#JP222: Hvordan gi batterier evig liv, med Marte Stamland fra Hydrovolt
Episoden handler om resirkulering av batterier, spesielt store elbilbatterier. Marte Stamland fra Hydrovolt forklarer selskapets forretningsmodell: å håndtere batteriavfall og gjenvinne kritiske råmaterialer som nikkel, kobolt og litium. De diskuterer utfordringer som sikkerhet, umodent marked og viktigheten av god innsamling og verdikjedeutvikling for å gi batterier "evig liv".
00:01
I denne episoden diskuterer Jørgensen og Pedersen bærekraftig avfallshåndtering og batterigjenvinning med gjesten Martha fra Hydrovolt.
11:54
Hydrovolt fokuserer på resirkulering av elbilbatterier for å håndtere avfallsproblematikk og levere verdifulle råmaterialer.
17:32
Batterier har lengre levetid enn antatt, og resirkulering er avgjørende for å gjenvinne verdifulle råmaterialer.
30:10
Vi må fokusere på høyere kvalitet og variasjon for å gjøre ressurser mer lønnsomme i fremtidens marked.
33:57
Batteriutvikling gir både utfordringer og muligheter i resirkuleringsmarkedet, som krever tilpassede forretningsstrategier og teknologiske løsninger.
Transcript
Mentioned in the episode
Jørgensen
Programleder for podcasten 'Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen'.
Pedersen
Programleder for podcasten 'Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen'.
Marte Stamland
Gjest i episoden, Business Developer i Hydrovolt, diskuterer batteriresirkulering.
Hydrovolt
Selskapet Marte Stamland representerer, som driver med resirkulering av elbilbatterier.
Norsk Hydro
Eier av Hydrovolt, et aluminium- og energiselskap.
Northvolt
Svensk selskap, tidligere 50/50 joint venture-partner i Hydrovolt.
Øra, Fredrikstad
Stedet Hydrovolts fabrikk ligger, omtalt som en hub for sirkulær økonomi.
Sirkulærøkonomi
Kjernetema for podcasten, Hydrovolts virksomhet bidrar til dette.
Lillehammer
Sted hvor Sveinung Pedersen hadde en opplevelse med avfallssortering.
Glør
Avfallssorteringsanlegg på Lillehammer, også kalt Roverhuset.
Berlin
By hvor eksekutivstudenter besøkte et campus med en energiløsning basert på bilbatterier.
Schneider Electric
Selskap sentralt i energiomstillingscampus i Berlin som ble besøkt.
The Mobility House
Selskap som samarbeidet med Audi om en fleksibilitetsløsning for energigrids i Berlin.
Audi e-tron
Kilde til 'halvgamle' bilbatterier brukt i energigridsystemet i Berlin.
Schöneberg/Tempelhof-området
Område i Berlin hvor energigridsystemet med bilbatterier var lokalisert.
Formel 1
Arrangement som skaper belastning på strømnettet i Berlin.
Elbilbatterier
Hovedfokus for Hydrovolt, kilde til verdifulle råmaterialer for resirkulering.
Bjarne Brønnebo
Tidligere gjest i podcasten som snakket om salg av bildeler.
Rotterdam
Havneby nevnt i en anekdote om verdien av resirkulering av elektronikk.
Kritiske råmaterialer
Metallene (nikkel, kobolt, litium) som gjenvinnes fra batterier med høy verdi.
Asko Oslofjord
Nevnt som eksempel på store batteripakker i semitrailere.
Nissan Leaf
Nevnt som eksempel på en elbil med batterier som må håndteres.
Reguleringer
Viktig drivkraft for å sikre at batterier blir resirkulert og ansvarliggjør aktører.
IF
Forsikringsselskap som har samarbeidet med Hydrovolt om en sikkerhetsdag.
Biloppsamlere
Viktige aktører i verdikjeden for innsamling av brukte elbilbatterier.
Kinesiske bilprodusenter
Nevnt i diskusjonen om ulike tilnærminger til bilproduksjon og verdikjeder.
Fredrikstad Stadion
Nevnt av Lars Jakob Jørgensen som et sted han ønsker å besøke i fremtiden.
Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen
Tittelen på podcasten.
Participants
Programleder
Lars Jakob Jørgensen
Programleder
Sveinung Pedersen
Gjest
Marte Stamland
Points
Et batteri kan bli et batteri et uendelig antall ganger.
Hydrovolts visjon og slogan.
Det er faen meg helt utrolig at en kar, ok, så er jeg litt stressa, jeg skulle i studio, og jeg er på flyttefot, men jeg kjørte da opp til gjenvinningstasjonen... og klarte det på dør nummer en, så går jeg tilbake for å hente dør nummer to, og hvor havner den? Neida, den havner i plast.
Sveinungs personlige opplevelse med feilsortering og voksenkjeft, som illustrerer utfordringer med forbrukeratferd.
Jeg føler jo med dem, altså de prøver jo da virkelig å rigge til, og de er jo folk der, og jeg spør om hjelp og får hjelp, og klarer ikke å følge det opp. Men nei, det er jo ikke helt intuitivt dette her sirkulære greiene som vi skal få til.
Kommentar om vanskeligheten med intuitiv sortering for sirkulær økonomi.
Vi har nok i hvert fall deltidsleie på denne divanen [psykologkontoret].
Martes metafor om de psykologiske utfordringene med å etablere og skalere sirkulære forretningsmodeller.
Hvis det hadde vært lett, så hadde jo noen løst det før, og fordi det er vanskelig og vi skal få det til, så skal jo vi kunne tjene penger på det.
En investors syn på vanskelighetsgraden som en forretningsmulighet, ikke en hindring.
Det er mer arbeidsintensivt å få til ordentlig gode gjenvinningsgrader, men produktet vårt er også mye mer lønnsomt når gjenvinningsgradene er gode.
Martes innsikt i sammenhengen mellom kvalitet, innsats og lønnsomhet i resirkuleringsprosessen.
Claims
Audi hadde hentet inn en helt avsindig omfang av sånne gamle bilbatterier fra e-tron... som de hadde satt sammen til en sånn der fleksibilitetsløsning for energigriden i Berlin.
Et konkret eksempel på andre-livs bruk av elbilbatterier for å stabilisere strømnettet.
Batteriet er i alle hovedsaker bygd opp av kritiske råmaterialer som nikkel, kobolt, litium og så videre. Og det er jo metaller som har en høy verdi og som kommer tilbake etter resirkulering med like høy kvalitet som det hadde første gang det ble brukt.
Beskrivelse av batteriets materialinnhold og verdien av gjenvinning.
De batteriene vi snakker om, da snakker man om 500-600 kilo, 400 volt, 800 volt. Altså da snakker du om store krefter da, potensielt stygge branner, forurensning.
Fremhever sikkerhetsutfordringene knyttet til håndtering av store elbilbatterier.
Vår eier i dag er jo Norsk Hydro, og så ble Hydrovolt etablert i 2022.
Fakta om Hydrovolts eierskap og etableringsår.
Fra at batteriet kommer inn i porten hos oss til det går ut som metallfraksjoner, så har vi en 100% resirkuleringsgrad. Det er ingenting som brennes av eller blir borte hos oss.
Hydrovolts garanti for full resirkulering innenfor deres egen prosess.
Den nikkelen som kommer ut har et veldig lavt fotavtrykk, og det går ganske raskt.
Om miljøfordelene og effektiviteten ved Hydrovolts resirkuleringsprosess for kritiske råmaterialer.
Reguleringer... Det gir et push for å stille de riktige aktørene ansvarlig.
Betydningen av reguleringer for å drive frem sirkulære praksiser og ansvarliggjøring.
De [kinesiske produsentene] putter på en måte bilen på el og ikke motsatt, og så ser vi at de lager jo helt egne verdikjeder fra A til Å.
En observasjon om den kinesiske elbilindustriens integrerte tilnærming til verdikjeder, i kontrast til mer tradisjonelle europeiske produsenter.
De som har kunnet bygge dette her med energieffektivitet og hva det måtte være som første pri fra scratch, der er jo ikke batteriene nødvendigvis like resirkuleringsvennlige fra scratch.
En interessant dualitet: optimalisering for primærfunksjon kan kompromittere resirkulerbarheten.
Similar
Loading
Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
Har du fått voksen kjeft i dag, Sveinong? Det går ikke en dag uten, men i dag så var det velplassert. Det er for to karer som er en del av et stort team som bruker så mye av livet vårt på å teste forbrukeres atferd i sorteringsøyet med.
Ja, så er det jo faen meg helt utrolig at en kar, ok, så er jeg litt stressa, jeg skulle i studio, og jeg er på flyttefot, men jeg kjørte da opp til roverhuset, som det heter, Glør her på Lillehammer, er i tvil om hvor jeg skal hive noen sånne svære speil med noen trebakgrunn, gå bort, hyggelig kar som sier at jeg skal i trevilke, og jeg klarte det på dør nummer en, så går jeg tilbake for å hente dør nummer to, og hvor havner den? Neida, den havner i plast.
Og så står du der og lurer på, er det nå jeg bare skal kjøre? Eller er det nå du skal gå bort og si, du, sorry, jeg har to hjerneseller, og en av dem er på jobb, og den ene klarte å hive det en gang, men ikke to ganger. Og da fikk jeg rett og slett, jeg fikk
Jeg fikk rett og slett kjeft, altså. Og jeg sa at det fortjener jeg. Og så måtte den stakkaren klatre oppi der. Jeg fikk ikke lov. Og så rydda vi opp. Men ja, jeg har fått fortjent voksenkjeft i dag også. Men det var ganske tidlig. Tidlig på dagen. Voksenkjeft. Og så er det jo herlig da. Vi som har portrettet her mange ganger, lører sak opp.
driver da og rigger til brandstadion uke etter uke etter uke for å se om folk klarer å sortere pappen fra plasten til resirkulert ditt og datt og gir en premier og holder på, og så klarer man da
selv en gang av to og treffe riktig. Det er voksenskift verdig. Ja, men hvis jeg skal være i det vennlige sinnegjørende for en gang skyld, så var det ikke sånn hyper selvforklarende at speil skulle i tre virke. Men kan jeg til å utfordre...
norsk sorteringsbransje. Nei, men jeg føler jo med dem, altså de prøver jo da virkelig å rigge til, og de er jo folk der, og jeg spør om hjelp og får hjelp, og klarer ikke å følge det opp. Men nei, det er jo ikke helt intuitivt dette her sirkulære greiene som vi skal få til. Mens du var i avfallshåndteringsmodus, så gikk jeg og tenkte på Berlin. Og da har jeg serien, kan
Hva var det du sa her i sted? Det gjør jeg jo hver dag. Jeg sa det vel om å få voksen kjeft. Så går jo jeg også å tenke på Berlin hver dag, men det er jo mitt lodd i livet. Og grunnen til det var at jeg gikk, du er jo oppflytt fot som du sa, det gidder ikke jeg, men jeg har derimot fått i oppdrag av døtrene mine, to tenåringsdøtre og sånn, å gjøre en sånn innebod i huset som er rett inn fra der du kommer inn i huset, om til et walk-in-klasset for yttertøy.
Det er et prosjekt jeg liker å holde på med. Og da gikk jeg og plukket opp noen... Jeg drev å plukke opp ting fra gulvet, for dette er jo hvor jeg bodde, så det lå jo faen meg alt mulig der. Blant annet en haug med batteri, og det er jo betegnende, for det er jo sånn som selv om det egentlig finnes fantastisk gode forbrukersorteringsløsninger for batteri, så har det jo en tendens til å bli liggende og slenge rundt omtrent som det var Lego. Før de kasses i restavfallet. Ja, og sette fyr på et eller annet avfallet.
Jeg pleier jo til slutt å putte det rett sted, men jeg gikk og plukket på det, og så begynte jeg å tenke på Berlin. Jeg husker ikke hva det siste vi var der, det var kanskje gangen før. Vi har jo dratt dit så mange ganger jeg og du med våre kjære eksekutivstudenter i Berlin.
Sustainable Business Strategy, og der var vi på et sted som jeg tror i Tyskland så uttaler en det Øyref, eller Auref skriver jeg etter da, som er et stort campus som
Schneider Electric, tror jeg. Sentral i alle fall. Jeg vet ikke om det er deg som er hubben, men det var deg vi besøkte. Og så ble vi vist rundt på dette her, som er på en måte litt sånn energi, litt sånn energy transition campus. Og der fikk du voksenkjeft? Er det det du skal fram til? Ja, det gjorde jeg sikkert. Men det var ikke det jeg skulle fram til. Det jeg skulle fram til var at jeg husker en av tingene som jeg syntes var så kult der, var en sånn samarbeidsgreie til
jeg tror det heter The Mobility House, hvor Audi hadde hentet inn i en helt avsindig omfang av sånne gamle bilbatterier fra e-tron, altså så veldig gamle kan det ikke være, men sånn halvgamle, som de hadde satt sammen til en sånn der...
fleksibilitetsløsning for energigridden i Berlin. Og det er jo kult nok i seg selv, fordi det trenger vi mye av, men de hadde spesifikt gjort det med den hensikten at dette var i Skjønberg, eller det heter det i det Tempelhof-området, der du har den gamle nedlagte togstasjonen som de brukte, sånn der Formel 1-greie med L-formel 1. Ja.
Og det som er problemet med det, i en by som har jo litt sånn dodgy infrastruktur som Berlin jo har, det er at når alle disse her Formel 1-jevlene skal plugge i disse elbilene sine samtidig, så knekker jo gridden sammen der nede, og da trengs det til forskjell av mer juice inn i den gridden. Og det var disse bilbatteriene til for, for de kunne ikke lenger brukes i en e-tron, men de hadde nok
kraft i seg til å kunne være med på å stabilisere, biffe opp
muligheten for folk til å faktisk bruke strøm selv om folk skulle kjøre i 200 kilometer i timen rundt og rundt på en gammel flyplass. Og der husker jeg da kom vi i diskusjon, både deg og du, om da flinke eksekutivstudentene våre, rundt det her med etterlivet til alle disse batterier som nå plutselig er her. Og dette er jo bare biler. Dette var jo til og med kun E-tron. Tenk alle de andre bilene. Tenk alle de andre batterier i
i el-sparkesykler, i el-sykler, i you name it. Og det er sveinung i denne sirkulære verden vi lever i, og forhåpentligvis skal leve enda mer i, er det jo mange som prøver å gjøre business ut av på veldig ulike måter. Og derfor, fordi vi har lyst til å lære mer om batteri,
Og fordi vi har lyst til å gå rundt i livet og få mindre voksekjeft, så har vi en gjest. Nei, slutt. Nei, gitt opp det. Har vi en gjest i dag, det er jo så godt. Det har vi. Og hun kommer fra et selskap som noen deler kjent med, men kanskje ikke alle. Ja.
og flere burde vært kjent med det for det er veldig spennende og det er selskapet Hydrovolt som holder til eller i alle fall har en fabrikk skal jeg få til treffe nå da er det Øra eller er det Øra? Nei, Øra blir det hvis du er lokal, tror jeg
Skal vi slutte med dialektdiskusjoner? Vi er altså i Fredrikstad-området, som begynner å bli en hub for sirkulær økonomi og sirkulær business. Og det som HydroVolt driver med, og jeg vet ikke hvor du legger trykk, er det HydroVolt? HydroVolt? HydroVolt, da driver jeg altså med batteri. Og hvis du går inn på hydrovolt.com, så er den første setningen som møter deg i ansiktet, det er «A battery can become a battery, an infinite...»
number of times. Altså et batteri kan bli et batteri et uendelig antall ganger, og det høres ut for meg som en spennende ambisjon. Som Martha Stamland, som er business developer i Hydrovolt, har kommet inn i Barkhavs eventyrstudio for å diskutere med oss. Velkommen, Martha.
Tusen takk, jeg synes du traff godt på ordlidtrykkene, men der er jeg langt fra en ekspert, så jeg tror kanskje ikke jeg skal mene for mye om det, men det er i hvert fall veldig gøy å være her. Vi er altså på øra i Fredrikstad, og så er selskapet Hydrovolt, og jeg lurer på hva et batteri er, så det skal vi snart snakke om.
Men hydrovått, er det drapsvåpen? Er ikke det liksom det vi lærte i fysikken? Du skal ikke blande strøm og vann? Er ikke det en skikkelig bombe? Jo, det har jo ikke vært intensjonen til å oppfordre til det med navnet, men det reflekterer selskapets historie i hvert fall med det som var morselskapene fra start da.
Så det er mer den veien vi har prøvd å reflektere enn «don't do this at home»-typet triks. Men det er Hydro som stod bak, kan ikke du fortelle litt om det? Jo, altså, vår eier i dag er jo Norsk Hydro, og det er jo et selskap de aller fleste kjenner til, aluminium- og energiselskap. Og så ble Hydrovolt etablert i 2022,
På det tidspunktet var det et 50-50 joint venture mellom Hydro og svenske Northvolt, som jo lenge hadde store ambisjoner og kom ganske langt på vei i
i batteriselleproduksjon, og er jo et av de selskapene som gikk for en ganske bred verdikjedetilnærming i sin satsning, og da også hadde resirkuleringsleddet som en del av porteføljen. Så da var det kreative navnene
Halt fra hver av morselskapene, Hydro pluss Volt, og det var historien. Og så har navnet bestått mens Northvolt har gått ut av veiersiden etter hvert, så det var behov for det man kan kalle å fokusere satsningen der. Så gikk jo det dessverre ikke til slutt uansett. Men vi har nå beholdt arven i navnet vårt. Check it out!
Og batteri er jo kjernen her, og batteri er jo interessant som jeg var inne på i sted, i den forstand at vi har jo lenge holdt på med sånne små batterier og levert deg inn og alt det der. Samtidig så er det noe med batteri som er litt sånn som jeg sa i sted, at jeg er dårlig på å huske det. Jeg har hatt
min skjerm av sånne små pappes skal hjemme med batteri i, og så plutselig så åpner jeg en dag, og så ser jeg at her er det et batteri som har åpnet seg, og det er remt ut noen greier som jeg ikke har lyst til å slikke på. Så her er det masse utfordringer ved en sånn type fraksjon. Samtidig så er jo, som jeg var inne på i sted, den der Oiref-historien fra Berlin, eller Audi-historien, den forteller jo nok
om en restverdi i et produkt som er veldig betydelig. Altså når et produkt da har blitt tatt ut av det som egentlig er sin funksjon i en bil, og så likevel kan det brukes til noe såpass høyverdi-aktig som det jeg var inne på der, så betyr jo det at her er det noe som du faktisk har veldig lyst til å hente ut restverdien av, og det ligger jo i dere sin...
kaller det visioner, eller sånn one-liner, at det kan dere gjøre ganske bra. Kanskje du setter oss inn i vi som ikke kan så mye om resirkulering av batteri, og kanskje spesielt disse store batteriene, men først og fremst hvilken som helst batteri. Hva er dette greiene her? Hvorfor er det... Hva er liksom snubletråene, og hva er det dere er helt lykkes med å få til?
Ja, altså, det er jo et kjempe stort spørsmål, og jeg har hatt på siden, du nevnte ditt lodd i livet, så må du tenke på Berlin. Mitt lodd i livet er å ikke si ting med få ord, så nå skal jeg... Da er du blant versene her for å ta det sånn. Forsøke det da, og begrense meg, så får dere heller avbryte. Men, altså...
Batteriet i seg selv kan på en måte ha restverdi på to måter. Den ene måten er det du beskriver, hvor det har en funksjon hvor det fortsatt kan fungere på samme måte som det gjorde i originalapplikasjon, men kanskje at det er noe
lavere kvalitet på batteriet nå, som gjør at man setter det som en energilagringsløsning i stedet for et bilbatteri, hvor du har lyst til å nå den makseffekten. Så det er jo en form for restverdig. Og så er det en annen form for restverdig batteri, det er knyttet til
metallene. Altså batteriet er i alle hovedsaker bygd opp av kritiske råmaterialer som nikkel, kobolt, litium og så videre. Og det er jo metaller som har en høy verdi og som kommer tilbake etter resirkulering med like høy kvalitet som det hadde første gang det ble brukt.
Og det har man jo på en måte lyst til å tilgjengeliggjøre i et marked og en verden hvor disse ressursene begrenser seg. Så i Hydrovolt så fokuserer vi mest på den andre delen, men vi har også mulighet til å se på dette med ombruksløsninger og gjøre vurderinger der.
Og så er det mange andre i markedet som også fokuserer på den biten og som er gode på det. Og når man da kommer til snubletråer, så er det jo mer enn en tråd lavt nede, så er det jo litt sånn spindel av at du skal bevege deg mellom. Fordi det er mye som spiller inn, og et marked fungerer der hvor supply møter demand på en måte, og man blir enig om prisen.
Så du har ting knyttet til det, som jeg kan utdype litt også. Og så har du ting knyttet til sikkerhet.
Fordi det der lille AAA eller AAA-batteriet du nevner, det veier jo langt unna en kilo en gang. De batteriene vi snakker om, da snakker man om 500-600 kilo, 400 volt, 800 volt. Altså da du snakker om store krefter da, potensielt stygge branner, forurensning. Så i
I alle disse stegene fra originalapplikasjon til enten en ny applikasjon eller gjenvinning og tilgjengeløring av disse metallene,
så har du ganske store sikkerhetsaspekter som også skal ta hensyn til. Så det er litt sånn store overordnene vi holder på med. Batteri har vi jo rundt oss hele tiden. Nå er jeg jo rydda ut av et hus her, kjeller og loft. Og jeg kunne jo startet et utsalg hvis disse batteriene som deres vidde. Ja, men det er helt...
Altså hvor mange trippel-A, dobbel-A, brandvarster, batterier, altså det, og man vet jo ikke hvem er brukt og hvem er ikke brukt, og over tid, ikke sant, i skuffer og skap og poser, og så har man begynt å samle et eller annet sted for man skal være flink til å huske å resirkulere disse her og ikke putte det i, ikke sant, og så videre. Men batteri i seg selv og virksomheten deres, hvis du...
Nå skulle du tatt fergen fra Horten til Moss, og så skulle du forklart noe til Tavir. En ting er jobben din, men Tavir, hele Hydrovald, hva er det dere egentlig driver med? Hvis du skulle kokte ned og si at dette er basic, for å si det med fagspråk, hva er forretningsmodellen deres egentlig? Og tenk veldig praktisk og konkret.
Ja, altså forretningsmodellen vår er jo basert på å løse et avfallsproblem. Du beskriver disse AAA-batteriene som hoper seg opp hos deg. Hadde du vært en biloppsamler, så er på en måte sammenligningen ikke et lite AAA-batteri, det er disse store elbilbatteriene da.
Og det har du ikke plass til at samler seg opp på samme måte. Det må finnes en strukturert måte å håndtere det på. Og det er den tjenesten vi tilbyr, det er avfallshåndtering av elbilbatteriene og hybridbatteriene og så videre.
Så det er der det begynner, det er på en måte innfeed-siden vår. Og så er det den andre siden som gjør at det er et godt marked å selge de resirkulerte produktene til, det er jo at det er stor etterspørsel etter disse kritiske råmaterialene.
Og det vi selger, det kan bli til like god nikkel og kobolt og litium som om det hadde vært raffinert fra gruvedrift for første gang da.
Bare at man slipper jo det alt det andre, som er knyttet til gruvedrift, som er ganske mye, jeg hadde på å si, omfattende og skittende greier. Så kort fortalt er det på en måte inn et avfallshåndteringsproblem som løses ved vårt eneste, og ut salg av kritiske råmaterialer. Og så er det vi gjør mellom, det handler jo om å demontere, utlade, sortere,
for at de metallfraksjonene som det er i all hovedsak vi på en måte demonterer batteriet til, at det er så rent som mulig, slik at vi ikke kaster tre med speil på i feil dunk. Og ved at det er så rent som mulig, så har det så høy kvalitet som mulig. Det gjør at det kreves mindre energi inn for å få dette å bli et nytt produkt.
og at det på en måte har så høy verdi som mulig til å kunne bli noe nytt da, er egentlig det overordnede, og litt abstrakte kanskje. Nei, det er veldig konkret, jeg må bare hive meg inn, for jeg kjøpte en ny bil i går, og det begynner å bli en stund siden, og det var da en elbil, og
Og så sier selgeren til meg, for jeg spør om lading, hva er korrekt lading om dagen? Er det 100? Er det 80? Har det skjedd noe siden siste jeg hadde elbil? Og så sa han det at, ja, han fortalte meg hva som var korrekt, det kan vi la ligge her, men så sa han, det vi har lært er jo at disse batteriene var jo mye, mye, mye lenger enn det vi trodde.
Og i deres tilfelle, når dere får det tilbake, da er det virkelig helt som tappa, da nytter det ikke å lade det igjen. Og er det virkelig det beste å ta ut materialene, eller er det ikke noe mulig å få gitt disse her batteriene evig, hvorfor tappes det på en måte? Sorry, det kan gå sånn at det er 18 episoder, jeg lurer jo egentlig litt på, jeg spørte i stedet, hva er egentlig et batteri? Altså, hva...
Det er jo noe magisk, ikke sant? Og så kjøper vi noen som kan lades opp, enten de er små eller kjempestore, og hva er det som skjer at det tappes før de kommer til dere da? Og hvis de kommer til dere, fordi at de varer lenger. Hvordan står man da på det knekkpunktet og sier at nei, her er det faktisk de kritiske råvarene vi skal bruke, og ikke batterikapasiteten da? Der hadde du mange gode spørsmål. Det ene...
Altså, et batteri kan fungere fortsatt når det kommer til oss. Det er jo det viktigste å si, kanskje helt på starten der. Og så har jeg også lyst til å si at det er også som du sier, at de var jo lengre enn man trodde. Så vi er jo en del av et marked som vi vet kommer til å bli veldig stort.
men som tar litt lengre tid enn det man hadde trodd. Og det er jo veldig positivt for elbilene, å på en måte bruke noen ressursutnyttelser av en elbil. Og så får vi bare bruke tiden godt på å sørge for at dette her er knirkefritt til hele den millionen elbiler som er solgt i Norge kommer og skal resirkuleres.
Men til det andre du sier, så er det jo sånn at et batteri vil jo ha en degradering over levetiden sin. Det er derfor man har disse laderådene, fordi det finnes noe lading som er mer skånsom for batteri enn andre, og da utsetter du litt den kurven. Og så skal det ganske mye til før det kommer til et sånt knekkpunkt hvor det blir helt udugelig. Så
Før batteri kommer til oss, så er det på en måte flere sånne decision gates av et batteris bruk. Du har tidspunkter hvor du som privatperson finner ut at nå har ikke jeg lyst til å kjøre denne bilen lenger, og leverer den til de nærmeste biloppsamler for å vrake bilen, for å utbetale vrakepanten.
Og så snakket jo, jeg har hatt på å si, Bjarne Brønnebo i en av deres andre episoder litt om hvordan bilen din selger bildeler. Og batteriet er jo også en del som selges fra disse virksomhetene i dag til for eksempel energilagringsenhetene som dere har nevnt nå.
Så de har jo et beslutningspunkt, og de har jo en veldig god puls på markedet. De vet hvilke batterier det går an å selge, og hvilke som det ikke er noe etterspørsel for. Og så kommer batteriet til oss, så da kommer det stort sett batterier som ikke er så veldig langt unna det knekkpunktet i funksjonen. De har ikke så mye restverdi.
Men noen av dem kommer også til oss fordi de ikke har noe etterspørsel i en applikasjon nummer to. Da er resirkulering et godt alternativ. Det er også veldig viktig for oss å si at fra at batteriet kommer inn i porten hos oss til det går ut som metallfraksjoner, så har vi en 100% resirkuleringsgrad. Det er ingenting som brennes av eller blir borte hos oss.
Og for disse kritiske råmaterialene som vi er veldig opptatt av, så har neste ledd også en gjenvinningsgrad som ligger rett opp under 100%.
Vi har ikke noe CO2-utslipp i forbindelse med vår prosess, og det er også lave utslipp på neste ledd. Så den nykkelen som kommer ut har et veldig lavt fotavtrykk, og det går ganske raskt. Så hvis det ikke er et etterhåndsmarked for utslipp,
For det spesifikke batteriet, så er resirkulering et effektivt og ganske miljøvennlig alternativ for å tilgjengeliggjøre disse metallene igjen.
Nå begynner jeg å få et bilde av hva som skjer. Det er batterier som på en måte er brukt opp. De har blitt ladet igjen og igjen og igjen og igjen, og så sitter man der med en gullgruve av råvarer i dette batteriet. Det har hatt en stor del av det.
en funksjon som batteri og gitt strøm, mens nå er det nye funksjoner her, men det her kommer jo ikke gratis. Der sitter dere med et potensial, men dere skal da ut og grave ut og gjøre magiske ting. Hva er det dere da gjør i neste fase når dere ser at her har det en verdi, men vi er nødt til
til å transformere det som er her nå, i form av et oppbrukt batteri, til å finne de råvarene og ressursene, slik at det kan gå inn i et evig kretsløp, i stedet for at det blir kastet eller dumpet, eller jeg vet ikke hva som skjer med batteriet, eller skjer hvis det ikke ender opp hos dere.
Ja, det er jo det som er veldig spennende, og som jeg helt ærlig må si har fascinert meg veldig når jeg har tatt fatt på dette her batteriresirkuleringsfaget sin helhet. Fordi det som ligger litt til grunn er jo dette her...
naturfaglige konseptet om at grunnstoffene de består, ikke sant? De har vært her kjempe, kjempe lenge og de skal være her veldig lenge og så er det på en måte vår jobb å klare å fortsette å foredle de grunnstoffene og disse metallene sånn at de kan brukes sånn som de virkelig kan.
Og batteriet kommer jo inn og er en sammensetning av veldig mye forskjellig. Du har jo ofte aluminium i batterikassa. Den er stor, den er en meter bred og en meter lang, og det er et stort flak aluminium.
Og så har du verdens tynneste aluminiumsfolie inni hver enkel battericelle som er kveilet og kveilet og kveilet opp. Alt dette her skal jo plukkes fra hverandre og bli kveilet.
så god som mulig aluminium, sånn at man så energieffektivt som mulig kan gjennomvinne det. Og så rent som mulig kobber, sånn at det er så lite som mulig nikkel og kobolt og litium sittende fast igjen der. Det er et ordentlig sånn...
Ja, omvendt puslespill da. Det er bare at ingen av brikkene er like store, ingen av brikkene er like lett å få fra hverandre. Og det der er en jobb som spenner seg over flere steg med veldig varierende teknisk kompleksitet da. Det er en teknisk kompleksitet, ikke sant? Og så er det en business-messig kompleksitet. Og jeg sitter og tenker på sånn,
som forretningsmodellpersoner, så ser jeg for meg et eller annet sted, så er det et sånn kjempe, kjempe, kjempe stort psykologkontor med liksom 800 000 sånne divaner hvor det ligger folk og så sier de sånn, jo men
Men det er jo bare å ta det fra hverandre, og inni der så gjør du masse verdifullt. Hvorfor får vi det til å bli lønnsomt? Og dette sier jo med kjærlighet, vi har jo vært med å grunne et selskap som fikk den enkle ideen om å plukke fra hverandre skip og bruke det stål om igjen, for det stål er jo kjempebra. Hvorfor kanskje vi lager bygningsmaterial av det? Og vi ligger jo der på en eller annen sånn divan. Jeg husker jeg traf en fyr en gang fra elektronikkbransjen, han var langt oppe i et stort, globalt elektronikkselskap, og han fortalte en
Jeg husker ikke helt hvilket årstal det var. La oss si det var sent 90-tallet eller tidlig 2000-tallet eller noe sånt. Så var han en ung leder i denne bransjen. Og så fortalte han om et skip som da gikk fra, jeg tror det var fra Russland til kontinentale Europa, som de visste var fullt av brukt elektronikk. Og de visste at inni denne mengden av elektronikk, så var det, nå husker jeg ikke hvor mange kilo det var, men det var en hel del kilo rent guld.
Og så sa han, her kommer det et skip til Europa, og der er bokstavlig talt gull i det. Og så var det ingen som ville ha det. Og så sa han, i dag så hadde jo folk stått på kaja i Rotterdam og slåss om det med balltre, ikke sant? Fordi i dag har vi måter å plukke disse tingene fra hverandre og få ut etter gullet, og så plutselig så sitter de med gullet i fanget. Men likevel så er det så utrolig mange av...
disse ressursstrømmene som vi skulle ønske å få inn i, og det er langt mindre verdifulle ting enn gull, men også like verdifulle ting, som på en måte klarer ikke å få det lønnsomt. Det kan være fordi at skalaen ikke er stor nok, det kan være at det er for vanskelig å
eller whatever, sånn at du får ut disse ressursene som var problemet med den elektronikken i 1990X, ikke sant? Og da lurer jeg jo på, da er det noen fra Hydrovolt som er inne på dette kjempe-tore-psykologkontoret. Du skjønner hvor jeg er på vei hen. I et forretningsmodellperspektiv, så kan jeg tenke meg at...
der sitter noen folk innover dere som er fryktelig flinke teknisk, som kan si jo, men vi klarer å ta fra hverandre slik og sånn, og vi kan bruke dette igjen slik og slik. Og så sitter det noen stakkars forretningsutviklere, og en av dem heter Marte, som skal få disse greiene her til å gå opp forretningsmodellmessig. Og dette er ikke en oppfordring til å
å snakke depressivt om egen virksomhet. Det er en realistisk perspektiv på at jeg tror på en måte alle som forsøker å skalere sirkulære og økonomiske forretningsmodeller på denne måten i en eller annen utstrekning er innom de psykologkontorene. Ja, det tror jeg du har helt rett i. Vi har nok i hvert fall deltidsleie på denne vannene, for det er jo...
En utføring, ikke sant? Du skal jobbe med teknologi og bygge opp den industribiten som ikke helt eksisterer fra før, så det skal man gjøre fra scratch. Og så skal du på en måte få forretningsmodellen til å funke akkurat som du er inne på, og så skal du jo også gjøre det mens markedet er veldig umodent.
vi vet jo dette her har jeg nok nevnt allerede men det er solgt en million elbiler i Norge og så er det vel vraka
omtrent 20 000, det er en mikroskopisk del av det. Så vi vet jo at dette kommer, men liksom vi skal jobbe med de andre elementene i en virkelighet som er ganske langt unna den vi vet kommer, men så vet vi at den kommer. Så dette er noen av grunnen til at jeg er innom den divanen av og til. Men det der er jo en veldig stor utfordring, og for oss så henger nok den der utfordringen også sammen med, ikke sant,
Det er mer arbeidsintensivt å få til ordentlig gode gjenvinningsgrader, men produktet vårt er også mye mer lønnsomt når gjenvinningsgradene er gode. Når vi har god kvalitet på de fraksjonene vi sender videre, så er de verdt mer. Så det er jo også en dualitet vi må sitte og jobbe med. For det første blir det
Det miljømessige blir dårligere at vi hopper over et par steg, og så ser vi egentlig ikke at det lønner seg kommersielt heller. Så vi har jo veldig tro på å jobbe frem så høye kvaliteter som mulig, så mange fraksjoner som mulig. Og så er vi jo veldig spente på hva volumen vil gjøre med denne muligheten til å se at det er mer lønnsomt enn man gjør i dag, da.
Jeg var i Oslo i går og pratet med en gruppe investorer som ser på et annet problem. Som også ser på de ressursene som ligger der ute. Som både jobber praktisk og drømmer om å gjøre en sånn type transformasjon. Å ta et eller annet og gjøre det til noe av verdi. På skrivebordet og i pilotene ser det ut som det skal kunne funke. Men det er mange, mange ting som skal til for å få dette puslespillet til å gå opp helt.
men dette er jo optimistiske folk og folk som har klart ting før og de ser jo så lønnsomhetsmuligheten ligger jo i at det er vanskelig jeg spørte dere angre ikke, jeg har ikke lyst til å bare prøve å lage en app i stedet en app for et eller annet liksom så sa de, ja men Sveinung hvis det hadde vært lett så hadde jo noen løst det før og fordi det er vanskelig og vi skal få det til så skal jo vi kunne tjene penger på det
Så det var litt sånn innenfor kontoret, liksom omvendt psykologi, da. Det var jeg som fikk psykologihjelp av de som satt og jobbet med det. Det hadde tydeligvis lagt lenge på den divanen og fått hjelp til å være kognitiv reprogrammering. Men litt for i deres situasjon også, så skulle man sikkert drømt om her for, ja, jeg vet ikke hvor lenge dere har holdt på, 15 år, 10 år, 5 år, 1 år. Ja, alt var på plass, og det var ikke...
som var. Det var fin flyt inn, og batteriene var ganske like, og de protestene som gjorde sånn og sånn gjorde at man kunne repetere det igjen og igjen. Jeg antar jo det, men samtidig kan det vel ligge en litt ønske og håp og realisme hos teknikerne og dere også på at jo, men dette her er vanskelig, og det trengs vår type kompetanse, og hvis vi klarer nå å sko oss for dette her, så kan vi løpe hur langt som helst, og hvor høyt som helst, og hvor fort som helst senere. Ja,
Ja, og det er jo på en måte jobben, ikke sant? Og reality-checken vi får, jeg har på å si, hver dag, hver uke og hvert år. Man tror jo at du skal gå fra det som oppleves som veldig stor variasjon og mye forskjellig, og så skal du få en sånn feeling at nei, men nå som vi kan dette, så begynner det å snevre seg litt inn. Men tilfellet er jo at
at det går stikk motsatt vei, fordi disse 20 000 batteriene, de har jo ikke fordelt seg jevnt utover de siste årene. Det er jo en betydelig... Nå ser vi jo denne starten av elbilsalget fra 2013, 14, 15. De bilene begynner jo nå faktisk å bli vraka, så den...
Det er liksom variasjonen og omfanget vi møtes av nå, det blir jo bare større og større og større. Det kommer bare ting vi ikke har sett før, og så kommer det enda mer ting vi ikke har sett før. Så det vi må bli ordentlig gode på er jo på en måte å
å jobbe med det som på en måte føles ut som en smågått hylle som bare blir større og større og større og så må vi bli veldig gode på å forstå hvilke innsatsfaktorer som må legges til for å få høye gjenvinningsgrader fordi det er det vi gjør og skal og det er den tjenesten vi leverer men også å se liksom
jeg håper å si søppel ikke bare for det søpplet der da å klare å se på det batteriet der dukker de komponentene opp, de må gå sånn for å på en måte ha en verdi og ha en høy gjennomvinningsgrad det er ikke tilfelle på det batteriet da gjør vi sånn så liksom å være gode på den variasjonen da det er nøkkelkompetansen det er helt åpenbart etter noen år i drift her
Og der er vi jo inne på et nøkkelor i forretningsmodellperspektivet, nemlig skalerbarheten. Og en lille smågåthylle-bilderitt. Og jeg hadde altså den livsfarlige oppveksten at jeg hadde en kjempesnill mormor som driver en liten dagligvarebutikk på landet. Det høres farlig ut. Det var veldig farlig, for hun sa alltid til meg, hun var fra Ålesund, og så sa hun «gå ned i butikken, Lars Jakob, og ta deg noe smågått».
Jeg gikk ned i butikken og tok med noen smågåttil. Men heldigvis på 80-tallet da jeg vokste opp, så var jo smågåttilene mindre enn da jeg er i dag. Og på en måte, bitene i smågåttilene var også mindre. Hvis jeg hadde stått der i 1987 og sett en 2026 smågåttil, så hadde jeg antageligvis besvimt. Og litt på samme måte da, når dere står og ser på verden rundt dere nå, så er det massevis av bilbatterier der. Og så er det massevis av elektronikker.
el-sparkesykkelbatteri begynte å komme mye av. Men så er det plutselig et Asko Oslofjord full av store semitrailer med batteripakker. Vi har langs kysten flere og flere ferger. Vi har etter hvert også ganske store skip, brønnbåter som går ut. Jeg har aldri sett et sånt batteri, men jeg mistenker at det er større enn et el-sparkesykkelbatteri. Og
Dette skaper jo på et vis, det ene er jo en kjempe markedsmulighet, for plutselig er små gåthyller enda større, men så kan jeg levende forestille meg at det å håndtere el-sparkesykelbatteriet, Nissan Leaf-batteriet og brønnbåtbatteriet, også krever helt andre typer, både teknologisk, logistisk og for alt jeg vet, også businessmessige tilpassninger. Hvor...
En ting er ikke å rigge dere for det, men en annen ting er jo skal dere ta hele spennene her, eller er det slik at Hydrovolt bør fokusere på en under mengde av denne totaliteten av batteri som helt sikkert vil utvide seg og denne småkåthylla vil bli enda større, og batteripakkene vil bli enda større.
For det er jo også et sånn businessmessig spørsmål her. Ja, jeg tenker noen av de svarene der er jo kanskje såpass businessmessig at jeg tenker at jeg må si litt sånn kryptisk at det må vi nesten komme tilbake til. Men noe av det henger jo på en måte også veldig tett sammen. Noen ting lykker jo veldig til rette for at man er...
kan levere tjenester på allerede. For eksempel disse andre store batteriene som du er inne på, både til tungtransport, ferger, til energilagringssystem, så er jo det batterier som vi ser at rent teknisk både har ganske
både ulik, men også lik nok strukturt, at det fungerer veldig bra i prosessen vår. Men der er jo på en måte det vi må jobbe med der på lik linje som med kjøretøyene. Det er jo den verdikjedeutviklingen, ikke sant? Det er det der som er det nøkkelen for å først få dette her til å funke. Og da er virkeligheten ganske ulikt. Fordi
Bilbatteriene dukker opp ganske fragmentert. Det er 150 biloppsamlere i Norge. Så er det jo mange ganger enn det av verksteder og merkevareforhandlere og så videre. Alle de stedene kan det dukke opp batterier. Og det er på en måte...
Den gruppen og den fragmenterte innsamlingsnettverket må man jo jobbe med på en måte. Og så får du en helt annen kompleksitet og en helt annen flyt på både kommunikasjon og hvem gjør hva, og hvordan varene forflytter seg hvis det er en brønnbåt.
Hvor begynner man da? Hvordan kommer den batterienheten ut av båten? Hva skjer når den batterien kommer på land? Hvor skal det stå? Hvor lenge skal det stå? Hvordan skal det emballeres? Hvordan kan det transporteres?
Plutselig er jo sånne enheter så store at det holder ikke å ha jekketral eller trøkk for å få til det. Den operasjonen blir mye større, og for å klare å lykkes med det, og dette her er vi ganske opptatt av, så må alle de som kommer til å være avfallsbesitter av batteri, man må ligge et steg foran det.
Hvis ikke så kommer det den første gangen til å ta lang tid for å liksom, du skal gå opp så mange praktiske steg, og så blir du kanskje litt sånn så matt av det, at da er du ikke så motivert for å sette deg ned og si sånn, ok, men nå kan vi få det til å funke skikkelig bra neste gang. Så den der
Forståelsen av kompleksiteten i det startledde på dette her, og å være med å bygge opp den, det ser jeg på som en helt avgjørende del for å få denne verdikjeden til å flyte fra start. For det der gjenvinningstallet vi har, det er jo bare...
Du kan jo på en måte maks bare gange det med andelen du faktisk får inn til recirkulering. Så det å jobbe med den innsamlingsbiten, at den er bra, også når det ikke er så store batterier du bare kan levere bak kassa i matbutikken, når det er kjempe, kjempe store batterier, og på en måte en helt annen risikograd også, så må man jobbe med det. Så den
kollektive verdikjedeutviklingen fra start, den er jeg litt sånn der jeg får ikke understreket nok hvor viktig det er for de ulike partene å forstå ansvaret sitt der også. Hvordan jobber dere med det? Det blåser en litt sånn symbiosevind over Norge med samfunnsoppgaver
oppdraget nå for sirkulær økonomi, og sånne snakkes om hubber, og vi, ja, Hydro er jo med på tiltakene oppover kysten her, og snakket med flere av dem på flere steder, og mange andre virksomheter. Det er vel mange der som har
Og parallelt med meg og Lars Jakob og forskningsfeltet har vi gått litt fra å tenke bedriften. Pølsepenge, pølsepenge. Og kanskje litt tjenester i tillegg. Ja, vi må ha tjenester på toppen her. Og så har vi gått mot forretningsmodellen og skjønt at vi må knytte noen av disse kundene tettere til oss. Vi må knytte noen av disse leverandørene tettere til oss. Og så begynne å tenke forretningspersonalitet som noe mer enn bedriften. Og så ser vi nå behovet for å tenke som økosystemet.
Og i deres tilfelle da, hvem har designet disse batteriene i sin tid? Neppe designet noen gang for at noen stakkere et eller annet sted skulle måtte stå i klø seg i hodet og prøve å finne en løsning på dette her. Så den veien fra bedriften til forretningsmodellen til økosystem og kanskje den høyere ordene, en slags symbiose, hvor virkelig folk finner eller bedrifter
og andre typer virksomheter finner synergier ved å samarbeide på nye måter. Men alt dette må gjøres. Det er jo vanskelig nok å lage en bedrift. Det er vanskelig nok å sette opp en pølsebu og få de beste pølsene på det beste stedet til den beste prisen. Og så skal man tenke forretningsmodell, og så skal man tenke økosystem. Og så skal man inn på psykologikontoret igjen og tenke, fanden vi skulle lage den appen.
Ja, det der er jo et veldig godt spørsmål. Jeg tenker sånn, vi er jo en resirkulærer, så det vi tenker på fra vi står opp til vi går og legger oss, er jo på en måte...
den, vil jeg ha på å si, livsfasende batteriet der. Og så har jeg veldig stor forståelse av at mange av de andre aktørene og kategoriene jeg peker litt på, de våkner jo opp og tenker på hvordan får vi kommersialisert dette her og satt det ut. Det er jo deres kjerneprodukt og tjeneste. Så for vår del tenker jeg jo at
For det første så har jo vi et ekstra ansvar i denne symbiosen. Det er på en måte vårt tue, så den må vi rope høyt for å få andre til å komme bort til vår tue. Og det gjør vi jo blant annet ved... For det første så er vi veldig glad i å ta imot besøk på anlegg vår til Fredrikstad for å vise hva vi gjør. Det opplever vi at er en god måte å få formidlet litt den kompleksiteten.
Og så er vi jo opptatt av å invitere til bransjen til arrangementer. Vi har for eksempel hatt en sikkerhetsdag i samarbeid med IF de siste årene, og vi viser litt det skadepotensialet som finnes i et batteri. Men de som har vært en nøkkelaktør for oss så langt har jo vært biloppsamlerne som på en måte er
er den andre aktøren som også står på den der gjenvinningstua, ikke sant? De tenker også på resirkulering fra morgen til kveld. Så det der å komme i kontakt med de og jobbe med den utviklingen av det grensesnittet mellom oss, det vil jeg si at vi har kommet ganske langt på vei med. Og det har vært en veldig viktig input for oss når vi
har utviklet vårt tjenestetilbud da spesielt det som foregår før ting kommer inn til porten hos oss og hva gjelder kommunikasjonen underveis og så
jobber vi med å synliggjøre både det ansvaret andre har knyttet til resirkulering av egne batterier, og å tydeliggjøre tjenestetilbudet. Og jeg opplever at særlig de større maritimeselskapene, energilagringsselskapene, de forstår denne utfordringen og er også med å dele informasjon. Og der er jo
de i en veldig god posisjon for de kjenner jo veldig ofte mye bedre til sitt eget batteriprodukt enn du kan regne med når det er en andre tredjeledd fra produsent så der får vi virkelig jobbet med den biten og det der å resirkulere batterier vi allerede vet ganske mye om før de kommer da er det jo ikke bare ved smågåttid da er det jo en kjempesor godtrebutikk for det er bare en drømmesituasjon for oss
Så det der er, for å oppsummere, det er veldig lange svar over mitt, så tenker jeg at vi jobber med å ta litt ansvar for å være den som roper høyt om nettproblem og mulighetene her. Og så prøver vi å fortelle om hva det er vi gjør, og hvordan den informasjonen andre besitter kan effektivisere dette her. Og det påvirker jo også kostnadene knyttet til tjenesten.
Lille Fredrikstad, Bittelille Norge, har jeg sagt. Det er jo omvendt av Bittelille Fredrikstad i Lille Norge, i Europa, i verden. Jeg antar jo at noen sitter på et eller annet kontor og regner på dette her, og ser på kostnader og på den symbiose og de økosystemene som finnes. Vi ser jo i dag en utvikling med europeiske bilprodusenter kontra for eksempel kinesiske.
hvor kanskje man kan si at de europeiske tenkte at det å lage en elbil, det handler om å putte el i den gamle bilen. Og så hører vi nå mer og mer om kineserne som ikke bare putter el i den gamle bilen, men tenker på bilen på en helt annen måte. Mye mer som en mobil på hjul.
Ja, de putter jo på en måte bilen på ellen og ikke mot seg. Og så ser vi at de lager jo helt egne verdikjeder fra A til Å. Der hvor kanskje europeiske og andre mer et kall
alle tradisjonelle operatører da, har tatt bruddstykker av dette her, så møter man en annen type virkelighet, og dette her må jo slå dere litt også, sånn hvordan skal dere klare å liksom komme dere inn i den kjernen av en litt sånn monopolsituasjon, som det virker som disse kineserne, nå snakker jeg fra overskrifter, altså jeg sitter ikke og
blør i bilmarkedet hver dag. Det er andre som ligger på benker der. Jeg prøver å bruke fantasien og overskriften til å prøve å forestille meg dere inn i alle verdikjedene som dere prøver å gjøre sirkulært. Så må det jo være noen andre her. Dere må vel oppleve at det sitter noen andre her som har vel så gode ressurser og konkurranse for til en ut av dem som dere, fordi at de bygger en helt annen totalitet rundt
rundt og tjeneste. Jeg tenker det viser som er positivt, er jo at
De bygger dette fra skrets nå, og jeg tror alle som bygger dette fra skrets nå har en forståelse rundt det. Det er jo rett og slett drevet av reguleringer også, men jeg tror de har en forståelse av hvilke regulatoriske krav som kommer med dette, og setter opp organisasjonene sine for å matche det også. Vi ser jo på en måte et...
Altså man får oppmerksomhet for disse temaene der, og det tenker jeg er veldig positivt. Og så kan man jo også legge til at det vi ser er jo at den der å putte batteriet inn i en bil som en gang var fossil, det gjør jo noe.
Da er jo konstruksjonen nødvendigvis sånn at batteriet er veldig lett å ta ut igjen, som på en måte effektiviserer resirkulering. De som har kunnet bygge dette her med energieffektivitet og hva det måtte være som første pri fra scratch, der er jo ikke batteriene nødvendigvis like resirkuleringsvennlige fra scratch. Så det er en litt interessant dualitet
Men vi opplever at forståelsen for ansvaret er positivt, og at det er noe vi også kan dra nytte av når disse merkene etter hvert ruller ut større og større volym, både i det norske markedet, men også i Europa ellers. Det som vi gjør nå er jo på en vis å kikke litt inn i, om ikke akkurat spåkula, så er det en bias vi har som mennesker på at vi ser fremover.
så ser vi liksom hvordan ting da skal bli mer sånn som vi ønsker at de skulle bli på en vis. Vi vil jo komme til en verden hvor det er mer forståelse for at vi skal reseskudere, eller vi skal komme til en verden hvor teknologien er på plass for at vi kan gjøre det, eller liksom alle disse tingene her. Men så er det jo dessverre sånn at det også dukker opp andre problemer, ikke sant? Det har en tendens til å både komme utviklingsstrekk vi liker og utviklingsstrekk som hjelper oss, og de som hindrer oss. Og jeg synes at det
Dette kinesiske poenget her, eller for så vidt Kina, er bare en side ved det. Poenget er jo mer at det skjer produktinnovasjoner som kanskje også kan gjøre dette mer krevende, selv om veldig mange ting tar oss i riktig retning, både teknologisk og skalamessig, markedsmessig og regulatorisk, ikke minst. Vi har nesten ikke snakket om det regulatoriske i det hele tatt, men det er jo åpenbart at det regulatoriske også vil dytte oss i det.
av en mye, mye høyere grad av gjenbruk og resirkulering enn det som har vært tilfellet og det som er tilfellet i dag. Men så er det da disse andre tingene som også skjer som kan gjøre at dette blir vanskeligere på andre måter. Når jeg har sagt det, jeg har lyst til å spørre nesten en litt sånn dobbelt spørsmål. Det ene er sånn,
Hva er det du tenker vil skje som vil hjelpe dere mest, hvis vi spoler fem år frem nå, eller så mange år frem som du har lyst? Og hva er det du er mest redd for at kan komme til å skje som vil sette opp andre hindringer for dere, eller andre snubletråer som gjør at det fortsatt kan være behov for en sånn ledig divan inne på kontoret? Det er gode og store spørsmål.
Hvis jeg skal tenke litt frem og muliggjøre det her, og jeg skulle jo veldig ønske fra dette asippiliaritetsperspektivet at jeg kunne legge det regulatoriske punktet litt på slutten, men det er et nødvendig element i å få dette til å funke, fordi
Tjenesten å resirkulere batterier kommer med en kostnad, og den kostnaden er det forståelig at ikke alle er så interesserte i å ta, med mindre man må. Det er det veldig tydelig at man må, av både eksisterende avfallsforskrift og kommende batteriregulering. Det gir et push for å stille de riktige aktørene ansvarlig.
Så det er veldig positivt, men når man virkelig skal se fremover i tid, så håper jeg at man ser at dette her også lønner seg på gjenvinningsgraden og gjenvinningssiden i så stor grad at man ikke lenger trenger å peke på reguleringene på samme måte, men at verdikjeden også fungerer av seg selv, fordi det er en levedyktig kommersiell industri.
Og så tenker jeg jo at hindringene og potensielle utfordringer, det handler jo om
blant annet om at den der smågottilla ikke kommer til å se ut litt sånn som vi tror den kommer til å se ut, og at det ønske om en selvstendig kommersiell verdikjede blir mye lenger unna det, og at det blir et sånt jag etter de som er regulatorisk ansvarlige. Men
Og så er det jo på en måte det skipet med gull kom en gang til Europa på 90-tallet. Man konkurrerer jo ganske globalt på bilen ellers, så det er jo et element til det også. Men jeg tror jeg nå at den delen vi gjør er fornuftig lokalt, som vi får se. Vi begynte episoden i dag med at jeg fikk fortjent voksenkjeft.
Det burde du få mer av, jeg. Jeg tror det kan bli så føltetomt. Hvis du skulle gitt litt voksenkjeft, jeg orker ikke mer i dag, jeg har fått nok, men Martha, hvis du skulle fått litt lov til å gitt litt voksenkjeft, hvem er det du ville tatt for deg? Det er bare et dårlig spørsmål. Hvem er det som egentlig fortjener å bli ristet litt her?
Nei, si det. Jeg tenker at vi har et veldig positivt inntrykk av hvilken vei dette går. Så det er jo det som gjør at dette er gøy å jobbe med. At
at dette går i riktig retning. Når det har blitt flere batterier som må gjenvinnes, så har de ikke forsvunnet. Det kommer flere og flere batterier til gjenvinning. Det er jo det som er gøy, å se at man så en utfordring her, og så blir det bedre steg for steg. Men hvis man skulle peke på noen, så er det jo...
fra sentrale produksjonshold, så hadde det jo vært glimrende om man tenkte litt på at dette også skal resirkuleres en gang når det ble laget. For der tror jeg at det er små grep som kunne gjort det mye mer både kostnads- og ressurseffektivt i det batteriet kommer til resirkulering.
og det handler både om batteriets konstruksjon og det handler bare om informasjonen som følger med batteriet så hadde jeg fått alle batteriprodusentene inn på kontoret her så kanskje det hadde jeg nevnt men jeg tror hovedlinja er at det er mange av de voksne som rett og slett har brett opp armen og vært helt enige at dette må vi finne en god løsning å gjøre på
Takk, jeg.
Det finnes et argument for at Fredrikstad er Norges sirkulær hovedstad. Selv om vi her i Bergen jobber langsiktig for å bli det. Men vi er jo landets hovedstad, så vi trenger ikke være lei oss på den måten. Men siste jeg og Sveinung var i Fredrikstad, så besøkte vi en gjeng som tok ulike typer avfall og pyroliserte det til biokarbon. Neste gang vi kommer til Fredrikstad, så håper jeg at vi får gjøre to ting på en gang. Og det ene er å besøke Hydrovolts.
sine fasiliteter og kikke på dette spennende greiene som dere driver med, og så håper jeg vi får se brandspillet borte mot Fredrikstad på Fredrikstadstadion for det har vært en lang sikker drøm for meg. Så vi sees i sirkularhovedstaden, Marte. Lykke til med alt som du gjør i HydroVolt sammen med dine kollegaer, og takk for at du var med oss i studio i dag.
Velkommen skal dere være, og tusen takk for praten. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no