206: Ryddetips m/ryddekonsulent Anine Larson

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermle, og i dag har jeg med meg Annine Larsson. Velkommen til podcasten. Takk for det. Koselig å være her. Kan du begynne med å fortelle oss hvor gammel du er, hvor bor du, hvem bor du med? Ja, jeg er 32 år, måtte jeg tenke meg om litt. Jeg bor med min mann, en amerikaner som heter Ray, og to små barn, en på to og en snart på fem. Og vi bor på Skøyen her i Oslo. Ja. Og hvordan møtte du manden din? I Berkeley. I Berkeley. Vi studerte der, jeg tok sånn utvekslingsår på bacheloren min, og så tok han master der. Så det skulle egentlig bare være seks måneder. Jeg møtte han første uka, tror jeg. Og da utvidet jeg til et helt år, sånn at vi kunne bli ferdige samtidig da. Og så har du fått med deg han hit? Ja. Og laget han til norsk? Etter syv år i USA, vel og merke. Ja, ok. Og er du mest glad i å spare penger eller bruke penger? Før ville jeg helt klart sagt bruke, og nå mer i sparemodus, absolutt. Er det noen spesiell grunn til det? Nei, jeg har fått et veldig annet syn på penger de siste ti årene, basically. Før var det veldig sånn at jeg jobbet for å bruke pengene på noe. Jeg ville alltid ha noe nytt. Shopping var favorittaktiviteten, og nå... Jeg har bare endret veldig syn på ting generelt, så det er liksom ikke lenger et fokus å kjøpe ting. I så fall er det kun brukt, og jeg er bare mye mer bevisst på hva jeg har lyst til å omringe meg med. Så da er det mer å spare til langsiktige mål, kjøpe leilighet etter hvert, og heller bruke det på opplevelser og fremtiden rett og slett. Var det noe spesielt som skjedde, som gjorde at synet ditt ble så annerledes? Du gikk fra shopping og greier. Ja, det er mye som skjedde. Jeg gikk gjennom en veldig transformasjon, hvis man kan si det sånn. Det var når vi bodde i USA, de første årene der. Det var mye... Jeg hadde med meg fra før som jeg snudde om syne på. Så jeg har alltid vært kjempeoppdatt av klær, ville bli designer. Jeg har shoppet mye, elsket ting. Jeg samlet på ting. Alt jeg drømte om var et svært walking closet. Jeg kunne ha alt på utstilling. Og så var det en del som skjedde i USA, jeg oppdaget blant annet minimalisme, og dykket helt ned i den, og tok da gjennomgang av skapet mitt, og bare herregud alt ut med, liksom mesteparten egentlig var så mye jeg hadde dratt med meg fra Norge og sånt, som jeg ikke brukte deltatt, og så ballet det på seg, og ja, bare tatt en sånn skikkelig helomvending rett og slett på det der. Men når jeg tenker på USA, så tenker jeg at der er det en enda større forbrukskultur enn her. Men du ble liksom omvendt andre veien. Det kan ha noe å si også, at jeg ble sånn bombardert med Walmart og Costco, og bare, herregud så mye man kjøper i bulk, altså sånn i svære, svære kasser med ekstra ting. og det er ikke sånn at vi bodde i et stort hus med svær garasje og hadde masse plass, vi bodde jo i en liten leilighet på stranda i PB i Kalifornia det er det man har råd til der så vi måtte liksom være bevisste på hva vi omringet oss med også, og så var det litt det at vi hele tiden bodde midlertidig altså i anførselstein, fordi vi visste jo at her skal vi ikke bo for alltid og da ble vi veldig bevisste på, liksom, vi skulle ikke kjøpe noen ting som vi tenkte vi skulle ha med oss videre, så da ble alt handlet brukt. Vi fant veldig mye på gata, der er det veldig vanlig, altså du har liksom hovedgata, med hovedegangen til huset ditt, så har du sånn bakgate til garasjene, og der var det vanlig å bare sette ting du ikke skulle ha lenger. Det kunne være alt fra møbler og og virkelig alt mulig. Så i stedet for gisbord på Finn, så var det rett ut i bakhånd? Rett ut, og det var så deilig. Vi gjorde det masse, og vi plukket opp masse. Vi fikk en puff derfra, altså gardiner, alt mulig, plukket vi opp fra gata, puttet i leiligheten, og tenkte sånn, vi gjør det så fint som vi kan, på en måte, med det vi har. og når vi da skulle flytte igjen fra USA, vi har flyttet liksom flere steder innad i USA, og da var det bare å putte det rett tilbake til gata, og pakke to kofferter og fly hjem. Og den mentaliteten ved å bo midlertidig og derfor ikke bruke masse penger på ting, jeg tenkte at det var bare for den tiden vi bodde der, og at når vi da flyttet til Norge og skulle bosette oss, da kunne vi begynne å kjøpe inn ordentlig. Men nå har det blitt en sånn vane, og mer liksom en del av meg å bare leve på den måten så nå, det har bare blitt sånn vi har bare fortsatt sånn, på en måte Så hvordan tenkte du da du kom til en ny leilighet her i Norge? Du hadde ikke noen stegpann og glaskardiner. Hvordan har du møbleret leiligheten? Nei, vi har fått en del fra mamma og pappa, fordi de har på en måte spart opp litt, for de har visst at jeg og søsteren min skulle flytte fra USA og ikke ha noen ting. Så det er vel bare sånn at vi har fått en del her og der. Vi har jo kjøpt veldig mye brukt også, så vi har prøvd å unngå å gå til IKEA og kjøpe alt du trenger, men heller finne her og der. Nå klarer jeg ikke lenger å gå i vanlige butikker og kjøpe ting på full pris. Jeg blir helt sånn, herregud, du kan gå på Fretex og finne vel så fin og bedre kvalitet til en brøkdel av prisen. Og i tillegg kanskje noe som ikke alle andre har samlet av. Det er noe jeg har kjent litt på etter at jeg kom til Norge. Det har ikke noe med saken å gjøre, men i USA er det veldig mye mer individuelt. Folk er veldig forskjellige, og her er det litt mer sånn, Du skal ha det sånn, de fargene, de møblene. Alle har den jakka. Ja, ja, ja. Og det kan jeg, jeg skal ikke ta meg for god for det, men jeg savner litt den der crazy individualismen. Ja. Men hva jobbet du med når du Flyttet tilbake til Norge. Hadde du jobb da i Norge? Det var det som var. Da måtte jeg få meg en jobb, sånn at mannen min fikk visum, fikk lov til å komme inn. Det tok noen måneder før han kom inn, så jeg var her litt i forkant. Da tok jeg en jobb som syerske på bunadsputikk. En jobb jeg virkelig elsket, storkoste meg. Der tjente jeg akkurat nok for at han kunne komme inn sånn at jeg forsørget han på en måte da. Ja, for det er den grensen på. Ja. At man skal kunne forsørge den som kommer. Og den er ikke så, jeg tror det har litt med hvor mye han har, hvis han kan vise at han har andre midler også, så den er ikke så veldig høy. Og så ble du gravid? Ja, det var med nummer to da. For vi hadde allerede en fra USA. Ja, du hadde det ja. Ja. Så vi flyttet da fra USA med en katt og et barn, og det vanskeligste var jo da å flytte denne katten med alle papirer og pass og vaksiner og greier. Men ja, jeg var høygravid når vi flyttet hit til Norge. Da flyttet jeg alene først da, med han eldste. Og så var jeg gravid når jeg startet den jobben. og hadde jobbet hvor mange måneder var det. Det var i hvert fall akkurat ikke nok tid for å kunne få mammaperm sånn vanlig som man får her i Norge. Mamma har jobbet seks av de siste ti månedene? Ja, det er noe sånt. Så jeg regnet jo på det, prøvde å få det til å gå opp i opp. Og det endte opp med at jeg hadde jobbet fire dager for lite. Fire dager? Ja, for jeg hadde misforstått litt. Jeg trodde det var frem til termindato, men det er frem til to uker før termin. Så da var det fire dager for lite, så da fikk jeg ikke mamma perm. Mannen min, han fikk jo pappa perm, men det er liksom senere, for da hadde han jobbet lenge nok frem til han skulle ta perm. Så da var vi i en litt rar situasjon der jeg måtte ta litt kortere. Det ble jo ikke fulle ni måneder eller et år som mange tar. Jeg tror jeg begynte å jobbe igjen etter seks måneder. Hvordan føltes det? Nei, det føltes dritt, skal jeg være helt ærlig. Jeg kommer fra et land som blir sett så ned på når det kommer til sosial velferd. Der bodde jeg i løpet av korona, hvor jeg mistet jobben min i løpet av korona der, og fikk altså så mye støtte, finansiell støtte. Og så kom jeg hjem til Norge og ble liksom møtt litt i døra med sånn, nei, du kvalifiserer ikke for dette, ikke for dette, ikke for dette, ikke for dette. Det var bare sånn slag på slag på slag på en måte. Så da måtte vi bare, ja. De fire dagene gjorde at du ikke fikk foreldrepenger. Ja, og så fikk vi da heller ikke kontantstøtte da, fordi mannen min var amerikansk. Så... Ja, da var det sånn, ok, greit, da får vi bare leve så billig som mulig, gjør det best ut av det. Men det ordnet seg til slutt. Så da var du tilbake i jobb litt før du egentlig ville, og så fant du etter hvert ut at du ville jobbe med noe helt annet. Ja, det skjedde så fort at jeg nesten ikke husker hva som skjedde. Jeg elsket jobben min da, jeg trivdes veldig, jeg hadde planer om å bli der lenge. Og så havnet vi i en situasjon der jeg hadde sett for meg at barnet, yngstemann, skulle begynne barnehage over jul. Og så gikk jo måneden, og vi nærmet oss jul, jeg hadde ikke fått beskjed om barnehageplass, og så var det sånn, oi shit, vi har ikke fått plass, og da er det ikke neste opptak her da i august. Og da ble jeg bare sånn, ok, da må jeg være hjemme på en sånn ekstra mammaperm da, ubetalt og liksom, ja. For å bare gjøre det. Og da tror jeg jeg fikk en sånn over nyttår der, så så jeg en sånn masterclass video som var sånn «Find your passion». Jeg husker ikke hvem det var som hadde den, men jeg ble altså så inspirert. Og jeg husker at jeg gikk en tur, det var jo Thanksgiving i USA, jeg gikk en tur ute. Og så var jeg sånn, hva er det jeg alltid har likt å drive med? Hva er det jeg er relativt god på? Hva er det jeg tror andre kan trenge hjelp med? Og da var det sånn... et lys som gikk av at du skal organisere og gjøre det liksom profesjonelt rydde hjemme hos andre ja, rydde hjemme hos andre og det er ikke noe yrke man har vokst opp med at det er et yrke på en måte men så kommer det jo mer og mer nå er det så mange serier og bøker og det er blitt veldig sånn i vinden da at da det er nok derfor jeg aldri har tenkt tanken før men nå er det sånn ja, det er noe man faktisk kan drive med Hvis du tenker noen to-tre generasjoner tilbake, så var jo ikke det et behov i det hele tatt. Man hadde jo ikke det overforbruket, samlet på ting. Man hadde kanskje det man trengte, og så gikk det videre i generasjoner. Vi har... Vi har jo arven fra alle generasjoner, pluss at vi kjøper våre egne ting, så det blir jo fullt. Ja, det er noe sprøtt med det, hvordan det har blitt sånn at man trenger hjelp med å rydde i alle tingene sine, for det er for mye. Det er vel natt og dag fra for hundre år siden, det er sikkert og visst. Så da skulle du plutselig bli gründer også? Hvor startet det? Jeg har jo godt entreprenørskap på videregående, og har på en måte startet mange firmaer, ikke firmaer da, men jeg har prøvd å starte mye prosjekter opp igjennom. Jeg har alltid hatt den der lysten til å starte for meg selv, og så tenkte jeg lenge det skulle være å bli designer, og så dabbet det litt av, jeg endret litt verdier rundt klesproduksjon og sånn. Men ja, det ble en... Det har jeg ikke nevnt, men jeg jobbet også for en start-up i USA en liten periode. Der jeg var med fra starten av en AI-motetech-firma. Så jeg hadde liksom... Og der var jeg den som hadde overordnet ansvar, så da hadde jeg allerede gjort veldig mye og snakket med masse businessfolk og investorer og sånt der. Så jeg hadde nok en... Du hadde et bedre utgangspunkt enn de fleste som tenker nå skal jeg starte min egen jobb. Ja, det var ikke helt sånn hva gjør man når man skal starte en jobb? Jeg skjønte hva jeg det var veldig sånn klart og tydelig for meg det var derfor jeg elsket den aha-opplevelsen litt også, for det ble sånn jeg satte meg ned, jeg bare gjorde alt med en gang, så måtte til og så har jeg senere tatt litt kurs og sånn for å bli bedre på visse ting og investere liksom veldig i at det her skal jeg bygge videre på da. Ja. Så hva gjorde du da for å få din første kunde? Da tok jeg og printet ut noen lapper. God gammelags markedsføring, tenkte det testet jeg først. Man kan jo ikke tenke at man skal bruke sosiale medier til å begynne med. Det ville kanskje jeg tenkt i din situasjon, når du kommer fra tech-startup og AI. Nei, jeg printer ut noen lapper. Nei, jeg tenkte da må jeg ha så mange, det tar så lang tid å bygge opp masse følgere og sånt. Men nei, jeg printet ut da, jeg var ikke sikker på hvordan det kom til å bli tatt imot på en måte, men det kom ganske kjapt inn, jeg tror det var liksom måned to at jeg fikk første mail. Og så startet jeg med sånn. Hvordan føltes det? Det var helt magisk. Og jeg kunne ikke hatt en bedre første sekunde heller, det var sånn, Det var virkelig akkurat til rett tidspunkt alt bare klaffet, for hun trengte skikkelig den hjelpen jeg hadde å tilby, og hun var en veldig lett kunde på en måte å jobbe med, og tok imot hjelpen på en sånn fin måte, og vi fikk en skikkelig god kontakt og transformasjon, så jeg er så takknemlig for at jeg hadde henne først. Ja, og så ble det... Hva sto du på lappen din? Jeg vil rydde hjem hos deg. Det koster sånn og sånn. Jeg sa ingenting om priser. Det tenkte jeg, det får komme senere. Jeg skrev svært skrift, trenger du ryddehjelp? Så hadde jeg noen bilder av noe veldig ryddig rom. Og så skrev han noe sånn, la oss... ja, fikse hjemmet ditt så du kan få frihet et eller annet sånt så jeg har jo fortsatt å henge opp en del, sånn jeg har printet flere runder og gått rundt og koset meg å ha hengt opp på hele Frogner og Skøyen så langt Frognerkilen ja Og så da, var det de lappene som gjorde at businessen din fortsatte å utvikle seg, eller var det sånn word of mouth? Ja. Eller forteller ikke folk at de har leid inn en ryddehjelp, kanskje? Er det flert? Ja, for mange tror jeg det til å begynne med, og så tror jeg etter at vi har satt i gang, så blir de mer sånn, ja, men det her er ikke så farlig, og det her vil jeg snakke med andre om, og liksom dele erfaringen og sånt. Men så klart er det veldig mange som vil holde seg veldig anonyme, og jeg har jo helt tausesplikt, så jeg kommer aldri til å dele noen navn, eller jeg tar iblant noen bilder, men da er det ikke med noen folk i bakgrunnen og i bilderammer og sånt. Men nei, de første kundene, tre-fire, fikk jeg gjennom de lappene, og da var det veldig sånn fint, for at det var... i løpet av de tre første kundene, da fikk jeg i det jeg gikk fra min siste dag hos den ene kunden, fikk jeg en mail fra en ny kunde. Så det var nesten sånn, det er meningen det her, fordi det kom akkurat en ny kunde hver gang jeg var ferdig med en annen. Ja. Og sånn har det vært ganske sånn jevnlig så langt også. Jeg har liksom ikke enormt med etterspørsel, men heller ikke for lite, så jeg har alltid noe å gjøre. Men nå er det flest som finner meg bare på nett. Søker opp ryddehjelp eller noe sånt, så kommer jeg opp der da. Og hvor mange ganger er du hjemme hos folk når du blir ansatt? Det er... Ja, som regel fra liksom fire dager pluss. Så da jobber jeg fem timers skift, og så gjør vi det ofte ganske sånn tett da. De fleste vil ta liksom hele jobben i løpet av to uker, mens for andre så vil de spre det litt ut. Så da alt fra liksom fire dager til, har vært også en kunde 16 dager tror jeg, så... Og da har du størrelsen på boligen, eller mengden ting, eller hvordan det kan komme an på mange ting, kanskje? Ja, du får plass i veldig mye en liten leilighet også. Det er ikke alltid størrelsen har så mye å si. Og så har det veldig mye å si, så klart om de hjelper veldig mye til i prosessen. De fleste gjør det, og gjør kanskje litt at jeg gir dem litt oppgaver og sånt, og da går det mye raskere. Og hvor kjapt de tar beslutninger også, for vi går jo gjennom hver eneste ting, ikke sant? Ja. Så hvis man bruker mye tid på å tenke, så tar det lengre tid da. Hva er det folk sliter mest med? Alt som har med barna å gjøre ofte. Barneklær og sånn. Det varierer jo så klart veldig, men det er ofte de tingene. Og veldig mye papirer og bøker. Og det er litt sånn generasjonsskift akkurat på papirer, sånn at Jeg tror min generasjon ikke er så opptatt av å ha så mye av det. Vi er mer redde for at huset skal brønne ned enn at hele datasystemet i hele verden skal krasje og jeg skal miste de digitale papirene. Men der er det... Og av gode grunner, folk har veldig mye viktige papirer også, sikkert en del unødvendige man bevarer. Men det er også sånne ting... Man får veldig mye igjen for å kvitte seg med. Fordi det er så stressmoment å ha så mye papirer. Det er så mye jobb å gå gjennom det. Så jeg prøver hele tiden å få folk til å tenke mer digitalt. Du kan ta bilder av ting, skanne. Ja, det hjelper veldig. Og har du et sted du alltid begynner, eller kommer det an på kunden? Har du en metode? Er det KonMari-metoden, eller har du en egen Anine-metoden? Hvor begynner du? Jeg prøver å utvikle finspisse-Anine-metoden, men vanligvis anbefaler jeg at folk skal gjøre det hjemme, at de begynner med noe veldig lett. Bade og bare få mestringsfølelse med en gang, ta noe som ikke er noe sentimentalt, begynn med håndkler eller sengetøy, men det jeg har gjort i det siste er at for det er jo ofte folk har et rom de trenger hjelp med at de tenker det her er det problemområdet hjemme og det er veldig ofte boden da Det er den som går og tynger, den som ikke ser? Ja, og det er ikke veldig bra. Jeg vet det. Men jeg tror det er mer mentalt at folk synes det er så forferdelig å vite at det er kaotisk der. Og så har de kanskje masse ting i hjemmet sitt de gjerne skulle tatt opp til, men de orker ikke. Og det har jeg sett nå at når vi har startet med Boden, som jeg har gjort de siste gangene, så har det så, altså det har kjempe stor effekt, for der har vi jo alt mulig ting, ikke sant? Og jeg sier alltid, alltid, alltid, hvis vi skal gå gjennom klær i boden, da tar vi resten av klærne også. Så da kommer du da liksom gjennom veldig mange av kategoriene i hjemmet ditt da. Når du først får en ryddig bod, det har man kanskje aldri hatt, at da ser man sånn, å shit, jeg kan ha skikkelig systemer og ha oversikt. Da klarer man hva som helst ellers. Hva slags system kan vi lage i bodene? Det er jo lett å bare putte ting inn. Det er jo det, å legge det i noen poser og slenge det inn, kaste det bak. Nei, det er jo å opprette veldig tydelige zoner er lurt. At man tenker det som brukes kun en gang i året, det kan stå på innerste hylle. Prøve å ikke sette noen ting på gulvet. Heller bruke veggene fra gulv til tak. Og ha sesongklær, høytid, camping, reise. Veldig tydelig. Og så ha alt oppi poser og plastdesker. Ikke ha så mye løse gjenstander. For det blir kaotisk. Og så ha tydelig merken, som man vet. Men hvis jeg skal hjem nå og tenker jeg har ikke lyst til å begynne på boden, hvor skal jeg begynne da, og hvordan skal jeg tenke? Må jeg kvitte meg med ting? Det er absolutt en veldig stor fordel. Du kommer ikke til å få like stor effekt av ryddingen hvis du skal holde fast i alt, fordi Man klarer ikke å ha kontroll på så mye ting. Og så kan vi godt organisere og gjøre det fint nå, men det kommer til å flyte ut. Så det er liksom, ja, du må kvitte deg med noe, men det kommer til å gå fint. For man har alltid, alltid ting som ikke hører hjemme der, selv om man tror man ikke har det. Det er alltid sånn, rent søppel til og med, kan man finne massevis med bare emballasje og etuier og sånne ting, som bare er stappet nedi med resten. Nei, men hvis jeg skulle starte nå, bare tatt litt tid i dag, tenk... Ta for deg en liten kategori, om vi sier badet, eller for eksempel vaskesaker, og så finne frem alt du har, fra overalt. Sett det på et sted hvor du har litt plass, og så ser du gjennom, er det noe som har gått ut på dato, er det noe som er direkte ødelagt, som du aldri bruker, bare rett ut med det, og så ser du hva du faktisk har bruk for. Kanskje tenke hva du har brukt det siste året, For hvis man ikke har brukt noe i løpet av et helt år, er det kanskje ikke noe man trenger i det hele tatt. Hva kan man låne det, eller... Så ja, begynne med en liten kategori, og så ta for seg alt i den, og så finne et egnet sted der det gir mening at det skal oppbevares hjemme. Og det du sier der, tenker jeg også er veldig viktig, at hvor skal det stå i nærheten av der man bruker det? Tenker jo jeg veldig, at det skal være tilgjengelig, ikke der du... Kanskje har hatt det før, fordi om du har alltid hatt det der, så er det ikke det riktige stedet. Nei, ikke sant? Og hvis det er et kronglete sted, så er det vanskelig å legge ting tilbake der. Jeg vil jo hjelpe folk å få det skikkelig ryddig her og nå, men jeg vil også at de skal kunne holde det ryddig. Det er jo, hvis ikke er det litt poengløst. Så det er liksom alltid dødsnødvendig å snakke om hva er det hvordan ser dagene dine ut? Hva er det som ikke fungerer nå? Hvordan kan vi lage et system som fungerer bedre for dere? For det er forskjellig fra alle også, så ja, man må bare tenke, prøve å tenke litt logisk. Jeg har et problem. Jeg har et sted på kjøkkenet hvor jeg legger alt som jeg ikke vet hvor jeg skal legge. Ja. En roteskuff? Nei, det er ikke en skuff engang, det er et åpent sånt område, så det ser jo helt forferdelig ut. Og så når det først ligger noe der, så er det akkurat som om det området er som en magnet på mer rot, for det er der vi samler alt rotet, så kan det være ryddet i andre steder, men så der... Og så er det vanskelig å komme i gang med det, for der er det batterier, kanskje noen lapper fra skolen, noen sånne perlegreier, eller noen som er laget i barnehagen. Så er det noe jeg skal levere på post. Hva skal jeg gjøre med denne hevden av stygge saker? Ja, det jeg ville tenkt er, hvis du begynner med hver og en ting, da batterier. Da kan du tenke... Har du litt sånn husholdning ting andre steder, lysperler og servietter og den type ting i så fall, legg det med det. Og så tenker du sånn, for hver og en av de perler, det har sikkert barna noe hobby saker, tegnesaker eller noe sånt, legg det med det. Hvis det er ting de allerede har pælt, da kanskje det er mer sentimental haug. Da blir det opp en egen kasse til det. Så det er liksom alltid bare prøve å tenke hva slags andre ting er det den her hører hjemme. Og sånn er det lurt å tenke på hele hjemmet sitt. Hvis du har masse oppbevaringsplass og en skuffseksjon med ti skuffer, hold lignende ting samlet sammen. Ha en skuff kun til sånn pynt til middagselskap, ha en kun til sånn batteri, lyspærer, kanskje noen penner, altså sånn mer ikke så fine ting, men nyttige ting. Og bare hele tiden prøve å se mønstre på hva som hører sammen, og så da holde det samlet. For da kan du ikke opptrykke en skuff med serveter og slenge det opp i en kulepenn, på en måte. Hvis det er, hvis det får et egnet hjem da, som gir mening. Så du tenker jo veldig på kategori mer enn egentlig steder. Ja, det er det. Det har blitt litt sånn, men så er det veldig mange steder som det gir mening at det bare er samme kategori, hvis det gir mening. Nei. Ikke sant? Kjøkken. Du har jo ikke kjøkken ting noe annet sted enn på kjøkkenet, mest sannsynlig. Nei, ikke sant? Og samme med badet. Ja, og klær og sånn tar man liksom inne på soverommet, og badeting har du på badet. Så jeg pleier å si liksom, ja, sorter ut fra kategori framfor rom. Men for de fleste, hvertfall hvis man bor i en leilighet, så er det ganske ofte sånn at det blir rom for rom, da. Men hvis du bor i en stor enebolig, så har du kanskje bøker i fem-seks forskjellige steder i huset ditt. Da vil jeg tenke hele kategorien bøker i en gå, i stedet for å ta rom for rom. For hvis du bare tar rom for rom, og ikke tar for deg hele kategorien, så får du ikke det samme blikket på hvor mye du faktisk har. Og da er det vanskelig å ta, skal du gå gjennom bøker fem ganger da, i løpet av den ryddeprosessen, så Så du får ikke like stor klarhet i hvor mye du har og hva du egentlig burde gi slipp på. Eller penner, som du sa. Hvis det er noen penner på kjøkkenet, noen penner vi skal tolle i stua, noen penner på mitt kontor. Og har man stort hus, så må man kanskje ha flere steder å ha penner også. Det er greit. Men en ting er vel også sorteringsfasen, sånn som bøker. Ja, man sorterer det. Men så vil man kanskje ha... Jeg har jo pengebøkene på kontoret mitt, fordi det gir mening. Og så barnebøker på barnerom, eller i barnehylla. Så jeg vil kanskje ha det flere steder, men akkurat de sorteringer gjør jobben som en felles kategori. Ja, og så har man veldig mye forskjellige typer bøker. Da kan det godt... sånne underkategorier, ikke sant? Så det gir jo mening at du tar barnebøkene for seg og pengebøkene for seg. Så man kan alltid lage underkategorier i hver kategori. Og det er altså en fin måte å gjøre... etappene litt mindre på da, som gjør jobben litt lettere. For det er jo ganske utmattende å ta alle disse avgjørelserne. Ja, absolutt. Det er derfor vi jobber aldri mer enn fem timer, for det holder, både fysisk og mentalt. Det er jo mye jobb, du skal jo hele tiden bevege deg, løfte og se, og man kan bli helt, man pleier å være ganske kjørt etter fem timer. Og så pleier jeg også å anbefale, hvis folk gjør det på egen hånd, at du stopper når du egentlig har lyst til å fortsette litt til for det er liksom fort gjort at man tar på seg et stort prosjekt og så er det sånn nei, jeg må bli ferdig i dag, så sitter du til klokka to og er helt sånn, åh har ikke lyst til å starte på det igjen noen dager senere, så det er litt sånn med trening som de sier, slutt når du har fem minutter igjen, så får man lyst til å gjøre det igjen Ja, for jeg tror mange kjenner følelsen av at man er så ivrig i starten og liksom drar ut av alt, og så sitter man der i det rotet og bare, ja, jeg orker ikke mer. Nei, nei, nei. Man må bare ta litt etter litt. Og når er man ferdig da? Eller blir man ferdig med en sånn opprydningsprosess? Ja og nei. Nå har jeg gått gjennom ganske mange sånne opprydningsprosesser hjemme hos meg, men jeg tror det har litt mer med vaner å gjøre, sånn at nå har jeg fått det liksom som en vane at jeg er litt kritisk når jeg ser rundt meg hjemme. Så hvis jeg åpner en skuff og ser «Ja, men den der har jeg ikke brukt på flere måter, den likte jeg ikke, den lippklossen var helt feil farge», så tar jeg det bare ut med en gang. Og så har jeg en sånn utstasjon hjemme, en skuff som er bare ment for ting som ikke skal kastes, men bare skal ut av huset. Så legger jeg det bare rett oppi der, så tar jeg stilling til det når den fyller seg opp, om det skal doneres eller gis til den eller den eller noe sånt. Så det er jo, altså, det er absolutt en kontinuerlig prosess, og det er akkurat der det hjelper så immere mye hvis du klarer å kvitte deg med en del ting og bare... litt enklere da er det mye lettere å opprettholde den orden for det er jo en grunn for at du har hamnet på det punktet der du er sånn åja, alt for mye, jeg er overveldet jeg må få ryddet opp liksom så det sklir fort tilbake til start hvis man ikke får bygget opp de her nye ryddevanene også og hvilke vaner skal vi ha da? må vi rydde hver kveld? ja har du barn eller ikke? spørsmålet mitt da, til de som hører på fordi med barn må rydde hver dag vi uten kan slippe altså hvis du synes det er greit å våkne opp og så er det lego utover hele gulvet og brødskalker der og velta vankler der så trenger man ikke hjernen hater det det er en dårlig start på dagen ja, jeg vet det det er magisk å våkne opp til et ryddehjem det tror jeg alle vil si seg enig i en kjøkkenbenk som er helt uten Uten smuler og... Uten alt. Ja, jeg vet det. I know. Det er ikke det at det skjer hver dag hjemme hos oss, men jeg prøver å ta en sånn overflaterydding. Så bare sånn, bord og gulv, hovedsakelig på en måte, kjøkkenbenk, få det vekk. Og så heller ta kanskje en gang i uka en litt mer sånn grunnig da. Og støvsuge litt og ut med alt av søppel og sånt. Det som jeg elsker mest med å ha minimalisert mye, ryddet opp, er at det går mye raskere å vaske. Fordi før så tenkte jeg at rydding og vasking var på en måte en jobb. Og det synes jeg ikke lenger. Rydding er en ting. Og så vasking er noe annet, og det har man så mye lettere tilgang til å vaske over nå, hvis ikke alt rotet er der. Jeg vet det. Har du 20 vaser og masse bilder og dupeditter og sånne små greier, så skal du løfte på en og være de for å vaske, det gjør man jo ikke. Orker ikke. Den vaskejobben, det er hos meg også. Det har vært sykt deilig å kunne gjøre det veldig kjapt. Blir du aldri lei av å rydde i andresidrot? Nei, vet du hva, det gjør jeg ikke. Og når jeg tenker meg om det, så har jeg liksom gjort det. Jeg har holdt på med firmaet mitt her nå i litt over et år, men jeg har alltid ryddet hjemme hos folk. Vennene også? Ja, og fra vi var små var vi i familieselskap. sikkert sånn syv-åtte år. Tror du alle har satt pris på det? Nei, men det er det jeg har tenkt sånn, herregud, stakkars, de må jo ta det som det verste, hva er det motsatte av kompliment? Når en åtteåring er sånn... «Ja, jeg rydda litt i baderomskuffen deres!» Men det gjorde jeg med stor glede og tok med meg resten av barna. Hvis det var flere barn, så hadde han vært sånn «Skal vi ta og rydde på barnerommet deres?» Så fikk jeg de med da, for jeg var ofte eldst. Og så viste vi det veldig stolt frem til foreldrene etterpå. Så ja, det har jeg gjort, og søsteren min betalte meg ukelønnet for å rydde rommet hennes. Ja. Jeg koser meg veldig mye med det. Og det er jo, ja, jeg liker selve akten med å rydde, men jeg liker jo, altså nå handler det mer om at jeg vet hvor sykt deilig det er på den andre siden, på en måte, når man har det skikkelig ryddig og ser verdien i det. Og da blir den ryddejobben bare, det føles ikke som en jobb. Og det ble ikke ødelagt heller av at det nå er jobben din, og at du må gjøre det, og at du er avhengig av å få penger. Den rydde gleden ble ikke... Nei, men det har jeg tenkt på, det har jeg vært litt sånn redd for. Men nei, det er mer at jeg får sånn blod på tann. At jeg er sånn, jeg har sagt det så mange ganger siden jeg startet, at det her skal jeg gjøre for resten av livet. Så det er ikke en oppsjon en gang da, at ikke det jeg skal få det til på en måte, for jeg vil bare fortsette og fortsette. Og hva synes kundene dine? De blir jo stort stort sett veldig fornøyde. Det er klart man er jo borte i, man møter jo veldig mye forskjellige folk. Men det er nesten utelukkende bare positivt. Jeg møtte faktisk en av kundene mine på vei bort hit, som jeg nettopp var ferdig med. Og hun sa at, vet du hva, jeg har vært så mye mindre stresset. Og bare tusen takk igjen, fordi hun har fått en sånn ro i sjela etter at jeg har vært der. Og Hun har barn, ikke sant? Hun har mye aleneansvar, og det å bare få orden på alt har gjort at hun kan bare slappe av mer når hun er hjemme. Det var en fin, hyggelig ting å høre. Jeg snakker ofte med kunder en stund etterpå, og det går ofte opp et lys for dem, på en måte. Mens du er der, eller i ettertid når det er ryddig? Ja, mens, men mer når vi nærmer oss ferdig, at de kjenner på den følelsen av å ha det ryddig. For ofte så er det kanskje at de ikke har vokst opp i ryddige hjem, og liksom ikke blitt lært å rydde. Og det er sånn, man tar det som et selvfølge, er du liksom 30 pluss, så må du jo kunne brette et laken og ha orden i barnas klær, men nei, det er jo en ferdighet som må læres, som alt annet. Ja, sammen med økonomi også. Ja, herregud, ikke minst. Du kan det ikke automatisk, det må læres. Ja. Ja, så det er sånne hverdagslige ting som folk kjenner at hverdagen blir lettere, og folk kommer seg enklere ut av døra, og mindre krangling i hverdagen, men det er også litt sånn dypere... effekter da, ryddingen har hatt. Der folk innser for eksempel at de, nei nå er jeg lei av å ikke snakke med moren min, som jeg ikke har snakket med på mange år. Fordi jeg har gått gjennom da prosess og kvittet seg med så mye ting, og er sånn, vet du hva, nå er jeg klar for å tilgi og bare gjenopprette det forholdet. Så det er en del sånn veldig fine ting som folk Ja, sånn store livsendringer, eller litt sånn, det er det jeg sa til folk for å ha opplevelser. Så det var en annen, det var en litt mer trist historie da, med et par som hadde kranglet en del på grunn av opprydningen, eller at de følte at rotet holdt de tilbake. Og når vi da var ferdige med ryddingen, alt var fint og alt var på stell, så viste det seg at det var noe annet underliggende som forårsaket det. kranglingen, så de endte opp med å gå fra hverandre rett og slett etter ryddejobben Alt hva du er skyldig. Ja, og jeg fikk jo så utrolig vondt da jeg først hørte den beskjeden, men så snakket vi en del sammen, og jeg skjønte at det er jo for det bedre for begge to, da kan man leve mer i det livet man ønsker, og liksom få starte litt på nytt. Så jeg synes det var noe veldig fint ved det også. Og det hjalp jo ikke at de hadde rot å skylde på, men det er ikke bare rotårsaken. Nei, det er det. Men det er rot å ha mye å si for mye i livet. Tror du folk er klar over hvor stresset hjernen vår blir av alt rotet? Nei, jeg tror ikke det. Fordi det er bare en underliggende som er der. Det er nok mange som kan kjenne at nå var det rotet der, nå orker jeg ikke å være kreativ og produktiv og gjøre ting. Men jeg tror for mange andre også så er det bare en sånn tyngende effekt, liksom. At man kanskje ikke har tenkt så mye over det, og tenker at det er andre ting som er feil ved en, fordi man ikke får til ting, eller sånn. Så det er jo sånn som er boden, selv om man ikke ser den, så vet man at den er bomba. Og det kan være veldig mentalt tyngende og slitsomt. Og at man bevisst eller ubevisst hele tiden tenker, jeg må jo få ryddet opp, jeg må jo få ryddet opp, at man aldri får slappet helt av da. Men når man er gjennom opprydningen, så kan man faktisk Sett seg og les en bok. Eller ikke lese en gang, bare sitte og se på hvor du sitter. Ja, og det er jo det, ikke sant? Folk har jo ofte ryddeprosjekter hele tiden. At det er alltid et eller annet som, åh, vi må få ryddet av det loftet, eller garasjen, hva det skal være. Og så klarer man ikke å nyte det av den fritiden med familien i helger og sånn, for da har man satt av tid, da skal man rydde. Og så får man kanskje ikke ryddet, og så får man heller ikke nytt fritiden, og så er det bare dårlig samvittighet, og det baller på seg. Så, ja... Du sa jo at du har hatt en sånn omveldning med økonomisk oppvåkning. Du fant ut fra å være shoppegern, så har du sluttet å kjøpe det gjenbruk som gjelder. Og så har du funnet ut i stedet for å være ansatt, så skal du drive for deg selv. Hva er det med deg som gjør at du snur opp ned på ting, og hvordan ser du annerledes på livet nå som du har på en måte laget deg så mange muligheter? Jeg føler at jeg kan takke minimalisme og organisering for mye av det. Jeg tror når man begynner å tenke litt alternativt på ting, på en måte å tenke sånn, jeg må ikke følge det systemet der du skal ha alle trender du skal følge med på, at du skal ha alle de her tingene, og har gått gjennom den prosessen så mye med å kvitte meg med, og liksom hele tiden vurdere hva er det jeg vil ombringe meg med. Da har det ført til at jeg har begynt å vurdere mer sånn, hva er det egentlig vi bruker tiden min på her også? Skal jeg bare fortsette å ha en sånn 94-jobb og hele tiden leve for feriene, eller skal jeg liksom skape meg en hverdag- og et liv der vi har masse muligheter å kan gjøre ting på en annerledes måte. Jeg tror det er så veldig lett å falle i det hamsterhjulet på en måte, at du bare, å, plutselig har det gått ti år, jeg har vært i samme jobb, og jeg har ikke fått gjort noen av de tingene jeg hadde lyst til å gjøre, og det er jo helt greit hvis man gjort det hvis det er det du ønsker hvis du vil ha det veldig trygt og rolig og stabilt, og det er jo kjempefint men for meg etter å nå ha bodd så mange steder og gjort så mye forskjellig så har jeg veldig den trangen til å gjøre ting litt kanskje litt annerledes og alternativt jeg tror jeg har det litt fra moren min hun er også litt sånn hun starter for seg selv og Litt den tankegangen. Ja, så det, ja. Men når du møter andre i barselgruppa eller veninner, merker du at du tenker annerledes på, eller inspirerer du de rundt deg til å tenke mer over hvordan de lever sin liv? Altså, alle jeg snakker med nå sier sånn, herregud, du burde starte opp for deg selv. Er det noe du liker? Bare gjør sånn og sånn og sånn og sånn. Heng opp en lapp. Ja, men jeg elsker det. Jeg har det så gøy. Og så føler jeg at man kan jo virkelig, hvis jeg kan starte en bedrift som er å rydde hjemme hos folk, så kan man starte opp med hva som helst. Og så har jeg jo skjønt at det er ikke alle som drømmer om grunndelivet, og kanskje den usikkerheten rundt det, selv om jeg synes at det er dritgøy. Så jeg prøver å være litt forsiktig, og jeg... Ja, altså jeg har de siste, som jeg sa, vært på en utviklingsreise, og jeg leser veldig mye selvhjelpsbøker, og jeg hele tiden tenker og vurderer om ditt og datt og fremtiden, og hvordan man er og alt mulig. Og akkurat der har jeg ikke så mange som er på samme bølgelengde nødvendigvis. Men da har jeg liksom, familien snakker jeg veldig mye med om alt som skjer, og de synes også det er gøy å snakke om sånne ting. Før vi runder av, har du, siden dette er en pengepodcast, har du noen sparetips eller noen pengetanker du har lyst til å dele med de som hører på? Ja, altså tenk at alle tingene du beholder hjemme, som krever mer penger av deg. Med det mener jeg at hvis du skal ha et lager med ekstra serveter og vaskesaker, masse ekstra ting, må du betale for oppbevaringsmøbler, du må betale for flere kvadratmeter, sånn at selv om du får kjøpt ting på salg, så er det ikke nødvendigvis at du sparer så mye penger i lengden hvis du beholder veldig mye av alt. Så jeg tror man kan spare ekstremt mye på for det første ikke å ha så mye ting, bare ha de tingene du trenger. Men også på å tenke litt sånn, hvordan kan jeg bruke flere ting på flere måter også, ikke helt inn ha så mye spesialting. Ja, det kan man tenke spesielt på kjøkkenet. Skal jeg ha en egen eggkoker? Skal jeg ha en egen? Så mange verktøy som er bare til en, et enkelt formål, eller går det an å bruke en kjele? Ja, ikke sant? Så den tanken kan spare deg for mye, og den er spesielt å bruke opp det du har før du kjøper nytt. Til og med tankkrem, og du trenger kanskje ikke ha 100 ekstra doruller. Det er sånn alt... Du sparer ikke penger på en måte. Det koster deg både penger og tid og energi å ta vare på alle de her ekstra tingene. Så bruk opp alt du har før du kjøper noe nytt, og prøv å være litt mer bevisst hva er det jeg virkelig, virkelig, virkelig trenger. Og unngå de bomkjøpene som jeg har falt veldig for i mine yngre dager. Tusen takk for at du kom hit i dag, Annine. Hvis noen vil følge mer med på hva du gjør, kan du si hva du heter på Instagram? Eller har du noen nettsider? Ja, da har jeg koseligorganisering.no så er det også koseligorganisering på Instagram, i ett ord. Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!