Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om energitiltak hjemme. Jeg har fått med meg Stian. Velkommen hit. Tusen takk for det. Takk. Du jobber i et firma som heter EFI. Ja. Hva driver dere med? Vi jobber med energirådgivning, hovedsakelig mot privatmarkedet, altså boligeiere, hvor vi bistår med store og små sparetiltak innenfor egentlig alle rammer.
Så private boligeire som egentlig trenger litt bistand til å finne ut av hva som er de riktige energitiltakene for sin bolig, kontakter gjerne oss for å få en tiltaksplan og en beregning på hva de bør gjøre, for de kontakter leverandører. Men drar dere hjem til dem og ser på boligen da? Det kan vi også gjøre. Vi leverer både digitale rådgivningstimer og fysiske befaringer, så det kommer litt an på hvor i landet du bor.
Men en klassisk rådgivningstimme vil gjerne starte med en fysisk befaring hjemme og et møte i huset. Hva er det første du ser på da? Vi starter som regel med en prat for å høre litt hvem disse menneskene er og hvilke utfordringer de selv føler at de har ved boligen og hvorfor de har kontaktet oss. Det er litt for å kartlegge hvilken situasjon de er i.
Et energiforbruk består av veldig mange elementer, så det er alltid greit å finne ut litt av hva all den energien brukes til, før du vet i hvilken retning man bør gå.
Så etter et møte og en gjennomgang, så tar vi også en gjennomgang gjennom huset med boliger, og ser litt på muligheter og utfordringer og eventuelle planer for oppgraderinger, eller hva de også måtte føle at vi skulle se på. Og så henter vi også inn den informasjonen vi trenger med tidligere oppgraderinger og tilstand på boligen generelt.
Du høres ut som akkurat den vi trenger, for nå er vi mange som har lyst til å bruke færre kilowattimer i vinter og fremover i året fremover også. Hvis vi skulle begynt med at du nå skal bygge et helt nytt hus, hvilke energitiltak ville du da inkludert i den boligen? Oi, øhm...
Da vil jeg ta til utgangspunktet at det er en enebolig jeg skal bygge all først. Fordelen med å bygge nytt i dag er jo at det bygningsfysiske er tatt hånd om av tekniske forskrifter. Så isolasjon i yttervegger, kvalitet på vinduer, alle disse tingene er jo, eller i hvert fall i utgangspunktet, skrevet litt i stein. Og utifra hvordan vi regner på det i dag, så synes jeg det egentlig også er gode nok forhold.
Så rent bygningsfysisk, med tanke på isolasjon, stykkelser, kvalitet på vinduer og sånn, så ville jeg i utgangspunktet forholdt meg til forskriftene. Men det som er mer interessant å se på er hvordan man skal varme opp og håndtere tappevann i denne boligen. Ikke sant. Hvilke varmekilder ville du vurdert da? Hvis du skal bygge helt nytt, så er det jo komfortmessig, så vil man gjerne ha noen form for gullvarme.
I dag med de energiprisene vi ser, så utsetter du deg for mye risikoekonomisk ved å gå for direkte elektrisk oppvarming. Så jeg ville naturlig nok tenkt i baner som vannbånd var med. Og hvis huset er stort nok, eller familien er stort nok, så er det jo også naturlig å tenke på en bergvårenpumpe. Hvis du da likevel skal bygge nytt og starte på Blankark.
Men de færreste av oss er jo der. Vi har allerede en bolig. Hvis vi tenker at du nå er ute på befaring hos alle oss samtidig, jeg skjønner at det ikke blir så enkelt, men hva er det første vi må tenke på? Skal vi se på vinduene eller veggene? Eller skal vi...
Ja, altså, det er vanskelig å gi generelle råd, men vi skal gi det et godt forsøk. Men 80 prosent av boligmassen i Norge i dag er bygget i perioden mellom 1964 og 2000, så det er veldig mange i samme båt, kan man jo si. Og vi vet at de største postene i et energibrykk er nettopp oppvarming og tappevann, så der er det også naturlig å begynne å starte å lete etter gode tiltak.
Men samtidig så er jo veldig mange av disse husene gamle, og har nå etter hvert også behov for oppgradering. Så det å se litt på mulighetene på hvordan man kan redusere varmetap på en fornuftig måte, vil nok for mange være et godt sted å starte da.
Men tenker du da oppover eller nedover eller veggene? Altså varmen i boligen stiger, så det vil alltid være naturlig å se i toppen først. Er man så heldig å ha et kaldt loft eller et mørkt loft i boligen, så er jo det noe av det vi definerer som lavt hengende frukt når det gjelder energitiltak.
Det å rulle ut mer isolasjon på loftet har man jo hørt om også på gamle TV-reklamer i mange år, så det håper jeg også at de fleste har fått med seg. Men for de som ikke har det, så er det et hot-tips.
Og det kan man gjøre selv? I praksis så kan man det, men det er jo som de fleste ting når det gjelder en bolig også en del fallgruver. Så jeg vil nok ikke begitte meg ut på det med null kunnskap i banken. Skjønner.
Og vinduene da, for det har jeg skjønt nå, at vinduene er et stort varmetapssted. Ja, det stemmer. Vinduer er, spesielt gamle vinduer, en stor synd til energitap.
og vil for mange være et veldig godt tiltak. Men samtidig må man også, hvis målet er å spare penger, så må man også ta med investeringskostnaden. Og det å skifte vinduer i et hus blir også veldig kostbart. Ja, for det er mange vinduer. Det blir mange vinduer. Så hvis vi tar utgangspunkt til en enebolig på 200 kvm, med vinduer fra 70-80-tallet, og du planlegger å skifte alle de, så snakker vi fort om en kostnad på 300-400 000 kvm.
Det sier seg selv at det tar lang tid før du får nedbetalt en overstrømregning av det. Ikke sant, du har råd til noen strømregninger for de pengene. Det var noen som spurte meg om bør man sette inn flere vinduer for å få utnyttet solvarmen?
Udmiddelbart så tenker jeg nei. Vinduer er jo alltid veldig mye dårligere enn vegg, og det vil jo også være i en gammel vegg med lite isolasjon, eller en med en eldre byggeskikk, så vil fortsatt den veggen isolere veldig mye bedre enn det beste vinduet på markedet kan i dag. Så i og med at vi også har såpass få soltimer i Norge om vinteren, så tenker jeg klart nei. Nei.
Også veggene. Hvordan vet jeg om veggene mine er godt isolert eller dårlig isolert? Vi er jo såpass heldige at vi har gode byggesjekker i Norge, og det har vi hatt i veldig mange år. Så byggeåret ditt forteller jo også veldig mye om hva som finnes i veggene i dag. Mitt hus er fra tidlig 30-tall. Tidlig 30-tall, ja, og det er kanskje den mest spennende byggeperioden.
Og der skal man også være veldig forsiktig med hvilke energitiltak man foretar seg. Men i så eldre hus, hvis jeg får lov til å kalle det det, så er det gjerne også, eller kan være, bygget opp av en massiv trekonstruksjon. Og vi ser jo ofte det at husene som er bygget før krigen er ofte bedre energimessig enn de som er bygget rett etter. Ja, så det har vært bra, og så har det blitt dårligere, og nå er det bedre igjen. Nå er det bedre igjen, ja, definitivt.
Ok, så det er ikke noen måte å teste om veggene er dårlig isolert, eller det vil man kanskje kjenne? Ja, det vil jo først og fremst kjenne, og også kunne se på strømregninga. Men etter litt undersøkelser på hva som finnes, og eventuelt hva som har blitt gjort siden,
Måten vi jobber på er at vi utfører energiberegninger. Da bruker vi energiberegningsprogrammer til å simulere alt dette med varmetap og energibruk og får egentlig et ganske klart svar på hvor varmen lekker og hvilken effekt eventuelle tiltak vil ha.
Men du kan også gjøre fysiske målinger som termografering og tryktesting for å avdekke lekkasjetall. Termografering, da kan man se på et kamera at det er rødt og sånt? Ja, det stemmer. Da bruker man et IR-kamera som leser temperatur, og det IR-kamera vil da tydeliggjøre temperaturforskjellene innenfor bildets ramme. På den måten kan du se om det finnes spesifikke varmetap eller luftlekkasjer der hvor du titter.
Så hvis jeg har et budsjett om å velge da, mellom å bytte vinduer eller etterisolere, det går kanskje ikke an å gi noe fasitspær? Nei, altså, det kommer jo også litt an på hva du tenker å etterisolere. Tenker du da på taket som vi snakket om? Nei, nå tenkte jeg på veggene. På veggene, ja. Altså, i mine hender så er det jo også veldig lurt å se det tiltaket i sammenheng. Ja.
For isolert sett så er det jo det å skifte vinduer er et veldig godt tiltak. Men hvis du ser at du om, la oss si fem eller ti år, også er nødt til å skifte kleding på dette huset, da i den sammenhengen vil det jo åpenbart også være lurt å etterisolere samtidig. Ikke sant, når man har åpnet opp. Ja, og da må de vinduene du har installert i dag også mest sannsynlig flyttes etter.
Så da betaler du for montering av det samme vinduet to ganger over en relativt kort tidsperiode, og det vil man helst også unngå.
Så det er få så store ting du ville tenkt at man bør gjøre hvis det ikke samtidig er andre ting med huset som man har i planene? Det kommer, ja, det kan du jo si. Men samtidig så har du vinduer fra 30-tallet, så er det ofte også ganske dårlige vinduer.
og hvis budsjettet ditt bare tilater deg å gjøre denne tingen, så vil jo det i mange tilfeller være bedre å ikke gjøre noe.
Men hva hvis jeg er opptatt av å bevare, altså hvis jeg har et så gamle vinduer, men jeg vil beholde det uttrykket. Er det ingenting jeg kan gjøre med et gammelt vinduer for å gjøre det mer energieffektivt, eller må jeg få 2022 standard? Neida, absolutt ikke. Og du kan også få ganske gode vinduer ved riktig restaurering.
Fra 30-tallet så antar jeg at du muligens har sånne type varevinduer. Jeg har noen nye greier som jeg har satt inn og tenkt. Dette var mer et tenkt eksempel. Ja, altså de vinduene, i hvert fall av de boligerne vi møter, som har vinduer de vil bevare, så er det gjerne sånne type vinduer det er snakk om da. Gamle varevinduer, hvor det ytterste laget også har litt sånn bølgespill i det, som gir et ganske kult uttrykk, men som ikke isolerer seg veldig godt. Ja.
Og der finnes det også løsninger hvor man kan sette inn et energiglass som det innerste laget for eksempel. Og patenten med sånne type vinduer er i utgangspunktet veldig god med at du har to lag med glass og et godt lag med luft imellom. Men det forutsetter også at det luftlaget er tett.
og at ikke den lufta blir byttet ut av luftlekkasjer hele tiden. Ja, for da mister man jo hele isoleringen. Ja, da mister du hele isolasjonshendene til vinduet. Men det er klart, restaurerer du et sånt type vindu, så kan du også oppnå en uverdi som er sammenlignbart med vinduer fra 90-tallet. Og fra 30-tallet opp til 90-tallet er det også en kjempeforbedring.
Det vil ikke være på like linje med et nytt vindu i dag, og prisen for denne restaureringen vil nok også være mye høyere enn å skifte vinduene. Men igjen, så er det et personlig valg hvis du virkelig vil ta vare på det. Når du sa uverdi, hva betyr det? Uverdi er et tall som beskriver, eller enkelt forklart, så er det et tall som beskriver hvor godt et element isolerer. Det beskriver varig gjennomgangen i et element.
Så uverdiet er et uttrykk vi bruker egentlig om alt, men snakker heller om antall centimeter isolasjon, for det er lettere for folk flest å skjønne. Men vegger, gulv, tak, vindre og dører, alt har en uverdi, og beskriver rett og slett hvor godt elementet isolerer.
Hvis vi går over på varmekilder, finnes det en sånn rangering eller rekkefølge hvor man kan si dette er dårligst og dette er best? Ja, det kan man jo både fra et energi- og et klimaperspektiv lage en type rangering på. I 2020 kom forbuddet mot fyring med fossilolje i Norge, noe som jeg er glad for miljømessig. Men av de alternativene som finnes i dag,
så er det jo ofte en bergvarmepumpe eller en type luft-vannløsning det som troner øverst i forhold til energisparing. Og det er de to tingene som er dyreste? Ofte så er det det, dessverre. Men grunnen til at de også skiller seg ut i så stor grad er at de håndterer både romoppvarming via et vannbornsystem, i boligen, radiator eller vannborn gullvarme for eksempel,
Men i tillegg til det også dekker tappevann. Så all dusjing til en hel familie blir også håndtert av det type systemet. Ja, så da har du ikke en varmtvannstank som går på strøm? Nei, da har du en akkumulatortank, her etter kalt, som håndteres av bergvarmepumpa. Men hvis man har hatt en gammel oljefyr, og nå skal nå over til bergvarme, kan man bruke de samme radiatorene eller kablene? Nei.
Nei, i utgangspunktet kan man ikke det. Det må alltid undersøkes, men i de aller fleste tilfeller er man nødt til å skifte til gamle radiatorene til nye. Årsaken til det er at disse eldre oljefyrene som fantes, er det som defineres som en høytemperaturskilde, som gjerne kjører ut temperatur på vann i systemet på rundt 70 grader.
Og da er det ikke noe problem med disse eldre radiatorene som har ganske tykke vegger og leverer nok varme ut i rommet. Men hvis du da går over til for eksempel en bergvannpumpe eller en luftvannpumpe, så går du samtidig over til en lavtemperaturskilde. Og en lavtemperaturskilde kjører ut vannet på gjerne rundt en 55 grader. Og da kan du få litt problemer med å få nok varme ut i rommet med disse gamle radiatorene. Skjønner.
Og hvis jeg skal da bestemme om jeg skal legge dette nye systemet i gulvet eller i radiatorer, hva må jeg tenke på da? Skal du legge det i gulvet, så må du jo i de fleste tilfeller også skifte gulv. Og det er jo også en stor kostnad, men kanskje også et ønske og et behov hos mange.
Det vil nok være billigere å sette opp radiatorer, hvertfall i de mindre rommene i boligen, hvor du kanskje ikke likevel trenger gulvvarme. Altså for eksempel soverom eller andre typer rom hvor du ikke sitter med bena plantet på gulvet til hver tid.
Men komfortmessig så er det jo dette med gulvvarme noe for seg selv, og noe mange foretrekker, hvertfall hvis man skal gjøre en investering i den klassen, så er det veldig greit å få med seg den komforten. Men ofte så er det jo best å kjøre en kombinasjon rundt omkring. Ja, at du har det både i gulvet, eller i noen rom det ene og noen rom det andre. Ja, riktig. Så
så at du for eksempel da kjører en kombinasjon med vannborn gullvarme i oppholdsareal og heller ha mindre radiatorer i gang og soverom som krever mindre oppvarming og lavere komfort Skjønner
Hvis vi beveger oss videre på den lista, og utelukker bergvarme og luft til vann, hva er tredjevalget ditt? Vi holder oss fortsatt litt i varmepumpeland. Det oppleves litt kjøpt og betalt når jeg sitter og snakker om det. Men vår mening er at luft til luftvannpumpe stiller en egen klasse når det gjelder energi og effektivitet, egentlig.
Det kommer jo også an på hvor i landet du bor, og hvilke energikilder du har tilgang til. Bor du litt utenfor Oslo og har tilgang på egen ved, så kan vi jo fort snakke om at en vedånd kan være veldig så lønnsomt som en type varmepumpe.
Men en luft- og luftfarmpumpe har jo også en egen komfort tilknyttet seg ved hjelp av at du ikke trenger å være til stede til enhver tid, og så krever mindre håndtering i form av bæring av det, rett og slett.
Da jeg installerte varmepumpe, vi har jo også V-fyring, så sa han og installatøren at det var jo veldig bra, fordi da kunne vi ha på luft for å få den V-varmen, altså peisvarmen, sirkulert mer i større deler av huset. Ja, glup-type. Det er egentlig en perfekt kombinasjon. Altså en luft-til-luft-varmepumpe og en rent brennet V-varm, som vi gjerne må også trekke frem som noe viktig. Ja.
Kombinasjonen er helt fantastisk, for da har du en luft- og luftvarmepumpe som holder grunnvarmen din i boligen. Når du da kommer hjem på ettermiddagene, så kan du ta over og begynne å fyre mye mer med ved. Men den litt eksplosive varmen fra veven funker jo best også i det arealet hvor veven står plassert. I stedet for å kjøre oppvarming via luft- og luftvarmepumpe, så går det over til å bare kjøre vifte på den.
Og den vifta vil jo da bidra til å spre varmen fra V-ovnen i en større del av boligen. Nå leste jeg, det var en som hadde gjort noen regnestykker på hva man kan få tak i V for i disse dager hvis man må kjøpe V-en da. Og at da ville det uansett lønne seg med varmepumpa over V-ovnen hvis man hadde de to alternativene da. Ja.
Og det stemmer helt sikkert. Det har ikke vi gjort noen egen forskning på, i hvert fall ikke i nyere tid. Men vi vet jo det at er man litt tidlig ute og
kontakter de riktige menneskene høres litt suspekt ut smartemarkedet for V nei da, men hvis du heller kontakter en bonde direkte og tilbyr deg å komme opp på stablet V på egen henger og ta det med deg bort så får du en veldig mye bedre pris enn det du gjør hos en kommersiell tilbyder da ja, ikke sant, at da kan det lønne seg men hva er det som er så bra med varmepumpe?
Det er jo veldig mange som har det, over en million nordmenn leste. Ja, det har jo tatt helt av, og det er med rette vil jeg si. Fordelen med varmepompe er at den bruker mindre energi for å skape den samme varmen. Hva betyr det? For å sammenligne det med en panelom, som kanskje er det mest klassiske man har i norsk hjem, for hver kilowatt du putter inn i den, så vil du også få en kilowatt ut i den varmen.
Så det vil jo være det vi kaller et 1-1-forhold. Varmepumpa går jo fortsatt på strøm, så du vil jo ikke få noen annen regning enn strøm. Men for hver kilowatt du putter inn, så får du 3-4 utgjenn i varme. Det er der hele begrepet med energieffektivitet kommer inn. Bruk mindre energi på å få den samme jobben gjort, rett og slett.
Og hva er det jeg må gjøre med den varmepumpa? Hvis vi skal snakke bare litt om sånn velikehold. Siden så mange har varmepumpe, og jeg delte jo for noen år siden at jeg ikke hadde støvsugd min varmepumpe, for det visste jo ikke jeg, og da ble jeg latterliggjort av mange, mens andre åpnet sin varmepumpe som aldri hadde vært rengjort. Så det er jo en ting. Og nå har jeg fått tilbakemeldingen på at man skal skylle det, og ikke støvsuge det.
Så det er kanskje ikke ditt felt? Nei, der vil jeg forholde meg til hva leverandøren anbefaler akkurat når det gjelder behandling av filtre, men det å rengjøre det for å bruke et litt mer overordnet grep.
så er det viktig at det rengjøres også ganske ofte. Og du er absolutt ikke alene om det, og ikke har vært klar over at det bør også gjøres ganske ofte. Og det så jeg også på din Instagram, at det ga ganske stor effekt, avstøvsuget, for det gjør noe med hele sirkulasjonen på hele systemet.
Så det bør man gjøre relativt ofte, minimum fire ganger i året, men igjen følg anbefalingene fra leverandøren din. Og nå kommer vi til et annet tema som har vært heftig diskutert på Facebook-grupper og diverse, og da er det snakk om skal man ha på varmepumpa døgnet rundt, eller når man skal ha det varmt? Ja.
Altså våre beregninger viser at den er mest energieffektiv når den bare får stå og holde den i annen temperatur. Men det man også bør ta med i betraktningen, eller i diskusjonen, er litt hvordan type bolig varmepompen står plassert i. Fordi det er litt annerledes hvis vi snakker om et gammelt hus som har lite isolasjon, og der har vi tøyt varmetapp.
Hvis du da skrur den ned, eller i verstfall skrur den av om natten, så rekker også temperaturen i boligen å falle ganske lavt. Når du da står opp igjen på morgenen, og enten skrur den på, eller litt opp igjen, så vil den varmepumpa trekke til seg inneluftet, måltemperatur, og tenke «Oi, her er en relativt stor jobb å gjøre».
Og da vil den også sette i gang en litt sånn voldsom prosess for å få opp varmen i boligen igjen så kjapt som mulig. Og i den perioden så er den mindre energieffektiv enn om du ville hatt den stående i løpet av natten da.
Ja, fordi jeg vil, ja, ikke sant? Man kan tenke nesten omvendt, og der det kjøler seg så raskt ned, så bruker jeg jo så veldig mye strøm på å ha den på også. Men for den morgenpumpa så er det veldig mye lettere å holde den i annen temperatur og ta et pust i ny og ned. Det bruker den mindre energi på, i den litt voldsomme prosessen den blir utsatt for hver morgen da.
Og nå, etter at vi begynte å betale for strøm per time også, så er gjerne natten en av de periodene i døgnet hvor strømmen er billigst. Så det å utnytte også den perioden til å produsere varme, er jo også fornuftig. Men hvis jeg tenker hjemme hos meg privat her nå, så vil jeg jo ha det varmt i stua fra 4 til kanskje 9 på kvelden. Så skal den da stå på 24 timer bare for å ha det varmt i 5? Ja.
Ja, altså du bruker jo V-fyring også for å løfte temperaturen på ettermiddagen, gjør du ikke det? Jeg har ikke begynt med det enda, men i den kaldeste vinteren så gjør jeg jo det. Ja, altså det er, men da tenker du at du heller ville skru den av om natten og...
Hvis vi snakker om en såpass lang periode, så må man jo se litt nærmere på det. Jeg vil ikke svare på det nå på stående fot, fordi det er et fint trenestykke, og man må også se litt på bygningskroppen, og hvor mye varmetap man faktisk har.
Men det som også skjer i praksis da, er at all varmelagringen i boligen ellers også forsvinner. Så alt av møbler, stoler, gulv, vegger, tak, alle overflater, rekker også å bli veldig kaldt. Og de overflatene rekker du ikke å varme opp igjen over en så kort periode. Nei, ikke sant. Men dette er ikke lett. Nei.
Men når man sier sånn, ja, senk temperaturen en grad, så sparer du. Er det sånne ting du sier også? Ja. Hva sier du? Hvis du reduserer innetemperaturen med en grad, så reduserer du også forbruket til oppvarming med fem prosent. Ja. Men da må jeg velge med en grad og ha den døgn rundt?
Er det generelle råd? Nei, i utgangspunktet, det kommer litt an på hvilken oppvarmingsløsning du har igjen. For snakker vi om direkte elektrisk oppvarming, altså panelovner og sånn, så er det en stykke.
Det regns ikke helt annerledes ut igjen. Ok, det må du fortelle mer om, for det er jo mange som har panelovner. Ja, og når du fjerner den energieffektive biten som varmepumpa gir, når vi er tilbake til å snakke om et jentelønforhold, så vil du være tjent med å redusere temperaturen, og gjerne da en 3-4 grader i de periodene hvor du ikke oppholder deg i rommet egentlig. Ja. Ja.
Så panelovneire, skru ned når du ikke trenger det. Varmovneire, finne en grad. Varmepumpe. Hva sa jeg? Varmavn. Ja, varmepumpeire, finne en grad og ha den sånn.
Da skal jeg følge med på time for time for bruket mitt, og så gjøre en test. Men hva med de der luftelukene? For sånne har jeg rundt omkring i huset mitt, og så tenker jeg her fyrer jeg for kråka, men samtidig vil jeg jo ha lufting. Skal jeg drive på med de, eller skal jeg la de stå? Nei, altså det er jo en del av ventilasjonen. Ventilasjon har man av en grunn i en bolig, og det er jo å sørge for et luftskifte, og spesielt også for varmfuktige lufter.
Så den generelle anbefalingen er at man ikke lukker de.
for da stenger du også varm fukt i luft inne, og det kan jo i verste fall kondensere og bli til fukt, og da har du et mye større problem enn strømreiningen din, tror det eller regner. Skjønner. Hva med den viften på badet da? For den står jo og durer, den har jeg også hatt lyst til å skru av. Ja, altså da snakker vi jo, for som jeg forstod det på deg, så har du da en mekanisk vifte som står kontinuerlig, og
Det er kanskje den verste formen for ventilasjon man kan ha i et hus, i forhold til energi. Det sier seg selv at det er en energityv som hele tiden står og drar ut varme, også fra et av de rommene som normalt sett har den høyeste innetemperaturen. Hva skal vi gjøre her da, Stian? Der vil jeg anbefale å heller gå over til en fokstyrt vifte,
altså en lufte med automatikk og en fuktsensor, som går opp i de periodene hvor luftfuktigheten og utluftingsbehovet på badet er til stede. Ja, sånn har jeg på hytta. Den bestemmer selv når jeg dusjer. Ja, og den er ganske mye finere, sånn sett. Ja, så jeg må rett og slett lufte-vifte på badet. Ja. Ja, greit. Men det er bra med noen klare svar også. Ja, absolutt. Men over til varmekavlene på badet. For der...
går også diskusjonen for seg angående å senke på natta, eller kan jeg skru av varmekablene på sommeren? Så lenge badet ikke er i bruk, så er det ikke noe problem å skru det av. Fordi det la jeg ut på TikTok, at jeg skrudde av når jeg dro på sommerferie, og jeg fikk en så storm at jeg måtte bare slette det. Ja, jeg skjønner. Jeg tenkte at nå skal jeg heller spørre deg. Ja, altså så lenge badet ikke er i bruk, så har du hvertfall ikke den fukten inne i bildet.
Og det er jo et av hovedargumentene på hvorfor du alltid behader litt på for å tørke opp eventuelt fukta. Men så lenge du ikke skal bruke badet, så er det heller ikke noe praktisk betydning egentlig for at du kan skru det av.
Det eneste man må passe på da er når man skrur de på igjen. Jeg antar at du ikke har sommerferie helt til høsten her i gang. Nei, det er korrekt. Men vær litt forsiktig når du skal skru de på igjen, slik at du ikke kjører de opp på maks, for da kan gulvet ditt få...
Vi kaller det temperatursjokk, at det blir alt for varmt alt for fort. Hva skjer da? Problemet med å skru på varmen for fort er at du da kan skape et temperatursjokk i gulvet, slik at varmen skaper utvidelser i betong og i fliser, og at det kan sprekke opp rett og slett. Ja, ikke sant? Det vil vi ikke.
Men finnes det noen regler der på hvor kaldt det kan være? For det må vel gjelde i andre rom også, sånn som vi har jo også varmekabler i gangen og på kjøkkenet. Absolutt, det generelle rådet som kan gis da er at man heller skrur det på litt trinnvis, at du ikke kjører full guff med en gang.
så er det jo trygg av ham. Ja, ikke sant? Samme vokalt der. Ja, ok, bra. Fordi det er noen som har skrevet til meg at de skruer av alle varmekabler annen hver uke. Hvis de har barn bare annen hver uke, og med en gang barna reiser, så skrur de av varmekablene. Men da kommer den fuktrisikoen inn. Ja, altså da kan man jo enten anta at det er barnas bad, som da også står ubrukt i denne perioden. Ellers så...
Da kjører man jo en veldig høy komfort i boligen på vegne av barna, vil jeg påstå. Men hvis badet ikke er i bruk, så har du i hvert fall fjernet det elementet med fukt. Men det sliter jo også noe på varmekablene og driver å skru de av og på hele tiden. Så min anbefaling der ville vært at man heller justerer det ned til et lavt nivå, siden rundt 12-14 grader kanskje.
Og hvis dette også er på vinterstid, og det får man jo anta, så vil det også gå vannrør på bad. Så det å la det bli helt iskaldt på badet er jo heller ikke anbefalt med tanke på at vann kan fryse. Ja, ikke sant? Da kommer den risikoen inn også. La oss gå over til varmtvannsberederen, for de av oss som ikke har vannbålensystemer.
Skal man styre den? Skal man skru av strømmen? Hva skal man drive på med den? Ja, altså det er jo det som har kommet veldig på markedet de siste årene, også som et resultat av at vi nå betaler for strøm per time, er jo smart styring av veldig mye i hjemmene, også inkludert varmt vann da.
Slik som ting er i dag, så er strømmen satt til noe av det dyreste, også i de periodene hvor det er mest naturlig å bruke mer strøm, altså på morgenen og på ettermiddagen etter normal arbeidstid. For en familie som for eksempel har forvandlet å dusje på morgenen, så vil det også være den dyreste perioden for oppvarming av nytt tappevann.
Så det vi anbefaler i dag er at man ser på muligheter for å gå over til en mer smart bereder, eller smart styring av bereder, hvis du ikke skal gå til innkjøp av ny.
hvor fordelen er at du da automatisk vil kunne utsette oppvarming av nytt tappevann til strømmen blir billigere da, samme døgn. Så du bruker ikke noe færre kilowatt-timer? Nei, forbruket ditt vil være på det samme, men du flytter forbruket ditt til den perioden av døgnet hvor det er billigere å bruke. Ikke sant. Så da er jo ikke det relevant for de som har strømavtaler som ikke går på timen? Nei, det vil ikke være det.
Og hvis jeg skal kjøpe meg en ny varmtvannstank, det koster jo litt. Det koster jo litt. Og den er jo mye dyrere enn den som er smart. Ja, men det har Enova heldigvis laget en egen støttholdning for nå. Så hvis du skal gå til å innkjøpe en ny varmtvannspreder, så får du faktisk 5000 kroner i støtte for å heller da velge en smart bredder. Og det er jo cirka akkurat det den smarte koster mer enn... Det stemmer. Så det tror jeg noen har tenkt på. Hahaha.
Ok, men hva med å drive og styre dette her selv, med å skru av, nå har jo de færreste barnfarns bredere støpsel, men også inni sikringskapet? Ja, altså det å skru av sikringen er jo en tryggere måte enn å drive og dra ut støpsler. Det å drive og dra ut støpsler er jo på ingen måte anbefalt, bare for å si det klart.
Men dersom du styrer kursen på den, så vil det være tryggere, men samtidig skal du også være litt forsiktig i forhold til at du da samtidig skrur varmtvannsbrederen helt av, og det kan jo også føre til bakterier som legionella over en viss periode. Ja, det er vi ikke interessert i. Nei, det vil vi ikke ha.
Når det gjelder Enova og disse støtteordningene, hva er det man kan få støtte til, og hvordan fungerer det i praksis? Først og fremst kan du få støtte for å samarbeide med en energirådgiver. Enova har en liste over godkjente energirådgivere som kan bistå deg med å først og fremst avdekke litt tilstand på bygget ditt i dag, og hva du bruker energi på.
Og det mener jeg i hvert fall er veldig elementært for å kunne vite hvor man skal gå videre. Men utover det så vil jo en energirådgiver da kunne bistå deg med å lage en tiltaksplan og en energiberegning, slik at du får en oppskrift og en oversikt over de mest lønnsomme tiltakene for din bolig. Så det er jo et åpenbart godt sted å starte, men utover det så støtter de jo veldig mange tekniske installasjoner,
De nyeste og kanskje mest attraktive for folk flest er dette med smart varmt vannspreder, som vi var inne om, og smart strømstyring. Hva betyr det? Et smart strømstyringssystem er et system som gir deg disse smartfunksjonene. Når det gjelder oppvarming, så snakker vi om dag- og nattsenkerne på elektrisk oppvarming og gullvarme der.
Men ikke på varmepumpa? Nei, ikke på varmepumpa. Det gjelder kun elektrisk oppvarming, hvor vi anbefaler det på et generelt nivå. Det inkluderer også lading av elbil, hvor du flytter lading av elbilen til de periodene av døgnet hvor det er mest lønnsomt. Men også tappevann, som vi var innom.
Men så har du også disse større tiltakene som bergevarmepumpe, vannbarnet fordeling systemer, akkumulatortanker, altså en haug med tekniske installasjoner. Men luft til luft er ikke noe støtte? Nei, det slutta man med på nasjonalt nivå tilbake i 2010, så det er lenge siden det har blitt utbetalt noe støtte til det tiltaket.
Og så har de også støtte til oppgradering av bygningskropp. Den er jo relativt omfattende der, men hvis man er i en situasjon hvor man har en eldre enebolig som har større behov for oppgradering, og man tenker at nå er det på tide å gjøre et større prosjekt her, så er det absolutt mulig å få utbetalt støtte til det renoveringsarbeidet med etterisolering og utskiftning av vinduer og den biten der.
Hva med solcellepaneler? Ja, hva med det? Bør man smelte opp noe sånt på taket? Ja, altså solceller har jo aldri vært mer lønnsomt enn det det er nå. Men det er jo så som følge av strømprisene,
Men vi kommer dessverre ikke bort fra det i Norge at solceller produserer mest om sommeren, og det er også typisk den perioden hvor folk flest bruker min strøm, og strømprisene, i hvert fall historisk sett, er lavest.
Men i dag så finnes det også mange spennende plusskundeavtaler du kan gjøre med strømleverandøren din, hvor du enten kan selge strømmen tilbake på nettet, eller til og med lagre strømmen hos strømleverandøren som en type batteriløsning, og hente det ut igjen når du vil da.
Ja, det har jeg sett at de kaller det sky, og at det finnes et strømselskap som du kan også samarbeide med hytta di. Altså at hvis du lager strøm et av stedene, så kan du sende det til det andre. Ja, så det finnes mye kule løsninger der, og vi er absolutt veldig positive til den type teknologi. Men samtidig, i og med at det har blitt så populært nå, så ser vi også at hos de fleste leverandørene så hadde det blitt en del ventetid.
Og vi vil gjerne se litt hvordan denne utviklingen i strømpriser blir de neste fem årene, før vi i hvert fall på et generelt basis kan anbefale solceller. Men hvis man ikke skal investere i noe da, hvis man ikke skal kjøpe seg en ny varmtvannstank, eller isolere, skifte vinduer, montere solceller, ikke noen sånne store ting, hva er de...
største tingene av de små tingene som man kan passe på å gjøre hjemme er det et godt tips å skru av alle lys når man forlater et rom? Det er jo absolutt et godt tips og når vi da snakker om å ikke gjøre noen større investeringer så bør man heller tenke mange bekker små men det vi vet er at romoppvarming og tappevann er de største postene så det å se på litt egne forbruksvaner der vil være lønnsomt da
Skruende innetemperatur er et godt, men kanskje litt kjedelig tips for mange. Men spesielt i rom du ikke bruker daglig, prøv å holde en lav temperatur i de zonene,
Vær litt raskere i dusjen. Dusj gjerne på treningssenter eller på arbeidsplass, hvis du har mulighet til det. Så flytt forbruket ut av huset. Ikke sant, det er en snilturmodell. Men hvis vi er på dusjen da, er det best å gjøre det rast, eller kaldt, eller lavt trykk? En kombinasjon av alle tre vil jo åpenbart være det beste. Men en rask dusj...
vil jo egentlig være å foretrekke men tar du ut, altså hvis du klarer å dusje i kaldt vann så kan man ikke si at det ikke er bra heller for energiøkonomien sin del, men ja det var det med komfort igjen ja, men det er mange som sier det er sunt da så det er kanskje tida for å teste ja, det kan jo være
Det med dusjing er litt morsomt, for vi er i kontakt med såpass mange mennesker, og da kommer vi ofte inn på dette med dusjvaner og så videre. Åpningen til overraskende mange når vi kommer inn på tema er at «Nei, nei, jeg er rask i dusjen, vi dusjer kjapt». Så går vi litt mer i dybden på det, og da kan folk gjerne opplyse om at en rask dusj for dem er 10-12 minutter.
Så jeg tror mange har litt å hente på og ser litt på egne forbruksvaner også der. Hva er en rask dusj, det er slik? Vi hører jo alt mulig, men i mine øyne, hvis jeg skal trekke et snitt av alle de vi snakker med, så vil jeg si at en rask dusj er 3-4 minutter. Ja.
En sang på Spotify bør holde. Og mange sier jo det også, at de synes det er vanskelig å svare på, fordi man aldri har tatt tiden på en dusj, og det er ikke så veldig naturlig å gjøre heller. Men om du gjør den tanke bare på området neste gang, så får du en god indikasjon av hvor i landet du ligger i hvert fall. Og bare den bevisstgjøringen vil bidra til at du kanskje kan spare litt der også.
Det kan vi gi lytterne i hjemmelekset. Jeg liker å gi oppgaver, så nå neste gang du går inn i dusjen, ha stoppeklokka på. Ja, eller sett på en sang. Eller sett på en sang. Det finnes noen veldig lange sanger da. Vi gjør det. Men det er andre sånne små ting. Hvis det med oppvarming er det aller aller største. Lukke dører til kallesoner. Definitivt.
Man kan også gjerne isolere mellom, altså hvis du har faste zoner i boligen som også kommer til å få bli oppvarma, så kan det være et godt tips det å isolere innevegger også. Det er ikke bare yttervegger man trenger å isolere. Ja, det må du. Det å sette på tettningslister også oppi neddører for å hindre luftlokasjer mellom oppvarm og uoppvarm av rom. Da snakker du om sånn der man kan bare kjøpe på Klaas Olsson? Ja, på sånne gummilister du kjøper på Klaas Olsson eller også en byggvareforhandler. Ja,
og klistre på de som et klissemerke på dørkarmen er gode tips ja, for de har jeg tenkt på på vindu men du kan også gjøre de på ja, innendør og alt hvor du vil lage det tettere det eneste man skal være litt forsiktig med er jo også da luftfuktighet på disse rommene for blir det for kaldt der inne så oppstår det også gjerne en utfordring med at du kan kondensere da
Så da bør man også ha litt kontroll på luftfuktigheten i de rommene, og kanskje lufte der mellom rom, hvis man ikke har en god ventilasjonsløsning. Altså lufte i de kalde rommene? Ja.
For nå er det jo mange som vil tørke klær innover, altså man skal slutte å bruke tørketrommelen, så da har du jo enda mer fuktighetsrisiko. Ja, og den fuktigheten vil gjerne kvitte dermed også. Et litt skrekscenario som jeg kan se at mange skaper seg nå om vinteren, er at man lukker inn disse luftøyelukene i veggen, og i tillegg ikke skal bruke tørketrommel, men å tørke det i rommene,
og om du ikke har et dedikert vaskerom, at du setter deg inn på et gjesterom, eller et rom, eller stua, eller hvor som helst for den saks skyld, så vil jo all denne fuktige luften gå et sted. Og hvis den ikke kommer ut naturlig, så vil den presse seg i konstruksjonen.
Men det kan man også ofte se tegn på. Så hvis du opplever at du får litt innvendig dugg eller kondens nederst på glassene dine, så betyr det også at luftfuktigheten er alt for høy.
Et synlig tegn der. Det var gode tips. Nå tror jeg mange har fått mye å tenke på. Hvis man vil ha en energirunde av huset sitt, hvor begynner man da? Da vil jeg i utgangspunktet anbefale å se om din kommune eller fylkeskommune har noen løsninger. Vi i FI tilbyr jo rådgivning via større kommuner og fylker i Norge i dag.
Men dersom du ønsker et fysisk hjembesøk eller ikke bor i en kommune som tilbyr det, så er det Nova sitt rådgiverregister et godt sted å starte for å finne en lokal energirådgiver som kan komme hjem og ta en objektiv vurdering av din situasjon. Og så var vi i den lista jeg fant deg. Ja, så bra. Tusen takk for at du kom og delte all din kunnskap. Bare hyggelig, bare hyggelig.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.