikke så mye om det faglige. Vi fortalte litt mer om vin og pinchos og fotball. Men denne konferansen, den hadde jo både selvfølgelig massevis av forskningspresentasjoner, men så hadde den også noen keynotes rundt det som alltid er tema på New Business Models-konferansen, nemlig hva er det forretningsmodeller for bærekraft, sirkulære forretningsmodeller, regenerative forretningsmodeller, sufficiency var det en del av i år, sufficiency forretningsmodeller. Men så var det en interessant undertone i i hele liksom narrativ ikke narrativ, men i hele slik konferansen utfoldet seg på et vis som fikk meg til å tenke på at disse her superheltene som ligger der og det skjer ut at de skal akkurat til å bli knarta liksom, men så klarer de å reise seg igjen selvfølgelig alltid James Bond har blitt tatt til fange, men han klarer selvfølgelig å komme seg ut rett før han blir drept Men jeg vet ikke hvordan det er med forretningsmodellens vegnung, fordi en fikk en litt sånn markant feeling på årets ny business models konferanse, det stedet du kanskje skulle dra til for å finne teamen til optimisme rundt forretningsmodellens kraft, og vi har jo en tidligere episode i denne serien som heter noe i retning av kraften i forretningsmodellen. Og det er jo veldig mye fokus rundt det de siste 10-15 årene, hvordan få til disse forretningsmønnerne som kan løse alle disse sosiale og miljømessige problemer, kanskje til og med gjøre det på en måte som er lønnsomt. Men i år, på ny businessmålenskonferansen, så gikk jeg og du ut derfra med en litt sånn felles inntrykk av at det var en viss om ikke resignasjon, så i alle fall, det var nok sånn litt avdempet i denne optimismen som vi har vært vant til å høre. Og det er kanskje inngangen til denne episoden. Det er mange tankekors her. En ting er forretningsmodellen og forretningsmodellinnovasjonen som blåste inn som en konseptuell... slutten av 1900-tallet og inn i 2000, og ga oss noen nye historier om hva det bedriftene er. Vi trengte jo det på den tiden der, fordi det skjedde så mye rundt internett og de gamle tradisjonelle forretningspodellene som jeg snakket om før på denne podcastserien. Hotellene var ikke bare hoteller, det er jo blikk i folk. Kundene dine plutselig ble konkurrenter, for de kunne leie ut et rom sammen. eller en leilighet, når taxiselskapet ikke bare var et taxiselskap, fordi at kundene dine plutselig var konkurrenter de som kunne kjøre bilen sin på fritida og leie ut den, og vi så mange, mange, mange nye forretningsmodeller, altså nye måter å drive business på, som vokste frem da. Og så så vi jo i perioden etterpå at det var flere, oss inkludert, som prøvde å koble sammen bærekraft og forretningsmodell. Hvordan har vi kunnet bruke dette nye språket rundt strategi og innovasjon i hvordan kunne vi koble det til bærekraft, og der var det nok en veldig optimisme for en 10, 14, 15 år siden på at her gikk det an å forstå virksomheten på en ny måte, og gikk an å innovere dem, og gikk an å integrere bærekraft inn i kjernen av det, og vi har tatt opp litt av denne pessimismen før også, med henvisning til Nancy Bokkens klassiske system for business model- for en ti år pluss siden, som ble fulgt opp for et par år siden med ubærekraftige forretningsmodeller. Så det har vel ligget noe og gjæret på en måte i det prosjektet. Men det som er interessant med det, og det har vi også snakket mye om her på podcasten, og i andre sammenhenger, er jo den der at Kanskje ikke, man skjønner nå at dette ikke kan løses på et forretningsmodellnivå, men at man må inn i økosystemet, man må langt utenfor virksomheten og deres tetteste partnere, at man er nødt til å se, kall det mer holistisk på dette her, for å forstå det, men også for å endre det. Og dette gikk som en liten gjennomgangsmelodi i mange av presentasjonene vi hørte, vi... Hvis en skal tillate seg å være litt sånn direkte da. Så var her to keynote speakers og to keynote presentasjoner. Og veldig ofte på disse typerne konferanser, ja de går jo opp og ned, men vi har jo hørt mange feiende, flotte keynote presentasjoner på på New Business Model-konferansen opp gjennom året, enten det har vært Nancy Bokken, eller det har vært Stefan Schaltegger, eller det har vært Lydøkke Freund og andre. Men, og for den delen, gode gamle John Elkington, mann bak Triple Bottom Line, og i det hele tatt. I år var det to keynote speakers som jeg synes var skuffende. Og det var skuffende både fordi det kanskje ikke var så veldig spennende, men det var også skuffende fordi det var noen som var så resignert over det. Og det var vel kanskje spesielt den dagen der, dessverre har vi hatt heldigvis vin i lunsjen, så vi liksom fikk tatt oss opp igjen litt etterpå. Men både Wendy Stubbs, som er førsteammannensis på Monash University i Melbourne, og Carlotta Sands, som er en av medgründerne i den såkalte Donut Economics Action Lab Deal, som altså er en del av dette Donut Economics landskapet som er utspring i Kate Rayworths veldig berømte bok, synes jeg ga presentasjoner som var litt nedslående. Nå hører jeg pessimismen i meg boble fram her, ikke pessimisme, men altså Her er jo noe ved... Og det er en beef som jeg har som har en tendens til å poppe opp igjen i mange av samtalen vi har i denne podcast-serien med når bærekraftsfeltet av og til grenser litt over i det semi-religiøse, om du vil. Og... Det var noe som Wendy Stubbs sa i sin presentasjon, som gikk i retning av at det var den første gangen vi begynte å snakke om det, å viske til hverandre, jeg og du bak i rekken i auditoriet vi satt i, begynte å viske om dette her med forretningsmodell-pessimismen som banet seg i vei gjennom samtalen her. Og jeg husker hun sa noe i retning av at No business model can be sustainable in a system that is not sustainable, tror jeg var mer eller mindre det hun sa. Og det er jo mildt sagt egnet til depresjon, hvis det er utgangspunktet vi må ha. Men dette er jo en interessant diskusjon, ikke sant? For på ett vis så kan jo du si at i et weakest link perspektiv, i et ubærekraftig system, så hjelper utstyrer å drive og bytte ut pusslespillbrikker som er ubærekraftige, men også mer bærekraftige. På den andre siden, hvilket annet valg har vi? I vår egen sesjon, og du leder jo en forskningssesjon på sirkulære forretningsmodeller og eksperimentering, spesifikt for sirkulære forretningsmodeller, og der var det en britisk forsker, Peter, et eller annet, Peter Wells heter han det, og han hadde sendt inn en artikkel som egentlig i presentasjonsform var jo mer en slags... Jeg har ikke klagesang, men han hadde mistet trua på det var elbilmarkedet han snakket om. Han snakket om det her med at på den ene siden så må vi ha et system, en infrastruktur som skal fungere for at elektrifisering skal fungere. På den andre siden så må vi ha forretningsmodeller for den enkelte bilprodusent som gjør at disse bilerne kommer, og allerede forretningsmodellene rundt som får systemet til å til å fungere, og han mente at disse tingene henger ikke sammen. Nå hører jeg meg selv inn i en veldig negativ krok her, men jeg synes hvis en løfter seg litt opp av den hjørna, og den litt sånn dystre tonen i det, så synes jeg det er noe veldig interessant som driver og skjer i disse samtalene her, om hva er det vi kan få til med utspring i den enkelte bedrift? Hva er det som må til av strukturelle grep, og betyr det i så fall regulatoriske grep, eller betyr det at flere virksomheter må gå sammen med disse økosystemene som du snakket om i andre episoder. Her er noe her nå som jeg føler ligger og brygger litt. Musikk Dette har kommet ut en bok, Lars Jacob, som jeg driver og leser. Den er redigert av professor Anna-Bett Ågaard ved et Aalborg-universitet i København, og har fått med seg et lite stjernedag av forfattere i en antologi. med ulike kapitler, og disse antologiene pleier jo ofte å springe i alle slags retninger, men det jeg synes de skal ha, det er at de har laget en sammenhengende historie som nesten kunne vært forfattet av en ene forfatter, men faktisk har fått fagfolk med seg, ikke bare til å skrive om favoritttemaet ditt, men hjelp meg nå å la oss gå sammen og skrive en bok her. Den boka heter rett og slett rett og slett business model innovation game changers and contemporary issues og jeg kom over fordi Nancy Bokken hadde skrevet et kapittel der om sirkulær økonomi og økosystemer som hun la ut på LinkedIn, og så lastet jeg den ned for den er open access, og så begynte jeg å lese i den og lastet den opp på en sånn AI-plattform, så jeg kan lytte til de ulike kapitlene også, så det er godt å lytte på dette her nå gjennom helgen og de siste dagene og det er litt interessant vi har jo diskutert dette før med strategi og bærekraft, om det blir for mye strategi i bærekraft, og vi har diskutert om det blir for mye business oppi dette her, og litt i lys av det du forteller fra konferansen der, så kan det jo hende at vi bare må ha mer av det samme, men at vi ikke lenger kan stole på at selve forretningen er der problemet skal løses, at vi er nødt til å forstå disse økosystemene, og det liker, og det har jeg ikke lest gjennom hele boka, men jeg driver og gjør meg kjent med den, og leser ulike deler av den, det jeg liker med den er at den begynner med forretningsmodell og forretningsmodell innovasjon. Og så har den fått da Sotto og Amit, to etter hvert godt voksne, men de var da også tidlig ute og skrev tonadgivende artikler knyttet til forretningsmodell og forretningsmodell innovasjon, og de har også skrevet en bok som vi har referert til i en tidligere episode om det perspektivet som de trekker opp opp der, og de er veldig inne på dette økosystemet uten å diskutere bærekraft i det hele tatt, for det er så lett å tenke å, i stedet for økosystemet, så må det jo være noe med bærekraft å gjøre. De var en av de første jeg leste hvor jeg virkelig hadde merket i dette vi har snakket om dette aktivitetssystemet, altså forretningsmodellen som et aktivitetssystem og Og de sa også at det man analyserer når man bruker et forretningsmodellperspektiv er ikke bedriften. Det er allerede flere aktører sammen, så man har allerede tatt et grep å se på flere sammen. Men igjen i et kapittel løfter det ut ennå et hakta opp. opp, for du må se på de regulatoriske myndighetene og regelverket rundt. Du har nødt til å se på offentlig-privat samarbeid, du har nødt til å gå inn i hele verdikjeden, du har nødt til å forstå så mye mer. Og den pessimismen som vi møtte da på denne konferansen rundt forretningsmodellen, jeg tror det kanskje handler om at man er litt for snever på selv i forskningsmiljøet rundt forretningsmodellen, så blir man litt for opptatt av den ene enheten, hvordan den og den og den bedriften kan eller endre seg eller ikke endre seg, men jeg tror at man må løfte det opp på et forretningsmodell nivå, og så må man løfte det enda høyere opp på et økosystem nivå, og det de gjør i den boken er jo da å begynne med de kapitlene jeg trakk frem der, og så trekker de inn bærekraft, så trekker de inn sirkularitet, og så ser de på hva som rører seg rundt AI for eksempel, og så går de inn i ulike perspektiver rundt dette her, og så peker fremover hva er det vi da må gjøre med forskningen rundt forretningsmodeller, og ikke minst hva må vi gjøre med praksisen rundt forretningsmodellen, for det er jo tydelig at det vi har prøvd nå, alle de siste 10-15-20 årene, med dette teoretisk konseptuelle rammeverket for å forstå hva en forretningsmodell er og hvordan man kan knytte bærekraft til det ikke har vært nok. Man er nødt til å angripe disse problemene som jeg sa, mye mer holistisk og Og der er det jo arbeid som må gjøres, for det er jo så uangripelig. Det er vanskelig nok å jobbe med en bedrift. Det er kjempevanskelig å jobbe med forretningsmodellen, hvor det er flere partnere som er involvert, mer eller mindre formelt. Men når man skal se da på når analyseområdet ditt, eller det du skal analysere og jobbe med, er mer eller mindre løst sammenkoblet virksomhet til private frivillige og offentlig, ja da begynner det å bli ordentlig vanskelig. Vi løp oss en tur tidligere i dag, og da sa du noe som jeg bare ikke merker i, og det var at, og det var med hemblik tilbake igjen til disse forretningsmodellforskerne som jobber med bærekraft, fordi at det som du beskriver her i dine boker, som jeg anbefaler alle å kikke på, det er jo som du var inne på, et stjernelag av forretningsmodellforskere, men kanskje mer forretningsmodellforskere enn reindyrka bærekraftig forretningsmodellforskere. For her har du folk som Sotto Amit, som du var inne på, som er jo reinspikka forretningsmodeller. Du har folk som Pavur Ittala fra Finland, som er en litt mer sånn digital forretningsmodell-innovasjon-fyr. Og så har du Nancy, som er liksom bærekrafts personen i miksen, så dette er jo et bok som du veier på som går langt, altså kaller det breier, og tar for seg også ting som ikke handler om bærekraft, det er poenget. Men det som du sa, som jeg ble merke i med henblikk tilbake igjen til denne litt sånn dystre gjengen med forretningsmodellforskere som er veldig opptatt av bærekraft på denne konferansen, Hvis jeg husker det rett, så sa du noe i retning av at kanskje er det forventet at forretningsmodellen skal løse mer enn det er rimelig å vente. Altså at dette med forretningsmodeller som skal løse alle disse bærekraftsproblemer, for å prøve å gjøre det mer konkret, eller for å gi et eksempel, det er jo ofte snakk om... sånne såkalt rebound-effekter som du har mye av i miljøøkonomi. Hvis du stimulerer til at noen skal gjøre en miljøvennlig handling, så får det en såkalt rebound i retning av at de gjør noe annet som er mindre bærekraftig. Det kan for eksempel være at Airbnb er bra, for det bygges ikke ... så mange hotell, så vi kan bruke bygg og boliger som allerede står der, mens folk oppenbar reiser mye mer fordi det blir enklere og mer attraktivt og kanskje til og med billigere. Da vil du typisk ha en rebound-effekt. Det er en innvending som ofte kommer opp mot ulike typer bærekraftige forretningsmodell-arketyper. For å bruke Nancy sitt språk, det er vel og bra at denne forretningsmodellen gjør prikk, prikk, prikk, fylle inn det som passer, men han klarer jo ikke å løse dette problemet her borte. Og kanskje ambisjonsnivået, og F.O. Wendy Stubbs, den keynote-speakeren som jeg snakket om i sted, som hadde dette enormt vidløftige perspektivet, at det var så givitsig å snakke om en enkeltstående bærekraftig forretningsmodell før systemet som sånn var bærekraftig, ingen er fri før alle er fri, den har jeg snakket om. da stiller den jo enorme krav til forretningsmodellens kraft da. Da er vi virkelig tilbake til den der superheltene jeg dro opp i starten. Og kanskje er det feil type grep. Kanskje må en tenke at jo, her er det noen som klarer å lage en forretningsmodell. Det kan være Airbnb, det kan være elektriske sparkesykler, det kan være en eller annen sufficiency-basert produkter, det kan være hva som helst det, men det har noen negative bivirkninger der ute, ja kanskje må det da ha regulatoriske rammer rundt eller kanskje må det tas andre grep som gjør at vi kan nær sagt kapitalisere på de positive effektene som denne forretningsmodellen har, men han klarer ikke å løse alle andre problemer samtidig så er det et eller annet der som så jeg likte det du sa, kanskje Kanskje forventer vi for mye av hva forretningsmodellen som sånn skal kunne oppnå. Tenk på OL da, og tenk på UEFA og fotballen som vi jobber med i det øyeblikket. I og se. Så kan man diskutere mye rundt dem. Bevare meg vel, man kan diskutere mye rundt disse mega-eventene, hvor folk skysses inn og bor i en kort periode, og det skal bos og spises og fraktes og mer til. Men Men det eksempelet vi fikk tilsendt av bilder av, det viser jo da at IOC på disse arrangementene i det minste har forsøkt å legge til rette for at folk skal sortere matavfallet sitt, at plasten skal gå for seg, at pappen skal gå for seg, og de har helt sikkert også gjort noe med sortimentet sammen med partnerne sine. Så IOC med alle sine samarbeidspartnere da har vel tatt noen grep sikkert ikke nok, bevar meg vel, men har likevel gjort noen grep for å redusere det fotavtrykket. Men hva skjer på andre siden av de hullene som da denne maten og annen type avfall skal kastes igjennom hvis det samles på andre siden og brennes? av en aktør som ikke har et apparat for å ta matavfallet og plasten er ikke rein nok fordi at i det systemet som IOC her er en del av, så er du helt avhengig av at de leverandørene av produkter til dem også da har produkter som faktisk kan sorteres og gjenbrukes eller resirkuleres på et annet vis. Så jeg mener hele dette systemet, det er en sånn mega event, en digerorganisasjon med mye penger og som føler nok et press på å gjøre miljøvennlige tiltak, fordi at de sikkert har høyt de har et høyt fotavtrykk på mange vis ok, hvilket system er de da en del av og hvis IOC da skal jobbe med det inn i et land for et arrangement og lage rutiner som de kan videreføre neste gang disse lekene skal arrangeres hvor er de hen da? Og det var et sånn bitte, bitte, lite eksempel, preget av at vi fikk bildene, preget av at vi jobber med det. Men så kan man jo gå inn i transporten rundt dette her, inn i maten rundt dette her, inn i hvordan anlegg blir nedkjølt, eller... Eller ikke, så mange ulike aspekter helt inn i at det er en idrettsutøver nå som har blitt lagt inn med ekolismitte fra å ha svømt i seinen. Altså, er det hva som renner gjennom Paris, ikke sant? De har brukt milliarder, så vidt jeg forstår, på å rense opp i den elva, for der er det avrenning fra landbruk og husbruk og denne slik. og andre typer utslipp. Men hvilket system er de en del av? Klarer vi å skape en bærekraftig utvikling, en bærekraftig fremtid, hvis vi ikke angriper dette på et systemnivå? Når vi begynner å snakke på et systemnivå, da går vi et ganske langt skritt tilbake mot... 1980-tallet, bærekraftig utvikling, hvordan kan vi i fellesskap på tvers av politiske ideologiske skillelinjer midt i en verden med krig og elendighet skal vi da løse dette her, og hvordan skal vi da løse dette på et kollektivt nivå? Og det hadde jo vært veldig behagelig om det kunne vært løst på et organisatorisk nivå, i det minste et forretningsmodell nivå. Og da var det jo interessant, jeg må dra det litt tilbake til disse keynote-speakerene, stakkars og meg, Jeg gav den mest glødende omtalen. Jeg beklager det. Jeg hadde gledd meg til begge to. Helt seriøst. Men jeg ble også veldig skuffet av begge to. Og den andre som jeg var inne på, en veldig... En veldig dyktig taler, som gjorde en veldig fin figur, som da fra litt Donut Economics Action Lab. Men når løsningene ble lagt på bordet, så følte jeg at jeg kom litt til kort. Fordi som så veldig mange ganger i på Berggrasfeltet, så kokte det ned til en sånn at når alt kommer til alt, så er jeg smål, beautiful, and that's the end of it. Og det var jo, ja, du kjører på, snakk gjerne mot meg her, for jeg hører meg selv være litt sånn, don't dagens grønn vit, dagens kaktuser, hva slags. Jo, men det er noe olje og vann som møtes der, ikke sant? For Rawworth lagde jo aldri disse modellene sine for å løse bedriftsproblemer. de prøver jo å tenke hvordan kan vi lage et samfunn som er bærekraftig sosialt sett, hvor alle får dekket noen minste behov sosialt, og hvordan er det vi kan lage et samfunn som da ikke overskrider planetens tåleevne, ikke sant? Så de jobber jo på et veldig overordnet, kalt det holistisk nivå, hvordan skape en bærekraftig utvikling for alle. Og den problemstillingen hun var gitt i det foredraget var jo hvordan kan vi ha en donut- økonomi på bedriftsnivå så her er det jo to grupperinger som på en måte møter hverandre her oppe på en siden, noen som har jobbet fra bedriftsnivå, men som ikke kanskje har et sånt holistisk overordnet kart å gå etter og så er det da domnet gjengen som kommer med et overordnet, ja her er de må målene vi da må gå etter. Her er de store endringene som må skje, og her er det slik som vi jobber med det med myndigheter, eller slik som vi jobber med det i Amsterdam, for der jobbes det jo veldig praktisk med det. Men når dette her skal trekkes ned til de som produserer godlukta vår på toalettet, eller avfallssystemene våre, eller mat vår, eller flyene våre, eller alt det andre vi har rundt oss, så er det ikke så lett å ta dette holistiske, abstrakte overordnet, og ta det ned på et operasjonelt nivå for hva i verden er det en bedrift da skal gjøre for å rydde unna de problemer den skaper selv, og så da løse noen problemer for andre. Så jeg skjønner jo henne veldig godt. Hun kommer jo da på andre... Så hvis jeg skal snakke imot henne, så skjønner jeg henne veldig godt, for hun kommer jo dit og blir bedt om å fortelle om hva har dette... Hva kan vi som jobber nært næringslivet lære å bruke av dette perspektivet, og da blir det jo litt på et overordnet nivå, og litt small are beautiful, for de har jo heller ikke bedriftsspråket som kan hjelpe ledere i virksomheter til å løse det. På samme måte så mangler det kanskje dette business model, sustainable business model, dette perspektivet mangler jo da noen av disse mer overordnede perspektivene. høyt svevende, men absolutt nødvendige, overordnet rammeverkene og jeg vet ikke hva jeg skal kalle det for nå, altså sånn for å lande og løse disse store problemene. Jeg er veldig glad for at du snakket mot meg, fordi som jeg sier, jeg hører jo meg selv litt hver dagens kaktus her, og så ønsker jeg jo ikke det, og på et vis så vil jeg jo også, hvis jeg skal snu på det da, Disse to keynote-presentasjonene her som ikke vil havne høyt på en sånn ligetabell og være de beste keynoteene jeg har hørt i mitt liv, da har jeg jo satt i gang noen diskusjoner med meg og deg som nå nesten en måned etterpå fortsatt pågår. For den grunnen til at vi sitter og snakker om dette her on air nå, det er jo fordi at vi har gått og snakket om dette her i ukeisvis etter at vi var her og hørte på disse folkene prate, og her er en eller annen sånn spenning her da, her er et eller annet som liksom gnisser litt her, og det er jo konstruktivt og bra at vi stiller spørsmål ved Litt som han her, Peter, med elbilene på ene siden og forretningsmodellene for elbiler på ene siden og systemet på andre siden og rammebetingelsene og reguleringene og subsidiene og hele butikken på andre siden. Hvordan får disse her tingene til å synge i harmoni på et vis da? Så sånn sett er det jo en slags kreativ tension her på et eller annet vis som forhåpentligvis er bra. Jo, jo. Men jeg tror det er helt nødvendig tension også, ikke sant? Jeg har jo tenkt mye etterpå på grunn av dem, men på veldig mange andre ting som skjer rundt oss også, så burde man Ja, bit seg inn i politikken på en vis. Det er en ting jeg som, ja, på nasjonalt nivå, men hva med europeisk nivå? Du vet at jeg hadde noen flammende taler i San Sebastian, litt småberuset av nudelig baskisk vin og litt for mye pinche også. Men jeg gikk litt opp på barrikadene for Europa. Og det er jo ikke alt. Ja, og det er sånn... Og det er jo noen hull Jeg mener at det er noen hull i våre resonemanger. De gamle resonemangene er litt sånn, ja, vi er enkle bedriftsøkonomer, vi må se på bedriftene, og vi må se på det ESG-presse som er der ute, og så må vi se på hvordan vi påvirker disse ESG-faktorene utenfor oss. Og det har jo skjedd mye positivt rundt dobbeltvesentlighet, det har skjedd mye positivt rundt at bedriftene og deres samarbeidspartnere løfter dette opp og må rapportere på det og sånne ting. Men jeg sitter jo hele tiden og lurer på, gjør vi nok, gjør vi de riktige tingene? Klarer vi å påvirke hele samfunnet i den retningen som faktisk trengs for å løse disse store og overrørende problemene? Og av og til skulle det jo ønskes, Veinung, at en... jobbe med litt sånn mindre enklere problemer. Og så skjønner jeg at disse små enkle problemerne også er vanskelig når du bor alene i deg. Men det er et eller annet der i din kloke refleksjon før i dag. disse store, store problemer som skal løses med disse relativt enkle grepene enten det er liksom, nå designer vi en liten nudge som skal få store masser av mennesker til å agere mye mer bærekraftig eller nå skal vi designe en forretningsmodell her som skal få folk til å ønske å leve mer bærekraftig i livet eller skal ta ned CO2-avtrykket til mobilitet, til logistikk til retail, til varehandel nei, til consumer goods det kan noe en måtte være så er det jo sånn det er kanskje en mismatch på problemstørrelsen og størrelsene har jo ikke vært døde i hvert fall i kassa, og det er jo den der tilpassningen har vi rådt å få til å få noen egne våpen til å skyte ned de målskivene som vi har foran oss Du sa jo tidligere i denne episoden at du ikke hadde tid til kulturkrig. Så det er kanskje det vi må ta oss tid til. Og som kanskje straff, da, så skal ikke du bli kledd ut som den der blå figuren fra en sånn gresk, mytologisk fortelling som visst nok var... Du, det har jeg vært interessert i. Jeg ser for meg deg kledd opp i en sånn OL på lilla mervetta. Jeg har jo den dressen til min søster, vi gønner oss lenge etter den sted i barnavns hjemme vårt. Dette dresset, altså de svære bobledresser, for du kunne jo ligget, så kanskje det er din straff her. Jeg liker jo, som du vet godt, å kle meg i hand. Har du sett Lars Jakob i siste? Nei, jeg har ikke sett Lars Jakob i siste. Han er ute i kulturkrigen. Han ble sendt til kulturkrigen i en sånn OL-vette antrekk. Det hadde vært lekkert. Jeg tror i enhver krig hadde jeg vært den første som ble drept, så det... Da sender jeg ut, og takk for daget. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther