Denne ukens annonsør er HelloFresh, og med koden PENGESNAKK5 kan du få gratis levering og opp til 1299 kroner rabatt på dine fem første matkasser på hellofresh.no-podcast. Nå er det tid for høstkos, og kanskje har du mer tid og lyst til å lage ordentlig god mat?
Med HelloFresh får du alt det du trenger til tre, fire eller fem middager, til to eller fire personer, levert på døra. Slik at du kan bli inne i varmen, og du slipper å planlegge hva du skal handle, og selve handleturen og frakting av varene hjem.
I HelloFresh-appen kan du velge mellom 28 spennende retter hver uke, og i appen ser du også flere uker fremover, så du kan planlegge en hel måned med middager på bare minutter. Det er så deilig. Og så kan du velge når du får det levert. Jeg får middagene på mandager, og da er det så en deilig og stressfri start på uka.
De raskeste rettene tar det kun 15 minutter å lage, men som sagt, har du mer tid inne nå som det er høst, finnes det retter som du kan kose deg med å lage. Gå inn på hellofresh.no slash podcast og bruk koden PENGESNAKK5.
Er du god på å prioritere det som virkelig teller? Seldelse handler om å påvirke dine egne tanker, følelser og handlinger for å nå de målene du har satt deg. Dette er en viktig ferdighet uansett hvor du vil i livet. Lær mer på bei.no-muligheter.
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og du har satt på podcasten som skal lære deg å ta smartere valg med pengene dine. I dag skal det handle om sparing, og de viktigste grunnene til at jeg har spart mye penger. I starten av dette året hadde jeg en podcastepisode hvor jeg snakket om at jeg nå har 1 million kroner investert på børsen.
Og ca. 700 000 av dem er penger som jeg har satt inn. Og ca. 300 000 er avkastning. Og etter denne episoden så fikk jeg mange tilbakemeldinger. Det var mange av dere som fikk lyst til å begynne å investere i aksjevalg etter å ha hørt den. Det er gøy, men husk på to ting. Hvis du er ny investor, for det første det jeg snakker om og det jeg driver med, det er investering. Ikke spekulering.
Så ikke invester dersom du har kort horisont. Det vil være mitt tips. Og så er det sånn at du må ikke vite masse før du prøver deg som investor med noen hundrelapper eller tusenlapper. Men du må vite hva du skal gjøre når markedet går ned. Altså når børsen har røde tall, og den tusenlappen du har satt inn har blitt til 800 kroner kanskje. Hva gjør du da?
Hvis du har svaret på det, så tenker jeg at du er klar for å prøve deg. Det er jo så klart ikke noe i veien for å vite masse, men det kan fort bli en hindring fra å prøve seg i aksjemarkedet, at man tenker at man skal vite alt. Men det er jo ikke det vi skal snakke om i dag. I dag skal jeg heller svare på noe bare to av dere lurte på. Hva er det du tenker om å prøve seg i aksjemarkedet?
De lurte ikke på hvordan aksjemarkedet fungerer. De lurte på hvordan i all verden har jeg hatt over 700 000 kroner å investere i aksjer i løpet av de siste årene. Så det er temaet i dag. Jeg skal gi dere svaret på hvordan jeg fikk råd til å sette alle disse pengene inn i aksjemarkedet. Har du en rik mann? Har du arvet masse penger? Eller har du en skyhøy lønn? Nei, nei, nei.
Dette er ting jeg ofte ble spurt om før, da jeg kanskje snakket enda mer om hvor mye jeg sparer, både på bloggen min og i media og sånn. Leserne, eller folk i kommentarfelt, de leter etter en forklaring. Og hvis jeg skal tillate meg å være litt frekk, de, og kanskje du, leter etter en forklaring for å gi seg selv en unnskyldning. Ja, det er mulig for Lise, men ikke for meg, fordi...
For eksempel rik mann, arbeid penger, høy lønn. Og som jeg har sagt før, jeg påstår ikke at jeg ikke har vært heldig. Jeg har vært superheldig. Jeg er født i Norge med alle muligheter. Det har vært enkelt for meg å få meg jobb. Helse kan jeg ikke si at jeg er 100% fornøyd med. For jeg har vært sykemeldt to ganger faktisk, ganske lenge.
Den ene gangen så hadde jeg en betennelse i skuldra, som gjorde at jeg bare begynte å gjøre jobben min med andre armen. Og så fikk jeg betennelse i den skuldra også, og klarte til slutt ikke å åpne en dør alene. Jeg syntes det var veldig ille å sykemelde meg 100%, så sammen med sjefen min så kom vi opp med løsningen at vi ansatte heller en som kunne gjøre alt det jeg sa han skulle gjøre, blant annet åpne dører, sånn at jeg fikk lov å komme på jobb.
Andre gangen jeg var sykemeldt, så var jeg skadet enda lenger, og jeg har fortsatt plager fra det som skjedde da. Jeg var ett år nesten helt ute med hodepinne. Jeg hadde litt samme, ikke samme løsning, men jeg fikk lov å komme på jobb da også, men jeg orket jo ikke å se på en PC-skjerm, så jeg fikk jo ikke gjort så mye. Så sykemeldt i ett år, de neste fem årene konstant hodepinne.
Nå har jeg kommet så langt at jeg får fort hodepinne, men jeg har det ikke hele tiden. I tillegg har jeg en sykdom som er kronisk, når vi først er inne på dette her. Jeg snakker ikke så mye om helse, fordi jeg vil ikke at det at jeg har hatt en skade, eller at jeg har en sykdom, at det skal definere meg for det det gjør det ikke. Men så ser jeg jo at
Disse tingene er med på å gjøre meg enda mer opptatt av økonomisk trygghet. Jeg vil vite at om jeg ikke klarer å se på en PC-skjerm, hvis jeg ikke kan bruke hendene mine til å jobbe, eller om jeg må holde meg hjemme, så vil jeg klare meg. Men nå var det jo egentlig at jeg er heldig vi skulle snakke om. Født i Norge, hverken fattig eller styrterik. Jeg lærte tidlig hjemmefra at jeg må jobbe hvis jeg skal få noe. Og så har jeg alltid elsket å jobbe.
Tjene mine egne penger. Kanskje litt for mye til tider. Det har jo for eksempel gått ut over utdannelsen min, karrieremessig. Jeg fikk jo med meg det viktigste. Jeg bare likte bedre å jobbe enn å lese til eksamen og sånn. Og så ville jeg jo være med på det som var gøy også. Så studiene ble litt nedprioritert. Men jeg har jo fått de jobbene jeg har ville ta, så det har jo på en måte gått greit.
Jeg vil si at punkt nummer en er å like å jobbe. Fordi hvis du skal spare mye, hvis du skal få deg en saldo som er så høy, så må du jo komme pengene din. Pengene må komme fra et sted. Jeg har jobbet fast fra jeg begynte på videregående,
Mange av mine venner var på stranda hele sommeren, eller på festivaler. Jeg jobba. Jeg jobba i butikk, jeg jobba på fryselager, jeg jobba på sjokoladefabrik. Jeg hadde det helt topp. Jeg ville aldri bytte. Og heller ikke nå, når jeg kan se tilbake og se hvor stor verdi det faktisk hadde at jeg jobba hver sommerferie, og at jeg jobba ved siden av skolen og studiene. Både fordi jeg sparte jo penger,
Som igjen gjorde at jeg kom meg tidlig inn på boligmarkedet. Sånne ting. Men også det at det er mye lettere å søke jobber når du har jobber på CV'en. Så det blir en snakk snøballeffekt. Både på pengene man kan spare, og at det blir enklere å få nye penger inn. Så er du ung, eller har barn som begynner å komme i den alderen at det er mulig å begynne å jobbe,
Jeg vet jo ikke helt hva rådet mitt skal være her heller, fordi dere som er unge og hører på, skole og utdanning, det er superviktig. Men så må jeg også være ærlig og si at for min del, jeg har jo en mastergrad, men jobbinga har gitt meg så mye mer. Det jeg jobber med nå, det har jeg jo ikke tatt noe utdannelse for, men jeg er jo glad jeg har en utdannelse, og det ga meg jo muligheten til den jobben jeg hadde i Tine for eksempel.
Så ja, hva blir egentlig rådet? Hvis du skal spare opp mye penger, så må pengene komme fra et sted. Du må jobbe mye, og da er det en fordel å like å jobbe. Finn ulike måter å tjene penger på. Og spesielt når du er ung, så må du ikke tenke at hvis jeg skal ha en jobb ved siden av studiene, så må det være relevant. Nei, det må ikke det. En jobb kan være... Du kan nesten tenke omvendt. La meg prøve å jobbe med noe jeg i hvert fall ikke skal jobbe med når jeg blir stor, for da har jeg prøvd det.
Eller ha en jobb som er kul, men som ikke er der du vil ende opp. Fordi du er ung, du kan prøve litt forskjellig. Kanskje du finner ut at du har valgt litt feil når det gjelder utdannelsen. Så bare jobb. Prøv å få en jobb. Punkt nummer to, det er nok det jeg kommer til å snakke mest om i dag. Unngå livsstilsinflasjon. Det er så viktig. Å unngå livsstilsinflasjon.
Jeg snakket om det i den aller aller første episoden av Pengesnakk-podcast, faktisk. Hva det er, det er at forbruket vårt kryper, eller hopper oppover, med en gang vi får mer penger mellom hendene. Og det skjer med oss uten at vi merker det. Så det er det som er veldig rart med livsstilsinflasjon, at vi gjør jo ikke noe aktivt for å få livet vårt til å bli dyrere og dyrere og dyrere,
Vi må gjøre noe aktivt hvis vi vil forhindre at det skjer. Og hvis vi skal spare mye, så må vi helt eller til en viss grad forhindre at det skjer. Og det første trikset for å unngå livsstilsinflasjon, eller å unngå at det fortsatt skjer, det er å legge en plan for nye penger som kommer inn. Hvis du bytter jobb og går opp i lønnen, eller du går fra 80 prosent stilling til en full stilling,
Dette er tidspunktet for å sette opp et automatisk sparetrekk med det beløpet du tjener mer, eller øke det trekket du allerede har. Gjør i hvert fall noe aktivt med de pengene. Eller så blir det som før, og sånn som det er for de fleste, hvis det kommer mer penger inn, så går det mer penger ut. For min del var jeg kanskje litt heldig her også. Det er to år av livet mitt som var avgjørende for at jeg skulle unngå livsstilsinflasjonen.
Nå må jeg bare tenke på om det egentlig er helt sant. For jeg var jo ikke sånn som brukte opp alle pengene mine mens jeg studerte heller. Det er jo en ganske stor fordel i... Altså, fordelen med å jobbe mye er jo at da får man ikke så mye tid til å bruke. Men så hadde jeg alltid nok når jeg ville bruke. Jeg reiste, jeg var med på det jeg ville. Shoppet ikke så mye da. Jeg bodde i Ås, så det var ikke akkurat Fashion Capital. Det var en skobutikk der. Men de avgjørende årene skjedde etterpå.
2010, jeg flytter til Tyskland. Og der tjente jeg 260 euro i måneden. Det er cirka 2500 kroner. I mange av de månedene jeg bodde der, så gikk jeg på språkkurs, og det kostet 200 euro, tror jeg. Heldigvis så bodde jeg gratis. Først som au pair, da jobbet jeg som au pair for å få kostologi.
Og senere så hadde jeg en vertsfamilie når jeg jobbet som praktikant på et bryggeri. Jeg hadde jo en bankkonto i Norge. Det var en stor sikkerhet i det. Det har jeg snakket om mange ganger. Det er forskjell på å leve for lite penger frivillig og det å måtte klare seg på den samme summen. Og mens jeg bodde i Tyskland så tenkte jeg på det sånn at jeg hadde min tyske økonomi i euro og så var de norske kronene egentlig off limits.
Så de tyske pengene, eller de euroene jeg hadde, de fikk jeg til å strekke veldig langt. Jeg flyttet jo ned med en koffert, og savna ikke klær. Så kanskje det var der jeg egentlig forstod at kapselgarderobe er min greie, og at det går veldig fint å klare seg med færre plagg enn man tror. Nå hadde jeg jo ingen kostnader, annet enn det språkkurset. Så lenge jeg hadde råd til en pretzel, eller til å være med på litt sosialt, så var det nok.
Jeg brukte lite penger det året. Og så kom året etter. Da jeg flyttet tilbake til Norge, fikk meg sommerjobb, og den sommerjobben ble jeg til hvert til et helt år med full jobb. Jeg hadde ikke høy lønn, men det var første gang jeg hadde en 100%-stilling. Så for meg tjente jeg jo nå masse penger.
På fritida fikk jeg meg en fleksibel deltidsjobb. Jeg begynte å selge Tupperware, de plastboksene. Tjente ikke drøstevis med penger på det, men det var veldig gøy. Fikk etter hvert lederansvar, var på flere turer, og der var jo alt sånn betalt for meg. Dette året, i stedet for å jobbe, skulle det egentlig vært min siste studieår. Og mine beste venner, de var fortsatt studenter. Og det tror jeg faktisk hadde litt å si.
Jeg hadde måttet tatt et mye mer bevisst valg for å spare eller bruke lite om vi var ferdige på universitetet samtidig. Fordi det som skjedde nå var at ingen av de rundt meg shoppet spesielt mye. Ingen av dem gikk og spiste på restaurant ofte. De foreslo ikke å dra på dyre veninneturer. For de var jo fortsatt studenter, ikke sant?
Selv om jeg hadde ordentlig lønn, så begynte jeg ikke å bruke mer penger i hverdagen. Jeg visste jo også at jeg skulle bli student igjen året etter, så derfor føltes det jo dumt å skru opp forbruket. Og på hva egentlig? Det året før i Tyskland hadde jo vist meg at jeg trenger ikke å kjøpe mye for å ha det bra. Men da betalte jeg jo for bolig og malt selv igjen. Så noen flere utgifter var det jo, men så hadde jeg mye mer penger inn også.
Hvis jeg hadde lurt på hva skal jeg bruke alle pengene jeg nå tjener? Jeg hadde garantert funnet noe å bruke dem på. Jeg kunne reist, kunne spist på restaurant, jeg kunne shoppet. Det kom et år da jeg shoppet, virkelig shoppet, når jeg kom ut i jobb etter studiet igjen. Da var jeg voksen, da ville jeg ha fine klær, jobbet på et kontor hvor det var litt finere stil. Jeg begynte å få min egen stil på klær, likte å gå i butikker.
Bodde også midt i bokstaveien, så jeg hadde alle muligheter til å bruke mye penger på klær. Og så hadde jeg også en leiebor som i grunn finansierte den shoppinga ved året der. Så hvis jeg spoler litt tilbake, her er det jo det at jeg tjente penger tidlig, aldri slutta å tjene penger, alltid jobba.
Det at jeg har holdt tilbake forbruket i flere år, det var jo det som gjorde at jeg kunne kjøpe meg en leilighet med et ekstra soverom, som i tre kvart år ble en ekstra inntekt. Men det er alltid mulig å bruke penger om man har dem. Jeg kunne tenkt at jeg skulle møblere den nye leiligheten min med perfekte saker med en gang, i stedet for å se an litt.
I første omgang tok jeg med meg hele møblene jeg hadde, så litt hva jeg kunne kjøpe brukt. Det er uendelig mye ting å bruke penger på, hvis man lurer på det. Poenget er, følg med når du får mer penger mellom hendene. Skal du finne noe å bruke dem på, eller skal du la være? Hvis du var fornøyd med hvordan du levde uten de pengene, så fortsett med det da. Så er det jo sånn at de første summene er kanskje de vanskeligste å spare.
Men så etter hvert så begynner pengene dine å hjelpe deg til å spare mer. Så derfor er det med livsstilsinflasjon så viktig. Hvis du skal spare mye, så må du holde på et litt mer lavkostnadsliv. Og det betyr jo ikke at du må leve som en evig student. Det går jo an å øke forbruket på noen ting.
Men det du skal passe deg for er at det bare blir dyrere og dyrere uten at du har gjort et aktivt valg om å kjøpe dyrere ting eller å gjøre ting som koster mer. Ikke bruk penger bare fordi du har dem. Fordi penger kan gjøre mye mer for deg enn å brukes på kortvarige lykke ting nå. Og det her er jo også grunn til at jeg fokuserer så mye på sparing i mine kanaler. Sparing på de minste ting.
Ja, av og til snakker jeg om å sjekke om du har bra nok rente på huslån, vi snakker om forsikringer, pensjon, litt om å tjene mer, ikke veldig mye. Fordi det er ikke noe poeng i å tjene mer, hvis du ikke merker at du tjener mer. Så hvis du ikke har tatt det første steget først, hvis du ikke har lært deg å sette pris på penger, småpenger også, hvis du ikke har satt pengene dine i et system,
Laget en plan. Forstått hvordan du skal spare til drømmene dine. Når du har begynt å spare, så kommer du til å ønske deg mer penger som du kan spare. Det er et veldig bra tidspunkt å finne ut hvordan man skal tjene mer. For min mening er, om du først fokuserer på å få mer inn i pengesekken, uten at du har lappet de hullene i bunnen av sekken, så har det ikke så mye for seg.
Det var et godt bilde. Jeg liker også å reparere ting som går i stykker. Men du får ikke noe med ut av de nye pengene dine, hvis du ikke først har funnet ut hva du egentlig vil at pengene dine skal gjøre for deg. Tjener du mye, bruker du mye. I de aller fleste tilfeller. Men forbruket vårt og inntekten vår, hva har det egentlig med hverandre å gjøre?
Hvis du har funnet et liv du har lyst til å leve, og forbruket i det livet er på et vist nivå, så trenger ikke inntekten din virke inn på det. La meg ta utgangspunkt i at du har latt livsstilsinflasjon skje med deg, som med de aller fleste. Hvis det kommer en lønnsøkning som er mer enn inflasjon, så kommer det noen penger inn fra et eller annet sted, kanskje.
Da merker du ikke at livskvaliteten din økes, men du merker heller ikke at du blir rikere, men likevel så bruker du bare mer. Livstilsinflasjon ender litt i sin egen felle, fordi når man først bruker mer, så koster det mer penger også. Altså et stort, dyrt hus. Det har jeg. Det koster mer i løpende kostnader enn en leilighet. Det er ikke smart, hvis man kunne tenke på penger og...
Ikke trivsel og alle de andre faktorene som spiller inn. Flere biler koster flere penger. Flere ting. Du skal ha plass til alle de tingene. Kanskje må du flytte igjen til noe større. Store hus tar lengre tid å vaske. Kanskje må leie inn noen for å ha tid til å jobbe selv. Tjene penger for å få den livsstilen du har laget. Og det baller jo bare på seg.
Og det er kanskje slitsomt. Kanskje du må jobbe ekstra, fordi dyre ting blir dyre å ha også. Så nå tenker jeg at, ja, du har en stor eiendom. Da må du kjøpe snøfreser, du må kjøpe robotgressklipper, du må ha robotstøvsuger, kanskje. Og du må jobbe masse for å ha råd til å finansiere alt dette. Og da fortjener du også en ordentlig ferie. Du må bruke penger på, ja, jeg skal ikke fortsette på den, men jeg tror du skjønner hvor jeg vil. Du kan si stopp her, du.
Men det er så klart vanskelig. Hvis du bruker alt du tjener og alltid har gjort det, så er det ikke lett å se hvordan man kan ha penger igjen på konto hver måned. Men noen av dere skrudde på den lysbryteren i februar. Og jeg bare elsker når noe jeg tenkte ikke var så supervelika ender opp med å være det.
Sånn som frostenfebruaropplegget mitt. De to første ukene, jeg merket ikke forskjell fra en vanlig måned til frostenfebruar. På slutten her endte jeg opp med å kjøpe fire unødvendige ting. Ja, man kan så klart diskutere hva som er unødvendig. Det at vi dro og sto på slalom var en av de tingene. Og mange mente at det var verdt det. Og jeg er helt enig, det var verdt det.
Men det var ikke et nødvendig innkjøp, sånn som challengen var at vi skulle holde oss til. En måned med frossenfebruar, det var liksom, ja ja, det var den challengen. Merket ikke noe særlig til det. Men så kom tilbakemeldingene fra dere som hadde meldt dere på, eller sa at dere ville gjøre dette sammen med meg. Og jeg begynte faktisk å grine av noen av dem.
For dere har jo ikke, som meg, en slags konstant shoppestopp. Jeg har aldri tenkt på at jeg har det, men jeg kjøper jo bare nødvendige ting, eller ting som jeg liker så godt at jeg bare skal ha dem, uansett, og gledelig vil jeg brutte hvilken som helst shoppestoppsregler for. Og sånn har jeg det alltid. Så det var jo ikke så rart at jeg ikke merket forskjell. Men det gjorde jo dere. Ja.
Dere superflinke damer og menn som tok den utfordringen på strak arm og virkelig kutta all unødvendig forbruk. Og også dere som var med litt sånn halveis. For da har jeg fått flere meldinger av dere som tenkte egentlig ikke at jeg var med, men ble med på det der med å tømme fryseren. Eller litt ubevisst så begynte jeg å tenke litt over alle kjøpet. Og dere overrasket dere selv med å finne ut at det var penger på konto når ny lønn kom inn.
Så mange av de meldingene her fikk jeg langt inn i mars på neste lønningsstad, at bare wow, det har aldri skjedd før. Fy søren så der. Og det må jo være deilig bare det å kunne vise seg selv at det går jo. Her har man tenkt at jeg har ikke penger å spare, for jeg går i null hver måned. Og så prøver man, og så klarer man det på en måned.
Det er noe med den vanen å bruke penger hele tiden som er så vanlig at vi nesten ikke tenker over alternativet. Alternativet er jo da å ikke bruke, å la vær å kjøpe, å gå forbi et kilt hvor det står salg, og ikke klikke igjen pakker fra internett. Og alle dere som har sett meg melding så har jeg spurt, var det vanskelig? Og nesten alle sier, nei det var faktisk lett.
Så la oss kalle det ting nummer tre, selv om det spant litt ut av det med livsstilsinflasjon. En ting er å unngå livsstilsinflasjon fra start, noe annet er å resette litt. Ta noen uker uten forbruk. Det vil gi deg innsikt i hva det er du setter skikkelig pris på, og hva det ikke gjør deg noen ting å droppe. Og så viser det deg selv at du er rågod på å spare når du vil.
Og så kan du fortsette med en mellomting. Du trenger ikke å ha så oppstått resten av livet, men start med mer bevisste avgjørelser rundt hva du skal kjøpe. La den pengebruken din reflektere hva du liker, hva du er opptatt av, hvem du vil støtte, hva du vil gjøre. Ikke la pengebruken din vise frem et liv som skjer uten at du aktivt er med og styrer det.
Så hvordan jeg har hatt råd til å investere 700 000 kroner de siste seks årene, ved siden av huskjøp, to barn, bryllup, bilen kjøpte vi kontant. Det er de tingene her. Hva var det første? Jo, det må komme penger inn. Like å jobbe. Like å tjene penger. Og den kom jeg ikke til å ville ha som nummer en, på grunn av det med pengesekken og de hullene, vet du. Jeg kom til å lage et blogginnlegg med disse tre tingene.
Hva skal vi kalle det? Hovedingrediensene i et spareliv. Kanskje jeg kom på flere enn de tre også. Jeg tror dette er topp tre. Tjene penger. Unngå livsstilsinflasjon. Du kan sjekke ut bloggen allerede nå, for selv om jeg ikke har skrevet den da jeg spiller inn dette her i forrige uke, så har jeg fått lagt den ut nå. Og det siste var jo å ta en måned med en slags frossenfebrar eller shopstopp eller hva noe du vil.
Den frossenfebruarsiden ligger fortsatt på pengesnakk.no-frossenfebruar. Så kan du ta en frossenapril, frossenoktober, eller hva du vil. Eller bare begynn rett på mellomtingen. Altså å tenke gjennom hvert enkelt kjøp. Hvordan passer dette inn med mine verdier? Vil dette kjøpet gjøre meg lykkelig? Å tenke gjennom hvert kjøp, det er en mega jobb. Om det handler mye?
Men om du handler lite, så vurderer du etter hvert færre ting, og derfor bruker du mindre tid på det. Og da har du tid til å ta mer bevisste avgjørelser rundt hva du skal kjøpe, og også hvordan du skal kjøpe det. Du får tid til å se om du kan finne det brukt. Du kan se etter tilbud og prisnedsettelser. Når du gjør disse tingene,
så har du jo også muligheten til å ombestemme deg. Hvis du lar det gå litt tid, hvis du ikke lar noen kjøp være impulskjøp, så om du ønsker å spare opp så mye penger som jeg har gjort, eller enda mer, så er dette måten jeg har gjort det på. Tjene penger, unngikk livsstilingsinflasjon, tenk gjennom alle kjøp, og dropper mesteparten av den.
Du kommer ikke en dag hjem til en full bankkonto med mindre du har bestemt deg for det. Du må ha en slags grunn til å spare. En dedication. Enten du har et mål der fremme som du skal nå, eller bare vite at «jeg er en sparer, og jeg får det til å skje hele tiden». Skippertak funker ikke om du skal ende opp med en million kroner i oppsparte midler.
Jeg var heldig som fikk interessen for å spare tidlig, men det betyr ikke at det er for sent for deg om du ikke har spart mye. Det er som å plante et tre. Det hadde vært best å gjøre det for 20 år siden, hvis du har lyst til å ligge i skyggene av deg i dag. Men den neste beste dagen å starte på, det er i dag.
Moderne medier.