10/25/2021

101: Lavt forbruk er bra for klimaet med Anja Bakken Riise

I denne episoden av Pengesnakk podcast, intervjuer Lyreko Anja Bakken Riise, leder for Fremtiden i våre hender, om hennes nye bok "Mitt Klimaregnskap." De diskuterer klimautslipp og hvordan man kan redusere dem, med fokus på forbruk, transport, mat og bolig. Anja fremhever at det å ta vare på det man har, redusere flyreiser, spise mer plantebasert mat og droppe unødvendig oppussing er viktige tiltak. Hun understreker at mens små handlinger teller, er det viktig å konsentrere innsatsen på de store tingene. Lyreko og Anja diskuterer også hvordan man kan snakke med venner om klimavalg, og Anja legger vekt på viktigheten av politisk styring for å gjøre miljøvennlige valg enklere.

00:00

Anja Bakken-Rise deler smarte sparetips og tips for lavere forbruk for et bedre klimaregnskap.

05:06

For å oppfylle Parisavtalens mål, må hver nordmann redusere CO2-utslipp fra 11 tonn til 2,5 tonn innen 2030.

16:03

Drøvtyggere som storfe og sau bidrar til høyere klimagassutslipp enn plantebaserte matvarer, krever ansvarlig metodikk i boligbygging og forbruk.

Transcript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag har jeg med en spennende gjest som nettopp har gitt ut en bok og som skal dele mange smarte sparetips på en måte med oss i dag. Anja Bakken-Rise, velkommen hit. Tusen takk for det. Og gratulerer med bokutgivelse. Åh, takk. Du er jo leder i fremtiden i våre hender.

Grunnen til at du er her i dag er jo først og fremst at jeg vil prate med deg og lære så mye som mulig om mitt klimaregnskap og hva vi, jeg og lytterne, kan gjøre i våre liv for planeten. Jeg tenker at jeg og mange av de som hører på, vi liker å leve kanskje ikke enklere, men med et lavere forbruk.

Og det i seg selv er jo bra for kloden, eller? Ja, definitivt. Hvis jeg kunne gi et tips, eller en huskregel, så er det nesten alltid å ta vare på det du har.

og si deg fornøyd med det du har. La være å tenke at jeg burde pusset opp kjøkkenet, eller jeg burde kjøpt meg en ny kjole til den festen. Alle de tingene som vi kanskje ofte sier til oss selv at nå burde vi forny oss, nesten alltid, så er det hvis du tar en sånn runde med deg selv og sier «Trenger jeg virkelig det?»

Er det har gått nok? Nesten alltid. Så er det det absolutt beste du kan gjøre for miljøet. Og for dine lyttre er det interessant også fordi du sparer penger på det. To flyer i en spekk. Men hvor ille er det hvis man surfer på internett og så kommer man over noen billige saker man kan kjøpe fra Kina? Da fraktes med fly, og så er det kanskje produsert ikke på en etisk måte, men det er vanskelig å se for seg. Ja.

hvor stor klimabelastning er de små handlingene som nettshopping da? Ikke?

Ikke sant? Det er litt vanskelig å si noe generelt, men det jeg kan si, altså, om du gjør det en gang, om du liksom gikk på en smell, altså, mange av oss har vært gjennom kjærlighetsbrudd eller hva det nå er, så får man lyst til å få det litt bedre, og så går man på butikken, eller du shopper på nett, og så liksom, og

Og om du har gjort det noen ganger, så tenker jeg slapp av, ikke vær for streng med deg selv.

Men her handler det mest om summen av alle de, hvis man gjør det veldig mange ganger. Og det store utfordringen med økonomien vår og samfunnet vår i dag er at vi har et bruk- og kastsamfunn der vi tar ut naturressurser fra jordskorpa for å produsere enten det er klær eller det er elektronikk

eller det er boliger eller biler. Vi tar ut alle gjerne naturressursene, og det fører til enorme lokale miljøødeleggelser, enorme klimautslipp. Og så lager vi produkter og varer som vi bruker i veldig kort tid.

Og så gjenbruker vi det i veldig liten grad. Veldig mye bare ender opp med å bli avfall. Og når det blir avfall, så blir det til et nytt miljøproblem. For da må vi finne ut hvordan vi skal kvitte oss med det. Ofte så blir det til søppelfyllinger som...

også har miljøproblemer, slipp ut store mengder klimagasser, kjemikalier, forurense på ulik vis. Så den bruk- og kastdelen av samfunnet vårt, det er en veldig stor årsak bak de miljøproblemer som vi står overfor i dag.

Så derfor er det litt sånn, den ene gangen du kjøper en kjole eller hva det nå er du finner på nett, det er ikke et så stort problem. Men summen av det, hvis vi er mange som gjør det veldig ofte, så blir det totalt et veldig stort problem.

For det finnes jo også et mål for hvor mye utslipp hver og en av oss kan tilaste oss, for å si det sånn da. Og det er 2,5 tonn CO2. Det høres jo mye ut. Ja, altså det her er jo tall som de færreste har et forhold til, og jeg hadde heller ikke det før jeg begynte å skrive denne boka. Men det jeg fant, fordi det jeg lurte på, vi snakker veldig ofte om

om klimautfordringer, og så har vi mange av oss har hørt om Parisavtalen, som er den klimaavtalen som alle verdens land har blitt enige om. Og den målet der er jo at vi skal sørge for å hindre global oppvarming, at den ikke overstiger 1,5 grad. Og hva betyr egentlig det for hver og en av oss? Det var litt det jeg hadde lyst til å finne ut av. Og da så jeg at klimaforskerne sier at innen 2030...

så må hver og en av oss ikke slippe ut mer enn 2,5 tonn CO2 per person per år. Og i dag så slipper nordmenn ut 11 tonn CO2.

Så hver og en av oss i Norge, på en eller annen måte, må vi klare å få redusert klimautslippene til hver og en av oss fra 11 tonn CO2 til 2,5 tonn CO2 innen 2030. Så vi har noen år på oss, men det betyr at vi må kutte klimautslippene til hver og en av oss med minst tre fjerdedeler.

Hvordan kan man regne ut sin egen klimabelastning? For det er vel ikke sånn at alle har 11, noen gjør ting riktig, og noen har en jobb som innebærer å fly, for eksempel. Ikke sant. Det har du helt rett i. Som en huskregel kan man si at desto mer penger du har, desto mer slipper du ut. Sånn er det. Det er et en-til-en-forhold. Hvis du har mer penger, så er det større sannsynlighet for at du flyr mer, handler mer, bor i en større bolig, osv. Men

Men måten man kan finne ut av det for hver og en av oss, det er vanskelig. Jeg har jo gått veldig grundig til verks og laget mitt eget klimaregnskap og ga meg selv et karbonbudsjett. Litt inspirert av det, må jeg si, Lise. Der jeg ga meg selv på en måte en ukelønn for hvor mye CO2 jeg kunne slippe ut per uke og per måned.

Men sånn som vanlige folk kan finne ut av det, det finnes en del klimakalkulatorer på nett, der du kan svare på mange forskjellige spørsmål om hvordan du reiser, om hvordan du spiser, om hvordan du bor, hvor mye plass og så videre, som kan gi deg i hvert fall en pekepinn. De færreste av dem er så grunnige at du får de eksakte nivåene. Men hvis jeg skulle anbefalt en klimakalkulator, så ville jeg kanskje si...

at norske døkke, de har en av de bedre. Da er det sånn at du først kan svare litt generelt på noen overordnet spørsmål, og så hvis du oppretter en profil der, det er gratis, men du må opprette en profil, så kan du gå inn og svare mer detaljert på ganske mange spørsmål, og så får du et ganske grunnig bilde.

Så finnes det også flere internasjonale, men jeg synes at de færreste er like detaljert som den norske døkket sin. Jeg kan legge en link i episodebeskrivelsen. For det som er litt gøy med sånne kalkulatorer er jo at da kan man svare forskjellige ting, og så se, har det egentlig noe å si hvis jeg slutter å spise kjøtt? Har det noe å si hvis jeg ikke tar en flytur? Har det noe å si? Og så ser man da når det kommer over et år, eller om det...

den belastningen har noe å si. Men du har jo testet en sånn lavutslipsdiett. Er det noe du kan leve med på sikt, eller som du tenker at alle i Norge kan klare? Ja.

Jeg tenker at det er viktig å si at vi lever forskjellige liv, vi har litt forskjellige behov, vi bor forskjellige steder, noen lever med sykdom og så videre, som gjør at du kan ha behov for å, altså du må kjøre for eksempel. Så man skal ikke si at det er en sånn one size fits all her.

Men mye av det som jeg, måten jeg levde på, det halvåret der jeg liksom førte, der jeg hadde mitt eget karbonbudsjett som jeg prøvde å leve opp til, mye av det tenker jeg at jeg fint kan leve videre med. Altså det handler jo særlig om at jeg syklet og gikk i hverdagen,

tok kollektivtransport hvis jeg skulle på hytte eller reise lenger av sted så har jeg prøvd å leie elbil eller ta toget

Men det som kanskje, altså den største oppoffrelsen som jeg gjorde, var jo å ikke fly. Altså jeg bor i Oslo til vanlig, og så har jeg familie i Tromsø, og det året så valgte jeg da å ikke fly hjem til Tromsø til jul.

nå var jeg sammen med kjæresten min i Oslo, så det var noen som bare, å, herregud, du fikk jo ikke flytt hjem til jul, så utrolig stakkarslig, og så var jeg sånn, det gikk bra, vi hadde julefeiring her, så det gikk bra, men liksom, det er jo sånn, på sikt så har jeg jo lyst til å kunne dra hjem og besøke familien i Tromsø, og det er litt sånn,

Ja, man kan prøve å ta toget, eller det kan du jo ikke. Du kan det til Bodø, eller du kan ta det via Sverige til Narvik. Men det viser jo bare veldig godt at på en del områder så kommer vi til kort som enkeltmennesker. Vi trenger en politikk som gjør det mulig å leve miljøvennlig. Alt kan ikke være opp til meg av det.

Men som enkeltpersoner er da fly det aller verste vi gjør? Ja, altså det som man bruker mest plass på i boka, det er mat, og det er transport, og det er bolig. Og det er fordi at for hver og en av oss så er de største utslippene som vi medfører kommer fra disse tre områdene, mat, transport og bolig.

Og på transport og generelt for mange av oss så vil fly være

den enkelstående aktiviteten som har størst klimautslipp. For å ta et eksempel, en flyreise mellom Oslo og Bangkok slipper ut over 3 tonn CO2. Det er jo hele årsbudgetet. Det er akkurat det. Sånn at de der lange internasjonale flyreiserne, de står for enorme klimautslipp.

Sånn at det går bare ikke opp i et sånt karbonbudsjett. Dette kan vi ta og dobbeltsjekke, men jeg mener å huske at en flyreise mellom Oslo og Tromsø er et halvt tonn CO2. Så tureturet et tonn CO2.

Men der kommer det jo løsninger. Etter hvert så kommer vi til å få på plass elfly og sånne ting som gjør at man kan reise med mye lavere utslipp. Så på de kortere reisene så kommer det løsningen, men på de lange reisene så må vi rett og slett...

drastisk ned på de reiserne. Men så fly åpenbart er en sånn stor og viktig ting der man kan kutte store utslipp raskt ved bare å la være å ta den reisen. Men noe som gjelder de aller fleste av oss er jo de her hverdagsreiserne.

Til og fra skole, jobb, universitet, fritidsaktiviteter. Den enkeltstående reisen til og fra jobb trenger ikke nødvendigvis å ha så store klimautslipp. Men fordi vi tar den reisen så ofte, så har det i sum mye å si.

Så det å bytte ut en biltur i uka eller to, med enten å samkjøre sammen med kollegaer, eller å bytte det med en bussreise, eller en sykkelreise, eller det som fungerer for deg. Hvis man gjør det en eller to ganger i uka, så i sum i løpet av året, så har det ganske stor effekt.

Det blir som med sparing, at summen av småbeløper er det som utgjør... Det er akkurat det. Jeg tenkte mye faktisk på det, fordi jeg husker et sånn tidlig sparetips som jeg begynte å merke i, var det å ikke kjøpe seg en kaffekopp ute hver eneste dag. Summen av alle de kaffekoppen gjør at du kan spare ganske mye penger. Og det er litt det samme på karbonutslipp også.

Så der har du på en måte transport, hverdagsreiser, det er viktig. Og samme på mat, så er det stor forskjell på om vi spiser plantepassert, eller om vi spiser sjømat, eller om vi spiser kjøtt, og særlig storfe, søv og jeit, eller ku, søv og jeit. Ja, så gris og kylling er litt bedre.

Klimamessig litt bedre. Dyrevelferdsmessig og hva skal jeg si, altså å bruke det norske ressursgrunnlaget. Ikke så veldig mye bedre med svin og kylling. Jeg bruker mye tid på å snakke om det i boka på det som går på mat, fordi

Det som handler om klimautslipp, altså klimautslipp er jo et aspekt ved miljø- og bærekraftsutfordringen som vi står overfor. Men det er ikke alt på en måte. Jeg synes jo selv om søvn, geit og storfe har mye, virkelig mye høyere klimautslipp enn svin og kylling.

Så lenge vi kan ha beitende styr, at kyren, søvn og geiteren kan gå ute og beite på norsk gress, så vil jeg heller oppfordre folk til å spise det, og spise dyr som har levd gode liv, men å spise mindre av det.

heller det enn svin og kylling som virkelig ikke lever spesielt gode liv og som hovedsakelig spiser kraftfôr og mye av det er importert fra andre land så det var et lite sidespor men så på matområdet så handler det jo hovedsakelig om å spise litt mindre kjøtt spise mest plantepasert og så spise sjømat spise sjømat iblant

Og det er det samme hvis du klarer å bytte ut litt flere av de kjøttmåltidene i hverdagen, så blir summen av det ganske mye. Og så spise opp maten, selvfølgelig. Spise opp restene. Og når man hører argumenter om at dyr fra Norge er bedre enn importert vegetarmat, er det noe i det? Ja, da er vi igjen over på denne skille mellom klimautslipp

og andre bærekraftsutfordringer. Fordi storfe, ku, søv og geit, de er drøvtyggere, og det betyr at de har et flermaga tarmsystem, og de tygger drøv, altså ufordøyd mat, og når den her ufordøyde maten går gjennom magen,

så produseres en klimagass som heter metan. Og metan er en gass som er rundt 28 ganger sterkere enn CO2, altså karbon. Og det gjør at disse dyrene, kjøttet fra dem, har et mye høyere klimaavtrykk enn

alle plantebaserte matvarer. Sånn at plantebaserte matvarer, og da om vi snakker om soya fra andre land, eller om vi snakker om avokadoer som ofte kommer opp, disse kjøttvarer vil alltid ha et mye høyere klimaavtrykk enn de plantebaserte matvarer. Men det er klart at

avokado for eksempel ja, det krever enorme mengder med vann å produsere og det vi ser i en del land i Latinamerika særlig nå, er at avokado har blitt en sånn der trendmatvare som gjør at

at det rett og slett er mafia-tilstander i enkelte land, og du ser at det er lokalbefolkningen som mister tilgangen sin til vann, fordi at vannet går til avokadoplantasjer. Så det er absolutt utfordringer med de matvarerene også. Men det tenker jeg at da må vi ansvare

ansvarliggjøre, altså Bama og andre, dem som importerer de grønnsakene til Norge, og så må dem sørge for at det er ordentlige, ryddige arbeidsforhold i sine leverandørskjeder.

Og så kan vi jo, altså de færreste spiser avokado hver eneste dag til hvert eneste måltid. Så det er jo litt sånn alt med måte. Vi spiser, liksom bytt ut litt av kjøttet med litt forskjellige matvarer og spiser gjerne, norsk spiser gjerne sesongbasert lokal mat. Det er definitivt noe av det beste du kan gjøre både klima- og miljømessig.

Men ellers bare tenke alt med måte. Men de tre områdene dine, det var transport og mat, og det siste? Bolig. Hva er det som er så ille med bolig? Det var det kapittlet som jeg kanskje var minst satt inn i på forhånd, og som jeg synes var skikkelig gøy og spennende å lære mer om og skrive om.

Og jeg snakket med noen skikkelig flinke folk når jeg jobbet med det. Og noe av det som jeg fant ut, og som overrasket meg veldig, var hvor stor andel av klimautslippene til et hus som kommer fra byggefasen,

Fordi vi tenker jo ofte mye på at vi må spare på strømmen, og at det er det viktigste vi gjør. Og det er absolutt viktig å spare på strømmen, og det bør vi gjøre mer av, og det er lurt økonomisk, ikke minst akkurat nå. Men i Norge så har vi relativt ren strøm, og det betyr at vi kan også bruke en del energi hjemme uten at det står for så veldig store klimautslipp.

Også er det gode grunner til å spare på strømmen, sånn at vi kan bruke den til industri og andre ting. Men klimamessig er det ikke nødvendigvis det som er det absolutt viktigste vi gjør. Mens når vi bygger hus, så importerer vi gjerne materialer fra andre land,

Og igjen, de materialene har det krevd mye klimautslipp, miljøbelastning og så videre å produsere og transportere det hit. Så når vi bygger hus, så nesten to tredjedeler av klimautslippene til et hus,

fra byggefasen, og ikke gjennom all den tiden vi bruker det, og den energien som vi bruker i resten av det huset sitt levetid. Så det å, i stedet for å rive gamle hus og bygge nye, å

Og i stedet for å rive kjøkkenet ditt og bygge nytt, så handler det om å ta vare på de husene som vi allerede har bygd. Og det handler om å ta vare på den kjøkkeninnredningen, eller stueinnredningen, eller hva det nå er vi snakker om. Ta vare på det så lenge som overhodet mulig, framfor å erstatte det, og framfor å ta i bruk nye materialer.

Og faktisk, hvis jeg kan skyte inn der, så så vi jo at i 2020 så...

så var det jo mange som var mye hjemme. Og da var det nok mange som fikk øynene opp for hvor viktig hjemmet er, og fikk lyst til å pusse opp og finne på nye ting hjemme. Så vi brukte, altså nordmenn brukte 100 milliarder kroner på å pusse opp hjemmene sine og hyttene sine.

Det er jo ikke som om nordmenn har brukt lite på det før. Det er ikke det. Det var et nytt rekordår, men 2019 var jo også et rekordår. Så det var 100 milliarder kroner brukte vi på opppussing. Og jeg gjør i boka en beregning av klimautslippene fra alle opppussinger. Og det kom faktisk på et klimautslipp som er større enn alle inriksflyreiser.

Så det er mye klimautslipp og mye miljøbelastning å spare på å droppe litt av den opppussingen og heller ta vare på det vi har.

der kom du inn på min dårlige miljø samvittighet for jeg gjør jo mange ting som jeg tenker at det er så miljøvennlig at jeg ikke flyr og kjører elbil og bruker tøy og spiser vegetarisk men opppussing det driver jeg med så der har du mitt CO2 regnskap men er det noen sånne ting som vi gjør som jeg gjør og andre som vi tenker at nå er vi så flinke å ta vare på klimaen og gjøre sånn og sånn som egentlig ikke nytter i det hele tatt ja

Jeg bruker et eksempel i boka, som er at jeg og kjæresten min kjøpte inn bambustandbørsta. Og i det han tok i bruk denne bambustandbørsten, så sa han til meg, å nei, nå kjenner jeg på en sånn god følelse i kroppen. Det er nesten som at jeg føler at nå kan vi sette oss på det flyet og fly til København.

Og det som han beskrev der, det er faktisk noe som klimasykologer og adferdspsykologer er litt opptatt av, at ofte så når vi gjør noe som vi opplever som en god gjerning,

så tenker vi etterpå at vi kan belønne oss selv med en annen dårlig gjerning. Det er sikkert det samme når du holder på med å spare penger, ikke sant? Så bare, nå sparte jeg litt her, da kan jeg bruke masse der. Og det skal vi være litt oppspart

for meg så tenker jeg at det viser jo bare behovet for at vi trenger politisk styring og at alt ikke skal være opp til hver og en av oss, fordi at da får man plutselig sånne type utfall men det jeg kanskje har blitt mest opptatt av i arbeidet med boka er at vi må vi må

Fokusere innsatsen på de store tingene. Og så betyr ikke det at vi skal drite fullstendig og slukke lyset eller skru av datamaskinen, liksom alle de der små tingene som kan spare strøm, for eksempel. Det er fint det, og det er ikke noe galt i å gjøre det, men jeg vil vel oppfordre folk til å konsentrere innsatsen på de store tingene som er...

Redusere antall flyreiser.

Prøve å benytte bil minst mulig i hverdagen. Spise mer plantebasert. Droppe opp pussing. Der har du noen av de store tingene som virkelig har noe å si. Også om du tar med deg handlenett til butikken, eller om du slukker lyset. Det er ikke noe galt i det. Virkelig ikke. Men det er ikke det som virkelig månner.

Jeg er jo opptatt av å gjøre det mindre tabu å snakke om personlig økonomi. Og jeg tenker sånn med klimaregnskapet også, det er jo fint at vi tar opp utfordringene, og som du legger mye vekt på, det er ikke enkeltpersoner ansvar, alt er jo en politisk sak. Men er det sånn, føler du, at man kan snakke med vektmenn?

om deres klimaregnskap? Hvis du har en kompis som flyr masse, er det noe man kan kommentere? Eller er det sånn, det er privat på samme måte som økonomien er personlig? Å, det er et kjempegodt spørsmål. Min erfaring da, det er at det funker dårlig å begynne å skulle kommentere på hvordan andre lever livet sitt. Og at det er på en måte vanskelig nok...

Ofte opplever jeg det som vanskelig nok å si, altså jeg husker det da jeg kutta ut, jeg slutta å spise kjøtt for 10-11 år siden, og bare det, selv om jeg snakket om det, bare sånn, ja nei takk, nei takk, jeg skal ikke ha kjøtt, jeg spiser ikke kjøtt, så opplevde folk det som et angrep på seg selv.

Det kjenner jeg veldig igjen. Ikke sant? Og det er veldig interessant det der, men det sier bare noe om forbruket våres, vanene våre, det vi gjør eller ikke gjør i hverdagen, det oppleves som ekstremt personlig og nært. Og når noen andre velger å gjøre noe på en annen måte, så er det fort gjort at folk opplever det som et angrep på sine egne valg og sin egen levemåte.

Så jeg opplever jo at dette er et felt der man skal trå veldig forsiktig. Og at jeg opplever at det som fungerer best er kanskje å heller...

inspirere, altså vise hvordan du lever. Og på en måte, ja, nei, vi tar toget til København i stedet for å fly, liksom. Det var skikkelig fint, og det var hyggelig. Og på en måte, snakk om det på den måten, men også kanskje kan andre, altså learning by doing, eller altså andre kan se, åja, gjør du det på den måten? Og kanskje uten at de vet det, vil de

ta etter det på enkelte områder. Det er noe som jeg har sett de siste årene, for eksempel med togreiser, at vi mennesker er sosiale dyr, vi er flokkdyr. Når vi ser at mange velger å ta toget, så blir det litt sånn, kanskje jeg også skal prøve å ta toget. Det har jeg sett de siste årene, folk som jeg aldri ville ha trodd at skulle droppe en flyreise, har begynt å ta tog fordi de ser at andre gjør det. Så jeg tror nok at...

det er den mest effektive og lureste måten å gjøre det på, framfor å begynne å si sånn, men du, hvor bra er det egentlig? Har du tenkt på klimaet når du tar den flyreisen? For da vil folk bare få piggan ut, og kanskje vil forsvare det de gjør, og da må de gjøre det enda mer. Ikke sant? Så, ja.

Du er jo leder i Fremtiden i våre hender, og i fjor så hadde vi besøk av Gustavo, som snakket om etisk bankguide. Ja! Hva annet jobber dere med i Fremtiden i våre hender? Du, Fremtiden i våre hender, vi jobber jo for...

og bidra til en mer rettferdig og bærekraftig fordeling av verdensressurser. Det gjør vi blant annet med å påvirke politikk og næringsliv, men vi gjør også mye for å tilrettelegge for at det skal bli enkelt og billig for folk å ta gode miljøvalg.

Fordi i dag så er det jo ofte sånn, dessverre, at politikken tar oss i feil retning. Altså sånn at det er billigere å fly enn å ta toget, for eksempel. Det er jo helt bakvendt. Og da kan vi ikke snakke om at

altså, åh, nordmenn er så feil fordi de flyr så mye. Det er ikke rart at nordmenn flyr så mye når det ofte er det eneste alternativet og det er mye billigere enn de miljøvennlige alternativene. Og det ser vi jo på område etter område. Reparere ting. Ikke sant? Billigere å kjøpe nytt enn å reparere.

eller ofte er det billigere å kjøpe kjøttmat i butikken enn å kjøpe plantemat. Altså den typen, her har vi masse politiske strukturer som vi mener at vi må rette opp i, sånn at miljøvalget alltid er første valget.

Og helt til sist, dette er jo en grønn podcast, men først og fremst en podcast om å tjene penger, spare penger og investere penger. Har du noen sånn et sparetips eller et pengetips å dele med de som hører på? Kanskje noe smart som du har gjort i ditt liv? Altså, jeg kan ikke

Jeg tror jeg skal kalle det et pengetips, framfor et sparetips. Men det er jo å tenke på hvor du plasserer pengene dine. Og det skriver jeg også litt om i boka mi, om hvordan man kan sørge for at

sparepengene sine ikke bidrar til å forverre klimakrisa. Der dukker det opp i norske banker nå masse fond, blant annet, som kalles grønn, eller fossilfri, eller de har masse kjært barn, barn har mange navn, så det er ulike navn, men sett deg litt inn i, se på hvordan tilbud som bankene har, og prøv å plassere pengene dine i den type

sparepakker som gjør at du heller kan, om ikke bidra positivt, så i hvert fall ikke bidra negativt til å verre klimakrisa. For i dag så er det jo sånn at de aller fleste fondene

De aller fleste bankene sine vanlige første valg, det er da plasseres dine sparepenger i all slags type selskaper, mange selskaper som jeg tror de færreste egentlig har lyst til å plassere pengene sine i, enten om vi snakker om

om fossile selskaper som driver med den verste formen for fossil utvinning, enten om det er kullgruver, eller om det er kjæresand, eller om det er våpenselskaper, eller ikke sant? Arbeiderettigheter. Ja, du finner så mange selskaper som driver med så mye greier som de færreste av oss har lyst til å støtte opp om.

men som er helt vanlig på det globale aksjemarkedet. Så tenk på hvor du plasserer pengene dine. Hver gang du kan ved å plassere pengene dine, så kan du bidra til å stemme på en verden som vi ønsker oss. Så det er kanskje mitt viktigste pengetips i dag. Takk.

Og til sist så vil jeg tipse deg som hører på episoden om boka til Anja. Den heter Mitt klimaregnskap. Og inne på hjemmesidene til Fremtiden i våre hender så har de noe som heter Din grønne guide. Hvor du kan finne tips til klær, mat, transport. Og det går jo i da å bruke mindre. Så det er jo både for kloden og for lommeboka.

Er du fornøyd med det som siste ordet? Definitivt. Takk for at du kom hit i dag. Takk for meg.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Mentioned in the episode

Anja Bakken Riise

Gjest på Pengesnakk podcast, leder i Fremtiden i våre hender, forfatter av "Mitt Klimaregnskap"

Pengesnakk podcast

Podcast som Anja Bakken Riise er gjest på

Mitt Klimaregnskap

Boken skrevet av Anja Bakken Riise om klimautslipp og personlig klimaregnskap

Fremtiden i våre hender

Organisasjon ledet av Anja Bakken Riise som jobber for en mer rettferdig og bærekraftig fordeling av verdensressurser

Parisavtalen

Klimaavtale mellom verdens land for å hindre global oppvarming

Norske Døkke

Klimakalkulator anbefalt av Anja Bakken Riise

CO2

Karbondioksid, en klimagass

Karbonbudsjett

Begrensning på hvor mye CO2 en person kan slippe ut

Global oppvarming

Økning i jordens gjennomsnittstemperatur på grunn av økte klimagasser

Elfly

Fly drevet av elektrisitet, en teknologi som kan redusere klimautslipp fra flyreiser

Bama

Norsk selskap som importerer grønnsaker til Norge

Latinamerika

Region hvor dyrking av avokado kan føre til vannforurensning og urettferdig tilgang til vann

Bambustandbørste

Et eksempel på et produkt som gir en god følelse, men ikke nødvendigvis har en stor effekt på klimaet

Kjøttmat

Mat som inneholder kjøtt

Plantemat

Mat som er basert på planter

Storfe

Kveg, som ku, søv og geit

Metan

Klimagass som produseres av drøvtyggere

Soya

Plantebasert protein

Avokado

Frukt som krever mye vann for å dyrke

Sesongbasert lokal mat

Mat som er dyrket i sesongen og kommer fra den lokale regionen

Din grønne guide

Veiledning fra Fremtiden i våre hender med tips til klær, mat og transport for å redusere klimautslipp

Lyreko

Sponsor for Pengesnakk podcast, tilbyr produkter til skolestart

Fossilfri fond

Fond som ikke investerer i fossile selskaper

Fossile selskaper

Selskaper som driver med utvinning av fossilt brensel, som kull, olje og gass

Våpenselskaper

Selskaper som produserer våpen

Aksjemarkedet

Markedet hvor aksjer handles

Gustavo

Person som snakket om etisk bankguide i en tidligere episode av Pengesnakk podcast

Participants

Host

Lyreko

Guest

Anja Bakken Riise

Similar

5/24/2019

Pengesnakk

11: 7 ting vi kan gjøre for miljøet

I denne episoden deler jeg 7 enkle ting du kan gjøre for miljøet i din hverdag! Alle tipsene er også sparetips! See omnystudio.com/listener for privacy information.

2/22/2024

Wolfgang Wee Uncut

Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Wolfgang Wee Uncut #471: Ingrid Liland er nestleder i MDG og norgesmester i karaoke. 0:00 Start 2:02 Musikk 5:27 Plagieringssakene 6:47 Politikernes tillitsbrudd 15:00 Kompetanse 17:55 Samfunnsko...

5/6/2022

Shifter

Folk som fikser verden: Gjør alle hverdagsvalg til klimavalg

To tredeler av klimautslippene i verden kommer fra valg enkeltmennesker tar, sier Silje Strøm Solberg i Ducky. Gründerne utvikler digitale verktøy som viser oss hvilket klimafotavtrykk hverdagsvalgene våre har. Sånn kan vi få hjelp til å ta valgene som gir minst utslipp. I denne podkasten møter vi gründerne som satser alt for å gjøre det enklere for deg og meg å gjøre mer bærekraftige valg. Gjestene våre har alle starta bedrifter som kan inspirere resten av næringslivet på veien gjennom det grønne skiftet. Programleder er journalist Randi Lillealtern, som har med seg sin faste makker Kirsti Svenning, selvstendig rådgiver innen bærekraft og sirkulærøkonomi. Podkasten er produsert av Historiebruket for Shifter, med støtte fra Fritt ord. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4/11/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP051: Energi og klima med Anders Bjartnes

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, tar vi en prat om energi og klima med Anders Bjartnes. Han er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for publikasjonene til Norsk Klimastiftelse. Vi snakker om energispørsmålets rolle i klimaproblemet, omfanget på dette problemet, behovet for omstilling til fornybar energi og hvordan vi ligger an. Vi dypdykker inn i elbilen som eksempel, og snakker om de mange forutsetningene som har lagt til rette for elbilens fremvekst i Norge. Vi snakker om strekningen Oslo-Valdres, diskuterer de mulige effektene av krigen i Ukraina på utviklingen i energimarkedene, snakker om motstanden mot vindkraft og gleder oss over å være på klimafestival. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5/9/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP055: Klimaproblemet og klimaløsninger med Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, snakker vi med Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO. Vi snakker om klimaproblemet og klimaløsninger, og hva ZERO gjør i samarbeid med næringslivet for å fremme det grønne skiftet. Vi spør oss om hva individer kan gjøre og hva som er bedriftenes jobb i det grønne skiftet, vi konstaterer at vi snakker som om vi var tre økonomer som snakker om bærekraft (nettopp fordi vi er tre økonomer som snakker om bærekraft), og vi konkluderer med at Sveinung er bedre enn den jevne oligark. Vi snakker om hvordan krigen i Ukraina påvirker energiomstilling, diskuterer grunner til pessismisme og til optimisme, og vi diskuterer grunnene til at det grønne skiftet har et imageproblem. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3/28/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP049: Klimaproblemet og klimatiltak med Tore Furevik

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, får vi besøk av Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret. Vi snakker om forskningen hans på klimaendringer og klimavariabilitet, både i de korte og lange linjene. Vi diskuterer hva som er nytt i den siste rapporten fra FNs klimapanel, vi mimrer om den gangen vi reiste til Uganda sammen som del av en delegasjon som forberedte ugandiske myndigheter på klimatoppmøtet i Paris, og vi snakker om hva som har skjedd på klimafeltet siden den gang. Vi diskuterer verktøykassen av klimatiltak, både forebyggende tiltak og klimatilpasning, og diskuterer hva som trengs både her hjemme og internasjonalt. Til slutt gleder vi oss til klimafestival, og diskuterer hvilke klimatemaer som burde prege samtalene i baren under festivalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4/4/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP050: Personlig klimaregnskap, livsstil og klimaløsninger med Anja Bakken Riise

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, får vi besøk av Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Med utgangspunkt i den nye boken hennes, "Mitt klimaregnskap", snakker vi om forsøket hennes på å leve på en måte som er i tråd med et bærekraftig klimaavtrykk, hvor vanskelig det var, hvilke ting som var vanskeligst og hva hun lærte av det. Vi spør oss om Anja er mer som Knausgård eller som Jesus, vi snakker om personlige livsstilsvalg på den ene siden, og forretningsmodellene som skal gjøre bærekraftige livsstiler mer tilgjengelige på den andre siden. Sveinung redegjør i dybden for hvordan det egentlig var å reise på hyttetur på 70- og 80-tallet, Lars Jacob siterer Oscar Wilde (og han har faktisk en plan med sitatet også), og vi diskuterer de mange andre miljømessige og sosiale problemstillingene som også må løses, i tillegg til våre individuelle og kollektive klimaavtrykk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1/8/2025

Sløseprat

SLØSEPRAT - Klimamål – Kvinneliga – Skjermtvang

Vi har lest gjennom fascinerende klimamål-forslag fra norske organisasjoner, spesielt fra «kvinneligaen for fred og frihet» som mener vi bør trappe ned Forsvaret for å redde klimaet. ...

101: Lavt forbruk er bra for klimaet med Anja Bakken Riise

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

11: 7 ting vi kan gjøre for miljøet

Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Folk som fikser verden: Gjør alle hverdagsvalg til klimavalg

#JP051: Energi og klima med Anders Bjartnes

#JP055: Klimaproblemet og klimaløsninger med Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO

#JP049: Klimaproblemet og klimatiltak med Tore Furevik

#JP050: Personlig klimaregnskap, livsstil og klimaløsninger med Anja Bakken Riise

SLØSEPRAT - Klimamål – Kvinneliga – Skjermtvang

11: 7 ting vi kan gjøre for miljøet

Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Folk som fikser verden: Gjør alle hverdagsvalg til klimavalg

#JP051: Energi og klima med Anders Bjartnes

#JP055: Klimaproblemet og klimaløsninger med Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO

#JP049: Klimaproblemet og klimatiltak med Tore Furevik

#JP050: Personlig klimaregnskap, livsstil og klimaløsninger med Anja Bakken Riise

SLØSEPRAT - Klimamål – Kvinneliga – Skjermtvang