Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg vil i denne podcasten gi deg mer økonomisk frihet. Ikke fordi penger er det aller viktigste i verden, men fordi med en gjennomtenkt pengebruk, så kan du få så mye mer ut av økonomien din, og dermed livet ditt. Selv så jobber jeg, sparer og investerer for å oppnå fullstendig økonomisk frihet inni jeg er 40 år. At jeg da kan leve av avkastning på investeringene mine.
Jeg har blitt kalt både supersparer og ekstremsparer, men sannheten er at jeg er ikke særlig ekstrem. Det er ikke ekstreme tiltak som har gjort det mulig for meg å spare høye summer. For jeg er enig i at jeg sparer høye summer, og det er helt fantastisk å se, fordi det beviser for meg at
hva som er det viktigste når vi ønsker oss en bedre økonomi, samle sammen masse penger til om det er boligkjøp, pensjondisttilværelsen eller hva det nå er. Det er det som er temaet i podcasten i dag. Det er flere grunner til at jeg synes det er så viktig å spare småpenger. For det første vil jeg ikke at du skal vente en eneste dag til med å starte din sparereise.
Spare-reise, jeg liker det ordet. Fordi målet er ikke alltid bare målet, men reisen i seg selv. Det er en reise, den kan være morsom, men det kan også være tøft, dritt, lærerik, og det kan virke veldig skremmende. Særlig hvis det er en stor sum du skal spare, egenkapital til bolig for eksempel. Det kan virke helt urealistisk å noensinne komme i mål.
Og i stedet for at det er motiverende, så blir det ofte enkelt å bare utsette. Du kan begynne den sparingen en annen gang, og det blir mye lettere når man tjener mer. Men i dag skal jeg fortelle deg hvorfor du ikke skal vente, og hva du kan gjøre allerede i dag. En sånn ting jeg har møtt helt fra jeg begynte å spare som ungdom eller barn, det er den der sannheten om at det er enklere å spare mer når man tjener mer. Og jeg har flere ting å si om det.
For det er ikke bare å spare flere hundre tusen i året, for de aller fleste. Men det har vært lett for meg i år, i 2021. Jeg startet for meg selv i 2015, ved siden av en fulltidsjobb. Men det er først de siste årene det har vært levebrød mitt og drive pengesnakk. Det tar litt tid å bygge ting opp, men nå i 2021 har jeg tjent mye penger.
Og da har det jo vært veldig lett å spare mye penger. Det er lettere å spare når man tjener mye. Så jeg er enig i setningen, men jeg liker den ikke allerede likevel. Fordi den setningen blir jo sjelden brukt av de som tjener mye. Den blir brukt som en slags unnskyldning til deg for å vente.
Men hvis du tjener lite, hvis du tjener mindre enn meg, kanskje mindre enn gjennomsnittet, mindre enn du skulle ønske, når du da sier at det hadde vært så mye enklere hvis jeg hadde tjent mer, ja, det hadde jeg, men du gjør deg ikke en tjeneste ved å fokusere på det. Du gir deg, som jeg sa, en god unnskyldning for å la være. Og det vil jeg jo ikke at du skal ha. Jeg vil jo at du skal ha god unnskyldning for å komme i gang og spare du også. Fordi det er det jeg unner deg. Ikke å fokusere på ...
hvilke faktorer som kunne gjort det enklere. Men mindre det er ting som motiverer deg, ting du kan gjøre noe med. For det er ikke alltid uheldig å tenke det. Da jeg vurderte om jeg skulle si opp jobben min, så hadde jeg blitt litt opphengt i at kollegaene mine tjente mer enn meg. Jeg var egentlig fornøyd med lønna mi, men fra jeg fikk vite at jeg lå over 100 000 bak de andre,
Så var ikke det noe jeg bare kunne komme over. Så jeg prøvde å forhandle lønn, det funket ikke. Så jeg sa opp, startet min egen business og tjener nå mye mer enn jeg den gangen ba om og ikke fikk.
Så det fokuset på å tjene mer sammenligner seg hvis det gir deg et ekstra gir. Det er ikke det jeg er imot. Det jeg er imot er å henge seg opp i at det er urettferdig. Altså ikke gjøre noe med situasjonen annet enn å synes synd på seg selv. Så klart man kan synes synd på seg selv av og til. Det er ting som er urettferdig. Men det ganger deg bare ikke. Og det at du utsetter sparingen litt sånn på trass, det går bare utover deg selv.
For det som er greia er at du har råd til å spare. Sorry, men det har du. Og sparing er ikke noe negativt. Vi må snu litt på det. Sparing er noe positivt. Hver gang du sparer, så er det som å sende små gaver til deg selv i fremtiden. Og hvis du har råd til å kjøpe deg en kinobilett, eller en Netflix-abonnement, ny julbegynt, så har du også råd til å spare. Det er et valg.
Og jeg sier jo ikke, jeg hevder ikke at du har råd til å spare masse, masse, massevis. Jeg sier spare. Og vi skal jo snakke om sparing av småpenger, og det er det jeg mener at det har du råd til. For hvis vi sammenligner oss andre veien da. Har du mat på bordet, seng og sovi? Er du født i Norge?
Det spørs jo alltid hvem man spør, men det er veldig mange i denne verden som vil ha sagt at du lever et luksusliv. Du velter deg i rikdom, sammenlignet med noen. La oss se livsløpet ditt, hvor små forskjeller som kan utgjøre ganske mye.
Hvis du er barn, ungdom, eller hvor gammel du er når du tjente dine første kroner, tenk jo at «Nå har jeg tjent noe jeg skal bruke». Det er ikke så rart at sparing ikke er det aller første vi tenker på. Også når du er student, fattig student, det er ingen studenter som kan spare penger, med mindre de jobber så mye at det går utover studiene, og det vil jo ikke du.
Har du kanskje en sommerjobb om sommeren, men du vil ikke spare av den, fordi da er det jo på tide å leve litt. Du er jo ung bare en gang, ikke sant? Tenk at det er enklere å spare når du får en ordentlig jobb. Skaffer du en ordentlig jobb, kanskje får du ikke like høy lønn som de du studert med, eller noen andre du kjenner. Tenk at hvis du hadde tjent det som de tjente, så kunne du ha spart det mellomrommet mellom hva du tjener og hva de tjener.
Etableringsfase, det er jo da vi må kjøpe oss veldig mye ting. Et spisebord koster flere tusen kroner, og du skal også ha stole rundt, du skal ha sofa, seng. Det er mye som skal kjøpes inn i den samme fasen som du kanskje begynner i en ordentlig jobb for første gang. Det blir mye lettere å spare når du får lønnsforhøyelse, tenker du, og det får du kanskje. Men så får du også barn, og det er jo dyrt. Noen på jobben snakker om pensjonssparing, kanskje, og du...
Det har ikke du noen forhold til en gang, fordi den fasen av livet du er i nå, den er så dyr. Og så vil du kanskje gifte deg, spare sammen til et bryllup, eller flytte til noe større, men du har ingen penger. Så hvis vi spoler tilbake til den første lønningen du fikk som ungdom, kanskje noen sa, en tante, eller en pappa, eller en veninne,
Kanskje meg, fortalte deg at alle former er bygget opp av småsummer. Alle måneder drar, så prøv nå å spare noe. Kanskje setter du opp et trekk på 500 kroner i måneden på sparing, eller 200 kroner i måneden. Kanskje synes du til og med det er mye, fordi du har jo ikke så mye. Og kanskje må du noen gang hente litt ut fra sparekontoen for å betale en telefonregning, eller noe sånt.
Det at du sparer og har litt mindre, det gjør at du må følge med. Du må følge med på butikken. Ser kanskje at sånn bag-in, boiling bag ris er mye dyrere enn om du kjøper en stor sekk. En kilo med frossen kylling koster like mye som to små filer. Du ser forskjellige grønnsaker og sånn som er billere om sommeren enn på vinteren. Så kanskje du gjør noe med hva du spiser etter hvordan prisene beveger seg.
Du ser at det lønner seg å ha årskort på T-banen, og det vil du ikke ha råd til hvis økonomien din bare gikk fra måned til måned, men du har jo en sparekonto, og så kan du heller overføre til den hver måned det vanlige månedskortet ville. Altså du gjør små ting hele veien som lønner seg for økonomien din, og den formuen som du sakte ja, men sikkert bygger opp. Så uten at du gjør så veldig mye annerledes i det siste tilfellet enn det første,
Det eneste du gjør annerledes er jo egentlig bare å ikke undervurdere verdien av småpenger, og du sparer dem litt her og litt der. I podcast episode 30 så snakket jeg om at jeg kjøpte min første leilighet for småpenger. Og det gjør jo at jeg tenker at småpenger har en vanvittig stor verdi, selv om det er vanskelig å tenke på at
Noen tiere eller hundrelapper skal ha noe som helst å si for økonomien din på sikt, så har det det. Hadde jeg ikke spart de femtilappene jeg fikk i bursdagave, eller hundrelappene jeg hadde i ukelønn som ungdom, så hadde jeg ikke hatt kanskje det jeg har i dag, hvis jeg hadde utsatt og utsatt denne sparingen.
Fordi at jeg fikk kjøpt den første leiligheten, at jeg hadde penger til det såpass tidlig, den steg jo i verdi og gjorde at jeg også måtte ha sparevaner den gangen renta på lånet mitt gikk veldig opp. Så måtte jeg bruke enda mindre, jeg måtte jobbe mer, jeg måtte tilpasse, lære meg veldig mange ting som gjør at jeg i dag har en så god økonomi som jeg har. Det blir heller ikke noe lettere enn når du venter. Kanskje som ungdom så tenker vi at
Den mengde penger jeg har som voksen, det er penger jeg kan spare. Men i realiteten, en gang du er voksen, så har du jo vaner, du har forpliktelser.
Det koster mye å leve hvis du skal ha bolig, du skal ha mat, kanskje barn i barnehage, strømregninger må du betale selv. Som ungdom, ja, du har lite penger, men du har kanskje ikke noen reelle utgifter heller. Så det er mye lettere å trene opp den sparemuskelen da, enn å måtte begynne som barn.
40-50-åring og aldri har hatt et forhold til sparing og økonomi annet enn at det er penger som skal brukes opp før neste lønning. Så det med småpenger, det er jo to sider av det. Hvis du undervurderer verdiene av småpenger, så bruker du penger litt for lett kanskje, ved å si at det er bare 129 kroner i måneden. Og også at du tenker at det ikke er noe vits i å spare penger,
La oss si du har 74 kroner på konto, og sparmålet ditt er at du skal ha egenkapital til bolig. 300 000 koster kanskje det. Det virker liksom bare som om det ikke har noe å si. Men det har jo det. Alle måneder drar, og du er i gang. Selv om de 74 kronene er jo bare en dråpe i havet. Men for å bli poetisk her, hva er havet laget av da? Og hva hadde havet vært uten dråper?
En dråpe må være den første, og det blir ikke noe hav uten dråper. Så hvis du blir en dråpesamler, sparer småsummer her og der og lager din egen sjø, det er jo kjipt å begynne på null. Hvis du får deg et sparemål, og så har du null, om det er bolig som vi snakket om, eller en bil, en bil som kanskje ikke er en dyr bil, en brukt bil til 50 000 kroner, har du null, så er det 50 000 du må spare deg.
Alle penger du hadde spart, ville du vært glad for den dagen du plutselig har sparmålet ditt? Og så er det sånn, ja det er kjipt å starte på null, men hvor skal du ellers starte? Hva er det du venter på? Ja, du venter på at lønnena skal bli høyere, og at det skal bli så mye lettere, og jeg må bare si at det blir det ikke. Til og med, altså det er jo lett å tenke sånn at det eneste som står mellom meg og en veldig god økonomi, er masse penger.
Og det er faktisk ikke helt sant. I hvert fall ser vi disse eksemplene på at lottomiljonærer eller andre som har plutselig fått en god slum penger inn, det kan være fotballspillere eller artister som plutselig har slått igjennom, og pengene bare, så var det millioner der. Men disse lottovinnerne, lotteri og andre typer pengespill, mange av dem ender jo opp med å bli helt blakk igjen etter de har hatt millioner på millioner.
Det skulle jo ikke vært mulig, for det var jo pengene som i utgangspunktet var problemet. Nei, kanskje var det ikke det. Det handler om å være smart med penger, og det kan du lære deg med små summer. Sånn at hvis det er du som vinner et lotteri en gang, eller på en eller annen måte plutselig har noen millioner eller milliarder,
så skjer ikke det med deg at du går konkurs om å bygge deg opp fra null igjen. Det er noen små vaner, grep, tanken på penger, og at det er en verdi i disse pengene som gjør at du vil klare deg bra også hvis du får mye penger. For det er noe med også den respekten for penger, som jeg mener starter med småpenger også. Det er penger du har tjent. Hvorfor skal du kaste de vekk på ting som ikke egentlig betyr noe for deg?
Noen ganger er den verdien av småpenger nesten mer symbolsk enn det er en reell verdi. Hvis vi tar det eksempelet med å bruke handlenett på butikken. Da er det jo 2 kroner eller 2,50 du sparer per pose. Ja, vi kan lage et regnestykke på et livsløp, men du blir ikke millionær hvis det er ditt eneste sparetiltak.
Men da er poenget mitt at det er nok ikke ditt eneste sparetiltak. Og det er veldig mange sparetiltak som i seg selv ikke vil velte et lass, men her blir det vel mer bygge opp et lass. Men det er å plusse alle sammen. Og det er det du viser deg selv at hvis du er en person som går rundt og sparer på 2,50 kroner, du lager deg den vanen med å ha med handlenett på butikken,
Bare på den butikkrunden, når du har handlenettet i kurven, så viser du deg selv at du er en person som sparer, du bryr deg om småpenger. Kanskje du ser litt ekstra på prisen i butikken. Du ser om det er...
varer som er nedsatt, som du kan spise en billigere middag enn du ellers ville gjort. Du ser på de butikkenes egne merker, kan du spare penger på å velge noe litt annet enn det du gjør på autopilot. Hvis du heller begynner å se på prisene, ser på kiloprisene, spiser du mye gullrøtter, hvorfor ikke kjøpe med to kilos pose i stedet for en 500 grams med sånn begger?
Det er mange ting på butikken som kan spare oss for penger, og jeg føler at bare det at du går inn i butikken som en person med handlendhet, det gjør at du har et litt sånn sparemindset og gjør kanskje valg på butikken som lønner seg mye, mye mer enn den faktiske posegreia. Et argument, eller en motargument, mot å spare på småpenger, det er jo det at
Det finnes ting å gjøre som månner så mye mer. Ikke tenk på å ha med handel nett på butikken, eller å spise brestenmat. Tenk på å investere. Tenk på å gjøre noe smart med boliglån, eller låne opp mer for å gjøre sånn og sånn. Og jeg skjønner bare ikke det argumentet, fordi det er jo ingen som har sagt at vi som bryr oss om småpenger, vi som tenker over hvor lønnen vår blir av, gjør små valg i hverdagen for å spare 10 kroner her og 70 kroner der.
Det er jo ikke sånn at vi ikke tenker smart når det gjelder store penger. Det er jo ikke sånn at vi tenker at, nei, jeg gidder ikke å se på den boliglånsrenta. Det får bare koste det det koster. Nei, så klart er vi interessert i å spare de store summene, når vi til og med gjør en jobb for å tjene inn på sånne små ting. Det er ikke noen motsetning her at vi må velge. Hvis du ikke har helt begrenset med tid, da, du kan bare gjøre et par tiltak i hverdagen, og sånn er det ikke for mange av oss.
Og hvis vi skal gjøre smarte ting med investering og eiendom og alt det der, hvor skal vi få de pengene fra da? Hvilke penger skal vi investere hvis vi pleier å sløse vekk alt vi tjener? Så nei, det synes jeg ikke er et argument. Et argument er jo også at man kan jo heller jobbe for å tjene mer. For som vi snakket om innledningsvis, det er jo så mye enklere å spare mer når man tjener mer.
Jeg sa jo også at jeg er interessert i økonomisk frihet, og det er jo en hel bevegelse som heter FIRE, eller kalles for FIRE, Financial Independence Retire Early. Det er mange som jobber for å bygge opp en stor nok formue til at de kan leve på avkastningen av den. Men av de, de skiller seg eller er uenige om en ting,
Det er det om at å tjene mye eller å bruke lite er den beste veien. Jeg er jo på forbrukssiden, altså å bruke lite, fordi når du bruker lite så trenger du også mindre penger oppspart for å finansiere en livsstil hvor du bruker lite.
Men for all del, ten så mye du bare vil. Det er ikke sånn at jeg er ikke opptatt av å tjene mer penger, men jeg liker ikke helt det at de som er opptatt av å tjene mer penger og mener det er den beste veien, de ser litt ned på den der siden som er opptatt av å gjøre klokevalg på forbrukssiden, altså spare folka. Og kan for eksempel si at ja, veldig tullete å spare inn på kaffelatte, fordi...
Og så kan du regne sammen de summene man sparer på ikke drikke kaffelatte, og si at det får du aldri kjøpt en eiendom for, for eksempel. Og det jeg tenker da, som jeg har sagt mange ganger, elsker du kaffelatte, drikk for all del det. Poenget er, hvorfor skal du i det hele tatt bruke summer på ting som ikke gir deg noe som du verdsetter? Og, som vi snakket om med den bæreposen,
Det er litt symbolskå i å spare inn på ting. Og litt pluss litt, pluss litt, pluss litt. Det blir mye. Det har jeg jo opplevd selv, og det ser man jo. Du kan teste ut på kalkulatoren. Fordi de er kanskje ikke bare kaffelatte. Kanskje kaffelatten får deg til å også kutte ut en bagel. Og så er det mange ting her. Og så er det jo litt det med at hvis du bare er opptatt av inntektssiden, tjene mer, tjene mer, tjene mer, tjene mer, hvor blir det av pengene? Får du faktisk sparte dem?
Ta det badekare-eksempelet hvor krana er inntekten din, og tjener du lite så drypper du bare. Tjener du mye så er det masse vann som kommer per minutt eller sekund. Sluket i dette badekaret er forbruket ditt. Bruker du alle pengene du får inn, så vil badekaret aldri fylle seg opp.
Og målet vårt, i hvert fall ikke målet mitt, er ikke å tjene mest mulig penger, altså at det kommer med fullest mulig fart ut av den kranen. Målet er jo å kunne ta seg et bad, og ha det komfortabelt. Og da å lære seg å ha fokus på den kostnadssida, som da blir å ikke sette på helt proppen i sluket, men i hvert fall få det til å renne mye saktere ut, sånn at man kan ta seg et deilig bad, eller altså da ha det bra i sin egen økonomi.
Og så er det jo også sånn det med å tjene mer. Det er faktisk ikke mulig for alle. Mange har muligheter til å tjene mer, ja, men mange har heller ikke det som prioritering. I hvert fall ikke hvis målet er frihet, tidsfrihet kanskje mest, så vil du ikke bruke mer tid på å jobbe.
og du har kanskje ikke noe gründerskjel i deg, eller er opptatt av det i det hele tatt. Så ta dine valg for deg, om du er opptatt av å tjene mer, spare mindre, spare mer. Gjøre begge deler er jo veldig flott, men gjør ting ut fra din egen, hva du syns. Men ikke erte andre for hva de prioriterer i sine liv.
Jeg sa det kanskje, men jeg mener at det å ha respekt for små summer, respekt for pengene sine, det er å vise respekt for seg selv, det arbeidet du gjør, den måten du har tjent pengene på. Når du har tjent disse pengene, hvorfor ikke få så mye ut av det som mulig? Jeg vil ikke at du skal kaste ut penger som du kunne ha fått brukt, fordi det er en ting som er sikkert om fremtiden, og det er at hvis du ikke dør, så kommer du til å få bruk for penger.
Det er alltid noe å bruke penger på. Men det er jo også det som gjør at her og nå kan det være vanskelig å prioritere sparing. Og derfor vil jeg si til deg, ja spar bare litt da. Fordi det blir mye av det etter hvert. Nå har jeg snakket lenge om en ting, men det er fordi det er et så viktig poeng for meg, det med at ikke undervurder disse små summene. Det er så mye enklere å spare litt og litt,
Har du egentlig noe alternativ enn å starte med det små? Og hvis du sparer småpenger gjennom måneden, finner flere steder å spare, så kanskje det blir allerede en tusenlapp eller mer første måned. Så prøv det ut. Har du ikke en sparekonto, så opprett det. Ha et sted hvor du kan sende disse småpengene til hver gang du har noe av seg. Å spare småpenger er jo det som har gjort meg rik. Derfor kan jeg love deg at
Det baller på seg, og det vil aldri være bortkastet.
Jeg sa at jeg hadde pratet lenge om en ting, så ser jeg at klokka har ikke blitt så veldig mye. Hvis du vil ha mer pengesnakk enn det ble i podcasten denne uka, så kan du sjekke ut YouTube-kanalen min. Hvis du søker på pengesnakk på YouTube, så finner du videoer om å spare på strømmen. Det kommer en video om sparetips på torsdag. Hva jeg brukte penger på forrige måned ligger der. Det er jo samme temaer som i podcasten, men kanskje enda litt mer personlig.
Podcasten er tilbake neste mandag med et spennende intervju, og så blir det en ukes pause i romhjulet før vi er tilbake i januar med både soloepisoder med meg og nye intervjuer.