3/30/2026

285: Derfor trenger du en bufferkonto

Episoden diskuterer viktigheten av en bufferkonto, hvordan spare til den, og hvor stor den bør være. Den dekker ulike bufferstørrelser basert på individuell økonomisk situasjon og risikoprofil. Programlederen gir eksempler på uforutsette utgifter og understreker at bufferkontoen omgjør kriser til håndterbare økonomiske utfordringer.

03:38

En bufferkonto gir økonomisk trygghet ved uventede utgifter, mens investeringer bør unngås for slike midler.

18:25

Lær hvordan du bygger en bufferkonto for økonomisk trygghet og håndtering av uforutsette utgifter.

35:12

Lær hvordan du kan gjenoppbygge bufferkontoen din gjennom kostnadskutt og smartere inntektsstrategier.

Transcript

Denne ukas annonsør er Future Home, smart hjemsystemet som vi snakket om i episode 273, der vi lærte om å spare penger på nettleie og hvilke dingser som lønner seg å ha i hjemmet for å spare på strømmen.

Futurehome tilbyr nå mine lyttere strømkontrollpakken sin, som vanligvis koster over 5000 kroner, til 2999 når du bruker koden PENGESNAKK på futurehome.no. Link til produktet finner du i episodebeskrivelsen på episode 273. Hva skal jeg ha på meg når solen skinner? Eller, hva skjedde med solen egentlig?

Ja, ja. Det får bli flere lag, da. Finn din stil. Zalando. Påsketilbud hos Spar. Også denne påsken har vi knallgod tilbud. Nå får du 15 bokser solo og solosuper. Før 209. Nå kun 99 kroner. I tillegg får du 30% rabatt på et stort utvalg kvalitetsprodukter fra Jakobs utvalgte. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i Spar.

Hører for deg som fyller mitt år. I dag er det bursdagen min, så jeg tenkte vi skulle kjøre på med et superartig tema i dag. Nei, det blir et kjedelig tema, men vi må snakke om det. For dette maser om å ha en bufferkonto. Bufferen, hva er greia? Målet mitt med denne episoden er at du etter å ha hørt på skal vite, trenger jeg en sånn enn?

hvor stor skal den være i så fall, og at du har begynt å tenke gjennom dine bufferkontoregler. Jeg elsker jo ikke det ordet bufferkonto. Det er litt sånn uforståelig, rart, ikke pent, høres ikke noe moro ut, men konseptet elsker jeg. Og konseptet bufferkonto, det handler om å ha penger tilgjengelig når noe uforutsett skjer. Når du får en av disse beskjedene,

Du, de vistemstennene dine, vi skal ikke trekke dem. Vi beholder dem. Men da må vi reparere et hull i hver av dem. Vi tar en tann i måneden de neste fire månedene, så det blir sånn 12 000 kroner.

Du, den lyden i bilen din, det var bra du kom, for du kan ikke kjøre videre før vi har byttet. Nå kommer jeg etter kort her, jeg vet ikke nok bildeler. Et eller annet stempel i V-motoren. Det blir 18 000 kroner, hvis vi ikke finner noe mer da. Du, vi må kutte litt kostnader i prosjektet, så alle dere som jobber på timer, må halvere tidsbruken fra neste måned. Så kan vi prøve å finne mer jobb til deg fra høsten da.

Sønnen din bør nok ha tannregulering. Se her, sånn ser betalingsplanen ut. Jeg tror kanskje det er best at du og jeg går hvert til vårt. Så da flytter jeg ut. Du klarer vel hele husleia du, og internett og sånn, forsikring, strøm. Dyreforsikringen dere valgte, den dekker jo ikke beinbrudd. Så det kommer til å bli ca. 6000 kroner, siden det er to brudd her.

Det er nok ikke vaskemaskiner som har gått i stykket her, altså. Det er vannrøret. Og det er ikke sprukket, det er ikke derfor det lekker inn i kjelleren her, det er helt ødelagt. Så her må vi grave opp helt frem til veien, tenker jeg, og legge rør i rør. Og så lurte jeg på fakturene for bisettelse og kiste og sånn, hvor skal jeg sende den? Restskatten blir på 38 000, det fordeles på to regninger i august og september.

Det blir litt dyrere å bytte det vinduet enn vi først regnet med. Alle disse eksemplene er, i alle fall for meg, noe som jeg er ganske blakk på, det er nesten så jeg kjenner det fysisk. Det passer så dårlig. Ikke kom min vei med utgifter og regninger. Jeg lagde en ny bufferkonto rundt jul, rett før jul, som jeg kalte «Sparing til bil».

Og det var ikke bare fordi jeg sparer til bil, men fordi jeg synes bufferkonto er så kjedelig å spare til. Og ja, det ordet. Når jeg snakker om bufferkonto, så virker det kanskje som at bufferkonto er et produkt, altså en egen type konto som aksjesparekonto og BSU. Men en bufferkonto er en hvilken som helst konto. Det eneste krav jeg har til din bufferkonto er at pengene skal være tilgjengelige.

Det går jo an å få litt høyere rente om pengene er låst. Hvis du låser pengene et år, eller seks måneder, eller bare 31 dager. Og det er jo fint å få litt høyere rente på penger du har stående. Men når vi tenker på grunnen til at vi skal ha denne kontoen, det er jo at vi skal være klare som hakokte egg når en utgift dukker opp uventet. Og da hjelper det jo ikke at du har masse sparepenger

som er låst på en konto. Da må midlene være tilgjengelige. Og så tenker vi gjerne at vi vil ha buffekontoen, disse pengene, som gjerne er en sum. Vi vil få noe avkastning på dem. Vi vil investere dem i, la oss si et aksjefond. Det er jo mulig å få dem raskt ut av et aksjefond. Det kan ta et par dager. Men grunnen til at jeg ikke vil råde deg

til å ha buffekontoen din investert, er hvor mye aksjemarkedet kan svinge. Putter du inn 30 000 kroner, det er din buffekonto, så kan det være 32 000 kroner i morgen, kjempefint, eller det kan være 28 000, eller halvert neste uke hvis det skjer noe stort i verden. Det er ikke så farlig når vi er langsiktige med sparingen og vil at penger skal vokse over tid, men når vi snakker om en buffekonto, så er det jo veldig dumt.

Det kan hende du trenger pengene akkurat når det har vært et børsfall, og det er akkurat sånne penger du da ikke skal investere. Men bortsett fra det, så kan du ha bufferkontoen din hvor som helst. I banken din kan du se en oversikt over kontoen, hvis du ikke har en bufferkonto allerede, eller hvis du vil ha høyere rente, at de har ulike typer kontoer.

Noen av dem har uttaksbegrensninger, at du kan for eksempel bare ta ut av dem 12 ganger i året. Det kan enda ikke gjøre noe for en bufferkonto. Og så har de ulike renter. Og når det gjelder bufferkontoen, så er vi ute etter høyest mulig rente. Skal vi låne penger, vil vi ha lav rente. Låner vi ut våre penger, vil vi ha høy rente.

Og et lite triks som får dobbelt effekt, det er velg en annen bank enn der du har lønn inn og lån og sånn. For da ser du ikke bufferkontoen hver gang du logger inn i nettbanken og tenker, jeg har masse penger. Vi skal komme tilbake til litt regler senere, men først. Hvordan er det å ha en bufferkonto? Vi skal også snakke om hvordan det er å ikke ha en bufferkonto, det var vi litt innom med disse scenariene som jeg beskrev.

Men hvordan føles det ut å ha en? Hva gjør det egentlig med deg? Handler det om penger, trygghet, suksess? Jeg synes du har lov til å føle deg passe velika om du har en bufferkonto og sånne ting på plass. Det er en hjelpende hånd til fremtidens deg. Jeg vet jo ikke hvilke dårlige økonomiske nyheter du kommer til å få i løpet av det neste året. Forhåpentligvis ingen.

Og hvis det er tilfelle da, det skal ikke komme noe uventet din vei i løpet av 2026 og starten av 2027, så bruk denne muligheten til å spare opp bufferkontoen nå, sånn at du er skikkelig klar når noe kommer. For hva skjer når noe uforutsett dukker opp, og så har du en bufferkonto? Du får en melding, en regning, en telefon, et av disse eksemplene, og i stedet for den der «å nei»,

hva skal jeg gjøre nå? Hvordan skal jeg løse dette? Så blir det mer sånn, åh, sykt irriterende. Men det går fint. Og det er en helt annen måte å leve på, egentlig. Så det er ikke sånn dramatisk å krise. Ja, det er en kostnad. Ja, det er kanskje kjedelig. Men det begynner ikke å få ringvirkninger inn i alt mulig annet, og finne ut hvordan skal jeg løse det her. Og det er jo egentlig det som er jobben til Buffigonto. Den gjør kriser om til...

Litt mindre kriser. I hvert fall håndterbare kriser økonomisk. Ja, så klart skulle du gjerne ha brukt pengene til noe gøyere enn tannlegge og verksted og reparasjoner og vitevarer. Men det er på en måte ikke det valget du har da. Så vær klar. Fordi, hva skjer når du ikke har den kontoen? Jeg hadde brukt for bufferkontoen min denne uka. Nå får vi se hva du synes på hva er dine regler for når man kan bruke bufferen eller ikke.

Jeg la merke til at jeg ikke hadde betalt noen sammeieregninger på hytta. Og det her vet jeg fordi jeg fører regnskap. Skulle se hvor mye penger jeg har brukt på hytta, og så hadde jeg ikke betalt noen sammeieregninger. Og så vet jeg at de har byttet forretningsfører i det hyttesammeiet, så jeg tenkte kanskje har de sendt regning til eksmannen min. Men de hadde bare lagret et eller annet feil, så da sendte de regning på første og andre kvartal samme uke.

Og 16 000 kroner, det er ikke sånn som jeg bare har stående klare lenger. Sånn var jo livet mitt i mange år, alltid spart mye. Nå, vi har snakket nok om det i foregående episoder, men nå har jeg ikke sånne summer klare. Men, jeg kunne jo betale de to regningene fra den kontoen jeg har, som heter spare til bil. Og så, hvor uventet var dette? Det var jo ikke egentlig helt uventet.

Men har jeg ikke penger, så har jeg ikke penger, så da brukte jeg fra bufferkontoen, og så må jeg spare den videre opp igjen fra neste måned. Så det var jo ikke en krise-krise, men hvis jeg ikke hadde hatt bufferkontoen, så hadde jeg jo ikke hatt råd til å betale boliglånet neste måned. Og det er jo ikke en valgfri regning akkurat, og jeg har allerede avdragsfrihet, så hadde det begynt å få ringvirkninger, og også sikkert påvirket inn på stress og alt sånt der. Men jeg hadde heldigvis bufferkontoen.

Det dere har spurt mest om, for jeg har bedt dere sende inn innspill til episoden, og det alle flest spurte om, det er hvor stor skal en buffekonto være? Og det kjedelige er jo at det ikke finnes et riktig svar, men det finnes mange gode tommelfingerregler. Og det klassiske du kanskje har hørt er 1-3 måneders utgifter.

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grøddal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo.

Hei, du har kommet til Aschim, gjenferd og åndutrivelse. Vi tar spøk på alvor. Hei, jeg tror vi har blitt hjemsøkt. Altså, det er noen som prøver å komme seg ut av veggen her. Er det noen som nettover deg, hva? Nei, ikke som jeg vet. Ja, men da er det Bridget Jones, da. Hæ? Ja, eller du bruker altså serier, filmer, dokumentarer, sånne ting, da. Åja. Alt for mange vet ikke at de har TV2 Play i veggen. Eller i TV-pakka, da. Sjekk selv på TV2 Play Nå veggen.

Eller de fleste snakker om 1-3 måneders inntekter.

Det gir mening om du er mest redd for en inntektsrelatert krise, altså at du skal miste inntekt. Men jeg synes det gir mest mening for de fleste av oss å regne i utgifter. For det er jo utgiftene som skal dekkes med denne bufferkontoen i en krise. Hvis vi tar et eksempel med to stykker, og en av dem bruker 99 prosent av lønna hver måned, eller 102 prosent av lønna,

Den personen trenger en større buffer, mener jeg, enn en som alltid bruker halvparten av lønna. Så regn i utgifter, ikke inntekter, når du skal finne ut hva er riktig nivå for deg. Og da må vi jo se på da, hvor mye koster livet ditt? Og jeg som fører regnskap vet hva livet mitt koster, det koster 50 000 kroner i måneden. Så hvis vi skal gå fra 1 til 3 måneder, la oss si 2, så vil jeg ha 100 000 kroner i buffer, minst.

Jeg hadde 80 000 kroner på denne bilkontoen, og den har jo synket litt her og litt der, så den bilen må jeg se lenge etter, men jeg har i hvert fall noen tusenlapper stående. La oss begynne med et mindre beløp, fordi å samle sammen 100 000 kroner, det er en stor greie. Spesielt når du ikke er vant med sparing, spesielt når du ikke er vant til å ha en buffkonto, eller har spart opp til en buffkonto før.

Når vi da skal begynne fra null og skal spare opp 100 000 kroner, så er det store greier det får oss gjerne til å ville gi opp før vi har startet. La oss starte med en mindre buffer, fordi den lille første bufferen, la oss kalle det en minibuffer, den redder deg fra veldig mange ting. De aller fleste situasjoner vil jeg si. Ikke de aller største krisene som kan skje, men de aller fleste krisene som kan skje. En fartspot.

Et ødelagt kjøleskap, det må du jo ha på dagen, ikke sant? Sånne ting. Så hvis vi har 15 000 kroner, så er det veldig mye som kan dekse inn av det. Og ikke bare er det et bra sted å starte for en student, eller en med lav inntekt, eller en som nylig har fått øynene opp for at du vil gjøre smarte ting med økonomien din, men også om du i dag har null, så er 15 000 et sånt. Det er fortsatt mye penger. Og det er lett å si sånn, ja, hvor skal jeg trylle frem de pengene, ikke sant? Det får jeg ikke til.

Men la oss heller se sånn, hvordan får jeg det til da? Har du 300 kroner i måneden å avse, så tar det over fire år å spare opp bare den første lille 15 000 kroners bufferen. Men det er absolutt verdt å starte. Og kanskje fikk du noe tilbake på skatten, du kan sette til side litt av feriepengene, er lønnen av det justert og du får etterbetalt noe etter sommeren.

Klarer du å avslutte et abonnement og kan øke det månedlige trekket litt til bufferkontoen, eller bare nå begynner å bruke mindre enn en stund, sånn at det går fortere. Det kan gå fortere enn det først ser ut som, om 300 kroner er det det ser ut som du har muligheten til å sette av til buffer fra april. Fordi når du trenger den bufferen, la oss si du glemte å få nye månedskortet på bussen, og akkurat der er det kontroll, du får en bot. Hva koster det? 100 000 kroner.

Så om du har spart i tre måneder, 300, 600, 900, da har du allerede pengene. Så det er ikke sånn at bufferen din ikke er verdt noe før du er på 15 000 kroner. Om du er helt i startgruppa, bare et par måneder inne i bufferkontomsparingen, så har den en verdi. Alt du får bygget opp der er verdifullt. Og selv når disse 10 000-20 000, vi sa 15 000, er spart opp,

Det er jo ikke en buffer for alle tenkelige livskriser, men det er en sånn hverdagskrise-buffer. Og som jeg sa, det er jo der de fleste problemene oppstår. Det er ikke sånn at du får utgifter i 100 000 kroners klassen, håper jeg hvertfall ikke, på rekke og rad, men de er litt mindre, men litt for store til å håndtere av andre lønn, og så kommer det gjerne flere samtidig, som er jo typisk livet.

Så hvis vi skal gå til en next level og spare opp sånn 100 000 kroner på en bufferkonto, eller skal vi se på før vi går dit, er det noen som ikke trenger bufferkonto i det hele tatt? Og det er det faktisk. Hvis du har en helt stabil og forutsigbar inntekt, du har fast lønn, minimal risiko for permittering eller mistet jobb, i tillegg til at du har tilgang på penger gjennom

Kreditkort som du alltid betaler ved forfall. Si at det er en ting som koster 20 000 kroner, og du betaler det med kreditkortet, eller kanskje halvparten med kreditkortet. Så du har 10 000 som du bruker, fordi det har du tilgjengelig fra den. Og så tar du neste måned 10 000 til fra den, og så er den utgiften ut av verden. Har du et fleksibelt rammelånting som du kan gå litt ned og opp på, så trenger du ikke en like stor bufferkonto. Om du i tillegg har sånn

Kontroll på økonomien, du har kanskje andre sparepenger som du raskt kan bruke, og husk det jeg sa, ikke aksjetingene. Du har lave utgifter, kanskje fleksible faste utgifter, altså ikke sånn som meg som har en hytt med utgifter, en hus med utgifter, jeg får ikke gjort noe med det. Hvis du har mer fleksible ting, og ikke er låst i sånne der høye kostnader på bil, bolig, forpliktelser,

Kanskje hvis du i tillegg har et økonomisk sikkerhet, ikke bare i konto som du har laget selv, men kanskje har du partner, familie eller andre som kan hjelpe. Jeg nevnte kontroll på økonomien, altså det å vite hva du bruker penger på. Du vet at du takler uforutsette utgifter med brukskonto og sparepenger. Du har høy spareemning, så du kan bygge det rast opp igjen hvis noe skjer.

Du har få økonomiske overraskelser. Det er lite som kan gå galt. Kanskje har du en nyere bolig, en bil som ikke er så dyr, eller den er ny med fortsatt garanti. Kanskje har du ikke barn. Kanskje har du en veldig stabil jobb. Du tåler økonomisk stress. Det er noen som ikke trenger buffekonto. Og mange av oss tror kanskje vi er i denne gruppa. Og så er sannheten at livet er ganske uforutsigbart.

Bufferkontoen har vi jo ikke for disse tidene hvor ting går bra, men for de tidene hvor ting plutselig ikke gjør det. Og jeg kan jo si at jeg var i denne gruppa som ikke trengte bufferkonto. Jeg hadde masse forskjellige kontor, jeg hadde masse inntekter, dette var før jeg hadde masse eiendommer alene og sånn.

Jeg trengte ikke en egen konto som var sånn, det her er bufferkontoen min. Jeg brukte mye penger, tjente mye penger, og hvis noe skjedde uforutsigbart, så hadde jeg en konto her og en konto der jeg kunne flytte rundt på ting, på en måte. Og sånn er det ikke nå. Jeg har den sparekontoen til bil, og det er det. Men å tenke at ingenting kan skje meg, det er litt sånn som å si at jeg trenger ikke uføre forsikring, fordi jeg har jo alltid vært frisk.

Men det er jo ikke en garanti for at det ikke plutselig kan skje deg noe. Det er ikke alle sykdommer som handler om ting som bygger seg opp. Ting kommer plutselig. Og det handler jo heller ikke om et mindset det her, ikke sant? Ting ordner seg alltid.

Ja, hvordan skal det ordne seg da? Har du en plan A, B, C, alternativ D? Altså som vi var inne på, har du masse penger, lave faste utgifter, rike foreldre du kan spørre, mange måter å tjene penger på om du skulle miste inntekt, ingen andre du har ansvar for helt eller delvis, som dyr, barn, partner, ja, så dropp den bufferkontoen da. Men, for resten av oss, la oss lage denne minibufferen.

De første 15 000 kroner, eller 10 000 kanskje for deg. 20 000. Og så fortsetter vi sparingen til en større trygghetsbuffer på 100 000. Disse beløpene jeg sier nå er cirka beløp. Kall de gjerne mine summer. Og så finner du dine. Vi skal se litt på det, men det er fint å tenke litt i trinn her. Den mini-bufferen for å ha til disse daglige krisene som kan komme. Trygghetsbuffer, par tre måneders lønner.

Også kanskje et enda et level med full buffer. Og den siste der hadde vært på meg. Flere hundre tusen kroner, fordelt på litt ulike konto. Og jeg vil jo gjerne ha masse penger fordi jeg har usikker inntekt, eller den svinger veldig. Høye faste utgifter, to egnommer som kan trenge å skifte tak eller noe. Barn. Og jeg må også legge til det der med

At jeg har en trygghetssøkende personlighetstype. Jeg klarer ikke å stole på at ting bare ordner seg. Så jeg vil ha en bufferkonto på 100 000, og så vil jeg ha litt penger her og litt penger der. Sånn som en sparing til bilkonto. Så kommer det en annen kris som haster mer enn bil, så...

Kan jeg bruke den på det? Trenger bilen en reparasjon, eller den sier takk for nå, så er det de pengene som er på sparing til bilkontoen som kan brukes på bil. Der er jeg. Så nå er det på tide at du finner ditt bufferkontomål. Og det er litt vanskelig, for det er jo også et poeng her å ikke ha den for stor. Fordi når bufferkontoen er ferdig oppspart, så kan du jo begynne å spare til gøye ting. Og også fordi...

Å ha masse penger bare stående, da går du jo glipp av muligheten til å la de samme pengene jobbe ordentlig for deg. Og det er jo det gøyeste man kan gjøre med penger, spør du meg? Ansette sparepengene til å tjene mer penger selv. For eksempel i aksjemarkedet. Så, tenk litt på hva som kan skje. Hvilke utgifter er det du plutselig kan trenge å måttedekke? Hvis du ikke har bil, så trenger du ikke å tenke på bilreprasjoner.

Eier du en bolig, så er det ganske mange ting som kan skje. Det er uforutsette boligkostnader i både utendørs og inndørs, og hvitevarer som kan ryke. Og så har vi denne store tingen med inntektsbortfall. Hva skjer hvis du av en eller annen grunn ikke får lønn neste måned, og måneden etter det er, eller mister jobben helt? Og viktig, den bufferen er kanskje kjedelig og vanskelig å spare opp til,

Men ikke få det til å gjøre at du tenker at en bufferkonto er noe negativt. En bufferkonto er utelukkende positiv ting. Den gir deg pusterom. Den sørger for at mindre og større kriser ikke også blir økonomiske kriser. Det holder med hvor kjedelig det er å fikse en reparasjon av noe, men om du i tillegg ender opp med å henge etter økonomisk på grunn av det,

Det er jo verdt å prøve å unngå da. Og gjerne når vi er i en pressaøkonomisk situasjon, så tar vi dårligere valg fordi vi ikke har muligheten til å ta et mer langsiktig valg, eller vi blir enda mer stresset enn vi hadde vært hvis vi hadde hatt større økonomisk trygghet, og tar et dårligere valg.

Jeg kunne ønske jeg kunne si sånn, ja, er det her din situasjon, du bor i leilighet, sånn og sånn, da trenger du dette beløpet. Ok, er det din situasjon, da trenger du det beløpet. Men det er for mange faktorer. Og så tenker jeg at det er en fordel at du finner ditt beløp selv, fordi da har du et faktisk forhold til det. Så det handler om risikoen din. Hvilke risikoer har du tatt, eller hvilke utgifter er det som kan komme din vei?

Hvor fleksibel er du? Hvor raskt kan du tilpasse deg? Er det sånn, da kutter jeg ut alle de kostnadene. Det har jo ikke alle muligheten til når utgiftene er sånn som de er. Så jo mer rigid på en måte livet og utgiftene dine er, jo større bufferkonto bør du ha. Og så må jeg legge til det med personligheten. Hvor mye trygghet trenger du på konto for å kunne slappe av i livet?

Og for noen så ender det her opp med å bli under 20 000 kroner, mens for andre så føles ikke 200 000 kroner nok ut en gang. Og begge deler kan være riktig. Så derfor er det med buffer en litt sånn, ikke sammenligne deg med noen andre, ta bare utgangspunkt i deg selv. Så, har du bolig, øker behovet, ting går i stykker vet du. Har du bil, ja da vet du også, buffer.

Har du barn, da har du uforutsigbarhet i flere akser. Er du alene, så har du ingen å dele risikoen med. Har du fast jobb, så kan kanskje bufferen være litt lavere, men hvis du bruker opp absolutt alle pengene dine hver måned, så synes jeg du bør ha en høyere buffer. Er du frilanser eller selvstendig, på en måte i min leir, litt høyere buffer.

Er det noen feil vi kan gjøre? Går det an å gjøre bufferfeil? Er det sånn at du bør være nervøs for å starte fordi du kan ende opp med å gjøre det feil? Nei. Egentlig så er det jo enkelt. Altså konseptet. Ikke selve sparingen kanskje, men å ha penger på en konto med tilgjengelige midler. Og om det er 500 kroner eller 5 millioner, det er en buffer, en penger. En konto med penger.

Et beløp som du har regnet og tenkt deg frem til. Og en ting du også bør tenke på, kanskje før du bestemmer beløpet, er når skal jeg bruke av disse pengene her? Er det, som vi snakket om i et par episoder siden, jeg hadde lyst til å dra på en utenlands-tur for å se en fotballkamp? Er det lov å ta fra buffkontoen da? Eller skal det være et element av ulykke eller krise? Ikke sant? Før jeg...

ble skilt, eller i hvert fall flyttet hit og hadde ansvar for hytta og huset og økonomien er sånn som den er nå, så hadde jeg ingen regler for Buffer-konto. Hadde jeg lyst til å reise eller kjøpe noe, det var penger å ta av, på en måte.

Mens nå har jeg strengere regler for, ja, da skal det være faktisk noe jeg må ha. Dette er ikke en sånn sparekonto for moro og ting. Men hvor skal du sette din grense, og skal det være ganske liten grense for, eller sperren for å ta ut penger fra sin egen konto, skal den være lav, så bør innholdet på kontoen være høyere. Gav det mening?

Jo lettere du gir deg selv tilgang til pengene, jo mer må det være der. Men jo, dette med feil. En feil vil jo da være å investere pengene, som vi snakket om, og ikke ha dem så tilgjengelig som de bør være. Ikke å ha nok, men alt er bedre enn ingenting, som vi var inne på.

Man kan tenke at «jeg har jo kreditkort, det er min buffer». Den tenker jeg er skummel, for det er jo lånt til penger og kan starte en negativ økonomisk spiral. En bufferkonto er dine penger, en kreditkort er andres penger. Og så er det kanskje det å tenke at «jeg har noen andre ting som passer først, og så skal jeg begynne med buffer litt senere».

Det er litt som å si, jeg tar på meg det sikkerhetsbeltet i bilen når vi krasjer det, eller etterpå. Da er det på en måte for sent. Så jeg håper du har lyst til å starte bufferkonten din nå, din økonomiske trygghet, sikkerhetsnett, og så disse reglene. Bufferen er kun til uforutsett utgifter. Ikke noe ferie, ikke til shopping, ikke til her har jeg litt penger stående, jeg lurer på, kanskje jeg kan bruke de, jeg fortjener jo. Nei.

En annen regel kan være hvor hardt skal du prioritere å fylle opp bufferen igjen? Hver gang du når buffermålet ditt, og sier det var 20 000 kroner, og så trenger du å bruke 2 000 til noe annet, hvor raskt skal de 2 000 spares opp igjen? For hver gang du bruker av bufferkontoen, så må du legge en ny plan. Gjør den gjerne litt usynlig, ha den i en annen bank hvor du får høyere renter kanskje.

Så kommer vi til det viktigste. Hvordan sparer man opp til en bufferkonto? Fordi bufferkonto er jo ikke noe man bare har. Det er noe du bygger opp selv. Og du kan gjøre det på mange måter. Det jeg ofte anbefaler, og som jeg har vært inne på, fasttrekk hver måned. Ha et fasttrekk til denne kontoen,

Kanskje til og med hvis den er ganske full, eller når den er full, så kan det samme trekket gå til noe mer morsomt. Og så hvis du bruker av bufferkontoen, så kan det settes tilbake dit igjen til den er full. Er det noen bonuspenger eller ekstra penger som kommer inn i løpet av tiden fremover, så kan det være en bra start på en bufferkonto. Er du helt der at det er ingen penger å ha i en bufferkonto, så er du jo faktisk den som trenger bufferkontoen enda mer.

Da vil jeg ha gjort noen tiltak, som for eksempel å selge ting. Ta fatt på å selge 100 utfordringer og bruk de pengene som er bufferkonto. Eller kutt midlertidig et eller annet til dette her blir spart opp. Og start smått. Vi begynner ikke med 100 000-200 000, vi begynner med 10 000, og selv det er jo mye. Og så er det ikke sånn at når du har bufferkonto, så kommer du aldri til å bruke av de pengene.

Og måtte bruke bufferkontoen er jo ikke et tegn på at du har feilet. Det er et tegn på at du har gjort noe riktig, vært i forkant og tatt vare på deg selv. Hele poenget er jo at disse pengene skal brukes når de trengs. Og jeg spurte dere på Instagram når dere har trengt bufferkontoen, og det kom hundrevis, det må ha vært over hundre i hvert fall, svar.

på når dere trengte deres bufferkonto, og det ga meg bare en enda sånn, ja, vi snakker mye om denne bufferkontoen, men det er faktisk en grunn. Buffer er ikke bare sånn, ja, ja, det er noen lure greier. Det er en helt konkret ting som kan redde deg fra mange situasjoner. Så, hva skal du gjøre?

Finn ut hvor stor buffer du trenger og ønsker deg. Se på livet, risikoen, hva som faktisk kan skje. Finn dette første beløpet med en sånn mini-buffer, før du fortsetter med en litt større trygghetsbuffer. Og så en plan. Hvor mye per måned? Hva kan justeres for å få spart opp det her? Og hvor lang tid skal det ta?

Den siste der er ikke så viktig, fordi det kan hende du endrer opp med å justere det et par ganger, både fordi sparingen går raskere, og fordi du kanskje trenger buffekontoen underveis. Men husk på at det er bare en påminner om hvor viktig buffekonto er. Det betyr ikke at du har feilet. Så, skal vi se om det er noen av deres spørsmål. Hmm.

Hvordan få bygget opp bufferkontoen igjen? Det er vanskelig når uheldene står i kø. Har ikke hatt buffer på tre år. Ja, det er akkurat det. Uheldene står i kø, og det er da vi trenger bufferen mer enn noen gang. Så da må vi tenke, hva annet er det vi kan kutte ut for å få den bufferen opp? Kan vi gjøre noe med inntekten for å få tjent mer penger for å få fylt opp en bufferkonto?

Er det noe vi kan være i forskant på, slik at disse u-elene ikke står i kø? Kan vi leve et år uten bil for eksempel, og spare opp til en bufferkonto, i stedet for å ha en bil med utgifter, som også er en av de risikoene som gjør at du faktisk trenger en bufferkonto? Så prøv å tenk såpass stort på det. Er det noe jeg kan gjøre helt annerledes? For det der høres veldig tungt ut å stå i.

Hvor mye må man ha på buffer? Det er stort sett det dere spør om. Noen som spør, bruk heller boligkredit eller rammelån? Jeg er ikke uenig i det. Skal jeg nedbetale huslånet eller spare en buffer? Da vil jeg ha sagt spare en buffer og så nedbetale huslånet. For hvis du ikke har et rammelån, så er det, ja du kan låne opp igjen på huset, men det er jo en liten prosess. Og hvis du trenger 3000 kroner,

så kan du ikke da ta litt av takstein din på en måte. Da er det mye bedre å ha litt penger på en konto. Jeg vil bygge buffer, men jeg vil også spare til andre ting. Ja, og hvis du ikke vil da spare til buffer først, og så gøye ting, så kan du jo gjøre litt sånn som meg. Jeg sparer til bil, men i praksis er det en bufferkonto. Jeg bare...

kaller det noe annet som er litt mer gøyere å betale ned på, for jeg har jo mer lyst på en ny bil enn å betale uforutsette regninger. Eller så kan du ha to separate, sånn at du hver måned, hvis du har 500 kroner du har muligheten til å spare, så spar 300 til buffer og 200 til noe gøy, sånn at begge to vokser. Og hvis det skjer noe uforutsett, så kan du jo også ta fra den sparekontoen. Bør bufferkonto stå på vanlig sparekonto eller høyrentekonto?

Ja, hva tror du? Du som hører på, vi har vært gjennom det. Så klart vil vi ha mest mulig igjen for sparepengene våre når de skal stå der, men vi vil ikke ta risiko, og vi vil ikke låse. Bør man ha en egen konto som heter buffer, eller bare alltid passe på å ha en stor sparekonto? Det kommer litt an på din situasjon og din personlighet. For mange så holder det å alltid passe på å ha en stor sparekonto, som du kan bruke til både ferier og kriser.

Men jo mer presset økonomien din er, jo mer vil jeg tenke at nødvendigheten for å ha et egen buffekonto er til stede. Separat fra sparekontoen, eller når man er et strukturert menneske som aldri bruker opp sparing. Ja, så det blir samme spørsmål som deg. Det kan du ha sammen.

Bruk rammelån til buffer, det var vi også inne på. Mange som gjør det, da er du jo også i en situasjon hvor du har den fleksibiliteten som jeg snakket om. Så det er helt greit. Helt greit for meg. Jeg har ikke bufferkonto, bare sparekonto. Ja.

En som spør tanker rundt hvor stor buffer en bør ha ved leilighetskjøp. Der hadde vi nettopp en gjest som jeg spurte om akkurat det, for da skjedde det litt uforutsettelige ting med det boligkjøpet. Og jeg spurte hvor stor kunne ønske bufferen var, eller hadde det blitt ikke noe problem, og hun sa 50 000. Nå er det også så klart...

Unikt for hvert tilfelle, men 50 000 er i hvert fall en god retningslinje. Bør man ha den lett tilgjengelig eller på høy rentekonto? Den er også lett tilgjengelig på høy rentekonto, så lenge det ikke er en låst høy rentekonto. Da vil jeg ikke at du skal ha den. Den skal være tilgjengelig. Hvorfor er det beste tipset jeg har fått om økonomi noensinne? Jeg gir meg trygghet i hverdagen.

Buffer er lurt å ha hvis man havner i en smell. Og er det ikke rart med disse smellene at ofte hvis man havner i en smell, så havner man ikke i en smell. Man havner i to-tre smeller på rad. Og selv om man kanskje hadde kunnet takle en, så kan man ikke takle to eller tre. Så derfor har vi bufferkonto. Da tror jeg vi er gjennom det. Jeg har to buffere. En liten i min dagligbank, og en større der jeg fikk høyere rente. Det høres kjempelurt ut. Mm-mm-mm-mm.

«Bedre med en påbindt buffer enn ingen buffer», har Oda sendt inn, og det er jeg så enig i. Det er så lett å tenke at «jeg har ikke så mye å spare til en buffer, men bare det er noen hundrelapper der, de kan jo hjelpe deg da når du får en uplanlagt utgift».

Yes, takk for at du hørte på pengesnakk denne uka. Lykke til med å starte din bufferkonto, som jo starter med at du skal finne ut hvor stor den skal være i første omgang. Neste uke så er det påskeferie her i pengesnakk podcast, så kos deg med ferie om du har det, eller jobba på om du har jobbet påske, da har du enda mer som kan spares til bufferkonto. Moderne media.

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme-Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grødal. Sammen skal vi lage Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo.

Power Office befriende enkeltregnskap.

Mentioned in the episode

Bufferkonto

En type konto for uforutsette utgifter, sentralt tema i episoden. Gir økonomisk trygghet.

Future Home

Smart hjemsystem som er ukens annonsør. Tilbyr strømkontrollpakke med rabattkode.

Zalando

Nettbutikk nevnt i en annonse om stil og klær.

Spar

Dagligvarekjede med påsketilbud på Solo og Jakobs Utvalgte.

Solo

Brusmerke som er en del av påsketilbudet hos Spar.

Solo Super

Brusmerke som er en del av påsketilbudet hos Spar.

Jakobs Utvalgte

Kvalitetsprodukter som er en del av tilbudet hos Spar.

Podimo

Plattform som presenterer podcasten 'Mamma-chatten'.

Mamma-chatten

Podcast presentert av Podimo, med fokus på å være et inkluderende samlested for mødre.

Ulrikke Brannstorp

En av deltakerne i podcasten 'Mamma-chatten'.

Pernille Målvarme Austad

En av deltakerne i podcasten 'Mamma-chatten'.

Ragnhild Margrethe Grøddal

En av deltakerne i podcasten 'Mamma-chatten'.

Aschim, gjenferd og åndutrivelse

Podcast som tar spøk på alvor, nevnt i en annonse.

Bridget Jones

Fiktiv karakter nevnt i forbindelse med TV2 Play-annonsen.

TV2 Play

Strømmetjeneste for serier, filmer og dokumentarer, nevnt i en annonse.

Power Office

Merke nevnt i en kort annonsering for 'befriende enkelt regnskap'.

Oda

Lytter som sendte inn et spørsmål eller sitat til podcasten.

Pengesnakk

Podcastens tittel og Instagram-kontoen til programlederen.

Episode 273

Tidligere episode av Pengesnakk hvor Future Home ble omtalt.

Aksjesparekonto

Type sparekonto for aksjer og aksjefond, nevnt som en sammenligning.

BSU

Boligsparing for ungdom, nevnt som en sammenligning av kontotyper.

Aksjefond

Investeringsalternativ som ikke anbefales for bufferkonto pga. svingninger og tilgjengelighet.

Høyrentekonto

Anbefalt kontotype for bufferkonto for å få avkastning uten å låse pengene.

Kreditkort

Nevnt som et alternativ til bufferkonto, men frarådes da det er lånte penger.

Rammelån

Fleksibelt lån som kan fungere som en buffer for de med god økonomi og kontroll.

Uføreforsikring

Forsikringstype nevnt som en analogi til bufferkontoens fordel ved uforutsette hendelser.

Påskeferie

Nevnt som en kommende pause for podcasten Pengesnakk.

Participants

Host

Lise

Points

Konseptet bufferkonto handler om å ha penger tilgjengelig når noe uforutsett skjer.

En klar definisjon av bufferkontoens formål.

Det eneste krav jeg har til din bufferkonto er at pengene skal være tilgjengelige.

Understreker viktigheten av likviditet for en buffer.

Putter du inn 30 000 kroner, det er din bufferkonto, så kan det være 32 000 kroner i morgen, kjempefint, eller det kan være 28 000, eller halvert neste uke hvis det skjer noe stort i verden. Det er ikke så farlig når vi er langsiktige med sparingen, men når vi snakker om en bufferkonto, så er det jo veldig dumt.

En viktig advarsel mot å investere bufferpenger i volatile markeder.

Bufferkontoen gjør kriser om til... litt mindre kriser. I hvert fall håndterbare kriser økonomisk.

Fremhever den praktiske verdien av en buffer i krisesituasjoner.

Regn i utgifter, ikke inntekter, når du skal finne ut hva er riktig nivå for deg [for bufferkonto]. For det er jo utgiftene som skal dekkes med denne bufferkontoen i en krise.

En kontroversiell, men logisk, tommelfingerregel som går imot vanlig råd.

Den lille første bufferen, la oss kalle det en minibuffer, den redder deg fra veldig mange ting. De aller fleste situasjoner vil jeg si.

Oppmuntrende om verdien av å starte med et mindre beløp.

Det er ikke sånn at bufferen din ikke er verdt noe før du er på 15 000 kroner. Om du er helt i startgruppa, bare et par måneder inne i bufferkontosparingen, så har den en verdi.

Motiverer til å starte sparingen uansett beløp.

Bufferkontoen har vi jo ikke for disse tidene hvor ting går bra, men for de tidene hvor ting plutselig ikke gjør det.

Fremhever bufferkontoens sanne formål som et sikkerhetsnett.

Å tenke at ingenting kan skje meg, det er litt sånn som å si at jeg trenger ikke uføreforsikring, fordi jeg har jo alltid vært frisk.

En treffende analogi som belyser risikoen ved å ignorere behovet for en buffer.

En bufferkonto er utelukkende positiv ting. Den gir deg pusterom. Den sørger for at mindre og større kriser ikke også blir økonomiske kriser.

En sterk fremhevelse av bufferens positive innvirkning på økonomisk stress.

Jo lettere du gir deg selv tilgang til pengene, jo mer må det være der [på bufferkontoen].

En praktisk regel for å balansere tilgjengelighet og størrelse på bufferen.

Man kan tenke at 'jeg har jo kredittkort, det er min buffer'. Den tenker jeg er skummel, for det er jo lånte penger og kan starte en negativ økonomisk spiral. En bufferkonto er dine penger, en kredittkort er andres penger.

En klar advarsel mot å forveksle kredittkort med en bufferkonto.

Det er litt som å si, jeg tar på meg det sikkerhetsbeltet i bilen når vi krasjer det, eller etterpå. Da er det på en måte for sent.

En kraftfull analogi som understreker viktigheten av å spare til buffer før krisen inntreffer.

Måtte bruke bufferkontoen er jo ikke et tegn på at du har feilet. Det er et tegn på at du har gjort noe riktig, vært i forkant og tatt vare på deg selv.

Gir en positiv vri på det å måtte bruke bufferen, og fjerner stigma.

Bedre med en påbindt buffer enn ingen buffer.

Et råd fra en lytter som understreker at enhver buffer er bedre enn ingen.

Claims

En bufferkonto er en hvilken som helst konto. Det eneste krav jeg har til din bufferkonto er at pengene skal være tilgjengelige.

Klaim om at en bufferkonto ikke er et spesifikt produkt, men en funksjonell type sparing.

Jeg synes det gir mest mening for de fleste av oss å regne i utgifter [for bufferkonto]. For det er jo utgiftene som skal dekkes med denne bufferkontoen i en krise.

Påstand om at utgifter er en mer relevant målestokk for bufferstørrelse enn inntekter.

Den lille første bufferen, la oss kalle det en minibuffer, den redder deg fra veldig mange ting. De aller fleste situasjoner vil jeg si.

Påstand om at selv en liten buffer (f.eks. 15 000 kr) dekker et bredt spekter av hverdagskriser.

Det er noen som ikke trenger bufferkonto i det hele tatt. Hvis du har en helt stabil og forutsigbar inntekt, du har fast lønn, minimal risiko for permittering eller mistet jobb, i tillegg til at du har tilgang på penger gjennom kredittkort som du alltid betaler ved forfall... så trenger du ikke en like stor bufferkonto.

Påstand om spesifikke betingelser der behovet for en dedikert bufferkonto kan være mindre eller fraværende, men som programlederen deretter nyanserer.

En bufferkonto er dine penger, en kredittkort er andres penger.

En distinkt påstand som skiller bufferkonto fra kredittkort basert på eierskap av midlene.

Det er bedre med en påbindt buffer enn ingen buffer.

Jeg digger å ha økonomisk trygghet i form av en bufferkonto. Ønsker du deg også én? I denne episoden forteller jeg hva det er, hvorfor du bør ha en, hvor stor den må være og hvordan du skal få spart opp til en. See omnystudio.com/listener for privacy information.

285: Derfor trenger du en bufferkonto

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Points

Claims

Similar

238: 7 grep for å bedre din økonomiske situasjon

6: Bufferkonto og planlegging

109: FIRE og forbruk med Fredrik Støle

53: Familieøkonomi

127: Å starte med en ting, restskatt og sløse-kjæreste

42: Pengesnakk med Hallgeir Kvadsheim

59: Slik lager du bufferkonto!

36: 7 grep for å bedre din økonomiske situasjon

238: 7 grep for å bedre din økonomiske situasjon

6: Bufferkonto og planlegging

109: FIRE og forbruk med Fredrik Støle

53: Familieøkonomi

127: Å starte med en ting, restskatt og sløse-kjæreste

42: Pengesnakk med Hallgeir Kvadsheim

59: Slik lager du bufferkonto!

36: 7 grep for å bedre din økonomiske situasjon