#JP224: Bærekraftsstrategi i praksis med Erlend Aas Gulbrandsen og Torgeir Skyttermoen
Denne episoden presenterer boken "Bærekraftsstrategi. Fra innsikt til handling" med forfatterne Erlend Aas Gulbrandsen og Torgeir Skyttermoen. De diskuterer bokens praktiske tilnærming til bærekraftsstrategi for studenter og ledere, viktigheten av å kartlegge, sette mål og handle, samt utfordringer og utvikling innen bærekraftsfeltet i akademia og næringslivet.
00:06
Podkasten diskuterer hvordan undervisning og studentengasjement påvirkes av bærekraftsutfordringer og moderne kaffekultur i klasserommet.
07:43
Boken gir innsikt i hvordan virksomheter kan lykkes med bærekraft, rettet mot både studenter og praktikere.
15:41
Bærekraft krever strukturert tilnærming for å navigere i komplekse utfordringer og handle i praksis.
25:14
Handling krever samhandling og kommunikasjon mellom aktører for å lykkes i prosjekter og læring.
29:51
Bærekraftstrategi utvikler seg fra festtaler til praktisk arbeid, med fokus på systematisk tilnærming og strategisk tenkning.
Transkript
Nemnt i episoden
Bærekraftsstrategi. Fra innsikt til handling
Ny bok skrevet av gjestene og omtalt som en praktisk verktøykasse for bærekraft.
Erlend Aas Gulbrandsen
Gjest i podcasten og en av forfatterne av den nye boken.
Torgeir Skyttermoen
Gjest i podcasten og en av forfatterne av den nye boken, dosent og erfaren lærebokforfatter.
Lars Jakob Pedersen
Programleder og medforfatter av tidligere bøker om bærekraft.
Sveinung Jørgensen
Programleder og medforfatter av tidligere bøker om bærekraft.
NHO
Næringslivets Hovedorganisasjon, nevnt i forbindelse med studenter som tar masteremne.
NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, arbeidssted for AI-forsker Inga Strømke.
Inga Strømke
AI-forsker ved NTNU, nevnt som eksempel på kollega med frustrasjon over undervisning.
Nespresso
Kaffebrenneri, brukt som case-eksempel for forretningsmodell og bærekraftsutfordringer.
Veturo
Nespresso sin nye forretningsmodell med nye kapsler og maskiner.
Rema 1000
Dagligvarekjede, nevnt i forbindelse med studentenes kaffevaner (iskaffe).
Tine
Norsk meieriselskap, nevnt som produsent av iskaffe kjøpt på Rema 1000.
Brasil
Land, nevnt som eksempel på kaffeproduksjon med tørke og bærekraftsutfordringer.
Kappelen Dam akademisk
Forlag som har gitt ut den nye boken "Bærekraftsstrategi. Fra innsikt til handling".
Restartboka
Tidligere bok skrevet av programlederne, nevnt i kontrast til den nye boken.
Ansvarlig og lønnsom
Tidligere bok skrevet av programlederne, nevnt i kontekst av Erlend Aas Gulbrandsens karriere.
Deloitte
Globalt konsulentselskap, nevnt som eksempel på hvor bærekraftskonsulenter kan jobbe.
Kongsberg-gruppen
Norsk teknologikonsern, nevnt som eksempel på virksomhet med bærekraftsutfordringer.
Vinmonopolet
Norsk statseid selskap, brukt som eksempel på en virksomhet som håndterer bærekraft i sin verdikjede.
Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN)
Universitet der den nye boken brukes som pensum.
OsloMet
Oslo Metropolitan University, Torgeir Skyttermoens nåværende arbeidssted.
Verdiskapende prosjektledelse
En av Torgeir Skyttermoens tidligere bøker.
Prosjektveilederen
En av Torgeir Skyttermoens tidligere bøker.
Organisasjonsforståelse
En av Torgeir Skyttermoens bøker, nevnt med digital støttebok og AI-funksjoner.
NFFO
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, nevnt i forbindelse med pengestøtte til bokarbeidet.
EU
Den europeiske union, nevnt i forbindelse med lovgivning som driver bærekraftsarbeidet.
Tyler Cowen
Økonom fra George Mason University, nevnt for sine tanker om dynamiske, oppdaterbare bøker.
George Mason University
Amerikansk universitet, Tyler Cowens arbeidssted.
Palgrave
Internasjonalt forlag som skal gi ut den engelske versjonen av boken, "Corporate Sustainability Strategy".
Kunstig intelligens (AI)
Teknologi, nevnt i forbindelse med utfordringer i undervisning og fremtidens dynamiske bøker.
Deltakarar
Vert
Lars Jakob Pedersen
Vert
Sveinung Jørgensen
Gjest
Erlend Aas Gulbrandsen
Gjest
Torgeir Skyttermoen
Poeng
Påstandar
Lignende
Lastar
Har du drukket kaffe i dag, Lars Jakob? Jeg tok akkurat siste slurke av kopp nummer tre.
Og klokka er 9.14. Jeg tenkte at du var oppe i en 5-6. Vi hadde glede av å starte nytt kurs denne uka, og så stilte vi dette spørsmålet til studentene våre. Jeg tror ikke vi hadde noen slides med oss denne gangen, men vi hadde med en kaffekopp. Ja, vi hadde et bilde av en kaffekopp faktisk, på skjermen bak oss, den store skjermen. Men det er helt rett, det var mer rekvisita-basert enn lysbilde-basert. Det er helt rett.
Det kribler jo i kroppen når man går inn på Canvas og ser at det er meldt opp en 150-160 studenter, en liten knipp av dem rundt omkring i verden. Cirka 30 stykker som følger dette her kurset online fra ulike institusjoner rundt omkring i verden. Så var det 130 NHO-studenter som tar dette her som masterremne. Det har vært litt sånn snakk i sommer om
om, ja, skal vi inn igjen i dette klasserommet? Er det egentlig noe vits å drive undervisning om dagen, og sitter ikke disse her bare med nesa sin ned i PC-en? Men så kribler det alltid når han går bortover i gangen, og vi gleder oss av en eller annen grunn, og var litt sånn optimistiske, og vi gleder oss alltid til å møte studentene igjen. Men den der lille kaffeøvelsen, den er sånn overraskende effektiv hver eneste gang. Jo, men det fann vi litt skritt tilbake. Altså, det har vært
nesten sånn depressive øvelse for oss i denne sektoren vår å følge med på kollegaene rundt oss. Og det er ikke en kritikk av deg, kollegaen, jeg skjønner følelsen veldig godt, men du leser sånn krono og sånne greier rundt med professorer og andre fagpersoner som skriver om semester som skal komme. Og det var jo blant annet Inga Strømke, AI-forskeren på NTNU, som
Hadde et hjertesokk her en dag, liksom, herregud, må jeg inn igjen i et nytt semester nå, og begynne å forklare studentene at det kan lønne seg å komme på campus, og til og med inn i et klasserom, og kanskje også kikke opp og
både høre på fordelsene, kanskje til og med svarene og fordelsene, spør om noe. Og liksom den greia der det satt seg litt, og så er det alt med AI, og det er alt med liksom, det er så veldig, veldig mange ting som på en måte har skapt en litt sånn tyngde over klasserommet, en tyngde over institusjonene. Og jeg skal ikke late som at jeg ikke litt preget meg i åkset par semester nå, at det har vært litt sånn, men akkurat som du sa i denne uka, så jeg vet ikke om vi hadde promille eller hva det var, men vi liksom jogget lett ned i auditoriet og kastet oss inn i det uten
Uten fallskjerm, som du sa, uten slides. Vi hadde ikke med oss kursplan heller, men den skal vi lage i løpet av uka. Vi lovde studentene våre at jeg skal få den før neste tirsdag. Men det er fri å hoppe inn i et rom med et hundretals kids fra hele verden. For det var jo masse utenlandske studenter der også, utvekslingsstudenter og sånn. Og det var jo rett beint framgøy.
så overrasker vi, jeg vet ikke hvor overrasker kommer ut, jeg skulle ikke si det det hele tatt, jeg prøver igjen, vi kommer jo også og drar med oss et tema inn i dette klasserommet som heter bærekraft, det er jo bærekraftig business, det er kurset i sustainable business models, og der ligger jo alltid en litt sånn spenning, vi leser jo om kursene,
bærekrafts-backlashen, ikke sant? Og bedriftene, nei, nå er det ikke så mye bærekraft til nød, sier Arndal, kunne vi lese, så har det gått over i sirkulær økonomi, og så skal vi da komme nok en gang, og så skal vi se, ja, nå klarer vi å tenne noe gnist her inne, og den eksplosjonen rundt denne enkle kaffekoppen, inn i Nespresso sin forretningsmodell, og nå den nye veturkosmosen,
Veturo, er det den heter? Glemte allerede med helt nye kapsler og helt nye maskiner. Så hadde vi en herlig diskusjon der, en halvtimmes tid om kaffevaner, som er veldig annerledes enn dine, Lars Jacob. Det var ikke så mange som hadde drukket kaffe, egentlig. Noen som sa de hadde drukket kaffe, men de hadde drukket iskaffe, kjøpt på Rema 1000 i en sånn tine produkt.
Og det ligger jo litt i den nye forretningsmodellen til Vituro også, hvis jeg sa det riktig nå. Til Nespresso og til lager da legger til rette for type vaniljedrikker og isdrikker og mye mer melkeskom og at man kan lage kanskje
Kanskje mer av det som ungdommen i dag drikker, for flere av dem brukte jo da matcha te av en eller annen grunn i sine pauser. Og så gikk det mer i energidrikker enn det gikk i kaffe, faktisk. Så den der kaffekulturen som våre gjester i dag også er vokst opp.
mer enn det virker som. For litt er det en juling, men det viser jo også denne forretningsmodell-dreiningen. Ja, de har blitt utkonkurrert av andre, eller i hvert fall fått konkurranse av andre. Disse er deilige betydninger at de hadde et monopol på å selge disse kapselene til sine egne Nespresso-maskiner først. Det har jo blitt brutt opp, så vi gikk jo mye inn i det og prøvde
prøve å skjønne, ja, hva er forretningsmodellen, hvilke type utfordringer ligger det der, og så på tampen er det sånn, ja, hva har dette med bærekraft å gjøre? Og da er det jo hender opp i været, ikke sant? For det er jo kapseler herfra til månen som går til spillet etterpå, og det er noen stakkars bønder i Brasil som skal produsere kaffe med tørke.
Det er mange, mange typer forhold som ligger rundt som påvirker disse bedriftene, om de liker det eller nei, som ligger på bærekraftssiden. Og så har jo kaffe, som de aller, aller andre fleste produkter og tjenester, legger jo også et fotavtrykk på omgivelsene. Så dette spennende her, for å åpne opp denne her...
tema en gang til med faktisk så engasjerte studenter. Det ga en boost og i dag da, når vi har fått Erlend Aas, Gullbrandsen og Torgeir Skyttemond inn i studio, så bringer vi også med oss en helt ny bok som kom ut den uka her rett og slett, som heter Bærekraftstrategi. Velkommen skal dere være i studio, Erlend og Torgeir. Takk, takk. Hyggelig å være her.
Når du sa disse deilige, sa jeg noe så trodde jeg at jeg skulle si disse deilige gjesterne vi har i studio i dag. Men det er jo to gjester som jeg mistenker har heldt i seg ganske mange kopper kaffe gjennom skrivingen av dine boker. Bergkraftstrategi med undertitelen fra innsikt til handling som kom ut på Kappelen Dam akademisk nå nettopp som Sveinung sa. Og den forsøker jo å
og litt i lys av Sveinungs sitt sin lille kaffe-meditasjon på veien her, prøver jo å ta på alvor der vi er i 2026, som er en eller annen sånn bærekraft 2.0, bærekraft 3.0, jeg vet ikke helt hvor vi er i bølgene her. Men han prøver jo å ta på alvor det her at ja, bærekraft er jo på et vis blitt et slags fag, eller en slags undermengd av et fag innenfor bedriftsøkonomi, og det er blitt plutselig et sett av rammeverk, et sett av verktøy
et sett av ting å fylle en sånn bok med som ikke var der for så mange år siden. Når vi skrev en restartboka vår på signet, den engelske versjonen i 2018, så er det veldig mange av disse verktøyene som ikke er nevnt en gang, fordi de fantes jo ikke. Mens dine boka på over 300 sider, den forsøker jo å utlede hva problemer er, hva de potensielle løsningene er, for at
et strategisk og bærekraftstrategisk perspektiv, og hva slags type verktøy vi har i verktøykassa som kan hjelpe både unge studenter og etter hvert både mer og mindre erfarne ledere å løse de utfordringene som de skal løse. Og da er det jo nærliggende å spørre, jeg kan jo begynne med deg, Arne, altså sånn, når du ser på dine boka i bærekraftstrategi som en sånn løsning på et eller annet problem, da,
Hva er det folk vil finne mellom permene på disse 300+ sidene? - Det er et veldig godt og fint spørsmål. Jeg har lyst til å kanskje omformulere spørsmålet litt. For dere er jo også kjent som, jeg vet ikke hvor mange av dagens lyttere som kjenner dere som det, men dere er også kjent som hva er problemet med karene fra langt tilbake i karrieren. Da jeg ble kjent med dere så var jo det som var brandet, kan vi si.
Jeg tenkte litt på det før vi skulle møtes til podcast i dag. Hva er problemet? Tilbake fra 2011 eller 2012 et sted hvor vi ble kjent gjennom Kaplund Dam. Da jeg jobbet der og dere var svangere med deres første bok. Da var det ansvar, ansvarskube og hva er problemet? Men helt tilbake fra den tiden har vi problemet som
Vi etter hvert zoomet inn på hvordan en virksomhet kan lykkes med bærekraft. Det har vært en rød tråd siden 2012-2013 i mye av deres arbeid, som jeg ser det fra utsiden, og mye av mitt arbeid som foreleser og forsker.
interessert, og så har det munnet ut etter hvert. Først i boka Ansvarlig og lønnsom, som svarte på det på sin måte, og så Restart som du var inne på, så har det vært forskningsartikler, pensumnotater, masse forskjellige, og så etter hvert har denne boka svart på hvordan vi kan besvare det spørsmålet for studenter og praktikere i et lærebokformat, tenker jeg.
Du hadde jo ikke en ordentlig jobb da du møtte oss. Du sa det jo ikke, men du var vår redaktør. Hvor gammel var du da? 12 og et halvt? Du hadde jo ordentlig jobb i Kappelen Dam og var redaktør på Ansvarlig og lønnsom, og så gikk du hen etterpå og tok en doktorgrad og er nå forsker og underviser og nå forfatter selv også. Gratulerer. Eller kondolerer.
Ja, det gratulerer til meg, og så får vi spørre kona, hun sier kanskje at jeg kondolerer, jeg vet ikke helt. En gang i løpet av doktorgraden sa du et hjertesukk og sa at jeg skulle ønske at du hadde en vanlig jobb, og det er jo litt sånn apropos, det har gått fra å ha en ordentlig jobb til å ha en jobb av denne typen her, og det er jo jeg veldig glad for, og det er jo langt på vei deres fortjenstå, det ble jo inspirert den gangen vi møttes i 2012. Check it out!
Når vi først er inne på gamle dager, Torgeir, for vi har jo, altså, hvor gammel er det du har blitt? Vi har jo hatt en lang karriere sammen på innlandet, det vi hadde som høyskolen i Lillehammer før den tid, og har hatt glede av å starte bachelorutdanninger med trange fødseler og bunnet
nok ut pris sammen for utviklingen av den, og du har blitt stor gutt du også. Du har blitt ikke bare lektor, ikke bare er du første lektor, men du er jo skikkelig dosent, er du ikke det? Det heter jeg seg sånn da. Og vi må ikke begynne å snakke om alder, nei, det er jeg helt enig i. La oss heller snakke om når du rømte til Oslo Mett for å bli kvitt Sveinung, og bare for han å stikke til Bergen, så kunne du bare blitt på innlandet hvis du hadde lyst. Det kunne vi ha.
Men fysisk så er det på innlandet, men jobben så er det på Oslo Mett. Det er riktig. Vi har jo jobbet sammen lenge om dette her, og vi har jo vært opptatt av at blant annet studenter skal kunne få en forståelse for de faglige fenomenene som vi er opptatt av. Og det er jo litt av bakgrunnen for at
at denne boken har kommet ut og at vi ønsker å formidle. Og det er vel her jeg også har kommet inn for å bidra. Jeg kom inn litt senere i prosessen enn akkurat oppstarten på denne boka, men det har vært
vært veldig moro å jobbe med. Sent, men godt tror jeg passer veldig bra her, og du har jo en stabel av bøker å sitte på med, og produsert veldig mange bøker de siste årene, både på norsk Kaplendam-fordag, men også flere internasjonale fordag, og har jo et sånt organisasjonsblikk her, og så har du jo alltid studentblikket. Det at
at noen skal lære noe av dette. Og det synes jeg vi har fått til ganske bra i boka, synes jeg det er ærlig. Altså det å ha fått til både organisasjonsperspektivet, men også studentleserperspektivet. Jo, absolutt enig. Og det er som du sier blant annet din fortjeneste tog her. Og så vi er alle fire, tenker jeg, veldig opptatt av formidling. Og så tilsammen så blir det dynamitt. Og
Jeg er veldig stolt av denne boka. Jeg føler at den er hands-on, praktisk, rettet mot hvordan man kan lykkes med bærekraft. Den ser det fra studentenes perspektiv. Det har vært en vei underveis for å skru den i den retningen, hvor vi sammen har løftet ankeretappet med deg på laget, Torgeir, hvor man virkelig har
Tatt det fra noe som kanskje til å begynne med var litt mer en sånn rar kryssning, en sånn, nå har jeg glemt hva en hybridhund egentlig heter for noe, en bastard. Blandingshund av en slags vitenskapelig artikkel måte å skrive på, og en lærebok, og så er det nå en strømlinjeform av ...
fullsylindret sak som jeg tror studentene kommer til å sette pris på. Jeg merker jo det nå, bare for å ta en liten historie eller digresjon her. Vi bruker jo denne boka her på eget kurs på Universitetet i Sør-Øst-Norge, USN, som det heter, i Bø. Der har vi 30 studenter som blir utsatt for denne her nå, as we speak.
Og da deler jeg det kurset eller emnet de tar, hvor boka brukes, med en kollega, en god kollega.
Da hadde jeg gleden av å sitte på bakerstebenk og bare observere første forelesning, og så kjørte hun showet. Da ser jeg at stoffet fra læreboka egner seg godt i møte med studentene. Det finnes ikke noe bedre følelse som lærebokforfatter enn å kjenne at det lander, til og med filtrert gjennom en annen fagperson. Så jeg kjenner at jeg skulle gjerne tatt en liten turné etter hvert som boka, for håpet til å komme på pensum både her og der, og sitte på bakerstebenk og bare oppleve
hvordan fagpersoner gjør stoffet til sitt eget. Jeg tror det er godt egnet til å plukke opp og gjøre til sitt eget, fordi det er lagt frem på en pedagogisk fornuftig og god måte. Det er en veldig viktig tilnemming, men jeg opplever også at boka snakker godt
godt til de som jobber i virksomheter. Bare sånn at vi får med det perspektivet. Det er jo virksomhetsperspektivet som er utgangspunktet for hele boka. Sånn sett er det ikke bare relevant for studenter. Det er viktig å følge til det. Ja, og det var dit jeg var på vei faktisk, fordi jeg tenker på det at
En lærebok er jo en veldig rar ting på en vis, eller ikke en rar ting, det er en veldig rettfram ting, men det er en spesiell type utfordring, fordi hvilket som helst lærebok, enten det er i hjernekirurgi, eller brobygging, eller ingeniørkunsten, eller bærekraftstrategi, den skal jo, akkurat som Erlend er inne på, bryte ned ting i byggeklosser, litt sånne rammeverk, måter å forstå ting,
forstå problemstillingen på fordelet og kunne adressere disse problemstillingene i praksis på et eller annet vis. Og da må det være en eller annen tanningtendet bro over til det virkelige, over til det der at en skalpell skal møte hjernen, eller en bro skal knytte sammen to øye, eller at noen skal gjennomføre en dobbeltvesenhetsanalyse i en virksomhet og lage noen prinsippforskninger
for ansvarlig innkjøp i en matvarekjede, eller hva det nå enn måtte være. Og så skal jeg ta det billigste trikset i podcastverdens håndbok, og det er å lese fra boka. Men inni denne lille, hva det kalles, denne på innsida... Derfor fatter en selv som las. Ja, synes du las i meg lydbok, så var det jo bakgrunns, men det er en helt annen historie.
Hva heter denne på innsida? Den som du bretta ut på innsida av koveret, det heter en smuss et eller annet, ikke det?
Ja, det er vel så prosaisk som en klaff. En klaff? Hva er det en klaff? Smussomslaget. Det er når du har denne løse papiromslaget som du legger ut av på. Så det er liksom... Nettopp. Jeg tar det. Da har vi en liga over læreboken. Da er det litt sånn gulletrykk på... Det er ikke rart kona di savner forelag selv.
Men nå skal jeg i hvert fall lese fra klaffen på boka. Og der står det at bærekraft har på få år gått fra å være kjekt å ha til noe virksomheter har nødt til å ha et aktivt forhold til. Klima, natur, mennesker, teknologi og geopolitikk endrer betingelsene for å skape verdi over tid. Mange virksomheter har høye ambisjoner og mange tiltak, men mangler en struktur som binder arbeidet sammen og gir retning. Det er den strukturen denne boken gir. Og denne strukturen her, det er jo dette som skal forsøke å knytte
sammen på et vis disse verktøyene, disse lære-bok-elementene som du kan lese deg gjennom fra side til side og fra kapittel til kapittel, og som så noen som Torge er inne på, skal kunne agere på. Du skal kunne gå der som enten du er bærekraftskonsulent i Deloitte, eller du jobber i innkjøpsteamet i Kongsberg-gruppen,
enn det kan måtte være, så skal du kunne identifisere og håndtere og handle i møte med disse bærekraftsrelaterte og bærekraftstrategiske utfordringene. Og her er jo da flere deler her, ikke sant? Det starter med å kartlegge, altså identifisere, som jeg sa da. Det neste er å sette retning, og det tredje er å handle. Og dette henger jo sammen med titelen «Fra innsikt til handling».
Har du lyst til å prøve å sette lytterne litt inn i den der strukturen, og hva disse byggeklossene er som skal gjøre enten det er unge folk eller folk som allerede er der ute i virksomhetene kapable til å faktisk handle og agere i møte med bærekraftstrategiske utfordringer?
Ja, det gjør jeg veldig gjerne. Før jeg gjør det, så har jeg lyst å bare også si meg helt enig med det både du, Torgeir, og du, Lars-Jakob, er inne på, at det er jo virksomhetsperspektivet er på en måte det som er unikt med boka. Og ikke til forkleinelse for andre lærebøker, både engelske og norske, men det er jo noe av det som jeg har savnet i egen undervisning, og som gjør at det er veldig deilig nå at boka er der.
at det er langt på. Jeg tenker det er en skriftlig verktøykasse for å jobbe praktisk med bærekraft. Og ta det fra innsikt til handling. Så det er ikke et sånt ovenfra nedperspektiv på slik fungerer bedrifter som ...
svarte bokser som gjør et eller annet bærekraftsgreier. Det er hvordan fra innsiden kan man jobbe med å realisere bærekraft. Det er riktig som du sier, hvis vi skal pakke ut disse byggeklossene eller rammeverk i boka, så er det de tre hovedbolkene som vi har delt inn boka i kartlegget og sette mål og handle.
Det er jo en prosess med reduksjon, hvor vi har gått fra lange fasemodeller med faser den ene til den andre, og sirkler og myreart, til at vi har kokt det ned til hva er kjernen i hvordan hvis vi skal dele inn hva er det du må holde på med for å lykkes med bærekraft, så må du kartlegge hvor du er nå, sette et eller annet mål for hvor du skal, og så må du komme dit, og det er den handlevolken da.
Og nå har ikke jeg gjort hjemmeleks i betydning av at jeg har sett på nøyaktig sidefordeling mellom de tre bolkene, men ganske sikkert på å ta midt på det tørrende. Jeg sier at kartleggingsbiten er jo størst.
Og det er jo fordi at i hvert fall fra mitt perspektiv, dere kan jo skjøte på, men det er noe av det som er unikt, tenker jeg, med det fagområdet vi holder på med bærekraftstrategi, er at det er en del ekstra verktøy du trenger for å kartlegge når du går fra det vi litt sånn karikert sett kan si er den tradisjonelle måten å drive virksomhet på, hvor du har litt sånn skylapper på og er opptatt av karikert sett i privat næringsliv, så er du opptatt av
og maksimere profitt. Så du skal presse kostnader, øke inntekter, ikke sant? Og skyve mest mulig av ting ut til å bli ting som andre betaler for hvis du kan, ikke sant? Og her skal du åpne opp og ta bort skylappen og ta inn mye mer, og da trenger du en verktøykasse som lar deg gjøre det. Og innenfor da den kartleggedelen av boka så går vi i dybden blant annet på interessentteori, hvordan man kan
På en annen måte enn bare å bruke ordet interessent, som jo i mange år har dukket opp i alt fra på en måte egnomsmegler som snakker om en som er interessert i en bolig til på en måte prosjektledelsesfaget til overalt. Men hvordan du virkelig kan gå inn på og forstå hvem er interessentene til en virksomhet, hva er det de vil, hvordan kan vi samhandle med dem for å skape felles verdi.
gjennom et mulighetsfokus. Så det er jo en stor bit av den kartleggedeleln, og så handler det også om dette her som er jo andre er opptatt av, at du må kartlegge hva er påvirkningene til virksomheten, både de positive og de negative, som dere allerede var inne på i kaffee eksempel, ikke sant? Og
som en konsekvens av de påvirkningene, hva slags muligheter og risikoer oppstår for virksomhetens V og L, om det er profitten eller om det er sykehusets mulighet til å betjene pasienter på en god måte, og tilegne seg de ressursene de trenger for å gjøre det.
Og så har vi da de to andre delene, sette mål og handle. Sette mål er vel den nest lengste delen i boka, så de blir kortere etter hvert som vi går utover i rekkefølgen. Og der er det unike igjen med bærekraftstrategi, er at
Vi åpner opp for at det kan settes andre typer mål knyttet til miljømessig ytelse, sosial ytelse, og går nøye gjennom det, sånn at i tillegg til de regne profitmålene eller ytelsesmålene, så kommer det annet i tillegg. Vi skriver også en del om hvordan man kan kombinere dette her, for det er jo det store kunststykket, som dere spør.
dekker godt gjennom podcasten deres på andre måter, og som har dekket godt av andre også, at vi skal jo få til begge deler. Vi skal ha den tradisjonelle ytelsen, og vi skal legge på ekstra ytelse, og kanskje kan de to forsterke hverandre. Og så har vi handledelen, som jo da dreier seg om hvordan sette ting ut i livet, som jo nødvendigvis blir litt
Det blir jo litt avstand i skriftlig format, for det å handle handler jo om, som vi skriver veldig mye om i den delen, det handler jo om å improvisere og lære i møte med impulser. Så vi har jo noen modeller der for læring og for agilitet, vil jeg nesten si. Men her er jeg litt på tynn is, jeg har ikke lyst til å gi stafettpinnen videre til deg når det kommer til handledelen.
Torgeir, for der har du kommet inn på veldig mye god spisskompetanse i prosjektet, og der er jeg litt lenger unna min kjernekompetanse, kjenner jeg.
Skal jeg ta stafettpitten direkte videre? Så er det riktig det. Og bare sånn for å føye til, eller supplere litt med det som du tok opp med tanke på, hvor man skal rette oppmerksomheten, altså det med å kartlegge og sette retning. Og det samsvarer godt med det som på mange måter kan si er min hovedområde, knyttet til...
til faglig tilnemming, og det går på prosjekter, ikke sant?
At det handler blant annet om å «think slow, act fast». At vi som regel i ivaren etter å få til noe, enten det er prosjekter som er å skape nye produkter, eller prosjekter som også skal ta ensyn til bærekraft, så er vi så ivre å komme i gang at vi bruker for lite tid på å utforske, prøve ut kartlegget og tilbake til det dere innleder med. Hva er problemet? Altså bruke tid på det.
Som regel er det «think fast and act slow», som man kommer i. Så vi er opptatt av å få frem det i boka her, at man må bruke det. I forlengelsen av det er det med å eksperimentere og prøve ut før man skalerer opp.
Når man kommer til handling, så er det viktig å forstå, da har man skapt de strukturelle rammene og kan begynne å teste ut og lære, og ikke minst det, å få de som blir påvirket av, eller som er med på å påvirke prosessen, til å samhandle. Samhandling og kommunikasjon er viktige elementer for å lykkes. Man kan gjerne lage gode
prosjekter og prosesser på papiret, men det er når det kommer til handlingen at den er avhengig av å få de ulike aktører involvert. Du var inne på gamle dager i sted med deg, Torgare. Jeg lurer på sånn 30 år siden at
Mitt første møte med deg, det var å bli knekt i to på en sånn bedriftsfotballsturnering, hvor jeg spilte for Tyrelia, og en lurte på om du spilte med sykehuset. Du er jo på den føtte
eller du kunne jo vært satt opp som mur hvor enn i verden, du kunne jo vært lagt på tvers mellom USA og Meksiko, så du løste mange problemer. Men etter det da, så husker jeg det som en annen sånn panserblokk som kom inn, for da jeg begynte å jobbe på Lillehammer, så satt jo du i administrasjonen og ansvar for denne såkalte kvalitetsreformen.
og da satt du på administrasjonssiden, og du var ikke noe lettere å dytte på der enn i forsvar på en fotballbane, for å si det sånn. Og etterhvert så gikk du inn i akademia via lærerrollen, lektorrollen, som jeg var inne på i stad, og så har du gått opp en helt egen vei
til førstelektor, en veldig sånn undervisnings- og utvikling av studie orientert, og nå da tatt det høyeste rykket opp til dosent, og når jeg kikker på din side på Kappelen Dam, så har jo du da
En ting er liksom sånn som jeg opplever det, pedagogisk i klasserommet, studenten først, læringen, og så over i virksomheter, som du sa. Jeg vet at du jobber nå veldig mye opp mot organisasjonslivet og det såkalt eksekutivmarkedet, sånn sett. Men du har jo også en produksjonssituasjon
produksjon av lærebøker her med verdiskapende prosjektledelse. Du har prosjektveilederen, og det er bare disse norske variantene, og så har du gitt ut en banger av en bok nå i fjor som heter da Organisasjonsforståelse. Og som jeg sa, så har du bidratt veldig mye med sånn organisasjonsperspektiv som vi trengte, og jeg tror også fagområdet trenger det i veldig stor grad. Altså sånn, ja, det hadde vært snakk om...
bærekraft, veldig, ja, jeg snakker om bærekraft og business, men det er bærekraft og organisasjonsforståelse, disse her paradoksboksene blant annet, som ligger inne, bakt inn i hele boka, det har du gjort, men jeg har lyst til å spørre deg litt den der drivkraften, jeg orker ikke å møte deg i forsvar dag i dag på fotballbanen, det har vært
knekt nok der, men det å gå inn i akademia og gjøre noe så idiotisk som å skrive lærebøker, for det er jo ikke noe som blir verdsatt. Ingen av oss får noen publiseringspoeng i noe system for å gjøre dette her, men det engasjementet ditt opp mot studenter og den der start
i dag også, det å gå inn der i vårt tilfelle med en kaffekopp, og i ditt tilfelle med lærebok etter lærebok etter lærebok og stå der og skape et engasjement jeg vet ikke helt hvor dette her munner ut i et spørsmål, men i prinsippet så er det jo noe av det dummeste vi kan gjøre som ansatte i akademia å skrive lærebøker og gå inn og tenke at man skal drive med undervisning for det er jo ikke nødvendigvis det som blir premiert, jeg vet at du har tanker om dette, kan ikke du fyre litt løs? Haha
Jeg vet ikke om vi skal fyre løs. Jeg får gå i forsvarsposisjon, i og med at det er rollen min på fotballbanen. Nei, altså, det munner, det springer ut av et ønske om å formidle og sette
personer, studenter i stand til læring. Og for å kunne gjøre det så må vi facilitere og for å si et begrep som jeg nå i det siste har begynt å ta til meg, at vår rolle er jo egentlig å være kuratorer. Altså vi skal kuratere. Og det betyr å plukke ut elementer enten av teorier eller eksempler eller hva det måtte være, som
skal utgjøre en helhet og sånn sett også forenkle og skape egne perspektiver da. Så det er nok egentlig å ligge der hele veien. Men det har jo ikke sånn seg godt av seg selv, og det er jo selvfølgelig en prosess å
å begynne å skrive bøker, som du sier, og formidle på den måten. Men det er jo drivkraften knyttet til det at det er både morsomt og viktig å formidle og få folk til å se sammenhenger og nye aspekter til fenomenene. For å si det veldig overfladisk og banalt.
hvis jeg får noe svar på det du kalte et spørsmål. Ja, et spørsmål er jo ikke sant. Det er en metarefleksjon rundt deg som person. Som jeg har sagt, gleden av å få deg inn i teamet. Jeg synes du har gjort mange gode grep, og så er det jo du, Erlend, som har sittet her med hovedjobben og hovedtankene. Og
Vi dyttet unna kravbrev fra NFFO, der vi fikk en liten pengestøtte for, jeg tror det er seks år siden, til å begynne dette arbeidet. Og stadig sånn, ja du, vi jobber med saken, og i løpet av disse seks årene så har jo dette fagområdet utviklet seg mye også. Det har jo skjedd ting her fra en sånn tidlig hype.
2015, 18, 19, 20, covid, da vi begynte å skrive på dette her, og så inn i denne perioden her. Hva er tempen din om dagen på bærekraftstrategi som fenomen? Ja, bærekraftstrategi som fenomen, ja. Det er jo som du sier, det har skjedd en veldig utvikling, og så skal vi jo...
Vi må vel si at vi kanskje er på vei ut av den hypefasen som du kalte det. Det er litt stillere nå på headlines, på konferanser, og at det dukker opp som buzzwords i alle mulige taler og sånn. Men jeg tror og håper også for så vidt, hvis vi skal begynne med slutten, at bærekraft nå går mer og mer over i en gjørefase hvor...
Ting har dreid fra festtaler gjennom særlig da kanskje EU sitt arbeid for oss som er tett på EU. Som nasjoner også, ikke det at jeg sitter tett på noen beslutningsdager i EU, men gjennom EU sitt arbeid fra festtaler til lovgivning da, som nå begynner å skylle inn over oss, så blir det tvingende nødvendig å jobbe mer og mer systematisk med værkraft som en sånn
Som et minimum da. Og så har jo melodien hele tiden fra deres og vår side vært at man kan jo også strekke seg høyt på bærekraft og åpne spennende ting med det. Så det er hele tiden den der dualiteten med at det er en minstelist som heves, så flere og flere blir nødt til å jobbe systematisk med bærekraftstrategi for å komme seg over den minstelista uten å knekke noe inn.
Jeg tror jeg blander metaforet litt her nå, men det får gå. Og så er jo også denne topp-yter-kategorien innen bærekraft under utvikling, fordi hva det vil si å yte høyt innenfor bærekraft, det er i endring med lovvinning, med stadig mer oppvakt forbrukere og medier og alt mulig sånt nå.
Jeg tror jo litt sånn som vi har vært inne på før, at hvis vi skal realisere den ambisjonen der, så trengs det gode tilgjengelige verktøykasser som kan hjelpe folk å ta det fra festdaler til praksis.
og kanskje også ikke bare fra festtaler til praksis, men å ta praksisen fra det vi på Nynorsk kaller for compliance til faktisk strategisk arbeid. Det er noe vi tørtser innom i åpningskapittelen i boka, at mange kan tenke at det bare handler om å krype seg over minimumslista. Vi har sjekket på boksene med at vi rapporterer, og så er vi ferdige. Men hvis man skal forvalte ressurser klokt,
og få noe mer ut av det enn det, så trenger man mer enn oppskriften på sånn rapporterer du. Du trenger gode oppskrifter, tenker jeg, på hvordan er det vi kan tenke strategisk, knyttet til bærekraft, knyttet til hvem vi er, hva slags påvirkninger vi har, hva slags mål som passer for akkurat vår virksomhet.
Og der tenker jeg sånn sett at vi kommer ut i offentligheten med denne lille kraftpakka som ligger på pulten her hos meg også, på rett tid, tror jeg da. Jeg vet ikke, må vi merke denne episoden som en annonse, eller skulle vi vært sånn, ikke kjøp denne boka, skulle vi kjørt en sånn Patagonia-variant, liksom ikke kjøp denne boka?
Men herved så er denne her markert som en annons, så vi slipper å få et skattekrav på de 317 bøkene vi kommer til å selge. Men når det er sagt, ja vi har skattekrav, det får vi. Men når det er sagt, Lars Jakob Tynes Pedersen, jeg kikket på forordet som vi skrev her, og det gikk vel ikke i en kaffekopp først.
opp før vi skrev dette forordet, men vi har lekt litt med noe det siste. Etter Red Bull. Som Erlend er inne på, og som jeg spørte han, så det har jo skjedd noe i løpet av disse årene. Og når jeg leser forordet her, så er det et eller annet sånn, jeg liker jo den kraften i den der, fysikken driter jo om folk er opptatt av bærekraft eller nei. Altså skal du produsere kaffe i Brasil, og det er tørt.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har brukt det eksempelet, og beklager at jeg tar det igjen, men du har sittet nå i Vinnmonopolet styret i kallet åtte år, og kommer jo igjen fra disse styremøtene, og får vinbønnene nå i sommer i Frankrike, Italia, i Tyskland. Altså, bærekraft for dem, bærekraft i denne verdikjeden, bærekraft for Vinnmonopolet. Det er jo ikke noe dere...
kommer unna. Vi driver og planlegger et kurs nå til våren på den nye BEDS-utdanningen på NOH, som heter Bærekraftig verdiskaping. Den skal gå på utenlandsk, og den boka vi her snakker om i dag, Bærekraftstrategi,
den er jo under såkalt fagfelleverdering i Polgrave og skal komme ut der i løpet av 27 og vi håper å bruke den der på dette emnet og der håper vi også å trekke inn vindmonopolet og se på dette her fordi
det er en sånn reell problemstilling der som vi møter igjen og igjen og igjen og igjen i virksomhet etter virksomhet etter virksomhet og så er det sånn, nei vi prater ikke så mye om bærekraft lenger men fy faen det er jo mye de jobber med bærekraft og hvor mange mennesker som har ulike roller knyttet til det og jeg har lyst til å spørre deg litt da, Jacob den der vinsettingen igjen som et eksempel da, hvor ikke fysikken bryr seg ikke, økonomien bryr seg ikke det er så mange som ikke bryr seg om bærekraft er populært eller nei det er jo sånn
på et vis, tror jeg kanskje vi er inne i sånn careful what you wish for perioden av bærekraft for bærekraftsfolk, og med det mener jeg at det er sånn, vi husker jo veldig godt en perioden før noen brydde seg om bærekraft, altså det var jo bare et ikke-tema, ikke sant? Og så hadde du denne hypen som startet rundt
2015-ish og holdt på fram til omtrent covid, og så har det vært liksom sånne grader av backlash til at folk nå er i en varierende grad av allergi som er allergisk mot dette her, og varierende grad av depresjon som liksom bryr seg om bærekraft. Men så jeg tror jo, og Erlend har vært inne på det, du har vært inne på det nå, at
bærekraften er jo nå bare på en måte omsidet begynt å bli integrert i strategier og operasjoner, akkurat sånn som vi har bedt om hele tiden, og det er derfor jeg sa careful what you wish for, fordi jeg tror på en måte, ja bærekraft er vekke fra headline på konferanser, og på en måte kanskje blir mindre relevant det var en student som spurte meg her i foregårs faktisk etter forelesningen, og liksom
burde du melde seg opp til et sånn separat sånn bærekraftsprogram, et masterprogram i sustainability management, og så sier en, ja, det kan jo hende hvis du vet at det er det du virkelig ønsker, og på en måte zoomer sånn,
ordentlig, ordentlig, ordentlig inn på kun det. Men så sa jeg til du at, men min, mitt eget, hvis jeg skulle gi meg selv råd da, hvis jeg var 25, nå jeg bare ser ut som jeg er 25, men jeg er jo ikke 25 lenger, så ville jeg jo sagt til meg selv, nei, men Lars-Jakob, bli jævlig god i bedriftsøkonomi. Og så fordypte jeg bærekraftig tillegg, fordi at det er en tidløshet i skjæringspunktet mellom deg
eller om det er bedriftsøkonomi, om det er finans, om det er strategi, det er ikke så farlig, men det er jo der bærekraft som fagområdet nå har begynt å eksistere, og når jeg sier fagområdet, så mener jeg ute i praksisfeltet, at det begynte å bli sånne sitt i innkjøpsavdelinger, i store retail-kjeder, og har alle mulige slags policyer og prinsipp, og kan
for ansvarlig innkjøp, for aksjomhetsvurdering av knyttet til menneskerettigheter, for liksom rammeverk for å måle det relative CO2-avtrykket til ulike produktkategorier og så videre. Men det er ikke sånn at det er en gå bort og bank på den bærekraftsdøra i virksomheten og bak der sitter de folka. Det er jo bare blitt en del av innkjøp. Det er blitt en del av kjededrift. Det er blitt en del av ta den bransjen du vil da.
Og det er jo en del av dette her klima er dritig, om du synes klima er viktig. Og litt sånn er det med så mange av disse områdene her nå, at de trenger ikke bli kalt bare kraft lenger. De er bare en del av god risikostyring, god kjededrift hvis du er en retail-kjede, og
Og så videre og så videre. Og på en måte så er jo det sånn, jeg snudd, eller jeg vet ikke om jeg noensinne var i den campen som var skuffet og lei meg for at bærekraft var på backlash, for på en måte har jeg aldri helt trodd på det. Du viste oss en kurve en gang, Arlen, med en sånn hype-kurve, og så dumpet han ned
Og så går han sakte opp igjen, ikke sant? Og så sa du, kanskje er vi det i denne dumpen her nå? At nå bare hypen er over, og det er litt sånn omstilling. Og nå tror jeg den omstillingen er litt over. Og det tror jeg er viktig for den boka vi har skrevet nå, og jeg opplever at den boka er litt sånn, at han forsøker å knytte an til kjærende strategiske og kjærende operasjonelle spørsmål i bedriftsøkonomi. Og jeg tror at den boka som vi er ferdige med å skrive om på utenlandsk, som kommer på Palgrave forhåpentligvis neste år, er
at den vil måtte være enda mer sånn. At det på en måte er bærekraft i strategi som en del av strategi. Bærekraft i strategi som en, som jeg har sagt, pusslespillbrikke i det større, jeg kaller det foretagsstrategisk pusslespillet. Og nå skal jeg snart gi meg, men jeg har lyst til å kaste en ball videre som kanskje Torgare har lyst til å tygge på den ballen først, det var en elendig metafor. Men jeg tenker på en ting når vi driver og skriver denne boka nå, fordi det skjer
også noe med læreboka, og som Sveinung har vært inne på, Torgard, du er en av de beste og mest erfarne lærebokforfatterne i Norge, og bøkene dine er også utgitt internasjonalt, både på organisasjonsforståelse og prosjektledelse og sånn, og hva er det som skjer med boka i den tiden vi lever i nå? En av økonomene som jeg liker å følge tett, både i podcastverden og skriftlig, det er Tyler Cowen i
på George Mason University. Og han ga ut ei bok i fjor eller forfjor som heter Goat, The Greatest of All Time. Og det er ei bok som tar for seg de beste økonomene, de mest influential, påvirkningsstærke økonomene i økonomihistorien. Og den skrev han i samarbeid med Kjetke Epte,
Og så delte han den som en slags form for GPT-output, men i bokform, digitalt. Og så ville du da kunne interagere med han som leser. Og så er han fortsatt ned i veien her, og så sier han at forskningsartikler fremover vil ikke komme til å være statiske PDF-er som er ferdige. De vil komme til å bli oppdatert. Slik at hvis det var et datasett, så ser jeg på effekten av et rentesjokk
på et eller annet utfall, så vil paper automatisk oppdatere seg når renta endres neste gang. Så er vi kanskje på vei inn i en verden nå med AI, med digitale teknologier mer generelt, og ikke minst i disse
endringslandskapet vi nå lever i, som Erlend var inne på i sted, det er så mye som endrer seg samtidig, og så skal lærebøker på en måte være noe statisk, samtidig så skal de liksom følge med på dette her. Så mistenker du, Torgeir, når du skal skrive enda flere suksessfulle lærebøker fremover, og kanskje til og med for vår egen bok som kommer på Palgrave neste år under navnet Corporate Sustainability Strategy, at
at disse bøkene vil på en måte bli mer dynamiske. Ja, det er jo det vanskeligste å spå om fremtiden. Men bare først en liten kommentar til det du sa litt tidligere, og som det indirekte svarte på, som jeg hadde tenkt til å
tenkt til å belyse litt nærmere, nemlig hvorfor heter boka bærekraftstrategi? For det spør jo mange seg om, og du forklarte jo, det er ikke for å utvikle en egen bærekraftstrategi, det er for at bærekraft er en del av strategien til virksomheten, og det forklarte du jo gjennom eksempler og så videre der, men litt tilbake til boka da.
Jeg tror at lærebøker, nå er det veldig sånn mitt perspektiv, men jeg tror at lærebøker er det behov for, og vi trenger også de fysiske lærebøkene. Jeg tror vi er inne i en bølgedal nå, hvor vi tror at alt kan være digitalt, og alt kan leses på skjerm, men vi trenger de sammenhengende tekstene, tilbake til den kurator-metaforen, med tanke på hva vi
hva vår rolle også er her da, å sette ting sammen. Så vi står her i en sånn, et sprik da mellom det å være hele tiden oppdatert og by på dynamiske tilnærminger og presentasjoner, samtidig som vi trenger den stille teksten. Så jeg er litt
optimist med tanke på at vi skal komme opp igjen med det behovet, men det gjelder kanskje først og fremst for lærebøker, altså hvor man skal presentere ganske betydelig materiale
i en komprimert sammenheng. At man da trenger det fysiske formatet sånn sett, men dette vet man jo ikke. Om man trenger noe kontakt i begge deler, så kanskje man trenger både en fysisk lærerbok og en dynamisk digital oppdatert justert versjon. Eller supplere med for eksempel hjemmesider som enkelt også gjør på dette her.
Ja, som vi også gjør, apropos reklame. Boka har jo sin egen hjemmeside. Jeg slenger meg på, for jeg synes dette er et spennende tema. Og der, hvis jeg ikke tar helt feil, så vil du passe langt fremme på det også på et vis, Torgeir, i forhold til at
Kanskje man trenger begge deler, og der finnes det allerede gode løsninger hvor man kan chatte med lærebøkene sine. Det er både fysisk bok og løsninger, GPT-aktige eller AI-baserte løsninger, hvor du har en samtale med læreboka på egne premisser. I og med at det også finnes gode løsninger for å lage
AI-baserte podcaster fra Ingestest, og så kan man kanskje også trykke på en knapp og etter hvert lage en liten podcastepisode av kapittel 7 i bærekraftstrategi eller whatever. Sånne løsninger har vel du i bruk for minst en av lærebøkene dine, er ikke det riktig, Torgei? Jo da, det er riktig. På organisasjonsforståelse har jeg en digital støttebok med AI-funksjoner.
Jeg liker den der dreiningen her, læreboka som forretningsmodell. Og så tenker jeg litt sånn, der hvor vi begynte i dag, den der gleden av å gå inn i klasserommet. Kanskje det er noe som flere av våre kollegaer skulle prøve på, og rett og slett skrive ut en del av disse tankene i bøker, selv om man ikke nødvendigvis blir sånn premiert i oppbruksstigen, hvis man ikke da går en dosentstige, sånn som du har gjort
torg her, så det er jo ikke noe som gjør at vi mister jobben heller. Å gjøre det med, jeg tror det, å kunne ta med seg denne type tekster inn i klasserommet og vite at det finnes og at man har gått gjennom denne prosessen og stå der og trekke studentene inn
inn i det. Om det er med en enkel kaffekopp som etter hvert skal suppleres med del 1, 2, 3 og 4 og det skal være modeller og det er begreper og det er ikke måte på å kaste på disse stakkars studentene underveis, men det er jo litt av ideen her også. Og kanskje denne brytningen mot kunstintelligens og denne muligheten til studentene til å skrive opp kjempegod arbeidskrav på et tassetrykk eller tre og litt redigering. Men det å bryne seg litt
å kunne være med og diskutere og kjenne at det er et rom at det finnes et rom hvor det er lov til å prøve ut egne ideer opp mot noen etablerte begreper og modeller, og ikke minst den verden vi er så uheldige
Men heldig å leve i. Vær forsiktig med hva du ønsker deg, som Lars Jakob sier. Vi fader jo mange gode bærekrafts-case der ute akkurat nå. Vi flater jo mye spennende ting å trekke med seg inn i klasserommet. Og i den siste reklamen, før vi bøyer av for i dag, er jeg glad vi har mettet den boka med mange eksempler også.
Et problem med det er jo at vi er nødt til å gjøre som Torgard ofte gjør, vi er nødt til å revidere denne boka, fordi at eksempler de har jo en tendens til å holde litt kortere enn teoriene og begrepene og den overordnede tankegangen, men det betyr jo at vi er nødt til å sette oss ned igjen om et år eller to eller tre, og så ta en runde til på dette manuskriptet, om det er en sånn dynamisk form som dere har vært inne på her på nettsiden, altså
flere case, filmer, nå kommer det podcaster underveis i Bærekraftseventyr som følger boka, altså skrevet inn i boka, altså hvordan vi skal ha den dynamiske delen der. Og så tror jeg vi må tenke videre, både vi fire og hele sektoren, på hvordan vi skal engasjere og frigjøre disse studentene våre i klasserommet, i tekstene sine, i det arbeidet de gjør, og at de føler at de, ja,
er viktige som mennesker og som noen som har kunnskap og kan bruke kunnskap og bryne seg på den kunnskapen inn i organisasjonslivet inn i ulike typer virksomheter så tusen takk
for prosessen opp mot den første versjonen. Vi står jo midt i den engelske med å hente inn utenlandske case og skrive om deler av boka som har vært veldig rettet mot norsk. Vi skal jo samarbeide tett videre nå fremover også, men jeg gleder meg til å ta dette ut i klasserom, ut i seminarrom, ut i konferanser og inn i andre medier.
for å spre denne kunnskapen og ikke minst utvikle den videre sammen. Så takk for at dere har vært med på boka, og tusen takk for at dere ble med oss inn i Bærekrafts eventyrstudio i dag. Alt er greit. Takk. Veldig trivelig.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Ok.
Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.