59: Slik lager du bufferkonto!

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wernelig Kristoffersen, og i dag skal vi snakke om bufferkonto. Hva er egentlig en bufferkonto? Hvor stor skal den være? Trenger du i det hele tatt en? Og hvordan skal du lage deg en? Kort fortalt så er bufferkonto bare en konto med penger. Og de pengene vil du ha der, fordi plutselig kan det komme en eller annen utgift. Du kan plutselig trenge penger, og så har du ikke nok påbrukskonto. Så bufferkontoen bør altså være en egen, helt separat konto. En sparekonto. Og ha den gjerne i en annen bank. Det er to grunner til at jeg anbefaler å ha den i en annen bank. Og det første er ut av synet, ut av synet. Det kan være fristende for mange, og hvis man ser en stor konto med masse penger, så har man lyst til å bruke de pengene. Men hvis du har pengene i en helt enkelt bank, så merker du dem ikke når du går inn i nettbanken i dagligbanken din. Og kanskje glemmer det litt, og lar bufferkontoen stå der, rett og slett. Nå finnes det den funksjonen skjul konto. Det finnes i de fleste nettbanker, så det går også an å gjøre det på den måten. Den andre fordelen med å ha bufferkontoen i en annen bank, er at du kan få bedre rente. Så sjekk litt rundt hvilke banker som tilbyr kanskje en bedre rente enn det dagligbanken din gjør. Fordi bufferkontoen din må stå på en vanlig konto. Du kan ikke binde pengene for å få høyere rente, fordi da mister du hele poenget. Bufferkontoen skal jo være tilgjengelige penger når du trenger dem. Hvis du da har dem låst et år eller to, og så skjer det noe før det året har gått, så har du egentlig ikke noe bufferkonto. Derfor skal du heller ikke investere bufferkontoen din i aksjemarkedet eller noe som helst annet. Poenget med bufferkontoen er at pengene skal være tilgjengelige når du trenger dem. Når det er sagt, så kan investerte penger allikevel være en del av sikkerheten ditt. Hvis vi tar et eksempel, la oss si to damer. Hun ene har vært flink, spart opp en bufferkonto på 30 000-20 000 kroner. Hun leier leilighet, og ved siden av den bufferkontoen har hun spart opp litt til en reise sammen med venninna si. Hun venninna har ingen bufferkonto, men hun eier sin egen bolig. Hun har betalt med masse på boliglånet, så hun eier halvparten av lånet, og halvparten eier hun selv. Og så har hun kanskje investert masse penger ved siden av der igjen. Hvem av dem har størst økonomisk sikkerhetsnett? Hun med bufferkonto, leid leilighet og litt sparepeng til å ferie, eller hun uten bufferkonto, men med god sikkerhet i egen bolig og en million investert i aksjemarkedet? Det er egentlig litt lurespørsmål. Det kommer an på hva som skjer. La oss si at de er på den jenteturen sin i Portugal eller hvor som helst, og så skjer det plutselig noe. Et vulkanutbrudd, sånn at de blir askefast. Akkurat nå tenker vi at korona er det rareste som kunne skje. Det er jo rart at smitte fra dyr på et marker i en kinesisk by langt, langt unna oss har nå stengt ned store deler av verden. Det påvirker hverdagen vår i så stor grad, påvirker økonomien vår, både personlig økonomi og verdensøkonomien. Men det har skjedd uforutsettelige ting før, og det kommer til å skje uforutsettelige ting i fremtiden også. Så ja, disse damene blir sittende askefast og finner ut at de skal ta toget hjem fra Portugal. De er så klart ikke de eneste som har tenkt på det, så togbilettene har blitt dyre. Veldig dyre. Hvem av de to sitter best i det da? Hun med bufferkontoen kan jo overføre fra bufferkontoen og kjøpe hva hun vil, mens hun andre har jo ingen tilgjengelige midler. Hun har kanskje et kreditkort, og jeg sier ikke at det er feil å bruke kreditkortet i sånne situasjoner, men hvis du ikke har penger til å betale kreditkortregningen når den forfaller neste måned, ja, da er ikke egentlig kreditkortet en del av sikkerhetsnettet ditt. Jeg synes ikke det i hvert fall, fordi det blir for dyrt. La oss si nå at disse damene kommer hjem fra ferien, og begge har mistet jobben. Hvem har best sikkerhetsnett da? Da er kanskje ikke den buffergonton på 20 000. De rekker ikke så langt når husleier må betales. Hun andre kan låne opp på huset, hun kan søke om avdragsfrihet på boliglånet sitt. Så det å ha nedbetalt lån er også en del av sikkerhetsnett. Hun har også investert mye penger på børs, så i de fleste perioder kan hun også selge seg ut av investeringene sine. Men det vil man jo ikke gjøre i en periode hvor markedet er mye ned. Så derfor er poenget mitt ja, det er bra å eie sin egen bolig og ha nedretalt lånet slik at du har en stor sikkerhet i bolig. Ja, det er bra å ha investert penger fordi de vokser og blir flere på sikt, og de kan jo også brukes. Selv om du får ikke kjøpt noe togbillett for de pengene som på dagen. Ja, det er kjekt å ha kreditkort. Eller to. Tre. Greia så går kanskje på tre. Men buffekonto, det bør du allikevel ha. Og hvorfor det? Hvorfor er det så viktig med denne buffekonto? Ting kan bli ødelagt. Det er det ene. Ting du eier kan bli ødelagt. Enten det er bilen som har en reparasjon, en tann som detter ut eller sprekker, at du trenger et eller annet. Du kan gå ned i inntekt eller miste jobben. Mange som hadde fast jobb har nå funnet ut at det kanskje ikke heter fast jobb. Ikke i det private i hvert fall. Og har du penger, så har du penger til å hjelpe deg selv om noe uforutsett skulle skje. Og helsa di kan du kreve store summer. Det kan være en grunn alene til å ha bufferkonto. Vi snakket jo om forsikringer i forrige episode. Mange ting kan du forsikre deg mot, men ikke alt. Du kan for eksempel ikke forsikre deg mot å bli permittert. Og alle ting som blir ødelagt er heller ikke noe du får igjen på forsikringen for, eller som... Det er så dyrt at det er verdt å... Altså at egenandelen kan jo være høyere enn det det faktisk koster. Men det kan likevel være snakk om flere tusen dapper som du ikke bare har liggende hvis du ikke da har en bufferkonto. Så kommer det store spørsmålet da. Hvor stor skal bufferkontoen være? Og det er veldig mange som lurer på det. Det finnes også de som påstår å ha et svar. Jeg er ikke en av dem. Ikke sånn som har et enkelt svar i hvert fall. Og det er fordi det varierer helt enormt hvor stor en bufferkonto bør være. Hvis vi går tilbake til de to damene, så trenger kanskje ikke hun med lav belåningsgrad. Lav belåningsgrad, det betyr at hun eier mye av boligen sin selv. Hun har jo også massevis av penger investert. Hun trenger kanskje ikke verdens største bufferkonto samtidig. Jeg har lav belåningsgrad på mitt hus. Jeg har mye penger investert. Ikke en million som hun i eksempelet, men en del. Og likevel så føler jeg et stort behov for buffekonto. Og det handler om usikker inntekt, lav inntekt kan man til og med si. Jeg snakket om det for noen uker siden i en podcastepisode som heter «Jeg bruker mer enn jeg tjener». Så hvis du er interessert i hvordan det står til med akkurat min økonomi, så kan du scrolle deg tilbake og høre på denne episoden. Den ender med en anbefaling om å lage seg et godt økonomisk sikkerhetsbett. Og det er derfor jeg ville lage denne episoden om bufferkonto i dag. I tillegg til usikker inntekt så har jeg et gammelt hus. Et hus som er snart 100 år gammelt, her kan det også skje litt av hvert. Det kan skje ting i nye hus også, så det er litt sånn, jo mer du eier av ting, jo mer må du ha i bufferkonto. Og hvordan man finner ut akkurat hvor stor sin egen bufferkonto bør være, det er jo både økonomisk, men også har det emosjonelle aspekter. Jeg er en trygghetsøkende person, Og jeg trenger derfor en større bufferkonto enn en person som vet at alt ordrer seg til slutt. Så noe går på det følte behovet, mens det meste går jo på faktisk behov. Og det er jo det som er så umulig å si noe helt konkret. Hadde vi visst akkurat hva som skulle bli ødelagt når, om vi kom til å fikse noe i boligen, når vaskmaskinen ryker, når hunden skal bli syk og hvor stor veterinærregningen blir, Akkurat hvor lenge vi kommer til å være arbeidsledige når vi mister jobben, da kunne vi jo bare spart opp til akkurat det. Så det er det som gjør bufferkonto litt tricky. Du sparer til noe du ikke vet om kommer til å trenge. Og så sparer du jo til ting du håper ikke skal skje. Så vi må heller tenke, hva kan skje? Jo, du kan miste jobben. Du kan bli permittert, som mange har opplevd nå. Har du flere inntektskilder enn en, så er du bedre rustet enn om du tjener alle pengene dine hos en arbeidsgiver. Og hvis du mister inntekt i en periode, så er det kanskje ikke så lett å få en ny jobb på dagen. Så ta utgangspunkt i at du får dagpegger. Sånn sett er jo ikke Norge det landet hvor du trenger størst bufferkonto. Men undersøkelser viser at Litt teit av meg å si undersøkelseviser uten at jeg kan vise til hvilke. Men jeg hørte noen si at svært få nordmenn har en bufferkonto i det hele tatt. Og det er jo ikke bra. Vi har ikke så gode systemer her at alt løser seg uansett. Så ha en buffer. Men tenk på størrelsen. Hvor stor trenger den å være? Et tips når du tenker på det med å miste lønn. Gå inn på NAV sin dagpengekalkulator og sjekk hva slags utbetalinger hadde du fått om du ble permittert i dag. Og så ser du på den summen. Er det nok til å dekke dine utgifter hver måned? Og hvis svaret er nei, så må du begynne å spare til en bufferkonto som kan dekke differansen mellom dagpenger og det du trenger å få inn i måneden. Så da må du også tenke litt, hvor mange måneder vil det ta å skaffe en ny jobb? Hvis vi sier et halvt år, dagpengeutbetalingen din er 20 000, du trenger 24 000 i måneden, så må du ta den differensen som er 4 000, gange den med 6 måneder, da trenger du en bufferkonto på rundt 25 000 kroner. Men så kan det jo skje andre ting også. Og kommer de tingene til å skje samtidig? Eller holder du da ut og har 24 000 kroner fordi enten så kommer du til å miste jobben, eller så bruker vaskmaskinen og hunden måtre veterinær og sykkelen mister en pedal. Kanskje du må ha litt mer. Kanskje du kan klare deg på mindre. Har du andre typer sikkerhet? Hvis du har gammelt hus, flere barn, dyr, biler, ting som kan gå i stykker og plutselig kreve summer av deg. Det er det bufferkontoen er til, og det er det du må regne litt på, eller tenke litt på, hvor mye du kan måtte trenge samtidig. Og så går det litt på forbruket sett opp mot inntekten. De anbefalingene man gjerne ser om å ha to månedsinntekter på bufferkonto, eller fire månedslønninger, de anbefalingene går jo på antall månedslønner, men jeg vil heller at du skal tenke på månedlige utgifter, og hvor mye som kan utgifte. bli ødelagt eller på andre måter kreve at du plutselig har penger til noe du ikke hadde planlagt. Har du en lønn på 30 000 kroner og bruker 30 000 kroner hver måned, så trenger du mye mer buffer enn han eller hun som tjener 25 000, men bruker under 20 000. For den personen har jo råd til uforutsette utgifter på 5 000 kroner hver måned, Mens den personen som tjener 30 000 og bruker 30 000, har jo egentlig ikke råd til noen uforutsett utgifter. Og så kan du tenke litt bakover også. Er du en person som ofte lurer på hvordan du skal få til å betale en regning, da har du behov for en bufferkonto. Så det handler om deg. Hvor opptatt du er av trygghet. Det handler om din familiesituasjon, jobbsituasjon, hvor mye du eier som kan bli ødelagt, som til sammen avgjør hvor stor din bufferkonto skal være. Da jeg bodde i en nedbetalt leilighet, hadde fastløn, ingen barn, så ville jeg ha 50 000 kroner på bufferkonto. Det var kanskje ikke nødvendig å ha så mye en gang, men der kom jo mitt trygghetsøkende meg inn. Jeg hadde taklet det så dårlig å havne i økonomiske problemer, at jeg heller jobbet meg opp en god buffer før det skjedde. Og uansett hva du setter deg som beløp, og du kan jo også spare den summen mye større om du vil. Du kan jo bare fortsette å spare når målet ditt er nådd. Det er jo også sånn at når det skjer noe, den bilreprasjonen eller hva det nå er, så bruker du av bufferkontoen. Og så må du spare den opp igjen før neste uforutsette ting skjer. Så hvordan lager man en bufferkonto? Jeg kunne ønske jeg hadde en hemmelig formel, eller et sted du bare kunne logge inn og bestille en full bufferkonto. Sånn er det ikke. Du må lage bufferkontoen din selv. Spare til den selv. Og det første steget er å bestemme deg for å prioritere bufferkonto. Denne tryggheten, den vil du ha. Og så blir det andre steget å bestemme deg for hvor stor den skal være. Og gjerne sånn at drømmen er 100 000 eller 50 000 på bufferkonto, og planer om å spare til det i løpet av neste året. Men at det haster å få på plass en litt mindre bufferkonto, minimum 5 000 kroner eller en sum som du bestemmer deg for. Og så er det sånn med bufferkontoen at de første kronene er de aller viktigste. Og det har så innmari mye å si, og bare ha litt om noe skulle skje. Tenk deg for eksempel at bilen din må bytte julelager eller kulelager, og at det koster 10 000 kroner. Hvis du har 0 kroner på bufferkontoen, hva gjør du da? Du har kanskje ikke et så stort overskudd i økonomien din hver måned, at det går helt fint med en regning på 10 000. For de fleste går ikke det så fint. Da må vi finne på noe lurt. Og noe lurt, det er kanskje å bruke et kreditkort. Hadde du hatt en buffer på 5000, så hadde du jo fortsatt ikke hatt råd til den reparasjonen. Men da kunne du tatt bare 5000 kroner fra kreditkortet. Du kunne kanskje klart å redusere forbruket skikkelig den måneden med 2500 kroner, og gjort det samme neste måned, slik at det akkurat hadde gått å betale regningen når den forfaller. Men om du hadde null i buffer, og måtte ta 10 000 hele beløpet på kreditkortet, hadde det vært mulig å finne den summen på under to måneder? For de fleste av oss? Nei. Så ikke tenk at du ikke har noe å si om bufferen din er på 500 kroner i dag, 1000 kroner neste uke. Du er på vei, og alle summer du har stående når en krise inntreffer, er supert. Men hvilke penger skal du spare? Det kommer litt an på hvilken type du er. Hvis du er der at du har et budsjett, du fører regnskap, du vet hvor alle pengene går, men du har ikke noe bufferkonto, så må du inn i budsjettet ditt og faktisk kutte ned på noe annet. Da må du prioritere bort noe du vanligvis bruker penger på en stund, og bruke de pengene til buffer. Eller du kan jobbe for å få mer penger inn, og la det bli bufferkontoen din. Jeg følger en hundeeier på Instagram som alltid plukker søppel og palt når hun er ute på tur med hunden. Det er ikke store summen per boks eller flaske, men det er gratis penger. Og med flere turer hver dag så blir det ofte 100 kroner i uka eller over det. Hun rapporterer hver uke på Instagram. Det er ikke de største summene, men... Jeg tenker at det gjør noe med deg om du bryr deg om å tjene de 60 eller 130 kroner i uka. Når du bryr deg om de, så begynner du også å tenke på andre relativt små summer med litt større respekt. Og det hjelper deg helt klart til å lage en buffekonto. Noen av dere som hører på har kanskje mulighet til å jobbe ekstra på den jobben dere har. Ta noen små jobber. Altså på en eller annen måte få fylt opp i alle fall de første tusenlappene på bufferkontoen din. Så blir det da enten å finne noe å kutte ut, droppe fredagspilsene et par ganger, droppe HBO i noen måneder, droppe den høstturen til Paris. Det vil du kanskje ikke gjøre uansett nå. Det er kjipt, men da sitter du igjen med en bufferkonto, og det er ikke så kjipt. Så dere andre, jeg er, eller var i alle fall, mer den typen som, jeg hadde jo kontroll på forbruk, men jeg visste ikke akkurat hvor mye som gikk til hva. Eller dere som, det blir tomt hver måned uansett, men det er ikke noe plan bak det, det går liksom alltid akkurat i null. Hvordan lager vi oss en buffekonto på best mulig måte? Det kan faktisk være enklere enn for de som har budsjettet sitt og full kontroll. For det første kan vi gjøre de samme tingene. Vi kan droppe en utgift en stund og spare de pengene, eller skaffe ekstra penger inn. Du kan bli med på selge 100-utfordringen, for eksempel. Og alle de pengene du får inn kan gå til Bufferkonto. Hvis du lurer på hva selge 100 er, så finner du all info om det på pengesnakk.no. Min favorittmetode for all sparing er automatisk sparing. Og du kan bygge buffer med automatisk sparing. La meg gi deg tre alternative planer for månedlig sparing til bufferkonto. Enten velger du deg et beløp, og lar det beløpet gå fra kontoen penger kommer inn på til den kontoen du skal ha buffer på, en gang i måneden. Har du flere inntektskilder eller får utbetalinger annenhver uke, så kan du ha fast overføring annenhver uke til bufferkontoen din. På den måten fyller den seg opp over tid, kanskje uten at du trenger å merke det eller tenke på det. For du setter det opp som automatisk trekk, så du må ikke gjøre noe bevisst hver måned. Et alternativ for deg som er litt mer stresset og vil ha på plass den bufferen raskere, det er å fortsatt sette opp det automatiske trekket, men over siden av jobbe med å finne ekstra hundrelapper de neste ukene for å fylle opp raskere. Bruk kanskje en spareapp. Føre over noen kroner hver gang du dropper å kjøpe noe du pleier å kjøpe, eller noe du hadde lyst til å kjøpe. På den måten får du raskere laget deg en god buffer. Du kan også opprette morsomspar eller mikrospar. Det heter litt forskjellig i de ulike bankene. Det handler om at hver gang du bruker penger, drar kortet eller betaler en regning, så vokser også buffkontoen din. Du velger selv hvilket beløp. Det er mange måter å få buffkontoen til å vokse på, når du først har bestemt deg for at dette vil du. Og for deg som ikke har penger til bufferkonto akkurat nå, eller ikke ser hvordan det er mulig. Sett opp et lavt autotrekk. Det kan være så lite som 50 kroner i måneden. Det er jo ikke sikkert det skjer noe uforutsett på en stund. Og hvis du gjør det, så er det mer hjelp i 150 kroner enn i null. Ta også og prøv ut spareballongene. De ligger på pengstakke.no. Du kan printe ut det gratis derfra. Der står det også hvordan du bruker ballongene for å bygge bufferkontoen din. Det handler om at vi starter med 1% av det du får utbetalt denne måneden, sparer det til buffer og fargelegger en ballong. Vi øker til 2% av utbetalingen neste måned og fargelegger to ballonger. Så kan du fortsette å øke eller holde deg til 2% og to ballonger hver lønningsdag fremover. Og så får du se når hele arket er fargelagt om det er stor nok bufferkonto for deg eller om du vil fortsette å spare. Du kan også velge et beløp hver ballong skal symbolisere og så fargelegge når bufferen har nådd de ulike målene. Og så kommer det kanskje en enkel måte å fylle bufferkontoen raskt på. Det kan komme penger flyvende din vei snart. Hva om du fikk en på skatten? Noen av dere har jo allerede mottatt pengene i så fall, men ikke alle. Kan det være en start på bufferkonto? Og hva med feriepengene? Nå leser jeg at mange firmaer lurer på om de klarer å betale ut feriepengene til sine ansatte. Det er jo ikke bra. Det er jo penger de har spart for de ansatte. Men uansett, når du får dine feriepenger, kanskje det er kickstarten på din bufferkonto. Og om du må eller vil bruke noe av det på andre ting, eller om alt ekstra kan gå til bufferkontoen, For mange av oss blir det jo litt billig ferie i år. Norges ferie kan bli dyrt nok, men det kan også være billig. En hyggelig staycation bruker litt penger, men står du helt uten bufferkonto, vil jeg ha brukt feriepengene på å sikre meg økonomisk. Ja, jeg vet at vi bør bruke penger nå for å holde julen i gang. Men det er ikke bra samfunnsøkonomi om du blir stående helt uten økonomisk sikkerhetsmett når du plutselig trenger penger til en uventet utgift, eller generelt til trangere tider heller. Så en bufferkonto vil jeg i alle fall råde deg til å ha før du shopper i vei for å støtte næringslivet. Og hvis du er under 34 og sparer i BSU, så kan det være greit å vite at de pengene låses ikke før i romhjulet. Så hvis du har klart å spare masse penger der, kanskje maktsgrensa på 25 000, så er de pengene tilgjengelige som en bufferkonto for deg. Men spar videre et annet sted, for har du kun BSU-en som bufferkonto, så har du plutselig 0 kroner i buffer 1. januar. For da er pengene låst. Og en ting til på slutten her er hvis du har dyr gjeld. Bare en saldo på Mastercard for eksempel. Prioriter det først. Og det er ikke fordi det ikke hadde vært deilig for deg også å ha en bufferkonto til uventede utgifter, men fordi bufferkontoen må du ha et sted med lav rente, kanskje så vidt du holder titt med inflasjon. Har du en saldo på kreditkortet eller har et forbrukslån, det koster deg penger hver måned. Ganske mange rentekroner. Og da er det bedre å bruke de pengene du egentlig har lyst til å ha i buffer, til å betale ned på lånene. Skulle det skje noe uventet, så er det verste som kan skje at du må bruke kreditkortet til å betale en tannleggeregning. Men det beste som kan skje, er at det ikke skjer noe uventet på en stund. Du får betalt ned de dyre lånene, og så må du starte på jobben på nytt for å få deg en bufferkonto. Men da er pengene dine, og du betaler ikke hver måned for å kunne ha bufferkontoen, som du i prinsippet gjør når du har bufferkonto og dyre lån samtidig. Lykke til med å finne ut hvor stor bufferkontoen din skal være. Vi kan gjerne diskutere på Instagram eller i Facebook-gruppen hvis du vil. Lykke til med å begynne å spare til den, uansett om du velger en automatisk spareavtale, om du slenger inn feriepengene og har en rimeligere ferie i år, finner en måte å tjene litt ekstra penger på som kan være bufferkonto, eller om du lager deg en litt langsiktig plan på hvilke penger som skal være ditt økonomiske sikkerhetsrett. Hva er det du gjør når du har en økonomisk sikkerhetsrett? Teksting av Nicolai Winther Moderne medier. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.