10/24/2022

144: Slik reduserte jeg strømforbruket med 57 %

Lise, vert for Pengesnakk, deler sine erfaringer med å redusere strømforbruket med 57% i september 2022. Hun forklarer den nye nettleiemodellen, strømstøtteordningen og tips for å spare strøm. Hun dekker også strømavtaler og hvordan man kan tjene penger på strømforbruk i visse perioder.

Transcript

Lyreko

I september 2021 kom vår strømregning på 3100 kroner. Et år senere, i september 2022, kom vår strømregning på 1873. Altså mindre. Hvorfor det? Det er det i alle fall fire grunner til, så velkommen til en podcast med tema strøm.

Jeg heter Lise, og hvis du ikke gjør det allerede, så kan du følge meg på Instagram og TikTok. Der heter jeg pengesnakk. Og har du følt meg på sosiale medier, så fikk du kanskje med deg at jeg innførte strømsparemånd i september. Det gikk ut på å finne masse måter å spare strøm på, og teste dem ut. Målet mitt var å bruke mindre strøm enn samme måned året før.

Det har jeg gjort at jeg har satt meg inn i en del ting med strøm, hvilke ting som fungerer. I dag skal jeg gå gjennom både strømstøtteordning, den nye nettveimodellen, hvordan velge strømavtale og en del tips. Og det med hvordan er det mulig at det er tider i løpet av måneden hvor man faktisk tjener penger på å bruke strøm. Hvorfor sier folk det?

For over et år siden, altså i september i 2021, så begynte jeg å gjøre litt research på strøm. Strømmen hadde jo vært veldig lav, så det hadde ikke vært så mye å hente på å spare på strøm, men det begynte å bli dyrere. Vi hadde nettopp byttet strømselskap, det vil si mannen min hadde byttet strømselskap, og jeg pleier å si at det er veldig bra når begge parter i et samboerforhold bryr seg om økonomien og setter seg inn i altalere og sånn,

Men så er jeg ganske glad i å ha fakturaene på mitt navn, så jeg kan sjekke og følge med. Og her også var det noen ting som måtte avbestilles. Så hvis vi skal gjøre denne podcastepisoden her til en slags lite kurs, så er første oppgave «les faktura». Ikke bare betal beløpet, men trykk deg inn på pdf-en og se hva står det her. Hva er det jeg betaler for?

Heldigvis var det bare en måned siden vi hadde byttet strømlevelene der, så skaden var ikke så veldig stor. Men en sånn typisk ting man gjør da, papirfaktura. Og det hadde Tom ordnet med en gang, så vi slapp deg myre hver måned. Men her var det et par andre tilleggstjenester vi bare ikke trenger å betale 30 kroner for i måneden. Det var også en tilleggstjeneste på 45 kroner i måneden, men den hadde de gjort sånn at den var inkludert de første månedene.

Vi ringte og avbestilte alt, for opplegget er jo sånn at man skal glemme å avbestille når det ikke er gratis lenger. Så hvis vi hadde beholdt papirfaktura og disse to andre tingene, 59 kroner, 45 kroner, 30 kroner, 134 kroner i bare tull hver eneste måned. Så sjekk opp det, vær så snill. Da kan du heller ta deg ti ekstra dusj i måneden, litt avhengig av strømprisen.

Så før vi i det hele tatt tenker på å bytte strømselskap, barber regningen fra leverandøren du har i dag. Mange strømselskaper liker å selge deg billig strøm, men dyre tilleggstjenester du ikke trenger, følger med. Så her gjelder det å være våken, og jeg vet at strøm er en av de tingene som kan virke vanskelig, men å gå inn på chat eller ringe strømleverandøren og si «Vær så god».

Jeg ser at jeg betaler for noe som heter trippelgaranti, renstrømtillegg, bonusprogrammer. Det kan du fjerne, og da sparer du penger. I alle fall da, hvis du skal beholde disse tingene, sett deg inn i hva du har, om du kan få bruk for det.

Hvis vi skal gå gjennom dette med strøm litt logisk. Vi har jo alle en strømleverandør og en nettleie som vi betaler til netteier. Så det er grunnen til at du kanskje får to fakturer på strøm hver måned. Det finnes noen selskap som har gjennomfakturering, altså at nettleie og prisen du betaler til strømleverandøren kommer på samme faktura. Det kan jo være ganske kjekt.

La oss begynne med denne nettleien, for der er det et system som har endret seg. Det er en ny nettleiemodell i en town. Det skjedde 1. juli 2022, så det har ikke vært så mange måneder. Poenget med den nye nettleiemodellen er å jevne ut strømforbruket. Det kan man derfor spare penger på. Eventuelt betaler du mer om du samler alt strømforbruket ditt de samme timene.

Hvis du kommer hjem fra jobb, setter laderen i bilen, at den kan dra så mye den vil, du setter kanskje på en klesvask, litt ekstra varme kanskje, begynner å lage mat både i ommen og om fyren. Hvis du setter på alt mulig, det er ikke det mest taktiske når det gjelder nettleie. Og så skal vi komme tilbake til at det ikke nødvendigvis er det aller viktigste. Men akkurat nå, la oss se på hvordan vi kan betale minst mulig i nettleie.

Og i tillegg til det, bidrar i dugnaden for klima som det egentlig er. Fordi Norge har et strømnett som til visse tider kan bli overbelastet. Og det skjer jo når alle skal bruke strøm samtidig. Da er vi faktisk nødt til å bygge ut dette strømnettet. En sammenligning som er litt enklere å forstå er hvis du ser for deg en vei, en motorvei kanskje, som det er OK eller ganske lite trafikk på,

Bortsett fra akkurat klokka syv eller akkurat klokka fire, da er det så mange biler at man blir stående i kø. Skal man da bygge ut denne veien med flere felt, eller finne på en løsning som gjør at bilene kjører til ulike tider? Og det er da det siste man gjør med denne nye nettleiemodellen.

Så hvis du kan være en av de som ikke bruker masse strøm samtidig, eller bruker strøm til andre tider, altså jevner det utover dagen, kanskje også på natta med lading av bilen, så blir prisen din for nettleie lavere. Og da slipper vi også å bygge ut dette strømnettet og begrenser inngreppet på miljøet.

Hvis jeg sammenligner min nettleiregning fra september 2021, for der står det energiledd 44,8 øre per kWh, da ble prisen 680 kroner for meg. Og så står det en annen ting, og det er fastledd. Så vi har altså energiledd og fastledd. Og fastledd står det bare fastledd 115 kroner. Regninga i år ser ganske annerledes ut, for der er det for det første energiledd delt opp i to kroner.

Et energiledd mellom 6 og 22, og et energiledd for natt og helg. Og der er natthelgeprisen lavere enn dagsprisen. Men begge prisene her, i hvert fall for september, er lavere enn de var i fjor.

Så her brukte jeg 680 kroner i fjor på energiled, mens i år 361. Ganske mye mindre. Både fordi prisen på dag er lavere enn i fjor, litt fordi noe av forbruket mitt havner på natt og helg, som er enda billigere, og fordi jeg har brukt mye mindre strøm i år, som vi skal komme tilbake til.

Så står det om det fastledde mye mer enn i fjor på regningen. I fjor var det jo bare fastledd, 115 kroner. Nå er det sånn at man kaller fastledde for kapasitetsledde. Dette er litt rart og komplisert, men la oss lese hva det står på nettleiefakturaen min om grunnlaget for prisen jeg fikk september 2022.

Høyeste timeforbruk som er grunnlag for fastledd er snittet av time 22 den 12.9., time 11 den 23.9. og time 17 den 28.9. Det kommer 48 kWh i timen.

Så hva er greia her? Jo, Nettleieselskapet tar for seg september og ser på mine tre aller høyeste topper i forbruket. Altså hvilke tre timer jeg har brukt aller mest strøm. Disse tre timene må være på ulike dager, og da ser de på hva jeg har brukt da mellom klokka 10 og 11, 12. september, mellom 11 og 12, den 23. september, og mellom 5 og 6 bedt med dagen, den 28. september.

Og det snittet der, som for oss ble å bruke 8,48 kWh på en time, det avgjør prisen man skal betale for fastledde. Og der er det kanskje litt ulikt fra nettleieselskap til nettselskap. Min har intervaller som er først trinn 1,

Det er for de som har topper som er under 2 kWh. De skal betale 125 kroner i måneden. Det er altså lavest mulig nettleie. Legger du merke til samlingen med i fjor, som 115 for alle uansett hvor mye du brukte, så er jo til og med det laveste trinnet litt høyere pris.

Trinn nummer to er for de som har gjennomsnitt av de tre timene med høyest forbruk, to til fem. Og der tenker jeg jeg vil ligge på sommeren, det koster 200 kroner i måneden. Trinn tre, det er der jeg er nå, mellom fem og ti. Åtte er jo mellom fem og ti, og der er prisen for den delen av nettleia,

Så det har jeg altså betalt for september. Forløpig i oktober har jeg heller ingen timer over 8, så jeg tenker jeg holder meg på mellom 5 og 10 neste faktura også. Hvis jeg bikker over i neste trinn, som er trinn 4, det er mellom 10 og 15 disse tre topptimene, da koster det 450 kroner i måneden.

Den delen av dette fastleddet er jo bare en av syv ingredienser i strømregningen din. Siden det er syv ingredienser i din månedlig pris på strøm, så er det ikke rart man er litt forvirret. Det jeg tenker er fint å vite er at det lønner seg å bruke mindre strøm.

Og hvis det er en ting du ikke trenger å stresse med at du ikke forstår fullt ut, så er det disse timene du kanskje tjener på å bruke strøm. Det er uansett midlertid i dette med strømstøtte, men vi skal se på det også.

Hvis vi prøver å gå litt systematisk til verks gjennom regningene her, nå har vi vært gjennom nettleier som er delt i to, energiledd og fastledd. Fastledd er det vi nettopp pratet om med disse trinna. Unngår du topper der, du bruker masse på en gang, så kan du havne ned et trinn og få lavere pris på fastledd-delen av nettleier.

Den andre delen av nettleie er energiledde, og der er prisen lik uansett hvor mye du bruker samtidig eller utover, men det er en litt høyere pris på dagtid mellom 6 og 22 enn på natta og i helger. Uansett så er dette en liten del av strømregningen din, men mindre du har en veldig god fastprisavtale på strømmen, da kan det være verdt å sette seg inn i dette. Det er uansett fint å vite hvordan nettleier beregnes, synes du ikke?

Så er vi over på denne strømstøtten, som egentlig heter midlertidig stønad for ekstraordinære strømutgifter. Og det er rett og slett penger du får fra staten for å redusere prisen du betaler for strøm. Denne støtta ble endret 1. september i år, og er nå på 90 prosent. Og det er 90 prosent av forbruket over 87,5 øre.

Strømstøtten den treer i kraft om strømmen der du bor er høyere enn 87,50 kroner per kWh, inkludert moms. Så hvis du har hørt om 70 øre, så er det fordi det er før MVA. Strømstøtten er da fra 87,50 øre per kWh, så de første ørene betaler du selv, og så betaler du 10% av resten.

Dette er en generøs støtteordning, og du må ikke registrere deg eller noe som helst for å få denne. Det trekkes fra på nettleia, og det er grunnen til at regningen på nettleie nå kanskje er negativ. Man får ikke strømstøtte på fritidsbolig, så der er nettleieregningen vi ikke negativ.

Man kan jo lure på om det lønner seg å spare strøm når staten sponser 90% av forbruket. Ja, det gjør jo det. Fordi bruker du mindre, så betaler du mindre. Du betaler mindre i nettleie, pluss at for hver kWh betaler du de første 87,5 ørene, og 10% av det det koster mer.

Hvordan den strømstøtten beregnes, det er sånn at det går fra gjennomsnittsprisen på strøm den måneden det gjelder. Så hvis vi holder oss i september, i mitt område var gjennomsnittsprisen 448,35 øre per kWh for prisområdene i sør.

Så må vi jo trekke fra de 87,5 vi skal betale selv. Da står vi igjen med 360, og så er det jo 90 prosent staten sponsor, så strømstøtten for september er 324,77. Og da må vi jo gange det med mitt forbruk i september, som var 893 kWh. Så da fikk vi 2962 kroner i strømstøtte i september.

Så da er vi jo over på forbruket vårt. Vi landet under 1000 kWh, som jo var et lite mål jeg hadde. Jeg hadde jo september 2021 som benchmark, og da brukte vi 1518, og altså i år 893. Og det var jo ganske mye mindre enn 1518.

Vi har jo elbil, så jeg ville sjekke hvor mye av dette er lading. Hadde vi ladet mye mindre i år, så er det jo ikke rart om strømforbruket ble såpass mye lavere. Jeg har per nå ikke noen smarthusgreier, bortsett fra elbilladeren, som gir meg info om akkurat hvor mange kWh som kommer fra lading. Dette får meg litt til å ønske meg flere målere for å få

bedre oversikt over hvor resten av strømforbruket mitt kommer fra. Men uansett, tilbake på laderen. I september i fjor så lada vi 225 kWh, men i september i år lada vi 333, altså mer. Så biladingen forklarer ikke at vi brukte mindre. Tvert imot blir det jo da, når vi lander på nesten 100 kWh, altså en tredjedel mindre.

Så da har vi jo brukt enda mindre strøm på andre ting. Faktisk 57 prosent lavere strømforbruk september i år enn i fjor, hvis vi da tar bilen ut i et eget regnestykke. Så da har jeg jo forbruket mitt i fjor 1293 kWh, mens i år 560 kWh. Det er supernice å ha en så stor nedgang i forbruk. Hva skyldes det egentlig?

Det skyldes, og her kommer en liten liste, og typisk meg som sikkert er litt irriterende, er første punktet på lista, mindset. Bare fordi jeg vet at jeg har utfordret meg selv, jeg logger inn, følger med, jeg er på på tallene, og da sparer jeg strøm.

Jeg klarer jo ikke å tenke meg til lavere forbruk, det er ikke det jeg mener, men det er så lett å skru av en lysbryter, skru av kokende vann litt før, eller la det jeg steker gjøre seg ferdig på ettervarmen. Dusje litt raskere, litt mindre trykk, skru av når man såper seg inn. Kaldere dusj klarer jeg ikke, men kortere. Så jeg får bli punkt 2 med dusjen, men hvis vi holder oss på punkt 1 litt til ...

De små tingene som nesten bare skjer når man er litt påkoblet på det her med strømsparing, det har gjort en stor forskjell, vil jeg påstå. Punkt nummer to, det blir dusjing da. Altså hvor ofte, hvor lenge, hvor varmt og hvor høyt trykk skal man ha?

ekstremvarianten som faktisk flere av dere har sendt meg, det er jo å bruke en sånn campingdusj, hvor man fyller opp kaldt vann, varmer den opp for eksempel over peisen, eller ute i sola på sommeren. Så jeg har ikke tatt det skrittet enda, nå i oktober har jo regnet gjort at strømprisene er mye lavere enn i september også. Men vi får se, jeg liker jo å teste litt ting da.

Som nummer tre vil jeg gjerne ha med det at jeg har fulgt med på hvilke timer strømmen har kostet mindre, og for eksempel satt på en vass da, eller utsatt å sette bilen på lading. Men her ser jeg på regningene at vår gjennomsnittspris på strømmen vi har brukt er høyere enn gjennomsnittsprisen som var i september.

Det gjør meg litt usikker på hvordan jeg skal tenke her. Vi kan jo ikke gjøre alt forbruket vårt på natta, når strømmen typisk er billigst. Så derfor er det vel naturlig at vi ikke klarer å holde det gjennomsnittet. Og så kan vi jo også ha truffet noen litt dyre topper fordi vi måtte ut og kjøre og trengte å lade bilen.

Så jeg lurer veldig på hvordan det hadde sett ut om vi ikke prøvde å styre forbruket etter den grafen jeg er inne på hver dag på strømpris.no. Altså noen sjekker yr.no når de står opp, jeg sjekker strømpris.no. Og siden jeg jobber hjemmefra, så kan jeg jo sette på at tøyvasken, at det vaskes akkurat når det er en dipp, hvis det er en dipp i to tider eller noe sånt.

Hvis vi ser på tallet, snittprisen på strøm i september, den så vi jo fra den utregningen av strømstøtte, 448, mens snittprisen vi har brukt strøm til var 459. Altså litt mer. Tiltak 4 for å bruke mindre strøm, det er kanskje det største, det er at jeg ventet med å skru på varmen til 1. oktober.

Selv om vi har varmepumpe, som vi jo lærte i episode 142, er veldig energieffektivt, så er det jo klart at det drar strøm å ha på en varmepumpe, og at vi heller tok på tøffler og kanskje ullsokker og en ekstra genstyr, det må jo ha bidratt til at vi brukte mindre strøm i år enn i fjor.

Andre ting vi har gjort for å holde forbruket nede, da måtte jeg bare gå gjennom alle de TikTok-videoene mine. Og det første var jo at jeg planla å sykle mye mer.

Det skjedde jo ikke, fordi jeg punkterte halvveis ut i måneden, og det var litt vanskelig å få det nye dekk på plass. Pluss at Tom sin nye hobby, som er å spille golf, også på golfbaner som er ganske langt unna der vi bor, så ble det masse lading av bilen, så jeg tok det litt ut av regnstykket etter hvert.

Så kommer vi til å droppe tørketrommer, og den tror jeg er ganske stor, fordi jeg var jo ikke klar over det her at tørketrommeren tar så mye mer enn vaskemaskinen.

Fordi å vaske klær kommer vi jo på en måte ikke unna, men å tørke dem i tørkedrommel har vi jo et alternativ til. Og når det også koster 4-5 ganger mer enn en maskin med vasking, så var jo det et tiltak jeg gjorde, ikke noen tørkedrommel i hele september. Så det tenker jeg månner litt. Jeg regna jo ut en dag at det var 20 kroner per maskin.

Så hadde vi tiltak som var å tenne på sterinlys og gjøre generelt aktiviteter som ikke bruker TV, nettbrett, mobil, heller tenne på lys og spille spill. Tanken med de lysene var jo både lys og varme.

bruke mindre varmt vann til å vaske opp. De tipsene fra TikTok som noen hadde delt med meg, som jeg da delte videre, var blant annet å i stedet for å sette på

Lokk på kjelen, som jo er et bra tips i seg selv. I stedet for å la alt vannet bare fordampe opp, sett på lokk sånn at varmen holder seg i gryta. Men i stedet for å sette på lokk, sett på en kjele med kaldt vann. Så vil det vannet varmes opp, og du kan bruke det til oppvasken. Og man kan jo også gjøre det her inni ommen. Hvis du for eksempel har stekt fisk, tar ut fisken, så kan du sette en kjele med varmt vann inn,

som da når du tar det ut igjen har blitt litt varmt, og det kan du bruke til å vaske stekebrettet eller andre ting. Nå må vi huske at oppvaskmaskinen bruker mindre enn å vaske opp for hånd, men store kjeler og ting som skal vaskes opp for hånd, bruk lite varmt vann, og disse triksene

Umulig å si hva det utgjør på strømregningen, men vi må aldri glemme at alle månner drar. Så for det må kle på oss klær inne, så vi ikke må ha det så varmt. Det har funket bra. Og også nå, dette gjør vi noe mer i oktober, hvor vi har skrudd på varmen, lukke dører.

Vi har det sånn at kjøkken, stue og spisestue er på en måte ett område, og så går døra ut til gangen og trappa opp til soverommet. Der ute kan vi jo ha det mye kaldere, så bare vi å passe på å lukke døra til gangen, slik at varmen holder seg i stue, spisestue og kjøkkenområdene, gjør at vi ikke trenger å ha på like mye varme, eller at det ikke trenger å gå så hardt hele tiden.

Så er det jo å rense varmepumpa, som vi snakket om i episode 141 også. Året etter vi hadde fått varmepumpe, så gikk jo den så mye dårligere. Så jeg stilte den varmere og varmere, og det var fortsatt ikke noe forvalt. Jeg stilte effekten høyere og høyere og høyere, til jeg kom på det at den skulle vært rengjort, og hadde det laget med støv eller lov, eller hva det blir,

Og med en gang jeg var borte, så var det jo så kokvarmt at vi måtte ta av oss klærne i stua. Så det har virkelig noe å si på effekten, å åpne og rense. Folk sier litt forskjellig, men ta en titt annenhver uke. Hvis det har bygd seg opp et lag, så er annenhver uke et perfekt intervall for deg. Hvis du ikke ser noen ting, så er det kanskje mindre støv, dyrehår, vet ikke, hos deg, at du kan gjøre det litt kjeldnere. Men ta hvertfall en titt.

Og så var det jo det med å flytte forbruket til de billigste tidene, men det ser vi jo ikke på antall kilowattimer. Hvis jeg tørketromler når det er billig, så bruker jeg jo fortsatt tørketrommeren like mye strøm, selv om jeg betaler mindre for de kilowattimene.

Og på vaskmaskinen bruke ekoprogram og lavere temperatur når det er mulig. Jeg tar en gang i måneden og setter på en 90 graders vask på kluter og sånn, fordi jeg har lest at det har vaskmaskinen godt av. Hvis man alltid har lavt program, så får man ikke skilt ut, eller kokt ut alt fra røra. Ok, og så har jeg ikke satt på noe varme fra panelovner. Jeg har kjøpt V-vaskmaskinen.

Og så har vi revet bastua. Det er jo kanskje en ting som jeg brukte litt strøm på i Søndemberg i fjor, å sitte og ta bastu. Og all den inventaret i bastua skal nå brennes, mens varmepuppa da får stå opp for resten. Så får vi se om det blir flere tiltak utover vinteren.

Jeg merker jo at motivasjonen min til strømsparing varierer litt ut fra prisene. Sånn som i september, hvor det var dyrt, det passet jo bra med min challenge, for da følte jeg jo virkelig at tiltakene månna. Mens nå som i oktober, en ting er at ja, da var liksom den måneden over, men så har også strømprisene vært så mye lavere, uansett.

En regning på strøm på 1873 kroner går bra. Faktisk betalte vi mer i strøm på hytta enn hjemme. Men det handler jo mest om at det ikke er noe strømstøtte på fritidsbolig da. For jeg sa jo at det var fire grunner til lavere strømregning på oss i år enn i fjor. Punkt nummer en er jo så klart strømstøtta, når vi fikk 2900 kroner i strømstøtte.

Punkt nummer to er redusert forbruk, altså de tiltakene jeg nå har gått gjennom. Det aller største er jo oppvarming, og så kommer oppvarming av varmt vann som nummer to. Så da dusjinger og andre varmt vann, altså man bruker varmt vann. Punkt tre var jo å kutte ut disse tilleggsproduktene på regninga.

Punkt 4. At jeg har en bedre strømavtale i fjor enn i år. Omvendt. Jeg har en bedre avtale nå. Faktisk har vi fortsatt en prismatchavtale med null i månskebyr og negativt påslag. Jeg driver nå og ser etter de beste avtalene å bytte til når den går ut. Hvis vi ser på selve strømavtalen din, og det er jo en jungel, kan man si,

Det man alltid har sagt er at spotprisavtaler er best. Da betaler man en månedspris, kanskje 30 eller 70 kroner, og så er det i tillegg et påslag per kWh. Ikke falla her nå. Spotpris er prisen du kan se i de grafene, for eksempel på strømpris.no der jeg er inne. Det er det det koster for selskapene å kjøpe strømmen. Det viderefaktorerer de deg,

La oss si at strømprisen akkurat nå er på 2,5 kroner per kilowattime, altså 250 øre. Så er påslaget ditt kanskje 3,9. Og da betaler du 253,9 for hver kilowattime du bruker. Og så legges måntesprisen på. Kanskje er det 39 kroner i måneden. Så du vil jo ha, altså drømmetilbud er jo å ha så lavt påslag som mulig, null.

men også lavt månedsgebyr. Og så finnes det helt spesielle avtaler om for eksempel forvaltning av strømmen, det finnes variabelpris, pristak eller prisfrys, og så finnes det også fastpris. Og velger du fastpris, så vet du hva strømmen din koster deg på forhånd,

Da spiller det ikke noen rolle for deg den variasjonen i spottpris som vi ser fra måned til måned, dag til dag, til og med time til time. Jeg sjekket en leverandør her nå, og det koster 565 øre per kWh om du velger en fast pris nå. Så det er jo mye dyrere enn strømmen faktisk har vært i oktober, men vi vet jo ikke hvordan disse prisene utvikler seg.

Fastprisavtaler var jo mye rimlere for en stund siden, i fjor, før strømmen ble så dyr. Og da sa man, sammen som å binde renta på lånet egentlig, det lønner seg veldig, veldig sjeldent økonomisk, men det gir deg en forutsigbarhet. Så det er grunnen til å velge en sånn fastpris.

Men nå da, med energikrise, så er det en så sjelden tid at de som valgte fastpris for lenge siden, nå kan de gnise seg skjegget, eller fyre opp bastua, eller hva de nå vil. Det blir ikke dyrt i hvert fall. Og de får jo også strømstøtte. Og strømstøtte baserer seg uansett på spotprisen din. Ikke hva du faktisk har betalt.

Det er også sånn vi kan si at man kan tjene på å bruke strøm visse perioder, fordi langt utover i måneden kan man begynne å regne på hva er snittprisen i min region. Fordi strømstøten regnes ut fra snittprisen, så hvis snittprisen har vært på over 500 øre, og så kommer det plutselig en dag hvor strømprisen er nede i 20 øre,

De kilowattimene du bruker når strømmen er så billig, strømstøtten vet jo ikke når i løpet av måneden du bruker den, den teller bare antall kilowattimer du har brukt, og du får samme støtte uansett om du kjøpte den strømmen billig eller dyrt. Så derfor sier man at når det er så mye lavere enn snittet, og under de kronene du betaler for strømmen selv, da vil man tjene på å bruke strøm akkurat da.

Så da må man jo veie det opp mot det vi snakket om nettleia. Hvis man skal klumpe veldig masse forbruk til sånne timer, så kommer det kanskje et trinn opp på nettleia. Men det kan jo være verdt det hvis du har fire elbiler og det er en dag med uvanlig lav strømpris. Det som er med disse spekulasjonene er jo at i starten av måneden så er det jo veldig usikkert hva det gjennomsnittet kommer til å bli.

Vi kan jo se at nå ligger det an til å bli rundt 140 øre i gjennomsnitt her i Osloområdet, mens i oktober var det over 400 øre. Så det er jo veldig variabelt det her. Så jeg ville først og fremst konsentrert meg om å bruke mindre strøm før jeg spekulerte i å tjene penger på strømforbruket mitt.

Er det noe mer å si om strøm i denne omgangen da? Jeg kan linke til en video i episodebeskrivelsen som er fra september i fjor. Da så jeg litt på varmtvannstank og viser et triks du kan bruke for å finne ut om du bør montere tetningsliste på vinduene dine.

Vi høres igjen neste mandag, da med et intervju. Ja, forresten, takk til dere som har sendt inn at dere vil være gjest og dele deres synspunkt eller kunnskap eller historie. Jeg vil gjerne ha enda flere. Har du valgt annerledes enn andre, eller har du gjort noe smart eller gjort noe dumt?

pengerfaringer, tanker, har du noe du vil dele med et pengeinteressert publikum, så send meg en e-post på liseatpengesnakk.no. Skriv hvem du er og hva du vil ha som tema i din episode. Det blir veldig stas å få snakke i dybden med noen av dere lyttere. Jeg tenker å lage det som en sånn minisesong med kanskje seks episoder med Lise.

pengesnakkerne snakker tilbake, eller hva skal vi kalle det? Det kan vi komme tilbake til, men hvis du vil være med, dele din historie, kunnskap, synspunkt, send meg en mail. Utover det, vi snakkes neste mandag her i podcasten, og før det på sosiale medier. Ha det godt! Teksting av Nicolai Winther

Teksting av Nicolai Winther

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!

Mentioned in the episode

Lyreko

Sponsor for podcasten, selger skoleutstyr.

Strømstøtte

En støtteordning fra staten for å redusere prisen på strøm.

Instagram

Sosiale medier plattform hvor Lise kan følges.

TikTok

Sosiale medier plattform hvor Lise kan følges.

Pengesnakk

Lises brukernavn på Instagram og TikTok.

Strømsparemånd

En måned hvor Lise fokuserer på å spare strøm.

Strømavtale

Avtale med et strømselskap for å kjøpe strøm.

Nettleiemodell

En modell for å beregne prisen på nettleie.

Spotprisavtaler

En type strømavtale hvor man betaler en månedspris og et påslag per kWh.

Strømpris.no

Nettsted for å se spotprisen på strøm.

Fastprisavtaler

En type strømavtale hvor man betaler en fast pris per kWh.

Varmestank

En tank for å varme opp vann.

Tetningsliste

En liste med tips for å tette vinduer for å spare energi.

Elbil

En bil som drives av elektrisitet.

Varmepumpe

En pumpe som bruker varme fra luften eller jorda for å varme opp et rom.

Tørketrommel

En maskin for å tørke klær.

Vaskemaskin

En maskin for å vaske klær.

Sterinlys

Lys som gir både lys og varme.

Panelovner

En type ovn som varmer opp et rom.

Bastu

En badstue.

Prismatchavtale

En type strømavtale hvor prisen på strømmen er justert etter spotprisen.

Månedsgebyr

Et gebyr man betaler per måned for en strømavtale.

Påslag

Et beløp som legges til på spotprisen på strømmen.

Variabelpris

En type strømavtale hvor prisen på strømmen varierer.

Pristak

En type strømavtale hvor prisen på strømmen er begrenset til et visst beløp.

Prisfrys

En type strømavtale hvor prisen på strømmen er fast for en viss periode.

Gjennomsnittspris

Den gjennomsnittlige prisen på strømmen i en viss region.

Participants

Host

Lise

Similar

2/15/2021

Pengesnakk

80: 15 oppgaver

I denne episoden får du 15 små oppgaver for deg og din økonomi. De er laget for deg som er med på #frossenfebruar, men er også fine å gjøre for deg som ikke har forbruksfri måned akkurat nå. See omnystudio.com/listener for privacy information.

4/11/2022

Pengesnakk

123: Få oversikt og ta grep!

Stømmen er fortsatt dyr, drivstoff er rekorddyrt, rentene øker ogprisene bli høyere. Hva skal vi gjøre nå da?Print ut skjema for oversikt:https://www.pengesnakk.no/blog/oversiktGrep du kan ta:https://www.pengesnakk.no/blog/bedre-økonomi-grepene-du-kan-ta-nåSpar penger på matbutikken:https://youtu.be/Y-DrLPFQvv0Jeg går i minus:https://youtu.be/KMIoshn8zzISee omnystudio.com/listener for privacy information.

11/7/2022

Pengesnakk

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Har du kontroll på disse 10 punktene, har du et godt utgangspunkt fordet som nå kalles "dyrtid". Temaene i dag strekker seg fra kredittkorttil planlagt mat, strømavtale og spareballonger.Få sjekklisten her: https://www.pengesnakk.no/grepSkriv ut dine spareballonger her:https://www.pengesnakk.no/spareballongerSee omnystudio.com/listener for privacy information.

10/3/2022

Pengesnakk

141: Sparetips med ekstra fordeler

Hvilke unnskyldninger bruker du for å ikke ta grep i din egen økonomi?Er du flinkere til å la deg inspirere enn å bli irritert på andresresultater?Jeg forteller om en av grunnene til at jeg er opptatt av økonomisktrygghet og går gjennom en liste med sparetips som også har andrefordeler.Denne episoden inneholder reklame for mitt kurs i Praktisk minimalime.Les mer her: https://www.pengesnakk.no/endeligryddigMeld deg på Pengesnakk nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medYouTube-kanalen min finner du her: https://www.youtube.com/c/PengesnakkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

2/24/2021

Dine Penger - Pengerådet

#236 Strømsjokk, slik får du billigere strøm

Strømprisen har skutt i været. Bør du velge spotpris eller variabel pris? Hafslund eller Tibber? Hallgeir Kvadsheim har gode tips til hva du kan gjøre for å kutte prisen. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

9/29/2021

Dine Penger - Pengerådet

#261 Smarte grep for å senke strømregningen

Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund forklarer hvorfor strømprisene er så høye akkurat nå og Hallgeir Kvadsheim kommer med gode tips til hvordan du kan gjøre strømregningen litt mindre. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

1/19/2022

Dine Penger - Pengerådet

#277 Slik takler du de høye strømprisene

Januar er ofte en tøff økonomisk måned, men i år blir den ekstra tøff for mange med skyhøye strømpriser. Er det noen måter man kan takle disse enorme regningene på? Og hva kan man gjøre fremover for å få litt lavere strømutgifter? Hallgeir Kvadsheim kommer med smarte tips til hvordan du kan spare strøm. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

1/13/2025

Pengesnakk

241: Betal mindre for strøm m/Joakim Preston fra Slipper

Annonse // I denne episoden tar Joakim fra Slipper oss gjennom hvordanstrømmarkedet i Norge fungerer. Vi snakker om hvordan vi betaler forstrøm og hvilke strømsparingstiltak som lønner seg aller mest. Lurer dupå hvordan nettleien din er bygget opp eller hva slags strømavtale dubør holde deg unna? Da er denne episoden for deg. Joakim forteller ogsåhva han har laget for at du og jeg skal ha den aller beste strømavtalenalltid.Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Slipper i år.Rabattkode: PENGESNAKK (gir tre måneder gratis Slipper-medlemskap)Last ned Slipper her: https://qr.slipper.no/r/PS_DL_LSee omnystudio.com/listener for privacy information.

144: Slik reduserte jeg strømforbruket med 57 %

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

80: 15 oppgaver

123: Få oversikt og ta grep!

146: Økonomigrepene du kan ta nå

141: Sparetips med ekstra fordeler

#236 Strømsjokk, slik får du billigere strøm

#261 Smarte grep for å senke strømregningen

#277 Slik takler du de høye strømprisene

241: Betal mindre for strøm m/Joakim Preston fra Slipper

80: 15 oppgaver

123: Få oversikt og ta grep!

146: Økonomigrepene du kan ta nå

141: Sparetips med ekstra fordeler

#236 Strømsjokk, slik får du billigere strøm

#261 Smarte grep for å senke strømregningen

#277 Slik takler du de høye strømprisene

241: Betal mindre for strøm m/Joakim Preston fra Slipper