‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/28/2022

#JP049: Klimaproblemet og klimatiltak med Tore Furevik

I denne episoden av Bærekraftseventyr snakker Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Pedersen med Tore Furevik, professor i oceanografi, om klimaendringene og hvordan vi skal håndtere dem. Furevik er bekymret for at vi ikke har gjort nok for å redusere utslippene, men er fortsatt optimist om at vi kan snu utviklingen. Han peker på at vi må både redusere utslippene og tilpasse oss endringene som allerede er i gang. Han mener også at vi må tenke bærekraftig i alle deler av livet og at vi ikke kan fortsette å forbruke ressurser i samme takt som før. Furevik tror at kriser som korona og krigen i Ukraina kan bidra til å fremskynde overgangen til fornybar energi. Han håper at Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, som episoden er produsert i samarbeid med, kan bidra til å sette i gang en viktig diskusjon om hvordan Norge skal møte klimautfordringene.

01:48

Klimakrisen forverres til tross for Parisavtalens mål, men det finnes optimisme med billigere fornybar energi og økt fokus på handling.

10:22

Taler om kritiske tipping points for klimaet og viktigheten av kommunikasjon for å finne bærekraftige løsninger.

16:19

Fornybar energi er nødvendig nå, ikke bare for klimaet, men også for økonomi og samfunn, og fordrer endringer i vårt forbruk.

25:27

Klimakrisen krever endring i menneskelig atferd for å håndtere usikkerhetene og negative konsekvenser, spesielt i utviklingsland.

31:42

Diskusjonen rundt bærekraft, fornybar energi og samfunnsengasjement er sentral for å fremme politisk og sosial endring.

Transcript

Mentioned in the episode

Klimafestivalen Varmere Våtere Villere

Klimafestivalen er en festival som fokuserer på klimaendringer og løsninger. Denne episoden er produsert i samarbeid med festivalen.

Klimaendringene

Klimaendringene er en global trussel som fører til økt temperatur, mer ekstremvær og havstigning. Furevik er bekymret for konsekvensene av klimaendringene.

Fornybar energi

Fornybar energi er en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Furevik mener at vi må satse mer på fornybar energi for å redusere utslippene.

Fossilbremsen

Fossilbremsen er betegnelsen på olje, gass og kull. Furevik mener at vi må gå vekk fra fossilbremsen og over til fornybar energi.

Solkraft

Solkraft er en fornybar energikilde som blir stadig billigere. Furevik mener at solkraft er et godt alternativ til fossil energi.

Vindkraft

Vindkraft er en fornybar energikilde som blir stadig billigere. Furevik mener at vindkraft er et godt alternativ til fossil energi.

Donansensenter

Et forskningsinstitutt som forsøker å forstå miljømessige og klimarelaterte utviklingsstrekk.

FNs klimapanel

FNs klimapanel er et internasjonalt organ som samler inn og vurderer vitenskapelig forskning om klimaendringer.

Grønlandsisen

Grønlandsisen er en stor isbre som smelter raskt på grunn av klimaendringene.

Tundra

Tundra er et kaldt økosystem i Arktis som inneholder store mengder metan. Metan er en klimagass som er mer potent enn karbondioksid.

Amazonas

Amazonas er en stor regnskog i Sør-Amerika. Det er bekymringer for at Amazonas kan tørke ut og bli en ørken på grunn av klimaendringene.

Tropiske korallrev

Tropiske korallrev er viktige økosystemer som er truet av klimaendringene. Furevik er bekymret for at korallrevene kan dø ut.

Catherine Hayhoe

En klimaforsker som mener at det viktigste vi kan gjøre for klimaet er å prate om det.

Uganda

Et land i Øst-Afrika. Furevik og Lars Jakob Pedersen besøkte Uganda i forkant av klimakonferansen i Paris i 2015.

Parisavtalen

En internasjonal avtale om å redusere utslippene av klimagasser.

Bergesenteret

Et forskningsinstitutt i Bergen.

NOH

Norsk Olje og Gass, et selskap som driver med olje- og gassproduksjon.

Fuelbox

Et selskap som stiller spørsmål om bærekraft og klima.

Russland

Et land i Øst-Europa som er en stor produsent av olje og gass. Krig med Ukraina kan føre til økt etterspørsel etter fornybar energi i Europa.

Ukraina

Et land i Øst-Europa som er i krig med Russland. Krig kan føre til økt etterspørsel etter fornybar energi i Europa.

USA

Et land i Nord-Amerika som er en stor produsent av olje og gass. USA kan bidra til å redusere avhengigheten av russisk olje og gass.

Korona

En pandemi som har ført til økt bruk av digitalisering. Furevik mener at korona kan ha fremskyndet overgangen til fornybar energi.

Tesla

Et selskap som produserer elbiler. Furevik mener at elbiler ikke er en løsning på klimautfordringene, men at vi må redusere forbruket.

Jaguar

Et selskap som produserer elbiler. Furevik mener at elbiler ikke er en løsning på klimautfordringene, men at vi må redusere forbruket.

Arktis

Arktis er et kaldt område rundt Nordpolen. Furevik er bekymret for at isen i Arktis smelter raskt på grunn av klimaendringene.

Bergen

En by i Vest-Norge. Furevik er professor ved Universitetet i Bergen.

Europa

En kontinent i verden. Furevik mener at Europa må bli mindre avhengig av russisk olje og gass.

Norge

Et land i Nord-Europa. Furevik mener at Norge må ta en aktiv rolle i å bekjempe klimaendringene.

Participants

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Lars Jakob Pedersen

Guest

Tore Furevik

Sponsors

Klimafestivalen Varmere Våtere Villere

Similar

Loading

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Det er en ny spesialepisode av Bergkraftseventyr, Sveinung, og vi befinner oss fortsatt i barn på Kulturhuset i Bergen, og vi kan nå begynne å høre lyden rundt oss bli høyere og høyere. Vi er midt i opptakten til festivalen, egentlig, og vi sitter her med en av styremedlemmene i Klimafestivalen, varmere, våltere, villere. Det er Tore Furevik, som er professor i oceanografi,

som jeg har lært om fysikken i havet. Det har jeg lært i Nord 1. Tore, vi var tørre å huske hva vi kom inn på, men han er nylig begynt som direktør ved Namsen senter her i Bergen, og han kom fra stillinger som direktør ved Bjerknes senter. Og denne samtalen skal jo da

selvfølgelig blant annet handle om klimaet og situasjonen vi befinner oss i. Velkommen til oss, Tore. Tusen takk, tusen takk. Ja, du sa det vi skulle tilbake til Lars Jakob, men 2015 så var vi sammen i Uganda. Det var i forkant av klimakonferansen i Paris. Det var den samme høsten som FNs bærekraftsmål ble presentert. Og jeg husker den gangen, for jeg kan...

Jo, ikke så mye om klima. Altså, jeg kan jo litt om klima. De fleste av oss gjør jo det etter hvert. Men på den tiden, 2015, så kunne jeg enda mindre. Så husker jeg at du dro opp på dette foredraget. Så dro du opp situasjonen i 2015. Jeg synes det så så mørkt ut. Og nå har det gått syv år til. Hvor mørkt er det på kino nå?

Det er jo ingen tvil om at det ikke er blitt lysere på nok som helst måte. Det som skjedde i Paris var en veldig opptur. For første gang så vi at hele verdens samfunnet skrev unna på en avtale der de skulle redusere utsløpene og det de skulle få til en mer bærekraftig fremtid. Men det som man har sett etterpå som har vært i realiteten er at utsløpene har fortsatt å stige og man har sett mer og mer konsekvens av klimaendringene.

Faktisk er det sånn at samtlige år etter 2015 har vært varmere enn samtlige år før 2015. Så klimaendringen har jo fortsatt. Man har sett mer og mer konsekvenser i form av ekstremvær, og man har sett at utsløpene har med unntak av koronaåret i 2020, så har utsløpene også steget for hvert eneste år. Sånn at det er ingen tegn i tid og så langt som tyder på at den skal klare å stoppe klimaendringen.

Men så er det også positive ting, og der kan vi jo kanskje komme litt tilbake til. Nei, jeg synes ikke at det er noe positivt med en gang.

og spesielt med sol, det har blitt veldig mye billigere, vindkraft på landet har blitt veldig mye billigere, og vindkraft til havset har blitt veldig mye billigere, sånn at en har noe helt andre alternativ til en fossil verden og fossil utvikling enn det vi egentlig så for bare noen få år siden. Sånn at en har alternativ nå, og jeg er såpass optimist fortsatt og tenker at ganske snart så vil vi se at utsløpskurven blir knekt, og at det begynner å få redusert utsløpene, og at

Selv om temperaturen fortsatt vil stige, så vil den stige mindre i resten enn man har sett, og forhåpentligvis vil vi klare å stoppe klimaendringen på et nivå som er i hvert fall sånn akseptabelt med tanke på konsekvensene. Men klart, konsekvensene er alvorlige, og de blir jo

Mer alvorlig enn det man ser på så langt. Kan jeg stille et spørsmål om tidslinje her, Tore, hvis jeg klarer å artikulere dette her godt nok til at det er forståelig. Vi får jo ofte vist disse flotte, ja det er jo dystre, men det er flotte som visuelt sett, lange linjer i det at det er temperaturutvikling, så her er det nok en veldig lange linje her.

Og så snakket vi om i begynnelsen her med å si at det har gått syv år siden 2015, og jeg spør meg sånn, på marginen år for år da, hvor mye er det vi taper på at det går et år, og hvor raskt eller hvor lang tid er det det tar før en ser effektene av, ja, la oss si vi lykkes med en omstilling til fornybar da, for eksempel. Ja, du skjønner kanskje hvor jeg vil. Ja, du kan si 2015 og...

Den parisavtalen ble undertegnet, altså det skulle holde temperaturendring under 2 grader og ned imot halvannen grads oppvarmning i forhold til før industriell tid. Så visste den allerede da at innen 2030 så burde utsløpene være mer eller mindre halvert. Nå har det altså gått fem av de 15 årene, nei sju av de 15 årene er gått, sånn at nesten alle den perioden er allerede gått uten at utsløpene har gått ned, de har fortsatt å stige. Så det er i alle fall et mål for hvor

Hvor veldig vanskelig er det for hvert eneste år som går med å nå klimamålene? Det er klart at for å nå disse målene skal en klare, det er vel ingen som lenger tror at vi skal klare halvandregradersmålene, men skal en klare for eksempel togradersmålene, så er det for hvert eneste år som en utsetter det å få ned utsløpene jo brattere om denne kurven går, jo mer må en kutte hvert eneste år.

Sånn at det er alt for enkelt å gjøre det veldig mye vanskeligere. Og så ser vi igjen at konsekvensene, vi begynner allerede å se konsekvensene, og det er snakk om at vi alltid får tørke, eller flom, eller skoban, eller kanskje de sterkere sarkanene blir enda sterkere. Så vi ser konsekvensene her, og det er jo ingen tvil om at det vi ser, det er bare på en måte kanskje toppen av isfjellene, det vi vil komme til å se av konsekvensene.

Vi begynte å si at vi begynte å jobbe med bærekraft og bærekraftig business før det var populært, og du begynte å jobbe med klima lenge før det var populært. Det var direkte upopulært. Er det endret seg stemningen for å prate om dette her? Er det mer jeg hører dere som jobber med det og skjønner det? Jeg skjønner ikke. Vi lærte jo om det på barneskolen, ungdomsskolen, husker jeg, drivhuset.

effekten illustrert med, driver sola kom inn, og så var det noe som skjedde inni der, og så måtte vi skjønne. Men det skjedde jo ingenting. Vi visste en god del ting, men rundt oss oppførte vi oss ikke deretter. I den tiden, jeg nevnte 15, nei, vi kunne sagt 2010, vi kunne sagt 2020. Er det en annen stemning å...

I den forbindelse også med den nyeste hovedrapporten, andre del av den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel. Er det mer gehør, er det mer endringsvilje, opplever du det? Det er ingen tvil om at klimadebatten eller klimafokuset har blitt flyttet i løpet av disse. Jeg har vel vært på noe i 20 år, jeg har kommet med som virksomhetssenter, jeg hadde jo 20 års jubileum i fjor.

Og jeg har, nei, ikke i 2020, men jeg har stort sett vært med å si å starte med sånn at i starten var det veldig mye av iskebri, det var veldig mye debattinnlegg der folk stilte i tvil om klimaendringene var menneskeskapte, eller om det ville bli så ille som forskerne sa. Så nå er det mye mer på det med handling, altså hva skal til for å få redusert klimaendringene, og veldig mye diskusjon handler om for eksempel norsk olje- og gasspolitikk, i hvilken grad Norge skal vente på at det

Det er ikke lenger noen som har lyst til å kjøpe olje, eller vi skal ligge litt i forkant og redusere vår eget oljeproduksjon. Skal vi være responsive, eller skal vi ligge litt i forkant? Så det er jo veldig mye diskusjon som er nå. Og hvor raskt kan vi bygge ut fornybar energi? Trenger Norge bygge ut fornybar energi, eller skal vi heller drive med enøk? Så det er veldig mye diskusjon nå, veldig på tiltak, enn at vi diskuterer om menneskeskapet, klimaendringer eller ikke menneskapet.

Så sånn ser det ut, det går veldig mye lengre. Og så er det jo, det er jo ikke så stikkende å unnære en stol at det er jo en fryktelig komplisert affære dette her, altså vi skal omlegge, altså verden har jo, hele denne moderne verdenen er jo bygget opp på bruk av fossilbremsel, altså fra 1850 eller frem til i dag så handler det jo om kulde.

kullforbruk og det handler om oljeforbruk og gassforbruk sånn at det å snu om på en hel verden i løpet av noen tider det er jo ufattelig komplisert Jeg tenker på dette begrepet som ofte blir brukt tipping points altså at det er noen punkter i utviklingen her som gjør at vi kanskje kommer forbi noen sånne både det at det er noen dominoeffekter ennå sier jeg forstår det hvis jeg forstår det rett og det andre er jo at her er noen av effektene som kanskje er irreversible

Kan du utdype litt? Noe av din kompleksitet knytter ikke ut- og lokkendelig til tipping points, men det var en inngang i alle fall til spørsmålet. Ja, det er veldig mange ulike typer tipping points, og noe som er lett å forstå er for eksempel innenfor biologien. Dersom det blir så vant at en art forsvinner, så kommer ikke den arten tilbake igjen. Det er ikke en relasibel tipping point. Nå har vi ødelagt et eller annet som er ødelagt for alle sammen.

Og så har du andre ting som er mer sånn langvarig, og det er for eksempel grønlandsisen. Sånn som klimaet er nå, og så varmt det er nå, så er grønlandsisen ikke like vekt med dagens klima. Den smelter, og den vil fortsette å smelte, og det vil skje i mange, noen år, tusen år. Sånn at det er på en måte, det er anpassert en terskel, men det er ikke noe som skjer plutselig i dag, eller plutselig til neste år. Det er ikke sånn at havet plutselig stiger med 20 meter, men man har sett i gang prosesser som vil fortsette.

langt inn i 20, 30, 50, 100 generasjoner frem i tid. Sånn at det har vi sett i gang. Ikke-reversible prosesser, altså prosesser vi ikke klarer å stoppe. Og så har vi en rekke andre ting. Det går på uttørking av jord, sånn at vi ser området på jordet som blir tørrere og tørrere. Og det er klart, har du fått en ørken, så får du ikke løst tilbake jordbruksland. Så det er en rekke sånne prosesser som vi har sett i gang, og som vi ikke klarer å snu.

selv om vi skal klare å redusere utslippene de neste årene. Men så er det jo også sånn at det er veldig mange andre ting der ute som en del forstår vi, en del forstår vi mindre, og en del er vi veldig usikre på. Metan som vi lagrer i Tundra er jo et sånt felt som en del frykter at vi skal sette i gang

setter i gang en sånn kaskade av effekter som gjør at plutselig får vi veldig store metanutslipp som vil forsterke klimaendringen noe voldsomt. Det kan være Amazonas, regnskogen som noen mener at den kan plutselig dø ut og bli Sahara i stand for Amazonas. Så en del tipping point eller sånn bitte punkt kjenner vi ganske godt til, og en del andre er litt sånn stor usikkerhet i og litt spekulativt i hva grad de vil slå inn og når de eventuelt vil slå inn.

Men det er ingen tvil om at det er en rekke sånn, og en av de kanskje mest alvorlige tingene som FNs klimapanel har forklart oss, det er jo det som går på disse tropiske korallrevene. Og det er klart at her har man omtrent 50% av alle arter i verden, de utelukkende i disse tropiske korallrevene, nå med allerede med to grader oppvarmning, så ser det ut som at de stort sett dør ut alle sammen. Og det er jo hvis du tenker på biologisk

Mangfold i havet er jo en ekstremt stor tap av liv og biologisk mangfold som menneskene klarer å oppføre i løpet av barne- og kriminalisasjonen. Så det er jo ingen tvil om at det er en veldig alvorlig vittepunkt innenfor naturen i alle fall der ute. Musikk

2015, Uganda. Vi reiste nedover Universitetet i Bergen som var arrangør. Du var med på Bergesenteret på den tiden der. Vi ble invitert fra NOH. Og så møtte vi en hel gjeng med kollegaer, forskere og entreprenører og politikere og andre. Jeg husker vi satt i nesten to timer og ventet på ministeren. Så sto det et lokalt kor som sang «Ja, vi elsker».

Så det hurretter. Det var bra. Og som jeg nevnte i sted, så dro det opp i denne litt sånn mørkebake-teppe. Men så satt vi oss ned da, før Paris, som du sier, og så pratet vi om klima. Og så er vi her igjen, og så skal vi prate om klima. Nytter det å prate om dette her? Jeg har jo en liten helt der, Catherine Hayhoe, som er vel din kollega. Det viktigste vi kan gjøre for klima er å prate.

om det. Prate om det med naboen, på lunsjen, på jobben, med politikere, som politikere. Så er det litt sånn godt. Men det som baktepper, da skal vi møtes her i tre dager og snakke om klima. Har du den samme optimismen som henne? Ja, da er jeg fortsatt optimist, og det er jo ingen tvil om at verden har gått veldig mye fremmedes i år 2015 hvis vi tenker på klima og klimahandling.

Og i 2015 var det et stort sett klimaforskere som snakket om klima. Og jeg rederte disse rapporterne gjennom FNs klimapanel i gang om kvart, 28. år. 2013 var jo den forrige store, og nå er de nå i 2021-2022. Og det er klart, det var et stort sett klimaforskere som snakket og ropte ut i verden og gjennom litt ut i det store tomrom, uten å få så stor respons. Men det er jo ingen tvil om at

FN-systemet, FNs klimaprenele, FNs generalsekretær, altså kode rød for menneskeheten når den forrige rapporten kom i augusti i fjor. Så det er jo veldig mye mer sånn, jeg skal si, framøverlent kommunikasjon egentlig i alle ledd her, og politikere nå har jo forstått alvor etter hvert.

Og det som nå, du kan si det er et forferdelig komplisert tema, og jeg ser jo bare i Norge, altså vaksinpriserne, hvor viktig det er for folk, eller vindkraft på land, hvor stor motstand det har ført til.

Sånn at det er at en kan sette seg ned i fellesskap, snakke seg gjennom problemene, det er uansett om det er et ekteskap du gjør, eller om det er på klimarbeid. Det at en kan sette seg ned og snakke sammen, og så i fellesskap prøve å komme frem til gode løsninger, eller de minst dårlige løsningene, det tror jeg absolutt på.

Og derfor da kommer jeg til denne konferansen, eller festivalen her, altså navnet er jo nettopp en festival, det er ikke en konferanse, og hele poenget er at man skal få til de gode samtalerne, bringe sammen folk som kanskje ellers ikke treffes, og diskutere både på scenen og i salen og i baren, diskutere problemene og ikke minst prøve å finne de gode løsningene. Og så tror jeg også at

Som forsker har han kanskje vært flinke til å, eller klimaforsker er flinke til å male det store dommedags-scenariet og bildet, men vi kan kanskje heller prøve å se hva fremtiden ønsker oss. Og det trenger ikke nødvendigvis være en dårligere fremtid at den kvitter seg med fossile brenseler, kvitter seg med støyene, fossile motorer og biler. Det kan kanskje tenke seg at den får en bedre fremtid og bedre samfunn. Og det tror jeg er det bildet jeg må prøve å presentere for folk.

Men det er klart, det drukner lett i elektrisitetspriser som var 10 kroner i går, og bensinpriser som passerer 25 kroner. Det blir veldig ofte den type ting folk ser. Men tror du ikke det også kan bidra til det motsatte, at vi ser behovet for det? For jeg har alltid tenkt på å vokse opp mer.

litt sånn naivt med at olje, ja ja jeg ser CO2-problemer med klimagass og sånne ting og så vet jeg det blir tomt en gang men jeg skal vel kunne kjøre bilen uten min levetid på en måte, det holder vel og jeg har akkurat opplevd at det har vært noe stemning i debatten som har gått, jo da det vil bli tomt

Men ja, det er lenge til. Men nå så står vi midt i en situasjon de siste 14 dagene med Russland og Ukraina, og man begynner seriøst å diskutere gassimport, og USA snakker om oljeimporten fra Russland, og prisene øker, og så merker vi at det er på en litt annen måte. Er det et skift på gang, tenker du, som...

et ståsted som kanskje kan påvirke at man sier at nå trenger vi faktisk fornybar. Dette her er så sårbart og det skjer akkurat nå, og dette her må vi jo være med oss for. Ikke bare på grunn av klima, men også på grunn av andre årsaker. Det er ingen tvil om at kris i verden, det er fremskynd, det er våg utvikling. Et merlig ganske nytt eksempel først er jo det med korona.

og hvor raskt den digitaliseringen plutselig ble tredd ned over hårbrås. Det er klart, en er jo veldig konservativ, en er han til den siden, så det er ting som alltid har gjort en reise til Oslo på sånn time som en møte, for sånn har alltid gjort det. Så det som korona har ført til, for eksempel med digitalisering, og det at forretningsreiser, jeg tror det er ikke med stor sett slutt på sånne forretningsreiser for å ha et møte i en eller annen by, en eller annen plass i Europa eller i verden.

på en time eller to eller en dag. Og tilsvarende så ser jeg nå at den ukraina, jeg skal ikke kalle det for krisen eller tragedien, det fremskynder jo veldig den Europas overgang fra fossilbremsen, vekk fra gass og kull, og over på fornybar. Så du kan si det er godt mulig at ting vil skje ti år raskere nå på grunn av den ukraina-krisen.

Ja, takk er det igjen. Men jeg sa det som økonom, i det øyeblikket det koster under 10 kroner liter for bensin, og strømmen er billig, så er det jo overflod. Men det vi merker nå er at prisene går opp, og det er jo et tegn på at det ikke er overflod nødvendigvis. Og hvis man da i tillegg får CO2-

Priser lagt opp med avgifter fremover, så vil det vel ikke bare bli noe vi snakker om fremover, men det vil vises på lommeboka vår. Og da vil det vel også kanskje ønske om endringer skjer. Ja, da er det ingen tvil om at når strømprisene nå er, ja 10 kroner var jo ekstremt, men når strømprisene nå er på 2-3 kroner nå, så er det jo...

de aller fleste andre energikildene, altså i forhold til gass, de blir jo veldig mye billigere, sånn enten det er vindkraft på land, eller vindkraft av havs, eller utbygging av solkraft, eller for så vidt installering av batterier, eller hydrogenproduksjon fra fornybare kilder. Altså alle disse tingene blir jo relativt billigere, og dermed så kan du si at det er positivt med høye priser, så lenge det er på grunn av høye gasspriser, sier det. Og

Og tilsvarende kan du jo si om mange andre ting. Det var jo ikke så grein som foreslo at nå når staten tjener så enormt mye penger på for eksempel på mungs på drivstoff, hvorfor ikke da gjør det gratis å ta buss og gratis å ta tog og dermed få fremskynda en overgang til kollektivtransport i Norge. Og det er ingen tvil om at man har jo pengene i Norge, det er mer de gode ideene som det virker som den skorter på.

Du brukte ordet klimahandling i statoren. Akkurat som et fotballag trenger både forsvarsspillere og angrepsspillere, så trenger et så stort og komplekst problem som klimaproblemet et sett av ulike løsninger. Og der er jo i tillegg til alt det som handler om å forebygge disse klimaendringene, som kanskje er selv de største skiftene som vi trenger, så ser vi jo tydeligere og tydeligere at vi trenger å tilpasse oss de endringene som allerede er i gang. Det er liksom to spørsmål i ett. Det ene er

hva slags mix av disse to trenger vi? Og det andre er en risiko for at i det øyeblikket vi begynner å tilpasse oss, at det da

nesten psykologisk aksepterer vi hver av disse endringene, og at det kan gå på bekostning av forebyggende handling. Jeg tenker at der må vi gjøre begge ting. Vi må redusere utslippet så fort som mulig, og samtidig må vi tilpause oss de klimaendringene som vi allerede ser, og som på så vidt kommer sterkere og sterkere. Så det er ikke noen motsetning mellom de to, hvor det er klart.

Norge er jo en vinner på alle måter, uansett hva du ser på, hva for en meter du ser på. Hvis du ser på klimaeffektene, så er jo Norge et av de landene i verden som vil merke den minste klimaen. Og i en del tilfeller vil vi også få positive effekter med det lengre vekstesånd for jordbruket og andre ting.

Men det er klart at også i Norge så har vi klimaendringer, klimaeffekter som vil koste penger. Og det kanskje viktigste i Norge er jo det samme regn å gjøre, altså styrtregn. Enten det er sommerregn som skaper flom og oversvømmelser i kjelleren etter folk, eller det er mer sånn høstregn på Vestlandet som skaper oversvømmelser og flom.

ødelagt infrastruktur, og begge deler må en tilpasse seg. Sånn at det er kostnader med tilpassing i Norge, men de er jo forsvinnende små i forhold til det som en trenger der, for eksempel. Regnene uteblir, og landbruksjordet tørker inn, eller det er for havnebåstigning, og landområdet blir overstrømt. Så det er klart det er relativt lite som skal tilpasse seg i Norge, og

Det må vi gjøre, men den store utfordringen er jo til klimatilpassning i land som veldig ofte i liten grad har vært med på denne her

Jeg skal si forbruksvesten som har skapt klimaendringer og skapt problemer. Vi kjente jo litt på det i Uganda, for det var en av de tingene du trakk opp husket fra lysbildene, det var jo da hvordan disse midtområdene av verden, altså rundt ekvator, hvor vi også da var, hvordan det ville påvirke dem. Og da var det en hånd som kom opp der i salen, og så sa jeg, ja, ok, så det er vi som skal ta kostnaden her. Dere har...

forbrukt, og vi må ta regningen etterpå. For en ting er det å endre energikilde, en annen ting er det å ikke ha vinduet oppe mens man fyrer opp huset innvendig. For vi har jo også hatt et enormt forbruk, og ser vi...

Ser vi endringer, store nok endringer der? For vi tenker jo at det er så lett å tenke hele tiden at vi skal finne andre måter å leve akkurat som nå. Men tar vi nok innover oss at vi kanskje må leve på andre måter? Det tror jeg egentlig i liten grad at, altså jeg tror hvis jeg ser på Norge og folks holdning til klimaendringen i Norge, er nok at vi skal klare oss å få ned utslippet, vi skal klare tilpå oss uten at det skal koste oss noe i form av litt flåsete livskvalitet.

Det er jo livskvalitet å dra på helgetur til New York. Ja, det er livskvalitet, eller om du skal skifte ut, vi ble mange i Storbrå, kvart år eller langt kvart år, og du skal skifte ut leskaderobene. Så det er klart, en må nok tenke litt mer sånn bærekraftig i all vår verre måte, og det handler ikke så dumt å ikke reise verden rundt for å dra på ferie, eller helg.

shoppingture. Så en del vil vi merke, og jeg tror vi redder heller ikke verden med å bytte ut en bensinjærig bil med en Tesla eller en Jaguar eller en ny kinesisk elbil som kommer på tre tonn. Det er ikke sånn en reddet klima, men det er klart at man må elektrifisere alt transport, alt mer. Man må elektrifisere alle industriprosesser, men det aller beste man kan gjøre for klimaet er å få ned forbruket og få ned

energiforbruket, men egentlig alt forbruket man har. Så ja, vi må tenke om en bedrekraftig, mer sirkulert alt vi gjør, og ting må være lengre. Vi må kaste av mindre. Jeg har lyst til å spørre forskeren, forskeren Tore Fjøvig, jeg har snakket som forsker hele tiden her, men jeg har lyst til å snakke eksplisitt om forskning. Jeg og Sveinung...

Som dere vet, har vi modellert livet vårt på unge reiser fra fragglene som stilte spørsmål og prøvde å finne svar på dem. Dere klimaforskere er på en måte våre reiser foran og prøver å forstå hva som skjer på tundrene og på Grønlandsisen og dypt ned i havet som påvirker livet vårt her i Bergen sentrum. Det er vi som sitter akkurat nå.

Og da er jeg litt nysgjerrig, Tore, du som nå sitter og leder Donansensenter, som slik jeg forstår det er en stiftelse, en uavhengig forskningsstiftelse, som forsøker å forstå disse miljømessige og klimarelaterte utviklingsstrekkene. Og da har jeg lyst til å spørre hva er spørsmålet dere studerer nå? Hva er de store, ubesvarte spørsmålene som vi trenger å vite for at vi kan ruste oss enda bedre mot disse store problemer vi snakker om?

Hvis du tenker på Norge, så er det nok koldhetsklimaendringene som vil påvirke Norge som er en viktig ting. Da ser vi egentlig på alt som går ifra fisken i havet, avisen i Arktis, nå vil den forsvinne om sommeren, men mest sannsynlig vil vi se de første isfrie sommerene i Arktis før vi blir pensionister.

Sånn at det skjer veldig mye ting. Hva har det å si for turisme? Hva har det å si for dyreliv? Hva har det å si for all kommersiell aktivitet i nord? Hva skjer med fiskresurssanglementet? Hva skjer med torsken? Vil den begynne å gyte inn i russisk zone i stand for i norsk zone? Hva betyr det? Hva vil skje på land? Hvordan vil styrtregnet utarte seg og utarte seg?

Havet i vår stigning, flån på bryggen i Bergen, hvordan vil det bli fremover? Så det er en rekke klimarelaterte ting, og for Norge, men igjen, de store spørsmålene, de store utfordringene, de store problemene med klimaendringene, de finner vi ikke i Norge, de finner vi i Sør-Europa med tørke, og vi finner de egentlig veldig mye i tropiske land der vi også dessverre har fortsatt veldig mye underutviklet land som i liten grad tilpasser seg endringene.

Jeg satt og leste...

I denne rapporten som kom nå fra FN, jeg må inn i mot jakke, satt meg og leste hele hovedrapporten. Jeg begynte med t-skjortevariantene som var laget for politiske beslutningstagere. Og begynte med å merke at mennesket var veldig sentralt her. Både mennesket som påvirket, og som blir påvirket av. Når da Jacob spørte, og du forklarte godt her om hva dere fremdeles lurte på, så slo det meg liksom, vet vi egentlig nok, men...

Har dere enda ikke helt klart å overvise oss andre som ikke forsker på dette, og ikke kjenner det så godt, om hvor viktig det er, og at vi er nødt til å gjøre noe? Ja, jeg skal ta det veldig fort. Det med FNs klimarapport, det er jo den sjette hovedrapporten som er i gang med, og den første delen, som er den, på en måte min del, er jo den fysiske klimasystemet som beskriver klimautviklingen. Det var den som kom i august i fjor, og den som kom nå for...

14 dager siden, og det er den som går på klimaeffekter. Og så vil det komme en treirapport i sommer som går mer på det med kohle som får med ned utsløpene, altså det som går på mitigation. Og det er klart det handler veldig mye om menneskene. Det er jo litt effekter på naturen, men det handler veldig mye om hvordan det igjen vil påvirke menneskene og samfunnet. Sånn at det er fortsatt en del usikkerheter ute. Hvis man tenker på min del av klimasystemet, så er det å forstå klimautviklingen, og det å forstå

hvor koldeis økende utslipp, økende mengder av drivhusgas i atmosfæren, koldeis det påvirker klimaet, så er det fortsatt en god del usikkerhet der ute. Det handler veldig mye om disse vittepunktene vi snakker om. Hva er de forsterkende effektene i klimasystemet? Når sjøvisen i Arktis forsvinner, så blir

har vi ikke lenger en hvit overflate, eller når snø forsvinner, så har vi ikke lenger en hvit overflate, vi har en mørkere overflate, og vi får mye forsterkende oppvarmelse. Det rekker sånne effekter som bidrar til at klimaendringen kan gå fortere enn det man har trodd. Og ikke minst med disse klimagassene, karbondioksid, metan som ligger lagret i tundrene og i all permafrost, som blir frigjort i større grad, og som også bidrar til det. Så det er mange ting som forsterker klimaendringen. Det er sånn at...

Det er mye usikkerhet hvor ille det kommer til å gå, og dessverre er det mer usikkerhet i den høye enden enn i den lave enden, sånn at det kan godt bli verre enn det vi tror, men det skal veldig mye til for at det blir bedre enn det vi tror. Og samme igjen med hele denne kaskaden av effekten når det gjelder det om ekstremt hver kolleks.

Koles virker alltid der inn på ekstremværet, både det at det blir varmere, det blir tørrere jord. Det har som en måte endring i det med hele den nedbørsfordelingen på jord. Det henspiller jo også litt til titelen på denne klimafestivalen. Det blir varmere, det blir våtere, det blir villere vær. Det blir vanskeligere vær å beskrive, vanskeligere vær å varsle.

Så det blir på en måte en kaskade av hendinger her, som egentlig, vi vet ganske mye om temperaturen, og så vet vi kanskje litt mindre om hvordan nedgangsfordelingen blir, og så vet vi enda mindre om alt det villere i den andre enden. Så det er redd av mye usikkerhet ute, og det er klart, det villere delen er den som kanskje først og fremst vil skape store problemer for samfunnet.

Så det gjelder påstått mye å forske på det ute, og på klimasiden. Som du beskrev, så sa du for 20 år siden så pratet dere mest med hverandre. Ikke sant? Og så over tid så har dere i hvert fall kommet i prat med andre, og det er større forståelse for behovet for endringene, og hva som kommer til å skje, og hvordan vi er nødt til å forholde oss til det. Og så trekker du også opp her at det er så mange ting vi fremdeles ikke vet, og da særlig denne.

som du sier, av de negative konsekvensene, altså det som reelt sett kommer til å skje. Og så samles vi her, da, Jacob, for å prate om det. Og her går vi på tvers og inn i menneskene og inn i atferden vår. Men jeg må si at jeg tenker meg selv, hva er det jeg drømmer om etter to år med covid? Åh,

komme og sette an sted på sommeren, hvor jeg vet det er godt og varmt, ikke sant? Jeg drømmer om å komme ut og reise og fortsette ut på eventyr, og jeg har lyst til å dra tilbake til Uganda, ikke sant? Som individ, og så er det bedrifter, og så er det nasjoner, og så er det hele verden, ikke sant? Så hvordan får atferden vår da til å endre seg i takt

i tråd med det som dere finner ut for oss. Og det kan være nesten et spørsmål for deg hvis du leter på festivalspørsmålet her til plutselig. For det er mye av det som sitter og rører på, og som ikke kan få overgangen fra fossil til fornybar samfunn. Det er store skifter vi trenger.

Hva er det vi kan gjøre som enkeltpersoner, som er i klimatidpassning, som er i åpning? Hvordan er det vi som enkeltpersoner kan bole ut det? Det er ingen tvil om at alle enkeltpersoner kan være med og påvirke salghusutviklingen. En ting er det som man gjør personlig, og så kan man se på sine egne utslipp og egne

sin egen måte å leve på, leve livet på, sin egen forbruksmønstre. Og igjen, det handler jo om det å ta vare på ting, og du trenger ikke som sagt skifte ut møblemang eller kleskaderobet, eller reise på, ja, hårlig, eller reise på lange ferieturer. Så det er veldig mange ting jeg kan redere, men så handler det jo også om å være en del av samfunnet rundt deg. Altså du kan bidra i nabolaget og skape en sånn positiv...

positive giv i nabolaget, for eksempel med å dra i gang hvorfor ikke få solceller på taket hos deg selv eller hos i boretslaget eller andre plasser. Og du er med å stemme inn på de politikerne som skal være med å styre, og du er med på alle nivåer, så det er klart en kan se på hvordan en selv lever, og så kan en ikke minst bidra positivt i samfunnet rundt deg, noe som en er en del av.

Så det var kanskje mine to viktigste mål. Det du gjør selv og de signalene du gir til omverden som er viktig. Om en drøy time går du på scenen her sammen med flere andre som sitter i styret for festivalentallet med deg og noen andre som skal sparke i gang klimafestivalen varmere, våtere, villere. Vi har jo vært inne på det.

Samtalen er et mål her. Folk skal snakke sammen på scenen, de skal snakke sammen i rommet, de skal snakke sammen i barn. Hvis du da som fagperson på feltet kunne drømme om noen ting du ville at deg særlig skulle snakke om i barn i kveld, hva er det samtalene bør dreie seg om? Og det er jo også et lite nikk da til hva er det som befinner seg på programmet, hva er det som er de store spørsmålene som du håper at folk vil snakke om på festival? Ja, det er det som er veldig bra med en sånn festival, det er jo at vi klarer å samle folk fra veldig ulike steder,

og veldig ulike sektorer. Så vi har økonomer som sitter rundt med hverandre, vi har klimaforskere, vi har jurister, vi har samfunnsforskere, vi har folk som ser på retorikken, altså hvordan, hva betydning har det måten vi sier ting for, hva vi sier. Vi har politikere, vi har næringsliv, vi har grunner, så vi har på en måte samlet alle som, ikke kvar for seg, men alle som i sammen kan klare å skape en endring. Så det som jeg håper på å

at folk kan snakke om i baren, og som jeg sikkert selv skal videre til i baren, det er rett og slett å kunne snakke litt om hvordan skal Norge skjute i 2030, og hvordan skal Norge skjute i 2050. Og det som jeg føler vel har manglet litt i norsk politikk, det er at det er veldig rast å problematisere ting, det er veldig rast å si, ja, men 10 øre i bensinavgifte, eller 10 øre i elavgifte, det er jo forferdelig for folk. Men prøv å fortelle litt, hva samfunnet er det man ønsker å skape? Hvordan skal verden se ut?

i for eksempel mine barn eller dine barn på vår alder. Hvor skal Norge skjute? Hvor skal verden skjute? Hvor skal Europa være? Litt de store linjene her og igjen. Jeg tror klimaforskere må nok være naiv og tenke at det er litt sånn etter seg klimapanelet. Vi må ha klimaforskningen som jeg driver, og så har vi klimaaffektene, og så har vi de som skal redusere utslippet. Det er bare vi som forteller de vår kunnskap. Skal de fortelle noen andres kunnskap? Og så skjer ting. Men sånn er det jo ikke.

Så det at den kan klare å få til diskusjoner rundt, for eksempel, vindkraft. Hvis jeg ser på hvor mye vindkraft det er rundt Europa, så tenker jeg at det må jo være plass til vindkraft i Norge. Men måten det har gjort på så langt har ikke vært så veldig egnet til å skape en stor retusiasme med folk flest i lokalmiljøet. Så hvordan skal vi få til mer vindkraft i Norge? Hvordan skal vi få til bærekraftig vindkraft til havs for å unngå de samme konfliktene som vi har hatt på land? Hvordan skal Norge kunne bidra til

energi-overgangen i Europa, for eksempel. Vi kan ikke sitte på vår egen lille tue her og tenke at Europa får seile sin egen kjøl, eller de skal fortsette å ha avhengig av russisk gass om 20 år. Så rett og slett, hvordan skal Norge bli bedre? Hvordan skal Norge bli bedre sammen med resten av verden? Det er store spørsmål, men jeg håper at klimafestivalen kan bli en liten brikke og et lite bidrag til de store samtaler som

Jeg håper at politikeren er noen. Det finnes noen som heter Fuelbox, Lars Jakob, og det er et selskap som stiller spørsmål for ungdom, for voksne, på selskaper og filosofiske spørsmål. Og sånn sett så fikk vi en liten Fuelbox her av Tore med gode spørsmål, ikke bare til festivalen, men det er jo spørsmål som vi håper litt er nødvåre å ta med seg inn i sine hverdagsmøter også. Absolutt, og vi gleder oss til å treffe deg i barn både i kveld og andre kveldene, Tore. Kos deg på festival. Klart, takk skal du ha.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther