Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg har verdens beste følgere på sosiale medier, og verdens beste poddlyttere, dere. I sommer, var det rett etter sommeren eller rett før sommeren, så spurte jeg dere hva dere ville høre om i Pengesnakk podcasten. Hva slags gjester ønsker dere? Har dere spørsmål til en spørsmål- og svareepisode? Det gjorde jeg fordi denne podden skal være relevant for akkurat deg som hører på podcasten,
Uten dere lyttere hadde det ikke vært noe podcast. Vi lager den jo sammen, selv om det er jeg som sitter her og spiller i den. Og så må jeg innrømme da, fordi det er jo lenge siden sommeren. Jeg ble litt overveldet av hvor mange som svarte. Det kom så mange mailer og meldinger at det har tatt meg tid til å
Da tar jeg meg tid å lese igjennom alt skikkelig nå jeg har gjort det. Tusen, tusen takk for alt dere skriver, alt dere lurer på. Det betyr mye. Så vi har fortsatt mye å snakke om. Noe blir hele episoder. I dag er det litt mer sånn, ikke raskt, for jeg vet jo den grunnen til at jeg har 300 episoder av en podcast. Jeg er ikke så flink å svare raskt, men vi skal snakke om forskjellige ting. Hvordan penger vokser, betaler lån eller investerer.
Bolig og buffer, pensjon, litt mer personlig på slutten. La oss starte med Marit sitt spørsmål. Hvor blir det av renters rente i indeksfond? Marit skriver, jeg har et kanskje dumt spørsmål. Renters renter er veldig greit å se på sparekonto. Der får jeg overført disse til konto ved nyttår. Men når det gjelder indeksfond, så er det ikke sporadet i transaksjonene. Hvordan fungerer det der da?
For det første, dette er ikke et domstørsmål i det hele tatt. Jeg tror faktisk det er mange som lurer på det samme, eller som ikke engang har tenkt over det. Takk for at du spurte, Marit, og nå skal jeg starte, og da gjør jeg det helt sånn fra begynnelsen. Hva er renter? Før vi snakker om renter, så må vi snakke om renter. Når du setter penger i banken, så er det egentlig det omvendte av å låne penger fra banken. Det er banken som låner pengene dine.
Og når vi låner penger, så må vi betale renter, som er prisen for å låne. Og når vi setter inn penger, så betaler banken oss for å låne pengene våre. Og så bruker de de pengene til å låne ut til andre. Så, denne renta oppgives i prosent.
Hvis renta er 5%, la oss gjøre regnestykkene så enkle som mulig her. Har du 10 000 kroner på en sparekonto, renta er 5%. Så etter ett år har du da 500 kroner. Og så kommer det, som jeg skal prøve å ikke kalle det magisk, selv om effekten er sterk, rentesrente. Når de 500 kroner blir satt inn på kontoen din, så vil du da år to ikke ha 10 000 kroner, men 10 500 kroner.
Så neste år, når det skal beregnes hvor mange rentekroner du får, så blir jo ikke det 500 kroner fordi du hadde 10 000. Du skal jo også ha renter av de 500. Så du får ikke 500 kroner, men 525 kroner. Du får altså rente på beløpet og fjorårets rente. Rente på rente, og det er derfor det heter renter-rente. Og det høres jo ikke så mye ut med de 25 kronene ekstra i år 2-tallet.
Men det er her tiden kommer inn. Tiden er den sterkeste kraften. Hvert år blir jo det beløpet du satte inn litt større, fordi det kommer renter, og så blir renta litt større. Det ruller og går som en snøball som blir større og større jo lenger den ruller. Skal vi ta det litt større tallet jeg satte der? Hvis du setter inn 100 000 kroner og får 5% i året, du rører dem ikke. Etter 10 år er det 163 000 kroner.
Etter 20 år, 265 000. Og du har fortsatt bare satt inn de 100 000 her altså. Og etter 30 år har du over 430 000 kroner. Så for hvert 10 år så vokser det mer og mer. Det første 10 året vokste du med 63 000. Det neste 10 året vokste du med over 100 000. Og så vokste det med, ble det 165 det siste. Og det er det som er renter kjente. Jo mer du har, jo mer vokser du.
Og det er jo det som er litt spennende med det hvis du, nå skal vi snart ta det over til fond altså, men tenk på det sånn. Hvis du har 300 kroner, 5% av 300 kroner er 15 kroner, nesten ingenting. 5% av 3 millioner er 150 000 kroner. Så renta er den samme uansett om du har lite eller mye, men har du mye, så er prosenten større.
Det er samme prosentsats, men antall kroner mye, mye mer. Så jo mer penger du har, jo mer vokser de når de vokser. Derfor går det ofte litt tregt i starten. Det sparer og sparer, følelsen som det ikke skjer så mye. Og så har du en dag så mye at pengene begynner å jobbe for deg skikkelig hardt.
Det er derfor vi snakker om at det er viktig å komme i gang tidlig og ikke gi opp i starten. For det tar tid før denne effekten bare... Så hva skjer i fond? Et indeksfond har jo ikke renter på samme måte som en bankkonto. Det er ikke sånn at året går, det har vært 5% rente, og så får du utbetalt. Vær så god, her er rentekronene dine. Det er ikke noe fast prosent, det er ikke noe utbetaling ved nyttår, og du ser ingenting i transaksjonene dine.
Har du en aksje som betaler utbytte, så ser du jo det i transaksjonene. Inni et fond, hvis det er selskap med utbytte der, så blir de som regel bare utbetalt i fondet, så fondet blir større. Du ser ikke de utbyttekronene. Men den største delen av verdiveksten i fondet ditt er nok at selskapene blir mer verdt, aksjene er mer verdt.
Og det kan vi jo ikke se noe sted. Så når det er sånn at nå fondet ditt har vokst med 10%, så er jo verdien 10% høyere. Og det ser du jo ikke før du har solgt fondet, og så får du pengene i hånda. Men, la oss si at du har hatt dette fondet en stund. Du satt inn 100 000, fondet har vokst til 150 000, og så nå skal det stige 10%.
da er jo 10% for deg som har 150 000, 15 000 kroner. For naboen din som har 100 000 kroner i samme fond som stiger 10%, da er det 10 000. Det er akkurat som med de 300 kroner og 3 millioner, jo mer som ligger der, jo mer vokser det når det vokser. Gav det mening? Jeg håper det ga mening. Så ikke se på det som en transaksjon, eller lete etter en transaksjon, men fondet ditt vokser mer,
Og jo mer du eier av det, jo mer av det blir ditt når det vokser. For å være helt precis. I fond er det jo ikke noe faktisk rentesrenteeffekt, sånn som på en sparekonto. Så er det rentesrenteeffekt. Det er ordet du skal vente litt med. Det er ikke noe rentesrente, sånn som på en sparekonto. Det er en rentesrenteeffekt. Det er prinsippet vi snakker om. Det er det at har du mye, så blir prosentvisen mer.
Avkastning gir ny avkastning, men det skjer ikke sånn som på en sparekonto med en fast rente, og det skjer ikke som en utbetaling. Og så er det en annen viktig forskjell som vi må nevne her. På sparekonto går det jo bare en vei. I fond går det opp og ned. Noen år faller fondet, og da faller det også på hele beløpet. Og så vet vi som vet litt om aksjemarkedet at det historisk sett har gått opp, og da jobber jo rentesventeeffekten for deg.
Du må gi denne effekten litt tid, men da baller det på seg. Så hvis du vil se på rentesrente-effekten i aksjefondet ditt, ikke se på transaksjonslisten, se på totalverdien, eller avkastningen i kroner, og sammenlign med det du faktisk har satt inn. For prosenten er en ting, og så er kronene det som blir stort jo mer du har.
Pengene jobber for deg. Og hvis du følger med år for år, over mange år, så ser du at veksten blir raskere og raskere. Og når vi først snakker om det at pengene vokser, så kan vi jo snakke om det motsatte også. For nå var jeg inne på sparekonto og fond, og da hørtes det ut som en veldig bra reklame for sparekonto, at der går det bare oppover og oppover, mens i fond så svinger det. Det finnes jo også en kraft som jobber imot pengene dine.
En nesten usynlig kraft, i hvert fall for oss som liker å telle penger. Fordi når vi teller penger og ser at 1000 kroner har blitt 1030, så tenker vi at vi er 30 kroner rikere. Og det er vi jo. Det eneste vi glemmer å tenke på er at den 1000-lappen vi satt inn i 2023, og nå er det 2026, det er tap av kjøpekraft. Så selv om vi har 130 kroner mer,
så får vi ikke kjøpt det samme for de 1030 som vi fikk kjøpt for 1000 kroner for tre år siden. Så hvis vi tenker på kjøpekraft, det handler om hva du får for pengene dine, ikke hvor mange kroner du har. Og det tror jeg vi alle som har vært på matbutikken bare de siste årene har kjent på. Det kinderegget som kostet 13 kroner for en årsøk, koster nå over 20. Vi kan handle det samme som vi alltid har handlet, og så er summene høyere.
Det er ikke fordi du er blitt sløset eller fordi du kjøper mer, det er prisene som har steget. Det er det vi kaller for inflasjon, prisvekst. Når prisene stiger, så blir dine penger mindre verdt. Det er jo litt kjiperen, at en 100-lapp i dag ikke gir deg like mye som en 100-lapp gjorde for noen år siden. Hvis vi tenker på det andre veien, hva er med inn i fremtiden? En 100-lapp i 2036...
Får vi like mye for 100 kroner om 10 år som vi gjør i dag? Nei, allermest sannsynlig så gjør vi ikke det. Vi får mindre. Så koblingen til sparing her er at vi må ikke henge oss så oppi at tallet på sparekontoen går opp, dermed blir jeg rikere. Det ser ut som vi blir rikere, men så er ikke det nødvendigvis sant. Det som betyr noe er om pengene dine vokser raskere enn prisene. Så, øh...
Inflasjonsmålet er vel på sånn 2%, da må også dine penger vokse med 2%. Har inflasjonen i Norge vært på 4%, så må pengene dine holde tritt med det. Jeg har skrevet noen tall her. Hvis du har 100 000 kroner på en sparkonto, der er det 4% rente. Vi går litt ned fra forrige eksempel. Og etter ett år så har du 4 000 kroner i renter. Flott.
Så kommer jo litt skatt på det, men du har noen kroner igjen. Prisene samme år, hvis de har steget med 3%, og din dagvinst på sparekontoen etter rentene er litt over 3%, så har du jo ikke tjent de 4000 kroner det ser ut som. Du har flere kroner, men du kan kjøpe omtrent akkurat det samme som før. Så hvis du har pengene dine stående på en konto hvor renta er lavere,
eller prisveksten i landet har vært enda høyere, så taper du kjøpekraft. Verdien av pengene dine krymper, selv om tallet på kontoen vokser. Det er litt som noen forklarte det som en rulletrapp som går nedover. Altså for å gå, du må gå for å stå stille.
Det sier jeg ikke for å skremme deg, eller for at du skal tømme sparekontoen din. Det er jo mye bedre å ha det der og tape litt kjøpekraft, enn at du skal bruke det opp i dag og ikke tenke noe på det andre. Sparekonto er der vi skal ha litt buffepenger, sparemål som er kortsiktige, penger du skal bruke de neste årene, trygge penger, tilgjengelige penger, og da er det faktisk greit at de ikke vokser så mye. Bare vite om at de taper seg litt og litt.
Men bufferen er jo ikke der for å gjøre deg rik, den er der for å gjøre deg trygg. Men så er det da disse pengene som du forhåpentligvis har eller planlegger å lage deg, de som skal gjøre deg rik. Sparing til pensjonen din, sparing til frihet frem i tid, det er der vi må tenke annerledes. For hvis vi skal spare på penger i 50 år, så begynner denne tapet av kjøpekraft å bety ganske mye.
Og det er her anbefalingen av fond kommer inn. Ikke at jeg skal si hva du skal gjøre, men over lang tid har aksjemarkedet gitt en avkastning som er mye høyere enn prisveksten din. Og da er det ikke bare en vekst i kroner, altså tallbeløpet, men en faktisk gevinstavkastning.
Da vokser pengene i verdi, ikke bare i kroner. Det er jo ikke noen garanti for det, det svinger underveis, det finnes dårlige år og perioder på børsen, men over mange år har det vært den beste måten å beskytte og bygge kjøpegraf på. Det er derfor alle som snakker om penger, jobber i bank, ber deg å stille deg spørsmålet når du skal spare penger.
Hva skal pengene brukes til? Når skal du bruke dem? Penger du trenger snart skal ligge trygt. Penger du ikke trenger på lenge, de bør få bli satt i arbeid. La dem gå opp den rulletrappa, slik at du ikke mister verdien mens de ligger der. Rentesrenteeffekten jobber for deg, prisveksten jobber mot deg. Så målet ditt er å få det ene til å jobbe sterkere enn det andre. Så kommer et
gjenganger spørsmål, jeg vil si hva skal jeg gjøre? skal jeg nedbetale lånet mitt, eller skal jeg investere i fond? og jeg kunne ønske at jeg kunne gitt deg et sånt enkelt svar, dette er det som du skal gjøre, dette er det beste for alle men så er svaret det kommer an på, men det kommer an på forskjellige ting, og det er en del du må tenke på, så jeg skal gi deg litt sånne punkter her og så kan du tenke på hva som passer deg
Det å nedbetale lån er sikker avkastning. Sikker. Så for deg som er trygg, så skal du legge vekt på det her. Når du betaler ned lån, så sparer du renter. Hver krone du nedbetaler ekstra, er en krone du ikke lenger trenger å betale renter av. Så ekstra nedbetaling, la oss si at boliglån ditt har 5% rente,
Vi gir mye eksempler med 5% rente i dag, men hvis boliglånet ditt har 5% rente, så er hver ekstra nedbetaling som å investere i noe som gir deg 5% rente. Eller litt mindre, fordi det er litt rentefradrag på skatten, men kanskje 4%. Og det er jo sånn du må tenke. Når du lurer på, skal jeg investere...
eller la oss vente litt med investering, hvis du hadde tatt penger fra en sparekonto da. For i perioder så har det vært sparekontor i Norge som har gitt kanskje 5-6% renter, eller si 5, mens renta på boliglånet har vært 3-4. Så da har jo det vært et veldig enkelt regnestykke å se at, åja, da lønner det seg jo å låne penger og ha lån.
Dette er jo uten risiko. Alt med nedbetaling av lån er en sikker avkastning. Uansett hva som skjer i verden, har du lavere lån, betaler du mindre renter. Så er det fond. Fond har historisk gitt høyere avkastning enn renta på boliglån over lang tid. Men så er det ikke noen garanti. Noen år er boliglånsrenta kanskje 7%, mens i
Den avkastningen i fondet ditt kan være minus 7%. Så det er her du må tenke hvor stor risiko jeg er villig til å ta, hvor mange år har jeg på meg, skal jeg bytte litt sikkerhet mot muligheten til å tjene mer, eller er det sikkerhet som veier tyngst. Uansett, sørg for at du har en buffer. Kanskje vi skal snakke litt om den dyre gjelden også, for der glemmer vi ofte å sammenligne, føler jeg.
Har du dyr gjeld som forbrukslån, kreditkortgjeld, bilån med høy rente, nå finnes det jo også bilån med veldig lave renter, og så likevel sitter vi og snakker om om vi skal betale ned på boliglån eller ikke.
For når vi skal tenke, skal jeg betale ned på boliglånet eller investere i fond, så er det sånn, ja det er et regnestykke, det ser ut som det kan lønne seg, men det finnes ikke noen fond som politisk kan gi deg 20% rente og over 20% rente over år etter år etter år.
så vurderer du om du skal investere eller betale ned kreditkortgjelda, så er kreditkortgjelda svaret. Da har du jo 20%, kanskje 30% til og med noen kreditkort, garantert avkastning, altså renter du slipper å betale. Det er du langt fra å være garantert i aksjemarkedet. Men som sagt, når det gjelder boliglån, så er det mer enn vurdering. Og her er det jo også lov å gjøre litt av begge deler.
Det er ikke sånn at du trenger å velge makslån og maksinvestering. Du kan sette en sum inn i fond hver måned og samtidig betale litt ekstra på lånet. Og så handler det jo litt om personlighet. Jeg må få lov å si det at mange av dere får en enorm ro av å se at lånet går ned. Å vite at huset blir mer og mer vårt. Og den følelsen er også verdt noe.
Du bestemmer helt selv hva du bruker dine penger på. Hvis noen sier at du er dum som betaler ned ekstra på lånet, du vil jo ikke sagt at du er dum som drar til syden i høstferien. Vi har lov å bruke pengene våre sånn vi vil, hvis du har lyst til å betale ned ekstra på boliglånet ditt. Absolutt lov. Pengene dine skal gi deg et godt liv,
ikke hva andre sier, eller hva som gir høyest mulig tall på et regneark, sover du godt om natta og ikke er interessert i å investere og risikere noe som helst, så gjør du det. Og så er det andre av oss som tenker, hva gir meg mest frihet på sikt? Så se på de faktiske tallene med lånene du har, og muligheter for avkastning på konto eller investeringer.
Noen spør helt konkret om Flexi eller Rammelån, om de skal ta Flexi-lån for å gire det i aksjefond. Helt spesifikt et globalt indeksfond. Og spør om mine tanker. Her må jeg jo først si at jeg er ikke noen finansiell rådgiver, og jeg kjenner ikke hele situasjonen deres, men du spør hva jeg tenker, og det kan jeg jo si. Og litt sånn, hva bør dere tenke gjennom?
Og så brukte dere noen ord som jeg kan forklare til dere som er helt nylyttere av pengesnakk. Et fleksilån eller rammelån, da handler det om et lån som ikke er som et fast. Du må betale ned så mye renter og så mye avdrag hver måned.
Du kan ta inn og ut av dette lånet som du vil. Har du ekstra sparepenger, så kan du betale inn en sum. Da blir rentene lavere. Dette er mange som gjør når de holder på å bygge, for eksempel, og opphusningskostnadene tas litt over tid, så kan de ta ut og inn som det passer. Men denne familien vurderer å putte mer penger i aksjefond, så det er jo egentlig det samme som vi akkurat snakket om. Skal man prioritere lav gjeld,
for å få høy formue i aksjefond, eller skal man ha lav gjeld og også lite i aksjer. Og det ordet gire, gire betyr jo å låne penger for å få mer avkastning. Hvis du har bare 2000 kroner, så kan du putte det i aksjefond, eller du kan låne 1 million, slik at du har 1 million og 2000 kroner å investere. Og det er jo fordi du tenker at de pengene skal vokse.
Også skal vi være veldig bevisst på risikoen her. Hva gjør vi hvis aksjemarkedet daler 30% og lånet skal begynne å betales ned? Det har skjedd før at det kommer et krakk, fond faller 30%, finanskrisen, verdensmarkedet halverte seg. Lånet ditt er jo fortsatt det lånet ditt er. Men hvis fondene da er verdt noen hundre tusen mindre,
Og du må fortsatt betale renter på lånet hver måned, mens dere ser at pengene ligger der i minus. Så hva skal vi gjøre? Regnestykket må gå opp. For at dette skal lønne seg, så må fondene over tid gi mer avkastning enn det lånet koster etter rentefradrag. Så hvis lånerenta er på 5%, så koster det rundt 4% etter fradrag, og da må fondene gi mer enn det.
I snitt over mange år. Så en ting er, hva kan dere håndtere de nærmeste årene? For historisk sett har det ofte gjort det på lang sikt. Men hva gjør dere om det kommer et stort krakk nå veldig snart? Hvor stor er... Altså, marginen er jo ikke kjempestor i starten. Risikoen er kjempestor i starten. Men over tid, masse, masse år, så ser det ut som at dette er en grei ting å gjøre.
Så det viktigste spørsmålet er egentlig ikke lønner dette seg, sånn på papiret, men hva gjør dere i dupper? Klarer dere å sitte stille hvis det krakker? Eller blir det sånn, å nei, her gjorde vi noe litt for hastet, og nå må vi selge det igjen. Nå klarer vi ikke å sove. Nå krangler vi bare om disse pengene, og det valget vi gjorde. Og så er det jo lett å tenke at, å, dette er en smart ting, vi klarer jo dette,
Og så er det noe helt annet når man ser at det er ikke bare sparepengene dine som forsvinner, eller verdien er lavere. Det er lånte penger som forsvinner. Og den verste situasjonen er jo hvis dere må selge i bunnen, for eksempel fordi renta går opp, måned til måned utgiftene for familien, hva hvis noen av dere mister jobben, banken endrer betingelser, dere kan ikke ha et sånt rammelån lenger, ting må betales ned, og så er pengene deres mindre verdt.
Da har dere tapt på ordentlig. Så personlig ville jeg ikke gjort det. Skulle jeg gjort det, så ville jeg gjort det med en liten del, ikke en stor del. For meg er ro i magen verdt mer enn den mulige ekstra avkastningen. Jeg vil heller spare hjemt hver måned enn å låne penger for å investere. Samtidig har jeg boliglån og penger i aksjemarkedet.
Men jeg har en lav boliglåne mitt da. Jeg har eiendom på 14 millioner og lån på 4,0. Men hvis dere vurderer det, så er mitt råd å starte med litt. Ha en solid buffer ved siden av. Legg en plan for hva dere gjør når det faller. Og ikke gire opp mer enn dere tåler å se halvert da.
Fikk jeg skremt dere kanskje? Og hvis dere fortsatt har lyst, så gjør regnstykker, sett dere inn i det. Det er ikke min komfortzone, i hvert fall. Enda mer aksjespørsmål. Jeg tror jeg bare rekker disse aksjespørsmålene i dag. Nå er det en som lurer på. Jeg har 100 000 kroner som skal inn i et globalt indexfond og frem voksende markeder. Skal jeg sette inn alt nå, eller fordele det over tid, for eksempel over seks måneder?
For det første, så gøy at du skal i gang. Det er et veldig godt spørsmål. Dette er det mange som tenker på. Det er jo veldig skummelt, virker veldig skummelt å sette inn alt. Fordi hva hvis markedet faller når jeg nettopp har satt inn min formue på 100 000 kroner? Så, for å starte et helt annet sted. Samla du opp disse 100 000 kronene med måltesparing for eksempel, så burde du jo hatt...
satt inn det litt etter litt i fond, i stedet for å spare det opp først for å ha en stor sum å sette inn. Men nå er du jo her. Du har de 100 000 kronene, du skal investere. Ser vi på historien og regnestykkene, nå skal jeg bare si noen tall som jeg har hørt så mange ganger, uten at jeg har referansene, så dere får sjekke opp selv. Men omtrent to av tre ganger så har det lønt seg å sette inn alt.
Bam. Fordi aksjemarkedet går jo opp og ned, men det går oftere opp enn det går ned. Så hvis du venter, så tar du jo på en måte et bett på at det skal ned, eller i hvert fall holde seg rett frem. Og vi kan jo faktisk regne med at det går opp. Så hvis vi venter, så ender vi opp med å betale mer for noe vi kunne ha betalt billigere for.
Jo tidligere pengene kommer inn i markedet, så får de være med på å jobbe fra lav til høy pris. For når du da fordeler over seks måneder, så den første månedens penger, den blir jo satt i arbeid. Men noen av pengene ligger da på sidelinja, og ikke får vært med å jobbe. Og så får du, vi pleier å si at det blir dyrere å kjøpe, men vi kan også si at du får færre fondsandeler for de kronene. Og så...
Må ta inn følelser hver gang. Det betyr ikke at det er feil å fordele det. For det første, statistikken. En av tre ganger så har det lønt seg å vente med noe. Hvis du setter inn alt, og så faller markedet 15%, så kjenner du ikke at det er veldig dumt. Du kunne ha betalt 15% mindre for akkurat de samme fondsavdelene.
Så hvis dette er aller første gangen du skal investere og kjenner at 100 000 rett inn i markedet, det er skummelt, så er det mer forduftig å fordele det over noen måneder og se hvordan det føles med litt.
for å komme i gang. Kanskje du allerede har kommet i gang siden du sendte inn dette spørsmålet. Og forskjellen i kroner er som regel ikke så stor hvis vi skal tenke at dette er over masse, masse år. Det viktigste er at pengene kommer i gang, i hvert fall en del av det, og at du har lagt en plan som du klarer å følge.
Så kan du også gjøre et kompromi i komprimiet, at du setter inn 50 000 nå, og så fordeler du halvparten på de neste månedene. Så du får kommet i gang med masse, og så har du fortsatt mer. Yes!
Tusen takk for at dere du hørte på Pengesnakk podcast i dag. Jeg har snakket meg litt ikke litt bort, men det ble mer fond enn jeg hadde tenkt, men da kan jeg kalle denne episoden aksjer og fond spørsmål. Og så fortsetter vi en annen gang med flere av spørsmålene dere har sendt inn. Ha en fin uke.