#JP145: Sommerens vakreste (bærekrafts)eventyr

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Da begynner det å lukte sommer, Jørgen. Du kler litt farve i kjeden av en min. Takk skal du ha. Det er bra at jeg selger sånn self-tanning cream på alle bensinstasjonene om dagen. Her er jo noen kandidater til sommerens vakreste eventyr, og jeg har jo glede av at jeg får lov til å være med på mange av disse her. Jeg har allerede vært på Voss Cup, Vestlandets største fotballcup. Litt senere i sommer skal jeg på Norway Cup, som jeg tror med navn er veldig Norges største fotballcup. Mye fotballmerker jeg, sånn er livet. En sikter seg jo som reger inn på en eller annen varm strand i et eller annet land, enten det er Italia, Frankrike eller Spanien eller hva det måtte være. Det er jo en kandidat til sommerens vakreste eventyr, men for meg og deg, Sveinong, i vår tosomhet, så er sommerens vakreste eventyr den såkalte New Business Models Conference. Ja, det har faktisk blitt en tradisjon, det at vi reiser og besøker kollegaer. Jeg sammen med kollegaer presenterer egne forskningsprosjekter og arrangerer såkalt tracks, hvor kollegaer oss presenterer arbeider som vi har vurdert og kommentert gjennom vinteren. Og så samles vi da og Presenterer disse paperne, diskuterer disse paperne og treffer både gamle og nye kolleger og tar med oss ny idéer hjem. Og i år så går tur til Spania, da, Jacob. Viva la Spania! Du, Dette er jo sommerens vakreste eventyr, sommerens vakreste bærekraftseventyr, har det jo blitt, fordi som du sa, tittelen på denne konferansen er jo New Business Models Conference, men han kunne jo nesten hette Sustainable Business Models Conference, for i realiteten så er det jo det du møter der, men det er jo altså sånn nominellt en en konferanse hvor en får fronten av forskning på nye forretningsmodeller, men i økende grad, og det forteller jo noe om verden vi lever i, i økende grad så betyr jo det forretningsmodellet som evne å på den ene eller andre måten ivareta krav til bærekraftighet, krav til sirkularitet, krav til regenerativitet og så videre. Ikke krav, det er et dårlig ord, men altså i takt med den endringsbehovet der da. Det er det disse nye forretningsmodellene handler om. Hadde du gått tilbake til de tidlige iterasjonene under forretningsmodellkonferansen så var det mye mer sånn rundt digitale ting og under covid så var det en del sånn hva skjer med forretningsmodellene under covid og i det hele tatt. Men mer og mer så blir jo dette et forum for barndom, bærekraftige, sirkulære, regenerative og så videre forretningsmodeller som diskuteres. Her møter vi de flinkeste folka på feltet. Det er jo sånne mainstain av denne serien her, fra Nancy Bokken til Florian Lydekke-Freund til Stefan Schaltegger til alle disse folka som i mange år har definert dette feltet. Og det som er spennende med å komme til et sånt sted, altså du treffer veldig mye flinke folk, men du får lov til å høre ideene der blir presentert mens det fortsatt er i støpessjen, og det er jo noe av det som er så givende, og den første gangen tror jeg jeg og du var på ny business models konferansen, det var vel på ESCP Business School i Berlin, da var det Florian Dyrke-Freund som var arrangør, og det startet jo et helt eget eventyr for oss, det var jo da vi begynte å ta med eksekutivstudentene våre til ESCP, år etterpå, for vi så for et utrolig flott fagmiljø det var i denne byen som Berlin som både jeg og du er villige til å besøke. Og siden den gangen så har vi jo vært i Roma i 40 grader og diskutert forretningsmodeller. Vi har vært digitalt i Lund. Hvis det først skulle være en som ble digitalisert under, jeg sitter for kleines på våre svenske brødre og søstre. Når det først var en internasjon av dette som skulle bli digitalt så var det greit under korona tilbake til den i Lund. Og siden den gangen har vi altså vært i Roma. Vi var i Maastricht i fjor. Og nå skal vi til hjertet i San Sebastian. Jeg prøver igjen. Hjertet i Baskaland, nemlig San Sebastian via Bilbao. Er det Skåne du har noe mot, eller er det byen Lund? Nei, jeg er veldig, veldig glad i Skåne. Jeg er veldig, veldig glad i Sverige. Jeg går jo rundt på instituttet vårt, der vi har hatt så mye svensk ansatt. Og der begynner jeg alltid å fornorske språket sitt. Så når jeg går og kjefter på det, for jeg vil høre mer svensk, altså så er jo virkelig en sånn som virkelig holder Sverige veldig, veldig høyt det var mer det at vi måtte velge et sted i rekka liksom Berlin, Lund, Roma, Maastricht, San Sebastian, som jeg ikke fikk lov å reise til. Sorry Lund, det ble jeg dere denne gangen. Fy faen, du ble et tvangsfora med sånne der, hva heter det, fiskene, de råtne fiskene som de spiser i Sverige. Surstrømning. Surstrømning, ja. Du burde jo blitt straffet, blitt dratt over bak en bil over Svinnesundbroet. for de uttalesene der også, men de får jo gjøre det. Det blir stor rettskundig systembolag. Det er ikke helt så stort utvalg. Men i år så går da turen til San Sebastian, det er jo den delen av verden, meg bekjent, som har den største, høyeste tettheten av såkalt Michelin-stjernerestauranger, hvis ikke jeg tar feil. Jeg husker ikke om det er Tokyo eller Kyoto, jeg lurer på om det er Tokyo. Det er det eneste stedet i verden som er enda flere. Er det også et sted du ikke ville dratt til? Jeg vil ikke ha en digital konferanse i Tokyo, for det er bra. Men det er også kjent for sin tapasvar, Pinchos. Vi har jo en eierandel i Vinbarn og Pinchos i Bergen, så det å dra til Baskeland for oss, det er jo også en sånn forretningsstudiereise. Jeg var på Vinbarn faktisk i helga, den setningen kunne jeg egentlig sagt hver eneste uke så jeg bare klippte opp på posten hver uke men jeg var også denne helgen på vinbarnetur og ble sittende og snakket med Åsild som er sjef der nede og hun sa det til meg liksom øyne åpne, ta bilder, dokumentere hva skjer på Pinchos-fronten. Så det er faktisk min side-gig-misjon på denne turen, det at jeg skal ha Pinchos-brillene på. Jeg er veldig, veldig glad for at hun ikke ba deg teste vin der nede. At det faktisk er mat som står på plakaten din. Stoler jeg jo ikke på det, men vi skal jo da nedover på konferanse, men man skal ikke kjenne oss så veldig godt før man skjønner at vi... Jeg har funnet en liten fotballklubb i nærheten. Vi har det. Du for anledningen sitter jo nå og tar opp i din vakre Arsenal-trøye, og det er jo en norsk spiller som står ditt hjerte særdeles nær, som hadde en periode, kanskje en av sine beste perioder før han kom til Arsenal, nettopp i den klubben. Du tenker på strømskotse i Drammen. Det er fint i Drammen. Vi har vært masse i Drammen, jeg og du. Ikke til forbeidelsen for Drammen, men på fysiske konferanser. På fysiske konferanser i Drammen. Jeg kommenterer det hver gang jeg kommer til Drammen. Så bare i tilfelle det skulle sitte noen rytter fra Drammen nå, eller med tilknytning til byen. Så kommenterer jeg det hver gang jeg er der, hvor flott det er i Drammen. Så her er vi opplevd å vite at det er flott i Lund også til våre svensklyttere. Jeg har faktisk lyst tilbake til Lund. Det er sant, det er faktisk sant. Dette tror jeg kanskje blir en gjengange fremover, ditt forhold til Lund. Stakkars Lund. Det er jo en fantastisk fin by, det er jo ingen grunn til å ikke dra til Lund. Men vi skal altså til San Sebastian, og der var jo Martin Ødegård, han spilte jo der sammen med Alexander Isak, som er fra Sverige, men jeg tror han er fra Lund. Hvor er Alexander Isak fra? Jeg aner ikke. Det er faktisk et spørsmål som krever et kjapt dypdykk. Jeg er han ifra Solna. Jeg har aldri vært i Solna. Men det var vel sant som var større, ikke sant? Jo, jo, men jeg vil ikke helt gi meg på drammen. Jeg tror kanskje at når du trekkes på drammen, så har du det... Jeg vil ikke gi meg på drammen. Nei, det er jo ikke helt frikoblet fra åsbyggerier. Det er jo ting som drar deg mot dyr. Og det kan jo hende at det finnes et et industrielt masseprodusert øltype også i Lund som i en eller annen grad ville trukket deg dit, men alt fra til San Sebastian Lars Jakob i Pinchossens arnested men også da klubben Real Oi! Ja, det er nydelig. Jeg gleder meg til du skal uttale sånne baskisk navn og ord og greier når vi er der nede Jeg husker altså veldig godt disse gamle spanske, baskiske legendene på 90-talls landslager og sånt. Jeg skal ikke prøve meg på navnet nå. Men mye X'er og Z'er og greier. Det er faktisk felles, virker det som, i Katalonia og rundt Barcelona og opp i Baskeland. Nå er det jo etternavnet på georgiske fotballspillere som er din spesialitet. Men la oss nå dra til San Sebastian. Der skal vi da besøke bærekraftsjefen i Real Sociedad for å snakke om fotballspillere. prosjektet vårt med brand. Vi kommer sikkert inn på nye stadioner i Manchester-byen, og vi kommer til å snakke litt om Arsenal og vår dialog med den klubben. Så er vi fryktelig nysgjerrig på hva Real Sociedad har gjort, for de har jo gjort gjort arbeid som de har fått priser for der nede. Det har de, og nå kan jo på en måte, det er jo viktig for oss som er forskere å på en måte opprettholde en viss troverdighet rundt beslutningene vi tar, eller vurderingene vi gjør. Hvorfor gjør vi vurderingene vi gjør? Og vi har jo snakket om det før Det her med å velge oss vin og fotball, som det er et stor forskningsprosjekt av vårt, det er det viktigste temaene. Og så er det liksom sånn, vi drar også til de viktigste konferansene, så vi drar til Berlin. Tenk på Lund her, det kunne jo vært at det mest bærekraftige fotballaget i verden var Lund BK, som jo er et fotballag fra Lund, og ville vi da reise dit? Ja, vi ville jo det. Men nå viller det seg tilfeldigvis slik at når vi begynte å grave i Den spanske La Liga, som da er den ekvivalenten til lite-serien der nede. Det er jo den nøyaktige ekvivalenten til norske lite-serier. Jeg hørte jo på en podcast her en dag, jeg synes det var en veldig fin beskrivelse, at Bascarland ble beskrevet som «the Scotland of Spain». Og det liker jeg jo også veldig godt, selv om jeg håper ikke vi får skottsk vær når vi gjør det. Men poenget var jo at i La Liga så er jo Real Sociedad et av de lagene som løftes fram som de som har hatt mest satsing på bærekraft de siste årene, og da spesifikt også på sirkulær økonomi. Og de har blant annet et prisvinnende prosjekt som heter Sariak, eller Sariak, eller jeg skal ikke spørre meg, det er sikkert et basket skor, som handler om oppsirkulering av ulike typer skole. Her er det alt fra fiskenett, det er jo mye fiskevirksomhet i regionen, til fotballnett. Så det er jo mer sånn småskala-type sirkulære løsninger. Det har jeg tillegg og jeg gleder meg til å høre mer om. For det er visst noen greie i denne delen av Spania å tygge på sånne, hva heter det, sesamfrø eller noe. mens du ser på kamp, og da har du egne sånne bins som du skal spytte eller putte skalle eller whatever i, og det blir også oppsirkulert og brukt til et eller annet. Og så har de selvfølgelig mer generelt en digastadion, dette er jo en stor spansk klubb og stadionoperasjonen har tatt grep på det, og så er det det vi drar for å høre om mer enn akkurat sesamfrø. Men for her er det jo åpenbart en bond til vårt eget UEFA-finansierte prosjekt som går på sirkulær og bærekraftig stadiondrift, og som var det som brakte oss til Arsenal, som vi fortalte om tidligere i år, i april i år, og som også da i nyere tid som du nevnte, har blitt virkelig inn i denne Old Trafford-drømmen sammen med arkitektene fra VIL, som vi fortalte om i en nylig episode. Så mange tråd har knyttet sammen her, og det var en vidunderlig ting på vei til den nye Business Models-konferansen som finnes sted i samme by. At vi da får anledning til å møte hun som har ansvaret for bærekraftsarbeidet i stiftelsen, som da vel eier Real Sociedad, hvis jeg har skjønt dette governance-greppet, her riktig, det heter altså Real Sociedad Fundación Fundación eller noe sånt du vil ikke ha på meg ja, sånn ja Jeg prøver det. Du er så god på så å si en annen. Du er sikkert god på fondant, sier hun også. Ja, jeg er veldig glad i fondant. Det er jeg. Men når det er sagt der, Lars Jakob, så skal jo dette to-manns-bandet da, jeg tenkte på det når du sa det i sted, denne tosomheten, det er Vi lever i et relativt åpent forhold til å være tosomhet. Og heldigvis da så har vi med oss Matthew Koffey på tur, vi har med Rikke Kohn på tur, Rikke, vår doktoratstipendiat, som allerede har vært og presentert dette paperet som vi skriver sammen med henne om vin, der vi gjør eksperimenter sammen med Vinmonopolen. Hun har vært i Paris og presentert det, hun har vært i Los Angeles og presentert det. Hun har vært i London og presentert det. Ja, det vil jo... Man kunne finne ut etter hvert. Matthew skal med, og vi har et paper der som vi skal presentere sammen med Nancy Bokken og Matthew, som er knyttet til dette oppsirk-prosjektet vårt, som jeg har fortalt om før, som handler om oppsirkulering av skip og oljerigger til byggematerialer. Herregud, Sveiland! Unnskyld! Kan jeg bare få lov til å dementere overfor våre gode venner i Lund? Ny business models konferanse 2021, den fant overhovedet ikke sted i Lund, den fant sted i Halmstad. Dette kunne jo... Altså, nå har jeg dårlig samvittighet overfor Lund, og så har jeg dårlig samvittighet overfor Halmstad. Jeg og du må rett og slett på en ekspedisjon til Skåne ved aller første anledning. Det må vi få til. Halmstad har jo til og med et veldig godt fotballdag. Godt. Godt fotball, HBK. Jeg hadde tenkt at jeg kunne kjøre som en avsluttende greie og spørre deg på tampen av denne podcasten om Tom Lund faktisk kom fra Lund, men den får jeg ikke brukt. Så vi må nok vende blikket, Lars Jakob, og stemmen og oppmerksomheten vår mot denne new business model-konferansen i San Sebastian, og som jeg var inne på, der denne tosomheten vår, så har vi mange gode internasjonale venner, og så har vi gode samarbeidspartnere. Og dette paperet da, sammen med Nancy Bokken og Matthew Coffey, som utforsker da ulike typer samarbeidsmodeller, verktøy for å skape sirkulære økosystemer. Så det er det andre paperet som vi skal presentere, og så gleder vi oss veldig til å høre kollegas presentasjoner og hva som rører seg rundt forbi på dette feltet. Ja, for det var en grunn til at denne lille Halmstad-eksplosjonen min kom inn. Det var fordi jeg skulle trekke opp programmet for konferansen, og da kom jeg til den siden der som du ser alle de tidligere konferansene, og da lyste det mot meg Halmstad med store bokstav. Men det som var poenget mitt var bare å gi lyttere en liten flavor av hva som finnes sted der. Fordi dette er altså, som vi sier i en konferanse, en nyeende internasjonal konferanse om New Business Models. og den har jo såkalt tracks, ikke sant? Det som du selv selekterer deg inn i spor er vel et godt norsk ord for det. Så det er ulike spor, hvor det første da er, det heter exploring the system level. Og i den delen, det er ikke for å liste opp et program, det er ikke poenget. Poenget er jo her for å vise hvordan dette reflekterer en del, hva er det uløste problem innenfor bærekrafts relatert forretningsmodellering og hva er det på en måte de flinkeste fagfolkene på feltet lurer på om dagen og da er det et stort område som knytter seg til dette systemnivået av forretningsmodell og der er det en veldig tydelig systemdimensjon som vi snakket om i tidligere episoder om økosystem og så videre Og der er det en track som deler litt her om såkalt collaborative business models, samarbeidende forretningsmodeller for inclusive transition. Det er jo det vi ikke snakker om om dagen, det nære inkluderende inclusive and just transitions, inkluderende overgangen eller omstillingen. Det er en egen track om økosystem, in support of sustainability, altså bærekraftige økosystem. Forretningsmodeller knyttet til sosial transformasjon. Og så en egen en om collaborative and circular business models in the global south. Og dette er jo noe som vi har sett vokse fram i dette fagmiljøet i år. i nyere tid, nemlig det her med at det er en betydelig større vektlegging av forretningsmodellspørsmål, det som vi pleier å kalle for the bottom of the pyramid, altså i kontekster som opererer etter litt andre, om ikke tyngdelov, så i alle fall litt andre forutsetninger for forretningsvirksomhet, spesifikt The Global South. For det er systemdelen av det. Så er det en egen del, del 2, den store forutsetningen, sekkeposten, «Exploring the sectoral and organizational level», og da kommer vi mer ned på et spørsmål som vi for øvrig har fått et interessant spørsmål fra en lytter på e-post, eventyret jordgassenperersen.no her, om bransjespesifikke forhold knyttet til bærekraft. Så det skal vi belyse i en kommende episode. Og det er jo det som er her når du går ned på bransjenivå og på organisasjonsnivå. Så det er da en track om innovasjon knyttet til datadrevende forretningsmodeller for bærekraft. Der er det en egen track som er vår egen, sammen med Nancy, som heter Business Model Experimentation for Circular Economy, altså eksperimentering med sirkulære forretningsmodeller, et tema som står vårt hjerte nær. Og så en litt spesiell track, hvis jeg får lov å si det, Rural Community Led Business Models, altså rurale lokalsamfunn sine spesifikke forretningsmodeller som jeg synes er interessant og da er vi jo fortsatt bare halvveis, her er det to vi trenger ikke gå i detalj på alle, men her er det to store særkjeposter til, en som heter Exploring the Organisational Impact Der handler det mye om måling av impact, og også governance-system og accountability knyttet til bærekraft, og hvordan måle og følge opp sustainability performance. Og den siste delen, som er litt mer akademisk, ja, det er alltid akademisk, men kanskje den mest akademiske, exploring theoretical and methodological foundations, altså hva er de teoretiske og metodologiske byggeklossene til å forstå bærekraftige forretningsmodeller og sirkulære forretningsmodeller. Så her er jo en meny av en annen verden for folk som er opptatt av dette her, og du burde jo helst kunne sendt 3-4 kloner av deg selv så du kunne gått på alle disse forskjellige sporer. Men dette viser jo litt sånn mangfoldet og rikheten, både tematisk og i tilnærmingene til tematikken her. Det er jo interessant, og du var inne på visjonen bak bakkonferansen, hva som har skjedd over tid, hvor er det det startet, og ja, med forretningsmodeller, men også da denne sosial- og miljødimensjonen som har kommet mer og mer fram etter hvert, altså såkalt bærekraftige forretningsmodeller, og noe som har vært en gjenganger her også, disse ubærekraftige forretningsmodellene, forstå dem, og og finne ut hvordan man skal bryte med det. Og det har vokst frem dette her miljøet over en tiårsperiode, fra de første spesamtalene til den første fysiske konferansen i år, 2016 omtrent, i Frankrike gjennom hele den historien som jeg har vært igjennom, som jeg ikke skal repetere, til årets konferanse. Så over en tiårsperiode her så har vi jo sett fremveksten av et miljø som har studert dette fenomenet, altså disse bærekraftige forretningsmodellene på denne måten. Og som du drar opp her, dette lærret til Lars Jakob, så har det mange forskjellige faglige innganger. Og noe av det som jeg synes er verdt å trekke fram spesielt med denne konferansen og dette fagmiljøet, er at de jobber jo veldig tett til det næringslivet som den interesserer seg for. I forrige episode så diskuterte vi dette, ja, er vi på rett vei, og hvordan er vi skal tenke ut alternativer, alternative historier vi kan fortelle, og det tenker jeg er en fellesnevne for konferansen over tid, og også disse ulike sesjonene og hovedoverskriftene som du trekker frem her, altså hvordan er det vi kan forstå verden sånn som den er i dag, men hvordan er det vi også kan forestille oss en annen type virkelighet, og hvordan er det vi kan trekke virksomheter fra ubærekraftige virksomhetsmodeller eller forretningsmodeller til mer bærekraftig sånn. Det er jo ikke alle lytterne våre som har vært på en akademisk konferanse noen gang, og jeg vet ikke om det er en type aktivitet som jeg vil anbefale sånn helt umiddelbart. Jeg vil anbefale å dra til Drammen og Lund og Halmstad, og jeg vil sikkert snart også anbefale å dra til St. Sebastian, når jeg har vært der og fått oppleve det. Men fra spøk til alvor, så... er jo det på en måte en veldig spesialisert greie, men det som er veldig interessant med det når du er på en sånn konferanse, og det kan jo være en litt utmattende greie, men det er akkurat som sånne der kaninhull, eller sånne der, tenk på gode gamle Super Mario Bros i sin opprinnelige, hvis du spilte det opprinnelige Nintendo-versjonen av Mario, så løper du rundt og så går du ned i et sånt rør, og så ned i der så er det masse greier, og så kommer du opp igjen og så løper du videre, så kan du velge om du vil ned i disse rørene eller ikke. Og litt sånn er jo en sånn konferanse også. Du er da typisk på et universitet, i dette tilfellet Mondragon Universitet utenfor San Sebastian. Og så er det massevis av, sånn som det er på et sted, så er det massevis av auditorium hvor det skjer ting. Og du kan gå inn på et åpnet dør, for det står på døra hva som skjer der inne. Der er det for eksempel... Experimentation for Circular Economy, og det er Sveinung Jørgensen fra NOH som er track chair, det er han som leder det som skjer her inne, og det er 4-5 paper som blir presentert. Og så litt lengre bort i gangen, ja, der var Florian Lydekke-Freund fra JCP Business School, og der inne diskuterer de theoretical foundations of sustainable business models. Og så kan du gå inn og sette deg ned, og bare sånn hvis jeg blikker tilbake til sist vi var på denne konferansen i Maastricht i fjor, Så gikk vi på et rom, og da var det en av Nancy Bokken sine stipendiater som heter Julia, og hun stod og diskuterte oppsirkulering av store stålkomponenter fra vindturbiner, for eksempel. Det har hun et prosjekt på nede i Nederland. Da har jeg sett på hvorfor i all verden, apropos oppsirkeprosjektet vårt og disse skipene og oljeriggene, det er jo litt sånn relatert, hvorfor i all verden gjør vi noe med disse store, dyre installasjonene her til end of life, liksom. og så droppet vi inn i et annet rom og der var det en fyr som fra Paris som heter Remy et eller annet, jeg glemte et navn som presenterte sånne fra franske retail-sektoren, forretningsmodellfunn knyttet til effekten av right-to-repair-implementeringen i Frankrike, og hvordan Decathlon og disse store kjedene hadde respondert på det regulative. Så går du inn i et annet rom, og der skjer det der skjer det noe annet igjen. Og den der greia med å kunne... Og så setter du deg ofte ned og tenker, Gud hjelp meg, hvorfor gikk jeg inn i dette rommet? Dette er det kjedeligste jeg har hørt. Eller dette er noe som overhovedet ikke interesserer meg. Så det er jo ikke sånn, jeg mener ikke å snakke om dette som om at det er å traske rundt i Aten på Pythagoras og Aristoteles sin tid. Det er ikke at alt er et høydepunkt, men den der muligheten du har på et sånt sted til å dykke ned i så utrolig spesialiserte ting da, på så mange ulike felt, og så er det liksom summen av, det er liksom lappeteppet som alle disse tingene her består av. Ja, det er liksom det som sakte, men sikkert flytta feltet fremover på på ja, sånn faglig sett og også etter hvert da, praktisk. Jeg lurt på ofte hvorfor at verden ikke lærte noe om dette da jeg studerte, og det slår meg ofte når vi forteller dette til studentene våre. De sammenligner seg ofte når vi skal skrive en masteroppgave eller skrive noe som helst, så sammenligner de seg med disse vitenskapelige artiklene som man leser i tidsskriftene, og så minner vi dem på at i topptidsskriften kan det ta fire til syv år fra du sender inn det første manuset til det blir akseptert, og at det går gjennom runde på runde på runde med reviewere, altså fagfeller som du ikke... ikke vet hvem er, og de skal ikke vite hvem du er heller, og så får man da tilbakemelding side opp og side ned på deres opplevelse av dette her, det du har skrevet, og hva som må til for at dette skal kunne framstå mer som sant, og tåle tidens tann, og faktisk være med å bidra inn. Og bak derinne så ligger jo dette arbeidet, når vi forteller at Rikke har vært og presentert av vårt paper, både i Paris på konferanse og i Los Angeles på konferanse, så er jo det nettopp fordi hun har tatt med seg tidlig arbeid med det vi kaller et utvidet abstrakt eller utvidet sammendrag som en sender, og så presenterer man det i ganske tidlig fase, så får man da fagfeller som sitter og hammerer på det, og i de sammenhengene kan man jo føle seg ganske liten Fordi det er jo uferdig arbeid, og man er da gjerne med fagfeller som man ikke føler nødvendigvis er fagfeller, eller det er jo folk man respekterer, ledestjerner i disse ulike fagfellene, som da kritiserer og stiller spørsmål og utfordrer både hypoteser og teori-grunnlag og datamål. og hvordan du analyserte, ofte på et tidlig nivå, ofte så tidlig at ideen ikke har fått lov til å slå rot enda, så du dreper jo noen ganger ideer som ikke har fått lov til å... bli levedyktig en gang. Så man skal ha en hard hud, men man skal også skjønne den akademiske dansen, det som ligger til grunn der. Og som sagt, jeg skulle absolutt ønske at det der var enda mer på agendaen på høyskoler og universiteter, at man pratet mer om forskningens natur med disse konferansene, og hvor viktig de er å være med i de samtalene med de forskerne som allerede har skrevet og bidratt til det som kan kalles på fint diskursen innenfor dette fagområdet. Prøve å si at det som har skjedd her i dette rommet, i denne samtalen fra før, eller i deres fagfellesskap, er kjempespennende, og jeg har lest det, og jeg respekterer det. Samtidig så ser jeg her, her er det rom for forbedring, og jeg har noe med meg her som jeg tror kanskje kan være med å løfte dette fagfeltet videre. Og fagfeltet vi jobber med, eller så, er jo da bærekraft. Altså hvordan skape en mer bærekraftig fremtid, men da primært gjennom bærekraftig business. Hvordan man kan skape da bærekraftige forretningsmodeller. Og det å skjønne den delen av det også, ja, jobbe tett med næringslivet, for det er jo der ute emperien kommer fra. Det er jo fra de bedriftene som forsøker, eller forsøker å klare det, eller du forsøker å ikke klare det. Og utifra det så prøver man å hente data og forstå det som skjer i vårt arbeid, så prøver vi ofte å endre på det som skjer, altså kan vi klare å manipulere noe slik at vi kan endre atferden til kunder, eller til ansatte, eller andre interessenter her, og se om vi på den måten kan skrive om på en måte læreboka, og så si at jo, men hvis man gjør sånn og sånn under de og de forutsetningene, så er det stor grunn til å tro at man da også kan føre, altså skape noe som kan føre til en mer bærekraftig utvikling og derfor så er det jo vi spyr ut litt klimagasser Lars Jakob, og det kan man jo diskutere seg selv om alle konferanser burde vært som den i Halmstad, altså vært mer digitalt det kan vi jo ta en diskusjon på men det er jo det vi driver med da, en del av det vi driver med, og der går jo ofte sommeren vår Lars Jakob, og vi startet med disse sommerens vakreste eventyr for oss som er glad i studentarbeidet og glad i det arbeidet som skjer i løpet av året, så er jo det å få denne tiden på sommeren, når det nærmer seg ferie, og kanskje ofte i ferien også, det å kunne reise av gårde og møte det fagfellesskapet, bidra med våre ting, legge til rette for den type diskusjoner, løfte fram nye doktoratstipendiater inn i dette fagfeltet, men også være med å diskutere og få etablerte forskere, professorer og andre inn til å gjøre arbeidet sine enda tydeligere tydeligere, finne enda bedre argumentasjon, og der igjennom forhåpentligvis bidra til en mer bærekraftig utvikling. Og da må du jo heller leve med de ubeleilige tingene rundt dette her, at det ofte er vamt dit du drar og soleteiker og greier. At du er nødt til å bruke tid på å besøke store arenaer som Realskogsindan sin reale arena i San Sebastian. At Du omtrent må peive vekk kellene fra de ulike Michelin-restaurantene rundt her, og at du kommer deg raskt nok ned til stranda i San Sebastian for å rømme vekk fra all pinchåsen og nydelige vaskiske hvitvin som blir kastet etter deg. Det er sånne ting vi tar for laget. Vi tar den for laget. Det vil jeg at alle skal vite der ute, at dette bærer vi på våre skuldre. Da ses vi på Bilbao Lufthavn videre, Jørgensen. Det gjør vi. Jeg gleder meg til å fortelle mer om konferansen når vi kommer tilbake. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.