#JP203: Beredskap i det blå med Solveig Holm

00:03

Jørgensen og Pedersen tar oss med på en reise mot bærekraftig sjømatnæring, med fokus på sirkulær økonomi og beredskap.

14:52

Podcasten diskuterer sirkulær økonomi i fiskeindustrien med fokus på utnyttelse av alle fiskeprodukter og bærekraftige fôringredienser.

20:13

I prosessen oppsto et nytt problem knyttet til plastforurensning i havet, hvor samarbeidet med Handelsmiljøfondet fokuserer på sirkulær økonomi.

27:45

Podcasten diskuterer viktigheten av sjømat i Norges beredskapsplaner og behovet for bærekraftig ressursutnyttelse.

32:34

Podcasten diskuterer hvordan beredskap og innovasjon i sjømatnæringen er avgjørende i usikre tider, inkludert endringer i forbrukerpreferanser.

Transcript

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Har du hoppet i havet i det siste svære året?

Akkurat nå så er jeg på innlandet, så du kan jo si at Mjøsa er hav nok, og vi har jo lågen, og det var jo også noen som hadde lågen ubåtservice her, som drev på noen år. Den ubåten var det ingen som så, men det var mye meldinger fra den ubåten, hvor den var oppover i Gubbrandstaden, hoppet i havet. I går så kunne jeg jo nesten gjøre det, for da var jeg hjemme i Bergen, og jeg elsker å være i nærheten av havet.

Jeg har jo sett deg hoppe i havet mange ganger, og det er jo blant annet fordi du har en datter som ikke er riktig frisk, kan går, hun hopper jo i havet selv når det er is på havet, og drar med deg på det, men jeg husker veldig godt en gang jeg og du hoppet i havet begge to, etter en lang dag med faglige diskusjoner med en del ledere fra en bransje som vi kommer til å snakke om nå, og det var ute på Austervold. Austervold.

Åh, Austervold altså. Bætsjar, vi gikk nærmere bestemt. Husker du øyeblikket? Det sto noen kids oppe på en haug der, og de hadde peiket oss ned til en sånn bukt. Hopp da, sa de. Ikke bare hopp da, de sa, hopp fra bryggo da! Hopp fra bryggo! Og det gjorde vi til slutt, og det var kaldt, men det var lekkert.

Det er et fantastisk område, og vi har jo en kystlinje som ikke ligner grisen i dette landet her. Vi er fordømt heldige. Vi er det. Og ute i Bertsjarvik, der skjer det jo mye verdiskaping, men rundt sjømatnæringen spesielt, og det var derfor vi var der. Og det markerte vel starten omtrent, for jeg tror dette var første gangen vi dro ut der.

Og du markerte starten på et eventyr som har pågått lenge, men som skal ta enda mer fart nå fremover. For vi har jo hatt gleden av deg og du å jobbe med dine næringer, og spesifikt med en stor utfordring som den næringen har, som jeg og du bryr oss mye om, nemlig den sirkulære økonomiske utfordringen. Og så skal vi komme inn på et...

nytt prosjekt eller en bevegelse som vi har valgt å kalle beredskap i det blå og det skal vi også dykke pling dypere ned i i denne samtalen. Beredskapen i det blå den er jo knyttet til bærekraften i det blå og det er mange der ute som i varierende grad og på ulike måter og med ulike intensitet

er bekymret for bærekraften i havet våre. Og det handler om selvfølgelig også en del av de maritime næringene som her som vi bor finnes. Og det er sjømat, og det er shipping, og det er energiproduksjon, og det er mye annet av virksomheten som er der som mennesker møter havet. Og det er jo selvfølgelig også disse næringene selv opptatt av. Så når vi dro ut til Bertsjavik for første gang, og så senere for andre gang og tredje gang,

så var det sammen med en klinge her i Bergen som heter NCE Seafood Innovation, som altså er klingen som bringer sammen aktører som forsøker å innovere kvinner

i sjømatsektoren og i havnæringen og mer generelt. Og selvfølgelig så er det mange av oppdrettsselskaper som holder til her i Bergen, det er mange av fosselskaper som holder til her i Bergen og ulike typer underleverandører til denne bransjen. Og den klingen som hvor det er mange folk

Og flinke folk som jobber, så er det ingen vi er mer glad i enn Solvei Holm, som nettopp har kommet inn i Berghavs Eventyr studio, og som vi har jobbet tett sammen med på disse prosjektene i årevis, og som nå er her for å snakke med oss om beredskap i det blå, bærekraft i det blå, sirkulær økonomi i det blå. Velkommen til Berghavs Eventyr Solvei Holm.

Tusen takk. Så stas det her å bli invitert inn i studio deres. Du tok jo en sjanse en dag og ringte oss og spørte om vi ville være med og arrangere et kurs sammen med deg og sammen med Klingen om sirkulær økonomi i det blå. Har du angret mye på det i ditt liv? Nei, vet du hva? Det var utrolig gøy at dere heide dere med da jeg tok den telefonen, fordi bakgrunnen for at jeg ringte til dere var at næringen

ga tilbakemelding til oss om at vi trenger mer kunnskap om sirkulær økonomi. Vi trenger å vite hvordan vi skal utarbeide og utvikle sirkulære løsninger. Vi vil lære mer om sirkulære forretningsmodeller og se på mulighetsbildet det gir. Og så lå det jo et bakteppe der da fra EU om den rapporteringen, som også selvfølgelig er et incitament for å lære seg mer om sirkulær økonomi.

Disse tilbakemeldingene fra våre medlemmer i Sjømatnæringen gjorde at vi begynte å rigge et kompetanseprogram, slik at vi skulle få bidra til å øke kompetansen om sirkulære løsninger og sirkulære forretningsmodeller i næringen. Da kom dere ganske raskt opp på skriveblokka vår, fordi dere allerede den gang hadde gjort det veldig bemerket som bærekraftseventyrere.

Dere kalte det den gang. Men også med den fremste kompetansen på sirkulære forretningsmodeller. Så da jeg ringte dere og dere sa ja, dette vil vi være med på, ble vi veldig fornøyde.

her i NCC for Innovation. Og så ble det Bekjervik. Kanskje du, Solveig, for jeg tror alle har jo et forhold til sjømatnæring, alle har et forhold til sjømat. Vi går i butikken og ser laksen ligger der, eller vi ser torsken ligger der, eller sånn, og det er jo en bransje som veldig mange er veldig glad i, og som veldig mange har både bekymringer rundt, og veldig mange er sinte på. Det møter jo også vi ofte, for det er mange som

som mener at det er store problemer som liksom får bli uløst og sånn og det er klart disse prosjektene her med sirkulære økonomi og bærekraft og nå også beredskap i havet handler jo blant annet om det og at næringen ser at her er det miljømessige utfordringer som skal løses og så videre men selv om folk har en slags inntrykk eller en slags sånn

kjennskap til bransjen, så mistenker jeg likevel at det er mange som ikke ser hele bildet av hva norsk sjømatnæring er for noe. Og dere i Klinge, dere sitter jo veldig tett på hele dine næringer, og jeg nevnte noen av ledda. I stedet er det lett å tenke på oppdretterne som bringer

fisken frem til fatet, så å si, og så nevnte jeg vel fôr her, ikke sant? De som leverer fôret til oppdretterne som ennå mater fisken med. Men kanskje du gir et lite sånn, og du skal slippe å ta alle detaljer, men hvordan ser norsk sjømatnæring ut? Altså disse næringene som dere jobber med, for jeg mistenker at det er mange der ute som ikke nødvendigvis ser heide det pusslespillet av disse komplekse setter av aktører som jobber sammen for å få plassert laks på middagsbordet til...

en tilfeldig nordmann, eller kineser? Ja, det er et stort spørsmål da, for det er jo en stor bransje, en kompleks verdikjede. Du begynner med genetikken, og du skal jo produsere disse lakseggene, og du skal ende på kanskje på internasjonale markeder, og fra lakseggene til maten ligger på bordet ditt, så er det ganske mange ledd.

Det er jo det som er hele denne komplekse verdikjeden innenfor sjømat som vi forholder oss til. Men når det er sagt så har vi stort fokus på oppretterne. Det er jo de som produserer

Fisken skal ha godt og riktig fôr, og derfor har vi også stort fokus på fôrprodusentene. Når det kommer til salg og marked og utover i den delen av verdikjeden, så er det vel andre aktører innenfor bransjen som er mer opptatt av det enn oss. De som ser på eksport og markeder.

Men i dette komplekse bildet har du også ganske komplekse stillinger. Bare tenk deg på et oppdatesanlegg, så mange som er mange ulike yrker der innenfor noen som driver oppdatering.

Og der har du også røkterne ut på merkanten, og du har slakteriene, og du har skipene, forflåtene. Det blir kanskje litt sånn snodig fremstilling her, men det er i hvert fall veldig mange forskjellige yrker innenfor hver av disse kategoriene. Så at den er kompleks, det er helt riktig. Og så har jeg lyst til å komme tilbake til det som du snakket om,

hva slags

bilde folk har av næringen. Fordi næringen er veldig opptatt av å finne gode løsninger, både for fiskehelse og velferd, for sirkulære løsninger, for ny teknologi, og for å innovere. De er stadig på jakt etter å forbedre seg. Og når vi i Seafield Innovation snakker om at vi skal bistå næringen med å utvikle seg mer bærekraftig, så er det helt i tråd med hva næringen selv ønsker.

Så det er ikke så rart om vi setter fokus på dette med sirkularitet og bærekraft, og nå også da beredskap, for vi ser at beredskapsdimensjonen er veldig nær knyttet til det å bli mer sirkulære. Og blir vi mer sirkulære, så blir vi også mer bærekraftige, og det behøver vi i den situasjonen som vi står i for å bedre beredskapen også.

Vi er jo heldige, Lars-Jakob, for du sa «åh, tenk deg at du», og så slipper vi å la Jakob og jeg nå å tenke oss at vi. For vi har jo fått lov til å være med ut og gått på de mærene og sett fisken sprette og snakket med røkterne og fått lov til å være med deg og de andre inn på sånne fôr-senter hvor det sitter sånne unge folk med sånne gaming-konsoler med dataprogrammer.

og se på styringen av når de skal forefiske noe og ikke. Vi har jo vært og sett på verksteder hvor de tar disse svære nøtene, som jeg har lært, en not flere nøter. Jeg må innrømme at før jeg begynte med dette her så trodde jeg det var noter, men det er jo også en nøt, nøter. Nei, nå skal jeg gi meg med den. Men at de blir reparert og tatt inn på land, og reparert etter at de har ligget ute, og de er jo så svære som, altså de største der kan du jo putte en Oslo Plaza opp i,

Og der sitter altså folk med svært utstyr, men ofte veldig manuelt, og reparerer dette her slik at det kan bli tatt ut igjen. Vi har fått lov til å snakke med de som leverer utstyr og teknologi, og de som jobber med data her, og alt det som skjer per i dag. Men vi har også vært ute på Cornelius på Holmen sammen, Solveig, og spist middag.

og fikk en sprek med en voksen kar, en av grunderne, om ikke han, grunderen selv, som fortalte om denne bransjens spedebegynnelse. Det tror jeg ikke det er så mange som vet om, at det begynte litt sånn av, hvis jeg har forstått det riktig, med...

med jordbrukere og andre som hadde tilgang til fjord, og som begynte i det små med å gjøre dette her. Og han fortalte jo nesten røverhistorier fra Kanada, hvor de bygde denne typen mærer i tømmer under vann. Og det er jo ikke så mange år siden. Man kunne jo laget en liten sånn lykkelandserie av oppdrettsnæringer også, og sett på fra den spede begynnelse til i dag. For det er jo en enorm utvikling som har skjedd,

Har jeg rett i bildene, og vil du supplere? Ja, nei, du har helt rett i det. Det var den spebyndelsen på 60-tallet. Det var ganske manuelt, og det var fiskerbonden som testet ut en ny produksjonsform. Så den utviklingen har jo gått kjempefort virkelig.

Og når du snakker om at næringen ikke har holdt på så lenge, du nevnte at den er ganske manuell, eller mye manuelt arbeid, men så er den også høyteknologisk. Så det er en veldig, man tenker kanskje ikke på denne bransjen som den mest høyteknologiske bransjen, men det er virkelig...

stor grad av teknologi og innovasjon og digitalisering i tillegg til at du har også det der veldig manuelle som vi så opp for eksempel på Egersund Nett i Østevald. Så det er en stor spredning i

yrkene og arbeidsoppgavene. Og det er jo en egen som trenger alt mulig type kompetanse. Ikke bare marinbiologer som mange kan tenke seg. Og vi er jo litt sånn inne og grave nå i deg. Sveinung gir jo noen sånne små bilder av disse sirkulære

lommen, om du vil, i næringen, og noe av det har den jo drevet med lenge. Andre ting er nyere, og et veldig sånn konkret og håndgriplig eksempel som Sveinung gir, det er jo sånn at du har disse massive malene som er så

er så store, de ligger der ute på Vakaya, ute på Austervold, hvor vi så på disse nøtene ligger der, det er så massive ressurser, når du tenker på ressursinputten da, som en er opptatt av i sirkulærekonomi, og det å få den ressursbasen til å vare lengst mulig, så sitter det altså manuelt og bearbeider den, og det er jo på liksom på installasjonsnivå, ikke sant?

så kan du gå til et helt annet sted, og noe som jeg vet dere jobber mye med i næringen, og enn å sette sammen i produksjon av mat på land, det er jo dette med 100%-logikken, altså det å bruke hele fisken. Og der er det jo godt fra, på en vis er det jo noe sirkulært, og hva jeg husker jeg selv som er vokst opp langs kysten i

du fisker, og så kapper du av hodet på fisken og kaster det ut igjen til, ja nå har jeg en far som er troende til å spise det så hodet, altså der står bedre grunn til å hive det ut igjen i fjorden. Og da blir det jo en del av kretsløpet, så det er jo en type sirkularitet i det også. Men selvfølgelig det som jeg ser nå er jo at produksjonen av alle mulige slags biprodukter, fra de som bruker fiskebeina til å lage

lager farmaceutiske produkter, det er deg som lager en islending som vi traff i dette prosjektet, som lager fiskeskinnstøffel eller noe i den du gjør oppe på Island av skinnet til fisken, og så videre, og så videre, og så videre. Kan ikke du ta oss med inn i litt sånn en slags greatest hits av sirkulære økonomi prosjekt du har truffet gjennom mange år i næringen, og liksom å sette

dine tankene om sirkularitet vokser frem på ulike steder i kjeden? Jeg har egentlig lyst til å kommentere det 100% Fisk, for det er jo et fantastisk prosjekt som de jobber med på Island. Det er klart at vi har, og det er torsdag, vi jobber med ikke laks,

men fisken består jo av mange deler, og vi bør jo bruke alt. Når de da har funnet ut at man kan bruke både fiskebein, skinne og hoder, for eksempel så vi at de hadde laget lamper av disse hodene, en veldig flott installasjon som står på hos vår søsterorganisasjon i Reikjavik.

Men det kan altså brukes, man kan bruke alle deler av fisken og det å ta den tankegangen hit. Det har man nå gjort. Nå har vi 100% fisk på gang her i vår region også. Så det er liksom en tanke, den er kjempeflott. Men det som kanskje er

Veldig interessant er at restråstoffet fra fisken som vi ikke bruker i dag i det hele tatt, både fra fiskeriene og fra akvapultur, så har du restråstoff som vi bør kunne bruke i enda større grad. Der har du de gode sirkulære løsningene hvis du kan få bruke restråstoffet

Vi gjør jo det i dag til fiskolje og dyre fôr. Men hvis vi kunne fått det enda høyere opp i kjeden, og at det kunne brukes til menneskeprodukter, det tenker jeg vil være bra at vi setter enda større fokus på. Og så har jeg lyst til å ta dette med fôr, for vi har jo nå dette samfunnsoppdraget for fôr, hvor man...

hvor man trenger å produsere fôringredienser som er mer bærekraftige og helst også i Norge. Vi ser at vi har mange potensielle fôringredienser som vi kan videreutvikle i Norge, og der her spenner det fra alger til sopp, til marine restråstoffer og landbaserte restråstoffer.

Det er ikke noen av disse ingrediensene som er store nok i produksjon til å kunne møte det behovet vi har for å øke produksjonen av laks tilstrekkelig på så mye som vi ønsker. Der ser vi for eksempel på kylling, som du sa, Sveinong. Kyllingmel i laksefôr. Kjempepotensialet er veldig mye restråstoff fra kylling som vi bør kunne utnytte.

på en enda bedre måte enn vi gjør i dag. Vi har også rest og stroff fra laks og fiskeriene, som jeg sa, som vi bør kunne utnytte enda bedre. Og så var det dette med Bekjervik da. Det kom jo veldig mye interessant fram i disse møtene vi hadde. Vi hadde fire samlinger per runde,

Med de samme menneskene som møttes fra lunsj til lunsj og hoppet i havet og spiste god mat, men ikke minst fikk mye faglig inputt og fikk besøke interessante steder.

bedrifter i næringen. Og det vi så der var at en ting var den kompetanse tilførselen som man får, fordi at de hadde jo gitt oss tilbakemelding om at de ønsket mer kompetanse for å utvikle sirkulære løsninger i sin egen bedrift. Og så ønsket de sirkulære forretningsmodeller for å se om de kunne tjene penger på dette også. Og så ser man jo det at sirkularitet handler jo i stor grad om å jobbe sammen med andre.

Og det samspillet mellom de deltakerne på sirkelærerprogrammet var kjempeinteressant, og vi så jo der at de inspirerte hverandre, noen inngikk i konkrete samarbeidsløsninger med hverandre, og det har utviklet seg noen konkrete prosjekter gjennom det samspillet som de aktørene fikk på programmet. Hva er det som er viktigst for dere?

Og midt oppi denne her prosessen, så dukket opp et annet problem, et annet nærliggende problem. For vi hadde jo et kurs, som du sier, over flere år med flere grupper, og vi skal fortsette å ha det, ute på Bekjavik, det er planen. Og så dukket det opp et annet problem i miksen, som var nærliggende, men som ikke handlet nødvendigvis om fisken, og å bruke hele fisken, og rester og stoffer og så videre, og fôr og alt dette her, men det gikk inn på plass.

og Handelsmiljøfond og ikke minst Synøve. Kan dere fortelle litt om hvordan dere har jobbet med de tingene også? Det var jo også etter inspirasjon av de første programmene vi hadde på sirkulære økonomi, så inngikk vi en samarbeidsavtale med Handelsmiljøfond over en periode, hvor vi ønsket å jobbe med å øke kompetansen om plast i havet.

til næringen. Og der gjøres det mye. Mange jobber med plast i havet, mange gode prosjekter. Mange jobber med plast når den allerede har havnet i havet. Altså oppryttingsprosjekter. Det var ikke der vi ville gå inn. Vi ville se på hvordan du kunne redusere plast som går ut i havet. Og det var litt mer spesifikt sirkulær økonomisk fokus, men likevel så var det

et viktig og godt prosjekt hvor vi fikk både se hva som gjøres for å redusere utslipp av plast i havet og så fikk vi se på hvordan man kunne tenke sirkularitet rundt den plasten

Så det var også et godt prosjekt, synes jeg. En vet jo at plast i havet er et problem, og noe av den plasten kommer fra meg og deg. At vi har med oss grillepølser på stranda, og så blir plastpakken til pølsene liggende igjen, og så forsvinner den ut i havet, og så på et eller annet tidspunkt er det en skildpadde som spiser den, enkelt.

enkelt sagt, men selvfølgelig så kommer mye av denne plasten fra næringen, og jeg må si, jeg synes det var slående å bli presentert for omfanget av plast som er i, hva skal vi si, sirkulasjon i dine næringer til enhver tid på emballasje og ombord båtene, og ikke minst plasten som også er knyttet til selve installasjonene i

Og det er jo i negativ forstand at det er plastforurensning fra en del av disse installasjonene, men også i positiv forstand. Det var hvis jeg husker det rett, Grieg Seafood som først fikk denne resirkulerte plastrammen rundt marden. Jeg husker rett at det var Grieg, i alle fall er jo det...

en av oppdretterne som begynte med det her med gjenbruken av plasten og det er jo ganske mye plast det snakker om når du skal lage installasjoner av denne typen. Det er store, store installasjoner og det som gjør det veldig komplekst er at det er så ulike typer plast altså når plast er blandet av forskjellige typer når det ikke er regn

så er det også veldig vanskelig å resirkulere. Plast er jo et fantastisk materiale, men det både slipper ut mikroplast, og det er plastdeler som forsvinner ut i havet. Men det er bestandig, det tåler mye sjø. Dere har jo vært ute på installasjonene selv og sett hvor svære disse installasjonene er.

Så det jobbes med å gjøre plasten ren. Man må tenke helt fra begynnelsen av. Du må tenke på når et produkt skal designes, at det skal være så ren plast som mulig, slik at man kan få resirkulert de ulike plastdelene. For hvis ikke de er rene, så kan du heller ikke bruke det. Da kan plasten bli etterfølgelig farlig.

Så der har vi også jobbet med et prosjekt som heter Praktisk Talt Plast, som er et kompetanseprogram for de som jobber ute på fiskebåtene og de som jobber ute på mærkanten. At de skal læres, altså det er et opplæringsprogram.

Eller ikke opplæringsprogram, det er et læringsprogram for hvordan du kan redusere plastbruken og hvor viktig det er at disse avkuttene for eksempel, de kan du få rett i en pose i stedet for at det bare slippes rett ut eller gulper rett ut i sjøen. Og at du også passer på å sortere det.

Men så oppdaget vi jo der også at det var mye problemstillinger som ikke jeg var klar over i forkant. Men det skal jo fraktes, og det skal fraktes fra ut fra Holmene, og det skal fraktes landskjøsten, og så skal det jo sorteres, og så skal det jo, det er en stor prosess. Men fikk ikke dere også et par sokker? Jo, jo, jo. Sokker som er laget av fiskegarn.

Nofima, er det det? Nei, ikke Nofima, Nei, Nofir Nofir heter det, unnskyld, Nofima er noe annet Ja, det er et såkalt, har jeg fortsatt Der lager jeg også fotball Fotballnett, har jeg hørt Vi har en god venn som vil at vi skal skaffe sånne fotballnett Til alle stadionene i Bergen Så vi får se om det skjer Så vi lager av fiskenett Og det møtte vi jo, Sveinung, også når vi dro til San Sebastian Og traff fotballklubben Fikk vi snakke om fotball i dag Ja, ja, ja

En eneste fotballklubben i verden, Solveig, hvis ikke jeg har fortalt deg det før, som har en egen undervannsdivisjon, de er da ute og henter opp fiskegarn som er slitset. Og så syr de det til gjenbruk, altså de reparerer det, men noe av det ble så laget nett til fotballmål.

Så da i San Sebastian så er det... Fotballspilleren som dykker ned og henter... Det er ofte eksene til fotballspillerne. Så de har en egen sånn divisjon. Det var artig at du spørte om det. Jeg aner ikke hvem det er, men de har knyttet til seg ressurser på ulike måter ut av dette her. Men de ligger jo... San Sebastian ligger jo utover... Hvis jeg har rett til å tilstøte med Atlanterhavet...

og knyttet til havet. Så tankene våre gikk hjem til deg selv når vi var hos dem Solvei. Og som du hører, og som lytterne hører på meg eller Jacob, så gikk vi da ombord i denne hurtigbåten fra Kaja ned i Bergen og kjørte utover til vakre Austervål og ut på Bekjarvik vertshus, er det det heter? Nei, det var...

med et kjøkken som ikke ligner grisen, skal jeg si, men det ligner jo ikke grisen, for du får jo veldig mye deilig sjømat der, med flinke, dyktige folk som driver det. Og

Også i løpet av disse årene, både de årene med sirkulærprogrammet og dette plaståret på toppen der, så har jo vi fått et helt annet blikk på bransjen. Vi har jo lært veldig mye mer om skyggesidene her enn det vi visste. Men så har vi også sett at det er en bransje som forsøker å gjøre noe med disse skyggesidene, som prøver å gjøre tiltak, og dette er jo en så stor bransje.

Så når man gjør små forbedringer der, så får du store konsekvenser.

Men i disse årene også, som Lars Jacob ofte sier, når han ikke var gravid, men når noen nær han var gravid, så så han gravide overalt. Og så blir det jo når vi har interessert oss å bli kjent med deg, å bli kjent med de ulike aktørene i bransjen, vi har vært på reise og lært ting, så ser ni jo også denne bransjen med litt nye øyne, og i det siste så har det jo blåst en beredskapsvind over verden, over Europa, inn i Norge.

Det er ikke mange episoder siden vi hadde besøk av Jan Greve fra DSB og fikk lov til å dykke ned i beredskap og i totalforsvaret og hva dette her betyr. Og midt oppi det hele så har vi på sjømatbransjens og næringens vegne, synes det er litt rart at det står ofte

fra jord til bord om mat, og at denne maten fra havet ikke blir tatt inn i det kallte regnestykket når man skal vurdere hva som er mat. Så hvorfor har vi tenkt, er det ikke

fjor til bord, tatt med på samme måte som jord til bord, og i ulike typer beredskapsplaner og andre steder, hvorfor er ikke denne sjømatnæringen og havet tatt med på samme måte, og det ga oss tre en inspirasjon til å starte dette prosjektet, eller bevegelsen, beredskap i det blå. Har du lyst til å utdype det litt, Solveig? Det har jo skjedd noe de siste årene. Vi har hatt pandemien, det

Det viste oss at vi ikke var forberedt. Vi var ikke beredt på det som vi møtte da. Vi har krigen i kroina. Vi ser at plutselig er tilgangen til råstoffene trua. Hvis vi skal holde produksjonen av lakse oppe, så må vi sikre kjedene. Vi må sikre leveransene.

og da må vi øke produksjonen også av for eksempel råvarer i Norge. Så vi så raskt at vi beveget oss fra og i tillegg så må vi bruke

Vi må bruke hele fisken, og vi må bruke ressursene våre bedre. Så vi må bli mer sirkulære. Og når vi blir mer sirkulære, så blir vi mer bærekraftig. Men vi ser at dette er jo kjempeviktig i den norske beredskapen. Jo mer selvforsynt vi kan være, jo mer vi kan produsere de råvarene vi trenger, jo mer vi kan bruke alt av produktene våre, jo mer beredt vil vi jo være.

Hvis forsyningslinjene skulle stoppe. Hvis det skulle oppstå en krise. Så det er liksom den ene tingen. Det at vi vil... En viktig del av beredskapen. Og så er det jo dette med å få sjømatten inn i det nasjonale beredskapsplanet. Men så tenker jeg også at sjømattenæringen har mange ressurser. Det er ressurser i sjømattenæringen. Og de krever ressurser som for eksempel energikonsumtrykk.

Skulle det oppstå en situasjon hvor vi må sette flere ski på sjøen, for eksempel, så er det jo mange fartøy i sjømatnæringen som kanskje må omdisponeres. Skulle vi ha behov for å disponere energien vi har på en annen måte, hvis det skulle oppstå en situasjon, så må vi også vurdere hva som skal prioriteres. Fryselagrene hvor vi har fisken, eller sykehjemmene.

Det er en del sånne ting som jeg tenker må inn i større beredskapsplaner. Og det er jo derfor vi har lyst til å starte den samtalen. Vi må begynne et sted. Og vi har jo vært ute og testet litt hos sjømatnæringen at det er stort fokus på dette nå. Og stor interesse for å løfte det på bordet da.

Og dette har vi jo sett på mange ulike måter. Denne samtalen som Sveinung peiket på med overvektlegging av landbruksprodusert mat kontra havbruksprodusert mat i matsikkerhetsdiskusjonen i Norge, den er det mange som er peikt på. Det er jo til og med et stort forskningsprosjekt som går om dagen på akkurat det her.

Men så ser vi liksom sånn apropos disse barnevognene du ser overalt når du er gravid, så poppet det opp her en dag en reklame i fiden vår når vi satt på...

og scrollet på en eller annen nettavis, så var det plutselig Lerøy som holdt til her i Bergen selvfølgelig, Lerøy Seafood Group som hadde en reklame som for så vidt var til forveksling like andre reklamer da jeg har på nettavisene, men denne gangen var overskriften «Dette kan redde oss i krisetider». Og så var det et B-ord, «beredskap», skrevet på kryss og tvers av denne «content marketing» aktige annonsen, og

Og en ser jo en sånn liten retorisk dreining i måten som flere av disse selskapene nå snakker om dette på. Og her er jo, som du er inne på, flere sider ved det. Her er en leveransesikkerhet på ingredienssida, altså sikre tilgang på fôr. Der er det selvfølgelig en sånn, i en virkelig krisesituasjon, det å kunne være selvforsynt på mat, som er jo åpenbart en...

bekymring som en må bry seg om, men så er det jo også den beredskapen rundt driften, fordi at dette har eva i næring som

For å si det på enkelt norsk, fabrikkene er ute i havet. Altså med andre ord, hvis noen har lyst til å gå inn og sabotere Apples iPhone-fabrikk, så må de komme seg forbi her først, og så må de komme seg inn i bygningen etterpå, så inntil der som maskinene står. Men har du lyst til å gå løs på norske sjømatinstallasjoner, så ligger det rett ute i fjorden her. Det er bare å sette seg i robåten, eller sende en eller annen drone ut. Og jeg går ut ifra at den der, sånn,

sårbarheten som disse virksomhetene har rundt sine installasjoner, som ligger rett der ute i havet, at det også er noe som beslutningstakerne i disse virksomhetene har tatt på det aller største alvor i en tid som er preget av usikkerhet og både geopolitisk og annen uro.

Ja, den beredskapen tas nok på høyeste alvor og jobbes det mye med. Men vi snakker jo om biologi, det er jo levende vesener det her. Det kan skje andre ting enn at noen

Altså at noen saboterer anleggene, det kan jo, jeg blir veldig sånn, det er et trist samtale. Vi har sett perles nordmenn og mannheten, og vi vet at det er alge og blomstringer, og det er ting som kan skade fisken, og det kan jo også gjøres med vilje hvis noen vil sabotere.

Så ja, nei, det ble kanskje litt dysterte bilder, men igjen da, hvis er, altså tiderne er så urolig. Vi har erfaring med oss fra pandemien om at vi var ikke beredt. Nå kan vi, selv om vi blir beredt, altså hvertfall mer beredt når det gjelder beredskap. Og i et innovasjonsperspektiv så er jo dette spennende, og det er jo treffende, som du sa Solveig, at dere heter ikke det...

Seafood Sales Cluster eller Seafood Marketing Cluster. Dere heter Seafood Innovation Cluster. Det er jo blant annet det som gjør at vi synes det er så gøy å jobbe sammen med dere på disse ulike typer av prosjekter vi er involvert i. Det handler om innovasjon.

Det handler om å gjøre ting på nye måter, på smartere måter. Som du sa i sted, av og til handler det om teknologisk innovasjon, som det er fryktelig mye av i denne bransjen. Av og til kan det handle om det som vi hørte en av dere sine medlemsbedrifter snakke om her om dagen, litt med å lære opp kunden. Etter mange, mange, mange år og ti år hvor kunder har blitt lært opp til å ønske seg fersk fisk,

så er vi jo nå i en verden hvor dine næringer driver kanskje å vokse opp lærekunder til å si at frossenfisk er ikke så galt det heller, og at den kan være like god. Og det er klart, dette er jo også sånne ting som har bærekraftsrelaterte fotavtrykskonsekvenser. Fordi hvis du plutselig kan frakte fisk frossen heller enn fersk, så kan du velge andre fraktformer

når denne fisken skal fraktes fra Norge til Asia og fra Norge til USA og hvor han nå enn skal så her er jo noen sånne

noen sånne fellesspor i denne innovasjonen her som har disse typerne bærekraftskonsekvenser, disse typerne sirkulærkonsekvenser og disse typerne beredskapskonsekvenser. Så det må jo være en fryktelig morsom tid å sitte i, selv om det er dystre tider. Det å sitte i denne koblingsboksen

hvor innovasjonsfolket fra disse fôrselskapene, fra oppdretterne, fra alle disse aktørene som skal forsøke å lage fremtidens havbruksnæring. Det må være veldig mange spennende spor som dere er borte i på samme tid. Ja, det er kjempespennende, og det er jo masse innovasjonsaktivitet, og vi er heldige som får lov å være med og koble ulike aktører, ta del i en del av disse prosjektene.

Dette eksempelet som du nevner her, det vil jo kunne revolusjonere næringen når du får en annen type frakt av frossenfisk. Men det er jo dette med markedet. Det må gjøres en del markedsarbeid også, og det ser vi nå også i forbindelse med dette kyllingmelprosjektet.

Det er brukt kyllingmel i laksefor utenfor Norge i mange år, og det er det ingen som bryr seg om. Det er også lov, men vi gjør det ikke i Norge. Og da er spørsmålet hvorfor gjør vi det ikke i Norge? Er det forbrukerne som er skeptiske til hva laksen er foran med?

Eller er det andre ledd, for eksempel betegnledde, som er skeptiske i forhold til hva forbrukeren mener? Så her er det også en del ting som vi skal prøve å finne ut av. Fordi vi har veldig mye kylling, restrådsoft av kylling, og det bør vi bruke, og det er veldig bra å kunne bruke det, om vi kan bruke det i laksefôr.

Så det er mye innovasjonsprosjekter som vi jobber med, også innen mange felt. Bare tenk på innen digitalisering og sensorer. Det er masse spennende som står på i denne bransjen, og som jeg sa tidligere, så er det en høyteknologisk bransje. Selv om man også sitter der, vi har sett at de sitter og reparerer disse nøtene med svære trenåler, så er det også høyteknologi.

Du sa innledningsvis, Solveig, at vi pleide å kalle oss for bærekraftseventyrer, og så kaller vi oss fremdeles det, og mener at vi er det, og et av våre bærekraftseventyr, det har jo vært da til havs med deg og dere, ut i det blå, og som vi har snakket om her, så har den beredskapstankegangen også dukket opp her, og så har vi bretta det ut, og vi ser at det har mange ulike dimensjoner, og jeg og Jacob, vi jobber jo ofte med økosystemene rundt, kaller det en forretningsmodell, og ofte så er jo det sånn,

føler jo veldig påtatt, for man snakker om disse økosystemene rundt et app-universi, eller man snakker om fabrikker og sånne ting, men som du har sagt mange ganger her, det er jo biologi. Så aldri er vi tettere på, på mange måter, dette økosystemet og økologien som dette er, og så sier du at det ofte er litt trist å snakke om denne type beredskap, men vi som har jobbet med bærekraft i så mange år, øh,

Vi er jo utenfor punktet trist alt sammen, ikke sant? Vi leser jo i dag i avisen om korallrevene, at det har blitt såpass varmt nå at korallrevene er i ferd med å dø, om de ikke allerede har dødd. Jeg har ikke vært og dykket og sett selv eller lest artiklene, men vi hører jo om det. Vi vet det er klimautfordringer, vi vet det er, vi vet det er, vi vet det, vi vet det er. Men

Det er jo det som er utgangspunktet for den energien i vårt arbeid, og det opplever jeg hos deg og dere også. Ja, her er det noen ekte problemer som vi er nødt til å løse på andre måter, og nå kommer jo beredskap opp i høyere grad i det øyeblikket man ser at jo, her er det noen risikoer i verdikjedene våre, for vi får ikke det for, og vi må begynne å tenke annerledes om for, og så krever det innovasjon, for da må man plutselig akseptere at man bruker, om det er insektsmel, om det er kyllingmel, om det er andre typer...

kilder til for for å gjøre dette her på nye måter. Og så kan man alltid si at, som vi har snakket om før på denne podcasten, da, Jacob, er det sånn bør man egentlig få lov til å spille fotball? Bør vi egentlig gå opp og svære konserter med Taylor Swift i London med 500.000 stykker over en uke? Bør

Bør vi spise mat? Bør vi reise? Bør vi ha klær? Vi bør spise mat. Jeg tror mange som kjenner oss vil si ja, bruk klær, men likevel, hvordan skal disse klærne da bli produsert? Og på samme måte her med fisk og mat generelt, skal vi ha mat? Hva slags type mat? Hvordan skal vi produsere det?

Og ikke minst det som er interessert i dette nye, kallet prosjektet, beredskap i det blå, hvordan er det vi skal verne denne bransjen, hvordan er det vi skal gjøre den regnere, hvordan er det vi kan gjøre den bedre sirkulær, hvordan er det vi skal få det opp i pannebrasken på politikere og andre beslutningstaker, at det er mat det også er.

Vi må tenke fra fjor til bor på samme måte som vi har lært å tenke fra jord til bor. For oss er det helt innlysende. Fjor til bor er noe vi jobber med hele tiden. Men det er rart at sjømatnæringen ikke har samme fokus som landbruk.

Det kan vi sette større fokus på. Og fremover så skal vi jo gjøre mye med beredskap i det blå, og dette er som vi sa innledningsvis et prosjekt. Hva noe av det betyr, for vi vet jo ikke helt hva dette her blir enda. Vi har på mange måter akkurat tatt fatt på et nytt kapittel i forlengelsen av disse sirkulære økonomi-eventyrene, både med og uten plast, som vi har hatt ute på Bertsjervik og andre samarbeidsprosjekt. Og jeg har lyst avslutningsvis, Olvei, å dra en liten content-marketing-

Det er jo farlig på en podcast som skal forhåpentligvis ha en lang hale og ligge på nett lenge, for dette er jo da aktuell informasjon om et event som snart skal finne sted, og det er for så vidt to i ett, og jeg vet ikke hvor åpne begge er. Det første er vel helt åpent, og dette er altså 11. desember for deg som har lyst til å

Begynn å tenke mer på beredskap i det blå, så er det en havlunch som er et månedlig arrangement dere har nede på Marineholmen hvor dere i Klinge holder til sammen med flere andre. Dette er for lokalt kjente i det såkalte Vilvite bygget hvor vitensenteret Vilvite holder til.

Og der har dere disse havlunch-seriene som er jo et treffpunkt for de maritime industrierne, og det er dere i Seafood Innovation Klingen sammen med Maritime Bergen, GCE Subsea, Bergen Technology Transfer og NCE Maritime Cleantech. Nå må jeg korrigere deg litt, for nå var det mange av disse her endret navn, skjønner du? Så du kan si det er oss, ja, og så har du GCE Ocean Technology.

som de nå heter, og så er det VIS, og så er det Maritime Bergen, og så er det Maritime Clean Tech, og så har vi denne inkubatorpås som heter 70 Blå. Det har du helt rett i, at vi samarbeider om en havlønn, så vi setter sentrale temaer på dagsorden hver vår gang. Men nå 11. desember skal vi ha et felles prosjekt, et felles arrangement, hvor vi skal snakke om

Teknologi og beredskap, teknologioverføring og beredskap skal vi snakke om da fra alle disse ulike bransjene, så da får man innblikk i mange bransjer, men med litt samme tematikk.

Og slik jeg forstår havlunsjene, så er det åpne arrangement som folk som er interessert kan komme til. Og så skal jo vi ha et arrangement etterpå. Jeg vet ikke om det er like åpent, for det er egentlig regi, og det skal jo da handle om beredskap i det blå prosjektet. Men det blir jo som en liten kick-off denne dagen, 11. desember, for ting som vi skal ta med oss inn i 2026. Så da skjer det noen greier her nede på Marineholmen i Bergen. Det gjør det, og invitasjonen og informasjonen kommer sammen.

Vi har også fått med oss tre spennende bedrifter som skal snakke om dette. Det er Kargil, Bremnes og Lerøy som skal være med og fortelle litt om hvordan de jobber med beredskap i ulike former. Så det blir veldig spennende, det gleder jeg meg til.

Så deg som er interessert, følg med på nettsiden seafoodinnovation.no, hvor dere også finner klingen til Solveig og henne og sine kollegaer, og der er det mye stoff også om mer generelt beredskapen i det blå, bærekraften i det blå, sirkulæreøkonomien i det blå, og innovasjonen i det blå, som vi trenger veldig mye mer av fremover. Og det gleder vi oss til å være en del av, Solveig. Tusen takk for at du var med oss på bærekraftseventyr i dag. Takk for meg.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.

Similar

4/7/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP023: Den sirkulære byen med Stina Ellevseth Oseland

Fremtidens byer skal være betydelig mer sirkulære og det innebærer betydelig omstilling. Vi tar en prat med Stina Ellevseth Oseland, nyansatt klimadirektør i Bergen kommune, om den nye rapporten "Sirkulære Bergen" - en mulighetsstudie av Bergens sirkulære potensial. Vi snakker om hva som kjennetegner den sirkulære byen, barrierene for å lykkes med en slik omstilling, hva vi kan lære av røykeloven og vaneendringer, om det er mulig å lage sirkulære småbyer og bygder, og avslutter med en tidsmaskinreise. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9/20/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP061: Men kan man ha "sesongpremiere" i en sirkulær podcast?

I denne episoden reflekterer vi over alt som skjer rundt oss på bærekraftsfronten og forteller om nye eventyr. Vi snakker om åpenhetsloven som ble satt i kraft 01.07.2022, vi snakker om smeltende rullebaner og flommer i Pakistan, vi tar et dypdykk i havnæringens forsøk på å bli mer sirkulær, og vi snakker om varehandelens utfordringer og muligheter knyttet til samme målsetting. Sveinung svarer på et lytterspørsmål om bærekraftig business i tradisjonelt håndverk, og lanserer samtidig en gamification-basert forretningsmodell for gullsmeder. Vi peker frem mot fremtidige episoder på flere av disse temaene og er glade for at det nye året (?) er i gang! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2/27/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP126: Innovasjon i økosystemer

Nei, det er ikke frosker, myrer, urin og løv vi skal snakke om i denne episoden - det er ikke et slikt økosystem vi viser til. I stedet snakker vi om forretningsmodelløkosystemenes plass i grønn innovasjon. Vi dykker ned i hva et økosystem er for noe, og diskuterer avhengigheter, frivillighet og felles verdiskaping. Sveinung trekker opp Kalundborg Symbiosis som et klassisk eksempel på et forretningsmodelløkosystem for bærekraft, mens Lars Jacob snakker om utfordringene med å gjøre en lineær verdikjede for stål mer sirkulær. Vi bruker ord som "orkestrere" og "kuratere", vi snakker om noe så praktisk som en god definisjon, og vi trekker på Nancy Bockens forskning på forretningsmodelleksperimentering i økosystemer. Sveinung minner om å stille det viktigste spørsmålet - "hva er problemet", og det sender Lars Jacob inn i en tankerekke om å løse fiskeoppdretternes slamproblem ved hjelp av økosystemer som ARAL-nettverket. Vi snakker om klynger og bransjesammenslutninger, diskuterer geografi og konstaterer at Sveinung er en herlig gutt. Frosken dukker opp igjen i samtalen mange ganger, men i bunn og grunn er jo dette en prat om butikk og lønnsomhet, og skal bærekraft bli lønnsomt, må ikke bare den enkelte forretningsmodell designes deretter, men forretningsmodelløkosystemet den inngår i. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11/12/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP163: Sirkulærøkonomi på land og til havs med Katrine Vestbøstad og Elise Sæle Dahle

Trives Sveinung best på havet eller på land? Og er utsikten fra et hotell ved Mjøsa som å være ved kysten? Dette er jo kanskje ikke de viktigste spørsmålene i verden, men de leder oss inn i en diskusjon om noe som faktisk er viktig, nemlig hvordan lykkes med sirkulærøkonomi både på land og til havs. For å diskutere dette, inviterer vi ikke bare en, men to sirkulærøkonomiske endringsagenter inn i Bærekraftseventyr-studio. Katrine Vestbøstad er prosjektleder i NCE Blue Legasea-klyngen i ÅKP, hvor hun arbeider med sirkulærøkonomi både i havnæringene og i maritim sektor på sunnmørskysten. Elise Sæle Dahle driver rådgivningsselskapet And Friends, og har de siste årene ledet prosjektet "Land møter hav", et samarbeid i regi av klyngene NCE Blue Legasea, NCE Seafood Innovation, NCE Heidner Biocluster og Biotech North. Vi tar en prat om sirkulærøkonomi både i havnæringene, på land og i møtet mellom de to. Vi tar utgangspunkt i et kompetanseprogram vi samarbeider om på nordvestlandet, hvor store og små bedrifter fra regionen kommer sammen for å utforske mulighetene i sirkulærøkonomien. Vi snakker om hva som motiverer til sirkulær innovasjon i ulike næringer og hvilke barrierer som står i veien. Det blir kalkulatorøyne, de maritime metaforene sitter løst og vi drar på mental turné fra Austevoll via Brumunddal til Finnøy. Sveinung drar en historie om produsenter av motorer, gir og propeller, Lars Jacob minnes en haug med ku-ører (eller var det okse-ører?) og Katrine gir oss innsikt i havnæringen på nordvestlandet. Vi snakker om sirkulærøkonomi i store og små virksomheter og forskjellene mellom dem, Lars Jacob er redd for det abstrakte og Sveinung er glad for det konkrete. Vi snakker om økosystemer og symbioser, drøfter klyngenes rolle og spør oss om hva som skal til for å komme i gang med sirkulærøkonomi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/17/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP107: En sirkulær matkjede med Alexander Solstad Ringheim fra Invertapro

Kunne du tenke deg å spise larver til middag? Eller i det minste en laks som har spist seg god og mett på larvebasert fiskefor? Alexander Solstad Ringheim er gründeren bak Invertapro, som i snart ti år har arbeidet for å gjøre matavfall fra bergensregionen om til larvebaserte produkter som går inn i matkjeden, enten som mat, for eller gjødsel. Vi snakker om Alexanders gründerreise fra landsbygda i Tanzania til en lagerhall på Voss, hvor millioner av larver blir til nye matprodukter. Vi snakker om produkter, prosesser, teknologier og forretningsmodeller, ikke minst for gjødselproduktene som Invertapro allerede har kommet langt i å virkeliggjøre. Vi går fra en skuff på badet til Alexander, til skalautfordringene i å levere fiskefor til de store oppdretterne. Vi dykker ned i barrierer på kunde- og reguleringssiden, utfordringer og muligheter i kapitalmarkedene, veien videre for forretningsmodellen til Invertapro, og folks mulighet til å gå inn som folkeinvestor i Invertapro. Vi mimrer om besøket til Invertapros lokaler på Voss og smaken av larvevafler utenfor produksjonslokalene deres, snakker om varme og klamme telt, Vi spør oss om hva som er i vannet på vakre Voss, og om ekstremsportånden som ligger i dypet av Vossevangen også vil bre om seg i sirkulære allianser og industrielle symbioser i bioøkonomien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4/10/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP086: Greenpod spesial med Liv Hege Seglsten

Vi reposter en episode av Greenpod-serien, hvor vi var gjester hos vår gamle venn Liv Hege Seglsten, som er sjef for forretningsutvikling i Greenstat. Episoden var del av en trilogi av episoder om bærekraftige forretningsmodeller, så vi følte oss hjemme fra første stund. Vi snakker om bærekraftige og ubærekraftige forretningsmodeller, vi tar en langt tilbakeblikk på veien fra ansvarlige forretningsmodeller til bærekraftige forretningsmodeller, og vi går inn i dette med like deler optimisme og pessimisme. Liv Hege og Sveinung diskuterer hvorvidt det er sært å være veganer og ta bussen, Lars Jacob gir et dystert blikk på slaveøkonomien, vi snakker om hvorfor forretningsmodellblikket er så viktig for bærekraftsfolk, og vi diskuterer lederens rolle i bærekraftig forretningsmodellinnovasjon. Liv Hege har nærlest vår gamle bok "Ansvarlig og lønnsom", vi snakker problemformulering, toget fra London til Paris, etikkens plass i bærekraften, leter etter lysglimt i nåtidens økonomi, og Lars Jacob gir fjelltips i Møre og Romsdal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/24/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP169: Fra fiskeslam til forretningsmodell med Ole Arthur Vaage

På veien inn i en mer sirkulær økonomi popper såkalte "value from waste"-forretningsmodeller opp både her og der, men kan du tenke deg en mer krevende måte å lage ressurser av avfall på enn å hente opp fiskeslam fra havet og lage biogass, nitrogen og fosfor av det? Det er det Ole Arthur Vaage og hans kumpaner i det såkalte ARAL-nettverket har satt seg fore. ARAL er et slags sirkulært forretningsmodelløkosystem bestående av selskapene Aquapro, Ragn-Sells Havbruk, AMOF Fjell og Lift-Up, og vi kom først i prat med Ole Arthur om dette på et kompetanseprogram i sirkulærøkonomi for ledere i havbruknæringen i regi av NCE Seafood Innovation for noen år tilbake. Nå har prosjektet kommet langt på vei og de har hentet et tresifret millionbeløp fra EU for å skalere denne sirkulære løsningen. Sveinung spør om slam egentlig bare er "fiskeskit", Ole Arthur hjelper oss å forstå omfanget av slamproblemet og forklarer løsningen for å hente opp slammet og hente ut ressursene i det. Han forteller om piloten sammen med Lerøy Seafood Group og hvor mange oppdrettsanlegg det er i sundet der han bor. Vi snakker oss opp og ned langs kysten, problematiserer alt fra skalering til tilgjengeligheten av egnede biogassanlegg, reiser fra Trøndelag til Danmark og lærer hvor ofte en merd må tømmes for slam. Sveinung synger Austevoll-sangen (igjen!) og bøyer substantivet not (igjen!). Vi kikker i spåkulen til en mer sirkulær fremtid, forsøker å dekke hele reisen fra fiskeslam til forretningsmodell, mens Ole Arthur angrer litt på at han satte i gang alt dette og vi drømmer oss tilbake til førsteklasses sjømat på Bekkjarvik gjestgiveri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7/25/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP101: Hvor går sirkulærøkonomien? med Cathrine Barth

Vi tar en prat om hvor sirkulærøkonomien er på vei med Cathrine Barth, som har jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke i selskaper som Nordic Circular Hotspot og Circularities. Vi snakker om hva som har skjedd og ikke skjedd i sirkulærøkonomien det siste tiåret. Cathrine peker til Finland, og mener at våre venner i øst har kommet lengre enn oss i det sirkulære skiftet. Vi flyr til Island og snakker sirkulær forretningsutvikling basert på hele fisken. Lars Jacob kaster inn en brannfakkel om at sirkulærøkonomi på sitt beste er konkret og praktisk, men at det står i fare for å drukne i abstrakt ordgyteri. Vi snakker om reparerbare sko på Hadeland, behovet for et systemskifte for å muliggjøre sirkulære forretningsmodeller og møbelprodusenten Vestres utfordring i å endre forretningsmodell i sirkulær retning. Cathrine trekker paralleller til introduksjonen av HDTV og argumenterer for at det tar syv år å gjøre et systemskifte. Vi snakker om gledene ved at det nå finnes tusenvis av sirkulære startups, fremsnakker verdien av god historiefortelling, og snakker om utfordringene ved dundyner. Sveinung trekker opp engangskoppene på fotballstadioner som eksempel, og Cathrine sier "følg penga!" Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.