Lyrereko.no
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg vil hjelpe deg med å få mer ut av pengene dine. Nå er høsten i gang, og det er litt sånn som starten av året. Blanke ark og nye nyttårsforsetter og gode intensjoner for året, eller nå, høsten. Jeg tenker det er en veldig fin tid for å sette seg noen mål, planlegge litt fremover, og kanskje også se litt tilbake.
Hvordan har dette året egentlig gått frem til nå? Har du tatt en sånn halvårs oppsummering? 2020 har jo for de fleste ikke blitt akkurat som vi tenkte. Men økonomisk sett, for mange av dere, så har dere hatt et greit år. Greie forutsetninger i hvert fall. Det var jo mange som ble permittert og mistet inntekt, men de fleste har hatt inntekt som forventet.
og noen har til og med jobbet ekstra mye og tjent mer penger. De av dere som har boliglån har fått lavere rente. Hvis du ikke vet hvilken rente du har, så sjekk opp den. Det er mye å spare hvis du har en høy rente og kan få en lavere. Sjekk opp det.
Aksjemarkedene har foreløpig i hvert fall tatt igjen børsfallet, og dere som har penger investert har derfor heller ikke kommet så dårlig ut i 2020. I hvert fall ikke sånn som det ser ut akkurat nå. I tillegg så var kanskje våren billigere. Altså når ting var stengt og
Det var mye strengere, ikke spise ute, mindre reising, mer sitte hjemme. Så hvis du greide å holde deg unna nettshopping, så har du kanskje brukt mindre penger i år enn det du hadde regnet med. Men så har det vært sommer, og det å feriere her i Norge, det er ikke nødvendigvis billigere enn å reise til utlandet. Jeg har laget noen oppgaver til deg i dag. Jeg tenkte det var fint å gjøre noe helt konkret for økonomien vår.
Så en ting er at du hører på dette her, men så har du også fem oppgaver som du skal gjøre.
Noen av de er ting du gjør, kan du gjøre i kveld, eller akkurat nå hvis du vil, og så er du ferdig. Mens en må du følge med på i hver dag nå videre i august, kanskje enda videre. En annen av oppgavene må du definitivt jobbe videre med. Det er ikke noe du gjør ferdig på en dag. Så det er helt ulike oppgaver, men det er til sammen fem oppgaver for å, hva skal jeg si, kickstarte høsten, tenker jeg vi sier.
Det første jeg vil du skal gjøre, det er å finne ut av, helt ned på krona, hvor mye kostet sommerferien. Grunnen til at jeg vil at du skal finne ut av det, det handler egentlig om flere ting. For det første er en realitetsorientering. Vi driver kanskje og tror og tenker, nei, jeg brukte ikke så mye på ferien i år. Eller kanskje omvendt også. Oi, i år ble ferien dyr. Men vet vi det? Eller tror vi det?
Vet du hvor mange kroner du har brukt på ferien? Gå inn i nettbanken din, eller på appen, eller hva du har. Sett opp et ordentlig regnstykke. Billetter og ting som ble betalt for lenge siden må du inkludere, og den faktiske bruken gjennom sommerferieukene. Og kanskje også dele opp litt hvor mye brukte jeg da jeg var hjemme, hvor mye brukte jeg da jeg var ute på tur, hvis du har vært og reist.
En av fordelene med å se så konkret hva ferien kostet, det er jo at det gjør oss i stand til å tenke neste gang vi skal på ferie. Hvor mye pleier jeg å bruke på ferie? Hvis du ikke er vant med å verken føre budsjett eller se på det i ettertid hvor mye du faktisk brukte, så er det vanskelig å vite hvor mye du skal spare til en ferie du ønsker deg.
Men nå, hvis du regner ut dette her, så hvis du skal ha ca. samme type ferie neste år, så vet du jo nøyaktig hvor mye du må spare. Da vet du om du klarer deg med neste års feriepenger, eller hvordan du bør legge det opp. Og jeg vet, det er tidlig å begynne å tenke på neste års sommerferie, men si at du har tenkt å svie av 50 000 kroner på ferie neste år.
Det kan jo hende at du har holdt budsjettet litt ned i år, fordi du skal dra på noe dyrt neste år, eller du dro på noe dyrt og har lyst til å gjøre det samme igjen. Hvis det kommer til å koste deg 50 000 ferie neste år, og du begynner med en månedlig sparing nå, la oss si du sparer i 10 måneder, så er det 5 000 i måneden. Hvis du skal spare 50 000, og du gjør det over 10 måneder, 5 000.
Men hvis du venter med å begynne å spare til du synes at sommeren begynner å nærme seg, kanskje er det bare to måneder igjen, så må du spare 25 000 kroner hver måned for å få de pengene du trenger til din drømmeferie. Så det er litt av fordelen med å vite allerede nå hva ferien neste år skal koste, for da kan du sette av beløp gjennom hele året. Og det bringer oss fint over til oppgave 2.2.
Dette er noe mange av dere sikkert synes jeg snakker om veldig ofte, og det kommer jeg til å fortsette med. Fordi det er en genial sparemåte, og det handler om å sette opp et automatisk sparetrekk. Og det må ikke være til den ferien, det kan være til hva som helst, eller til drømmer som du ikke har.
Det kan være til investeringer. Det er veldig fint å ha automatiske trekk til det, og i stedet for å sette inn større beløp nå og da, og heller fordele det litt utover for å jevne ut markedet, eller for å investere til ulike tider i markedet. Så hvordan gjør du det? Hvordan setter du opp et automatisk sparetrekk? Det gjør du i nettbanken din, eller via en spareapp hvis du bruker det. Via en investeringsapp kan du også sette opp faste overføringer,
Velg deg da en dag i måneden hvor det passer å spare. Og et hot tips her er å spare den dagen du får penger inn. Lønningsdag er for de aller aller aller fleste den aller beste dagen å spare på. Fordi da har du penger. Og når sparepengene forsvinner først ut av kontoen, så har du det beløpet som står igjen. Det er jo de penger du skal bruke resten av måneden.
Så hvis du har et sparemål, skal du gifte deg neste sommer, skal du kjøpe en dyr veske som du ønsker deg, ferie har vi pratet om, så er det ganske enkelt. Spesielt hvis du vet akkurat når du trenger pengene, og akkurat hvor mye. Da gjør vi som med den ferien, vi tar totalbeløpet, deler på antall måneder vi har på oss til å spare,
Da får du hvor mye du må ha det automatiske trekket på. Hvor mye du må spare hver måned for å nå målet. Hvis det målet ditt er høyt, du har lyst til å spare masse penger, eller du trenger å spare masse penger, hvis du ser at det blir en urealistisk høy sum hver måned, så må du sette trekket lavere, og heller tenke ut andre måter å få råd på. Fordi det er dumt å spare mer enn du har råd til.
Det er jo ikke sånn at du kan sette opp en sparing på 10 000 kroner i måneden, og så går det helt fint uten at du gjør noe for å bruke 10 000 kroner mindre enn til vanlig. Vi skal komme tilbake til det i oppgave 3, men sett opp et lavere trekk. Og spesielt kanskje hvis du ikke sparer til noe spesielt,
Begynn heller litt lavt, 250 kroner, 700 kroner i måneden, 100 kroner, et eller annet beløp som er så lavt at du ikke merker det fra måned til måned. Det kan bli merkbart over tid. Og så føles det bedre å kunne da etter noen måneder øke sparingen, doble det eller bare øke det litt, enn om du begynner med en høyt sparebeløp, og så må du justere det ned.
Det er ikke noe bra for motivasjonen å måtte justere ned det faste trekket. Det spørs kanskje litt hva slags type du er, og kanskje du motiveres av å ha et sparetrekk som virker så høyt at du ikke skal klare det. Og så kanskje du ser at når pengene allerede er borte fra kontoen, så er det en litt sperre fra å føre de tilbake, og du finner enda mer sløsing som du kan kutte ned på for å faktisk få spart mer enn du trodde du klarte.
Så hvis du ikke har noe spesielt sparemål, at du vil kanskje bygge opp bufferkontoen din, bare start med et beløp, og så se litt etter hvert. Bør du øke det? Kan du øke det? Gjør det noe om du sparer enda litt mer? Fordi da har du sparepenger den dagen du finner noe dyrt som du har lyst til å gjøre. Ingenting føles så godt som å ha penger på konto i det drømene dine oppstår.
Så etter punkt 1, finne ut hva ferien koster deg, så var det punkt 2, sparemål. Sett deg et sparemål, og sett opp et automatisk trekk for å hjelpe deg å nå det. Og det er jo ikke sånn at et sparemål må være et mål om penger, altså et beløp du skal bruke innen en bestemt dato. Det er lov å spare til ingenting, som sagt. Mine sparemål har vært de siste årene
At jeg ønsker å spare eller investere et så og så stort beløp. Ikke at jeg skal spare til en spesiell hendelse eller en spesiell ting, men et beløp som jeg har lyst til å klare å spare så mye. Og det som er så bra med disse automatiske trekkene, at det går spareavtaler som går helt av seg selv, det er jo at du ikke må huske på å spare. Du har faktisk lov til å glemme det helt.
Men så sparer du allikevel, og når tida går, så plutselig har du penger. Mitt sparemål for 2020 og resten av året, det er å investere 100 000 kroner. Jeg har investert ca. 40 000, så det blir mer siste halvår enn første.
Det kan også hende jeg øker til at jeg vil investere 150 000 kroner, men at de ekstra 50 000 kommer fra bufferkontoen min faktisk. For bufferkontoen min er litt stor. Det bygde jeg jo opp i fjor mens jeg...
før jeg kjøpte hus og sa opp jobben, fordi jeg ville ha en veldig stor trygghet. Nå som jeg skal ut i mamma-permisjon, om ikke så alt for mange uker, da får jeg plutselig en litt mer fast og jevn inntekt enn jeg har til vanlig, pluss at jeg har noen litt mer faste jobber nå, sånn at jeg vet i mye større grad enn i vår, når alt var usikkert, nå vet jeg at jeg kommer til å tjene penger hver måned neste år.
Så da er behovet mitt for buffer litt mindre. Det er fortsatt veldig stort behov for en bufferkonto, men litt mindre enn det var. Så derfor planlegger jeg å skyve 50 000 kroner inn i fond fra bufferen. Bufferkontoen vil fortsatt være på nesten 200 000 kroner, så det skal holde til veldig mye av det som kan skje. Men jeg liker at den er så stor.
Plutselig skyter opphusingsprosjektene vår fart, eller taket må fikses, drenering, hva vet jeg, hva ting som kan skje med et kabelt hus. Men stor buffer, det er min trygghet, og det vil jeg ha. Hvis aksjemarkedet begynner å falle, så kan det være nede i årevis det. Så de pengene jeg har investert, de kan jeg ikke regne med på samme måte som jeg kan regne med bufferkontoen min.
Neste oppgave er å følge med på matbudsjettet i august. Det er kanskje rart at jeg sier det nå, vi er gått inn i måneden allerede, men hvis det er aller første gangen du skal følge med på matbudsjettet ditt, så er det faktisk bedre og lettere å starte matbudsjettet litt inn i måneden, enn å skulle klare 30 dager første gangen.
Det gjelder budsjett generelt, hvis du har lyst til å plutselig budsjettere, altså hvis du har lyst til å lage et helt budsjett for hele måneden. Når måneden har startet, så vet vi mer om hvilke utgifter som kommer. De regningene som forfaller i august, de har du mest sannsynlig allerede mottatt. Kanskje jeg også skal lage meg et budsjett for resten av august nå. Det kan jeg gjøre. Og så legger jeg ut på bloggen, og så kan vi følge opp med regnskap når måneden er slutt.
Jeg har jo valgt egentlig å bare føre matbudsjett i år, fordi det er det jeg hadde lyst til å følge med på. Jeg hadde lyst til å følge med på matbudsjettet for å klare å tweake og se hvordan og hvor mye vi bruker på mat. Og det er faktisk veldig bra. Jeg har oppdaget at det er veldig stor forskjell på å tro at man har kontroll på utgiftene til å faktisk følge med på dem.
Det blir mye mer hands-on på å ivrig på å holde kostnadene nede når man følger med gjennom måneden. Vårt matbudsjett, det har vi, eller jeg da, det er jo jeg som driver med dette her i vår familie, jeg har økt det til 4500 kroner. I tillegg så la vi i sommer på et kosebudsjett på 1000 kroner. For i vår familie så er det sånn at vi regner alt spiselig som mat.
For eksempel så tok Tom og svigmor med sønnen vår på hans aller første kino i sommer, og da sendte jeg med penger til popcorn. Og det går på matbudsjettet. Og i juni så var Tom og jeg på date, og det gikk også på matbudsjettet, for vi spiste jo mat. Så de 4500 kroner vi har i matbudsjett, det er stramt når man skal gjøre noen sånne ekstra ting.
Men samtidig så vil jeg ikke endre på det at vi har alt spiselig på matbudsjettet. Jeg synes det er veldig greit å ha det som spises er mat. Vi kunne jo for eksempel hatt takeaway og restaurant på et eget kosebudsjett, eller hva jeg skulle kalle det. Det er det mange som har, og det kan du også gjerne ha. Du må bare tenke litt på hvordan du gjør det, og hvorfor du gjør det du gjør. Jeg er jo egentlig ikke så interessert i å spise mye takeaway.
For jeg er ikke den type som spiser sunn takeaway. Så det er ikke noe poeng at jeg egentlig skal bruke penger på det i det hele tatt. Så derfor synes jeg det er bedre å ha det samlet i matbudsjettet, for da er jo det jeg måler det opp imot, er mat på matbutikken. Så hvis jeg har en kvittering at jeg har brukt 280 kroner på pizza, eller sushi, eller McDonalds. McDonalds har jeg faktisk vært på i hvert fall fire, kanskje fem ganger etter jeg ble gravid.
Elsker den pommes frites? Elsker den isen med noen stopp oppi? Ja, samme det. Men når jeg ser disse beløpene i matbudsjettet, så blir det mye lettere å tenke hvor mye digge saker hadde jeg kunnet kjøpt på matbutikken for den samme summen. For på matbutikken så står jeg jo og tenker «Åh, den er 4 kroner billigere, da prøver jeg kanskje det sylpetøyet eller hva nå det er».
Men når jeg først bestiller takeaway eller er på restaurant, så er det plutselig helt andre priser, og jeg kan finne på å betale mer penger for en sånn bitteliten cola enn jeg ville gjort for en halvannen liter på butikken, bare fordi de andre prisene på menyen gjør at det ikke virker så dyrt, eller at det ikke kommer like godt fram hva ting koster før jeg bestiller det.
Så i august har jeg som mål å holde meg til matbutikken. Og hvis jeg gjør det, så kan jeg jo kjøpe veldig gode saker der, i stedet for å bruke opp matbudsjettet på restauranger og takeaway. Og så måtte spare inn alt på matbutikken. Så oppgaven til deg er å finne ut hva du vil ha i matbudsjett. Hvor mye penger skal du bruke på mat i august? Hvis du hører på dette en eller annen gang senere, så velg den måneden du er i nå.
Gå inn og sjekk hvor mye du allerede har brukt. Du kan også gå noen måneder tilbake hvis du lurer på hva bruker jeg vanligvis, eller hva er et realistisk matbudsjett for meg. For det er jo ulikt hvor mye penger vi har lyst til å legge på mat. Det må jo ikke være sånn at du skal bruke minst mulig, men se kanskje noen måneder tilbake hvor store svingninger det er. Du kan jo også finne ut om du har et sparepotensiale som du av og til vil bruke da.
Si at du nå har det veldig greit økonomisk, og du kan kose deg med all den maten du vil, men hvis du vet at hvis du får et sparmål eller en bot eller noe som gjør at du må spare litt, så vet du at du har muligheten til å senke matbudsjettet. For vi kan jo ikke slutte å bruke penger på mat, men det er mulig å bruke mye mindre på mat enn det veldig mange familier gjør, eller enkeltpersoner.
Så finne ut, du kan også gå inn på den SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, gir ut hvert år et sånt referansebudsjett. Der kan du gå inn og legge inn alderen din, om du er flere i husstanden og så videre, og så kommer det ut et budsjett som er relativt lavt, men som er noe å ta utgangspunkt i da.
Så sjekk gjerne det tallet, om SIFO sier at, hva sier de for vår familie, nesten 7000 nå som er gravid. De har gitt oss gravide litt mer mat, så det er litt dyrere, og det merker jeg jo selv også, at jeg har villet spise mer, og at jeg rett og slett bruker mer.
Men hva skulle jeg si? Jo, gå inn der og se hva Sifo har som referansebudsjett for akkurat deg. Så kan du i tillegg se på i din egen nettbank hvor mye du har brukt, og så finner du ut hva målet ditt er å bruke. Så følger du med i august da. Klarer du å holde det du satt deg? Det er, en gang man setter en sum, så blir det jo litt sånn konkurranse med deg selv. Og så finner du ut kanskje at det var for lite, eller jeg klarer meg med mye mindre enn jeg trodde.
Det er i hvert fall oppgaven min til deg å lage et matbudsjett for august og å følge det opp. Oppgave fire er å sette deg mål for høsten. Vi snakket jo om sparemål i punkt to, men er det noe mer? Du har jo kanskje mål som ikke har direkte med sparing å gjøre. For min del, jeg har bare seks uker med jobbing nå før jeg skal gi mamma permisjon. Så jeg har en del jobbmål som jeg har lyst til å nå.
Og så har jeg dette med matbudsjett, matplanlegging, alt det der. Nå er det jo bare litt over en måned, til jeg får en ... Nei, det må være mer enn det. To måneder. Til jeg får en ny baby. Så jeg skal prøve å ikke ha så mange mål. Jeg kommer nok til å ha hendene fulle bokstavlig talt med det. Så den høsten her blir ikke den mest at jeg har veldig mange håretomål jeg skal nå på alle typer ting.
Men det å planlegge mat, å ha mat i hus, det blir jo ekstra viktig den første perioden med nyfødt, tenker jeg. Så matbudsjettet blir fokus, matplanlegging, kanskje til og med meal prepping, altså det er lager opp retter eller gjør klart for raske middager. Fokus på mye grønnsaker, sunne saker. Ellers har vi som mål å komme i mål med en del av opppussingen hjemme.
Soverommet vårt må jo bli ferdig, og det så vi ut til å rekke helt fint. Så da reiver vi hele spisestua. Panele, taket, alt. Så da jobber Tom mest der nede, og soverommet er fortsatt ikke klart. Men nesten da. Vi mangler litt gulv. Jeg har allerede kjøpt gardiner. Vi har jo senga, og de fleste møblerne skal vi jo bare flytte over, så det var gardiner som vi manglet av sånn ny innkjøp.
Og et sparetipp da, sånne ting kommer alltid på kampanje. Først så kjøpte jeg en gardinlengde for å finne ut at det virkelig var den typen gardin jeg ville ha, at det var den fargen som passet og så videre. Lengden, så jeg kjøpte bare en, men det er mye vinduer og en dør, så vi trenger fire gardinlengder. Så jeg fulgte med på den butikken, og bare uka etter så var det sommersalg med 30% på gardiner, så klart.
Men så var det ikke salg på akkurat min gardin. Men jeg ventet litt til. Det er jo fortsatt ikke ferdig der inne, så jeg får jo ikke hengt opp noe uansett. Og denne uka var det plutselig 50% på min gardin. Så da kjøpte jeg i går kveld de tre siste lengdene. Og de kostet i utgangspunktet 450 kroner for hver lengde. Så det hadde blitt dyrt å kjøpe alt til full pris.
Så hvis du kan, følg med, vente, se an. Samme er med kjøkkenutstyr og veldig mye butikker med utstyr, de rullerer på hva det er kampanjen på. Så hvis du har tid, følg med og vent. Hva snakket jeg egentlig om? Mål for høsten? Ja, så jeg har jo noen jobbmål, matmål, husmål, og det er det for meg nå.
Jeg merker at jeg må ta det litt mer med ro nå i graviditeten, så da presser jeg meg ikke så mye. Jeg har for eksempel gitt opp de 10 000 skritta som jeg gikk hver dag før sommeren. Nå følger jeg mer med på kroppen når det passer å bevege seg, og ikke. Siste oppgaven jeg har til deg i dag, oppgave fem, er en minimalismeoppgave. Minimalisme handler om mye mer enn å rydde ting, kvittsempting.
Neste episode av Pengesnakk-podcast skal vi snakke om digital minimalisme. Det er også en greie. Men dagens oppgave, ukens oppgave til deg, det er å forenkle målen din. Hvordan skal du gjøre det? Kanskje er du en som elsker å stå opp tidlig, leser en bok, spiser frokost, full kontroll på alle greier, går rolig og smilende ut døra i god tid til det du skal rekke, eller kanskje har du ikke noe å rekke,
Eller er du en mer stresset type? Er det ikke sikkert at du rekker frokost? Skifter du klær flere ganger før du finner noe som passer, og da lager du en sånn rotehau på senga eller på soveromsgulvet? Hvis du har barn, hva med alle tingene til barna? Og på vei ut døra, hvor er nøklene? Hvor er adgangskortet til jobben? Lader den til PC? Lomboka? Mobilen? Hva er det som ødelegger flyten i din morgen? Adresserer det?
og finne en løsning. Tenk litt gjennom dette hver morgen og fremover, helt til du finner ut at, ja, der har jeg et problemområde. Hvordan kan jeg forenkle rett og slett livet eller morgenen? Det kan for eksempel være å ha en fast plass til lommebok og nøkler. Det høres jo ikke akkurat revolusjonerende ut, men hvis du pleier å lete etter disse tingene hver morgen eller ofte, så er det faktisk en stor mulighet
livsforbedring og en minimering av ekstra tankerot, og lage en sånn fast plass. Ha en fast plass i gangen, eller en veske, en sekk, hvor noe er. Legg tingene der med en gang du kommer hjem. Det er den vanen du må lære deg, fordi da vet du hvor du finner de neste målene, og slipper stress. Det er deilig. Kanskje kan det å stå opp tidligere være en løsning på din morgen? Det innebærer kanskje også at du må legge deg før,
Kanskje kan du begynne å lage noe klart til frokost og matpakke allerede på kvelden. Alle de tingene under punkt 5 handler ikke om å spare penger, eller pengesnakk i det hele tatt, men sånn morgenstress kan typisk føre til at man dropper frokost og må kjøpe noe på veien, eller du rekker ikke å lage matpakke, eller du husker ikke å ta med matpakka, du glemmer vann og må kjøpe noe å drikke. Det er kjipepenger.
Så hvis akkurat det er ditt morgenproblem, så adresserer du det. Finn ut hvordan du kan få til vanen med å lage og ta med matbakke og vann. Eller paraply, hvis det er det du pleier å glemme og ender opp med å bli våt i håret. Gi hodet ditt litt mindre å tenke på hver morgen. Det er egentlig oppgaven, men det kan være så forskjellig hva det er som ødelegger for deg.
For eksempel så kan du spise havregrøt hver dag, eller bare bestemme deg for en forenkling som gjør at du kan bruke mindre tankekraft på alt, og heller starte hverdagen og dagen litt mer smooth.
Så du slipper å tenke og vurdere hva du skal lage da, hvis du for eksempel begynner med den vanen havregjøtt hver dag. Du bare står opp, gjør din greie, om det er å koke egg til matpakka mens du dusjer, om det er å innføre at barna skal kle på seg selv, eller om de er store nok til å lage sin egen matpakke. Et eller annet som gjør morgenen bra, så kan hele høsten din bli bedre. Det var kanskje litt mye å love, men jeg følte at det var en bra avslutning.
Vi snakkes neste mandag her i podcasten. Eller jeg snakker, du høres. De fem tingene har jeg også skrevet i det nyeste blogginnlegget på pengesnakk.no. Så hvis du har allerede glemt noen av de fem oppgavene, så kan du gå inn på pengesnakk.no og finne de der.
så kan vi snakkes på Instagram. Der heter jeg Pengesnakk. I Facebook-gruppen vår, Pengesnakkerne, går diskusjonene som vanlig. Hvis du ikke er med i Pengesnakkerne-gruppa, så er du velkommen der. Ha det bra!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.