10/16/2023

184: Hvorfor renta øker m/ Cecilie Langum Becker

I dette episoden av Pengesnakk podcast diskuterer Lise Wermelig Kristoffersen og Cecilie Langebæker økonomi, inkludert boliglånsrenter, inflasjon, statsgjeld, og økonomiske sykluser. De diskuterer også hvordan private individer kan håndtere økonomiske utfordringer og om man skal investere i aksjefond eller betale ned boliglån. De diskuterer også hvordan Norge bruker oljeformuen og om det er bærekraftig bruk.

Transcript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermelig Kristoffersen, og i dag har jeg besøk av en som kan økonomi på ekte. I dag skal vi ikke snakke om privatøkonomi som vi pleier, men mer økonomisk historie, økonomiske begreper og forstå mer av hvordan ting henger sammen.

Til å lære oss alt vi ikke kan, så har jeg hentet inn tidligere finansjournalist i DN, nå økonomikommentator i NRK, og forfatter, Cecilie Langebæker. Velkommen! Tusen takk, Melissa Stas. Forfatter, det høres bra ut. Kan du gi oss litt mer kontekst på hvem du er? Hvor bor du? Har du familie? Er du mest glad i å spare penger eller bruke penger? Jeg håper spørsmålet ikke skulle komme opp.

Men jo, jeg er utdannet siviløkonom og renteanalytiker, og jobbet mange år i DN, vært redaksjonssjef der, og reporter, og så har jeg jobbet fem år i NRK som økonomikommissator. Det har gått veldig fort de fem årene, det er en veldig morsom jobb, og så har jeg tre barn og er gift.

og bor på Snarøya og kjører full A4-opplegg og så er jeg da det er ofte at mannen min hører på hvis jeg snakker om meg selv i podcast så sier han bare, jeg kjenner ikke helt igjen det bildet du har av deg selv men jeg er nok mer glad i å bruke penger enn spare penger også er mannen min veldig flink til å spare på vegne av oss ja

så familien sparer familien sparer hvis det var opp til meg så jeg er gass og han er litt sånn brems og det er jo kjempefint så alle som er glad i å synes det er litt sånn gøy å kjøpe ting og sånt de burde være sammen alle burde ha hatt en egel i livet sitt og denne uka kommer du med bok

Hva heter den? Den heter, kan vi ikke bare bruke alle pengene da? Heter den. Det er en litt lang titel. Vi slet litt med å få plass til hele den titelen på forsiden. Og så har du en undertitel også? Ja.

Ja, det er alt. De som skulle designe, de bare, oi, dette var litt av en oppgave. Den heter vel Alt du lurer på om økonomi, men ikke tør å spørre om. Og så er det en boble der, og så er det økonomi-eksperten som svarer, og så er det et stort bilde av meg. Det er jo et voldsomt opplegg. Så du må kunne lese for å få med deg alt det som står på den forskjellen.

Men den boka er til vanlige folk? Den er til vanlige folk. Den er ikke for barneskolebarn, det er den ikke. Men helt fra 15 år opp, tenker jeg at du kan ha... Jeg har vurdert å teste den på 12-åringen min, sønnen min, men han hadde ikke så veldig lyst til det. Men hvis du er fra 15 år opp, og er helt vanlig barneskole,

Det trenger ikke å være sånn kjempeoppgående en gang, så skal du få med deg det aller meste. Og mamma på åtte, hun har vært igjennom og synes selvfølgelig det var kjempebra. Men får det med seg og skjønner hva som står der og synes det er liksom, ja. Så du har, jeg håper å treffe mange da, med boken.

For du som kan så mye, jeg har jo mange spørsmål jeg lurer på, og jeg tenker jeg skal begynne med et som kommer til å føre oss til mange andre, og det er hvorfor må boliglånsrenta settes opp hele tiden?

Og forresten, er du enig at den må det? Det er jo et spørsmål som jeg får hele tiden. Hvorfor må den settes opp når vi har det så vondt fra før av, økonomisk, når alt annet er så dyrt? Hvorfor må Norges Bank bære sten til byrden? Hvorfor må de gjøre det så vanskelig for oss?

Og det er jo dessverre sånn at Norges Bank, de tar jo ikke hensyn til hver og en av oss når de holder på med disse rentehevingene. Og de har jo en oppgave, og det er prisveksten. Holde den på et sånn normalt nivå som mulig, som jo er 2% over tid. Altså, inflasjonen skal være 2% over tid. Nå har den vært mer sånn 5-6-7, nesten opp mot 8% i noen måneder.

Glaberscen faktisk forrige uke var at den nå er nede i 3,3 prosent. Så det er jo et godt tegn. Det betyr jo at vi snart begynner å nærme oss. Men de må sette opp renta, fordi de vil at det skal gjøre litt vondt for oss. Og det er det som er litt... Du vil aldri hørt Ida Wollenbakke, sentralbanksjefen, si «Dette skal svi, og nå skal det gjøre vondt». Men det er jo egentlig det hun forsøker på. Vi skal bruke mindre penger. Hun vil dra inn penger fra økonomien,

sånn at man får prisveksten ned til et mer normalt nivå. For vi får store problemer der som prisveksten biter seg fast, og du får disse lønnsprispirallene som blant annet Norges Bank er veldig redde for. Så det er ikke for å være slem, men det er for at det skal gjøre litt vondt. Sånn at hvis vi skal bruke alle pengene våre på renter, så har vi ikke råd til å kjøpe alt vi vil i butikken. Nemlig, da blir det ikke...

Ikke sant? Disse pynteputer på Kiddo og olivenolje på den litt sånn kule olivenoljebutikken, alle disse tingene, liksom... Og det ser man jo også i økonomien nå, hvilke butikker er det som sliter nå? Det er den type butikker i detaljhandelen. De der ekstra pengene på toppen, de er borte for de aller fleste av oss nå. Det er ikke liksom... Jeg er ikke innom...

å kjøpe meg nye rammer og duftlys, det er ikke helt den stemningen nå for de aller fleste. Og så skal man også ha respekt for at for veldig mange så har jo det aldri vært et alternativ. Du har jo veldig mange som duftes, det kjøper jeg jo ikke, det har ikke jeg råd til i det hele tatt, det er jo maten som har dyr. Og det stemmer jo også for en ganske stor gruppe, så det er ikke meningen på en måte ikke at den gruppen får plass, men de aller fleste av oss, må vi huske på, er i jobb.

Sånn at for de aller fleste av oss så klarer vi på en måte de grunnleggende tingene da. Vi har råd til de mest grunnleggende tingene, og det ser vi også i makrobilde. I stort så ser vi også det at de aller fleste klarer seg bra, og du ser også på boligprisene, hvor robuste de har vært i møte med alle disse rentehevingene, sånn at

De aller fleste får det til, og så er det noen få som sliter. Jeg tror det er noen som 150 000 som sliter på ordentlig. Det er et kjempestort tall, og så må vi ikke glemme at det er mange millioner som ikke sliter også. Så det er litt sånn å ta med seg at man ikke bare ser at dette er veldig fælt og veldig vanskelig. De aller fleste klarer seg tross alt bra. Hva ville skjedd hvis renta var 2% nå?

Da ville vi jo fortsatt ned den samme veien som etter pandemien. Da hadde vi jo styringsventer på null, boligansventer på 1,5 vel, på kanskje det laveste. Vet ikke hva du hadde rundt det da, jeg tipper det var sånn 1,5-1,6-1,7 vi hadde.

Jeg følte så gratis å låne penger. Hjemme hos oss har vi en leiebor, og det hun betalte inn til meg i leie var mer enn vi brukte på renter på boliglånet. Akkurat på det verste. Det sier jo litt. Det er jo noe som ikke stemmer der. Hennes

kjellerlærlighet, og vårt enebolig på toppen, det er dyrere for henne å bo der. Det var jo noe som ikke stemte, og vi fikk jo veldig, veldig god råd, og dro det på XXL, sånn som det hadde vært ran på XXL. Det var tomt for det primus, de her smågassnakene, og hengekøer, vi brukte jo...

Det er jo kjempedeilig å få så mye penger inn på konto, føles det som, fordi det er så utrolig mye mindre som går ut når du har boliglån. Og det jeg gjorde da, og det er jo sikkert kjemperiterende, og jeg prøvde å si det også da renta var i null, at har du den samme jobben, har du de samme utgiftene,

så kan det hende at det er lurt å bare fortsette med den samme betalingen hver måned, som om ingenting har skjedd med den boliglandsrenten, for den skal opp igjen. Dette er middeltidig. Hvor lenge? Umulig å si. Er det ett år, er det to år, er det tre år? Hvor dyp ble krisen? Umulig å se da vi sto der i mars, april, mai, våren 2020.

Men det der å fortsette, selv om det er veldig deilig med forbruk, å tenke at det er en kortvarig periode, og hvis man ikke skal flytte, eller hvis man ikke skal noe spesielt, så kunne det være lurt å bare fortsette. På mitt bolån nå, det er først nå denne måneden her jeg har satt opp trekket mitt.

etter alle disse renteøvingene. Så nå måtte vi liksom sette oss ned, ok, nå må jeg betale en sånn som er mer, og du må betale en sånn som er mer, men det er første gangen. Så det er jo sånn at jeg har på en måte ikke merket noe til disse renteøkningene før egentlig ennå. Nei, for de fleste, nå har vi hatt shopping, champagne, det har vært fest i noen år, og så nå er festen slutt, så da er det egentlig normalt. Men jeg tror de fleste hadde ikke inntrykk av at de var på noe fest.

Nei, men jeg tipper at hvis man tar en titt i garasjen og litt rundt omkring, så at det var jo... Vi gjorde det selv, vi kjøpte bortennesporet, vi holdt på vi også, men det var den der... Og alle som hadde veldig behov for å bytte bolig, og det var kø til fjellet. Jeg husker de hyttetallene som kom den høsten og den påfølgende våren, altså våren 2021,

Det var jo helt avsindig. Hytteprisene gikk jo 20 prosent. Alle skulle ha hytte, og så deilig å være på ferie i Norge. Og hva skjer nå? Har du sett hvor mange hytter som ligger ut på Finn? Det er jo denne backlashen på godt norsk som kommer nå. Du brenner jo inne med hytter til 6-7 millioner som man jo ikke får solgt. Og 6-7 millioner, du skal låne 6-7 millioner, og du har da en boligomstente nå på...

og da begynner det å nærme seg en 6% det er mange, mange hundre tusen i året du skal ha ganske høy lønn for å klare å betjene det og det er akkurat som mange ikke tenkte på nå er boliglønnssvendtet på halvannen 2% det klarer vi jo men det er noe helt annet med 5,5-6% så jeg tror det er mange som jeg vet det er mange som har undervurdert det der ja

Og så nå er det jo mange som venter på at renta skal gå ned. Når går den ned? Når går den ned? Og så har jeg skjønt at det vi mer venter på er at når den skal gå rett fram. Ja, det er jo litt mer... Jeg pleier å forklare det som et sånt fjell. Nå har vi gått opp fjellet, og det er litt sånn når det er

når man går i, i hvert fall norske fellhjem, og der er toppen, og der er noe siden, eller er den der, du går og går og går, og så endelig nå, nå er vi nesten helt på toppen, men så er det jo et kjempelangt sånn plateau,

så vi nå skal bare gå den kjedeligste delen av det, det er jo forferdelig kjedelig å gå sånn rett frem, men det er det vi skal nå en liten stund. Det er jo i hvert fall forutsigbart. Det er forutsigbart, og du kan planlegge. Og det er ikke sånn at tyngdekraften nå liksom drar renta nedover igjen. Det skal veldig mye til. Kanskje de begynner å kutte renta til høsten, bittelitt, men det er ikke sånn hver måned, eller hvert rentemøte.

Så kanskje kutter det en gang eller to ganger i løpet av de neste par årene. Men det må den jo ikke for lommeboken din. Vi skal ikke tilbake til nullrente. Så det er ikke sånn at dette er nærmere normalen enn det vi kom fra, det sier jeg.

Og nå med høy inflasjon, så er det en bra tid å ha masse boliglån, fordi det blir spist opp av inflasjon. Stemmer det, og hva kan du forklare? Jo da, det gjør jo det. Og det er jo litt sånn... Fordi du merker jo ikke det når du har sånn...

Hvis bolånet ditt er på 4 millioner, så er det jo fortsatt på 4 millioner. Det blir jo ikke spist opp i kroner og øre. Og så betaler jeg mer og mer inn i renter, og renter er jo bare borte. Nemlig, men det er jo det at i forhold til lønnen din, at vi har jo kjempehøy lønnsvekst nå, og alt annet stiger også i pris, så da blir det på en måte mindre relativt sett over tiden. Så det er jo sånn det...

Det er kanskje det eneste positive som skjer nå for privatøkonomien din, faktisk. Så det er jo... Lønnsveksten har jo vært på...

var det 5% omtrent i år, nå har vi jo reallønnsnedgang sannsynligvis i år også hatt i mange år, men sånn til neste år så får vi jo veldig god lønnsvekst så det bidrar jo til å spise opp lånet ditt sånn litt sånn etterhvert, men du merker det jo ikke og du ser jo ikke nettbanken din eller lånet ditt, det er fortsatt på 4 millioner selvfølgelig også betaler du avdrag da men sånn rent økonomisk så er det jo sånn, selv om man ikke kanskje føler det

Når er det ikke sånn lenger? Når er det da når inflasjonen er lavere enn prinsippet?

Ja, altså, og vi skal jo ha høy inflasjon en liten stund nå, så det er vel da kanskje om noen år da. Men det er litt sånn, jeg har sett at ganske mange er opptatt av akkurat den effekten, og det er jo på en måte, det er jo fint det, men jeg tror at for folk så er det jo ikke, holdt jeg på å si, så merker man jo ikke i det daglige, selv om lønnen din nå er høyere, ikke sant? Vi fikk jo alle lønnsvekst i fjor, men det er liksom

Jeg vet ikke hvor mye jeg fikk mer i måneden. Det var kanskje et par tusenlapper. Man føler at den blir spist opp, uansett. Men relativt sett er det sånn at boliglånet ditt blir mindre, fordi økonomien vokser og fordi prisen vokser. Og så har du også boligprisene, som jo også er... De har jo nesten stoppet opp

litt. Det betyr at det er muligheter for folk. Det er jo positivt hvis man har litt å gå på. Hvis man ikke gønner på under pandemien, så er det kanskje ikke så dårlig timing nå for folk å se seg om. Fordi du kan gjøre noen gode kjøp. Det er jo alltid bedre å kjøpe seg opp i et fallende marked, et negativt marked. Prinsippet

prisfallet er jo da større for en dyrere bolig enn en billigere bolig. Så det er jo liksom regelen. Så hvis man har litt sånn ekstra å gå på nå, det er jo mange som har det også, så kan det være bra timing nå, selv om den boligen du sitter på selvfølgelig er vanskelig å selge, men i kroner året så faller den mindre pris.

enn den dyrere boligen ønsker deg. Fordi det går jo på prosent. Hvis boligprisene faller 5% av en bolig på 10 millioner, så er jo det mye mer i kroner å gjøre enn en bolig til 5 millioner som kanskje den du skal selge da.

Så lurer jeg på noe om selve pengene. For når man snakker om kryptovaluta, så er det sånn at de har jo bare en verdi, fordi folk er enige om eller har tro på at dette kommer til å være verdifullt, i motsetning til vanlige penger. Men så har jeg skjønt at sånn er det jo med vanlige penger også. De har bare en verdi, fordi vi alle er enige om at penger er verdifullt.

Er ikke det litt risky? Jo, og penger er jo tillit. Jeg husker jeg leste i Maja Lunde sin bok som heter Drømmen nummer tre. Er det ikke det? Den siste i denne

Bok nummer fire i dette klimaprosjektet. Fantastiske bøker, forresten. Og da skriver hun, det er et sitat fra en bestemor i denne boken, en karakter i denne boken, som sier at liksom...

sier noe i retning av at penger er som religion i den forstand at det bare finnes fordi man tror på den og det er jo akkurat sånn sånn har jeg formulert i min bok men det er inspirert av det Maja Lunde skriver i sin bok så det er jo noe med det hvorfor har den femtelappen verdi når jeg gir deg den det er jo fordi du tror at du kan bruke den videre

Så derfor er penger tillit, og det er jo ikke sånn lenger. Jeg tror det er ganske mange som tror at hvis du går ned i velve i Norges Bank, altså under bakken der, så ligger det masse gull, ikke sant? At det er en viss mengde gull som står bak hver seddel. Sånn var det i gamle dager. Sånn var det jo før, da hadde man jo gullstandarden. Og så funket jo ikke den så veldig bra, fordi blant annet det var veldig lite fleksibelt med denne gullstandarden.

og man hadde jo Kristiania-bomen og det påfølgende Kristiania-krakke med masse spekulasjon. For det handlet om bolig, kan du fortelle om det? Ja, det handlet om bolig, og det er ikke så ulikt finanskrisen som vi jo hadde for en liten stund siden. Jeg husker jo finanskrisen veldig godt. Men da ble det jo gitt veldig mye lån til eiendom, og eiendom bare steg og steg og steg i verdi i.

Og så er det jo da maleren Kristian Krog som kommer tilbake til Kristianet etter det har vært ett år i utlandet, og så kommer han tilbake. Og da sier han noe sånn som at det er kom hjem som den der i eventyret, og så har det gått liksom hundre år, eller sånn at det er den følelsen at hva er det som har skjedd her, og han har vært borte i ett år. Og da er det sånn at alle bare løper febrilsk rundt, og du må hive deg på egnomspekulasjonene, du må være med på den greia der.

og at han stod og følte seg litt sånn dum. Og så gikk det jo som det måtte gå. Det var en svær boble, og så skjer det det som alltid skjer, det er jo at det begynner å bli nervøst, er dette egentlig verdt det det ser ut til? Og så begynner de som har lånt ut penger å si du må betale tilbake, og så får du ikke betalt tilbake, for du får ikke solgt den bygården du har kjøpt.

Og så bare krasjet jo alt sammen, og alt ble verdiløst, og masse banker gikk konkurs. Så dette er jo liksom det tidlige, og da hadde vi jo gullstandarden akkurat på den tiden her, som jo bidro til å forsterke

litt av problemet fordi Norges Bank liksom måtte ha en viss mengde gull bak hver krone, og så begynte politikerne eller regjeringen da å ønske at man kan vike litt fra det, og så viker man litt til og så er det egentlig en strikk som ikke er der, og så ble det jo bare kollaps ut av det hele, sånn at det

Det er litt sånn gøy å lese om den type ting, og så tenker man sånn, oi, dette ligner jo veldig på det som skjedde under finanskrisen, der hvor man gir lån og lån og lån, og boligmarkedet bare stiger og stiger og stiger. Lærer man ikke noe av historien? Kan dette skje i Oslo nå? Ja, og det er litt sånn... Jeg husker at jeg intervjuet Peter Warren, som er en sånn hedgefondforvalter under finanskrisen, og så sa han bare... Nå husker jeg ikke sitatet ordet, men han sa noe sånn som at...

at han har levd gjennom masse forskjellige økonomiske sykler, at jeg trodde man hadde lært, men hver gang så ser jeg at grådigheten tromfer, hver eneste gang, og det var akkurat det som skjedde under finanskrisen også. Man så en anledning, man ga masse folk lån som ikke burde hatt lån, og fristet dem og sa, du trenger ikke betale noe mer en gang, kom igjen, dette er jo kjempelurt, og så endte man på å kjøpe boliger, og når alt da begynte å rakne, så var jo alle disse boligene

så ble boligen til slutt verdiløsa. Og det som i tillegg med, for dette startet jo i USA, så er det sånn at det er jo boliglånet, følger jo boligen, ikke personen. Det er så rart. Ja, så det er jo veldig annerledes enn her, ikke sant? Det er ikke sånn at du bare, åja, ok, nei, men bare ta boligen min og stikke til Thailand, liksom, og ta deg en ferie. Du må liksom gjøre opp for det. Men da kunne man jo bare gi naklen til banken, eller det var det man gjorde, her er naklen.

Ha det bra. Dette er ditt problem. Og det var det som førte til at alt kollapset, så det var en enorm sårbarhet der. Men igjen, om vi har lært, og det er det vi er redde for nå, at kan dette skje igjen, i hvert fall i boligmarkedet? Nå ser det ikke akkurat sånn ut, men hvor er det punktet da? Det er hvor folk ikke lenger klarer å betjene boliglånet sitt, og må brannselle

eller må selge litt raskt, selger kanskje for billigere enn du kjøpte det for. Og hvis du har kjempeuflaks, hvis du er akkurat tett på grensen for hvor mye egenkapital du egentlig må ha, så kan noen få kanskje sitte i en situasjon der du ikke har bolig, men du har jo bolig. Og det er jo sånne ting som kan balle litt på seg. Og det er jo, og så tenker man sånn, ja, men da må man jo vente. Men det er liksom, blir du skilt da?

Da må du jo ofte selge boligen for å dele pengene to og få to boende etter. Har du mistet jobben, da? Du kanskje må flytte i en annen del av landet. Kanskje du må flytte fra distriktet til Oslo. Den boligen i distriktet akkurat nå er veldig vanskelig å få solgt. Å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo er veldig vanskelig. Det er jo en del sånne ting man ikke helt rår over.

som kan sette i gang det man kaller en spiral. Hvis boligprisen faller veldig mye, så er det veldig mange som får trøbbel. Hvis boligmarkedet faller 20-30%, da er det mange som kommer til å sitte med boliglån, ikke bolig. Det er et ganske dårlig utgangspunkt for et videre liv. Du sitter her og betjener et boliglån, og du må leie bolig i tillegg. Så dette er jo sånn som...

Vi vil jo ikke dit, men derfor er det så strengt å få boliglån. Det er jo veldig plagsomt at du må ha skaffet 15 prosent selv. Skal du ha bolig i Oslo i dag, så er det sånn at du må ha ganske mange hundre tusen i egenkapital for å klare det, og så må du helst tjene snittet.

Du må helst ha en lønn på 600 000, og du må ha mange hundre tusen i egenkapital, for at du klarer å få deg en bolig til tre og en halv, som jo er det du egentlig trenger for å ha litt å velge i Oslo, og da er det ikke veldig mye du kan velge. Så det er beinart, altså. Men når vi ikke har den der gullstandarden lenger, at Norges Bank må ha gull i velvet sitt,

Hvem bestemmer hvor mye penger som skal trykkes? Det er jo forskjell på penger som trykkes. De fysiske pengene, det er jo veldig mange færre fysiske penger enn det som er på konto rundt omkring. Det er jo bare en veldig liten del. Vi bruker veldig lite kontanter. Så penger skapes jo i de private bankene.

Det er ikke sånn at da når du, ok, nå skal jeg låne 4 millioner til boligen min, så går jeg til banken og sier at jeg skal låne 4 millioner, ok, ja, men da må, hvis det er meg da, så da må Lise da ha satt inn 4 millioner på konto, så går det i null. Sånn tenker man. De har sparepenger på den ene siden, og så låner de ut sparepenger på den andre siden. Ikke sant, og det er ikke sånn det funker i det hele tatt. Man skaper, man lager pengene i banken, sånn at

når jeg da går og låner firmelåner så lager de på en måte de pengene gjennom at de utsteder hjelp til meg og da har de skapt de pengene

Så det er jo, alt er jo, så man tenker sånn at krypto er litt sånn, å shit, hva er det egentlig? Så er jo dette her også egentlig litt sånn på samme nivå. Det høres ikke bærekraftig ut. Nei, men det er jo selvfølgelig også begrensning, så tenker man sånn, ja, men da er det bare å utstede masse gjeld. Herregud, du får bare, hold ikke bankene på å bare gi masse gjeld. Det er jo kjempefint.

Men det er jo fordi at det skal jo betales tilbake, det skal jo være rentebetalinger. Og jo mer risikable kunder du låner penger til, jo høyere må renten også være. Sånn at det må være bærekraftig, så det er liksom selvregulerende. Du kan ikke bare kaste penger etter folk i

i en refinanskrisen, da blir kastet penger etter folk som ikke er i nærheten. De gikk jo nedover i gradene, de som hadde høyest, de flinkeste betalerne begynte de med, og så de litt dårligere, litt dårligere, og så var det de som aldri i verden fikk boliglån før, som plutselig fikk boliglån, og det funker jo ikke. Dette er mennesker som ikke har...

omtrent fast jobb eller noen ting, og så skal du gi dem boligvann. Det funker ikke. Nei, det er starten på en boble å begynne å gi mer. Men hvis penger er bare tall, og så har jo ikke bare enkelpersoner gjeld, bedrifter har gjeld, og så har land gjeld. Jeg leste i boka di om USA, hvor mye statsgjeld de har.

Kommer det noen gang til å få konsekvenser? Hvis det er bare tall? Ja, og det er også sånn, går det ikke konkurs da? Og det er jo litt sånn man tenker at... Men hvis du har lånt USA veldig mye penger da, hvis du er lånegiver og du har lånt dem tusen milliarder dollar, og de har jo langt mer regel enn det for å si det sånn,

Så lønner det seg ikke å slå dem konkurs, da får du ikke igjen penger dine. Så det lønner seg å gi med, du ruller lånene videre foran deg, så du refinansierer lånet ditt med et nytt lån. Det er litt som du tar et kreditkort og betaler med et annet kreditkort.

og så betaler du med neste kreditkortet. Det er litt sånn det fungerer med statshjelm. Og sånn som USA nå er jo litt sånn kommet til et punkt der hvor, fordi det er litt usikkerhet rundt statsfinansene, så er det da dyrere ofte å rulle de lånene. Du må binde deg til kanskje en høyere rente om å betale mer for å betjene disse lånene. Da blir det jo enda dyrere, og da kanskje må man ta opp enda mer lån for å betjene.

Men det kan på en måte i teorien da, så lenge det er vilje til å låne dem penger, så kan det jo i teorien fortsette inn i evigheten. Og så er det så lett for oss da å sitte her i Norge og USA, de bare låner penger, og der er det ikke så veldig smarte.

Men vi bruker også mer enn vi tjener. Vi bruker jo også mer, men vi har jo vekslet om oljeformuen vår i bakken, og puttet det på konto. Og den tærer vi på, og den tærer vi på mer og mer for hvert eneste år som går. Og vi har ikke noe statssel, og snakk om statssel i Norge, det er ikke noe vits. Vi er med, vi har litt statssel for å være med i dette markedet, for å liksom...

for å bidra til at det markedet fungerer, men det er på en måte bare mer en teknikalitet. Så det er lett da, og nå vi ser jo, ja statsbudsjettet kommer jo nå for noen uker siden, og hele budsjettet er vel på 1800 og noen miljarder, så det er det Norge bruker i løpet av et år, nesten 2000 miljarder, det er jo sånn fantasisummer for de fleste av oss, men da går altså over 400 millioner av de,

De henter vi fra alle fondene. Vi bruker 400 millioner rett fra alle fondene som vi bruker til å smøre økonomien. Som går til trygd og alderspensjoner og

skoler og veibygging og alt dette her for å få det til å gå opp da så det er litt og det tallet blir bare høyere høyere hvert år som går så dette er jo nå nå er vi oppe i hver femte krone nesten begynner å nærme oss hver fjerde krone det er litt over 20% det er fra holdefondet begynner å nærme oss 25% og for å

For 15 år siden var det hver 20. kroner, altså 5%. Så det har gått veldig... 15 år, man kan tenke det er en god stund 15 år siden, men det har gått ganske fort, altså.

Og det er alltid en grunn, det er alltid gode hensikter. Det er pandemi, det var jo krise, det er klart vi må øke arbeidsledighetstrygden, du må få mer penger inn når du er permittert, dette er et spleiselag, man må hjelpe bedriftene, det er strømstøtte, det er

Det er høy inflasjon, vi må kompensere, og selvfølgelig må man gjøre alt det der, men det koster. Så det er litt å vite hva det koster også, og hvor lenge kan vi holde på sånn, før man på et eller annet tidspunkt må øke skattene. Så det er ikke et helt så bærekraftig regnestykke over tid, og mange mener jo at

handlingsregelen som gjør hvor mye penger vi kan bruke av holdepengene som er 3% over tid og denne begynner å bli litt utdatert fordi fondene er så stort nå det er på 15 000 milliarder og 3% av 15 000 milliarder er et kjempehøyt tall så vi kan tilate oss og si ja, vi bruker jo ikke mer enn handlingsregelen og det er jo helt topp det men du tenker at vi burde brukt enda mindre

Jeg tenker i hvert fall at det er grunn til å diskutere om vi bruker mer enn nødvendig, og at vi tvinges aldri til å prioritere. Det er jo vanskelig hvis man skal ta ukrainske flyttinger og sette det opp mot...

opp mot, ja, men vi har jo dette ålderfondet, ikke sant? Og selvfølgelig skal vi ta inn ukrainske flyktninger, og selvfølgelig skal vi bidra inn i den krigen, ikke sant? Så det er jo en ting, men hvis vi skal det, og hvis vi bestemmer oss for det, som jo alle er enige om at vi skal, er det noe annet man da kunne ha kuttet i for å finansiere det? Men den diskusjonen trenger vi aldri å ta.

Så det er noe med... Prioriteringer, ja. Sånn er det med private økonomier nå, det snakker vi masse om her. Ja, ikke sant? Og det er jo, hva er viktigere? Ja, men vi må på ferie. Ja, ok, det må man ofte når man har barn, ikke sant? Men...

da må vi kanskje vente med den bilen eller eller Tom Ørstad Sjøleir som koster 10 000 kroner for en uke om sommeren man kan ikke bare edde på og det er jo litt det vi er så heldige i Norge at vi slipper men det bidrar også til å til å kanskje potensielt skape noen ubalanser vi har en veldig stor offentlig sektor for eksempel som er større enn

veldig mange andre land vi kan sammenligne oss med, fordi det går da, og det funker, og det er litt den der, hvorfor kan vi ikke bare bruke mer holdpenger, som er det grunnspørsmålet kanskje i boken min, at hvis vi bare hadde pøst inn alt på en gang, da hadde det ikke blitt spesielt gøy.

og for husholdningene. Mange som hører på er fortsatt i en ganske god posisjon, de har spart i mange år, og nå lurer de på, skal jeg investere pengene mine i aksjefond, eller skal jeg betale ned på boliglånet? Det er så kjernespørsmålet. Det er jo kanskje det spørsmålet jeg får, oftest bortsett fra hvorfor det er Norges Bank som kipper meg på en måte. Nei.

Og det er jo, jeg vet ikke hva du pleier å svare da, men det er jo, og jeg tenker jo masse på det selv, hva jeg gjør. Jeg gjør liksom begge deler da, personlig. At jeg sparer, eller vi, dette store viet, sparer i aksjefond og betaler avdrag.

Så jeg gjør begge deler. Og kan da... Skulle gjerne også kjøpt noen enkeltaksjer, ja. Så det hadde vært veldig gøy, men det har jeg da ikke lov til, siden jeg er journalist og jobber i NRK. I motsettelse til hvis man sitter i regjering, så er det litt løst. Litt andre vekker. Men det er liksom begge. Jeg tenker liksom, ja, takk begge deler. Man kan gjøre det 50-50, eller... For det er jo veldig fint å ha litt sånn...

ha litt sparepenger og det jeg gjør i hvert fall den langsiktige sparingen som nemlig vi bruker av barnetrygden som det fortsatt heter den går i fond, rett i fond for der er det så lang horisont alt sammen, og det tenker jeg også er sånn hvis man kan spare den for det er lett at den går rett inn i den der daglige kjøttkvernen

og bare, hvor ble det av den? Ikke sant? Og noen må bruke den. Noen må det. Men veldig mange tenkte ikke før de fikk barn at ja, det er jammen godt jeg kommer til å få de 1300 kroner hver måned. De kommer bare på toppen. Og hvis man da setter de rett til sparing før man begynner å få det inn i dagløkken. Men ja, jeg gjør akkurat samme. En annen ting jeg vil du skal forklare de som hører på.

Hva er recessjon? Ja, det er jo dette herlige begrepet, men det betyr jo da negativ vekst i økonomien, to kvartaler på rad. Det er jo liksom det som er definisjonen. Og

I Norge er vi ikke så veldig plaget av restasjoner igjen, fordi vi har disse holdepengene vi kan lene oss litt mer på, som bidrar til at vi kan stimulere økonomien for å slippe at det blir så veldig vondt. Men i USA har vi hatt mange restasjoner, for eksempel, og det er jo negativ vekst i økonomien. Det er kanskje å tenke på hva det betyr for meg, men måten det slår inn på er jo at

at bedriftene går konkurs, bedriftene må si opp ansatte, og det blir høy arbeidsledighet. Det er jo liksom det som er den konsekvensen man merker mest da, sånn for deg og meg. Ikke sant, til slutt ender det i private økonomien. Men hva skal vi gjøre da, i nedgangstider? Nei, det er jo...

for meg da, som finanskristne var det helt store, jeg vender jo stadig tilbake til det, men under finanskrisen, altså i Norge så var vi også ganske hardt rammet, og folk var veldig redde, og alt for å stige, så bankene ville ikke låne ut penger lenger og sånn. Og da gikk jo da finansminister Kristine Halvorsen på den tiden fra SV,

gikk da ned Karl Johan og bare ja, ja, ja, nå må vi liksom vi må fortsette å bruke penger i butikken og shoppe, så hun gikk liksom ned med handlepost på Karl Johan, det er helt surrealistisk egentlig sånn SV-lederen går og sier at nå må vi shoppe men det viser av hvor viktig det er egentlig i stort at vi bruker penger inn i økonomien når det er nedgangstider og det er jo nettopp derfor Norges Bank setter ned rentene også når det er nedgangstider er det negativ vekst i økonomien

sette renta ned lavt, sånn at vi bare fortsetter å bruke som vi har da, mer til overs. Motsatt av det de gjør nå, når de vil at vi skal ikke bruke så mye for å blåse opp. Så for å holde liv i økonomien, og vi er jo, norsk økonomi er jo noe sånn som 60, drøyt 60% forbruksdrevet, tror jeg, som er lavere enn USA, der blir det 75% av hele økonomien er forbudsteknologi.

Så det vi bruker i nøkonomien, det er jo kjempeviktig. Og det er ikke bare sånn at du kjøper en topp på Zara til 3,99. Men det er alt da. Men hjelper det liksom? Fordi jeg har aldri fått så mye kritikk som da koronakrisen kom. Og så snakket jeg fortsatt om sparing. At vi får holde litt igjen, for vi vet jo ikke. Nei, nå må du si at de må bruke. Ja, ikke sant? Og det er jo sånn at

myndighetene vil jo da at vi skal ut og bruke penger og holde liv i økonomien. Men hva skjedde? Vi hadde masse sparing under pandemien. Så det er ikke bare jeg som drev å sparte under pandemien. Eller du, selvfølgelig sparte du. Så det er jo de pengene vi tærer på nå som jo for så vidt

har kanskje nesten vært litt ødeleggende for at pengepolitikken, altså Norges Bank rentesetting, at det skal funke inn i økonomien. Vi har hatt så mye penger å tære på, så vi betaler mer på lånet, men vi bare tærer litt på sparingen vår. Vi har bidratt til at norsk økonomi fortsatt har vært litt sånn under

litt på høyere da, allikevel, selv om rentene har vært høye, fordi vi har spart. Sånn at vi bidrar jo ikke til å hjelpe Norges Bank, vi gjør det litt vanskeligere for Norges Bank. Så det du sier er at det kunne gått fortere når de begynte å sette opp renta, hvis vi ikke hadde spart så mye under pandemien? Definitivt, definitivt, for det er veldig mange, vi sparte mange, mange hundre milliarder under pandemien,

som vi har tært på nå under denne renteoppgangen. Så det er ganske vilt å tenke på, og så er det veldig mange som bare, hvem har spart disse pengene? Jeg kjenner ingen, ikke sant? Så det er jo det folk flest føler på, men veldig mange har spart det. Ser man på innskudd, du kan gå i kartalsrapporten til DNB, så kan du se hvor mye innskudd som står på kontoen,

i DNB nå versus før pandemien for eksempel og det er fortsatt penger igjen det er fortsatt mer, men vi har begynt å ta det ja, vi har absolutt begynt å ta det før du skal gå så må vi ha et litt små tips når jeg gjorde litt research på deg så så jeg at du har et teip triks til boblejakker vi har snakket stort så nå skal vi gå teip er det en overført betydning er det noe mellom linjene jo

Åh, det er jo verdens beste tips å teipe. Altså jeg har en sånn gjennomsiktig teip, sånn bobleaker teip, som jeg kjøper på, det får du som kjøper på alle sportsbutikker, å teipe de hullene i bobleaker og i utebukser, sånn at de liksom holder...

Du får ikke solgt det da. Salgsverdien er null når du har fått det tullet. Alle som selger mye på Finn, som meg, vet jo det. Men det kan holde en sesong til. Det kan gå videre til neste barn med teip. Og hvis du gidder, så kan du selvfølgelig sy litt under og så teipet. Men jeg har bare gunnet på med teip. Og alt holder en sesong til med denne teipen. TearAid heter det. Eller TearAid heter det.

Supert. Takk for det tipset, og alt annet innsikt i økonomi som du har kommet med. Takk for besøket. Takk for meg.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!

Mentioned in the episode

Cecilie Langebæker

Økonomikommentator i NRK, tidligere finansjournalist i DN, og forfatter.

Pengesnakk

En podcast som fokuserer på økonomi.

Norges Bank

Den norske sentralbanken som setter rentene og er ansvarlig for å kontrollere inflasjonen.

Ida Wollenbakke

Sentralbanksjefen i Norges Bank.

Kiddo

En butikkjede som selger interiør og møbler.

XXL

En butikkjede som selger sportsutstyr.

Finn

En norsk nettside for å kjøpe og selge varer, inkludert bruktvarer.

Drømmen nummer tre

En bok av Maja Lunde, en del av hennes klimaprosjekt.

Maja Lunde

En norsk forfatter som skriver om klimaendringer.

Kristiania-bomen

En periode med sterk økonomisk vekst og boligeiere i Kristiania (Oslo) på slutten av 1800-tallet.

Kristiania-krakket

En økonomisk krise som fulgte Kristiania-bomen, der boliger og andre eiendeler mistet mye verdi.

Peter Warren

En hedgefondforvalter som Cecilie Langebæker intervjuet under finanskrisen.

DNB

En norsk bank, og en av de største i landet.

TearAid

En type teip som brukes til å reparere hull i boblejakker og andre klær.

Lyreko

En norsk butikkjede som selger skoleutstyr.

Karl Johan

En stor gate i Oslo, kjent for shopping og restauranter.

Zara

En internasjonal kleskjede.

Et norsk politisk parti, kjent for sin venstreorienterte politikk.

Kristine Halvorsen

En tidligere norsk politiker som var finansminister for SV.

Tom Ørstad Sjøleir

En sjøleir i Norge.

USA

En stor makt i verden, ofte nevnt i forbindelse med statsgjeld og økonomiske kriser.

Ukraina

Et land i Øst-Europa som er i krig med Russland.

Ukrainske flyktninger

Folk som flykter fra Ukraina på grunn av krigen.

Aksjefond

En type investering som investerer i aksjer i forskjellige selskaper.

Barnetrygd

En økonomisk støtte som foreldre i Norge får for hvert barn.

Recessjon

En periode med negativ økonomisk vekst, definert som to kvartaler med negativ vekst.

Strømstøtte

En økonomisk støtte som staten gir til husholdninger for å redusere strømutgifter.

Handlingsregelen

En regel som definerer hvor mye penger Norge kan bruke fra Oljefondet hvert år.

Oljefondet

En stor fond som Norge har for å investere overskuddet fra oljeproduksjonen.

Participants

Host

Lise Wermelig Kristoffersen

Guest

Cecilie Langebæker

Similar

8/28/2023

Pengesnakk

177: 26 ting du kan gjøre når rentene øker

Styringsrenta fortsetter å øke, og det merker vi som har boliglån godt.Her kommer forslag til hva du kan gjøre, og litt trøst i punkt 19.Link til blogginnlegget:https://www.pengesnakk.no/blog/26-ting-du-kan-gjore-nar-rentene-okerLink til facebookgruppe: https://www.facebook.com/groups/pengesnakkerneAnnonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEBli med på kurs i uke 39: https://www.pengesnakk.no/pengerforlivetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

4/12/2022

Wolfgang Wee Uncut

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

⭐️ Hør "Theme from Wolfgang Wee Uncut" (Hymn For Warriors): ➡️ Spotify: https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=226a8ac90b984f91 ➡️ Youtube: https://youtu.be/fiT8sBurp...

5/1/2022

Wolfgang Wee Uncut

Jan Ludvig Andreassen | Fornebubanen, Boligdebatten, Rentehevinger, Inflasjon, Krypto, Bitcoin

Wolfgang Wee Ungut #259: Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland. #wolfgangweeuncut ► WWU KLIPPKANAL https://www.you...

3/16/2022

Dine Penger - Pengerådet

#285 Hva gjør du når prisene går rett til værs?

Fremover må vi være forberedt på å betale mer for mat, strøm, drivstoff, oppussing og boliglån som følge av situasjonen i verden. Hvorfor blir alt dyrere nå, og hva kan du gjøre for å forberede deg på potensielle økninger? Hallgeir Kvadsheim gir deg både svar og råd rundt dette. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Elin Bjørn.

9/23/2020

Dine Penger - Pengerådet

#214 Slik blir høstens boligmarked

Hvordan står det til i boligmarkedet nå, og hvordan blir det fremover? Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen har fått besøk av Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL i studio. Produsent er Kristine Masdal Aadne.

10/28/2020

Dine Penger - Pengerådet

#219 Boligrenta

Hva kommer til å skje med boligrenta framover? Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, er gjest i studio. Med Hallgeir Kvadsheim, Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

8/24/2023

Dine Penger - Pengerådet

#344 Alt tyder på at renten skal opp, hva gjør du da?

Sommeren startet med renteheving og sluttet med en ny renteheving, og rentetoppen er ikke nådd. Hvor langt skal renten opp, og hvordan skal du forholde deg til det? Og når kommer renten ned igjen? Vi snakker også om at BNP-veksten i Norge er 0 prosent, om kronekursen og hvor det kan være lurt å investere i dag. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

9/14/2023

Dine Penger - Pengerådet

#347 Slik kan du komme gjennom vanskelig økonomi

Lommeboka angripes fra alle kanter. Norges Bank sier det kommer flere rentehevinger og én av fire sier de ikke kan takle en uforutsett regning på 10.000 kroner. Finnes det lys i tunnelen? Og hva skjer med inflasjonen? Vi har med oss E24s økonomikommentator Sindre Heyerdahl til å se på økonomien fremover. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

184: Hvorfor renta øker m/ Cecilie Langum Becker

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

177: 26 ting du kan gjøre når rentene øker

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

Jan Ludvig Andreassen | Fornebubanen, Boligdebatten, Rentehevinger, Inflasjon, Krypto, Bitcoin

#285 Hva gjør du når prisene går rett til værs?

#214 Slik blir høstens boligmarked

#219 Boligrenta

#344 Alt tyder på at renten skal opp, hva gjør du da?

#347 Slik kan du komme gjennom vanskelig økonomi

177: 26 ting du kan gjøre når rentene øker

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

Jan Ludvig Andreassen | Fornebubanen, Boligdebatten, Rentehevinger, Inflasjon, Krypto, Bitcoin

#285 Hva gjør du når prisene går rett til værs?

#214 Slik blir høstens boligmarked

#219 Boligrenta

#344 Alt tyder på at renten skal opp, hva gjør du da?

#347 Slik kan du komme gjennom vanskelig økonomi