1/2/2023

152: Mål for 2023 og mitt første budsjett!

Podcasten handler om å sette mål for 2023 og hvordan man kan lage et budsjett. Lyreko deler sine erfaringer med å sette mål for sparing og inntekt, og forklarer hvordan hun har laget et budsjett for sin familie. Hun oppfordrer lytterne til å sette seg mål og lage en plan for å nå dem. Lyreko fremhever at et budsjett kan være nyttig, men at det ikke er et krav for å ha god økonomi. Hun deler sine egne budsjettkategorier og gir tips til hvordan man kan lage et budsjett som passer for en selv.

Transcript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast, og velkommen 2023. Jeg er helt gira over at et nytt år er i gang. Blanke ark og helt nytt, nye muligheter. Jeg er mer enn klar for å ta fatt på det år her. Og da er vi egentlig inne i dagens tema med en gang. Har du satt deg noen mål for året? Økonomiske mål for 2023? Hva skal du oppnå?

og hvordan sette en mål sånn at du når dem. De siste ukene har jeg hørt flere podcaster og sett mange YouTube-videoer om målsetting og hvordan nå mål, og det er jo en del av de samme tipsene som går igjen. Samtidig er det mange måter å sette opp mål, og ulike guruer gjør dette veldig ulikt, men så er det noen ting som mange er enige om da.

Det jeg stiller meg helt bak er at det ikke bare holder å skrive ned en rekke nye mål, eller nyttårsforsetter. Du bør også lage en skikkelig plan for hvordan du skal nå disse målene. Ikke skriv et mål på et ark, og så ser du på den neste nyttårsaften om du nådde det. I tillegg,

så bør du lage et system for hvordan du skal følge opp med og opp målene underveis. Aller helst helt ned på daglig. At det er en vane, et eller annet du bare gjør hver dag, som fører med seg at målet blir nådd. Det har i hvert fall jeg tro på, så det skal jeg gjøre i år med mine mål. En annen viktig ting er å sette mål som det er mulig å si om du har nådd dem eller ikke.

Gjerne også underveis i året. Hvis du har et sparebeløp som er målet ditt, så er det lett fordi det er tallfesta å si «Nå er jeg halvveis, og jeg bør jo være halvveis i sommerferien». Er det en sum du skal spare, så er det regnestykker som viser hvor langt du har kommet. Så jo mer du kan tallfeste, jo bedre. Noen sier at du kan ha ett mål. Du kan aldri ha mer enn ett mål. Det er ett mål du må ha.

Og selv synes jeg det er litt vanskelig, fordi man har jo flere ting man ønsker å oppnå, men det er jo fint å ikke fokusere på alt for mye på en gang. Noen opererer med et mål innenfor hver kategori, på en måte. Du kan ha mål innenfor helse, relasjoner, karriere, penger, etterhvert.

Noen mener at ta tre mål, men så kan du ha undermål under de store målene. Så det er mange måter å sette gode mål på. Det er ikke noe fasit her heller. Andre er veldig detaljerte og holder styr på mange mål. Hvis du hørte episoden med Jannike før jul, hun hadde mange ulike mål for 2022, og hun nådde dem alle.

En bok jeg har skrevet opp på leselisten min for 2023 heter The 12 Week Year. Jeg vet ikke om den har blitt oversatt til norsk, men det handler om dette med målsetting og planer for å nå mål. Det skal ikke gå over 12 måneder, men over 12 uker for maksimum produktivitet. Og det kan jo kanskje være et tips om du ikke har satt mål før, å først ta for seg en litt kortere periode.

Jeg tenkte jeg skulle fokusere mest på pengemål i dag, da dette tross alt er en pengepodcast. Og jeg hadde alltid sparemål før. Jeg hadde tallfestet hvor mye jeg ville spare i løpet av året, og jeg syntes det var så motiverende, og jeg kunne regne ut. Men etter jeg begynte å ha pengesnakk som fulltidsjobb, så er det mye vanskeligere. Fordi jeg har ikke en lønn hvor jeg kan si sånn, ja, men da sparer jeg det jeg har lønnet, og så kan jeg gjøre sånn og sånn, og når jeg får feriepenger så setter jeg litt ekstra. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å tjene.

Så hvordan skal jeg da kunne sette mål for sparing? Men jeg har lyst til å gjøre det likevel, så nå har jeg begynt litt i begge ender. Og det tenker jeg du også kan gjøre, i hvert fall den første her med, hva er det aller største målet? Begynn med den personen du er og det livet du lever om 10 år eller 20 år.

Lag et målbilde, og så dra det ned igjen på hva jeg må gjøre hvert år for å bli den personen, eller å ha den salgton på konto, eller hva det nå er. Hva må jeg gjøre hvert år, og så hver måned, og så hver dag, nå i 2023. Og så har jeg begynt i andre enden å se på hva forbruket mitt ligger på. Hvor mye kommer jeg til å bruke i 2023 av penger, og så kan jeg jo spare resten. Jeg får ikke gjort så veldig mye mer enn det.

Mitt største mål noensinne, sånn pengemessig, det satt jeg da jeg startet å blogge i 2015. Da sa jeg at om ti år skal jeg kunne velge selv om jeg vil jobbe eller ikke. Jeg skal ha nok penger investert til at avkastningen er nok lønn til meg. Og så kjøpte vi hytte, og da regnet jeg ut at ok, det tar to år ekstra, og nå er det målet. Så da ble jeg slutt dato for spareprosjektet den dagen jeg fyller 40 år.

Etter det har vi kjøpt dyrt hus og pusser opp, så jeg kunne jo valgt å utsette det målet enda mer. Samtidig som jeg nå også vet at jeg trenger mer penger hvert år nå enn da jeg bodde uten familie i en nedbetalt leilighet i Oslo. Men for min egen del følger jeg bare samme mål forløpig, og har 3.750.000 kroner investert når jeg fyller 40. Selv om det ikke er nok til at jeg kan pensjonere meg helt enda, så høyder jeg ikke det målet nå.

For det er faktisk bare fire år til. Åtte år har gått fort. Nå er jo ikke heller det målet mitt høyeste mål i livet. Jeg har allerede mye av den friheten jeg ønsker meg, og så elsker jeg jobben min. Men jeg tenker, la meg gjøre 2015, Lise, stolt, og faktisk nå det store målet jeg satt meg i dag.

Så om ditt stormål er kjøpe bolig, kjøpe hytte, betale med gjeld, investere en million, eller hva er det nå du vil ha gjort økonomisk på litt lengre sikt enn i år? Og så kan vi regne oss tilbake til hva må vi da få til i 2023 totalt, og så hver måned i 2023.

Jeg har investert ca. 1,7 millioner allerede, pluss jeg har litt sparepenger her og der og noen andre investeringer, så jeg sier at jeg har 2 millioner utenfor bolig. Og bolig var ikke en del av sparemålet heller, det skal være investerte penger eller penger som kan investeres, så da mangler jeg bare, nei ikke bare, da mangler jeg 1.750.000 kroner. Og at det skal spares på fire år...

Det blir nesten 450 000 i året. Passe håret til. Jeg har jo faktisk spart sånne summer før, men som vi skal snakke om snart, så begynner livet å bli dyrt. For hvis jeg starter i andre enda, jeg kommer ikke til å si at målet mitt er å investere 450 000 kroner i aksjevånd i år, uten først å sjekke om det er et mål som er realistisk.

For det er jo også med mål, noen sier at du må sette et urealistisk mål, fordi hvis du shoot for the moon, you're gonna land among the stars, et eller annet sånt, at hvis du har et kjempehøyt mål, så kommer du uansett til å nå langt. Mens andre igjen sier, nei, sett et sånn minimumstandard som du skal opp på.

I stedet for å sette et tak, så setter du heller et gulv, sånn at du uansett kommer til å bli fornøyd når du kommer over der. Så vi motiveres jo også av ulike ting. Men det som vi vel alle kan være enige om, er at det er litt demotiverende å sette et mål, og så ikke nå det. Men samtidig skal jo målet være et mål å nå. Så det kan jo ikke heller være for lite. Fordi ting som skjer uansett, jeg kan jo si sånn, jeg har et mål om å gi ut en podcast hver mandag.

Og det er allerede rutinen min, jeg gir ut en podcast hver mandag. Så det er liksom ikke noe jeg må... Altså ja, det er en stor jobb, men det er en jobb jeg gjør, det er ikke noen poeng å ha det som mål. Det skjer. Men er målene for store, som jeg mistenker i det tilfellet er, å spare 450 000 i år 2023, da er det bare det motiverende. Så det bør være en god balanse i oppnåelig hvis jeg legger inn en ekstra innsats.

Jeg har, til min store overraskelse, eller til mange store overraskelser, men kanskje mest min egen, jeg har satt opp et budsjett for 2023. Det er litt vilt. Altså, budsjett er et verktøy jeg aldri har benyttet meg av på denne måten. Jeg er stor fan av regnskap, og se hvor pengene har tatt veien, men budsjett

Jeg hører mange sier at budsjett er en game changer når du skal få orden i økonomien, eller få oversikt, eller spare mye. Så da er det vel på tide at jeg prøver. Men la oss gjøre det klart først som sist. Du må ikke ha et budsjett for å ha suksess, oversikt og ikke minst overskudd i din egen økonomi.

Det som gjør at jeg ikke har vært negativ til budsjett for de som elsker det eller trenger det, men til de som ønsker å gjøre alt riktig. De som vil være flinke, de som vil få orden på økonomien. Og det første man møter da, når man har lyst til å få orden på økonomien, det er tipset om budsjett. Det er gjerne det man møter aller aller først. Og da blir det fort at man tenker at det er et krav. Et budsjett må til for å ha en god økonomi.

Men hvordan setter man opp et budsjett? Vet du noe om det? Hvordan skal du velge summer å sette opp i budsjettet ditt? Hvilke kategorier skal du ha med i budsjettet? Hvor ofte skal du sjekke det? Det er forresten bonuspoeng til deg hvis du stiller det spørsmålet. For den største budsjettfeilen, tenker jeg, er at man setter opp et budsjett, og så ser man ikke på det igjen. Og det er så nærme bortkastet tid som du får kommet.

Og derfor tenker jeg, hvis du har 30 minutter tilgjengelig til økonomien din hver uke, så ville jeg prioritert den tiden annerledes. Da ville jeg gjort ting som faktisk gjør at du sparer eller tjener penger. Men nå får vi se da. Jeg har hørt veldig mye bra om budsjett, gleder meg til å teste. Jeg er jo veldig fan av oversikt og innsikt, og det er jo mye av det budsjettet gir. Men så gruer jeg meg litt til «Kommer det til å føles som en tvangstrøye at jeg ikke skal kunne kjøpe meg det jeg vil?»

Eller omvendt at klesbudsjett for eksempel må brukes opp fordi jeg har satt av penger til formålet. Og så er det tidsbruken. Men det er jo ikke noe annerledes enn forbruksliste for eksempel som jeg har drevet med før og har gjort også budsjettetider på mat. Så jeg tror det skal gå bra. Jeg er i hvert fall giret og klar for å føre budsjett. Så la oss se på det. Hvordan setter man opp et budsjett?

Der har jeg en veldig stor fordel, fordi vi har ført regnskap over familieutgiftene våre i flere år. Så aner du ikke hva du bruker i dag, så er det lurt å gå tilbake i tid. All dataen ligger jo der, inne i nettbanken og på kreditkortsregningene dine. Hvis du ikke bruker veldig mye kontanter, så har du mulighet til å finne frem til disse tallene. Men igjen, da er det en jobb, så ikke gjør dette hvis det er noe som...

gjør deg helt demotivert, men noen måneder bakover, kanskje ikke bruk akkurat desember, for det er en veldig spesiell måned. Når det er sagt, veldig mange måneder er en helt spesiell måned, så de drømmemånedene vi kanskje setter opp i budsjettet vårt, de finnes ikke. Men det her vet jeg sikkert mer om om vi snakker om det om et år, når jeg har prøvd budsjett lenger.

En annen fordel med at jeg vet hvor mye vi bruker på hva, er at jeg allerede har kategorier jeg er fornøyd med. Fordi du må også bestemme hvor mange kategorier skal du lage. Og hvis du nå skal begynne med å se bakover kanskje et helt år, hvor mye har du brukt på hva, så ikke gå, det vil være mitt råd hvertfall, hvis du ikke har veldig mye tid og kjempe lyst og gira til å sitte med det her i time, time, timesvis, ikke lag alt for mange kategorier.

For du må også tenke på hva er det du vil oppnå med dette budsjettet? Hvilke tall er du ute etter? Så vårt regnskap er ganske detaljert, fordi jeg er en nerd på dette området. Og når jeg først skal kategorisere, så vil jeg kategorisere sånn at det gir meg mest mulig innsikt. Men jeg hadde for mange i starten. Og det ble problematisk, fordi noen av kategoriene mine var litt vage.

Nå kommer jeg ikke på noen eksempler, men du vil for eksempel ikke ha en kategori som heter ferie og fritid, også en annen som heter kos og moro, fordi hvis du da drar på kino, for eksempel, hvilken kategori er det? Er det ferie og fritid, eller er det kos og moro?

Så det er jo opp til deg hvor mange kategorier du har, om du har få eller mange. Men gjerne tenk på hva er det jeg vil kunne se tilbake til. Vil du se på matbudsjettet for eksempel, så har du en kategori som heter mat. Og så må du bestemme da, skal det inneholde også takeaway, restaurant, kiosk ting, eller er det mat-mat, og så ligger det andre et annet sted.

Hørte du på den siste podcasten min før jul, når jeg oppsummerte forbruk, inntekt og sparing fra 2022, så hørte du mine syv kategorier, som er barn, bolig, hytte, mat, opphusing, annet felles og lise eget. Det er de syv kategoriene. Men når jeg holder på med dette inne i dokumentet mitt, så har jeg også underkategorier.

sånn at jeg også kan hente ut for eksempel bilforbruket. Jeg har ikke en egen kategori som er bil, det går under «Ant felles», og jeg kan se hva som er helseutgifter under «Lise eget».

Og det er jo evig med måter å bestemme kategorier og også hvordan man bruker dem. Så jeg tror ikke på det her at det finnes en mal som er one size fits all, og tenker at ditt budsjett blir best om du lager det selv og har et stert eierskap til det. For eksempel nå som jeg nevnte helse og bil. Hvis jeg skal ta en vaksine eller har en legtime, og så parkerer jeg utenfor legekontoret der det er betaling,

Kanskje jeg er typen som setter den betalingen for parkering som helseutgift, fordi jeg hadde aldri dratt og parkert utenfor legesenteret hvis det ikke var helserelatert. Og jeg derfor tar det som helseutgift, fordi jeg vil se hvor mye det koster meg å ha en helse. Eller hvor mye det koster å ha helseutfordring. Ellers så setter jeg det som en bilutgift, fordi parkering høres jo bilrelatert ut, eller hadde ikke hatt parkering hvis jeg ikke hadde hatt bil. Og det er opp til meg.

Og det er opp til deg. Men hvis du er nysgjerrig på mine underkategorier, så har jeg barnehage, skole og SFO. Det er en. Og så er det en som er resten av ting med barn, hvor fritidsaktiviteter og sånn går. Så har jeg internett, streaming, strøm, hjemme, boliglån, kommunale utgifter, forsikring, bolig og innbo. Det er en. Og så har jeg en som heter Anfellis, som er med litt forsikringer og sånn.

Så har jeg to stykker på hytta, en som er hyttekostnader, for da er det renovasjon og fellesutgifter og sånn, og forsikring, det går sammen, og så går strøm og internett i en annen kolonne. Og så har jeg bil og forsikring bil, og så har jeg mat, og i år skal jeg da dele opp den i mat hjemme og mat ute.

For å se om de månedene jeg bruker mer på mat, er det på grunn av takeaway, restaurant. Jeg har i hvert fall lyst til å prøve å dele de i år, men matbudsjettet totalt blir det samme. Så har jeg gaver ved ledighet, helse, annet eget, og så enda en ny kategori i år, ferie. Og det passer akkurat til budsjettmalen jeg har i pengesnakk året rundt, Almanaken. Må huske på å reklamere for den nå, mens den er aktuell.

Det er en ganske vanlig almanak med ukesoppslag, så du har full kontroll på avtaler og gjørmålslister, men så er det ekstra fokus på dette med målsetting og på økonomi, så klart.

Mange spare-trackere og andre ting bak i boka. Planlegging av høytider og feiringer og sånn, slik at du kan være ute i god tid. Er det en ting som lønner seg i økonomien, så er det jo planlegging. Om vi snakker budsjett eller bare annen type planlegging. Å være i siste liten blir ofte dyrt. Ønskelister, spareplaner og hver uke er det et sparetips eller en oppgave fra meg til deg.

Middagsplanen du kan lage. Og mellom hver måned oppsummerer vi måneden som gikk på ulike felt, og planlegger neste måned. Så det er jo fint nå som vi snakker om mål. Dette er altså en fysisk bok som gjelder for 2023. Jeg legger link til den i episodebeskrivelsen. Men du får også kjøpe den på Arko Nordlig hvis du vil kikke inn før du bestemmer deg. Nå er det tredje året med Pengesnakk Almanakk.

Og at det er så mange som må ha den år etter år, det gjør meg veldig glad. Fordi det er jo det jeg vil skape. Verktøy til økonomien som faktisk hjelper deg. Men nok reklam for det. Tilbake til budsjett. Jo, som jeg delte før jul, hva vi hadde brukt, så har jo vi våre kategorier med underkategorier. Så det var ganske lett for meg og Tom å sette opp budsjett.

Også fordi da har vi ikke bare kategoriene våre, vi ser også hva vi brukte på de samme tingene i fjor. Så jeg gjorde dette sammen med Tom, og det kan jeg jo anbefale hvis du også bor med noen og deler økonomi og ansvar for innkjøp og så videre med noen andre. Da må man jo faktisk ha dette som et felles prosjekt. Hvis man skal ha budsjett, så må man bli enig om de ulike summene på de ulike tingene.

Og Tom er jo litt rausere enn meg med tallene. Han regner inn prisøkninger, og det er greit for meg. Fordi dette er jo første gang vi har et budsjett. Og da tenker jeg det er veldig fint at vi ikke har verdens strammeste budsjett. Det føler jeg er en nybegynnefeil, eller også en språkfeil, at ordet budsjett, hvis du leser i aviser eller bladere, eller bare på internett, når det står sånn, nyttårskjolen på budsjett, eller julefeiring på budsjett,

Så mener ikke de budsjett som i planlagt pengebruk. De mener lav budsjett. Så uten at jeg som nybegynner med budsjett skal hevde at jeg er ekspert på det, så skal jeg likevel gi deg et råd. Første gang du setter opp budsjett, sett det litt romslig. Så har du én oppgave om gangen, ikke to, som de fleste får da. Når de...

Setter opp et budsjett for første gang, og har et stramt budsjett, og tror at et budsjett må være stramt, for da skal du både lære deg å holde oversikt, og å planlegge, og å føre og holde på med det her budsjettet, og du skal lære deg å spare penger. I kanskje alle kategorier samtidig. Så ta først noen måneder med å følge med, sørg for å ha litt glede av å føle regnskap, fordi å gå over budsjett, det er veldig lite motiverende.

Mitt budsjett er som følger for hver måned i 2023. Nå tar jeg hele familiens budsjett, og da er det på barn 8500 kroner i måneden. Det inkluderer barnehage, skole, SFO, klær, utstyr, fritidsaktiviteter. Bolig 22150 kroner i måneden. Der har vi strøm, renter på boliglånet, internett, streaming og kommunale utgifter.

Og denne er så mye større enn i fjor, eller starten av i fjor spesielt, fordi da var renter på boliglån rundt 6 000 i måneden. Nå er bare rentene 14 000 i måneden, og blir snart 16 000 i måneden, kan jeg tenke meg. Så når jeg gikk gjennom postene, altså først så satte jeg opp det her med Tom, og så gikk jeg gjennom postene etterpå og tok meg litt god tid til å regne på det.

Da tok jeg for eksempel den barneposten. Han mente 10 000 på barn, den satte jeg ned til 8,5. Men her, som Toms første anslag var 20 000 på bolig, som jo var litt opp fra i fjor, den måtte jeg sette opp til 22 150 for å prise inn de fortsatt økte renteutgifterne.

Tredje kategorien er hytta, og vi har satt oss en del mål i år og har hatt noen fine samtaler om dette med målsetting og hva vi har lyst til å gjøre og hva vi vil ha mer av og sånn. Jeg skal holde meg til de økonomiske målene her, men jeg kan jo nevne, fordi det er jo økonomisk, at hytta har vi planlagt skal gå i null. Men vi har allikevel satt utgifter til hytte til 7500 kroner i måneden, fordi når vi får leieinntekter så går jo det som inntekt.

Så når vi satt det målet, det er ikke et perfekt mål med tanke på hva jeg skal snakke om i dag, men vi kan allikevel gå gjennom hvordan vi tenker. Og det her begynte vel med et spørsmål fra en av dere før jul om, går hytta i null? Og det gjør den jo ikke. Men da sa vi til hverandre at det hadde vært litt nice om hytta gikk i null. Ok, skal vi ha det som et av våre mål for 2023 da? Vi har...

Jeg hadde virkelig planlagt å være strukturert i denne episoden, men nå kommer litt mål her. Og hvordan jeg har satt opp mål. For jeg har det arket her. Når jeg drar frem et A3-ark, da koser jeg meg med planlegging. Jeg startet med å stille meg selv spørsmålene. Hva vil jeg ha mer av? Nå skal jeg ikke påstå at jeg vet alt om målsetting, bare fordi jeg brukte tre dager på å se på YouTube-kanaler om temaet.

Men kan ikke du også gjøre det her? For det gir deg kanskje litt også klarhet i hva du kan ha som mål for 2023, og hvordan du kan oppnå det. Så første spørsmål er, hva vil du ha mer av? Og jeg svarte tidsfrihet. Jeg vil ha mer bøker, jeg vil ha mer tid med Tom, eller kanskje mer...

Vi kommer tilbake til det. Mer familieopplevelser, og litt sikkert som alles mål og nyttårsforsetter eller nyttårstrømmer. Jeg vil bli sterkere, smartere, rikere, fint hus, lykkelig ekteskap og familie. Og så spurte jeg meg selv, hva er det jeg vil ha mindre av? For alltid når vi skal ha mer av noe, som i pengebruket nå, skal vi prioritere å bruke mer penger på noe, så må jo noe også vekk. Og det jeg vil ha mindre av er jo stress, mindre TV-titting og skjermtid generelt,

Da ser jeg at det allerede begynner å henge litt sammen. Hvis jeg ser mindre på TV, så har jeg mer tid til lesing og tom, og kan gjøre oppgaver som gjør meg mindre stresset dagen etter, for eksempel. Det er det jeg skriver i den første kolonnen på ark midt. Hva vil jeg ha mer av? Hva vil jeg ha mindre av? Så gjør det du også. I neste kolonne kan du skrive «skal gjøre». Da er det ikke bare drømmen, men hva skal jeg gjøre? Da ble det «hvorfor?».

Bevege kroppen. Det er veldig basic. Men hvis jeg skal bli sterkere, så må jeg trene. Så det er en konkretisering. Bli smartere og mer bøker, det har blitt til lese mer. Dette virker kanskje dumt, men det er en god prosess å få det over til hva skal jeg gjøre. Mindre TV står der, ja. Planlegge kjærestekvelder. Fordi veldig ofte er jo jeg og Tom hjemme.

Vi har jo små barn, og så sover de, og så er vi hjemme. Men å heller planlegge at vi skal gjøre noe spesielt, det er det jeg vil ha mer av, at vi er sammen litt mer intensjonelt. Barnvagt, familieliv, altså mer gjøre spesielle ting som er hyggelige.

Vaskerutine, det har jeg jo begynt med i år, og det går ganske av seg selv, så jeg trenger kanskje ikke å ha det opp, men det har så veldig mye å si for min velvære å trives hjemme, at det er ryddig, at det er rent. Da trives jeg bare 12 ganger bedre. Så den står der, fortsetter med vaskerutine. Pusser opp doen på hytta.

Det er faktisk mitt prosjekt. All opphøysingen her hjemme er tom sine prosjekter. Helt ærlig. Jeg er jo med på ting, og tar avgjørelser, og er enig og ikke enig, og så videre. Men akkurat dette doen på ytta, den er veldig liten. Så det er mer skala for den type prosjekter som jeg liker. Så det har jeg veldig lyst til å få til i år. Tjene mer enn i 2022, har jeg satt opp. Og hvorfor det?

Jeg må jo innrømme at det å tjene penger, eller må innrømme, det er det kanskje for alle, å tjene penger er for meg en følelse av suksess som jeg liker. En måte å gjøre noe målbart, selv om det i min jobb ikke er helt korrelert hvor mye eller bra jeg jobber, og hvor mye jeg tjener, det henger ikke helt sammen.

Men hvis jeg tjener mer, så har jeg også råd til det livet jeg vil leve, har råd til å pusse opp, for å få det fint hjemme er noe jeg er opptatt av. Og jeg har råd til å spare til det store sparmålet, som vi snakket om innledningsvis, da må jeg virkelig tjene. Og så hvis jeg har et sånt inntjeningsmål, så motiverer jeg meg til å fortsatt lage godt innhold til deg som følger meg på pengesnakk. For det er jo noen ganger jeg føler, ja nå har jeg sagt alt.

Men det har jeg jo ikke. Det er fortsatt gjester å invitere, det er fortsatt temaer. Vi har jo aldri prøvd budsjett sammen før, så jobben min er ikke gjort. Og så er det siste kolonne, der jeg konkretiserer enda mer, og gjør målene, det som har begynt å være det jeg skal gjøre, mer målbare. 350 ganger og 6000 skritt i uka. Jeg har sånn klokke som teller skritt.

Trene 50 ganger, det er jo en i uka, men i stedet for å si en i uka, og hvis det ikke blir noe trening neste uke, så har jeg feilet, så gjør jeg det heller sånn, for da kan jeg ta igjen etter hvert uten at det bør være... Så målet er å trene en gang i uka, men du skjønner, jeg har litt rom til å ta igjen hvis det sklir ut.

Så er det lese 50 bøker, skråstrekk, lese hver dag. Jeg lar begge de stå, både lese 50 bøker og lese hver dag. Hvis det siste skjer, så skjer det første. Så det med å lese hver dag er mer planen for hvordan nå lesemålet. Og det er jo ikke lenge siden jeg sa at jeg ikke ville ha noe lesemål, fordi jeg vil kose meg med lesing. Men ofte er det sånn at når jeg leser, så tenker jeg at jeg burde heller ha gjort noe mer produktivt.

Men når det her er et mål, så kan jeg kose meg med det med god samvittighet. Jeg er jo veldig glad i bøker og den innsikt man kan få av ting. Når jeg var liten så var bibliotekar en av de tingene jeg drømte om å bli. Og jeg er jo til og med forfatter, hallo. Jeg elsker bøker. Og jeg leser veldig fort, så det høres kanskje mye ut med en bok i uka, men det er jo noen tykke og noen tynne og noen lydbok, og det tror jeg skal gå greit. Bare jeg leser litt hver dag, og da får jeg jo også...

prioritert bort, kanskje en del sånn scrolling, og heller prioritert lesing. Så har jeg maks to timer TV i uka, og her følger jo det ene av det andre. Da kan jeg trene en kveld i stedet for å stå på TV, eller da kan jeg lese. Maskrutinen står der, og så har jeg mange punkter under jobb. Blant annet å bli ferdig med å filme ryddeprosjektene til minimalisme-kurset. Da jeg lanserte kurset i september-oktober, så tenkte jeg jo at

Noen av ryddeoppgavene vil jeg filme for å vise litt hvordan jeg tenker og hvordan jeg jobber, men fordi jeg selv blir motivert av å jobbe sammen med noen og føle at vi har dette prosjektet sammen, så filmer jeg nå absolutt alle prosjektene.

ryddeprosjektene, og det er mange. Så når de som er medlem for eksempel skal rydde en roteskuff, så setter de på en av roteskufffilmene, og så gjør vi det sammen. Litt sånn body doubling, prosjekt for prosjekt. Så det tar jo tid å filme alt det her, men så koser jeg meg med det, og tenker at når jeg er ferdig, så kan jeg jo selge kurset på nytt, sette opp prisen kanskje, få enda flere av disse kursene.

Fornøyde deltakerne som sender meg før og etter bilder av rommene og prosjektene sine, jeg elsker at flere får øynene opp for at det å ha mindre er mer på så mange måter, eller det er bedre.

I hvert fall mindre av de tingene vi ikke trenger eller liker. Jeg skal ikke gå gjennom alle jobbprosjektene mine, men for eksempel YouTube. Jeg elsker YouTube, men jeg kan ikke prioritere det så mye som jeg ønsker, fordi akkurat nå i hvert fall er det ikke så mye å tjene der for meg.

Men jeg har gitt meg selv lov til å lage 12-15 videoer, og så skal resten av tiden min gå til å prioritere podcasten, rydde kurset, få mer struktur på sosiale medier, også TikTok. Og så har jeg også skrevet som et punkt, jeg skal ikke skrive en ny bok.

Fordi det får jeg alltid lyst til, og så begynner jeg å skrive og tenke. Det er veldig gøy å skrive, men så er det tidkrevende. Og jeg vil jo ha innhold på bloggen og andre skriftlige ting, så det med bok skal jeg ikke gjøre i 2023 i hvert fall, men jeg skal lage en ny almanakk for 2024 da, det er bestemt. Men det er ikke et bokprosjekt på helt samme måte. Og tilbake på privaten, jeg takker mer om jobb, men følge med på budsjettet ukentlig. Det blir jo en viktig ting nå som jeg er

Har satt opp budsjett. Hvordan skal jeg sørge for å få gjennomført alt dette her? Bra du spurte, Lise. Jo, det har jeg innført et system for. Jeg er typen som elsker å krysse av for ting. Det vet jeg at det er flere. Så nå starter jeg hver morgen. Altså fra og med i dag da. Med disse spørsmålene i kladdeboka mi før jeg startet arbeidshverdagen. Når skal du lese i dag?

Hvordan skal du bevege kroppen i dag? Og da er det jo, hvis jeg svarer på det første, ja, når skal du lese? Ja, jeg skal lese kvarter i lunsjen. Og så kommer det når, hvordan skal du bevege kroppen? Jo, en gåtur i lunsjen. Ja, da må det i hvert fall bli lydbok da. Men jeg må, ikke sant, bestemme meg og legge en plan hver eneste dag for dette her, og sørge for at det faktisk skal skje. Kroppen skal beveges, og jeg skal lese.

Og så spørsmål 3 av 5. Plan for vaskerutine, sånn at jeg har det top of mind. Og så er det noe som jeg kaller for deep work, eller som heter deep work. Hva slags uforstyrret, dypt arbeid skal jeg gjøre i 1-2 timer? Er det skrive et blogginnlegg? Er det å planlegge en podcastepisode? Hva er det som jeg virkelig skal, som krever mer av konsentrasjonen min da? Og så det siste, hva skal jeg filme til minimalisme kurset?

Så det er mitt nye bedre liv i 2023. Det med hytta, det står på Tomsinn-liste, og det har vi blitt enige om at vi ønsker. Men der er det også sånn, det er ikke noe jeg kan gjøre daglig utenom å følge opp forespørsler på leie av hytta, svare rast og hyggelig og sånn, blokkere ut dator. Og det har vi allerede gjort. Altså vi skal være på hytta en del av sommerferien.

Og jeg har justert prisene nå for å få leide ut resten, pluss forhåpentligvis noen helger. Jeg har hatt fotograf til å ta nye bilder. Og vi har bestemt oss for å skaffe internett på hytta, fordi vi ser at det er noe folk etterspør. Så nå er jo liksom målet satt, og det meste er gjort. Så det trenger jeg ikke å ha som noe daglig. Altså det er ikke noe å gjøre daglig med tanke på den hytta. Så er vi på mat. For nå er vi egentlig fortsatt på budsjettgjennomgangen min. Jeg bare...

ble litt sidetracket der på det med hytta, og så kom vi inn på mål, og så er vi tilbake på budsjettet, og har kommet til matposten. Lises, hva skal jeg si, 8000 kroner på mat. Det er helt utrolig at vi har måttet doble den posten på så få år. Vi er jo riktig nok en person mer, og inflasjonen er vill. Prisene øker igjen 1. februar, så vi har prøvd å gi litt rom for det.

Mitt eget forbruk, Lise eget, der har jeg budsjettert 3000 kroner i måneden. Dette er studielånet mitt, og det øker jo litt nå på grunn av renteøkninger det også. Helseutgifter ligger under eget forbruk, klær, sminke, alt som jeg kjøper til meg som ikke er familiens forbruk, men mitt eget.

Så er det annet felles, kategorien 5760. Der er bil, litt forsikringer, gaver, velledighet, alt annet felles som ikke har noen kategori blant de andre. Så problemet med det budsjettet her, eller problemet, hvis jeg tar alle felleskategoriene og deler på to, for å da få ut hva skal jeg betale, hva skal Tom betale, og så plusser jeg på de 3000 til eget forbruk,

så er mine månedsutgifter på 29 000 kroner. 28 955. Og det er før opphusing og før sparing. Så da må jeg ta ut en lønn på 28 955 kroner, pluss de 7-8 000 som skal gå til nedbetaling av boliglånet, og penger til opphusing. Så da starter jeg med 2 500 kroner til fondsparing hver måned,

Jeg ser at det er veldig langt unna å bli 450 000 kroner spart på et år, men det er noe. Og utover i året kan jeg jo se om det blir muligheter til å sette av mer. For jeg starter nå med å sette av 10 000 kroner til opppussing hver måned, og vet jo ikke om jeg trenger å bruke alt det, eller om jeg kan etter hvert sette noe mer inn i fond. Men da er vi allerede på 50 000 kroner i inntekt hver måned, og det kommer ikke jeg til å tjene hver eneste måned etter skatt.

Jeg har heldigvis en jobbuffer, og så får jeg heller se på tallene underveis. Men jeg har en plan, men så har jeg ikke sånn at jeg kan ta ut så mye lønn om jeg ikke tjener nok til det etterhvert. Det koster å være kar, er det noe som heter, men nå koster det å leve det som er mitt drømmeliv også. I disse summene er det penger til ferie, og veldig mye mer enn nødvendigheter. Så dette er ikke noe klaging fra min side,

Men en klargjøring, da har jeg et budsjett og en plan for å nå små og store mål i 2023. Så nå er det din tur. Hva er det du vil ha mer av i livet ditt i år? Store eller små ting? Hva vil du ha mindre av? Hva skal du gjøre for å få til det? Og hvordan skal du måle disse målene underveis?

Har du et kjempestort mål som du kan dele og må gjøre noe av den jobben i år, skal du også ha budsjett i år. Det er et år der vi mer enn noen gang, de fleste av oss, kanskje alle, har gått av en ekstra plan og å se på hva ting faktisk koster. Og så har du hatt boliglån, og det har gått så greit at du ikke har måttet tenke på det. Så er det kanskje ikke sånn lenger nå. Og jo høyere lån, jo høyere renteutgifter.

På matposten føler jeg vi har en reus sum nå, men der fortsetter jeg, eller hva skal jeg si, tar opp igjen suksessen jeg synes jeg hadde med ukesbudsjett på mat. Fordi en måned er lenge når det gjelder en sånn post. Med unntak av februar så er månedene mer enn fire uker.

Så jeg har ikke 2 000 kroner i ukesbudsjett på mat, selv om jeg har 8 000 kroner i måneden. Jeg tar da 8 000 ganger med 12 for å få årssummen, 96 000. Tenk om jeg skulle bruke 100 000 kroner på mat. Hører så mye ut. Men så ned på uka, 52 weeks, så blir det 1846 kroner.

Så tom vil jeg sikkert si 1850. Jeg sier 1800 kroner i ukesbudsjett, og så kan vi heller spare de 50-lappene til sommerferien, der jeg vet vi kommer til å spise ute og bruke mer penger på mat. Så hva kan du ta med deg fra denne ukens episode? Sett deg et mål eller flere for året. Det øker nemlig sannsynligheten for at du oppnår det du vil oppnå.

Hadde det ikke vært kult å greie noe du aldri har greid? Få inn en treningsrutine, starte sparing i aksjefond, skaffe ekstra inntekter som du kan bruke til en drøm du vil nå, spare mer til egenkapital, eller konfirmasjon til barna dine, eller ny bil uten billån, betale ned kreditkortene eller forbrukslån, hva som helst. Husk å legge konkrete planer, og sett opp en måte å måle dette på, sånn at du kan si «nå».

at målet er oppnådd eller ikke. Og så bør jo dette målet være noe du har skikkelig lyst til å nå, fordi du skal jo, selv om du lager det til en daglig rutine, så må det gjøres, og hvis det er noe du virkelig har lyst til å nå og gjøre, så er du godt på vei. Lag en rutine som gjør at du bare gjør det. Du trenger ikke å lure hver dag på den motivasjonen, men du bare gjør det. Så har vi snakket om budsjett.

Ingen nødvendighet i en god økonomi, men kanskje dette er en bra tid for deg også å teste sammen med meg. Sett opp kategoriene du vil følge med på. Husk at noen ting kan man ta ned på uker for å være enda tettere på, sånn som jeg gjør på mat.

Teksting av Nicolai Winther

Vi høres igjen neste mandag med en ny Lyttre-episode. Lykke til med målsetting og kanskje også ditt første budsjett.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Mentioned in the episode

Pengesnakk

Navnet på podcasten

Lyreko

Programlederen av podcasten

Jannike

En person som var gjest i en tidligere episode

The 12 Week Year

En bok om målsetting som Lyreko har på leseliste

Tom

Ektefellen til Lyreko, som hun deler økonomi med

YouTube

En videoplattform som Lyreko nevner

Pengesnakk Almanakk

En almanakk Lyreko har laget og selger

Arko Nordlig

En butikk hvor Lyreko selger sin almanakk

Nicolai Winther

Personen som har teksta podcasten

Aksjefond

En type investering som Lyreko nevner

Minimalisme-kurset

Et kurs Lyreko tilbyr

TikTok

En sosial medieplattform som Lyreko nevner

Participants

Host

Lyreko

Similar

1/4/2021

Pengesnakk

74: Mål for 2021

Hva har du lyst til å oppnå i 2021? Nyttårsforsetter har en tendens til å glemmes fort. Skal du nå målene dine må du derfor tenke nøye gjennom hvordan du formulerer dem og planlegge hvordan du skal nå dem! I denne episoden deler jeg mine beste tips og feil jeg har gjort (som du kan lære av!)når det gjelder det å sette seg mål. Les mer om å sette økonomiske mål her: https://www.pengesnakk.no/blog/%C3%B8konomiske%20m%C3%A5l See omnystudio.com/listener for privacy information.

1/10/2022

Pengesnakk

110: Ikke kjøp ting du ikke trenger, mål for 2022 og #selge100

Godt nytt år!I denne episoden deler jeg litt av prosessen for hvordan jeg setter målog gir deg 10 ting å tenke på når du setter ditt mål for 2022.Snakker også om #selge100-utfordringen som jeg nå har klart. Jippi!Utfordrer deg til det samme og gir deg noen tips.Reklame - Kjøp almanakken Pengesnakk året rundt her (med hilsen fra megi):https://www.norli.no/norlipapir/avtaleboker-almanakker/kalender-2022-7-sans-pengesnakk-aret-rundtMin inntekt, forbruk og sparing i 2021: https://youtu.be/dVjHTFHWJjIBli med på #selge100: https://www.pengesnakk.no/selge100See omnystudio.com/listener for privacy information.

4/27/2020

Pengesnakk

55: Vårrengjøring i økonomien

Denne uken tar jeg deg med på en vårrengjøring i mine mål for året. 2020 har så langt blitt veldig annerledes enn vi planla for. Motivasjonen er endret. Hva vi kan gjøre er endret. Så nå justerer jeg og endrer helt på målene mine. Kanskje du også må endre dine? I vårrengjøringen av økonomien anbefaler jeg at du setter opp en oversikt over din totalformue. Jeg forteller deg hvordan du gjør det! Så snakker jeg om renter og lister opp argumenter du kan bruke for å få lavere rente på boliglånet. Lykke til med din vårrengjøring i økonomi og mål for 2020. See omnystudio.com/listener for privacy information.

10/17/2022

Pengesnakk

143: Min økonomi i 2022

I dagens episode dykker jeg ned i tallene og deler hva jeg hartjent penger på, og hvor mye. Jeg ser også på sparingen min og helefamilieforbruket fra januar-september. Hvordan står det til? Går jeg ipluss eller minus? Og hvorfor mener jeg at du også bør se på dine tall?Annonsør: Bruk koden PENGESNAKK22 på hellofresh.no og få opptil 1369 kr rabatt på de fire første matkassene dine hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda (40%-30%-30%-20%).Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

1/6/2025

Pengesnakk

240: 12 økonomiske nyttårsforsetter

..og hvordan holde på dem lengre enn 3 måneder. Nyttårsforsettenesom blogginnlegg:https://www.pengesnakk.no/blog/økonomiskenyttårsforsetterSee omnystudio.com/listener for privacy information.

1/1/2024

Pengesnakk

195: 12 økonomiske nyttårsforsetter

..og hvordan holde på dem lengre enn 3 måneder.I denne episoden deler jeg 12 forslag til økonomiske nyttårsforsetter.Annonse/rabattkode hellofresh.no: FRESHPENGEBli med på bokklubb! Her finner du informasjon og første bok:https://www.pengesnakk.no/bokklubbMeld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

11/4/2019

Pengesnakk

29: Budsjett

Blir livet bedre med budsjett? I denne episoden viser jeg deg hvordan du setter opp ditt første budsjett, og hvordan du kan følge det opp. Jeg deler også noen av deres erfaringer med budsjett og svarer på spørsmål fra dere. See omnystudio.com/listener for privacy information.

5/8/2023

Pengesnakk

170: Pengegrep jeg tar for å spare mye

Holder vi budsjettet vi satt opp før året? Gjør jeg de 30 grepene som skulle sørge for at jeg sparer 500 000 kr i år? Må jeg justere ned sparemålet? Og hvordan går det med lese- og treningsmålene mine?Video fra da jeg planla hvordan jeg skulle spare 500 000 på et århttps://youtu.be/0mRnW541HEgMeld deg på nyhetsbrev fra meg: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

152: Mål for 2023 og mitt første budsjett!

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

74: Mål for 2021

110: Ikke kjøp ting du ikke trenger, mål for 2022 og #selge100

55: Vårrengjøring i økonomien

143: Min økonomi i 2022

240: 12 økonomiske nyttårsforsetter

195: 12 økonomiske nyttårsforsetter

29: Budsjett

170: Pengegrep jeg tar for å spare mye

74: Mål for 2021

110: Ikke kjøp ting du ikke trenger, mål for 2022 og #selge100

55: Vårrengjøring i økonomien

143: Min økonomi i 2022

240: 12 økonomiske nyttårsforsetter

195: 12 økonomiske nyttårsforsetter

29: Budsjett

170: Pengegrep jeg tar for å spare mye