130: Slik sparer du til egenkapital

Lyrereko.no Velkommen til Pengesnakk podcast. Dette skulle være den siste episoden jeg lager før en sommerpause i juni og juli. Men jeg fant ut at jeg vil dele tips med deg som sparer til egenkapital. Men så vil jeg også dele litt andre ting, så derfor blir det en episode neste uke også. Og så starter vi opp igjen 1. august. Så to litt kortere episoder altså, men i dag ... Vi må snakke om det å spare til egenkapital, for mange er det det største sparemålet man noen gang har. Det kan føles helt umulig å spare sammen så mye penger som trengs. Men mange har gjort det, så det kan jo ikke være helt umulig. Men det er jo umulig å gjøre det på en dag eller en uke, men du må begynne. Og jo lengre før boligkjøpet du begynner sparingen, jo enklere blir det å få det til. Og selv om tema er boligsparing, så vil jo de fleste av tipsene også passe for deg som sparer til bolig. Noe helt annet, ja, hva som helst egentlig. Men la oss ta det steg for steg. Jeg vil jo så klart at du skal gjøre alle stegene i den rekkefjellen jeg har satt opp. Jeg har også laget et fantastisk lite skjema for å få deg i gang. For det gjelder å komme i gang. Selv om du skal spare flere hundre tusen, så må en hundrela være den første. Så det skjema du kan printe ut, det inneholder avkrystning når du har gjort alle oppgavene jeg har gitt deg, en forbruksliste til deg som vil bli kjent med forbruket ditt på nytt, eller for første gang. Jeg har også tegnet opp et fint lille hus som du kan bruke til å fargelegge fremgangen din. Og dette skjemaet er gratis. Jeg legger link i episodebeskrivelsen. Så print det ut slik at du forhåpentligvis både kommer i gang og blir motivert til å fortsette med boligsparingen din. Hvis du er en av dem som følger med på YouTube-kanalen min, så vil du kjenne igjen tipsene. Men det er ganske mange flere som hører på podcasten, så jeg tenkte at dette må jeg dele her også. Det er så mange som sparer til egenkapital akkurat nå. Som sagt, det er det største sparemålet man gjerne har i livet, og da trenger man de tipsene man kan få. På slutten av dagens episode er det også noen tips fra de av dere, som har delt tips med meg om hvordan dere klarte å spare til egenkapital. Så ok, print ut den lista og gjør. Fordi det blir faktisk ikke spart en eneste krone av hva du hører på meg her i dag. Du må gjøre jobben også. Har vi en avtale? Det aller første du må gjøre er å ha en sparekonto. Du skal ikke spare til bolig på brukskontoen din. Brukskontoen din er for brukspenger. Du skal ha en annen konto til sparing, også fordi du skal øve deg på det å spare. Føre penger over til sparing når du kan. Og så er det jo sånn med egenkapital, med mindre du er konfirmant, eller det er av andre grunner lenge til du skal kjøpe din egen bolig, da kan du kanskje investere sparepengene, for det er jo lønnsomt i lengden. Men er det under fem år til boligkjøp, så er risikoen ved å investere penger i aksjemarkedet for høy. Så jeg ville i hvert fall aldri investert boligsparepengene mine. Så det er da snakk om å ha en BSU-konto, hvis du oppfiller kravene for den. Jeg kan snakke litt mer om BSU etterpå. Men i tillegg til BSU, en annen sparekonto. Hvorfor skal man ha en konto i tillegg til BSU? Jo, fordi på BSU kan du spare 27.500 kroner i året, maks 300.000 totalt, så du trenger en konto til. Du, hvis du skal spare på et par år eller tre-fire år, så må du spare mer enn 27.500 kroner. Så jeg sier ikke at det er dårlig å fylle opp BSU-en om det er lenge til boligkjøp, men rett før boligkjøp så må vi gå litt mer aggressivt til verks og derfor ha en annen sparekonto. Og bankene har jo litt forskjellige kontotyper med litt forskjellige renter, ikke noen kjempehøye renter å skryte av, men se til noe som heter noe med boligsparing, om det heter BSU2 eller BSU+, at du får hvertfall litt renter på pengene dine. Er det sånn at du har kontor litt sånn her og der i ulike banker, kanskje i noen spareapper, litt som du har i kontanter? Jeg har i hvert fall et litt rotete kontosystem, har litt i ulike banker og sånn. Så hvis du har det også, så ta noen penger, det du kan fra de andre sparekontoene dine, ting du ikke bruker lenger og sånn, og putt det inn på det nye kontoret. boligsparekontoen din. Om den er ny, eller om du allerede har en du fortsetter på. Fordi det er så lite motiverende om den kontoen står i null. Men med en gang du har hentet litt penger og lagt inn noe, om det er 2000, 20 000 eller 200 kroner, så er du i gang. Du kan også ta litt fra brukskontoen din, eller det vil jeg oppfordre deg til å gjøre. Se på hvor lenge er det til det kommer penger inn på kontoen din igjen. Og hvor mye trenger du fram til det? Nå har du allerede fått de regningene som må dekkes med pengene som er på kontoen nå. La det stå igjen litt til mat og andre nødvendigheter, busskort, bensin og sånn. Resten kan du spare med en gang. Fordi det er ikke noe å vente med når sparemålet er så høyt. Så spar noe av det som er på brukskontoen din og andre penger du kan finne. Kanskje har du nå en konto med... 370 kroner på, eller 2370? Det er langt igjen, så vi må få oppfarta, og det skal vi virkelig gjøre med disse tipsene her. Det beste blir å automatisere sparingen. Rett og slett få en struktur, en slags grunnmur i boligsparingen. Og det jeg alltid vil anbefale er et fast månedlig trekk. Det setter du opp inne i nettbanken din, en automatisk overføring, sånn at hvis du pleier å få lønn den 20. for eksempel, så kan du sette det her den 21. at det går et beløp fra brukskontoen din, eller en annen konto der hvor lønn, tryggd eller andre penger kommer inn på, til sparekontoen din. Det er kanskje ikke det som kommer til å månne aller mest, for hvis du ikke vet helt hvor mye du har å spare, så blir jo dette et lavt beløp. Men det er en fast månedlig spareavtale, og det er det som holder sparingen gående, eller som en sånn grunnmur som jeg sa. Hvis du er ung og får en ukelønn på 200 kroner, spar en 10 eller 20 kroner av det hver uke. Har du en månedslønn på 25 000 kroner, kan du kanskje spare 250 000, 500 000 kroner, eller enda mer. Beløpet er opp til deg. Og det er jo sånn, skal vi spare så raskt som mulig, så mye som mulig i egenkapital, så må vi jo spare ganske mye av den inntekten vi får inn. Og så må vi jo droppe noe da. Vi kan jo ikke bare begynne å spare uten å senke forbruket, hvis vi har lagt til oss noen vaner, vi har mange regninger, Så det første jeg vil begynne med å kutte, det er ting som ikke gir deg så mye. Ingenting eller veldig lite. Da tenker jeg først på faste trekk. Er det noen apper som du blir trukket penger for månedlig? Det ser du ganske lett i nettbanken din, om det er noe sånn Apple eller Google. 10 kroner i måneden, 89 kroner i måneden, sånne trekk som skjer. Kanskje har du glemt hva det er, eller har ikke helt oversikt over hva du betaler for. Så da kan man gå inn på iTunes, eller der kommer det i hvert fall en liste over de appene du betaler for, og så kan det avbestilles. Samme med kanaler, streamingtjenester, lydbok, podcastapper. Det holder kanskje med en. I alle fall akkurat nå, som du har et stort sparmål du skal nå. Hør det du vil høre et sted, og så kan du bytte eller avbestille. Du får jo ikke sett på flere kanaler på en gang. Så ha HBO i en måned eller to, så kan du ha Netflix, Disney+, så ha et par måneder med NRK bare, og så kan du unne deg TV2 eller WePlay til høsten kanskje, men ikke ha alt samtidig. Det virker som så små beløp, og det er jo små beløp, men vi trenger hver eneste krone til boligsparingen. Og så er det jo slik at selv om det er små beløp, når det er flere av dem, og det er 12 ganger i året, så blir det faktisk penger av det, selv om hvert enkelt beløp er små penger. Så utnytt det heller til din fordel, og rett akkurat de samme beløpene som du kutter ut, til boligsparekontoen din. Altså, helt praktisk, du øker det automatiske trekket vi nettopp satte opp med, altså hvis du avbestiller et abonnement som koster deg 200 kroner i måneden, så øker du sparingen med 200 kroner med en gang. Og hvis du har mye sånt du kan kutte ut, så går jo sparingen din fortere nå enn den ville gjort utenom at du gjorde denne jobben. Så ta den gjennomgangen og se om det er noen helt enkle ting du kan gjøre. Og så er det jo en del faste regninger som vi ikke kan velge helt bort, men som vi kanskje kan gjøre noe med. For eksempel det å bytte til et billigere mobilabonnement. Der gjelder det jo å være litt opps for hvis du tar det billigste mobilabonnementet, men bruker 4G som vanlig, eller kanskje du øker forbruktid på 4G nå i sommer, så blir det jo dyrere hvis du må kjøpe sånne ekstra datapakker. Så sjekk hvilke abonnement som tilbys, sjekk hvor mye 4G du pleier å bruke, eller sånne gigabytes. Så sjekk både hvordan mobiloperatøren du allerede har, men også andre leverandører. Og så kan du lage deg nye vaner med å koble deg opp på wifi overalt, ikke se så mye på YouTube når du er på farta, gjør det heller når du er på et sted med nett. Alle sånne regninger. Forsikring, den er litt større å sette seg inn i, men hvertfall se at hvis du har en arbeidsgiver som har reiseforsikring på deg, det hadde jeg, en som hadde reiseforsikring ikke bare på meg, på privaten, men også hele familien min, Og det hadde jeg jo også tegnet selv, for jeg hadde jo ikke sjekket opp det, og da har vært dobbelt forsikret over en lengre periode. Så sjekk opp om du også betaler dobbelt for noe, eller et eller annet unødvendig, kanskje på strømregninger er det noen tillegg og forsikringer som du ikke trenger, kan kutte ut for å få heller rett av sparingen din mot egenkapitalen. Og så må vi jo også senke det daglige forbruket vårt. Sånne ting som ikke er faste regninger, men som er forbruk. Penger vi bruker, og jeg skal ikke si at det gjelder for alle, men vi bruker mye penger i hverdagen, og mer enn vi tror, til og med jeg. Men så klart, her er det jo nivåer av ting. Skal du spare noe til egenkapital din seks neste åra, så vil jo ikke jeg anbefale deg at du tar totalt shoppestopp. Men hvis du er tre-fire måneder unna å skulle betale for din første eller neste bolig, så må vi kanskje stramme inn veldig, veldig kraftig. Uansett hva du velger, dine penger er jo ditt valg. Men du ønsker deg bolig, det er derfor du hører på dette. Og jo mer du dropper og offrer nå, jo raskere eier du ditt eget stuegulv. Her kan du også gå og øke det faste trekket ditt enda mer, eller så kan du fortsette med det faste beløpet du har satt, og så i tillegg jobber du hardt med å holde forbruket nede, slik at du ser at nå samler det seg opp litt penger på brukskontoen min, som jeg faktisk kan overføre ekstra til sparingen min. Skal du spare mye raskt, så må du senke forbruket. Det kommer vi ikke bort fra. Og du må få disse sparepengene du sparer inn på sparekonto. Men så kommer vi til at det er en grense for hvor lite penger man kan bruke. Du kan ikke spare og spare. Det er jo ting vi må bruke penger på, vi som lever. Så hvordan skal vi få inn penger? En enkelt ting er å starte med å se på dagens lønn og utbetalinger som du får. Sjekke om de er riktige. Hvis du jobber offentlig, ligger du på riktig lønnstrinn? Jobber du privat, kan du tenke på om du har gjort en så god jobb at det er grunnlag for lønnsforhøyelse? Har du hatt et møte med arbeidsgiveren din om lønn i det siste? Eller hvor lenge siden er det, og hva snakket dere om da? Er det ting du vet at hvis jeg tar det kurset, eller får sendt inn de papirene på utdanning, eller om det er små ting du kan gjøre for å sørge for å tjene mer, så er jo det en genial måte å få inn mer penger på, uten å måtte offre så mye. Sjekk også om det er ting som du har glemt å gjøre med sånn sende inn kjøregodsgjørelse, reiseregning. Sjekk personalboka på internettet ditt hvis det er ting du trenger for å gjøre jobben din som jobben betaler for. Mange arbeidsgivere dekker helt eller delvis internett hjemme, briller, kiropraktor, trening, mobiltelefon, avisabonnementer eller andre ting. Og hvis det er sånn at arbeidsgiveren din betaler 400 kroner av internettregningen din hver måned, men du aldri har tenkt at du gidder å sende inn det, så kan du jo sende inn bakover og få inn en god sum penger som du kan bruke til boligsparing. Enda bedre er det om du finner ut at du er plassert i feil lønstrinn og kan få det etterbetalt. Det kan jo være snakk om ganske mye penger. Så ikke glem å gjøre sånne ting som... gjøre opp med reiseregninger, kjøre godtgjørelse, da betaler jo du for ting som du ikke skal betale for. Så gjør din innsats for å få de pengene du kan få. Så kommer vi til neste punkt på lista, som er en av mine favoritter. Selv unna ting du ikke trenger. Og da tenker jeg ikke bare på dyre, store ting som sofa, Playstation eller fjellski. Så klart får du mer penger inn på store, dyre ting, men mange måsalg er også lønnsomt. Og ikke minst, hvis du skal flytte snart, så er det digg å ha færre ting å flytte med seg. Da kan du kanskje spare penger på å ha mindre flyttebil og... Selv unna ting du ikke trenger. Legg bøkene dine ut på bookies, klær du ikke bruker kan du legge ut på ties, resten kan du bruke finn.no, Facebook Marketplace. Det er lett å finne steder, det er mange steder man kan kvitte seg med ting nå. En iPhone med knust skjerm, det er kanskje en ting du tenker at det ikke er noe verdt, men det er det mange som vil kjøpe. Et nattpor du ikke trenger, lampe du ikke liker, så selg det unna. Og som et bonustips, endre mottakerkontoen på Vips, sånn at hver gang noen vipser deg penger, så havner pengene rett inn på boligsparekontoen din. Så handler det om å være kreativ. Jobb mer, få penger inn som kan spares. Det som er bra med det å være av den vanlige lønnen din, så må du jo dekke livsopphold, men tjener du ekstra penger, så kan du jo faktisk spare 100% av det. Og det er mange måter å tjene penger på. Jeg kan legge i episodebeskrivelsen en film hvor jeg kom med, var det 20 tips? Ja, hvertfall måter å tjene penger på. Men tenk litt selv også. Hva i all verden er det noen kan betale meg for å gjøre? Har jeg ekstra tid til å kunne ta en fast deltidsjobb? Vil jeg jobbe av og til med noe? Har jeg noen kontakter? Eller skal jeg gå og se på annonser? Tips til hvordan få jobb snakket vi om i forrige episode av Pengesnakk podcast. Så sjekk ut den hvis du enten er på jakt etter en ny fulltidsjobb eller en deltidsjobb. Vi har jo enda ikke snakket om hvor mye penger du må spare totalt, og det gjorde jeg litt bevisst, fordi det viktigste er å komme i gang. Uansett om den summen er høy, kjempehøy eller mega superhøy, så må vi komme i gang. Så nå som vi er i gang, så kan vi begynne å regne på det. Og da er det jo en regel i Norge at banken kan ikke låne deg mer enn 85 prosent av boligens verdi. Så da er det jo resten som du må ha spart opp selv, og det er det vi kaller egenkapital. Egenkapital betyr jo egentlig bare penger. Skal du kjøpe en bolig til 2 millioner, så må du ha 300 000 kroner spart opp. Skal du ha en bolig til 4 millioner, så er det 600 000, som er 15 prosent. Men du må jo også finansiere omkostningene. Så vi ser jo med en gang at prisen på det du skal kjøpe avgjør hvor mye du må spare, og for de fleste da, hvor lenge du må spare. Det tar lengre tid å spare 600 000 kroner, enn det tar å spare 300 000 kroner hvis du gjør de samme grepene og tiltakene. Så her er det jo mulig å ta en ny runde med seg selv om kan du gå ned på standard, kan du flytte et billigere sted, type bolig, må det være balkong, må det være hage, er det krav du kan fire på for å kunne oppnå boligdrømmen raskere. Når du har regnet ut, altså høye summer, de kan virke så demotiverende. Så ikke glem. Stol på meg når jeg sier at alle kroner spart teller mot målet. Og hvis du gir opp, eller tenker at det er så langt frem i tid at det er ikke noe vits å spare til det, da kommer du ikke til å nå målet. Det er steg for steg denne sparingen må gjøres. Så la oss komme med mer konkrete sparetips. Mat er noe vi alle må ha, men med planlegging, ukens budsjett og handleliste, så er det mulig å spise godt uten å bruke unødvendig mye penger på det. Å planlegge all maten vi spiser høres kjedelig ut, men du kan jo planlegge inn veldig mange gode ting. Og det er enklere å holde budsjettet når det er planlagt på forhånd, enn når man er impulsiv og må ha noe her og nå. Det med ukesbudsjett snakket jeg om for noen uker siden i podcasten, og det fortsetter å overraske meg hvor mye bedre det er å tenke uke for uke, i stedet for en hel måned når det gjelder budsjett. Jeg merket det nå den uka med 17. mai. 17. mai var vel på en tirsdag. Det var i hvert fall tidlig i uka. Sånn at vi handla inn ekstra til 17. mai. Da var jo matbudsjettet allerede brukt opp, så etterpå ble det bare helt total feil, og da gadde jeg ikke å prøve å få det bra resten av uka, fordi uka var jo allerede ødelagt på en måte. Så vi brukte mye mer penger på mat den uka enn vi burde og skulle bruke. Men da var det jo en ny mandag, ikke så lenge etterpå. En ny uke med et nytt ukesbudsjett. Så jeg slapp å ha det sånn at, nei, hele mai gikk av dundas. Det var bare den uka. Og så begynte vi med en ny uke neste uke, med handeliste og planlegging og alle de gode vanene og tiltakene som jeg vet hjelper på for å bruke mindre penger på mat. Neste punkt er å droppe noen luksusvaner. Og redefinere litt, hva er luksus? Er det noe du kan droppe nå, enten for en periode, eller la oss si for en periode. Kan du droppe skjønnhetsbehandlinger, kan du vaske bilen selv, kan du kjøpe færre ting? Vent med å shoppe interiør og dingser til du er i ditt nye hjem. Bruk biblioteket, klipp deg selv, legg din egen neilak. Finn på ting som koster 0 kroner, i stedet for å ha et hverdagsforbruk og vaner du må vedlikeholde, som koster deg så mye penger at det bremser sparingen mot egenkapitalen. Transport er en stor utgiftspost for mange. Er det sånn at du må ha bil? Mange må jo det. Kan du sykle, gå mer, sånn at du ikke trenger månteskort på bussen? Kan du bytte til en rimeligere bil? Kan du samkjøre med noen til jobb, sånn at drivstoffutgiftene halveres? Eller kan du leve uten bil en periode? For da får du ikke bare penger inn ved å selge bilen, men du slipper også drivstoffutgifter, dekkskifte, olje, spyleveske, EU-kontroll, parkeringspøtter kanskje, bompasseringer, verkstedutgifter, eventuelle renteutgifter på bilån. Er det verdt å regne på og se på alternative løsninger? For de fleste av oss er den største måneden i utgiften vår husleie. En høy husleie hindrer deg i å spare mye penger til din egen bolig. Så har du muligheten til å bo et rimeligere sted. Noen kan jo bo hos foreldre en periode. Kan du bo i kollektiv og med det spare 2000 kroner i måneden, da er det 24 000 kroner ekstra til boligdrømmen i løpet av et år. Men husk på det, hvis du er kreativ og flytter til et rimeligere sted som er lengre unna der du trenger å være, så må du også regne inn et økt transportbehov. Så se på totalen. Og er det sånn at du har kreditkort med en saldo på, du har forbrukslån eller andre sånne lån med høy rente, da skal du starte din boligsparing med å betale ned de. Det føles kanskje ikke som om du sparer til bolig når... Du ikke har en sparekonto med en saldo som øker, men en gjeld som minker. Og det er flere grunner til at det likevel er smart å prioritere gjeldsnedbetaling, selv om du har så lyst på en sparekonto med saldo som øker. For det første er det sånn at når banken ser på hvor mye de kan låne deg, så ser de ikke bare på de 85 prosentene opp mot hva boligen koster, men de ser på hvor mye du tjener og hvor mye du kan betjene. De har ikke lov å låne deg mer enn fem gangers årsintekt, eller du kan ikke ha samlet lån på mer enn fem gangers årsintekt. Så samlet lån inkluderer jo ikke bare ditt nye boliglån, men alle andre lån du har. Så beløpet du kan kjøpe bolig for synker når du har annen gjeld. I tillegg er det jo sånn at rentene er høye på disse lånene. De kan jo være over 20 prosent årlig. Så det koster deg dyrt å beholde lånene lengre enn de er nødvendige. Og hvis du kvitter deg med kreditkortsalderen først, så har du mer penger som kan gå til sparing senere. Det er jo ikke et sånt hack som bare gjør at du plutselig har nok egenkapital til bolig. Eller jo, på en måte så finnes det en snarvei. For deg som vil ha bolig før du har spart opp selv, så kan man spørre et familiemedlem Det er det veldig vanlig å gjøre, å få hjelp fra familien. Det kan være som kausjonist, medeier eller medlåntager. Og hvis du skal spørre foreldre eller andre om dette, så må du sette deg ordentlig inn i hva det faktisk er du spør dem om. Og du må legge en plan, alene eller sammen med det mennesket, for når du skal stå på egne bein. Det å få noen andre til å garantere for deg, det er en snarvei til egen bolig, men du bidrar jo til at andre pådrar seg en risiko for at du skal komme deg inn på boligmarkedet før du har spart nok. Selv så synes jeg det er litt kulere å greie det selv, men jeg ser jo at selv om boligprisen ikke er ventet å øke like mye fremover, så står det jo ikke i stil til lønningene, og det er masse, masse penger som skal spares. Jeg snakket litt om BSU innledningsvis, men BSU er en genial sparemåte fordi staten har bestemt at de som sparer på en sånn konto, de skal få gratis penger. 20% av pengene de har spart på BSU får du. Og da sparer du 10 000 kroner i løpet av et år, så er det 2 000 kroner gratis. Og maksbeløpet per år, som jeg var inne på, 27 500 kroner kan du spare på BSU. Da er det 5500 kroner. Så BSU har jo en litt høyere rente enn en annen sparekonto, men det fremste argumentet for å bruke den er jo dette skattefradraget. Og skattefradrag, måten du får disse gratis pengene på, er gjennom skatteoppgjøret. Sånn at når de ser på hvor mye skatt du skulle ha betalt for i år, 2022, du sparer 10 000 kroner på BSU, eller skal vi si at du fyller den helt opp, 27 500 kroner på BSU i år, og så regner de ut skatten din, du skulle ha betalt 100 000 kroner i skatt. Da trenger du bare å betale 94.500 kroner i skatt. Så det er sånn det fungerer. Det må se på skattemeldingen din om BSU-beløpet står der, sånn at du får det trekt fra. Det legges inn automatisk, så jeg har ikke hørt om noen hvor det ikke har stått der, men ta en kikk. Da har du en ting å sjekke opp i skattemeldingen din. Hver gang du tenker at «Åh, jeg må jo ha en sånn», eller «Jeg må jo være med på det», Du prioriterer boligsparing akkurat nå, eller? Du må på en måte finne en balanse mellom å bruke litt, være med på noe, men samtidig spare masse. Vi vil jo ikke at det skal gå utover livskvaliteten din, at du sparer, men samtidig så vet vi jo at livskvaliteten i egen bolig ofte er høyere, i hvert fall bokkvaliteten. Jeg setter jo litt likhetstein mellom det, og vet at jeg har den bedre i min egen bolig. Så finn ut ting som du liker å gjøre, som er helt gratis eller som er billig, og gjør mer av de aktivitetene. Hvis du har venner med dyre interesser som inviterer deg med på ting, kan du være litt i forkjøpet og si, skal vi møtes og spille basket ute? Eller hvem har lyst til å være med og lage pizza, i stedet for å dra på pizzarestaurant? Kom med litt kreative forslag til ting som er Ikke foreslå hype ting. Nå skal vi bare sitte her og se på gresset gro, fordi vi sparer penger. Nei, det er mye du kan gjøre som er gratis og billig og hyggelig. Er du nettopp ferdig som student nå og har fått deg fast jobb til høsten? Gratulerer! Nå gjelder det å tenke smart. Hvor mye mer penger skal du bruke hver måned fra høsten mot hva du bruker nå? Du kan øke livskvaliteten din litt, men fremdeles få spart mye penger. For det er jo ikke noe egentlig grunn til å skulle triple forbruket sitt, bare fordi man begynner å tjene mer. Så enklere enn de av dere som har tjent en god del, men som er vant på å bruke en god del, og nå må kutte ut ting, enklere er det jo å aldri begynne med, ikke aldri, ikke nå mens vi sparer til egenkapital, begynne å legge til oss veldig mange dyre vaner, gjør unna den sparingen først. Spar så mye du kan hver eneste måned. Lev et år eller to ekstra på studentbudsjett, eller tilnærme studentbudsjett, så slipper du å ha boligsparing over deg i ti år. Så har jeg kommet til følgertipsene. Det er 15 stykker. Første mann sier «Jeg ønsket meg penger på BSU til bursdag og jul i mange år». Så er det noen som tipser om å leie ut et rom i boligen din. Men det her er jo folk som skal kjøpe seg sitt egen bolig, så kanskje hvis det er bolig nummer to da. For hvis du leier, så må du i hvert fall avtale med utleier hvis du skal fremleie et rom. Flytt hjem for en periode i kollektiv for å bo bedre senere. Jobb så mye at man ikke rekker å bruke penger. Ta masse ekstravakter. Dropp luksusutgifter som alkohol, shopping, spise ute. Spare konfirmasjonspengene. Kanskje litt for sent for noen, men det var jo sånn min boligsparing begynte, med konfirmasjonspengene. Bruk opp tingene dine. Der har jeg i hvert fall tenkt at det de mener er ikke erstatt ting før de er brukt opp. Alle kjøp, vent et døgn. Nedskaler ferieplanene. Der er det mye å hente, står det. Følelsen av egenbolig tromferdyr ferie. Bytt ut storbyferie med overnatting på fjellet. Batteriene lades bedre. Leie ut utstyr man ikke bruker så ofte. Den er jo fin, det er jo kanskje begrenset hva man har. Nei, nå skal ikke jeg sette sperrer. Jeg vet ikke hva som kan leies ut. Det vi har leiet ut. Jeg har prøvd å få mannen min til å bli med på å leie ut litt verktøy, men det vil han ikke. Vi har leiet ut en reisebarnevogn som man kan ta med på fly. Den har vi leiet ut noen runder. Det er masse som kan leies ut. Det finnes en egen app for, men det går også an å leie ut ting via Finn.no. Ha en no-buy challenge. Det var litt det vi snakket om, at det kan man klare en kort periode, men skal du gjøre det årevis, så er det kanskje litt for mye. Vi vil jo ikke sette oss mål som er så vanskelig å nå, at vi ender opp med å misslykkes og føle oss misslykka. Du kan ikke gå fem år uten å kjøpe deg en eneste ting. Eller, jeg skal ikke påstodere, det er sikkert noen som har gjort det. Hvis du søker på nobuychallenge på YouTube, så finner du folk som har det i årevis. Jobb, kveld, natt og helg om mulig. Alt i smøre, matpakke, vann og kaffe. Veldig bra tips den siste der også. Det er utrolig hvor mye småpenger, altså penger man kan bruke på jobb, Mat på farta, som man ikke alltid koser seg med en gang. Man må bare ha noe mat, og så koster det så mye mer. Så matpakkene kan være ganske digge og fancy, og fortsatt være billigere enn mat på farta. Ja, her er det to. Og hvis du er et forhold, så er de her litt motstridende. Den ene handler om at du kan konkurrere med kjæresten om å spare mest, mens den andre har en konto der man sparer sammen. Det gir mer forpliktelse. Så det går vel kanskje på både hva slags person du er, men også hva kjæresten din er. Så, det eneste som gjenstår da, er å gå inn på linken jeg la i episodebeskrivelsen, og skrive ut dette skjemaet som heter «Veien til egenkapital», hvor jeg har da de første stegene, så kan du krysse av når du har gjort de. «Senke forbruket», tre oppgaver der. «Regne ut hvor mye du trenger å spare», litt plass til det. Sjekk opp i lønn og ansatt goder, annonser, deltids... Ja, få inn mer penger er siste der. Og så er det en forbruksliste og dette huset som du kan fargelegge. Jeg har laget det sånn at det huset inneholder 50 felter. Så hvis du skal spare 500 000, så... Ja, du kan også lage... Ja, det står inni der. Du kan lage dine egne striper sånn at du får akkurat det antall felter du trenger. Og noen vil jo da fargelegge for hver tusen da, kanskje de sparer, mens noen fargelegger for hver ti tusen. Det er vel litt ulike, så bruk det som du vil. Poenget er at det skal holde deg motivert på den lange, forhåpentligvis litt kortere nå, etter å ha tatt i bruk alle de tipsene her, spare reisen du har bit deg ut på. Lykke til med boligsparing. Hvis du har spørsmål eller kommentarer, bruk Facebook-gruppa vår. Jeg er der inne. Vi snakkes. Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.