‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

6/12/2023

#JP095: Kunstig intelligens og data-drevet innovasjon med Lars Rinnan

Lars Rinnan, futurist og CEO i Amesto Nextbridge, diskuterer kunstig intelligens (AI) og dens potensiale for bærekraft. Han fremhever ChatGPT og generativ AI som revolusjonerende, og tror at AI kan løse store utfordringer som CO2-utslipp og matmangel. Rinnan er optimistisk om AI, men understreker viktigheten av ansvarlig utvikling og regulering for å sikre at teknologien brukes til det beste for mennesket.

00:00

Podcast-segmentet diskuterer fremtidens teknologi, kunstig intelligens og mulighetene og risikoene knyttet til disse endringene.

02:51

Podcasten diskuterer hvordan kunstig intelligens har utviklet seg siden 2020, spesielt i håndtering av fritekstrapporter under pandemien.

17:12

Kombinasjonen av menneskelig og kunstig intelligens kan skape merverdi, men krever forsiktig håndtering av sensitive data og forretningsstrategier.

29:26

AI kan skape syntetiske kreftdata og forbedre bærekraft gjennom nye teknologier som autonome biler, solenergi og smart matproduksjon.

42:50

Teknologi kan løse store problemer, men vi må sikre at den brukes rettferdig og til menneskets beste.

Transcript

Mentioned in the episode

ChatGPT

En kunstig intelligens chatbot som har skapt mye oppmerksomhet for sine evner til å generere tekst, oversette språk og skrive ulike typer kreativt innhold.

Generativ AI

En type kunstig intelligens som kan generere nye data, for eksempel tekst, bilder, lyd, videoer og kode, basert på eksisterende data.

Amesto Nextbridge

Et selskap som Lars Rinnan er CEO for, som spesialiserer seg på business intelligence og kunstig intelligens.

AI Act

En lovforslag fra EU som regulerer bruk av kunstig intelligens.

Elon Musk

En kjent gründer og teknologi-innovatør som har investert i flere selskaper som driver med AI.

Kurt Vonnegut

En kjent amerikansk forfatter som har skrevet flere romaner og noveller, og hvis arbeid ofte utforsker temaer som krig, samfunn og menneskelig tilstand.

Microsoft

Et stort teknologiselskap som har investert i OpenAI og er en av de viktigste aktørene innen AI-utvikling.

Google

Et stort teknologiselskap som også driver med AI-utvikling og har sin egen språkmodell kalt Palm.

Bloomberg

Et finansmedie og dataselskap som har utviklet sin egen språkmodell, Bloomberg GPT, for finansmarkedet.

Morgan Stanley

En stor bank og investeringsbank som har trent AI-modeller på sine data for å forbedre beslutningsprosesser.

Ruter

Et selskap som driver kollektivtransport i Oslo og omegn.

Silicon Valley

En region i California som er et senter for teknologiinnovasjon og gründerkultur.

YouTube

En onlineplattform for å dele videoer, der mange bruker AI for å generere innhold.

Kvantekomputing

En type datamaskin som bruker kvantemekanikk for å utføre beregninger, og som kan gi betydelige fordeler i forhold til tradisjonelle datamaskiner.

Abu Dhabi

En by i De forente arabiske emirater som er et senter for teknologiinvestering og innovasjon.

Toyota

En stor bilprodusent som også driver med forskning og utvikling av AI og autonome kjøretøyer.

Porsche

En luksusbilprodusent som samarbeider med Airbus om å utvikle flyvende biler.

Airbus

Et stort flyprodusentselskap som også er involvert i utvikling av autonome kjøretøyer og flyvende biler.

FDA

Den amerikanske mat- og legemiddelmyndigheten, som godkjenner medisinske enheter og produkter.

Gardermoen

Den største flyplassen i Norge, der sikkerhetskontroller brukes for å finne potensielt farlige gjenstander.

Nanobots

Mikroskopiske roboter som kan brukes til å utføre oppgaver på molekylært nivå, og som kan ha potensiale for å behandle sykdommer.

3D-printing

En teknologi som brukes til å lage tredimensjonale objekter ved å legge sammen lag med materiale, og som kan brukes til å lage mat, medisiner og andre produkter.

Sushi

En tradisjonell japansk rett som ofte serveres i restauranter.

Tokyo

Hovedstaden i Japan.

Manhattan

En bydel i New York City, som er et populært sted for teknologiselskaper og innovasjon.

CO2-klipp

Karbondioksidutslipp, som er en viktig drivkraft for klimaendringer.

Krill

Små krepsdyr som lever i kaldt vann, og som er en viktig matkilde for mange marine dyr.

Antartis

En kontinent på den sørlige halvkule, som er et kaldt og isdekket område.

Røde Kors

En internasjonal humanitær organisasjon som hjelper mennesker i nød.

Bill Gates

En kjent gründer og filantrop som har grunnlagt Microsoft.

VG.no

En norsk nyhetsside.

iPhone

En smarttelefon utviklet av Apple.

Tekst-TV

En tjeneste som leverte tekstbasert informasjon via TV-kanaler.

Participants

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Jacob Pedersen

Guest

Lars Rinnan

Similar

Loading

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Sveinung, endelig skal vi få tatt oss en tur til fremtiden. Selv om vi kanskje skal gløtte litt på...

nåtiden også, og de to henger forhåpentligvis sammen på et eller annet vis. Så du har jo vært lei deg mange ganger for at du ikke klarte å tenke den gangen iPhone kom, at denne her kanskje kommer til å kunne brukes til noe, som er verdiskapende til og med.

Jeg bommer på iPhone nå, for jeg klager jo ofte på at jeg bommer på selve internettet. Ja, det var gjerne internett du var med på. Jeg var 45, og så skulle vi gå opp og teste dette nye internettet. Så satt jeg og ventet tre minutter på at VG.no skulle...

åpne seg, og jeg savna jo tekst-TV. Jeg synes jo tekst-TV er fantastisk. Og jeg tenkte at dette her vil jo aldri bli bedre enn tekst-TV. Nå har jeg tenkt på det ettertid, liksom. Både 95 og 2005, og jeg bommet sikkert på iPhone nå, men jeg tror jeg var litt mer med da, jeg tør å påstå det. Men 95 spesielt, det å ikke liksom skjønne, være i nærheten av å skjønne hva var det som skjedde, og hva var det dette her kunne brukes til. Og etter hvert så har man jo brukt det veldig mye, men jeg har tenkt mye tilbake på det, at det der, det skjønte jeg ikke.

Og for å snakke om fremtiden og mye annet så har vi invitert en ekte futurist. Og Lars Rinnan er ikke bare futurist, han er også CEO i Amesto Nextbridge, angel investor. Han sitter i styret, han er foredragsholder og han er mye annet. Han har startet selskap innenfor business intelligence og kunstig intelligensfeltet og mye mer.

Velkommen til Berk av Sidentiger, Lars, og takk for at du er her. Takk for det, og jeg kjenner meg jo igjen i introen din, Svenung. Jeg tror jeg mangler å bombe på både ene og andre teknologier i en ombrudde. Hvis jeg ikke husker feil, så gjorde vel Bill Gates det også. Var ikke han som sa noe annet om hva han sa for noe? At det var en sånn 512K måtte være nok for en vær, liksom. Han måtte ha byttet ut på det om det ganske lenge siden, da.

Og jeg kan jo snu fortegnet, så etter det så har jeg nok bommet veldig andre veien. Jeg har nok tenkt at vi skulle få større endringer raskere enn det som har skjedd. Men vi synes jo det, vi som er liksom enkle jordbord og bedriftsøkonomer, at den november 2022 og nyåret nå, når vi fikk tilgang til chat-GTP, og ikke hadde vært med på utviklingen, ikke helt visste hva som skjedde, så synes jo vi enkle jordbordet at

Der synes jeg jeg fikk snuse på noe som gikk langt forbi 1995, og som kanskje var nærmere sånn jeg trodde det skulle være for noen år siden. Hva er det som rører seg om dagen, Lars? Det er mye som rører seg, veldig mye. Jeg kan jo si at vi som jobber med dette faget, kunstig intelligens, hver dag, og utvikler og implementerer og gjør det en stund nå,

Vi ble jo ganske overrasket over TET-TPT. Det vi ikke ble overrasket over, det var teknologien som ligger under med de store språkmodellene, for de hadde vi jobbet med en god stund. Vi begynte faktisk å jobbe med det i 2020.

midt under pandemien, husker du den? Da ble vi kontaktet av det internasjonale Røde Kors, som fikk inn tusener på tusener av fritekstrapporter fra hele verden. Det er en ganske svær organisasjon. Hvis jeg husker riktig, så tror jeg de har 165 000 lokalkontor. Det er en brukbart svær organisasjon.

Litt større enn Amesdun Exbridge, og kanskje enda større enn Hanseskolen. Ikke høyere. Det er den høyeste Hanseskolen. Veldig høy, altså. Spesielt høyere avdeling. Men de fikk masse fritextrapporter inn, for alle de her. Uformatert, og på forskjellige språk og alt mulig rart. Og så satt det en liten gjeng...

med folk i Genet og skulle prøve å lese rapportene og forstå dem og prioritere og respondere på covid-19-problemer. Det var jo bare å glemme. Så ble vi spurt om Niktan gjorde noe smart med dette. Et eller annet sånt. Kan ikke AI gjøre rundeverker? Og vi var litt usikre, for de språkmodellene frem til da hadde egentlig ikke vært så veldig bra. Vi hadde testet det ut, men ikke vært veldig imponert.

Alle som prøvde en chatbot før 2020, husker jo akkurat hvor. Nå har du mulighet til å bestille en, for det er kinobillett, ikke sant? De har tre. Sa du, Lillestrøm? Det blir en halv.

Men da hadde faktisk disse modellene begynt å bli såpass store og såpass gode at her begynte det faktisk å gi effekt. Så vi fikk rett og slett, det tok oss tre måneder eller noe sånt, så var det på sånn human level i å lese gjennom og forstå og tegge disse tekstene og kategorisere alle fritekstrapportene, sånn at Bøderkors faktisk kunne respondere da.

Så det var liksom første gangen vi var innom det, og da testet vi ut GPT-3 faktisk. Den var for dårlig til akkurat det formålet da, så vi endte opp med å bruke en modell som heter BERT fra Google.

Det er det som passer bedre, det er formålet. Det er ikke så farlig hva det heter, men da så vi hvordan dette kom til å gå. Og så vet man jo at teknologi utvikler seg eksponensielt, så beregningskraft og muligheten til å massere større datamengder blir bare større og større eksponensielt. Det dobler seg i 18 måneder fremdeles i henhold til målslov, selv om enkelte har spått målslov sin død i mange år, den fortsetter den også.

Så vi var ikke så overrasket av at dette kom til å bli bra, men det kjengestykket her er jo ikke bare at de har laget den der svære språkmodellen under, hvor de har skrapet halve nettet og mange andre åpent tilgjengelige tekstbaser, og så bygd den på toppen av en machine-based algoritme, altså en transform-algoritme,

Som når den første kom i 13. november, så var den bygd på 175 milliarder parametre. Som gir vekting av på svar og det hele. Ganske heftig. Men genistikket var jo å ha denne grensesnittet. Som er så rørende enkelt. Det er en sånn blank skjerm, en sånn stripe hvor du kan legge inn tekst, akkurat som Google. Der kan du legge inn hva som helst, og så få svar på nesten hva som helst tilbake.

Så jeg tror det er kombinasjonen av teknologiutvikling og kraft og datamengder og sånn, men så er det det briljante brukergradsnittet som er helt uoverkluffende, som gjorde at dette tok av, og så ble det den raskest voksne appen i verdenshistorien. Så hvor mange hundre millioner vi har nå, det vet jeg ikke. Jeg tror de sluttet å telle når de passerte 200.

Det er jo noe med disse fantastiske teknologiene som ofte har denne egenskapen at på den ene siden så blir vi ekstremt imponerte og entusiastiske og det påvirker livet vårt. Og det kan være alt fra iPhone som vi snakket om i sted som er jo mer en dings med et app-univers inni til da spesifikt noe enn en sånn digerspråkmodell som ligger inn i den appen chat-gpt for eksempel. Og det som skjer da er jo ofte at du både får den der entusiasmen og den der oi

Hva kan det her brukes til? Hvordan vil det her endre i positiv forstand? Det kan gjøre oss smartere og gjøre oss mer effektive og mer produktive. Liksom alle disse tingene her. Og så er det selvfølgelig den andre siden av den mynten som veldig mange også snakker om og er fullt en interessant ordskifte blant eksperter på kunstig intelligens borte i statene. Det er spennvidden her fra...

Dette er jo ikke noe å være redd for. Kanskje vil noen jobber forsvinne, men andre jobber vil dukke opp. For øvrig en posisjon er en del av akkurat den. Men så er det andre av disse ekspertene som har jobbet med dette i veldig mange år som virker beint fram livredde.

Altså, omtrent sånn at jeg tror at dette her vil bli enden påvisa for hele vår sivilisasjon, og kanskje til og med vår art. Så spenner vi den her i sånn risikoperspektiv på kunstig intelligens, ikke bare fra den ulærde mannen i gata, men fra deg som kan aller mest om det. Den låter til å være så veldig stor. Så jeg er jo både interessert i å høre hva tenker du når du trekker for gardinen om kvelden og legger deg ned? Er du mest redd eller mest

for å være det. Og hvordan tenker du rundt disse risikoene som følger av dette? Veldig store og viktige spørsmål. La meg bare ta min holdning først. Altså, jeg har

Jeg valgte helt bevisst å innta en positiv holdning til teknologi. Det er mange år siden jeg gjorde det, og det var helt bevisst. Ingen problem med å være mørkesvart.

rundt det grønne her, hvis du vil. Men det er mange nok som er det. Så tenker jeg at jeg skal ikke være en del av det hylekoret. Jeg skal heller fokusere på det som kan være positivt, det som kan forandre verden, det som kan gjøre, skape en... Altså jeg vil heller være med å skape en utopi da, enn å bidra til en dystopi. Og det er et valg, ikke sant? Du kan velge om du går sånn eller sånn, og så trenger du ikke å bli naiv selv om du velger å være positivt.

Men jeg har valgt å uttale det, og hvis noen tenker at jeg er grenselandnaiv, så er jeg heller levende med det. Jeg tenker at jeg skal gå ut og være en mørke mann, for det har jeg ikke noe lyst til. Og så må jeg også innrømme at jeg skvatt litt når grepet til fire kom, 15. mars.

Da hadde vi GPT-3-5 som var overraskende bra og fantastisk grensesnitt og med den der fintuningen og mer menneskelig korrigering har gjort at man behøver å se ut som et menneske selv om man faktisk bare predikerer neste ord i setningen så er det jo imponerende. Det var greit nok. Og så kom GPT-4 som også tar med seg bildet

Og så så jeg på noen av disse bildeanalysene og tenkte, nå har vi truffet det punktet hvor frem til nå er det stort sett klart å skjønne hva som har skjedd, det er stort sett klart å forklare andre hva som har skjedd, og hvordan dette henger sammen. Og så kommer det hvor du ser GP4 forklare et meme. Og humoren i dette bildet er sånn og sånn, og bare sånn, what the fuck?

Og den sliter jeg hardt med å forklare, sånn at jeg spør i en samfunn.

Jeg har gått og møtt eksperter som sliter med å forklare ting, for da kan i hvert fall meg da, som ikke kjenner dette her inne, for jeg blir jo kjempeimponert i morges, så satte jeg bare og legget meg noen titler på en konferanse, og så heiver jeg inn noen sånne beskrivelser rundt som jeg hadde fått av den som skulle ha konferansen, som ville ha noen tips, og så var jeg om ti gode titler på dette her. Og jeg får da ti titler ut fra, og det er bare 200 ord eller 100 ord som jeg har limt inn, og det er jo ikke bare sånn

ti varianter av en, men han har fanget opp disse begrepene sånn som du sier at du predikerer da bare sannsynligheten for det neste ordet. Og den predikasjonen, hvis jeg er i nærhet med alt det du gjør,

er så riktig at du kan lage kreative, morsomme titler som spenner så vidt som disse ti ordene, som fanger opp ulike ord og fletter inn andre ord. Der faller jo jeg av. Der faller jeg av, men du faller av på 800 000 nivåer høyere, hvor du da møter bildet og humoren. Det er så godt å høre at andre faller av. Jeg blir så

så imponert, og det er jo ikke sånn at man ikke kunne klart å komme opp med disse tid-ideene hvis man satt seg ned og hadde litt gule lapper og hadde litt morro og kunne leike litt rundt, så hadde man jo kommet på noe av det samme men det er så gode ting som alle de tid, mer eller mindre kunne vært brukt og kunne vært utfallet av en god arbeidsprosess med folk som hadde brydd seg

mens du nå beskriver disse bildene og humoren og disse subtile det som ligger under der som man nesten sliter med en sånn menneskelig noen ganger å skjønne hvis man går inn i en annen kultur for eksempel så kjenner man ikke man kjenner ikke disse knaggene og vet ikke hva som ligger bak der men den klarer altså å fange opp den typen av nyanser og det er jo helt utrolig ja, det er virkelig utrolig og for meg så var det liksom det var liksom det første øyeblikket hvor jeg bare tenkte shit, her skjer det ting

Det er det man forventer seg fremover. Det med sånn som kalles multimodalitet, med forskjellige moduser. Man starter med tekst,

Og så kobler du på bildet, så har du to moduser. Det burde være en bimodalitet, tenker jeg da. Ikke multimodalitet, men det heter noe multimodalitet. Og så kommer det jo flere moduser fremover. Og jo flere moduser, jo mer ligner jo dette på de menneskelige sansene. Og da begynner vi å snakke om det med kunstig generell intelligens.

I dag har vi jo det som kalles kunstig, small, artificial intelligence, eller basic intelligence, hvor AI gjør en ting, men gjør det kjempebra. En AI som spiller sjakk og slår Magnus Carlsen kan ikke kjøre en bil. Det er en annen AI som gjør det. Mens med AGI, kunstig generell intelligens, så kan AI gjøre alt det kognitive et menneske kan, bare raskere, bedre og med mindre feil.

Vi er ikke der. Selv om hvis du går på YouTube nå, så er det ikke mange på 14-åringer med YouTube-kanal som sikkert kjenner mer enn alle oss tre til sammen. På å spy ut pølseved på YouTube til det store verden, så blir folk forvirret selvfølgelig. Men vi har ikke AI enda, og AI er ikke bevisst.

men det er klart vi har begynt på den veien. Og så er det en tredje type intelligent som vi skal si, jeg kan få like meg litt med skjelelinjen her, som er jo på en måte den

felles intelligensen som oppstår når min og din intelligens møter den kunstige. Og med det mener jeg, nå leste jeg her at det var et nytt fagområde som er kallet for prompt engineering, altså det å være god til å stille rettetypende spørsmål til en sånn AI, og det er jo klart at der skiller det folk seg veldig, og du ser veldig

tydelig deg som er flinke til å stille deg gode spørsmål eller gode oppføringsspørsmål for å drille den her slags modellen til å svare deg bedre. noe av det som har imponert meg aller mest i eksempelet jeg har sett på bruken av dette er jo når folk

å på en måte dressere denne modellen til å anvende en konkret eksempel. Jeg så noen som hadde bedt Chet Gepet skrive en kort veldig kort novelle om et drap der en kone drepte sin mann eller et eller annet sånt. Og så var det oppføringsspørsmålet var, hvis jeg husker rett så var det forfatteren Kurt Vonnegut som hadde skrevet en sånn fem regler for en god

god skjønn litteratur og en god skjønn litterær fortelling. Og det var oppfølgingsspørsmålet var å finne disse reglene, anvende deg på noveller du skriver og gjøre den bedre, og så forklar meg etterpå hvordan du har gjort det. Og da kommer det plutselig ut noe som er så veldig mye bedre.

Og da kan jo du si at modellen selv ville, i hvert fall per i dag, ikke kommet på å si du jeg tror jeg skal bare gå og hente disse prinsipper til Kurt Vonnegut og anvende deg. Men det er jo prompteren som gjør. Og da er det på et vis samspillet mellom menneskelig intelligens og kunstig intelligens som skaper noe som er mer enn summen av delene på et vis da.

og der ligger vel kanskje noe av sveinung og internett i 1995 da, det er vel der vi nå virkelig må bli gode til å spille din intelligensen god sånn at den kan gjøre vår intelligens bedre enn jeg har sagt. Ja, nei, absolutt, så det er jo ingen tvil om at du får litt av det du gir, ikke sant, altså hvis du gir inn noe bra så får du noe bra ut, og gir inn noe dårlig så får du noe dårlig ut, ikke sant, altså

Du har jo egentlig kanskje fire nivåer av akkurat det. Hvis vi kan gå kjapt innom det. Du har en sånn zero-shot learning, hvor du bare spør om et eller annet. Hva er største byen i Belgien?

Da har han ikke fått noe å trene på helt, og så har du sånn "fueshot learning" eller "one shot learning" for å gi et eksempel. Paris er den største byen i Frankrike, jeg var den største byen i Belgia.

Og så har du sånn "fusiot learning" hvor du gir dem flere eksempler. Ok, dette er de tre siste stillingsannonsene vi har brukt. Bruk den samme stilen, ordlyden og perks osv. Vi lager en ny stillingsannonse for en annen type rolle. Så alt det der er jo sånne ting du folk gjør i denne åpne webløsningen chat GPT.

Dette er noe som veldig få har fått med seg. Dessverre tror jeg at skal du bruke dette i næringsøye med, så bør du være ganske forsiktig med å bruke den åpne webløsningen. Den er åpen. Den er helt åpen. Koster jo ingenting merkelig nok. Man gjør det du som er produkser her. Alt du legger inn der går jo inn i treningsmaterialet til modellen.

Og ingenting er kompetensielt. Jeg har snakket med advokater som har lagt inn, som har øvd seg, eller forberedt seg på rettsaker, ikke sant? Lagt inn åpenbart følsomme saker inn der. Ikke bra. Jeg har hørt om selskaper som har lagt inn forretningsstrategiene inn der og bedt om å få forbedringer på enkelte deler. Ikke bra.

Og personsensitive ting, vi har en personkonflikt på avdeling X mellom Ola og Kari, og Ola er jo helt håpløs, og Kari har jo en diagnose, og dette er ikke bra. Hadde dette vært TV nå, så på slutten av dette programmet, så hadde det ligget en sånn tekst, liksom «Trenger du noen å snakke med?»

Du kan ikke snakke om disse tingene her, Lars. Dette her burde ha en hjelpetelefon på slutten. Det er nyttig å gå inn på slettmøte.no og få gjort noe her, gjør det? Nei, det gjør ikke det, vet du. Så løsningen her er at det finnes jo... Da sier jeg takk for meg. Jeg er nødt til å gå og prøve å fikse noe her. Det finnes jo løsninger. Det som er rar, det finnes alltid en løsning. Og løsningen her er å bruke noen av disse...

verktøyene i en sånn type corporate setting. Og akkurat nå snakker vi om TapGPT, som er laget av OpenAI, som er finansiert til en stor grad av Microsoft, men andre er jo egentlig et nyttig nivå. Det kunne likevel vært Google som har en modell som heter Palm, som er...

Kom de i versjonen forrige uke? Nesten like bra. Så dette vil være et kappløp. Google var bare litt tregt å komme i gang. Fløyt tregt, men de har fått opp parten det er ingen tvil om. Men poenget er at her ligger det en sånn type corporate ready pakke, så går du inn på Microsoft sin skytjeneste Azure, så finner du åpne AI services.

Og da kan du bruke alle disse modellene, for det er flere modeller, alle disse modellene i en trygg setting, hvor det er bak en brannmur, dine data er fremdeles kun dine data, konferensialiteten er ivaretatt, ikke noe problem. Og det aller beste med det er at da kan du også fintune modellen på dine data. Det handler jo om at du kan legge inn alle forskning fra handshøyskolen, så siden tiden er småen,

Og så har du det tilgjengelige tjette grensesnitt, ikke sant? Det er ganske heftig, nå skal vi nå forberede deg til å ha en leksjon. Så dette er jo selskapene som har begynt å gjøre, som har skjønt. Morgan Stanley, ikke helt ukjent som velformand for en selskap, var en av referansekesene og lanserte. De har da forelagt 100 000 forskningsrapporter, alle markedsanalyser, alle konkurrentanalyser, alle investeringsbeslutninger, ikke sant?

Har de da foregjørt, trent på toppen av den store språkmodellen, og tilgjengelig gjort det til de som trenger det i selskapet gjennom et 30-kjønnsesnitt? Tenk deg hva det gjør med konkurransesituasjon og tilgang på kompetanse og innsikt. Det er som å ha de flinkeste folkene i selskapet, et selskap med 75 000 ansatte. De flinkeste folkene sitter på pulten min. Bare vent på at du skal stille et veldig vanskelig spørsmål, så får du umiddelbart det beste svaret du kan tenke deg.

Det hender jo at jeg er ærlig, ikke sant? Og jeg var ærlig rundt etter 1995-øyeblikket. Jeg så det ikke da, men det kan jo hende at jeg vil være ærlig en gang i fremtiden og si at når chat...

gpt.com, så så jeg jo heller ikke hva slags forretningsmodeller, selv om jeg er opptatt av forretningsmodeller, vi forsker på forretningsmodeller, vi prater om det, vi er nysgjerrig på det, vi bruker mye tid på det, men klarer jeg og vi egentlig å skjønne, for du drar opp en del nye forretningsmodeller, en ny måte å tenke kunnskap, kunnskapsutvikling, formidling på, klarer vi å se nå hva slags forretningsmodeller som vil

Som vil på en måte vokse ut av dette her, både på kort sikt og litt lengre sikt? Jeg tror i hvert fall vi ser konturerne av det. Jeg synes også det er morsomt med forretningsmodeller, selv om jeg nok ikke har gått like dypt som dere har gjort. Men du ser flere forretningsmodeller i spillet samtidig her da.

Du ser den ene som er for eksempel Microsoft sin. Vi integrerer den inn i våre produkter, og så tar vi betalt for de produktene, enten som et abonnement, eller som et forbruk av skytjenester og beregningstjenester. Så Azure Consumption er jo hoveddriveren til Microsoft. Men klart, dette driver jo enda mer Azure Consumption. Så det er selvfølgelig bra, fordi også

Og så har du for de som bruker, for sånn som Morgan Stanley var det eksempelet, jeg synes det er briljant, hvor beslutninger kommer til å bli tatt mye raskere, men mye mer presisjon.

Og om det er en endring av forretningsmodell, det er jeg ikke helt sikker på. Men her er det i hvert fall mulig til å gjøre mye mer på mye kortere tid, og likevel ikke gi bort all den besvarelsen til kundene. Så faktisk øker marginene noe av det her. Og så ser vi også en annen ting som jeg synes er ganske spennende. Det er at du får de selskapene som har en veldig markant posisjon i et marked,

For eksempel Bloomberg da, på finansdata. Hva har Bloomberg gjort? Jo, de har utnyttet situasjonen sin og posisjonen sin til å nå lage Bloomberg GPT. Og hva snakker vi om da? Jo, vi snakker om en spesialtrent stor språkmodell, som er spesialtrent på alt det Bloomberg sitter på av finansdata. Og så selger de jo selvfølgelig det ut til sine kunder, ikke sant?

Det er jo en interessant forretningsmodell. Vi har snakket om at data er den nye oljen, det har vi jo sagt lenge. Dette er kanskje et av de beste eksemplene på at data er pinene av det nye oljen. Så må du få raffinere det litt, og det har Bloomberg gjort. Og så er det helt sikkert andre eksempler på selskapene som har tilsvarende posisjon i andre markeder, hvor de kan tilby noe sånt ut.

Så det kommer jo i stort mån, så det er i hvert fall noen eksempler på sånn type forretningsmodeller som jeg synes er fascinerende. Og her har vi jo noen sånne førsteordens økonomiske effekter av dette her, og produktivitetseffekter, altså det er jo massevis av sånne økonomiske fordelaktige sider ved dette som en kan se, og i stedet, Lars, så tok jeg oss inn i det litt sånn skygge sideveien og begynte å snakke om risikoene og

kanskje blir Jørgensen og Perersen til slutt henrettet av en her av sånne AGI-drevne roboter, og da er det sånn at vi hadde det gøy mens vi var her. Men hvis vi går til andre siden av mynten, og så ser vi på alle de positive virkningene dette her kan ha, og da tenker jeg ikke på regnskapsbedriften til første nivå, men så

Det er jo grunn til å tro at det vil være samfunnsmessig fordelaktige utfall av dette her. Og da skal jeg kaste ut noen kandidater, noen eksempler. Det kan være slike ting som at Google var jo en sånn... Plutselig kunne folk få tilgang til kunnskap, de som kanskje ikke hadde muligheten til å gå på skole eller gå på høyere utdanning. Det her er jo x ganger høyere, til at du kan be en sette opp et...

introduksjonskurs i strategi for deg og deretter gi deg pensum og så kan du sette deg ned og få

kunnskapen som ville ha vært i et introduksjonskurs i strategi, så plutselig kan du sitte og designe din egen utdanning på et vis, selv om du ikke har råd til å ta utdanning. Jeg vil tro at på helsefeltet det er at du plutselig kan få en riktig nok imperfekt lege, altså lege i helvetegnen her, men en som kan gi deg ganske gode synspunkter basert på tilgjengelig kunnskap, og så bør en selvfølgelig ikke ta det

ta det direkte som et helseråd, men at en kan bruke det til deg som kanskje ikke har tilgang til eller lett tilgang til helsehjelp, og så videre og så videre. Det spørsmålet som jeg går i retning av er jo, Lars, hva er måtene du tror at denne teknologien

Det er positive samfunnsmessige fotavtrykker dette vil kunne ha for livet vårt, for helsen vårt, for kunnskapen vårt. Hva tenker du er de store positive ringvirkningene dette vil kunne komme til å ha?

Tenker du da spesielt på sånn FAT-GPT og generativ AI, eller tenker du mer liksom AI generelt? Ja, altså gjerne. Det er det som gir deg mest energi å svare på. Ja, ikke sant? Ja, nei, fordi altså nå kan man liksom få inntrykk av at AI er lik FAT-GPT, og det er det jo på ingen måte, ikke sant? Altså AI har eksistert som begrep i hvert fall siden 55, ikke sant? Og ble, vi har jobbet med det siden 2016, og

og det har fått masse effekter av det siden da på alt mulig rart alt fra å analysere hvordan bier kommuniserer med hverandre inni bikuben ved hjelp av computer vision for å redusere bierdød

til å predikere hvor du kan finne krill i Antartis på en hvilken som helst dag. Som jo både er lønnsomt for de som høster inn krill, men også bra for miljøet, fordi skipene seiler mindre utklipp.

til å bruke kjenne på krillen da kanskje kjenne på krillen det går på kvote det greiene her så jeg tror det er sånn noglunde greit altså jeg tror ikke krillen har så mye følelse fortsett å unnskyld

Men hvor var vi? Det var min feil igjen. Vi pratet teknologi. Vi laget syntetiske kreftdata som faktisk kan deles med det folk er lov til å gjøre i dag, for at kreftdata inneholder så mye personidentifikateret.

Men ved å skape syntetiske kreftdata ved hjelp av AI så kan du faktisk dele de kreftdatene og du kan bruke dem til å analysere dem. Så det er en haug med muligheter som poster elementer. Og dette er jo bare eksempler som vi har gjort. Altså lille Nestro Nextpitch. Men jeg tenker jo at hvis du ser fremover da.

så tror jeg at AI, og ikke bare tekstbasert AI, klart GPT og generativ AI, men også alle mulige varianter, og andre eksponensielle teknikker, har mulighet til å skape en ganske bra verden. Hvis vi nå skal tøkke litt inn på bærekraft, som jeg oppenbarlig ikke er noen ekspert på her, men jeg har skjønt et par ting. Hvis

Hvis du ser CO2-klipp for eksempel, og jeg håper at jeg har rett i det her, men jeg har skjønt at hvis du ser på transport, energiproduksjon og landbruk, så står visst nok de tre elementene for 66% av CO2-klipp. Jeg tror at alle de her tre kan adresseres med teknologi.

Og så biler, i hvert fall i vårt land, de er allerede i feil mobil og elektriske. Etterhvert blir det autonome, da trenger du ikke så mange biler lenger. Fordi at i dag bruker vi bil bare 4% av tiden, og resten av tiden bare står den der og blir mindre verdt. Apropos dårlig forretningsmodell. Det er veldig lite lønnsomt. Med autonome biler vil du trenge færre biler, de kjører hele tiden. Når du ikke kjører det, så kjører du ut av byen til ladestasjoner.

da får du en annen effekt. Da trenger du ikke parkeringsplasser lenger. De parkeringsplassene kan bli ekstra boliger, det kan bli parker, det kan bli lekeplasser, det kan bli urban farming. Uansett, veldig, veldig positivt. Parkeringsplasser er jo faktisk en betydelig andel av litt større byer. San Francisco er 17% av byarealet parkeringsplasser. Helt meningsløst. Dette kan man fjerne.

Hvis vi ser fremover mot 2029, som er et år som jeg synes er litt spennende å snakke om, men vi kan snakke om hvorfor etterpå,

så vil du se at solenergi vil være den mest utrettet energikilden, og vil være rimelig og tilgjengelig overalt, og vil trenge mye mer kraft for å ha så mye elektriske fløyter og biler og båter og fly og droner og alt mulig rart.

Og flyvende biler ikke minst, det vil du faktisk ha i 2029. Og så har du landbruk i tillegg. Landbruk kan jo bli veldig mye mer effektivt enn det er i dag. Tenk kultivert mat, produsert i et laboratorium, hvor du ikke merker forskjellen på smak, tekstur, lukt.

Det freser i panna, det kommer kjøttsaft ut av burgen du har lagd, ikke sant?

Det er ingen problemer med hverken kuglanskap eller plumpende kyr. Når hele Kina skal ha burgere, så har vi ikke nok kyr. Vi har ikke nok areal til disse kyrne å deite på. Så dette må man gjøre på en annen måte. Du kan koble på hydroponisk dyrking, hvor du dyrker inndørs.

hvor alt er styrt av AI, ikke sant? Temperaturen, lysfrekvenser, hvor du bruker 99% mindre jord og 90% mindre vann, ikke sant? Og sesonger er jo helt uinteressant, fordi det er indørs. Ikke noen sprøytemidler, ikke sant? Fordi det er indørs.

Og du bruker kanskje syv etasjer. Jeg tror broren til Elon Musk har vel en sånn farm på Manhattan, faktisk. I noen containerer på Manhattan. Kanskje ikke er mest åpenbare i use-casen, men det er 300 ganger mer realeffektivt da.

2029 sa du da har vi flyvende biler, og det tror blir forrige episode så hadde vi Johan Gjærum på besøk som jobber med bærekraft og strategi i Ruter.

Og vi snakket om mobilitet og data der også, så hvordan kan vi vite om de ulike folka i byen, hvor de er enn til enhver tid, og hvordan kan man bruke ledig kapasitet, og hvordan kan man bruke biler, selvkjørende, og så videre og så videre. Og da fortalte jeg litt om at en gang iblant så dykker jeg ned i Silicon Valley-litteratur og

og så ble jeg veldig optimistisk en liten stund, og så går jeg litt tilbake til hverdagen og ser at det har ikke endret seg så mye. Som jeg sa i stedet når denne chat-GTPen kom her, så opplevde jeg det som et veldig hopp som jeg måtte ha ventet på lenge. Men som jeg sa til han, denne boka jeg nettopp hadde begynt å lese eller lytte på for en liten tid tilbake, som jeg burde ha hatt tid til å sjekke hva het, men den har gått bak i gremsen.

der var det ikke en måte på hvor flyvende biler vi skulle fått i forrige fjor. Men du er ganske sånn, 2029, er det noe som skjer? Er vi på vei mot noe der som vil endre? Ja, skal vi helle på en ekstra Møllerstrand her som kommer rundt det punktet, eller er det noe som...

Kan du dra oss litt inn i resonemanget? Ja, det er mye greier rundt dette her. Også litt hvorfor man sjelden tror på at dette skjer, for at det er så nært i tid.

men grunnen til 2029 er rett og slett fordi at det er en milepel i teknologiutviklingen altså hvis du holder alt sånn kvantekomputing og alt sånt utenfor hvis det kommer så går det mer raskere men altså sannsynligvis så kommer det til 2029 i så stort kommersielt måneden men

Men 2029 vil en billig PC, en 1000-måler PC, som hvem som helst kan ha, vil ha den samme beregningskraften som en menneske gjerne.

Da snakker vi 10-16 sykluser i sekundet. Den er så billig, så kan den være overalt. Det betyr egentlig at en sånn billig PC kan gjøre alt det kognitive et menneske kan, bare raskere, billigere og med mindre feil. Det er litt av grunnen til at jeg snakker om 2029. Dette er ikke noe Stradamus gikk inn i kristallkula. Dette er matematikk, egentlig.

Så det er litt av grunnen til det, og alt det som vi snakker om her, og det jeg ofte snakker om når det gjelder 2029,

er jo ting som folk ikke har hørt om, men som gjerne enten er på forskningsstadiet, eller på utprøving, eller vi ser at det er like rundt hjørnet. Flydende biler har jo alltid vært en sånn science fiction greie. Til og med på 50-tallet hadde vi science fiction med flydende biler. Teknologien var jo ikke i nærheten. Men fantasien var der. Så det er jo helt fantastisk. Lydgården og alt det der greiene. Men nå har vi teknologien.

Og det er jo nesten ikke en bilfabrikant i dag som ikke er inn på et eller annet prosjekt med flyvende biler. Alle jobber med autonome biler. Det er ikke noe å tenke på. Til og med Toyota, som er litt treg på en del ting, er faktisk på det greiene her. Dette har blitt så bra. Det gjenstår bare noen få prosentpoeng i treffsikkerhet.

Det er allerede vesentlig bedre enn mennesker, men du må ha med deg avråkatene og justene og myndighetene og litt sånn greier også. Men også Porsche og Airbus har jo et samarbeid, ikke sant? En er ganske god på å lage biler, andre er ganske god på ting som flyr.

Dette har pågått noen år, og drar du til Abu Dhabi så har de jo faktisk en autonom drone som flyr deg til en side av byen til andre side av byen, og de har jo nok penger så de kan pøse deg her inne i sånne prosjekter. Og så viser jo det hva som kommer, og så får du ikke det i drammen og på pusten riktig enda, men det kommer da.

Datteren min ble så inderlig glad en dag hun var 11 år og spurte meg om jeg trodde at det noensinne ville komme flygende biler. Så sa jeg at det tror jeg begynner å bli ganske nær. Entusiasmen var like stor som når jeg leste science-fiction-tegnelseriene for 40 år siden.

Jeg tenker litt på denne her, nå er ikke den i gang ti år frem til 2029, men hvis vi tenker ti år frem da, der er jo variasjonen over et sånt Bill Gates-sitat, at vi har en tendens til å overvurdere hva som skjer på et år, men vi undervurderer som regelkraftig det som skjer på ti år.

Nå stiller jeg deg noen store sweeping-spørsmål her flere ganger. Dette blir jo et til i serien. Nå er du inne på noen av de tingene du forventer vil ha endret seg. Er det andre store teknologiske skift som

der vi ikke vil se at det skjer ting i 2024-2025, men kanskje hvis vi spoler frem til 2029 eller 2033, om vi går ti år frem, hvor vi vil ha gjort kvantesprang som vil endre ting på samme måten som vi nå kanskje ser i real time at kunstig intelligens er i ferd med å gjøre.

Ja, vi har snakket litt om bittet her nå, både bærekraft, vi har snakket litt om mat og jordbruk. Med mat kan du jo koble på 3D-printing og sånt i tillegg. Mat kommer til å bli lokalt kortreist og veldig sunt og billig. Det kan jo faktisk fjerne det at 800 millioner mennesker er sultne i dag. Det er jo helt forferdelig.

og vi har teknologien til å gjøre det der. Du 3D-printet allerede mat. Jeg tror det var to år siden nå, før Sverige startet et testprosjekt med 3D-printing av mat, og de startet på gammel igjen. Det er litt dårlig gjort, for de ser ikke maten noe særlig godt, og de lukter ikke den noe særlig godt, og de har ikke en veldig god smaksans heller, og klager gjør de hvertfall ikke

Det er et ideelt testpad for 3D-print av mat. Men dette blir bare bedre og bedre og bedre. Jeg har en sushi-restaurant i Tokyo som også åpnet for to år siden, hvor du 3D-printet sushi basert på det du trenger av næringsstoffet etter at de har skammet ansiktet ditt og koblet det opp mot dine biometriske sensorer.

Og helse er jo også et sånt område hvor det skjer masse, masse, masse greier. For egentlig, hvis du tenker på det engelske healthcare, vi har ikke healthcare i dag, vi har sick care. Vi er syke, vi drar til legen, får noen piller, forhåpentligvis blir det bra.

Så det er jo reaktivt som det holder, mens fremover vil vi se mer og mer at vi blir proaktive. Vi bruker sensorer til å overvåke hvordan det faktisk går til, og så får vi gode råd på å ta gode valg som hjelper til å holde oss frisk.

proaktivt, ikke sant? Og disse sensorene blir jo bare i de fleste, eller mange har jo en sånn smart klokke, ikke sant? Og de, til å begynne med så var det liksom de målte puls, det var stort sett det, og så begynte de å måle søvnmønster, og nå begynner de å måle blodtrykk, og er faktisk FDA godkjent for det, måler insulinnivået, ikke sant? Du får sensorene nå som går på klærne, som går i undertøyet ditt, som går på kroppen din, og som går under kroppen din.

For å hente mer og mer og mer data. Og en sånn sak som også veldig mange tenker er litt sånn science fiction, som du vil begynne å sette i 2029, men kanskje ikke overalt, er jo nanobots. Altså små roboter i nanostørrelse som initieres inn i blodstrømmen din for å holde deg frisk.

Det høres jo litt creepy ut. Det er bare sånn, det er virkelig ikke lyst til å skrangle når jeg går og vil slå ut på sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Men man må tenke på at dette er en navnmålstørrelse, altså en milliard meter. Og vanskelig å se for seg hvor lite er det. Det er den distansen som fingerneiden vokser på ett sekund. Det er sånn, det er ubeskrivelig smått.

Så dette kommer til å bli like vanlig som å ta vaksine, ikke sant? Det går til legen, legen sier ta nanobotsen dine, så får du en injeksjon, ikke sant? Du aner ikke hva det er, men det gjør det ikke i dag heller. Så vi tar vaksinen likevel da, i hvert fall gjør vi i Nordmødet. Franskene de går ut i gaten og protesterer, ikke sant? Men i Nordmødet, vi hører det på myndighetene, vi har tillit, så vi tar jo vaksinene hos dem.

Dette ville jo holde oss friske. Allerede i dag er nanobots så bra at de har faktisk kurert griser for kreft. Men det er litt for stort og unøyaktig, og man tør ikke å teste ut på mennesker. Men i 2029 vil du se folk som har det inisert. Det er et løp hvor vi kanskje ikke blir så veldig syke lenger.

Du sa det at du var teknologioptimist, og det kjenner jeg meg igjen i. Det å ta et valg rundt det, altså...

Jacob kan jo kanskje være bærekraftsoptimister, mer generelt. Du sa at du ikke kunne så mye bærekraft, og så begynte du å liste opp bruken og anvendelsen av dette i veldig mange relevante områder. Så ekspertisene er veldig nære hverandre.

Jeg må innrømme at jeg sitter og tenker på en ting, sånn tredjeoptimismebehov er jo sånn menneskeoptimist oppi alt dette her. Jeg spørte litt om forretningsmodellene, og oppi gjennom tiden så har vi jo hatt konkurransemyndigheter og myndigheter å prøve å regulere det at ikke ett stålverk hadde på en måte hele monopolet. Men at man måtte bryte det opp, eller Microsoft har jo vært utsatt for det, at de ble så store at man måtte ha flere. Og når du

Jeg spørte litt om forretningsmodellen her, og hva er det som rører seg nå, hva er det som vil komme fremover? Så vet du jo at den faren for monopolisme, og faren for at noen som er sterke tar alt. Dette kan jo skje i ulike typer former, det kan skje på statsnivå, det kan skje på bedriftsnivå. Så det trenger ikke å være bare knyttet til næringslivet, men at det er noen som sitter med veldig mye mer makt enn de andre her.

Og det er ikke bare et spørsmål til deg, det er et spørsmål til oss. Klarer vi å være menneskeoptimister i tillegg? Klarer vi da å forestille at den teknologien som gjør at 800 millioner mennesker vil få mat og

vi snakker om teknologi på helse, og det er så mange, mange ting som er mulig her, men jeg sitter liksom og tenker, åh, menneskeoppgivende, vil de bruke denne fantastiske teknologien til alles ved og vel? Eller vil det fremdeles i fremtiden også være kamp om landområder, kamp om ressurser, kamp om å ha den riktige ideologien som passer best med en slags syn, en

religiøse overtoner eller undertoner, ideologi, altså det er så mange ting som bare som går litt for fort mellom ørene mine akkurat nå til å uttrykke helt sånn tydelig. Men du snakker jo positivt med et positivt fortegn på teknologi og et positivt fortegn kanskje også da på

på bærekraft, og at vi kan løse en del av disse store problemene vi har med klimautslipp og mat og rettferdighet. Klarer vi å ta rettferdigheten? Klarer vi å trekke menneskets behov for å kanskje dominere, bestemme, ha makt oppi dette her? Hvem vil sitte og eie denne helt ekssepsjonelle teknologien i fremtiden? Det er ikke et spørsmål, det er mer en litt lang tankerekke.

Det er veldig interessant og veldig komplekst, selvfølgelig. Jeg er definitivt også menneskeoptimist. Alt det jeg tenker at vi kan bruke teknologi til fremover er jo egentlig for det beste for mennesket.

Det er viktig å ha det perspektivet. Det er ingen som ønsker et kaldt dystopisk fremtidsbilde hvor mennesker ikke snakker med hverandre lenger og ikke utviser følelser lenger. Dit må vi ikke, eller ikke snakke med hverandre.

så det er jo sosiale medier det er jo egentlig AIS-innskyld det var jo et stort eksperiment og det er et bommeri faktisk for å være helt ærlig, det er et bommeri grovt sosiale medier er noe drit men la oss håpe at vi har lært litt av det og at vi kanskje treffer bedre sammen jeg tror jo at det må noen reguleringer til her, det er kanskje litt innom det her i stedet, ikke sant? at det er noen oppgrep her om å

pause i utviklingen, ikke sant, og få på plass reguleringer, og det ser ut til at det er feil med å skje, altså EU har jo allerede lansert sin EU AI Act, som vel kanskje er fremdeles litt sånn som Gedi Bern når det kom, ikke sant, altså det var liksom noe av det er altfor generelt, og noe av det er altfor strengt, men det er en god intensjon bak det da.

Så vi håper at det kanskje blir bedre etter hvert. Og du ser jo USA driver jo nå, ikke sant, senatorne kaller inn Sam Maltman i åpne ja til høring, ikke sant? Det er jo like patetisk når de hadde Mark Zuckerberg inn, ikke sant? De skjønner jo ikke hva de skal spørre om, og de skjønner jo ikke svaret de får heller, så det er jo litt sånn trist. Men man skjønner at man bør regulere

Og jeg tror også Kina er interessert i det, og Kina er kanskje en sånn nasjon som er mer reguleringskåt enn det USA er, tror jeg. Så jeg har tro på at det kommer på plass, at man får god styring så at det sikrer at teknologien blir brukt til det beste for menneskerettet da.

Men det handler jo om det. Teknologi er jo ikke deterministisk. Teknologi er hverken god eller ond. Teknologi er bare teknologi. Så det er opp til oss mennesker om vi bruker til noe bra eller til noe ikke bra. AI bruker masse som ikke er bra i dag.

Det er jo ingen tvil om det kommer til å bli brukt til det også i fremved. Og det er sånn, ja, vi kan kanskje regulere oss rundt noe av det, og så får du ikke regulert deg bort fra at noen mennesker har stormannskapskap, eller noen mennesker har personlige forstyrrelser, eller er veldig aggressive, eller noe annet sånt. Men du kan regulere deg bort fra bruken av autonome våpen, for eksempel av AI.

Det kan man regulere seg bort fra, og så betyr jo ikke det at en eller annen gærning et eller annet sted ikke kan lage et eller annet sånt, selv om EU har sagt at det ikke er lov. Så du kommer liksom ikke helt bort fra det. Men altså, jeg tror til synesvis så handler det om oss mennesker da. Det er vi som må ta de her gode valgene, ikke sant? Og både for

våre liv og for vår samfunn og det betyr at vi må ta noen gode valg når vi velger noen politikere også og så betyr det også at det er noen politikere som kanskje bør sette seg litt mer inn i hva som skjer

enn hva de kanskje gjør i dag da jeg skjønner, de har en kjempevanskelig jobb, de skal liksom sette seg i alt mulig da, og dette er jo både litt komplisert og komplekst, og det går skikkelig, skikkelig fort, så det er jo ikke lett for en politiker skjønner jeg, men jeg synes kanskje ikke de kunne ha jo spurt og det er et fint sted kanskje å sette punkt om for denne praten Lars, fordi

kjenner jo at, og som Sveinong har jeg nok noe av den optimistiske legningen og praten her har gjort meg mer optimistisk også på nettopp det du er inne på nå altså at vi er jo med på å skape dine teknologier når vi er med på å, altså ikke teknologien som sånn, men vi er med på å skape hvordan den spiller seg ut i samfunnet da

Og det at vi både som enkeltpersoner, ikke minst som bedrifter, og som du også er inne på, har noen politiske og andre typer av institusjoner som skal ligge rundt dette her,

går bevisst inn i den verden der og sørger for å få aller mest ut av disse positive oppsidene som vi har snakket om og som vi ser er der, og selvfølgelig med bevissthet om de syke sidene som følger med en hver teknologi og det har vi sett mange ganger før og forhåpentligvis så lykkes vi igjen med å finne formen på hvordan dette her også skal spille seg ut.

Tusen takk Lars for at du ble med på bærekraftseventyr og delte av dine erfaringer og din kompetanse på dette feltet. Og så ser vi frem til å følge både det du driver med og dere i Amesto NextBridge gjør på dette spennende feltet.

Takk for at jeg fikk lov til å være med. Det var en skikkelig morsom og givende samtale, synes jeg. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.

Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.