299: Gen Z, pengekunnskap og investering m/Tormod Harbo
Tormod Harbo (22), fra Gen Z, deler sine tanker om økonomi, investering og finansiell forståelse. Han snakker om sin første krypto-investering, behovet for bedre økonomiopplæring i skolen, kvinners investeringsadferd, påliteligheten til finfluensere og tradisjonelle medier, samt kunstig intelligens' innvirkning på arbeidsmarkedet.
00:27
Ungdommens økonomiforståelse og investeringserfaringer diskuteres, med fokus på viktigheten av tidlig økonomisk utdanning og risikooppfatning.
20:53
Forståelse av bransjen og kunstig intelligens er viktig for å tilpasse utdanning og karrierevalg til fremtidens arbeidsmarked.
Transkript
Nämnd i episoden
Lise Wermli
Vert for Pengesnakk-podcasten, interessert i økonomi.
Tormod Harbo
Gjest i podcasten, 22 år, foredragsholder, student og influenser med fokus på økonomi og samfunn.
Pengesnakk
Tittel på podcasten.
Gen Z
Generasjon Tormod Harbo representerer, tema for diskusjonen.
Oslo
Byen Tormod Harbo er fra.
Norges største private handelshøyskole i Nydalen
Stedet Tormod Harbo studerer økonomi.
Talerlisten
Foredragsbyrå der Tormod Harbo er den yngste foredragsholderen.
Krypto
Høyrisiko investeringstype som var Tormod Harbos første investering.
Firi
Kryptobørs Tormod Harbo brukte for sin første investering, tidligere MiraiX.
MiraiX
Tidligere navn på kryptobørsen Firi.
E24
Norsk finansavis hvor Tormod Harbo skrev en kronikk om finansiell forståelse blant unge.
Indexfond
Anbefalt lavrisiko investeringsalternativ for nybegynnere.
Norge
Landet der diskusjonen om økonomikompetanse og skolesystemet finner sted.
TikTok
Sosial medieplattform der unge kan få finansielle råd fra influensere.
Kunstig intelligens (KI)
Teknologi som forventes å endre arbeidsmarkedet og krever tilpasning i studievalg.
Finfluensere
Finansielle influensere på sosiale medier, ofte med dårlige råd ifølge forskning.
Dagens Næringsliv
Et tradisjonelt norsk finansmedium nevnt som en pålitelig kilde.
Finansavisen
Et tradisjonelt norsk finansmedium nevnt som en pålitelig kilde.
Kapital
Et tradisjonelt norsk finansmedium nevnt som en pålitelig kilde.
Financial Times
Internasjonal finansavis hvor Tormod Harbo skrev en artikkel om finfluensere.
Deltagare
Vert
Lise Wermli
Gjest
Tormod Harbo
Sponsorer
Spar
Poäng
Man må forstå sammenhengen mellom risiko og avkastning.
Viktig lærdom fra første investering.
Penger handler jo blant annet om tillit.
En grunnleggende forståelse av penger.
Det er jo faktisk en viktig livskompetanse å forstå hva penger er.
Understreker viktigheten av økonomisk kompetanse.
Forskning viser det at hvis man ikke eksponeres for noe tidlig i livet, så er det vanskeligere å lære seg det senere.
Argument for tidlig økonomisk utdanning.
Det er et generasjonstap hvis du ikke kan penger.
Konsekvensen av manglende økonomisk kunnskap over tid.
God økonomi går i arv, og dårlig økonomi går i arv.
Mønstre for økonomisk kunnskap og vaner.
Invester som en kvinne.
Råd basert på forskning om kvinners investeringsatferd.
Du trenger ikke nødvendigvis å studere noe som heter KI, men studere noe som lærer deg verktøyene som gjør at du forstår hvordan KI fungerer.
Råd om studievalg i møte med kunstig intelligens.
Påståenden
Min første investering var i krypto på Firi, det som før het MiraiX.
Tormods personlige erfaring med å starte investering.
Jeg hadde kanskje ikke gjort den beslutningen på ny, men samtidig var det en veldig god lærdom for meg å vite at man må forstå sammenhengen mellom risiko og avkastning.
Erkjennelse av høy risiko og viktig læring fra første investering.
Alle i Norge vet hvordan de regner omkretsen av en sirkel, men ikke rente og renter til renteberegninger.
Kritikk av skolens prioriteringer i undervisning av praktiske livsferdigheter.
De som ikke har økonomisk kompetanse, de stiller lavere i samfunnet. Man ser også på forskning at det har blitt ulikhet.
Påstand om sammenheng mellom økonomisk kompetanse og sosial ulikhet, basert på forskning.
Kvinner eksponeres ikke for økonomiske begreper fra de er unge, noe som fører til lavere selvtillit og interesse for finans senere i livet.
Forklaring på hvorfor kvinner er underrepresentert i finans.
Forskning viser også at det er bedre å prøve å holde seg i takt med markedet i stedet for å prøve å slå det.
Anbefaling om passiv investering fremfor aktiv trading.
En studie viste at kvinner gjorde det bedre enn menn i investering, med en statistisk signifikant avkastning på mellom 1-2% høyere, fordi de tok lavere risiko og handlet mindre.
Spesifikk forskningsfunn om kjønnsforskjeller i investeringsresultater.
Forskning på finfluensere fant at 9 av 10 råd som man fikk fra finfluensere var dårlige.
Alarmerende funn om kvaliteten på økonomiske råd fra finfluensere.
Lignende
Laddar
Hilsen oss i spar
Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Wermli, og jeg liker å snakke om økonomi. I dag har jeg besøk av Tormod Harbo, som også liker å snakke om penger. Velkommen hit. Tusen takk. Du er ung, så i dag skal vi se på noen ting fra de unges perspektiv. Tenker du at du er komfortabel med å snakke på vegne av en hel generasjon, eller tenker du at meningene dine først og fremst er personlige meninger?
Jeg prøver å holde meg mest mulig neutral i sosiale medier, og prøver å basere det på hva flest mulig sier. Selv om det er vanskelig å nå alle, så prøver man å nå en del i hvert fall. Kan du først gi oss en liten introduksjon til deg selv? Hvor gammel er du? Hvor bor du? Hva driver du med til daglig? Jeg er da Tormod, 22 år i dag, fra Oslo. Er det sant? Gratulerer på dagen! Tusen takk!
Og jeg er da ganske interessert i økonomi, studerer på Norges største private handelshøyskole i Nydalen, og har ulike stillinger og roller på skolen. I tillegg til det så har jeg drevet med sosiale medier hele livet, egentlig. Posta litt forskjellig, alt fra livsstil til filosofi og økonomi, og prøver å se sammenhenger i samfunnet.
Og så har jeg sett at du også holder en hel foredrag. Ja, jeg står på foredragsbyrået Talerlisten som den yngste der, og så har jeg vært på litt paneldebatter og samtaler på scenen. Og hva er det det typisk handler om da? Er det økonomi som er en gjenganger?
Det har vært alt fra HR og arbeidsmarked til fintech og hvordan unge bruker betalingsløsninger. Så det er et bredt spekter. Skjønner. Du er jo opptatt av hvordan de unge forholder seg til penger. Kan du fortelle om din første investering og hvor du fant ut at du skulle investere penger?
Min første investering som pengemessig var i krypto på Firi, det som før het MiraiX. Jeg skrev også en kronikk i E24 om det, om finansiell forståelse blant unge. Da skrev jeg litt at jeg visste ikke helt hvilken risiko jeg tok når jeg investerte disse pengene.
krypto er veldig høy risiko, og spesielt når jeg ser tilbake på hvilke kryptoer jeg kjøpte, så var det veldig høy risiko i de. Så jeg hadde kanskje ikke gjort den beslutningen på ny, men samtidig var det en veldig god lærdom for meg å vite at, ok, nå gjorde du det, men hva er det man lærte av det? Jo, det er nettopp at man må forstå sammenhengen mellom risiko og avkastning, altså det man tjener.
For hva var det du mente at du manglet, eller hva kunne du ønske du visste før du investerte penger i noe? Altså jeg ville jo sagt at jeg mangler litt det der rammeverket eller systemet rundt penger, og forstå hva penger er. Penger handler jo blant annet om tillit, og det å forstå hva penger er i en kontekst, vil jeg nok sagt at det er ganske viktig, slik at man vet hva man kan få igjen for det, og hvilke kostnader det medbærer.
Hva hadde vært forholdet ditt til penger før du fant ut at nå skal jeg investere i krypto? Forholdet mitt var vel mer at det var en sånn sosial medieting, og det var noe man måtte gjøre for å henge litt med på sosiale trender. Jeg var jo ikke fylt 18, så det var jo at man måtte gjøre det gjennom voksenbruker.
Så man kan jo si at man har ikke utviklet seg helt kunnskapsmessig, eller holdningsmessig også, for å si det sånn. Så du er egentlig enig i de aldersgrensene for investeringsinstrumenter, eller burde det vært åpent for at yngre kan investere? Ja, det er jo åpent for at yngre kan investere, så jeg synes det er bra at det er det.
Men jeg synes også det er bra at det er reguleringer og at man må ha signatur fra noen eldre, noen som kan stå til ansvar. Og hva var det som gjorde at du gikk for en kryptovaluta i stedet for noe rentefond eller global indexfond eller noe litt mer ...
Sikkert. Ja, det var nok fordi at jeg kanskje ikke hadde gjort nok undersøkelser på det jeg investerte i, og tenkte at nå skal jeg investere i det som folk snakker om. Og det er jo gjerne det som taler høyest som får oppmerksomhet. Og sånn var det i mitt tilfelle dessverre. Men jeg så jo det at det er jo litt avkastning i det også, og så er det jo spennende å bare følge med på grafene, hvordan de beveger seg, og hvordan de henger sammen når du bygger en portefølje, og så videre.
For det er jo også det at det er mange som ikke tør å investere, og hvis vi sier at du må vite alt om hva du investerer i før du setter noen penger i det, så skaper vi også en større terskel for at folk tør å gå inn i det, så vi må finne en balans her. Hvor mye må man vite før man investerer 300 kroner? Ja.
Hva med skolen? Nå har jo ting endret seg sikkert litt fra jeg gikk på videregående og sånn, men har du lært noe som helst om økonomistyring i løpet av din skolegang? Ja, altså på videregående så gikk jo jeg økonomilinja. Ja, da håper jeg du lærte noe om økonomi. Men hva med privatekonomi? Ja, altså man har jo litt om privatekonomi i disse grunnkursene, eller grunnfagene.
Så man lærer jo blant annet om hva en rente er og grunnleggende budsjettering. Men så er det jo også forskjell på hvilken kompetanse lærerne har i økonomi. Så verdien av hvilken kunnskap elevene har er veldig forskjellig.
Du kan møte en som har hatt en lærer som kanskje har besøk av noen fra en bank, fordi de kjenner noen som jobber i den lokale banken, og så får de et eget program der. Men så har du noen som kanskje er helt ute i bygda, som ikke har tilgang på disse ressursene her, som ikke kan økonomi så godt, og så blir det liksom bare skjøvet litt i siden, fordi at det er ikke det som er
Hoveddelen av matematikken, det er ikke det grunnleggende. Nei. Og hva tenker du om det? At alle i Norge vet hvordan de regner omkretsen av en sirkel, men ikke rente og renter til renteberegninger? Ja, det er jo veldig dumt. Det er jo faktisk en viktig livskompetanse å forstå hva penger er. For penger er jo ressurser, og du må vite hvordan du skal forvalte, altså ta vare på ressursene dine. Mhm.
Hva ser du rundt deg med andre unge? Hvordan tenker de om penger? Ser de på det som en ressurs, eller er det noen nødvendighet, noe som kommer og går? Er det mye snakk om å bli rik, eller at man ikke har nok? Hvordan er praten om penger i din omgangskreds?
Akkurat der må man si at min omgangskrets kanskje ikke er så representativ når det jeg studerer er studier av penger. Men jeg kan jo si at det er ganske stort sprik, og så har du også noen på disse økonomistudiene som ikke tenker så mye over hva penger er.
De bare studerer for å studere, og så har det noen som har satt seg veldig nøye inn og har laget for eksempel kvantemodeller for å predikere hva avkastningen kan bli innen gitte betingelser. Så det er veldig forskjell selv på studie av penger. Og hvis du hadde bestemt, hva hadde man lært på ungdomsskolen eller videregående om private økonomi?
På ungdomsskolen så hadde man nok fått den kunnskapen som man får om private økonomi på videregående. Fordi at det bør inn tidligere. Forskning viser det at hvis man ikke eksponeres for noe tidlig i livet, så er det vanskeligere å lære seg det senere. Så det å bygge opp grunnbasen med begrepene, for eksempel hva avkastning er, en portefølje. Fordi at for eksempel ordet portefølje er noe som du kan bruke i andre settinger enn bare penger.
Og så er det jo det å forstå hva rente er, rentesrente, inflasjon. Det å vite at lønnen din, den avhenger av kjøpekraften til lønnen din, ikke bare hva som står på lønnslippen. Og så er det jo også å forstå både mikro- og makroperspektivet på det. Og så da, når man kommer på videregående, så kan man bygge litt videre på det med å implementere det i matematikk og samfunnsfag.
Hvorfor er det så viktig med denne økonomikompetansen hos vanlige folk? Det er fordi man ser at de som ikke har økonomisk kompetanse, de stiller lavere i samfunnet. Man ser også på forskning at det har blitt ulikhet. Det er ulikhet mellom de som kan mer og de som kan mindre. For eksempel familier som vokser opp i et miljø der det snakkes mye om økonomi,
lære barna dette videre, som gjør at de da tar bedre valg om sine penger, kanskje setter av litt månedlig i sparing, som igjen da gjør at de bygger opp en større formue, som igjen gjør at de får høyere avkastning, og som igjen gjør at de får avkastning på avkastning, som igjen gjør at dette blir en eksponensiell greie, og så når dette da overføres til neste generasjon, så har de allerede et forsplang.
Så det er jo et generasjonstap hvis du ikke kan penger. Og så er det jo både sånn at god økonomi går i arv, og dårlig økonomi går i arv. Men jeg tenker at mye av det handler ikke om de faktiske pengene, men også hva de lærer seg. Og som du sier, det blir bare forsterkende og forsterkende. Og de som vokser opp i en familie med
god økonomi og mye kunnskap om økonomi, der er det kanskje også mer arv, mens de som da vokser opp i et hjem hvor de får lite info, tjener lite selv, havner i noe, og så er det ikke noe, altså det bare fortsetter med økende kraft da. Ja, penger kommer og går.
som du sa. Så da er jeg helt enig med deg om at skolen er et viktig sted, men når jeg har vært og snakket på skoler, så opplever jeg ofte at noen er kjempeinteresserte, og så er det andre som tenker at dette ikke er relevant for meg enda. Så hvordan kan man få ungdom til å forstå at økonomistyring er relevant, også når du ikke har mye? Altså før du har...
Du kan regne på en eksempelfamilie med de har en enebolig, de har to biler, to inntekter, men en ungdomsskoleelev som har en deltidsjobb, den styrer jo også en økonomi. Men da må man kanskje ha helt andre eksempler med kantinemat, eller gjøre det mer relevant enn det typiske oppsettet med styr en familieøkonomi, for det kjennes veldig langt frem ut sikkert for en 16-åring. Jeg tror nok det handler om at de må forstå relevansen for det
som de eksponeres for, sånn at det da føles mer realistisk når de skal ut og for eksempel lage et budsjett for seg selv, sånn at de kan bruke det de lærte i mattetimen for eksempel, om Excel, og så kan de gjøre det selv når de kommer i det virkelige liv. Mhm.
og for noe som er relevant for å regne på hvordan man får en familie med babyer og sånt å gå rundt det er jo ikke det de vil kanskje hvis man heller setter opp for å få råd til russetida eller en feriereise da blir det mer sånn lyspedond og man skjønner at penger er noe jeg kan bruke til å få ting til å skje i mitt liv og det er jo den kraften penger faktisk har ja
Du har snakket litt om kvinner, og at vi er overrepresenterte blant de som faller utenfor økonomisk. Hva handler det om, og hva betyr det sånn konkret? Det handler jo litt om at kvinner ikke eksponeres for økonomiske begreper fra de er unge, og det gjør at når de da kommer seg høyere opp, så får de lavere selvtillit og
Også mindre interesse for det. Så det er en slags dominoeffekt. Og når de ikke har interesse for det, så vil de ikke lære mer om det. Og når de ikke kan økonomi, så tar de dårligere finansielle beslutninger. Eller andre økonomiske beslutninger som ikke kun handler om penger. Så det er en slags livslang syklus som gjør at forskjellene øker. Men hvis du isolerer for disse effektene, så viser det seg faktisk at det ikke er så stor forskjell som man skulle tro.
Så forskjellen ligger jo i at man tenker at kvinner ikke er interessert i det, og så snakker man ikke om det med kvinner, eller når de er jenter da. Så når de da blir kvinner, så er dette her litt sånn long gone. Så gjør det da at de ikke føler at de kan så mye om det, men det handler nok litt mer om at de bør eksponere jentene for det da, tidligere.
Jeg kjenner meg jo igjen i den, og jeg begynte å høre om investering og fond, og det var en veldig sånn menn i dress-greie, og da føles det veldig langt unna min verden. Eller det tok mange steg for å skjønne at, åja, jeg burde jo investere i ting. Dette er for meg. Dette er ikke for noen voksne som allerede er rike. Ja, og så er det jo også på sosiale medier, så er det jo kun ekstreme når man hører de som fikk sykt høy avkasting, 100%.
Men det er jo ikke så realistisk for en hverdagsinvestor. Forskning viser også at det er bedre å prøve å holde seg i takt med markedet i stedet for å prøve å slå det. Fordi at netto slår man ikke markedet, sånn statistisk sett. Og der har jo kvinner en fordel med at vi ikke er så...
glad i risiko som menn, typisk, og ikke selger og kjøper, men er mer langsiktige. Så når vi først investerer, så gjør jo kvinner det bra. Ja, det ble faktisk gjort en studie på det, og det viser seg at, eller de hadde da undersøkt menn og kvinner, og isolert de to, og det viser seg da at menn tok høyere avkastning, nei, de tok høyere risiko, og når de da skulle måle forskjellene, så
hadde da mennene tradet mer, altså de hadde tatt pengene inn og ut for å prøve å slå markedet, mens kvinner hadde holdt det litt mer rolig, og avkastningen var statistisk signifikant på mellom 1-2%, om jeg husker rett. At kvinner gjorde det bedre? Ja. Så vi må slutte å være så redde? Ja, som jeg pleier å si da, invester som en kvinne. Hmm.
Og når du sa at kvinner på grunn av manglende opplæring gjør dårligere valg, hva slags type valg tenker du på da? Nei, det er jo mange forskjellige valg, men for eksempel at de starter å investere for sent, det er jo kanskje et av de største valgene som man tar da.
For det kan føles veldig tungt å bare komme i gang. For eksempel så visste ikke jeg hvordan man skulle investere. Jeg bare hørte at folk snakket om det. Så var det sånn, hvordan gjør man det? De som er voksne på sosiale medier. Men så er det jo bare at man går inn på for eksempel en bank eller en annen tjeneste. Lager seg en konto og signerer det ulike. Og så kan man kjøpe det akkurat som man kjøper klær eller sko på nett. Det er så enkelt.
Når det gjelder det med influensere, og at du selv ble influenset til å gå inn i krypto, før aksjer og sånn, hvordan kan man vite hvem man skal høre på? Åh, det er vanskelig. For du deler jo selv ting, og hva gjør at noen skal stole på deg? Jeg er jo i samme båten her, men...
Jeg tenker jo at det er viktig å undersøke litt hvilken person man følger. Det burde kanskje jeg gjort bedre. Jeg er stolt på noen som spreder litt sånn der breaking hele tiden. Men så er det ikke nødvendigvis så breaking alltid. Kjøp det fordi den kommer til å gå til himmels. Jeg har flere eksempler på finflønser som har bidratt til ganske mye kjøp av dårlige aktiver.
Og så har du noen som sprer mer kunnskapsorientert. Kanskje oppdaterer om hva som skjer i markedet litt mer generelt. Vil nok si at det er noe som jeg selv ville fulgt, og som jeg følger. Så det er nok det jeg prøver å spre selv. De trenger ikke nødvendigvis å ha økonomiutdannelse, men prøver å se på hvordan de tilnærmer seg det de formidler. Om de prøver å selge noe, eller om de prøver å opplyse.
Hvordan skal en ung person vite om et råd på TikTok er til å stole på? Det er jo der den finansielle og generelle økonomiske kompetansen kommer inn. Prøve å lese seg opp litt selv. Ikke ta valg basert på noe som noen sier. Og hvis du skal ta valg basert på noe noen sier, så la det være en autorisert person som har de nødvendige kvalifikasjonene. For eksempel i Norge er det jo
autoriserte finansrådgiver som du kan finne i banken, den lokale banken. Men de prøver jo også å selge noe. Ja.
Og kan kanskje anbefale dyrere fond som er bankens egne, i stedet for et rimeligere globalt indeskond som for mange bankkunder hadde vært et bedre valg. Så da kommer man tilbake til å lese seg opp selv og gjøre sin egne valg. Men det kan jo være veldig vanskelig når du har en som sitter her i banken som går i blå eller svarte, så kan alt.
Ser det som man kan alt, i hvert fall. Har du noen gang delt noe som du har angret på i ettertid? Tenker du sånn økonomisk sett? Ja, at når noen unge hører på deg. Nei, jeg har egentlig ikke delt noe sånn, kjøp den aksjen og sånt. Men jeg er veldig sånn... Det er jo kanskje hvis jeg har gjort smålige aksjeanalyser av såkalt uetiske aksjer, som kanskje kan være litt kontroversielt, men samtidig så tenker jeg at
det er viktig å snakke om de også. Fordi at for å vite hvorfor den da er uetisk, så må man vite hva den gjør, og også kanskje litt hvordan den presterer i markedet, for å si noe om dette er noe for meg eller ikke. Hmm...
Hvis vi skal gå litt sånn første steg, noe som du vet mer enn første gang du kastet penger inn i en investering. La oss si en venn av deg hadde sagt, jeg er helt blank på investering. Jeg har lyst til å investere, jeg skal tjene penger i sommer. Hva skal jeg gjøre? Hvor skal jeg starte? Ja, da er du tilbake til det å lese seg opp, men så
Det å gå på indexfond, det tenker jeg er en ganske god løsning. Og hvis man er litt sånn giret på litt bevegelse, så er det jo gjerne å gå i de teknologi, shipping og så videre. Men også bransjer som du kanskje har litt forståelse for selv, og vet når du skal kaste deg inn.
Så det å kunne litt selv om bransjen er også ganske nyttig. For eksempel en som jobber innenfor bygg og anlegg kan kanskje ha forståelse for eiendomsbransjen, og kan da investere i fond som er eksponert for eiendomsmarkedet. Og hvis jeg ikke har per på noe som helst da? Da kan det nok være lurt å høre med noen som kan litt mer. Ja, og gå i banken rett og slett. Ja.
Hva med litt sånn studier, studievalg, kunstig intelligens? Kan vi snakke om hva skulle man... Er det jobber igjen til folk når sånn kunstig intelligens kommer for fullt? Og hva bør unge kanskje tenke litt annerledes om enn vi kunne for bare 50 år siden?
Ja, altså en utdanning innenfor økonomi vil jo alltid være solid, tenker jeg da. Fordi at den er så bred, men også så konkret. Men det er jo at man må tenke på hva som er etterspørselen fra arbeidsgiverne. Hva er det de vil at du skal kunne? Da må man også se på hvordan
arbeidsmarkedet vil endre seg, men også hvordan da markedet for bedriftene vil endre seg, for det er jo det som avgjør hvilken arbeidskraft de trenger. Så det å på en måte se litt lenger fram enn kanskje bare fem til ti år, og da trenger man ikke nødvendigvis å studere noe som heter KI, men studere noe som lærer deg verktøyene som gjør at du forstår hvordan KI fungerer, kan være lurt da. Ja.
Men så endrer det seg jo så fort. Jeg hørte noen sa her i forrige uke at det er ikke lenger et mål på suksess om firma er stort, eller hvor mange ansatte vi har i bedriften. Og alt det er på grunn av KI. Og du har også snakket om noe med
at når de som jobber i en bedrift skal styre andre eller være mer seniorer, og kunstig intelligens kan ta seg av så mye, hvordan skal man finne et sted å starte i arbeidsmarkedet? Ja, jeg har jo snakket med en del i bransjen og hørt hvordan de har gjort det, og en ting man finner er at man kan finne hull i bransjer, som man kan kalle det litt. Og det er at enkelte bransjer har
De har stor etterspørsel etter arbeidskraft, men de er kanskje ikke så relevante for utdanningen eller der du vil. Et eksempel på det kan for eksempel være revisjon. Hvis du vil inn i finansbransjen, så kan du starte i revisjon og få forståelse for hvordan regnskapet fungerer, hvordan rapportering fungerer, bærekraft, ESG og så videre.
Når du jobber som revisor eller medarbeider, så får du kontakter innenfor finansbransjen, for eksempel. Så kan du bygge nettverk der og vise din kompetanse fra revisorperspektivet. Så kan du gjerne hinte til at du ønsker en jobb innenfor finansbransjen, og så bygge videre på den relasjonen. Så er det flere historier om folk som har gjort det den veien, og så har de kommet seg inn i finansbransjen på den måten.
For er, sånn som dine studiekammerater og de du snakker med, er dere bekymret for arbeidsmarkedet og det å få jobb etter en studie? Ja, det er det nok mange som er. Ok, vi har jo snakket om sosiale medier og hva man kan stole på og ikke. Hva med tradisjonelle medier? Kan vi forholde oss annerledes der og stole på det vi leser?
Det er jo et veldig godt spørsmål, fordi man tenker at finansmedia og økonomimedia skal være ganske nøytrale. Men om de er det, det er jo et annet spørsmål. Samtidig så er det jo sånn at de har visse retningslinjer som de må følge, som gjør at de har en litt større grad av kvalitetssikring, etter min personlige mening da. Enn sosiale medier, ja, det er overalt der. Og da har du jo flere medier som E24, Dagens Næringsliv,
Finansavisen, Kapital og Financial Times som er ganske gode medier. Og jeg selv skrev jo faktisk om finfluensere i Financial Times fordi jeg mener at det er en ganske bra avis og jeg ble også ganske fornøyd med at den kom ut da. Og hva hadde du fokus på i den artiklen?
Det var at de hadde gjort forskning på finfluensere, og fant at 9 av 10 råd som man fikk fra finfluensere var dårlige. Da får vi gjøre vårt til å bidra til at det snur Tormod. Tusen takk for at du kom og delte dine tanker i podcasten min. Tusen takk for at jeg fikk komme.