‹ Back to podcasts ‹ Pengesnakk

4/20/2026

287: Ine sluttet å jobbe. Går fortsatt i pluss

Ine Oftedahl (35) deler om sitt 1,5 år lange friår, der hun lever av investeringsavkastning og har gått i pluss. Hun reiser mye, lever sparsommelig, og har lært å prioritere verdier fremfor penger. Ine, med en formue på 7,8 millioner NOK, planlegger å returnere til jobb med fokus på glede. Hun gir tips om sparing og gjenbruk.

00:30

Podcasten diskuterer hvordan man kan leve sparsommelig, investere og oppnå økonomisk frihet før 40 år.

08:58

Hun reflekterer over verdien av å prioritere livskvalitet fremfor kontinuerlig arbeid og søker en bedre balanse mellom jobb og privatliv.

18:23

Taleren deler erfaringer om pengebruk, reiseutgifter og hvordan de har lært å spare mens de reiser mye.

26:44

I denne episoden diskuterer vi strikking, salg av gjenstander, og lengselen etter kolleger og arbeidens stress.

30:23

Lær hvordan små endringer i mat- og drikkevaner kan hjelpe deg å spare penger uten å gå glipp av moro.

Transcript

Mentioned in the episode

Ine Oftedahl

Gjest, 35 år, som sluttet i jobben for å leve av sparing og investeringer.

Lise Vermelie

Vert for Pengesnakk podcast.

Gordon Gekko

Fiktiv karakter som symboliserer grådighet, nevnt som kontrast til Ine.

Norge

Landet nevnt i LO-reklamen og som kontekst for økonomien.

Oslo

Ine eier bolig her.

Japan

Land Ine reiste til i en måned, opplevd som dyrt, men håndterbart.

Sør-Korea

Land Ine reiste til i en måned, opplevd som dyrt.

LO

Sponsor av podcasten, fagorganisasjon.

Pengesnakk

Tittelen på podcasten.

DNB

Ine Oftedahls tidligere arbeidsgiver.

Finn

Nettsted for kjøp og salg av brukte varer, brukt av Ine til å selge ting.

Tise

Plattform for salg av brukte varer, nevnt som tips for gjenbruk.

Nordnet

Investeringsplattform anbefalt av Ine for å starte med fond.

Kiwi

Matvarekjede nevnt for rimelige frukt- og grønnsakstilbud.

Too Good To Go

App for å kjøpe overskuddsmat billig, nevnt som spare-tips.

Ekstra

Supermarkedkjede, sponsor.

FIKEN

Regnskapsprogram for bedrifter, sponsor.

TripleTex

Regnskapsprogram for bedrifter, sponsor.

Frossenfebruar

Månedlig spareutfordring der man begrenser forbruk. Ine deltok og ble 'superekstrem'.

Livsstilsinflasjon

Konseptet med økt forbruk i takt med økt inntekt, som Ine unngikk.

Rentes rente-effekten

Finansiell effekt som bidro til Ines økonomiske vekst.

Boliglån

Ine nedbetalte sitt boliglån før hun sluttet å jobbe.

Formue

Ines totale positive formue er 7,8 millioner NOK.

Aksjer

Del av Ines investeringsportefølje.

Fond

Del av Ines investeringsportefølje.

Folkefinansiering

Del av Ines investeringsportefølje.

Indeksfond

Enklere og tryggere investeringsform anbefalt av Ine for nybegynnere.

Krypto

Investeringsform som Ine fraråder for nye investorer grunnet høy risiko.

Gjenbruk

Viktig sparegrep og miljøvennlig praksis, fremhevet av Ine.

Datohysteri

Begrep Ine bruker for å beskrive unødvendig kasting av matvarer.

Participants

Host

Lise Vermelie

Guest

Ine Oftedahl

Sponsors

LO

Ekstra

FIKEN

TripleTex

Points

Det å faktisk si at man gjør det når jeg er 35, frisk, rask, har masse energi, masse har lyst til å gjøre det, det tenker jeg at det faktisk kan være ganske smart. Kjedelig er det i alle fall ikke.

Ine om fordelene ved å pensjonere seg tidlig sammenlignet med å vente til tradisjonell pensjonsalder.

Jeg har jo nesten ingen livsstilsinflasjon, altså at jeg brukte ikke noe særlig mye mer penger når jeg først begynte å jobbe.

Ines nøkkel til tidlig sparing og investering var å unngå å øke forbruket i takt med inntekten.

Man skal ikke spare seg til fant.

Et viktig prinsipp for å opprettholde livskvalitet selv under sparing.

Det er et veldig pluss-minus tallbasert forhold til personlig økonomi. Veldig lite følelser.

Ines tilnærming til personlig økonomi, preget av rasjonalitet fremfor emosjoner.

Jo mindre du bruker, jo mer glede har du av det du faktisk bruker.

En tankegang som fremmer verdsettelse av egne kjøp og opplevelser.

En av fellestrekkene på lykkelige mennesker er evnen til å glede seg over små hverdagsting.

En innsikt om lykke som ikke nødvendigvis er knyttet til pengebruk.

Datohysteri er det verste jeg vet.

En kritikk av unødvendig matsvinn basert på holdbarhetsdatoer.

Det er jo den dummeste beslutningen jeg på mange måter har tatt, sånn rent økonomisk, å nedbetale boliglånet, fordi jeg tjener mye mer i markedet enn det jeg måtte betalt for boliglånet. Men det var en sånn traust beslutning at nå må jeg gjøre noe veldig fornuftig. Når jeg skal gjøre noe så ufornuftig som å slutte å jobbe, så må jeg nedbetale boliglånet mitt.

Ines refleksjon over valget om å betale ned boliglånet, som var økonomisk suboptimalt, men ga trygghet før et stort livsvalg.

En hver idiot, for å sette det litt på spissen, kan gjøre det jeg gjør i markedet.

Ine understreker at investering ikke er forbeholdt eksperter, men er tilgjengelig for alle med enkle grep.

Lag deg en liten lekegrinn, begynn med små summer, og så tror jeg at de fleste vil se at dette går veldig fint.

Et konkret råd til de som vil starte med investering for å redusere terskelen og frykten.

Det handler egentlig ikke om mest og minst, men hvordan man får det til å jobbe for, eller bruke de pengene.

En oppsummerende tanke om at verdien av penger ligger i hvordan de forvaltes og brukes, ikke bare i mengden.

Det handler ikke nødvendigvis om å slutte i jobben, men å stille seg selv litt større spørsmål: Hva er det som skaper verdi i ditt liv?

Hovedbudskapet fra Ine, som oppfordrer til refleksjon over egne verdier og prioriteringer.

Claims

Det går an å leve så sparsomlig og investere nok penger til at man kan leve av avkastningen og slutte å jobbe før man fyller 40 år.

Dette er hovedpåstanden som podcasten utforsker, og som Ine beviser er mulig.

Jeg har ikke hatt noe hast med å komme tilbake til jobb heller, for det ikke bare er det at jeg ikke går i null, men jeg går jo solid i pluss.

Ine har overgått sine egne forventninger om å leve av investeringsavkastning.

Mer enn en tredjedel av året så er jeg på reisefot.

Et konkret tall som illustrerer hvor mye Ine reiser i sin pensjonisttilværelse.

Jeg har 3,2 millioner ute i markedet, og så har jeg litt små penger på bufferkonto og sånn, så 7,8 millioner i positiv formue.

Konkrete tall for Ines formue, inkludert boligverdi.

På et år, absolutt alt inkludert, 280 000. Og da er 115 000 av de, det er reise.

Ines totale forbruk over ett år, med en stor del dedikert til reise.

Jeg bruker likevel under 1000 kroner per dag på ferie.

Et imponerende tall gitt Ines reiseomfang og valg av hotellstandard.

Nordmenn bruker jo like mye penger på mat og drikke på reisen sin som det de gjør på hotell pluss fly.

En statistisk observasjon fra Ines tidligere jobb i DNB om nordmenns forbruksvaner på reise.

Jeg har solgt for 50 000 på Finn bare det siste året.

Et eksempel på hvordan Ine har tjent penger på å rydde og selge brukte gjenstander.

Jeg bidrar jo ikke til samfunnet sånn som jeg pleier det. Det føles litt luksus at alle andre skal være der ute og jobbe, og jeg skal bare kose meg og ha det gøy og tenke på meg selv. Litt sånn egoistisk valg.

Ines tanker om samfunnsbidrag og følelsen av å være 'samfunnssnylter' etter å ha sluttet å jobbe.

Similar

Loading

Svea.

Det handler om å få bedre råd til middag alle dager i uka. Være med på fadderuka. Omgangsjuka. Igjen! Ha råd til å være syk. Få spart opp en liten sum. Pensum. Og PC. Helt enkle ting, egentlig. Når det går bedre i Norge, skal du også få mer i årets lønnsoppgjør. Hilsen LO.

Hei og velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie og i denne podcasten handler det om sparing, investering, smart bruk av penger og litt planlegging og minimalisme og tanker fra livet. I dag skal vi snakke om noe det handlet veldig mye om i starten av Pengesnakk podcast, nemlig spørsmålet om det går an å leve så sparsomlig og investere nok penger til at man kan leve av avkastningen og slutte å jobbe før man fyller 40 år.

I dag har jeg med meg Ine Oftedal i studio, og kanskje du skal starte med et ja eller nei på det spørsmålet? Ja, det er jo mulig! For ett år siden satt Ine her i studio og fortalte at hun hadde sluttet i jobben. Og ikke fordi hun måtte, eller ble sagt opp, eller noe sånt, men fordi hun kunne, og hadde spart seg opp.

Planen for det var ganske enkel. Hun skulle ta seg fri, leve på sparepengene, og det var vel en plan om å ikke gå i minus i løpet av et år. Helt riktig. Og nå har det gått et og et halvt år. Ine har reist, levd billig og gjort akkurat det hun har lyst til, og har fortsatt ikke begynt å jobbe igjen.

Vi skal snakke om hvordan det er mulig, hvordan livet ser ut når man ikke jobber, og kanskje det viktigste, hva det gjør med deg å forholde ditt til penger og ikke være ansatt. Velkommen tilbake til Pengesnakk, Ine. Tusen takk, Lise.

Jeg har så mange spørsmål, men vi må starte med det viktigste. Hva i all verden har skjedd det siste året? Nei, altså jeg var jo her på besøk hos deg på cirka et år siden, og da sa jeg, nei, men jeg skal nok tilbake til jobb etter sommeren 2025. Nå nærmer vi oss jo sommeren 2026. Jeg leker fortsatt pensjonist. Jeg har hatt det veldig gøy.

En av grunnene til at jeg fortsatt leker pensjonist, er jo det at det ikke bare er det at jeg ikke går i null, men jeg går jo solid i pluss.

Da har jeg ikke hatt noe hast med å komme tilbake til jobb heller. Jeg har tatt det veldig med ro, gjort helt andre ting enn jobb. Jeg jobbet jo veldig, veldig mye før. Så jeg har på en måte snudd litt opp ned på livet for å se hvordan det er. Blitt litt kjent med meg selv på en ny måte. Brukt dagene på nye ting.

Og de som tenker at pensjonere seg som, hva er du, 35 år? Ja. Det høres jo veldig kjedelig ut. Hva gjør man når man ikke har en jobb å gå til og kollegaer å snakke med? Ja, la oss snu litt på det da. Tenk det å vente med absolutt alt til du faktisk på en måte i det ordinære samfunnet er pensjonist. Du er godt, godt oppe i 60-årene. Ja.

aner ikke hvordan helsa ser ut økonomien ser sikkert helt strålende ut men det å faktisk si at man gjør det når jeg er 35 frisk, rask, har masse energi, masse har lyst til å gjøre det tenker jeg at det faktisk kan være ganske smart kjedelig er det i alle fall ikke

Jeg har en million ting på blokka, pleier jeg å si, som jeg ikke tenkte på når jeg var i jobb, eller ikke hadde kapasitet til egentlig. Som jeg nå får lov til å dra frem, så jeg koser meg som pensjonist. Men jeg koser meg også i arbeidslivet, så jeg er jo heldig. Ja.

Og hva gjør du da? Står du opp og løser et kryssord, eller hvor pensionistaktig er du? Ja, på noen punkter er jeg jo ganske pensionist. Jeg har jo en liten pensionisthobby, jeg er jo glad i å strikke, jeg er glad i å lese, men jeg står vanligvis opp klokka seks, akkurat som jeg gjorde når jeg var i jobb. Jeg er en veldig vanlig menneske, så det klarer jeg ikke å legge fra meg.

Og så bruker jeg gjerne morgenen på litt sånn nerding. Jeg må bruke hodet. Jeg kan ikke legge det vekk. Det er kanskje det jeg vil ha savnet mest utenfor jobb. Så jeg nerder på mye av det samme som jeg nerder på med jobb. Sitter med mye tall og markedsoppdatering og mikro-makroøkonomi. Er du ut på løpetur?

Og så går dagen. Jeg lager jo mye mer mat. Jeg er mye mer sosial. Jeg er med alle venninnene mine har små barn, så da er jeg med de små. Og så har jeg jo reist mye. Så mer enn en tredjedel av året så er jeg på reisefot. Og så må jeg bruke tid på å planlegge de. Og så går dagene. Og for de som ikke har hørt episode 251, da du var her sist, så kan jeg legge en link til den episoden i episodebeskrivelsen.

Men for å forklare, hva var det som gjorde deg i stand til å leve uten inntekt?

Jeg har vokst opp i en familie som er veldig økonomisk bevisst. Så jeg startet jo å tenke på penger, og snakke om penger, og spare penger, egentlig fra barns bein av. Jeg har aldri tenkt så mye på det, fordi det var en del av oppveksten min, og så var det en del av studietiden, og så hadde jeg jo nesten ingen livsstilsinflasjon, altså at jeg brukte ikke noe særlig mye mer penger når jeg først begynte å jobbe.

Og så kommer jeg da fra en familie som er veldig sparsommelige, veldig opptatt av å tenke hva er det som gir oss verdi, trenger vi virkelig å bruke penger på dette? Så det gjør jo at jeg har levd veldig sparsommelig hele livet, og så har jeg vært flink til å sette pengene mine i arbeid, så jeg begynte å investere allerede når jeg var 14 år.

Og så selvfølgelig er det jo små penger, men fortsatt å investere og opparbeide meg en grei portefølje som gir en god avkastning. Som faktisk da har vært mulig å leve av og gå i pluss. Selv med alle de reisene? Selv med alle de reisene. Så det var jeg jo litt spent på, og det kunne jo ha gått mange veier. Vi kunne ha hatt en markedskrasj akkurat det året jeg tar meg fri, og så hadde det sett annerledes ut.

Men jeg har gjort det bra i markedet, kanskje litt overraskende bra, og da har det på en måte vært mulig å bruke mer penger enn det jeg vanligvis ville gjort, fordi at det har gått mye penger på reise. Men så har det gått veldig lite på alt annet, for da har jeg skrudd liksom alle kranene igjen, og tenkt at nå skal jeg ikke unne meg noe i alle bau og kante. Nei, så du var supersparer pluss, og så har du skrudd enda mer igjen. Ja, ja.

Etterpå skal vi sikkert snakke om frossenfebruar, for jeg var med i år, og det var... Sånn kan ikke jeg være med på, for da går jeg bare, da skur jeg igjen alt. Det...

Så jeg har nok litt lett for å bygge over hvis jeg ikke tenker på det. Fordi du synes det er bare gøy? Ja, og så er det så lett. Så det er bare å bestemme meg for det i begynnelsen av måneden. Skal ikke jeg bruke noe penger på A, B og C? Og så tenker jeg ikke noe mer på det. Det er et veldig pluss-minus tallbasert forhold til personlig økonomi. Veldig lite følelser.

litt sånn emosjonelt fokus. Ja.

Så du føler ikke noe sånn at når du ikke unner deg noe, så tar du fra deg selv noen gleder i livet? Nei, men det må ikke bikke over. Man skal ikke spare seg til fant. Så jeg merker jo veldig fort når jeg synes at nå begynner det å gå ut over det som jeg faktisk setter pris på. Men jeg er jo, jeg har jo et veldig enkelt, holdt på å si, kjedelig liv. Så jeg trenger lite for å føle at jeg har ganske mye på plass. Og da

Og da går det ikke så mye penger. Og hva med sånn sosialt? Nå sa du at du har veninner i barselpermisjon, og da møtes man kanskje hjemme, men hvis jeg hadde sagt at du skulle ikke videre, at du spiste lunsj ut på Aker Brygge etterpå? Så ville jeg nok sagt ja, og så ville jeg sagt nei neste gang. Det er litt sånn reglene. Jeg skal ikke være den som sier nei når det ikke er så ofte, men hadde jeg plutselig kommet inn i en strøm med en veninne hvor

Hun ble vant til at vi gjerne andre hver uke skulle ut og spise, eller ta en kaffe, eller gå ut på restaurant, eller, eller, eller, eller. Så tror jeg at jeg ville ha måttet ta den praten, for ellers ville det blitt kjipt for henne, og det ville blitt kjipt for meg. Men jeg har jo også venner som er vant til hvordan jeg er, så de vet at vi kan gå ut av og til, men ikke hver uke, og ikke andre hver uke.

Så jeg synes det går bra, men jeg forstår også at det er der det kanskje er vanskelig for folk flest, hvis de skal skru om på forbruket sitt. Det å få med en hel vennegjeng på at du skal være den litt kjipe som sier «Kan vi ikke finne på noe annet? Noe som ikke koster så mye?» For det er jo også mulig. Det er jo mulig, og så krever det ofte litt mer, for da må du være litt i forkant med å invitere til noe billig før du blir invitert til noe dyrt.

Og da er det jo veldig greit med de små barna, fordi da kommer jeg hjem til dem, og så ligger jeg der på golvet og leker med togbane og Lego, og er liksom supertant, og alle er fornøyde, og det har kostet meg null.

Og i løpet av det året, eller halvannet som du nå ikke har jobbet, så sa du at du prøvde å få det til å gå i null, og når skjønte du at dette går jo faktisk i pluss? Ja, det tok kanskje et halvt år med litt nerve, hvor også markedet var veldig urolig, så jeg gjorde noen grep der på porteføljen min, gjorde han mer traust, egentlig, tok ned da muligheten til å ha de store gevinstene, kanskje,

Men jeg tok også ned muligheten for store tap. Og da begynte jeg å sitte og se på at hvis jeg nå reiser sånn som jeg har planlagt, og lever så sparsomlig som det jeg gjør i dag, så begynner dette å se ut som et plussprosjekt. Og så har det jo bare gått bedre og bedre og bedre, og det er jo rentes renteeffekten egentlig. Jo bedre det går, jo mer kommer det inn. Så det har jo faktisk gått ganske solidt i pluss.

Så egentlig så kunne du fortsatt med det her resten av livet? Ja, og det er en veldig skummel tanke. Fordi da blir man litt lata og kanskje litt for kresen på arbeidsmarkedet. Fordi jeg trenger jo ikke jobben. Så da skal han være just right før jeg har lyst til å si ja.

Samtidig ser jeg at det er litt som å spise favorittmiddagen sin hver dag. Den er fortsatt god, men den blir litt mindre spesiell for hver måned som går. Så jeg må ha mer reise, kulere reis. Jeg må litt sånn for å føle at det fortsatt er så gøy som det var i starten. Så du vil tilbake på jobb?

Ja, jeg tenker det. Og så kan det godt være at om fem-ti år til så vil jeg bli pensjonist en liten periode igjen. Ja, for du var jo veldig karriere inne. Veldig.

Veldig, veldig, veldig. Og utrolig glad i å jobbe. Jeg gjorde ingenting annet. Helge, ferie, ettermiddag, kveld. Alt jeg gjorde var å jobbe, for det var min hobby. Det var min baby. Det var det jeg drev på meg i DNB. Så man skal snu litt rundt på det. Ja, og da har det jo vært et veldig skifte. Og tror du nå når du går tilbake til jobb at det blir en mer...

mellom privatliv, eller er det... Ja, jeg tror det. Og det har vært en modning, og det er en av grunnene til at jeg har ventet såpass lenge med å gå tilbake. For jeg kjente jo at for hver måned som gikk, så begynte jeg å tenke litt annerledes. Så den første jobben jeg søkte, det var en toppjobb, ikke sant? Det var superlønn, masse ansatte, kjempeprestisje, og så gjennom den prosessen så kjente jeg på liksom, åh,

Nå begynner jeg å få en litt sånn tung følelse i magen. Er det egentlig dette jeg vil? Er jeg sikker på at det er dette jeg vil? Og det var vel egentlig resultatet på slutten av den prosessen, at jeg tenkte, nei, jeg er såpass usikker at det nok ikke er her jeg skal satse. Jeg har såpass mye integritet at jeg er jo ikke den som starter, og så tenker jeg, jeg kan alltid slutte etter tre måneder hvis det ikke er noe. Altså, jeg hadde blitt der.

Så da må man være litt sikker. Så jeg endrer litt, bryr meg mindre om lønn. Det er litt skummelt å si nå når jeg faktisk skal ut og søke jobb. Man skal jo ha riktig lønn for den jobben man søker på, selvfølgelig. For det kan man begynne å føle på, uansett om man trenger pengene som sånn. Men det har noe med verdien i... Egenverdien er viktig.

jeg vil ikke ta en jobb hvor jeg føler jeg blir underbetalt, jeg burde hatt mer, men når jeg gikk ut av DNB så sa jeg jo til alle kollegaene mine at det er ikke sjans til at jeg skal ta noe jobb som er dårligere betalt enn det jeg hadde i DNB, og det skal være inflasjonsjustert for den tiden jeg har vært ute. Altså det er minimum.

Og så nå tenker jeg sånn, nei, vet du hva? Hvis jeg finner en jobb, la oss si det er offentlig da, som er mye mindre betalt enn det jeg hadde i DNB, men en jobb som jeg synes er spennende og som gir meg rom til å utvikle meg og vokse,

klart jeg skal søke på den så det er jo ikke det at jeg har blitt mindre karrierebevisst, men jeg har kanskje fått et litt breiere fokus på hva er det som er viktig når jeg skal velge neste jobb, så det skal være gøy er vel kanskje det viktigste jeg skal få sånn sommerfugle i magen og det skal ikke føles som at nå har jeg hatt det gøy i x antall år med fri, og så skal jeg liksom tilbake til sånn hamsterhjul som bare er heapt, det skal bare være noe annet som er gøy

Og det med penger og den følelsen av å ha nok, at du hadde nok til å tørre å slutte å jobbe, og når du har spart hele livet, så man blir jo fort igjen sånn, mer er bedre, og mer og mer og mer. Hvordan landet du på at nå hadde du nok for å få det?

Det var jo egentlig ikke et regnestykke, det var mer at jeg kom til et punkt i DNB hvor jeg følte at min rolle var litt utspilt. Og da tenkte jeg at hvis jeg ikke bruker den muligheten til å ta fri, så kommer jeg aldri til å gjøre det. Så det var mer at når den følelsen kom i DNB at jeg tror jeg nærmer meg slutten her,

Så begynte jeg å regne litt på det. Hvor lenge kan jeg ha fri? Og jeg var veldig opptatt av det at jeg skal ikke tære på formunen min. Jeg skal ikke bruke sparepenge på å ha fri, for det føltes alt for luksus. Det kunne jeg ikke gjøre. Men hvis jeg kunne klare å gå i null da, som egentlig er å tappe av formunen, hvis du tenker inflasjonsmessig, men la oss legge den litt vekk. Så tenkte jeg at hvis jeg klarer det, så kan jeg kanskje ta meg et halvt år fri, eller

Et år, det var det villeste jeg klarte å se for meg. Nå tenker jeg sånn, oi, oi, et og et halvt år er det bare forsvunnet rett forbi. Så da begynte jeg å tenke at dette her kan faktisk gå rundt, og hvis det ikke går rundt, så får jeg tappe litt av sparepengene og være litt aktiv på jobbmarkedet og komme meg tilbake.

Og for de som lurer, hvor mye penger er det snakk om? Hvor rik er du? Ja, jeg er jo gjeldsfri. Det bestemte jeg meg før jeg sluttet i jobben, at jeg skal nedbetale boliglånet mitt. Så jeg eier bolig her i Oslo, som har en verdi på 4,5 millioner, kanskje litt mer.

Så har jeg 3,2 millioner ute i markedet, og så har jeg litt små penger på bufferkonto og sånn, så 7,8 millioner i positiv formue.

Som det holder til salt på grøten. Og når du da sier du har gått i pluss dette året, så er det fordi investeringene dine har hatt en bra avkastning. Ja. Og hva er det du da har investert i? Jeg har cirka en tredjeling. Så en tredjedel i aksje, en tredjedel i fond, og en tredjedel i folkefinansiering. Det synes jeg gir godt spill i porteføljen. Nok til at hvis noe går ned, så er det ikke alt som raser.

Og har hatt god avkastning over hele linja. Kvittet meg med det som jeg syntes var litt spekulativt. Og det var i aksjedelen? Ja, det var aksje. Kvittet meg med noen tapsprosjekt på aksjehåret, hvor jeg tenkte, nå er det nok nok. Nå må jeg bare få det ut, og så heller sette de pengene til arbeid der hvor det er noe å hente. Så det har jo gått bra.

Det startet jo med det klassiske lærernes eple, men så tok det litt av. Jeg fikk druer, banan, brokkoli og hvitløk. Til slutt innførte jeg regelen aldri åtte, som betyr at det aldri er lov å gi mer enn åtte frukt og grønt på en dag. De er litt søte da. Ja, husk alltid åtte hos ekstra, så blir det litt enklere å få i seg enda mer frukt og grønt. Gjør frukt og grønt billig hos ekstra.

FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at det også er superenkelt å bytte til FIKEN? Med noen få enkle steg får du regnskapet til bedriften din raskt på plass i FIKEN. Og skulle du trenge hjelp med å flytte over regnskapet, er vi her for deg helt gratis. Å bytte til FIKEN er like enkelt som å bruke FIKEN. Prøv gratis i 30 dager. FIKEN, et superenkelt regnskapsprogram som det også er enkelt å bytte til.

Så i løpet av det siste året så har du brukt penger fra aksjesparekontoen og sånt? Ja, og det er jo litt gøy. For jeg sier jo at jeg ikke skal tappe av sparepengene mine, men sånn, egentlig så er det jo det jeg gjør, for jeg tar jo ikke ut

noen ting fra markedet. Så jeg lever av en bufferkonto, og så får pengene mine stå i fred, for jeg har ikke lyst til å ta ut penger som skal stå i arbeid og bringe ting inn. Så når jeg sier at jeg har tjent så så mye i markedet, så er jo det, de pengene er jo fortsatt i markedet, så det er jo på papiret. Så hvor stor bufferkonto hadde du da?

Ja, sånn kanskje 200 000, og så kommer det litt rente inn her og der, og så justerer jeg bittelitt på han. Men han er jo ikke veldig stor. Men jeg har jo også fond som går an å selges, for eksempel, relativt raskt, hvis jeg skulle trenge det. Så hvor mye penger har du brukt på et år? På et år, absolutt alt inkludert, 280 000. Og da er 115 000 av de, det er reise.

Ok, la oss tenke oss litt igjen der. Fordi du eier boligen, men det er vel noen samme kostnader? Ja, så jeg har 5000 i måneden som er boutgifte. Så det er jo også typen forsikring, strøm. Så der går det jo litt...

Og så har jeg jo litt på transport. Litt bruker jeg jo på mat og drikk også. Det har jeg faktisk oppjustert litt dette året her. Det tror jeg handler litt om at jeg lager mer mat. Det er ikke så mye havregrøt når jeg kommer hjem sent på kvelden fra jobb, så der går det litt mer. Men den store utgiften er jo reise. Ja, takk.

Kan vi bare spørre hvor mye du bruker på mat i måneden nå? Nå bruker jeg ca. 2500 på mat, eller på det som jeg kaller husholdning. Så der er det jo også dopapir og dusj og vaskepulver. 2500 i måneden? Ja, og da synes jeg at jeg lever veldig bra.

Du er fantastisk i det. Men ok, reisingen. Mange som sparer, sparer jo for å kunne reise. Og hvis man sparer på reis, eller...

Hvor dyre har de reisene vært? Jeg regner med at du er deg selv på reise, men så koster det å komme seg fra hit til dit. Hvordan skal man bo? Det er et godt spørsmål. Jeg bruker veldig lite på mat og drikke når jeg er på reise. Men jeg er kresen på hotell. Så mange tror at jeg kanskje bor på hostell og gjestgiveri og ...

Jeg vet ikke om jeg drar med meg teltet mitt, men... Det er en passet image. Ja, men jeg er veldig... Det må være... Det er liksom min oase når jeg kommer inn etter en lang dag, så der er jeg ganske kresen. Så hotell bruker jeg jo en del på, men...

Totalt sett, nå måtte jeg sitte og regne på det i går, jeg hadde det veldig gøy. Men hvor mye har vært reisedøgn kostet meg? For de siste 12 måneder har jeg vært 130 dager på reise. Og så har jeg da inkludert alt, altså mat, drikke, inngangspenge, hotell, skatteavgifter, og så videre, og så videre. Så bruker jeg likevel under 1000 kroner per dag på ferie.

Og det synes jo jeg er godt gjort, for jeg har hatt spennende ferier. Jeg tror alle synes det er godt gjort. Jeg var blant annet en hel måned i Japan og Sør-Korea, og det var dyrt. Og kan være ufattelig dyrt hvis man ikke er litt forsiktig. Jeg har reist masse Europa, mye krus, USA, kom nettopp tilbake nå fra Roma, så...

Man må planlegge godt, og så er det klart at når jeg nå kan velge reisene mine etter hvilke tilbud jeg får, og når tid er billig, og når ingen andre har lyst til å reise, så blir de rimeligere enn det det var når jeg var i jobb. Da reiste jeg også i feriene, og da blir det mye dyrere.

Men når du er i Japan og bruker mindre enn alle andre, hva er det da du velger bort som alle andre turister gjør? Jeg tror det er mat og drikke, eller jeg vet det er mat og drikke. Når jeg jobbet i DNB så var jeg ansvarlig for innsiktssatsingen, satt og så på nordmenns kortbruk, hva er det de bruker penger på. Og nordmenn bruker jo like mye penger på mat og drikke på reisen sin som det de gjør på hotell pluss fly.

For meg er jo det helt absurd. Samtidig så er det jo ikke det, fordi hvis det er det man ønsker å prioritere, og man synes at mat og drikke er en veldig viktig del av reisen, så for all del, da må man jo absolutt bruke de pengene. Men det er der jeg kanskje gjør det store innhogget, og det er ikke det at jeg er utrolig kjip på reise, men jeg

Jeg velger gjerne rimelige ting, og så reiser jeg jo mye alene, så det er ikke like aktuelt å gå og sette seg på en fancy restaurant heller, alene. Kjenner i alle fall jeg. Så det er nok der jeg drar inn på det. Og så er jeg glad i å utforske byen til fots, og jeg er ikke så gira på alle inngangspenge, og være med på ting som er organisert, sånn takk like jeg må gjøre det på egen hånd. Så der sparer man jo også litt. Mm.

Og hotell, har du noen tips til hvordan du finner hotell? Leiter du etter billige? Jeg leiter jo etter billige. Jeg er ikke så nøye på om jeg må ta en buss for å komme meg inn til sentrum, for siden jeg ikke skal for eksempel ut og feste på kvelden, så spiller det ingen rolle da jeg er uansett på hotellet. Og så er det jo å gå etter tilbud, og bruke gjerne plattformer hvor du får litt rabatt, kuponger,

Og gjerne se litt etter hva er det du egentlig trenger av et hotell. Jeg sier jeg er kresen, men jeg trenger jo ikke konsertstjeneste, jeg trenger ikke garasjeplass, jeg trenger ikke svømmebasseng. Og så fort du får blitt kvitt de tingene der, så blir jo hotellene en del rimeligere. Frokost, tar du med deg eller? Aldri frokost. Hahaha.

I Norge kommer man jo ikke utenom det, altså da er det inkludert. Men i utlandet så, det har blitt så dyrt. Aldri i livet. Jeg er rett på mat og butikken, jeg kjøper meg noen knekkebrød og smørost, og så er jeg happy. Kaffen lages på rommet i den store kaffemaskinen som står der.

Men det er jo ikke viktig for meg med mat og drikke. Det er ikke noe som betyr så mye for meg, så jeg vil mye heller bruke pengene på å utvide ferien min med fem dager. Ja.

Og hva med flybillettene? Driver du med noen sånne bonuspoeng og sånt? Nei, og der føler jeg at jeg er litt late to the party. Jeg burde begynt mye før. Så nei, det gjør jeg egentlig ikke. Så der er det bare å lete etter gode tilbud. Og noe er dyrt. Japan var jo 13 000 bare i fly. Så sånn er det bare. Det må man bare stå i. Mens resten så kan jeg jo gjerne gå etter reise som jeg har fått en god deal på. Det trenger ikke å være billig, men jeg må føle at

Jeg har gjort en god deal. Og de ukene og månedene som du er hjemme, hva er det som har vært dyrere enn du trodde med å ikke jobbe? Eller har det vært alt billigere? Alt...

Det har jo egentlig vært billigere. Feller som jeg var redd for å gå i er at når du får mye tid, så har du tid til å sitte på nett og kikke. Du har tid til å gå rundt i leiligheten, og det har jeg også gjort, og tenkt at jeg burde ha pusset opp dette, eller her hadde det gjort seg med noen ny pynt. Når man går ut neste gang, så er det veldig fristende å raske med seg et eller annet, fordi nå har jeg tid til å gå og tenke på det og kikke på det. Den har jeg vært redd for, og vært veldig oppspart. Den må jeg ikke gå i at...

jeg må holde meg litt unna butikk og nettshopping, for jeg blir fristet jeg også. Og så ser man at her er de nyeste trendene, og så tenker jeg, åja, det har jeg ikke, det burde jeg kanskje ha. Men jeg har gjort imot, så jeg har jo rydda masse, både hos meg selv og hjemme hos mamma og pappa i mine egne skap. Og så har jeg solgt for 50 000 på Finn bare det siste året. Enda mer hvis jeg tar med liksom hele perioden. Ja.

Er det klær du har sett? Ja, mye klær. Og så er jeg glad i å strikke. Og jeg holder på å si at jeg er flink til å strikke. Men det er ofte sånn at når jeg er ferdig, så tenker jeg, ah, nei, jeg vet ikke helt. Så legger jeg det ut for salg. Så jeg strikker jo ikke for å selge, men det blir ofte til at jeg selger det. Og det har vært lukrativt sånn sett, selv om det tar jo mye tid selvfølgelig. Ja.

Og så et tips til de som fortsatt har mye skrot hjemme hos foreldrene, det kan det ligge mye penger i. Husker du Polly Pocket fra da vi var små? Det fant jeg hjemme, og så tenkte jeg, ja, kanskje det er noen som vil ha det her, kanskje kan jeg gi det vekk.

Det har jo blitt sånn samleobjekt. Jeg har solgt for tusenvis av kroner i sånn gamle polypocket som jeg hadde stua inn i et skap hjemme. Så det er jo, når du først begynner å kikke sånn, så ligger det jo penger overalt. Godt tips.

Er det noe du savner med å gå på jobben? Ja, jeg savner jo kollegaer. Jeg savner teamet mitt. De har jeg jo enda ikke klart å gi slipp på, så jeg har fortsatt kontakt med de. Jeg savner det, og jeg savner stress.

Hadde jeg egentlig ikke tenkt å si, men det er sannheten. Jeg savner det at det brenner litt, at jeg har litt puls, at noe haster, at jeg må løse noen problemer. Det skal koke litt. Så må det selvfølgelig ikke koke for mye, men det kan jeg savne. Og jeg kan savne å bruke hodet på...

ting som jeg ikke nødvendigvis velger selv, altså det at det dumper ned et problem i fanget mitt som jeg skal løse og grubble over heller det enn at jeg velger meg noe hjemme som jeg har lyst til å lese meg opp på det kan jeg savne du sa sist du var her at du finner mer glede i å ikke bruke penger enn å bruke penger ja

Er det fortsatt sammenheten etter et år med reising og frihet? Ja, for uten reising så er det helt sant. Jeg kan bli veldig glad av å føle at jeg ikke bruker penger, eller at jeg har spart noe, eller unngått å kjøpe noe. Så absolutt. Men reise har vært viktig for meg, og det er det jeg prioriterer. Og så prioriterer jeg andre ting som de får den samme sikkert euforiske gleden over.

Det er jo det jeg ønsker å bruke penger på, de tingene som er viktige for meg, blant annet reise. Du sa du hadde vært med på Frostenfebruar? Ja, det har jeg ikke vært før, for jeg har alltid tenkt at det trenger jeg ikke. Du lever sånn alltid. Ja, jeg har fulgt med på det er andre som gjør det, og sett om det er noe jeg kan hente litt inspirasjon fra, men jeg har også tenkt at

Ok, da var jeg rett før jeg skulle på en femukersferie, så jeg tenkte, la meg bruke dette som et lite springbrett da.

Men der vipper det liksom over for meg med en gang. Jeg blir superekstrem. Og så føles det veldig lett å være superekstrem, og så er det nesten vanskelig å komme seg ut av det etterpå. Og det tenker jeg, da er man inne i et liv som ikke er gøy. Så jeg brukte nesten ingenting. Jeg brukte 5000 denne måneden i tillegg til det som gikk til bolig.

Det var inkludert av 1000 kroner i ruter og kort og betalinger på abonnement og sånn. Da vipper det over. Så det må jeg være forsiktig. Det snakket vi jo ingenting om forrige gang, men det er jo noen negative ting også ved å

ha det så latent i kroppen det at man skal ikke bruke penger det kan veldig fort tippe over og det skal det jo ikke og jeg har heller ikke lyst at livet mitt skal være kjipt jeg vil jo gjerne at det skal flyte akkurat sånn som du gjør nå hvor jeg tenker at jeg lever akkurat sånn som jeg vil men jeg bruker ganske lite penger likevel så det at det plutselig tipper over eller man blir ekstrem det er nok lett for sånne som meg

Og det er heller der jeg må være litt påpasselig. Jeg skal ikke si nei hver gang noen spør om jeg vil være med ut og ta en kopp kaffe. I Frossenfebruar, da var jeg jo sånn. Jeg var med på spillkveld og ødela hele stemningen ved å si at jeg ikke skal ha noe å drikke og jeg skal ikke være med på det. Og så lagte jeg en unnskyldning, for da var jeg litt flau også. Jeg turde ikke si at det er fordi jeg er med på Frossenfebruar.

Så jeg lagde jo en unnskyld med deg, jeg føler meg ikke helt i form i dag. Det er flaut. Jeg skammer meg etterpå, og så vet jeg at jeg har lagd dårlig stemning for hele gruppa. Sånn skal det jo ikke være.

For det vet jeg flere sier at det er lettere når de kan si, åja, jeg er med på en sånn challenge. Ja, men vet du, etter at jeg nå har vært så mye ute i media, så ville de jo ha sagt, men det der trenger du ikke, det er tullvinet. Nå må du kjære deg. Og så visste du at jeg hadde hatt rett. Ja, og så hadde jeg blitt sånn, ja, det er greit, jeg skal ha det glasset med vin da. Så...

Det er jo å passe litt på at jeg skal ikke si nei til ting, og jeg skal i alle fall ikke si nei til ting som jeg har lyst til på grunn av penger. Det er jo nettopp derfor jeg har pengene. Det er jo for å ha muligheten til å være litt spontan.

Så måtte du gjøre noen grep 1. mars? Ja, jeg måtte det. Jeg måtte snu litt rundt på det og riste den litt av og tenke at dette er kanskje ikke så bra for meg, selv om jeg da hadde enda mer å bruke på ferien hvis man tenker sånn. Så tror jeg at for meg er det mer de daglige grepene som ruller og går uten at jeg tenker så mye på det.

Hva ville du råde noen som vil spare mer til å begynne med? Hva er de daglige grepene som er så normale for deg at du ikke tenker på dem, men som andre kan spare masse på? Vi skal litt tilbake til mat og drikke, for det er jo det nordmenn i anførselstegn sløser mest. Vi bruker enormt mye på mat og drikke.

Og hvis man ønsker å spare penger, så er det der jeg ville ha startet. Jeg ville ha gått gjennom først og fått oversikten, og så er det å starte med tilbudshylla, det er å se på tilbudsavisene, det er å bruke Too Good To Go, du kan kjøpe frukt og grønt på Kiwi for 9,90 per kilo. Det er litt slappere enn det som ligger i de fine hyllene, det spiller ingen rolle.

Du kan kjøpe krokete grønnsaker som smaker akkurat likt som de som ser bedre ut i hylla ved siden av. Så her er det mye å spare på å lage litt mat. Plane, justere litt ned på hvordan du tenker på mat. Jeg bruker masse billige råvarer når jeg lager mat, og jeg er glad i å lage mat, men potet, gullrot, løk,

Det trenger ikke å være så fancy for at det blir gode, sunne, næringsrike middager som også er gøy å lage. Så jeg vil da starte litt der. Og så selvfølgelig sånne ting, du skal aldri kaste mat. Datohysteri er det verste jeg vet. Det må vi liksom bli kvitt. Du skal alltid huske pose på butikken. For det er sløsing. Jeg er forsiktig med å si at folk sløser, men den type ting er å sløse, kaste ting som kunne vært brukt tidligere.

kjøp ting brukt på Finn og Tice. Nå har jeg brukt så mye tid der at jeg vet at det er så mye bra ting som legges ut. Så før man kjøper noe nytt, ta et lite raid der. Og

Også er det jo alle de tyvene i hverdagen som vi bare er vant til. Kaffe på vei til jobb, ny kjole når man skal ha i bursdag, altså alle de tingene som man ikke tenker så mye over, fordi man har alltid pleid å gjøre det. Så frossen februar er veldig fin på den måten at du får en hvit januar, da du kutter

utte bare helt ut, og så er det litt tøft sikkert den første tiden når man skal få noen ny vane, og så ser man at egentlig så var den månen ikke så kjip som det man hadde trodd på forhånd.

Og en ting du nevnte var det med å fornye seg, ikke bare i klesveien, men også hjemme. At man tenker sånn, ok, nå er det vår forlyst på noe. At når man er inne i den fornye, det er jo også en sirkel som bare går raskere og raskere. Ja, jeg har kjent på den selv også. Plutselig, spesielt når jeg er mye i min egen leilighet, og det er man når man er pensjonist.

Så blir det plutselig at jeg ser på ting og sier, vet du hva, de der putene kunne jeg sikkert ha oppgradert. Nå har jeg hatt de i mange år. Hadde det ikke vært gøy med noen nye farger i leiligheten, og det er så lett å falle på den. Og av og til skal man jo det også, for all del, men ikke hele tiden. Og det å ikke knytte kos til penger er jo noe som jeg også synes er veldig viktig. Fordi det virker som at det å kose seg, det betyr å bruke penger.

Og så leste jeg en studie nå på at en av fellestrekkene på lykkelige mennesker er evnen til å glede seg over små hverdagsting. Ja, som hva da? Ja, altså å ta seg en god kopp kaffe ute på balkongen sin, eller du nevnte å løse et kryssord, eller lese en god bok, eller lage en god middag, altså

Noen små hverdagsting som ikke nødvendigvis er at man skal bestille fodora hjemme, og så skal man dra på en dyr ferie eller kjøpe en dyr flaske vin. Av og til er det også fint, men at man fjerner seg litt fra at alt som er gøy må koste penger. Og at man heller tenker at jo mindre du bruker, jo mer glede har du av det du faktisk bruker. Jeg har så mye glede over små kjøp.

som jeg tror at andre ikke tenker noe på. Hva da, for eksempel? Altså det å gå og kjøpe seg, la oss si noe nytt til hjemmet, jeg gjør jo det av og til jeg også, så kan jeg, da går jeg frem og tilbake i stua og kikker på, det er det billige fra butikken på hjørnet, det er ikke noe dyrt, men

Det gir veldig mye glede. Eller hvis jeg har kjøpt noe dyr mat som jeg gleder meg til å bruke i en ny matrett som jeg har funnet oppskrift på. Det er sånn sett småpenger, men det er altså så gøy. Hvis jeg kjøper nye klær, så henger de opp på soverommet, så får de henge der. Nå har jeg en regel at jeg skal ikke ha mer enn fem nye plagg i året. Jeg har enormt mye klær. Så det er kanskje det jeg har sløst litt på når jeg var i jobb. Jeg hadde veldig sånn

Jeg måtte fornye meg mye. På jobbklær? Ja. Nå har jeg et helt kleskap med masse jobbklær, så jeg føler jo nå at jeg har veldig lite klær, men det er jo fordi jeg sitter ikke i dress og penselskirt når jeg er pensjonist hjemme i stua. Det å finne seg en økonomivenn, altså en medsammensvoren, hvis du først skal begynne å endre på forbruket ditt,

noen som enten har lyst til å gjøre det samme som deg, eller holder på med det samme vridningen, eller som du bare på en måte kan snakke litt om det. Det synes jeg er kjempenyttig. Har du en sånn? Ja, jeg har en venninne som er supergod på å gå på investeringer, og det å få pengene til å jobbe for seg, så da kan vi sitte og nerde

å snakke om markedet, og hvor mye vi tjener, og hvor mye vi bruker på det, og hvordan ser formuen ut, og hvordan skal boligprisen utvikle seg, og har du investert i dette, hva tenker du om denne bransjen, hva tenker du om dette selskapet. Og det er jo ting som jeg ellers bare snakker, jeg holder på å si til meg selv om, ute i lufta. Så det å ha en sånn

noen til å liksom bounce i det på, det er kjempenyttig og det kan man jo også gjøre på sparing så gjør du det litt mindre kjipt også hvis du føler at nå gjør jeg store grep i livet mitt, og livet mitt blir mye kjipere når jeg ikke bruker så mye penger som det jeg pleide å gjøre, så det å ha noen som heier litt på deg på sidelinja kjempe, kjempenyttig

Og hvordan kan man finne en sånn da? Da må man se etter noen trekk hos noen andre også. Ja, og vi er jo veldig redde for å snakke om økonomi. Det er sensitivt, det føles veldig privat,

Og så er det jo ofte sånn at hvis en bare begynner å si litt, så er det jo mange som hekter seg på, det vet jeg jo fra lunsjen i DNB selv, at hvis jeg bare bjuder på litt, så er det plutselig noen som rykker opp hodet og sier, ja, jeg kan også tenke sånn, eller jeg kunne også ha tenkt meg å prøve på det. Og så har man funnet seg en økonomivenn.

Så jeg er helt sikker på at folk har det i nettverket sitt hvis man bare tør å snakke om lønn, snakke om at du har lyst til å redusere forbruket, eller du føler at det gikk utrolig mye penger i sommer, og nå er du nødt til å skru litt igjen. Det er ikke flaut. Alle har forskjellige økonomi. Helt sant.

En annen ting med det å ikke være på jobben. Vi har jo litt sånn jobben som identitet ofte, og det er det første man spør om når man møter noen nye. Hva jobber du med? Hvordan har det vært å ikke ha hatt

karriere inne som identitet, og hva svarer du når noen spør hva driver du med da? Ja, det var veldig identitetskrise. Jeg synes hele livet mitt hadde vært DNB. Jeg var DNB inne. Og i tillegg så hadde jeg jo en veldig synlig rolle i DNB, så jeg var mye ute i media, jeg var holdt foredrag, jeg var et kjent fjes i DNB, men jeg tror mange visste hvem jeg var. Så det var også en sånn

Det var veldig, veldig identitet, og i vennigjengen min på fritida. Så det å gå ut der og bare være inne, det var skummelt. Jeg synes det var veldig ekkelt den første tiden, og jeg synes det var flaut.

å si at jeg har valgt å si opp, og jeg har ikke gjort det fordi jeg misdrivdes, eller fordi jeg har blitt sagt opp, eller fordi jeg var kjempeuenig med sjefen. Det er bare fordi jeg følte at det var riktig tid å gjøre det på. Så jeg hadde liksom ingen unnskyldning heller som folk kunne forstå.

Så det synes jeg var veldig rart. Så har jeg jo, jeg sier jo til folk at jeg har sagt det opp, og jeg lever som pensjonist, og bruker tid på å forvalte min egen formue, og så gjør jeg gjerne litt gøy ut av det, men jeg kan fortsatt kjenne at det er noe litt skamfullt over det også, fordi jeg bidrar jo ikke til samfunnet sånn som jeg pleier det. Det føles litt luksus at...

alle andre skal være der ute og jobbe, og jeg skal bare kose meg og ha det gøy og tenke på meg selv. Litt sånn egoistisk valg. Så jeg har jo jobbet en del med meg selv for å se hvem er jeg utenfor jobb. Og det tror jeg har vært veldig sunt også, så jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, men det er klart at det er jo

Det er fortsatt noen litt sånn vonde samtaler hvor jeg kjenner at nå skulle jeg gjerne kunne si at jeg jobber der og der og jeg holder på sånn og sånn. Det som har vært positivt og som kanskje, nå skal jeg være veldig ærlig,

har vært litt redningen for meg, var jo det at jeg plutselig begynte å komme ut i media med penger og sparing og investeringer. Og da kunne jeg liksom hekte det på noe litt sånn, jeg er ikke helt usynlig, jeg har ikke forsvunnet ut i eteren hvor alle glemmer Ine som pleide å jobbe i DNB.

Så greip jeg litt etter den og tenkte, greit, da kan jeg snakke om det å leve sparsommelig og det å leve som pensjonist av oppsparte midler og det man tjener på investeringer. Så en litt ny identitet som jeg greip etter. Men er det mest inni deg selv tenker du at du synes dette er vanskelig, eller får du kommentarer også?

Det er nok mest inni meg selv. Så må det sies at det ligger nok veldig mye følelse for folk i personlig økonomi, og det å ha jobb. Begge de to tingene har jeg vært synlig på.

Og det betyr at folk jeg ikke kjenner, altså typen kommentartroll, har jo hatt veldig mye mening, og har hatt veldig behov for å fortelle meg de meningene. Alt fra at jeg er samfunnssnylter, til at jeg er verdens kjipeste, kjedeligste menneske.

Og så må de jo huske på at jeg leser jo alt dette her. Og av og til så kan man le litt av det, og jeg tar skjermdom på, så sender jeg det til venninne, og så sier jeg, å faen meg, jeg er underfullt navn i hjernen, ikke sant? Mens av og til så tenker jeg, au, det

den var vond, i dag var den vond. Tenker han virkelig at jeg er en samfunnssnylter? Tenker han virkelig at jeg ikke bidrar i samfunnet? Eller at jeg er verdens kjipeste, jævligste menneske? Så det er klart at folk har... Det kommer kommentarer, men...

bryr jeg meg så mye om kommentarer som ikke kommer fra folk jeg er glad i og har respekt for, nei, på en måte ikke, i alle fall ikke på lang sikt, men hvis venner kommer med en kommentar om at nå er det vel på tide at du kommer deg tilbake til jobb, og nå må du ikke glemme den karrieren som du har bygd så bra frem til nå, da kjenner jeg på stress. Da kan jeg gjerne bli sånn, åh, tenker jeg feil? Burde jeg egentlig bare da løper jeg rett hjem på Finn og tenker nå må jeg bare se hva som rører seg. Ja.

Men underveis i det første året så tvilte du ikke på at dette var riktig og smart? Nei, det jeg gjorde, fordi jeg er nok en person som grubler veldig mye, og gjerne kan angre litt på ting,

Så tenkte jeg at når jeg tar det valget, så skal jeg skrive et slags, la oss kalle det et brev, det er jo ikke helt et brev, men en redegjørelse for meg selv, på hvorfor jeg tar denne beslutningen, og hvorfor det er riktig. Og når jeg skrev det, så føltes det veldig teit, men jeg har tatt det fram mange ganger, og sett på det etterpå, for å minne meg selv på at de valgene jeg gjorde, det jeg sto i i DNB, og sånn som ting var der akkurat da, det jeg visste på det tidspunktet,

Det betyr at det var kun ett riktig valg, og det var det valget jeg tok.

Så det er viktig å minne seg litt på det, for ellers er det veldig lett å tenke i retrospekt at kanskje burde jeg ha gjort sånn, eller jeg burde kanskje ha byttet jobb internt, eller søkt noen jobber på utsida, eller kanskje burde jeg ha slått mer i bord i det en bare har sagt, nei, nå skal vi gjøre det sånn som jeg vil. Det er veldig lett å tenke sånn i ettertid, og så må man gå tilbake og si, nei, de steinene hadde jeg løftet, de tingene hadde jeg tenkt på, det var riktig valg.

Så det står jeg veldig stødig i, og det er jo på en måte den beste investeringen jeg har gjort. Det å ta et, om ikke pauseår, så pauseperiode må vi nesten kalle det nå. Det har vært veldig sunt for meg, og veldig gøy. Jeg har hatt det ordentlig, ordentlig gøy.

Men likevel så tenker du at du skal tilbake på jobb? Ja, for variasjon er bra. Jeg hadde det jo ordentlig, ordentlig gøy på jobb også. Jeg virkelig koste meg veldig med det jeg holdt på med. Så lenge jeg kan finne noe som gir den samme litt hobbyfølelsen, at dette er ikke jobb, dette er noe gøy som jeg får lov til å holde på med, og jeg får betalt for det, det er jo det beste.

Og så kan man heller gå tilbake til pensjonisttilværelsen om en stund til igjen. Så det er jo litt som den favorittmiddagen, ikke sant? Den smaker best hvis det er en liten periode mellom hver gang. Og har du noen mål i økonomien når du skal begynne å få en inntekt igjen? Er det noe nytt du sparer til, eller noen tallmål for formuen, eller?

Det kommer jo veldig an på hvilken jobb jeg får. Jeg er nok redd for at nå har det gått en periode hvor det ikke har vært så mye inn, sånn at når jeg først begynner å få penger inn, så blir det veldig lett at jeg sparer mer enn det jeg kanskje bør. Nå må jeg bare se formen min vokse, og se at den fortsatt har vekstpotensiale. Så der må jeg passe litt på at ...

at jeg fortsatt, selv om det blir mindre reise, at jeg fortsatt bruker penger på det som betyr noe. Ellers så har jeg ingen mål annet enn at det skal jo opp, opp, opp. Så jeg vet ikke hva, neste gang jeg kommer her så får jeg ha 10 millioner da, på bok. Skal vi si det sånn? Ja.

Vi har deg på besøk ofte, så jeg vet ikke hvor stor valg vi skal sette. Men hva med bolig? For det har vi jo ikke snakket om. Nei. Hvor lenge har du bodd i den boligen? Jeg har bodd ti år. Og den kjøpte jeg med en gang jeg startet i DNB. Og da var tanken, her skal jeg sikkert bo et par år, og så skal jeg oppgradere. Så jeg trives kjempegodt. Jeg bor i et nysgjerrig,

nydelig bofellesskap da jeg er på oppstall, et boretslag som er veldig velfungerende med masse grønt område rolig kjempekjedelig, og det passer meg helt perfekt, og så er jeg veldig glad i leiligheten min, skulle gjerne hatt større men jeg er på en måte ikke villig til å flytte fra det området og den det jeg har bygd der da

Men skulle jeg ha funnet noe som hadde de samme vibbene som jeg får der, så kunne jeg godt ha lagt mer penger i bolig og heller satt med et boliglån. Ja, for det er du ikke helt fremmed for tanken, hvis du har jobb. Nei, absolutt ikke. Det er jo den dummeste beslutningen jeg på mange måter har tatt, sånn rent økonomisk, å nedbetale boliglånet, fordi jeg tjener mye mer i markedet enn det jeg måtte betalt for boliglånet. Men det var en sånn...

traust beslutning at nå må jeg gjøre noe veldig fornuftig. Når jeg skal gjøre noe så ufornuftig som å slutte å jobbe, så må jeg nedbetale boliglånet mitt. Og det føles veldig bra nå, men jeg kan godt løse ut penger og sette mer i markedet når jeg kommer ut i jobb, og heller ha boliglån. Så ser du på bolig som en investering, eller i hovedsak et sted å bo?

et sted å bo per nå. Så jeg måtte ha kjøpt meg noe betydelig dyrere hvis jeg tenkte på det som en investering. Når det er sagt, så har jeg jo tjent mye på boligen også, så det er jo en fin investering på siden. Ja.

Så du velger å investere i markedet, fordi det er der du har peiling og kan få pengene til å vokse? Det er jo der pengene har vokst mest, men en av de tilbakemeldingene som jeg får når jeg er for eksempel her på podcast, er jo at jeg er veldig heldig som har peiling på markedet. De ville aldri klart å holde på med sånne kompliserte ting, og nei, det er tryggest å bare la det stå på bankkontoen, men at det er fint for meg som er så penger,

proff, altså de ser for seg at jeg er en form for Gordon Gekko, men sånn er det jo ikke, altså en hver idiot for å sette det litt på spissen, kan gjøre det jeg gjør i markedet. Det er helt vanlige, ordinære grep. Jeg har

Omtrent topplister av fondene har vanlige aksjer som ikke beveger seg så mye. Så den terskelen som folk tror er så veldig høy, den slår jeg et slag for at den er ganske lav. Opprett en konto på Nordnet, gå på topplister over mest kjøpte fond. Lukk øynene og velg deg et fond, og så setter du i gang. Så enkelt er det egentlig.

For det høres komplisert ut når du sier sånn, jeg jobber med å forvalte min egen formue. Så da tenker jeg sånn, wow. Og så spør folk, tar det mye tid? Og så må jeg jo spille litt viktig da, og så er jo svaret sånn, det tar ingen tid. En gang i måneden så kikker jeg litt, altså jeg leser jo en del om markedet, men jeg gjør jo ikke så mange grep. Nei. Fondene mine, de jobber med seg selv. Jeg solgte meg en god del ut av teknologi, fordi jeg følte at vi har såpass mange...

verdensledere som er klinsprø, at jeg venter litt med det som er veldig mot USA, og gjerne mot Kina også. Går litt mer inn i indeksfond, litt sånn traustere, men hvis du hadde sett på min portefølje, så tror jeg de fleste hadde både kjent igjen selskap, de hadde kjent igjen fondene, og de hadde sett at

Jeg gjør jo ikke så veldig mange hand, jeg sitter ikke og day-trade her. Jeg gjør ganske små justeringer, og de justeringene er basert på ting som jeg tenker at jeg har stor tro på at alle vil forstå.

Så der tror jeg at folk tenker at det er veldig, veldig avansert, og det er sikkert kjempevanskelig, og alle pengene forsvinner hvis de gjør noe feil. Men lag deg en liten lekegrinn, begynn med små summer, og så tror jeg at de fleste vil se at dette går veldig fint.

For en ting er å tenke sånn, ja, det kan jeg gjøre når jeg har masse penger. Men da er jo risikoen litt større også. Det er mye bedre å begynne å leke med det når man har få penger, for da er det begrenset hvor mye som kan gå galt. Helt riktig, og så begynner man jo ikke med det mest spekulative. Du kaster deg inn i krypto hvis du aldri har sett på markedet før.

Og ikke begynne med de aksjene som du leser går sykt bra akkurat nå, for du vil alltid være på etterskudd. Det er til og med jeg, selv om jeg føler veldig godt med. Så begynne med de litt sånn, egentlig topplister av både fond og aksje kan være en helt fin måte å begynne på.

Takk skal du ha, Ine, for at du kom tilbake og delte. Det er gøy at du deler tallene også, at det ikke handler om så sinnssykt masse penger. Min formue er jo større enn din, men likevel er jeg så låst. Så det handler egentlig ikke om mest og minst, men hvordan man får det til å jobbe for

eller bruke de pengene da? Jeg håper jo at veldig mange kan kjenne seg igjen i min økonomi. Ikke nødvendigvis den formuen jeg har, men de grepene jeg gjør i hverdagen. Det tenker jeg at de aller fleste kan gjøre, uavhengig av hvilken jobb du har. Resultatet vil jo bli litt annerledes, men selve grepene, det kan alle gjøre. Bruke mindre og få det bedre. Ja.

Så det handler ikke nødvendigvis om å slutte i jobben, men å stille seg selv litt større spørsmål. Hva er det som skaper verdi i ditt liv, er vel kanskje hovedspørsmålet. Moderne medier.

Med TripleTex blir det enkelt å få levert skattemeldingen for nettbutikker. Og søvebønder. Og kiroprakter også. Og maskinutleiere. Og advokater. Og alarmselskaper. Og regnskapsførere selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kontrollerer. Og selvfølgelig elektriker. Ja, du har sikkert skjønt det nå. TripleTex hjelper alle slags bedrifter med å håndtere årsoppgjøret sitt. Husk fristen for å levere skattemeldingen 31. mai. Hele Norges regnskapsprogram. TripleTex.