Lyreko
Hei og velkommen til Pengesmakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie Kristoffersen og jeg liker å finne ut hva som er smart å gjøre med pengene våre. Denne episoden blir mest relevant for deg som eier egen bolig eller har planer om å kjøpe. For det jeg skal snakke om i dag er boliglov.
Og så må du huske på at ingenting av det jeg sier er konkrete råd eller tips jeg anbefaler deg å ta i bruk umiddelbart uten å tenke over det noe mer. Du må selv undersøke mulighetene, og det er jo du som kjenner din økonomi best. Da jeg begynte å spare til bolig, så var jeg 15 år, og jeg visste ikke at det var vanlig å låne penger når man skulle kjøpe bolig. Jeg trodde jeg måtte spare hele kjøpesummen.
Det er ikke veldig lett i Norge. Bolig er dyrt, og de aller fleste tar derfor opp boliglån når de kjøper bolig. Men for å få boliglån er det noen krav som må innfris. Du må faktisk ha spart litt selv. Det står i boliglånsforskriften. Du må ha egenkapital, og den egenkapitalen skal være 15% av kjøpesummen, altså det din nye bolig koster, eller mer.
Så du kan maks låne 85 prosent av det boligen koster. Og det er jo egentlig bra. Eller først kan vi ta det negative med det da. Det negative er jo at det blir en høy terskel for, altså det blir vanskeligere for unge å kjøpe egen bolig. Men samtidig, uten dette kravet, så ville det kanskje blitt minst like vanskelig, fordi boligprisene ville fortsatt å galopere oppover. Det er mange av oss unge, jeg regner meg selv som ung, selv om jeg er i bolig nummer fire nå,
Men i min generasjon, vi yngre, vi tror jo at boligmarkedet er noe som går opp og opp og opp, nesten helt uten risiko, med garantert ikke vinster, og at det gjelder å komme seg inn på boligmarkedet jo før jo bedre. Og det er jo ikke sånn at vi er dumme, eller at det er helt uten grunn at vi har det inntrykket. Det er jo fordi det har vært sånn veldig lenge.
Men hvis vi går tilbake til tiden rundt der vi ble født, så var bæren, eller boligmarkedet, noe helt annet. Da måtte jo folk selge boliger videre for mye mindre enn de ga for dem, eller til og med gi dem videre fordi de ikke kunne betjene lånet. Et vanlig boliglån kunne ligge på 13 prosent rente, og enda høyere. Nå er det jo fjernt at renta skulle bli så høy, eller at det skulle skje noe lignende, men vi vet jo ikke hvordan.
Det er en risiko å kjøpe bolig. Og det er grunnen til at det er fint, synes jeg, at du skal eie en del av boligen selv. For hvis 100% av kjøpesummen var lån, både ville det ført til at boligprisene ville blitt høyere og høyere, fordi alle kunne jo låne så mye de bare ville. Men tenk hvis boligprisene faller, og så må du flytte. Hvis alt hadde vært lån, så hadde du jo sittet igjen med lån etter du hadde solgt boligen.
Det er ikke så veldig kult. Og om rentene går opp, og så jo større lån du har, jo høyere blir rentekostnadene når rentene går opp også. Så det er bra å eie en god del av boligen selv. Og dette minste kravet, det generelle kravet, er 15%. Og selv om 15% bare høres ut som en liten andel, så kan jo det være ganske mye penger. Hvis du skal ha en bolig i et dyrt område, så er 15% mye du må ha spart opp.
Så hvis du fortsatt er langt unna et boligkjøp, men vet at du en eller annen dag vil kjøpe, så er det ikke noe å vente med å begynne å spare til bolig. Det er jo også sånn at bankene har lov til å gjøre unntak fra den 15%-regelen for noen kunder. Altså at noen får lov til å låne mer enn de 85%. Men ikke ta regn med at det blir deg. Spar heller selv, tenker jeg er lurt.
Så handler det også om støvelsen på lånet. Du må jo kunne betjene, altså betale det det koster hver måned. Så derfor er det en regel om at samlet gjeld, altså både boliglånet og annen type gjeld du har, det kan ikke være mer enn fem ganger inntekten din. Og så ser også banken på om renta øker med fem prosent. Hva gjør det med betalingsevnen din?
Du kan ikke låne så mye at om renta går opp 5 prosent, så hadde du ikke hatt råd til å betale lånet ditt. Så alt dette her må du altså ha på plass før du legger inn bud på en bolig. Og du må også ha vært i kontakt med banken, så at du får et finansieringsbevis. Da sier banken at ja, vi har sjekket av disse punktene, han eller hun her kan finansiere en bolig på så og så mye. Så gjelder det beviset, det er gyldig i tre måneder.
Så hvis du ikke har kjøpt bolig da, så må du fornye finansieringsbilsynet ditt. Og bare for å ha nevnt det også, kan det egenkapitalkravet oppfylles med pant i en annen bolig. Du kan at noen stiller som kausjonist. Du har et eget kausjonistlån, eller at de bruker sin bolig som sikkerhet. Og så er det også sånn nå at BSU-pengene dine, de kan du la bli stående på BSU-konto, hvis du har det. Men at de allikevel teller som egenkapital,
Selv om du ikke bruker det når du kjøper bolig. Men ok, du som allerede har et boliglån i dag. Hva er det du kan gjøre nå? Og det er jo ikke sånn at du trenger å gjøre noen ting. Sånn egentlig. Men det første jeg skal ta opp er noe jeg allikevel anbefaler deg. Og jeg snakker om det ganske ofte. Det er jo bare et par episoder siden jeg tok det opp også. Men jeg hører at fortsatt mange ikke vet. Og det er ikke så rart. Jeg visste det heller ikke for fem år siden.
Og det er at renten du får i de fleste banker, er ikke en sånn rettferdig greie at du får en god rente bare fordi du er du. Så du må altså sørge for en god rente selv. Og det kan holde å bare spørre. Så dette kan være de mest lett tjente kronene du tjener i år. Hvis du har boliglån og ikke vet hva renta det er, sett denne podcastepisoden på pause nå og finn det ut.
Steg to blir å sjekke litt innom andre banker, eller søke på finansportalen eller en annen sammenligningstjeneste. Se hva slags boliglån, altså hvilken rente du kan få i andre banker. For å gjøre det søket må du vite hva boligen din er verdt, og hvor mye lån du har. Finner du et mye bedre tilbud kan du så klart bytte bank med en gang. Men det kan være enda enklere å ha den infoen, ta kontakt med din egen bank,
og spør om du kan få bedre rente hos dem. Om de kan matche det du har funnet ut. Bankene vil jo ikke miste kunder, om du er en attraktiv kunde for dem. Jeg skrev et blogginnlegg for ikke så lenge siden, om hvilke argumenter du kan bruke for å få lavere rente, så jeg skal ikke ta alt det nå, bare bla deg tilbake til sikkert starten av mai, kanskje det var i april. Gå på pengesnakk.no-blog. Men det viktigste er egentlig bare å tørre å spørre.
Ta den telefonen, eller du kan sikkert gjøre det på chat, eller e-post og spørs litt om du har en egen kunderådgiver, eller om du tar kontakt med banken sentralt. Det kan uansett være at du synes det er litt ekkelt. Banken virker jo som om de har mye makt, og det er de som vet alt, og du er bare en liten kunde. Men det er faktisk du som er kunde. Det er deg bankene tjener penger på. Og for de fleste av oss så finnes det andre banker som også vil ha oss som kunde.
Og da er det du som har makten. Så tør å ta den telefonen, for det kan lønne seg veldig. Det er stor forskjell i rentene om dagen. Det aller laveste du kan få, som jeg har fått med meg i hvert fall, er 1,3 nominell. Da må du være fagorganisert, du må være ung, så jeg er ikke sikker du kvalifiserer for så lav rente. Men sjekk opp og få i hvert fall en lav og god rente.
En av grunnene til disse rentenedsetelsene i år fra sentralbanken, som jo har ført til lavere rente i bankene, det er jo at bedrifter skal klare seg. Og de bedriftene som går bra, at de skal kunne investere mer, men også at vi vanlige folk skal bruke mindre penger på renter og mer på å holde hjulene i gang, altså samfunnet. Så velg ut hva du vil bruke de sparte rentekronene på. Noen alternativer.
Det første er jo å bruke dem. Og det gjør jo vi. Vi pusser opp. Eller for å være helt ærlig, Tom pusser opp. Så det er bygg hver kjeder og sånn vi bruker mest penger på om dagen. At det også øker boligverdien vår på sikt, det vet jeg jo ikke 100%, men jeg tror jo det. Det blir i hvert fall mye finere her. Og så er det jo også sånn at vi har tenkt å bo i den boligen her i 20 år, eller kanskje 30 år.
Så det vi gjør nå, det rekker å bli umodern igjen før vi skal selge. Så vi gjør det først og fremst på vår egen trivsel. Men hvis du har noen prosjekter som du kanskje har hatt på vent, ting som burde vært gjort, det kan være en fin tid å gjøre det på nå. Om du er en av dem som har bedre økonomi nå enn på starten av året. Korona og tiltakene, permitteringene, de har jo skapt et voldsomt skille.
De som mister inntekt nå, mange av dem er i den gruppen som fra før ikke hadde så mye å gå på. Mens de som har nok, stabil økonomi og trygge jobber, de har fått bedre økonomi gjennom krisen, blant annet gjennom lavere rette. En annen ting som du kan bruke rentekronene på, altså de du sparer nå, det er å lage din egen fast rente. Det kan være et godt tips.
Jeg kan jo ta aller først fast og flytende rente. Hva er greia, og hva bør du ha? Når du tar opp et lån, og du kan også endre det underveis, men du må ta noen valg. Du kan velge for det første om du vil ha serielån eller annuitetslån. Det er nok ikke så mange som tenker over det, og i de tilfellene jeg har tatt opp lån, så har ikke banken vært veldig opptatt av de to ulike, og forklare meg det og bedt meg om å ta et valg.
Men du har et valg, selv om banken på autopilot vil tilby deg et annuitetslov. To grunner til at banken tilbyr annuitetslov er at det passer best for de fleste. Det vil jeg påstå. Det andre er at banken tjener mer på at du har et annuitetslov enn om du valgte serielov, hvis du følger betalingsplanen.
Men det er altså mulig å velge, og jeg stilte dere spørsmålet i pengesnakkerne i Facebook-gruppa i forrige uke, og da er det flere av dere som har valgt serielån. Det beløpet du betaler på boliglånet ditt hver måned, det betaler egentlig av to ting. Det er en del renter, og en del som er avdraget. Rentene, det er hva lånet koster deg, hva det koster deg å låne de pengene, og de pengene går til banken.
mens avdragsdelen av det du betaler inn, det er faktisk nedbetaling av lånet, og det gjør lånet litt mindre hver måned. Velger du serielån, så er avdragene, altså den delen som er faktisk nedbetaling, da er det størrelsen på avdragene like hver måned gjennom hele låneperioden. Og så er det jo sånn at det koster mer i renter å ha et lån på 3 millioner enn å ha et lån på 1 millioner.
Så i starten når lånet er høyt, så er det ganske mye renter, og så blir det mindre etterhvert. Så hvis du ser på det totalbeløpet du må betale hver måned, terminbeløpet, så starter det høyt. For du har avdragsdelen pluss masse renter. Så de første regningene dine er ganske høye, og så blir det mindre og mindre måned for måned, for ettersom...
Du har betalt med mye i avdrag, så koster det mindre i renter, og rentedelen blir mindre. Hvis du velger annuitetslån, så er totalbeløpet du betaler hver måned det samme. I hvert fall hvis renta holder seg relativt lik. Du starter med en sum, og så er det likt gjennom hele lånets løpetid. De første månedene, eller første årene, så er det veldig mye renter du betaler. Og så blir det etter hvert mer og mer avdrag også.
Det koster litt mer totalt sett, men så må du også tenke på hva er grunnen til at du tar opp et boliglån. Det er jo fordi du trenger lån og ikke har mulighet til å finansiere alt selv. Og i en etableringsfase har du kanskje nok med å betjene et annuitetslån enn disse høyere avdragene som det ville blitt med et serielån.
For de fleste så passer det jo bedre å starte med et beløp, og så kan du heller skru det opp etter hvert. Når du tjener mer, eller du er ferdig med opphusing, barna er større, eller hva vet jeg. Det er ikke så mange som er der at de tar opp et lån, har masse penger til å betale i starten, og så passer det bra å betale mindre og mindre etter hvert. Men det er jo situasjoner hvor det passer også.
Kanskje for en som snart skal bli pensjonist, så vil det jo være smart å betale unna en god del gjeld før han eller hun går ned i lønn. Men så er det også sånn, dette virker som et stort og vanskelig valg, men det har ikke kjempe mye å si hva du velger. Det som har noe å si for kostnaden på lånet totalt sett, det er jo hvor mye du betaler inn i starten, altså det månedlige beløpet.
Betaler du mye inn fra start, så vil du raskere bli ferdig med lånet, lånet blir raskere mindre, og du betaler færre rentekroner totalt sett. Så det går fint an å velge annuitetslån. Da har du fleksibilitet, men du kan altså velge å betale inn ekstra i starten de månedene det passer. Og hvis det er en måned det ikke passer å pøse på ekstra, så kan du bare beholde de avdragene.
Og så er det jo dette med fast og flytende rente, som også er et valg du må ta. Hva skal du velge? En fast rente vil være fast gjennom hele lånets løpetid. Eller du binder for et visst antall år. Du kan binde for ti år hvis du har et lån. Du kan binde for tre år, fem år. Og innenfor de årene er renta bestemt på forhold.
Så får du en prosentsats som banken oppbyr, for eksempel renta er 3% i 10 år, og så vet du det. Hver regning koster det samme hvis du har annuitetslån med faste rente, og det er trygt og forutsigbart. Hvis du derimot velger en flytende rente, så vil den svinge og variere gjennom lånets løpetid. Så den renta kan jo bli satt opp.
Og da må du på seks ukers varsel kunne bla opp mer hver måned for lånet ditt. Men fordelen med flytende rente er at den ofte, eller som oftest, har vært lavere enn fast rente. Nå for eksempel har jo renta gått såpass mye ned, den var jo ikke veldig høy i utgangspunktet, men de fleste av oss har nå 1 prosentpoeng lavere rente enn vi hadde for bare noen måneder siden.
Og det utgjør ganske mye penger. Så får jeg meldinger fra dere som har valgt fast rente, som spør, hvorfor får ikke jeg lavere rente nå, som renta er satt ned? Er ikke det litt urettferdig? Og jeg kan skjønne at det føles sånn nå. Men det var den risikoen du tok, da du valgte å binde renta. Du har låst renta di. Og de som har flytende rente, de har jo også tatt en risiko. De har jo egentlig tatt en større risiko,
Fordi renta kan nå gå veldig mye mer opp enn den kan gå ned. Så det er mindre gambling å binde renta, selv om det mest sannsynlig ikke vil lønne seg. La oss si for eksempel at du har 1,7 i fast rente. Det er jo mer enn de 1,5 som du har i flytende rente nå. Men hvor lav kan den flytende renten egentlig bli? Det kan jo ikke bli så veldig mye lavere.
Når den nå er 1,5, la oss si den kunne blitt 1. Da er det maks du kan tape fra å ha den bundet på 1,7 til å få den laveste renta på 1. Det er 0,7 prosentpoeng. Men hva annet kan skje enn at renta fortsetter ned? Min styrke er at den blir mye høyere. Den kan bli mye høyere enn 0,7 prosentpoeng opp.
Renta kan være 4%, eller 7, eller 13. Da kan du kose deg med at du låste på 1,7. Det er altså, du kan tjene veldig mye, men mest sannsynlig vil du tape litt. Det er min spådom da, eller etter hvordan det pleier å være med fast rente. Du betaler nok litt mer, men du har en trygghet i at avdragene dine ikke kan skyte i været.
Kan du også legge til at det er mulig for deg som har fast rente, men som nå vil ha flytende, det går an å kjøpe seg ut av en sånn avtale. Men det er ikke spesielt gunstig. Du får regne på det i ditt tilfelle, men for de fleste lønner det seg ikke, fordi banken vil ha betalt den renteforskjellen i kroner fra deg uansett. Nå har jeg snakket om serielån, annetighetslån, fast og flytende rente,
Og tilbake til det tipset som jeg startet med å skulle dele, som er lag din egen fast rente. Og det handler jo om hva vi kan gjøre med, du har fått lavere rente på boliglånet ditt, håper jeg. Kanskje har du enda mer å gå på, lov meg at du sjekker opp det. Hva skal du gjøre med den differansen mellom før og nå?
For oss, i januar, så hadde vi over 20 000 vi betalte hver måned. Og denne måneden, så var det 18 700. Så det er jo 1500 kroner i måneden, i forskjell. Det blir 18 000 kroner året. Hos oss så går de pengene rett i opplysning. Men de pengene kan du bruke til å betale ned på boliglånet ditt, eller spare på en sparekonto.
Og det kaller jeg å lage din egen fast renteavtale. Fordi du forholder deg til, og later sånn, du har den renta du hadde i januar og februar. Fortsett å la like mange kroner gå til boliglånet nå. Dette gjelder så klart ikke deg som er permittert eller av andre grunner sliter akkurat nå. For deg så håper jeg denne renteforskjellen hjelper til med å få deg til å gå rundt akkurat nå.
Men til deg som har like god økonomi som før, du trenger ikke å la pengene gå til forbruk. Du kan bruke dem til å sikre deg selv og økonomien rundt boliglånet ditt. Så enten du fortsetter å betale inn det samme beløpet hver måned. Det er litt forskjell fra bank til bank om de da korter ned på den totale løpet din på lånet, eller om de gir deg lavere månedsbeløp fremover.
Det har uansett ikke så mye å si. Du kan betale inn for mye hver eneste gang. Det senker lån ditt, og det sparer deg for rentekostnader i det lange lånet. Når renta går opp igjen? Jeg sier ikke hvis, jeg sier når, for det kommer jo til å skje, men det kan ta et par år altså. Men da er ikke det noe krise for deg. Det blir ikke sånn at du kan fortsette med samme beløsning.
Kanskje også om renten har gått opp til et høyere nivå enn den var i januar 2020, fordi du har fått nedbetalt en god del ekstra. Så dette er supert for deg som ellers ville ha brukt pengene på tull. Da er det jo mye bedre å ha brukt disse årene eller året med lave renter til å ha nedbetalt lånet mer. Alternativ nummer to blir å sette de pengene inn på en sparekonto som du oppretter.
Den kan du kalle for boligbuffer, eller kanskje boliglånsbuffer. Grunnen til å gjøre det, i stedet for å betale det rett inn på lånet nå, det er at nå som rentene er så lave, så finnes det banker som tilbyr deg høyere rente på sparekonto. Og når rentene går opp igjen, så kan du betale inn dette beløpet som en engangssum, eller bruke litt måned for måned for å få nedbetalt boliglånet underveis etterhvert. Høres det lurt ut?
Når du kan la penger vokse, kanskje vokse er å ta i, men i hvert fall følge inflasjonsmålet og litt over. Beste sparerente i Norge nå er 2,3 prosent, så vidt meg er bekjent. Er du en av dem som har boliglån med rente på 1,3, det aller laveste nå, så er det jo faktisk 1 prosentpoeng i forskjell. Altså 1 prosent bedre. Du får mer igjen for å spare, enn det koster deg å låne. Og det bringer oss til neste spørsmål.
vil det ikke da være smart å slutte å betale avdrag på lånet, og heller spare pengene? Det er jo egentlig ingen risiko med, og du får bedre avkastning. Jeg begynte å se på det regnstykket for vår egen del. Det du må ta med i beregningen, det er jo for det første, er det en kostnad forbundet med å velge avdragsfrihet? Og er det en kostnad den dagen du vil begynne å betale avdrag igjen?
Så det må du sjekke i banken din. Det er så ulikt fra bank til bank at jeg ikke gadde å sjekke flere. Men jeg så at en bank hadde fjernet gebyret for avdragsfrihet på grunn av korona. Så det kan hende at det har skjedd i din bank også. Så da blir det jo det det koster å låne penger lenger. Altså du må jo låne penger hvis du ikke betaler ned på boliglånet, så låner du penger lenger. Og det koster jo i renter. Alle avdragene skulle gjort lånet ditt mindre. Så hva koster det å låne?
Våre avdrag er 11 000 kroner i måneden. Altså avdragene, ikke rentedelen pluss oppi der. Så å låne 11 000 kroner et ekstra år, koster meg nå bare 154 kroner. Så hver måned jeg gjør dette, altså ikke betaler avdrag, så må jeg betale 154 kroner til banken. Og så tar jeg da de 11 000 kronene, og setter inn på en konto med 2,3% rente. For hver måned jeg gjør det,
så tjener jeg 253 kroner i året. Så da vinner jeg differensen, som er ganske nøyaktig, 100 kroner. Så hver gang jeg velger å spare i stedet for å betale avdrag, hver måned jeg gjør det, så blir det 100 kroner i året. Det er ikke så mye, men hvis jeg gjør dette i noen år, og renteforskjellen holder seg såpass stor, så blir det faktisk 1000 lapper.
Men vi vet jo heller ikke hvor lenge denne forskjellen i utlånsrente og innskuddrente vil være. Enda et steg da. Neste steg igjen for deg som er glad i lettjente penger. Det er jo ikke så mye å tjene 100 kroner i året for hver måned jeg utsetter betalingene og heller sparer. Men hva om jeg låner mer og setter på konto? Hvis jeg låner 1 million kroner,
i et år. Det koster meg akkurat nå 14 000 kroner å låne det for et år. Hvis jeg sparer den summen på en sparekonto, så er gevinsten over 10 000 i hvert fall. Jeg regner ut at det er 9 000 kroner tjent. Men så må du trekke fra gebyrer for å etablere lånet, hvis det er noe sånt. Men det er faktisk mulig akkurat nå for deg som har 100% kontroll
Hvis du starter å bruke det du har på konto, eller det du sparer på å ha avdragsfrihet, så er det jo en taptapt situasjon. Så dette er kun noe å tenke på for deg som har full kontroll, deg som har et så lavt boliglån at du faktisk kan ha avdragsfrihet og faktisk kan låne opp.
Så du får avgjøre selv om dette er noe å begynne å tenke på og regne på for deg. Ikke en anbefaling, men kun noe man kan tjene på, og som faktisk er mulig nå, uten en risiko. For oftest er det jo sånn at hvis du utsetter boliglånet for å investere i aksje og fond, for eksempel, mange har jo tjent gode penger på det, men der har du jo et risikoelement som du ikke har når det gjelder å ha penger på sparkontoen.
Det jeg ikke har snakket om så langt i dag, men som mange av dere er fan av, det vet jeg, det er det som heter fleksilån. Eller rammelån, boligkredit, det har litt ulike navn. Det er også en måte å ha boliglånet sitt på. Og det fungerer sånn, for det første så er det ikke alle som kan få innvilg av det. Du må eie over 40% av boligen din selv. Så fra start, hvis du ikke har veldig mye egenkapital, så må du starte med et serielån eller annuitetslån. Og så kan du få innvilget dette her etter hvert.
Det som er med et sånt fleksibelt lån, det er at du ikke har en nedbetalingsplan. Du må kanskje betale renter hver måned, men det er litt ulikt i de ulike bankene. Du må uansett ikke betale avdrag. Du kan betale masse avdrag hvis du vil. Noen måneder vil du kanskje det ene, noen måneder vil du ta ut penger. Altså helt uent sånn som det passer deg.
Så hvis du for eksempel har en jobb hvor du tjener masse penger med noen bonuser en måned, og så har du en måned hvor du egentlig ikke har råd til å betale inn noe avdrag, så kan et sånn fleksibelt lån passe for deg. Eller om du driver med å pusse opp, så slipper du da å spørre banken hvis du vil låne opp på huset 100 000 eller 50 000. Du gjør sånn som du vil. Du trenger ikke å søke banken hver gang du skal ha noen større summer. Du velger
Selv når du låner opp på huset, og når du betaler ned. Så du har jo en ramme, og inntil den rammen kan du bestemme helt selv. Så det er mange fordeler med dette lånet, og en så stor fleksibilitet. Men det er jo også noen ulemper. Og en klar ulempe er jo hvis man ikke betaler noe inn på dette lånet, fordi man ikke har et terminbeløp og noe som forfaller. En ting er jo om man gjør det bevisst, hvis man heller vil investere penger eller har andre ting.
Men hvis det bare fører til et høyere forbruk på ting og tang, så hadde du kanskje hatt bedre av å betale inn på lånet hver måned etter en betalingsplan. Rentene på disse lånene er høyere. Termingebyrene er ofte høyere. Det finnes unntak. Jeg tror at sykepleieforeningen eller forbundet har for eksempel en avtale om samme rente på fleksilån som på vanligboliglån. Så du får sjekke opp hva som gjelder for deg og om
den fleksibiliteten passer for deg. Jeg har fått et spørsmål fra en som lurer på om man trenger bufferkonto når man har rammelån. Jeg har hørt at om man setter inn overskuddslikviditeten inn på rammelånet, fungerer det som sparing. Men hvordan fungerer dette? Det fungerer på den måten at, la oss si du har en stor bufferkonto, 100 000 kroner.
Har du et rammelån og velger å betale inn de 100 000 på rammelånet, de er jo fortsatt tilgjengelige for deg, for de gir med et rammelån, så kan du når som helst sette inn og ta ut penger når du vil. Så du har buffer tilgjengelig, som jo er viktig med en buffer. Hadde du betalt det inn på et vanlig boliglån, så hadde du jo måttet søke om å øke lånet igjen, om du hadde hatt bruk for det. Så da fungerer det ikke som en buffer.
Men på et sånt her rammelån fungerer det som buffer, fordi du kan hente det ut igjen når du trenger det. Og hvorfor det er sparing? Det er fordi du sparer rentekostnader. Det koster deg mindre å ha et lån på 1,3 enn å ha et lån på 1,4. Men akkurat nå, som jeg har snakket om, så er rentene på boliglånet lave, og det finnes en del sparekontor som du får bedre rente på. Nå vil det heller lønne seg å faktisk ha penger på en bufferkonto,
Selv om i veldig mange tilfeller så lønner det seg å heller ha bufferkontoen inni rammelånet. Så da må du følge med på hvilken rente du har på rammelånet og hvilken rente du har på sparekontoen. Et siste spørsmål i dagens podcast. Lønner det seg å betale ned mer på boliglånet? I så fall er det en viss prosent man bør komme seg under før man stopper opp med ekstra betaling. For å ta det siste først. Jeg...
Jeg er jo en trygghetsøkende person, og ville nok hatt et lavt boliglån før jeg hadde stoppet opp å betale ekstra. Men det bestemmer du selv hvor stor risiko du er villig til å ta. Og det kommer jo tilbake til det første spørsmålet ditt, om det lønner seg å betale mer på boliglånet. Det kommer an på. Om det lønner seg, det kommer an på hva alternativet er. Hvis...
i stedet for å betale ned mer på boliglånet, gjør noe med de pengene som gir deg høyere avkastning enn det det koster deg å låne pengene, så lønner det seg faktisk ikke å betale ned mer på boliglånet. Hvis du gjør noe som lønner seg mer. Men hvis alternativet med de pengene er å ikke gjøre noe spesielt, bare la pengene gå til forbruk, ja, da lønner det seg mer å betale inn på lånet.
Det er jo ikke sånn at det lønner seg å ha lån automatisk. Selv om vi kanskje hører at folk snakker om det, spesielt nå som det er billig å låne penger, så koster det penger å låne penger. Men gjør du noe smart med pengene, så lønner det seg å ha lån. Men det lønner seg ikke å ha lån for å bruke mer penger på tull. Det var vel lån oppsmelt i en setning. Vi snakkes igjen neste mandag. Takk for at du hørte på Pengesnakk podcast.
Teksting av Nicolai Winther
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!