‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

6/9/2026

#JP219: Veien mot vellykkede industrielle symbioser med Tor Martin Misund og Martin Ose

Denne episoden utforsker industrielle symbioser, der bedrifter samarbeider for å gjenbruke ressurser og avfall, og dermed oppnå både økonomisk vekst og redusert klimaavtrykk. Gjestene Tor Martin Misund og Martin Ose fra Grøn Region Vestland og Grønt Industriløft Møre og Romsdal deler eksempler og understreker viktigheten av tillit og verdiskapning for å lykkes med grønn omstilling.

00:00

I denne episoden utforskes industrielle symbioser og bærekraftig samarbeid mellom bedrifter for bedre ressursutnyttelse.

35:53

Diskusjonen om viktigheten av samarbeid i industriell symbiose og sirkulær økonomi for verdiskaping, ikke dugnad.

Transcript

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Sveinung, har du vært venner så lenge nå at egentlig kan mannen min endelig opp til å spørre om vi har et symbiotisk forhold eller ikke? Ja, vi sitter i hvert fall fast i hoftene til hverandre, vil noen påstå, men det er jo ikke alltid sånn at minus minus blir pluss.

Det meste landet i minus her i gården, tror jeg. Men det symbiotiske er jo en interessant... Jeg kan jo ikke godt nok almenntorsk engang. Jeg gleder meg at du skulle få meg inn i biologien, hvordan disse organismer lever i symbioser. Nei, jeg skal ikke prøve på det. Men det symbiotiske er jo en sånn ting som, både i en business-kontekst generelt,

når vi snakker om økosystem, når vi snakker om samhandlinger mellom, altså god business er jo på en vis symbiotisk, men mer generelt når en snakker om bærekraft og ikke minst sirkulær økonomi, så er jo dine tarmer ganske mye brukt. Er det jeg som blander symbiose og synergi?

Eller er det søsterbegreper? For jeg tenkte jo som en pluss en er tre, men det er kanskje mer synergi. Symbiosene forestiller meg tilbake i 9. klasse på ungdomsskolen, med noen sånne myrer, og så var det noen myrsniper, og så var det noen greier, og så var det noen sånne, de levde sånn, og ga hverandre næring og energi på et eller annet vis. Jeg tror vi skal lande den der. Fy faen, dette kunne blitt en skikkelig dårlig muntlig eksamen. Og

for å prøve å redde myntlige eksamen så prøver du å google på smarttelefonen din under bulten. En digital venn har svart her tilbake til opprinnelige spørsmålet. Symbiose er et tett samliv mellom to ulike arter

for vår del, der organismene påvirker hverandre. Det er en gjensidig avhengig assosiasjon som kan være nyttig eller skadelig. Så da er mitt neste spørsmål, Sveinung, synes du at vår symbiose er nyttig eller skadelig? Det er en skadelig, for vi har ikke noen synergieffekter, men da har vi fått landet av det. Ja, det er helt sant.

Jeg tror for alles ved og vel og mentale helse så skal vi bevege oss videre fra din introen. Men det som den erfarne rytta sikkert vil ha skjønt, det er jo at vi driver og beveger oss inn i tematikk her som handler om det som ligger i nærheten av det som i vårt fagområde kalles for industrielle symbiose.

Og det pleide jo å være noe sånt som hvis du sa det, så fikk du omtrent torskeblikk tilbake igjen. Bortsett fra noen få mennesker som visste at det fantes noe utenfor København som heter Kalundborg-symbiose som var en næringspark der hver virksomhet hadde naboen sitt avfall som en viktig innsatsfaktor og så videre. Og så i de årene siden

Det begynte å bli et sånn populært eksempel på industriell symbiose i praksis, så har jo det plutselig begynt å poppe opp, takk og lov, industrielle symbiose over den ganske verden, og ikke minst over det ganske land her i Norge. For stadig vekk når jeg og du reiser rundt nå, så treffer vi jo en eller annen symbiotisk person. Ja, vi gjør det. Og for å få litt hjelp da, ikke til å grave oss ned i 9. klasse-boka mi i Myra,

Men til å snakke om hva denne industrielle symbiosen er, hva som skal til for å få det til, og fortelle om noen initiativer som er blitt satt i gang her i landet for å få til. Så har vi fått et par vakre gjester. Ja, det er flott. De er vakre, for de er så fine på håret, begge to. Ja.

Og selvfølgelig som så mange ting her i verden, så er det mye av det som er bra på Vestlandet. Og her har vi en liten sånn vestlandsk, skal jeg ikke si symbiose, men i alle fall en slags vestlandsk joint forces. Fordi fra Vestlandfylket, hvor vi sitter, og nordover til Møre og Romsdalfylket, hvor jeg en gang pleide å sitte,

så er det jo en sånn gjensidig nyttig assosiasjon, for å støtte oss på denne definisjonen en gang til, mellom aktører i de respektive fylkeskommunene i Mørøn og Oppstall og Vestland. Og med, når sagt, bein inn i andre offentlige aktører også, blant annet Innovasjon Norge og så videre.

Og de to mennene som vi snakket om, det er henholdsvis Thor Martin Mysund, som leder det som heter Grønn Region Vestland, her i området hvor vi bor. Og Martin Ose som er prosjektleder blant annet for Grønt Industriløft Møre og Romsdal. Og dere har jo mye med hverandre å gjøre. Vi skal nok dykke oss ned i hvordan industrielle symbiosene generelt og alt mulig som knytter seg til grønn omstilling spesielt finnes sted.

Både i hver av disse fylkene, men ikke minst på tvers, og det gleder vi oss til. Velkommen til Berghavseventyr studio, Thor Martin og Martin.

Takk for det. Vi traff hverandre første gang når vi var i Ålesund, og så hadde jeg og Lars Jakob et foredrag, Martin, som het «Steike bra business». Og så kom det opp etterpå og sa «Vi trenger steike bra business». Kan ikke du ta oss med litt inn i begrunnelsen for det? Ja, ja, ja. Det kan jeg føre. Det var jo en god innledning om industriell symbiosis. Og det er jo litt sånn som vi fagfolk...

gjerne jobbe med å fortelle om industriell symbiose, og det er jo fortsatt ikke så mange som vet hva industriell symbiose er. Så dere var jo på den verdekraftige bedrifterkonferansen i Ålesund når vi møtte sist, og jeg stod og presenterte om grunnt industriløftet her året før eller to år før, og da brukte jeg bare også samme varianten av industriell symbiose, bare Google litt. Så det er jo litt sånn den tilnemmingen jeg har, men det er jo også industriell symbiose er jo egentlig et samarbeid mellom

mellom næring, en avfall fra en bedrift som kan være en ressurs for neste, og hvordan man greier å få det til å samspille. Og så jobber vi både regionalt, nasjonalt, internasjonalt, litt avhengig av hvordan man gjør tid med det. Og en felles utfordring som alltid er for business er å få det til å bli

attraktivt og lønnsomt. Og det var bakgrunnen til at jeg også hadde lyst til å begynne å snakke med dere. Så det var litt bakgrunnen til at vi begynte å ta opp den dialogen. Også er det selvfølgelig, fra min romstall, at god business er bra.

Og god business, Thor Martin, det er en glad... Nå er du jo også fra Mjøla og Romsdal, men du befinner deg nå som utplassert spion i Vestlandets hovedstad, Bergen. Og her traff jeg deg forresten på fotballkamp her en dag, når vi holdt på med vår egen lille sirkulære drøm oppe på Brandstadion. Og din jobb her, den er jo nettopp å samle kreftene i dette

dette symbiosearbeidet som gjøres på en hel del av det som dere kaller for hubbene rundt omkring i Vestland. Og i dette her så ligger jo, og Martin var jo inne på det, altså den industrielle symbiosen, en faglig definisjon er nok i rettene

retninger av når virksomheter, ofte bedrifter, som i utgangspunktet er separate enheter, begynner å samarbeide rundt deling av ressurser. Ofte det som Martin er inne på, kan det være deling av avfall eller gjenbruk av avfall, men det dreier seg også om andre typer deling. Og du ser det jo ofte skje

geografisk lokalisert. Veldig mange av de industrielle symbiosene er jo sånn som dere sine høbber, plassert. Det kan være i en næringspark, eller det kan være i en liten regional sammenslutning, men selvfølgelig så finnes det også industrielle symbioser som har større geografisk

avstander mellom seg, men det er mer logistisk utfordrende å få til. Men dere har altså alle disse hubbene, noen av dem er gamle, noen nye, noen større, noen mindre. Kanskje du tas litt mer inn i hva disse hubbene er og hva dere forsøker å få til i Grønn Region Vestland rundt deg.

Det kan jeg. Vi har faktisk definert vår egen, hva er en sirkulær hub i grunnregionen Vestland. Så jeg kan egentlig starte med det, bare for å være litt kjedelig byråkrat, så skal jeg lese i setning. Så er vi egentlig byråkrater. Så en hub for oss er en langsiktig partnerskap mellom flere bedrifter i et geografisk område, der det blir utviklet og tatt i bruk sirkulære løsninger for bedre ressursbruk,

lavere klimaavtrykk, langsiktig verdiskapning og skaping av nye arbeidsplasser. Hvordan Høbben fungerer som et knutepunkt og bygger på de lokale forutsetningene, litt sånn som du var inne på, Lars Jakob, at vi må starte lokalt før vi skal klare å få det til. Så kan vi begynne å bevege oss utover og dra veksler på andre materialstrømmer som kanskje bygger opp under det vi har.

Men det hele tida, det er jo gjennomdeling av ressurser, kompetanse og infrastruktur, så utvikler da bedriften løsninger som de sannsynligvis ikke bare kunne ha skapt alene. Så det handler litt om at bedriften og bedriftsledere må tørre å gå litt ut av bubbelet sin, hvis vi kan si det sånn, og se til de som er rundt, for at vi kan klare å utnytte ressursene bare enda bedre.

Vi er jo i grønn region Vestland, og vi er ute og...

å høres til. Sveinung hørte på en av podcastene og den noen hadde med lederen i NCC og i samfunnsoppdraget og der dro det jo ganske mye i det som jeg tror. Vi er jo der at vi prediker det budskapet som vi tenker må til for at vi skal få til de her industrielle symbiosene og at vi skal

skal klare å bygge den tilliten som er mellom aktører før de faktisk skal dele på ressursene når det er best mulig.

skal vi få til det, og det å bygge tillit, så må vi ha uttrykk. Ikke bare på søndag mellom 10 og halv tolv eller katt i dag, nå er jeg der jeg driver og trur. Så det gjør meg trur på fotball og industriell symbiose bare for å understreke det. Så det handler jo det der å å

Skal vi klare å få til en sirkulær økonomi som ikke bare er individet, som er det at vi sorterer plasten vår, eller matavfallet vårt, eller maskekartongene våre. Når vi er et industri så må vi gå så mye, mye lenger, og da må vi faktisk tørre å åpne opp litt.

tørre å ikke beskytte verdikjeder våre så mye fordi vi er redde for at noen andre skal stale dem. Vi må heller tro på det at vi kan sammen så skal vi skape en større verdi på bunnlinja.

For det er nok ikke det viktigste. Hvis vi går inn til et styre og sier at jo, hør nå, nå skal du gjøre sånn og sånn og sånn, men du kommer faktisk til å tape penger. Nei, det kan man bare glemme. Vi må få en økt verdiskapning på bunnlinjen vår. Det er det eneste som skal til. Så da må vi kanskje knekke den linjære økonomien og begynne å tenke i sirkelet i sted.

Tor Martin, da Jacob dro opp her i stedet til Kalumborg som et sånt idealt eksempel. For en ting er det lett å prate abstrakt om dette her. Vi begynte jo i synergier og symbioser, og så skal man inn i det industrielle, og så skal man inn i ressurser. Men hvis vi går helt ned på besøk på en av disse hub

Noen av disse områdene som dere har, som ikke er danske Kalimborg som har holdt på i 30-40 år, men et norsk eksempel på et sted hvor det er folk som går på jobb og har noen ideer og som har hatt en bunnlinje, forhåpentligvis positiv fra før, men som nå står om for noen utfordringer og skal begynne å samarbeide på tvers. Hva er det for type bedrifter er dette her, og hva er det de driver med?

Oi, det er alt fra norsk hydro sine fabrikker. Det har vi jo i begge fylkene våre, i Møre og Romsdal og i Vestland. Og i Rogaland, for den saks skyld. Der ligger fem helt forskjellige bygder som må behandles helt forskjellig, selv om det er hydro som den store fabrikken som er hjertet.

selvfølgelig, til høybanen våre som ligger på kysten som er det vi i Grønne Region Vastland omtaler som energiomstillingshøypa. De som er bygd opp rundt olje- og gasservice og som må endre seg til den nye hverdagen vår.

Og så kan vi kanskje diskutere i en helt egen podcast om hva det er faktisk denne her oljealderen til å ta slutt. Den skal ikke vi ta i dag. Og så har vi det som går på biohøver, sånn som vi har definert at det som bruker biomasse til å omdre til energi eller nye gjødseler eller våttnaktser,

så det er så vanskelig å gå enda tettere inn i det slagene, men vi må ta utgangspunkt i hva som finnes på de plassene før vi begynner å jobbe. Og så skal jeg

Vi kan gå inn i en av Høybanen som er i Høyanger, der Kydro er midten. Der er bygd, unnskyld Høyanger, men nok er det fortsatt bygd, hvor det bor 3500 mennesker, pluss minus.

De har vært gjennom ups and downs der Hydro består, men det har vært mye bedrifter frem og tilbake som har vært der, og kanskje en av de som er litt interessert i norsk industri husker historien rundt fund og falgefabrikken der, som produserte falger med aluminium direkte fra Hydro-barket. Så gikk det en konkurs i 2018, og

Industri, de lokale som de er, stod faktisk tomme i nesten fem år før de begynte å fylle det med nye bedrifter. Nå har Hydro åpnet sin første resirkulering til aluminium der, som faktisk øker resirkuleringen av aluminium på verdensnivå med en plass mellom 2-3%.

2-4% faktisk, det er ganske kult.

Så erstatter de da det de brukte, LNG, altså naturgass, til å varme ovnen til å smelte det. Det har de nå begynt å erstatte med hydrogen, som blir da produsert av vasskrafter som kommer nærmest fra fjellene inne i Høyanger. En ganske høy fjell inne i Høyanger. Så der har vi en begynnelse på en symbiose der. Og så er det mye annet som foregår i Høyanger som

Synker det er syndmiosen som gjør at de er avhengige av hverandre?

Du var vel litt inne på det, Martin, at den forskjellige... Dette er jo en satsing som er spredt over hele landet. Forskjellige regioner har jo forskjellige egenskaper og forskjellige industrier. Vestlandet og Møromsdal er jo litt like. Og spesielt Møromsdal har jo mye prosessindustri med stort glassforbruk og stor utslipp. Det å få til noen forbedringer rundt det, om det er overskuddsvarme eller om det er karbontvangst hvis det kommer dit og så videre,

har det jo store utbytter av da. Og så er det jo som du sier, det dere snakket om i innledningen, det med Kalimborg, det har vi holdt på i 50 år. Så det er lange prosesser. Så hvordan skal man jobbe både kortsiktig og langsiktig på dette? For det er jo allerede, sånn som på Kjellberggrunnen, så har de jo et metanolkraftmerke på gass, og der har vi jo satt mye off. Og der var det jo naturlig egentlig for 20 år siden de holdt på, at de da også hadde et

overkutsvarme som da brukes til havbruk for eksempel. Så det er jo noen som måtte ha vært naturlig og satt i gang med det forlegningssiden. Og så er det på en måte bare utføring og se hvordan de andre regionene, de andre initiativer som er spredt rundt omkring i landet også kan lykkes.

Jeg synes det er noe interessant med rasjonalet for sirkulær økonomi, men også spesifikt for de industrielle symbiosene. Det er jo noe ved det som kan appellere langt ut

å være, kall det en slags bærekraftsmenighet for å fortsette til tro-bildet. Og det er jo litt den der, der den steikebra business-greia kommer inn, er jo litt sånn, hvorfor skulle ikke du ønske å få mest mulig ut av knappe ressurser? Hvorfor skulle ikke du ønske, om det er jeg

bygd som Høyanger med 3500 eller det er liksom en større bygd eller en liten by langs en kyst, hvorfor skulle ikke du ønske å få til konstruktivt samarbeid mellom næringslivsaktører som er gjensidig fordelaktig som dermed kan bygge opp forutsetningene for lokal verdiskapning og så videre og så videre. Og så er det noe ved og dette har jeg også snakket om i mange år, hele denne tanken om at sirkulærekonomin på en måte er den

den mest sånn konvensjonelt bedriftsøkonomisk spiselige delen av bærekraften, for å si det på den måten, fordi det handler nettopp om effektiv og smart ressursutnyttelse. Og apropos da industrielle symbiosene, hvis vi forflytter oss enda lengre sør langs kysten, så var jeg jo tveinung i Kristiansand forleden, og var med på en sånn dag om sirkulære økonomi.

hvor vi blant annet fikk besøk av, for vi faciliterte denne dagen, og en av tingene som skjedde på scenen her var at det kom en fyr som var en slags forretningsutvikler, han satt høyt oppe i Elkem Fiske, som er jo da Elkems lokal

der nede, og hvor det nå eksplisitt går ut og ønsker å tiltrekke seg aktører til å bli en del av en sånn industriell symbiose. Og da synes jeg det var så slående måten han snakket om det på. Fordi selv om han var opptatt av bærekraft og var opptatt av grønn omstilling og sånn, så snakket

Gående om det er nesten utelukkende som en sånn business proposition. Altså det var liksom, hvorfor skulle ikke disse lokale bedriftene ha lyst til å komme til denne næringsparken som lå bra til, masse parkeringsplasser for kunder, andre aktører som er i nærheten som du kan samhandle med og samarbeide med. Alt sammen var egentlig bare en business pitch, og det var veldig, veldig lite...

bærekraft liksom eksplisitt i det, selv om det lå jo der tjukt både mellomlinjene og pålinjene, at det selvfølgelig også handler om det. Vi skal prøve meg på hva det er jeg undrer meg om. Er det noe kanskje i dette vestlandske næringslivet, og nå skal vi være forsiktige med alle stereotypiene, vi kjenner jo Møre Romsdal godt nok til å vite at det er ganske mange smarte forretningsfolk som er flinke til å både snu på kroner og få veldig mye ut av

ut av hver lille ressurs. Og er kanskje liksom innsalget av en sånn type industriell symbiose i et næringsliv langs kysten her da, vel så mye et businessinnsalg som et bærekraftsinnsalg, om dere skjønner hva jeg spør om? Ja, jeg tror det. Jeg skjønner at det handler jo liksom om at vi skal, og det er jo en måte derfor vi også jobber med det her. Vi må jo ikke tro at vi greier å

nødvendig å skape endring uten at det også er et godt forretningspotensial i det, tror jeg. Også håper jeg at vi også etter hvert kommer oss forbi og snakker om sirkeller, at dette er rett og slett bare ren god business. Også er det jo liksom, som man ser også i forhold til den linjærproduksjonen, som har vært mentaliteten tidligere, det har vært enkelt å kjøpe inn og så bare produsere oss og

produserer på nyttet til, uten å på en måte gjenbruke. Så jeg tror at kommer vi dit, at nå er de jo, som du sier, dyktige på Vestlandet, og på en måte ser forretningsmuligheter, at vi greier å si at de kan utnytte en ressurs bedre, at det også kanskje kan gi inntekt, så er jo det bra. Så det er ikke god business, faktisk.

Jeg er helt enig til det, og av og til når vi er ute og snakker om industriell sirkulær økonomi eller industriell symbiose, når vi ser at, Lars-Jøkob, det var vel du som sa det, det er mange som får litt torskeblikker eller kysseblikker da, men når vi snakker om syndpondet, vet du,

Da er det mange som våkner av. Det at vi bruker faktisk ressursene vi har fulgt ut, og at vi er dyktigere på å ikke drive og kaste vekk ting som vi faktisk kunne tjent penger på. Da ser vi jo det at folk våkner litt opp, og de som er grunner om å vise. En annen ting med de her sirkulære arbeidsplassene, og de som kommer ut av type symbiose, er at de begynner å bli ganske attraktive arbeidsplasser.

Og det må man heller ikke glemme, vi kan ta turen tilbake igjen til Høyanger, når Hydroåpnet sitter i sirkuleringsanlegg der, så var han litt redd for at det anlegget skulle ta arbeidskraft fra fabrikken. Hvilket ord var det du lette til da? Hvilket ord var det du lette til da?

Jeg synes du skal prøve en gang til, jeg. Kanabalisere. Det pleier å være min jobb å tulle til sånne uttrykk. Beklager. Så er det noen som er glad i noen andre snubler. Apokalypse. Jeg tror kanskje du leter etter kanabalisere. Nok og sånt. Ja.

Nei, det er feil noe. Men det som faktisk skjedde der, det var at de fikk i høyanger, at de var ferdige å gnage på hverandre. Eller ikke gnage på hverandre, faktisk. Det var at de fikk 10 søknader fra fabrikken, men de fikk 90 andre søknader fra folk som hadde lyst til å flytte til Høyinge, for å jobbe med resirkulering av aluminium. Jeg vet et annet selskap som er der, som heter Jannkraft, som resirkulerer vindmølleblad.

Ja, det er faktisk noen som gjør det. Det er sirkulære vindmønner, vi grev deg til ned overalt, sånn som motstandere av vind kan se, uten at vi skal gå inn i denne debatten heller. Men når de søkte etter folk, da hadde de ti stillinger, de fikk 70 søknader av noen som ønsket å flytte inn til Høyhengen.

til å bygge det inne i en vik på Vestlandet. Da begynner det å handle om å bygge opp denne kulturen for attraktive arbeidsplasser som vi har nevnt å ta med oss. Og er ikke det bærekraft? Uten at vi snakker om bærekraft, uten at vi snakker om sirkularitet.

Da kan vi heller begynne å snakke om at det er noe som treffer Vestlandingen som gjør at vi har lyst til å jobbe der. Og ikke bare Vestlandingen, herregud, Norge, hele verden. Det er det vi ønsker å ta del i den andringen som vi må gjøre. Med at vi bruker ressursene våre mer og bedre. Og med forhold til å hive ut enda flere begreper i denne miksen her, så skal jeg til og med ta et utenlandskatt. Det er jo noe som jeg kaller for spillovers. Altså det at

at du får et overslag av et eller annet, ofte positivt, fra det ene til det andre. Sveinong har sagt det mange ganger når vi har stått

for vi brukte i mange år Karl Lundborg som et sånt eksempel i foredrag og forelesninger og i massevis av sammenhenger hvor vi pleide å ha denne fine giffen fra Karl Lundborgs nettside hvor du ser disse strømmene og da er det en energistrøm som er en farge blå kanskje, og så er det en ressursstrøm som er sånn, her går det materiale og greier og en vannstrøm det er

vann kan brukes igjen på ulike måter og varme og alt dette men som sa Sveinong husker jeg ofte til slutt at der er jo en strøm vi ikke ser, og det er jo kunnskapsstrømmen og noe

Noe av grunnen til at det er attraktivt, ikke bare å organisere seg i industrielle symbioser, men det kan jo være i forretningsøkosystem av ulike arter, det kan være klinge, det er jo noe av logikken bak ei klinge. Det er jo også dette her at aktører lærer hverandre, de er tett på hverandre, og de får erfaringsutveksling, og de nær sagt kan la seg inspirere av hverandre sine forretningsmodeller, produksjonsprosesser, de kan gå og snakke med en annen flink ingeniør over...

At den er slakt som jobber for en annen virksomhet, men som kjenner godt det en driver med. Kanskje delen til og med kantinen, fordi at den er lokalisert i samme næringspark og så videre. Og det der er jo nok av grunn til at bedrifter finner det formålstjenelig å være i nærheten av andre bedrifter av lignende karakter. Og da er det jo nærligere for meg, Martin, å tenke på for eksempel på Sundbøra, hvor

Hvis jeg drar inn til hvor jeg nær sagt nesten kommer fra, min mor kommer derfra i Sykkehulven, så finner du for eksempel massevis av møbelbedrifter. Og det er jo ikke uten grunn at møbelbransjen der oppe er vokst frem på den måten, ikke sant? Og det betyr jo at av og til så er det en møbelsnekker som flytter fra den ene til den andre. Av og til er det kanskje noen som har fått en 3D-printer, og så sier de til den andre «Kom her og shopp den 3D-printeren, sånn må dere også skaffe dere».

Og da er det jo et sånt symbiotisk eller synergistisk, eller hvilke ord du foretrekker, sånne spillovers da, mellom virksomhetene.

Når dere ser for eksempel i Møre og Romsdal på disse symbiosene som vokser frem, ser dere at det ofte skjer i disse etablerte, det kan være rundt møbel i sykkelvenn, det kan være rundt vertsindustri i Ulsteinvika og Omegn, eller det kan være rundt sjømatindustri. Er det sånn at disse etablerte, samlokaliserte bransjerne ofte er

ulmebrand som setter disse industrielle symbiosene i gang, eller vokser der fremme av sånn uavhengig av disse etablerte av mange av de bedre utrykkelige som allerede er der. Men det er et lærer til å bleike dette her. Det er jo en grunn til at dere finnes. Det er jo en grunn til at samfunnet bruker penger på dette her, og at

at fylkeskommunene har satt i gang disse initiativene. Dette går ikke av seg selv. Og så er det lett å ha Kallum Borg på veggen, de har så fin sånn graf også, hvor man ser disse bobler mellom hverandre, eller ikke en graf, men de har en sånn gif eller noe sånt som man kan putte opp på en slide, og så ser det ut som alt er så greit. Og dere kjenner vel det på kroppen, at her kreves det en kunnskap om noe annet, og kommer man...

opp og sier, drar man med seg dette grønne trollet, den der grønne industrien og dette grønne så er det kanskje noen som rynker på nesen og tenker, ah, og så er det et språk som blir brukt her i hele og det er ressurssiden og sløseri men opplever at det er nok

kunnskap om de andre aspektene av den sirkulære økonomien. Jeg hadde en møte her på en konferanse, og så var det en som lurte litt på lønnsomhet i den sirkulære industrien, og han lette etter noen eksempler, og så skulle han snakke med noen type investor rundt dette her i en sammenheng. Og så sto vi og pratet litt, og så spørte jeg, ja, hva med de som driver med sparkesykler, har du snakket med dem? Og så skakket han på huet, for er det sirkulær økonomi? Så sa jeg, ja, det er jo det, hvis man tenker på det som en sånn tilgangsøkonomi, her er det noe som man ellers ville kjøpt,

men som man da får tilgang til. Og da har ikke jeg begynt å telle hvor mange sparkesykler som ligger i Akerselva, og hvor mange som blir skadet, og så videre. Jeg mener ikke sånn sett, men man sitter jo ikke og tenker på det når man er ute og flyr, at den motoren ikke er eid av flyselskapet eller av de som lagde fly, men at den er eid av Rolls-Royce, mest sannsynlig, hvis det er en Rolls-Royce-motor, og at de har en serviceavtale på det. Og i de symbiosene dere jobber, har dere den type problemstillinger opp?

også å merke dere at det er en kunnskap om det, og tenke liksom, ja, hva er det ellers vi kan gjøre her utover det som handler om den der ressursdelen, å bruke mindre og spare litt penger, ja, ja, men hvilke sånne inntektsmuligheter som kan ligge også på å bruke og gi hverandre tilgang, altså tenke annerledes rundt. Jeg er bare nysgjerrig på det, når dere sitter og jobber med dette, er det nok kunnskap om det allerede, eller er det noe som man bør prøve å tilføye her i tillegg? Vi bør absolutt

få mer kunnskap om det og mer forskning på det. Nå er det jo en del forskning på sirkulær økonomi og industrielsybios, så det er litt viktig å skille mellom hva er sirkulær økonomi og hva er industrielsybios her.

Det at sirkulæret kommer med, ja, at du klarer å bruke noe flere ganger. Du gjør den på noen deler av en fråke og annet, og bruker det flere ganger. Men når du er i en industriell sirkulære, så går det... Lars-Jøkken, når du nevner...

klinge, og vi ønsker at klingene skal jobbe enda mer i hverandre og faktisk gå fra å dele ideer for å hjelpe hverandre til å bli bedre, men heller til å integrere ressursstrømmene sine, sånn at du utnytter overskuddsressursene enda bedre da.

Og så er det en risiko i det. For andre del, hvis du har en symbiose, og den ene delen i en symbiose dør, da må du finne en annen del. Hvis ikke, så dør du selv. Det er jo hovedet å dra over det her til en industriell symbiose. Hvis noen dette har, så må de ha en plan A, en plan B og en plan C gjerne.

Så det å få mer forskning nettopp på det, og se om det er noe vi får til, eller skal vi fortsette å være en klinge og være litt mer forsiktige med hvor mye vi deler. En annen av våre sine aktører i Grønne Røy og Vastland, så sier han at det er

det å faktisk gå inn i en industriell symbiose, det er bare at du skal kjenne til verdikjeden til den du samarbeider med, eller til deg du samarbeider med. Du må faktisk kjenne til verdikjeden, du må skjønne verdikjeden der, før at du skal klare å ta ut den verdien som du kan skape videre på. Og

Og da begynner vi å nærme oss på det her med å tro på hverandre, og det å ha en relasjon, en sterk relasjon, som kanskje er sterkere enn den vi finner i klinger da.

Så det er liksom det som er forsalen på industriell sirkulær økonomi og en industriell symbiose. For i en symbiose så er du faktisk avhengig av hverandre. Om det er energi eller om det er skit fra fisk. Vi var inne på det på det, Marine. Så der er vel egentlig den forskjellen. Det å øve

Vi liker å snakke mye om relasjonskompetanse. Det må være noen i midten i en sånn hønn som faktisk har den ledelseshatten på seg, selv om den gjerne er en uformel leder, og den ikke har et mandat inni hver av aktørene som er. Går jeg tilbake til Kallenborg, så sitter en prosjekt på fire-fem stykker midt i Kallenborg-symbiosen,

Som leter etter nye symbioser ut fra alle de bedriftene som er der. Nå husker jeg ikke engang hvor mange bedrifter som er i Kallenbark symbioser, men det begynner å bli ganske mange igjen.

Og så anbefaler jeg til de aktørene som deres er kan jobbe sammen, at det her bør dere gå videre på. Og så er det mellom deg bedriften det at du finner ut om du skal ha en samhandling eller om du skal gå inn i et juridisk samarbeid for å utnytte ressursene bedre.

Så her er ganske mange variabler som må på plass. Og man kan ikke den viktigste, den personen som sitter i midten, som ikke vi i fylket kan ta på oss, at den personen som holder sammen en hub, den må være så den må både kunne det med å se nye valistrømmer, det å se hva som er først, så må den se hva som er overskudd,

så må den finne verdistrømmer, og så må den ha tilliten for å være enkelt aktør til faktisk å sette det sammen så at du kan jobbe med det videre. Og her er du inne på to viktige ting, eller minst to, men to jeg vil løfte frem, for denne tilliten, ikke sant, disse relasjonene, de er ekstremt viktige, fordi sånne typer konstruksjoner som dette her er jo sårbare, fordi de kan så lett klappe sammen, og

Og akkurat som at i en sosial krets, så vil det typisk være en person som er den som kanskje oftest inviterer på middag, eller går ut og tar en drink, eller er liksom den som har kjøpt inn en haug med hotdogs og fyrer opp grillen på en lørdag ettermiddag, og så kommer alle andre og tar med seg øl, ikke sant? Så...

og hvis den personen plutselig bestemmer seg for å flytte da, så er det et sosialt nettverk der rundt som kanskje ikke fungerer like godt etterpå. Og i sånn industrielle symbiose, Karl Lundborg er jo på en måte stor nok til, altså han startet jo med en stor aktør, som satt i gang, som var, punn at intended, var hubben på et vis, var startpunktet, var det som i faglitteraturen kaller det i hvert fall the focal firm, altså bedriften som står i midten av sirkelen på et vis, og de andre strømmer ut

og så må jeg helst få til at det bygges også sterkere relasjoner

rundt de andre, sikkert det er noen andre som også har en grill, og noen andre som også forslår å gå ut og ta en øl, fordi det som blir sårbart med det er jo både hvis styrkeforholdet blir ubalansert over tid, men også hvis plutselig da et Ørsted-energi i Kaldenborg da, eller et Ekkornes i, nå vet jeg ikke om Ekkornes står spesielt sterkt i, men da sier jeg at jeg gjør det da, fordi det er historie i møbel, sykkelvenn, at det på en måte forvitterer mange av disse andre relasjonene rundt.

Så det som jeg er nysgjerrig på da, og for eksempel i din region Martin, hvor det er jo mange sånne store, sterke bedrifter med lange tradisjoner, er det slik at disse sammenslutningene her er veldig...

stå og støtte seg veldig på de store. Akkurat som det var et elke nede i Kristiansand som stod der og inviterte inn massevis av aktører som presumtivt er mindre, og som presumtivt kommer inn og blir litt lillebror i gjengen, men kan nyte godt av hotdogs og øl og andre analogier som jeg nå skal legge på hylla. Vi har pratet om dette før, Thor Martin, og du var så vidt inne på det nå, når vi har vært inne på det med tillit og

og litt frivillighet, og det å se oppsiden av dette her, og stå sammen og ta en for lag, og i det hele tatt å skape et lag. Vi diskuterte det når vi møtte oss på Brandstadion her, rundt din erfaring med alt for mange år, det er min ord, som leder i lokale idrettslag, både lag og på regionalt nivå. Fremover her, hvis du hadde hatt en sånn...

tryllestav. Hva skulle du brukt den til for å få til dette her i praksis? Og hva er planene deres fremover for å realisere alt det vi har snakket om nå? Nå er vi ute og snakker om

Om Høybanen vår, og hvorfor vi skal gå inn i den industrielle simbosjonen. Vi er ganske glad til å bruke sitat fra som vi plukket rundt omkring om i Høybanen vår. Det ene sitatet, nå begynte vi grunnregionen Vestland-prosjektet i 2020 faktisk. Da kom det først til det vi kaller Vestlandsportefølje, og så kom de andre fylkene litt.

litt etter oss på det, men allerede da så kom det et sitat som jeg har lyst til å bruke, og som jeg bruker ganske ofte, og det er «Kvar for oss så visste vi mye, men vi visste ikke at det er samme ting».

Den kan vi dra med oss ganske langt. Du var inne på det på Klingøya, Lars Jakob, det at vi tør å dele sånn. Men når vi går over i en industriell symbiose og virkelig tør å ta det steget over i en industriell symbiose, så må vi dele sånne ting slik at vi blir sterkere. Skal vi dra den over i fotballen, så er det jo egentlig det vi gjør uansett i en lagidrett. Vi

Vi satt sammen en liste som vil fylle på sånn at vi blir best mulig som et lag. Og sammen på lederskap, som Martin var inne på, det at du ser den i ryggmargen at vi samarbeider når vi kan, og så konkurrerer vi når vi må. Ja.

igjen det samme i frivilligheten, det at vi blir sterkere av hverandre når vi lærer av hverandre. Hvordan løser vi det som er små utfordringer i hverdagen for at vi blir bedre som et fellesskap? Det som er på frivilligheten, det er en dugnad.

Helt klart en dugnad. Og så er det noen som vil si at det vi gjør med en sirkulær økonomi og en industriell sirkulær økonomi er vi en dugnad. Der er jeg helt uenig. For i industriell sirkulær økonomi så driver vi ikke med dugnad, vi driver med verdiskaping.

Og tilbake igjen til det at du gjør ingenting hvis du ikke har en auke på bunnlinja di. Du må alltid ha en høyere verdiskapning for at du skal andre noe enn det du gjorde i dag. Så det er den store forskjellen i frivilligheten og i næringslivet. Men ellers er det mange, mange veksler som vi kan trekke opp i denne.

Og dette er musikk i våre øre, og vi fire som sitter her, vi er ikke fremmed for dugna av vi som alle sammen i henholdsvis fotball, fotballtennis og fridrett bruker mye av vår fritid til å drive mer eller mindre organisert virksomhet på den måten. Men denne ideen om, eller denne vektleggingen av at sirkulær økonomi generelt og industriell symbiose spesielt er nødt til å være

Ikke en dugnad, men hver steike bra business. Det er vel det som har ført oss fire sammen, og det er det vi har forsøkt å kaste litt lys på i denne samtalen. Vi gleder oss til å følge arbeidet som dere driver med langs denne spennende kysten som vi alle fire bor langs. Og jeg håper at vi får anledning fremover på den ene og andre måten når vi treffes til å besøke byen.

opp til flere av disse hubbene og disse klingene og disse symbiosene som dere er med på å fasilitere gjennom henholdsvis grønt industriløft i Mør-Romsdal og Grønne Region Vestland med basa her i Bergen. Så lykke til videre med den veldig, veldig viktige jobben, og tusen takk for at dere var med oss i studio i dag.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige.

Mentioned in the episode

Sveinung

En av podkastens verter, diskuterer symbiotiske forhold med Lars Jacob.

Lars Jacob

En av podkastens verter, diskuterer symbiotiske forhold med Sveinung.

Tor Martin Misund

Leder for Grøn Region Vestland og gjest i episoden. Diskuterer industrielle symbioser.

Martin Ose

Prosjektleder for Grønt Industriløft Møre og Romsdal og gjest i episoden. Diskuterer industrielle symbioser.

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Tittelen på podkasten som diskuterer bærekraftig forretningsdrift.

Grøn Region Vestland

Organisasjon ledet av Tor Martin Misund, jobber med sirkulære løsninger og industrielle symbioser i Vestland.

Grønt Industriløft Møre og Romsdal

Initiativ ledet av Martin Ose for å fremme industriell symbiose og grønn omstilling i regionen.

Innovasjon Norge

Offentlig aktør nevnt i forbindelse med samarbeid og støtte til næringsutvikling.

Norsk Hydro

Stort industriselskap nevnt som eksempel på vellykket resirkulering av aluminium og bruk av hydrogen i Høyanger.

Jannkraft

Selskap som resirkulerer vindmølleblad og skaper attraktive arbeidsplasser i Høyanger.

Elkem Fiske

Et Elkem-anlegg i Kristiansand som aktivt søker å tiltrekke aktører til en industriell symbiose.

NCC

Bygg- og anleggsselskap hvis leder ble hørt i en annen podkast, nevnt i kontekst av budskap om tillit.

Vestland fylke

Norsk fylke hvor Grøn Region Vestland jobber med industrielle symbioser.

Møre og Romsdal fylke

Norsk fylke hvor Grønt Industriløft jobber med industrielle symbioser.

Kalundborg Symbiose

Et anerkjent internasjonalt eksempel på industriell symbiose og næringspark i Danmark.

Høyanger

Bygd i Vestland nevnt som et konkret eksempel på industriell symbiose med Hydro og Jannkraft.

Kristiansand

By i Agder hvor Elkem Fiske promoterer en industriell symbiose.

Ålesund

By i Møre og Romsdal hvor Martin Ose presenterte Grønt Industriløft.

Industriell symbiose

Tett samarbeid mellom bedrifter hvor avfall fra én blir en ressurs for en annen.

Sirkulær økonomi

Økonomisk modell som fokuserer på gjenbruk, reparasjon og resirkulering for å minimere avfall.

Synergi

Begrep som beskriver at summen av delene er større enn delene hver for seg, sammenlignet med symbiose.

Sirkulær hub

Et langsiktig partnerskap mellom bedrifter i et geografisk område for å skape sirkulære løsninger.

Grønn omstilling

Overgangen til en mer miljøvennlig og bærekraftig industri og økonomi.

Verdiskapning

Mål for industriell symbiose, å skape økonomisk verdi og nye arbeidsplasser.

Ressursutnyttelse

Effektiv bruk av knappe ressurser, et sentralt aspekt ved sirkulær økonomi.

Kunnskapsstrømmen

Den usynlige, men viktige delingen av erfaring og læring mellom aktører i en symbiose.

Tillit

Essensielt for vellykket samarbeid i industrielle symbioser og deling av verdikjeder.

Linjær økonomi

Den tradisjonelle 'ta-bruk-kast'-modellen som sirkulær økonomi søker å erstatte.

Klimaavtrykk

Miljøpåvirkning som industrielle symbioser og sirkulære løsninger søker å redusere.

Tilgangsøkonomi

Økonomisk modell hvor man får tilgang til produkter eller tjenester i stedet for å eie dem, eksempelvis sparkesykler.

Participants

Vert

Sveinung

Vert

Lars Jacob

Gjest

Tor Martin Misund

Gjest

Martin Ose

Points

Symbiose er et tett samliv mellom to ulike arter der organismene påvirker hverandre. Det er en gjensidig avhengig assosiasjon som kan være nyttig eller skadelig.

Definisjonen av symbiose, hentet fra en 'digital venn'.

Industriell symbiose er et samarbeid mellom næringer hvor avfall fra én bedrift kan være en ressurs for en annen.

Kjernen i konseptet industriell symbiose.

En 'hub' er et langsiktig partnerskap mellom flere bedrifter i et geografisk område, der det blir utviklet og tatt i bruk sirkulære løsninger for bedre ressursbruk, lavere klimaavtrykk, langsiktig verdiskaping og skaping av nye arbeidsplasser.

Definisjonen av en sirkulær hub i Grønn Region Vestland.

Bedriftsledere må tørre å gå litt ut av sin 'boble' og se til de som er rundt for å utnytte ressursene enda bedre.

Oppfordring til samarbeid og åpenhet.

Vi må tørre å åpne opp litt, ikke beskytte verdikjedene våre så mye fordi vi er redde for at noen andre skal 'stjele' dem. Vi må heller tro på det at vi sammen skal skape en større verdi på bunnlinja.

Om viktigheten av tillit og felles verdiskaping.

Du gjør ingenting hvis du ikke har en økning på bunnlinja di. Du må alltid ha en høyere verdiskapning for at du skal endre noe enn det du gjorde i dag.

Understreker lønnsomhet som drivkraft for endring.

Det å bruke ressursene vi har fullt ut, og det at vi er dyktigere på å ikke drive og kaste vekk ting som vi faktisk kunne tjent penger på.

Fokus på svinnreduksjon som en forretningsmulighet.

Kvar for oss så visste vi mye, men vi visste ikke at det er samme ting.

Sitat om viktigheten av å dele kunnskap og se felles muligheter.

Vi samarbeider når vi kan, og så konkurrerer vi når vi må.

En balanse mellom samarbeid og konkurranse i næringslivet.

For i industriell sirkulær økonomi så driver vi ikke med dugnad, vi driver med verdiskaping.

En fundamental forskjell mellom frivillighet og forretningsdrift i sirkulær økonomi.

Claims

Kalundborg-symbiosen var en næringspark der hver virksomhet hadde naboens avfall som en viktig innsatsfaktor, et tidlig og populært eksempel på industriell symbiose i praksis.

Kalundborg er et anerkjent internasjonalt eksempel.

Industriell symbiose popper opp over hele verden, inkludert i Norge, som et voksende fenomen.

En trendbeskrivelse av utbredelsen av industriell symbiose.

Hydro i Høyanger har åpnet sitt første resirkuleringsanlegg for aluminium, som øker den globale resirkuleringen av aluminium med 2-4%.

En spesifikk, målbart positiv miljøpåvirkning fra en lokal aktør.

Hydro i Høyanger erstatter LNG (naturgass) med hydrogen produsert av vannkraft for å varme smelteovnene sine, et konkret eksempel på grønn omstilling.

Et eksempel på hvordan industriell symbiose bidrar til utslippsreduksjon og fornybar energi.

Innsalget av industriell symbiose i næringslivet langs kysten er vel så mye et businessinnsalg som et bærekraftsinnsalg.

Påstand om den lokale mentaliteten og drivkraften for sirkulær økonomi.

Sirkulær økonomi er den mest 'konvensjonelt bedriftsøkonomisk spiselige' delen av bærekraften.

Påstand om at sirkulær økonomi er enklere å 'selge inn' til næringslivet grunnet fokus på effektiv ressursutnyttelse.

Sirkulære arbeidsplasser og de som kommer ut av symbiose, begynner å bli ganske attraktive arbeidsplasser.

Påstand om at grønne jobber har høy attraktivitet.

I Høyanger fikk et resirkuleringsanlegg 90 søknader fra folk som ønsket å flytte til bygda for å jobbe med resirkulering av aluminium, mot bare 10 søknader fra den eksisterende fabrikken.

Konkret eksempel som underbygger påstanden om attraktive arbeidsplasser og tilflytting.

For å lykkes med industriell symbiose må man kjenne til og forstå verdikjeden til den man samarbeider med, dypere enn bare å dele ideer.

Krav til innsikt og tillit for å oppnå reell verdi.

Rollepersoner som fasiliterer en sirkulær hub må både se nye verdistrømmer, identifisere overskuddsressurser og ha tillit blant aktørene for å sette sammen samarbeid.

Beskrivelse av de komplekse egenskapene som kreves av en hub-leder.

Industrielle symbioser er sårbare, og kan lett klappe sammen hvis relasjonene eller styrkeforholdet mellom aktørene blir ubalansert over tid.

En advarsel om sårbarheten i slike samarbeidskonstruksjoner.

Similar

1/20/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP011: Bærekraftig business i små og mellomstore virksomheter

To lyttere har utfordret oss på å snakke om hva bærekraftig business betyr i små og mellomstore virksomheter - eller for den del små og mellomstore kommuner. Vi diskuterer likheter og forskjeller mellom større og mindre virksomheter, tar for oss et økosystemperspektiv på grønne forretningsmodeller, gir eksempler på industriell symbiose i det ganske land og forteller om spennende bedrifter som Bright Products, WasteIQ og Skåppå. Dessuten slår vi et slag for allianser og kraften i grønne innkjøp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/1/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP157: Ullovasjon! Bææææærekraftseventyr! Sirkulære forretningsmodeller for ullbransjen med Camilla Block Hellum

Vi snakker mye om innovasjon, iblant også om retrovasjon, men i dag snakker vi om "ullovasjon", med designer og konsulent Camilla Block Hellum, som sammen med sine kumpaner fra NHH Executive-programmet "Bærekraftig business", Anita Steinstad, Harald Reyes, Cathrine Risa og Ingrid Cecilie Mørk, brukte et helt år på å grave seg ned i sirkulære forretningsmodeller og industriell symbiose for ullbransjen. Kan man si at de har kroppen full av sirkulære tanker? Camilla representerer gjengen og forteller om samarbeidet deres med tekstilklyngen NF&TA, samt innovasjonsarbeidet de har gjort sammen med bedriftene i bransjen. Lars Jacob har vokst opp med en fot i ullbygden Langevåg og den andre foten i møbelbransjens vugge Sykkylven, så han er ullentusiast, mens Sveinung synes at det klør veldig. Hvem skulle trodd at vi skulle snakke så mye om ulike typer ull og ulike typer sauer, og vi frykter telefonstorm fra eksperter på begge felt. Vi lærer om hvilke avfallsproblemer som finnes i bransjen, trekker paralleller til pepperkakebaking og snakker om Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk. Lars Jacob kommer med en ullskjorterelatert innrømmelse og hilser til Jo Egil Tobiassen i Northern Playground. Vi diskuterer hvordan industrielle symbioser blir til, konkluderer med at ull ikke er ull, mimrer tilbake til workshop med Norwegian Rooms-klyngen og modenhet for samarbeid. Camilla skryter av stemningen i tekstilbransjen, Sveinung spør om stein i skoen og brenning på ulldassen, og Camilla snakker kortreist ull. Sveinung er glad for realismen i at det er krevende å lykkes med sirkulært ull, Lars Jacob utfordrer Camilla på et paradoks i forretningsmodellen, Sveinung forteller om livet som vandrende håndkle og hobbit, hvilket gir Camilla anledning til å fortelle om det sirkulære designsamarbeidet sitt med Moving Mamas. Sveinung avslutter med noen flere ullvitser, og vi spør oss om langvarig bruk er den mest sirkulære løsningen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2/27/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP126: Innovasjon i økosystemer

Nei, det er ikke frosker, myrer, urin og løv vi skal snakke om i denne episoden - det er ikke et slikt økosystem vi viser til. I stedet snakker vi om forretningsmodelløkosystemenes plass i grønn innovasjon. Vi dykker ned i hva et økosystem er for noe, og diskuterer avhengigheter, frivillighet og felles verdiskaping. Sveinung trekker opp Kalundborg Symbiosis som et klassisk eksempel på et forretningsmodelløkosystem for bærekraft, mens Lars Jacob snakker om utfordringene med å gjøre en lineær verdikjede for stål mer sirkulær. Vi bruker ord som "orkestrere" og "kuratere", vi snakker om noe så praktisk som en god definisjon, og vi trekker på Nancy Bockens forskning på forretningsmodelleksperimentering i økosystemer. Sveinung minner om å stille det viktigste spørsmålet - "hva er problemet", og det sender Lars Jacob inn i en tankerekke om å løse fiskeoppdretternes slamproblem ved hjelp av økosystemer som ARAL-nettverket. Vi snakker om klynger og bransjesammenslutninger, diskuterer geografi og konstaterer at Sveinung er en herlig gutt. Frosken dukker opp igjen i samtalen mange ganger, men i bunn og grunn er jo dette en prat om butikk og lønnsomhet, og skal bærekraft bli lønnsomt, må ikke bare den enkelte forretningsmodell designes deretter, men forretningsmodelløkosystemet den inngår i. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6/2/2026

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP218: Hvordan lykkes med industriell symbiose, med Bjarte Børtveit og Hilde Sandvold Røsand

På Haugalandet har de mye god bakst, og masse hyggelige folk, men i tillegg var de tidlig ute med å sette i gang industrielle symbioser. I denne episoden snakker vi med to av aktørene i dette samarbeidet - Bjarte Børtveit fra Haugalandet Næringspark og Hilde Sandvold Røsand fra Hydro Karmøy. Sammen med en rekke andre virksomheter i regionen, arbeider de med å skape sirkulære ressursstrømmer mellom virksomhetene i den industrielle symbiosen på Haugalandet. De forteller hvordan dette startet med et CCS-prosjekt som etablerte samarbeid mellom aktørene på håndtering og lagring av karbon, og at dette ledet videre til andre ressursstrømmer. Vi snakker om hvor krevende det er å lykkes med industrielle symbioser, viktigheten av sentrale aktører som Hydro Karmøy, utfordringene med å skape lønnsomhet for alle parter og behovet for tillit og samarbeid mellom partene i samarbeidet. Lars Jacob tiltrekkes av å slippe å gå i konfirmasjon, Sveinung drømmer om boller fra Haugalandet, det stilles store spørsmål og gis konkrete svar. Vi ser på kartet over symbiosen nede ved kaien på Karmøy og diskuterer utbredelsen av industrielle symbioser over det ganske land. Vi peker mot fremtiden og spør oss om vi kan leve av karbonfangst og lagring etter oljen, og koser oss med forretningsmodelløkosystemer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/17/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP107: En sirkulær matkjede med Alexander Solstad Ringheim fra Invertapro

Kunne du tenke deg å spise larver til middag? Eller i det minste en laks som har spist seg god og mett på larvebasert fiskefor? Alexander Solstad Ringheim er gründeren bak Invertapro, som i snart ti år har arbeidet for å gjøre matavfall fra bergensregionen om til larvebaserte produkter som går inn i matkjeden, enten som mat, for eller gjødsel. Vi snakker om Alexanders gründerreise fra landsbygda i Tanzania til en lagerhall på Voss, hvor millioner av larver blir til nye matprodukter. Vi snakker om produkter, prosesser, teknologier og forretningsmodeller, ikke minst for gjødselproduktene som Invertapro allerede har kommet langt i å virkeliggjøre. Vi går fra en skuff på badet til Alexander, til skalautfordringene i å levere fiskefor til de store oppdretterne. Vi dykker ned i barrierer på kunde- og reguleringssiden, utfordringer og muligheter i kapitalmarkedene, veien videre for forretningsmodellen til Invertapro, og folks mulighet til å gå inn som folkeinvestor i Invertapro. Vi mimrer om besøket til Invertapros lokaler på Voss og smaken av larvevafler utenfor produksjonslokalene deres, snakker om varme og klamme telt, Vi spør oss om hva som er i vannet på vakre Voss, og om ekstremsportånden som ligger i dypet av Vossevangen også vil bre om seg i sirkulære allianser og industrielle symbioser i bioøkonomien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2/17/2026

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP209: Alt må sirkuleres med Camilla Brox

Har Sveinung noengang blitt kalt "sjøpung"? Ikke foreløpig, men han har fått mange andre klengenavn slengt etter seg. Men sirkulærøkonomien må omfatte sjøpung og alle mulige andre ressursstrømmer som også må sirkuleres. Det er grunnlaget for en samtale med Camilla Brox, som har jobbet med sirkulære forretningsmodeller og økosystemer i mange år. Vi kan også slenge rundt oss med klengenavn, så vi utsmykker Camilla med en "tante reisende Macy" før vi knapt er i gang. For Camilla reiser gladelig rundt og oppdager sirkulære eventyr, og står på reisefot igjen for å møte sirkulære innovatører langs land og strand. Camilla forteller om industrielle symbioser på Øra, vi graver oss ned i karbonfangst (både CCS, CCU og CCUS) og Lars Jacob ber om et lite krasjkurs. Vi snakker grader av ambisjoner i ressursutnyttelsen, hilser til vår gamle venn plasthvalen, utdyper sjøpunghistorien og snakker dermed også lasagne og mengder av biomasse i verdenshavene. Lars Jacob syter litt over at hans fuglehotell-historie har blitt overgått, men er samtidig glad og optimistisk på sirkulærøkonomiens vegne. Vi ber Camilla komme med et ønske til sin navnevenninne Camilla Gramstad, som har grepet rattet for samfunnsoppdraget i sirkulærøkonomi. Sveinung er glad for industriell prat og vi ser frem til Den store sirkulærkonferansen i Asker 6. og 7. mai. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/24/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP169: Fra fiskeslam til forretningsmodell med Ole Arthur Vaage

På veien inn i en mer sirkulær økonomi popper såkalte "value from waste"-forretningsmodeller opp både her og der, men kan du tenke deg en mer krevende måte å lage ressurser av avfall på enn å hente opp fiskeslam fra havet og lage biogass, nitrogen og fosfor av det? Det er det Ole Arthur Vaage og hans kumpaner i det såkalte ARAL-nettverket har satt seg fore. ARAL er et slags sirkulært forretningsmodelløkosystem bestående av selskapene Aquapro, Ragn-Sells Havbruk, AMOF Fjell og Lift-Up, og vi kom først i prat med Ole Arthur om dette på et kompetanseprogram i sirkulærøkonomi for ledere i havbruknæringen i regi av NCE Seafood Innovation for noen år tilbake. Nå har prosjektet kommet langt på vei og de har hentet et tresifret millionbeløp fra EU for å skalere denne sirkulære løsningen. Sveinung spør om slam egentlig bare er "fiskeskit", Ole Arthur hjelper oss å forstå omfanget av slamproblemet og forklarer løsningen for å hente opp slammet og hente ut ressursene i det. Han forteller om piloten sammen med Lerøy Seafood Group og hvor mange oppdrettsanlegg det er i sundet der han bor. Vi snakker oss opp og ned langs kysten, problematiserer alt fra skalering til tilgjengeligheten av egnede biogassanlegg, reiser fra Trøndelag til Danmark og lærer hvor ofte en merd må tømmes for slam. Sveinung synger Austevoll-sangen (igjen!) og bøyer substantivet not (igjen!). Vi kikker i spåkulen til en mer sirkulær fremtid, forsøker å dekke hele reisen fra fiskeslam til forretningsmodell, mens Ole Arthur angrer litt på at han satte i gang alt dette og vi drømmer oss tilbake til førsteklasses sjømat på Bekkjarvik gjestgiveri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3/19/2026

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP213: Bærekraftseventyr SPESIAL: Den store sirkulærsamtalen med Camilla Skjelsbæk Gramstad og Tina Wågønes

I denne spesialepisoden ble vi invitert til Sirkelfrokost med de gode folkene bak Den store sirkulærkonferansen, for en sirkulærsamtale med Camilla Skjelsbæk Gramstad, som leder samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi og Tina Wågønes som er leder for NCCE - Norsk senter for sirkulær økonomi. Vi starter med en rundreise i det sirkulære Norge, fra Bergen til Oslo og Kristiansand, via Oslo og til Ålesund. Alle disse stedene traff vi sirkulære innovatører som prøver å virkeliggjøre sirkulærøkononien. Vi utfordrer Camilla til å gi status på samfunnsoppdraget og planene som ligger på bordet. Tina tar pulsen på sirkulærøkonomi i Norge anno 2026, fra et hotell fullt av biokulleksperter. Sveinung snakker om fremtidstro, Lars Jacob proklamerer seg som kontinuerlig gravid, vi snakker om avfallshåndtering og avfallsunngåelse, Bjarne Brøndbo dukker opp og Sveinung finner en TV i en container bak Elkjøp. Camilla minner oss om hva hun mente før hun måtte være forsiktig å mene, for Sveinung ønsker input på politiske rammebetingelser for sirkulær økonomi. Lars Jacob spør om hvilke ubesvarte spørsmål som må besvares med forskning og innovasjon, Sveinung forteller om en gjeng reparatører, vi undrer oss over hvorfor offentlig sektor kun vil ha nye kopimaskiner, og Lars Jacob mimrer om komitearbeid med Camilla. Vi ser frem mot Den store sirkulærkonferansen i Asker i mai, Sveinung snakker om tro og håp, vi snakker om å tjene penger og å sløse mindre, drar litt sirkulærhistorie og har en ordentlig god prat. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.